Anbefales for likesinnede. Mye inspirasjon å hente! Fåes kjøpt på Narvesen i Oslo.
[Offisiell nettside] 

"Nå er det på tide med nytt bloggdesign", har jeg nevnt i hytt og pine gjennom minst to av årene denne bloggen har eksistert. Så kommer det til det øyeblikket hvor jeg åpner de forskjellige fanene og ser på kildekoden, og det ender med at jeg ikke forstår en dritt. Mangler det noe der? Er det noen eksterne parametre som bestemmer bredden på tables og hvor ting ligger, eller er det jeg som er komplett web-idiot? Jeg må innrømme at jeg ikke er noen razer (racer er ut) på web, men jeg burde ikke ha noen problemer med dette her.

Noen som har peiling? Er ikke interessert i å bestille noe design elns, i tilfelle noen tror dette er en potensiell averteringsplass. I'm doing my own shit! 

Takk på forhånd. 

Trailer:

Film:

Beskrivelse:

Den globale oppvarmingen har resultert i parmanent snø- og isdekke på skandinavias landområder.

"Glown", også kjent som den semi-spirituelle lyskilden fra Hessdalen i Norge, har duplisert seg flere ganger og befinner seg nå over hele landet.

Patriell, Nevron om Maru er tre av de få overlevende i Akershus distrikt - Lillestrøm.

Det er ikke lett å overleve ...

--------------------------------------------

Manus: Bjørn Martin Saastad

Musikk, lyd, FX, Adobe After Effects: Tommy Gundersen

Kamera: Jon Andreas Carson, Tommy Gundersen

Lyd: Brage Leander Sørum

Klipping: Victoria Nerem

Filmet innenfor Lillstrøm VGS sine terretorier i løpet av 2010.

Thierry "Mr. Brainwash" Guetta © BanksyFilm.com

I hovedsak så er det kun amatørmessig filming denne karen driver med. Han har kamera med seg over alt, og fanger opp alt han gjør og i tillegg til alle han kommer over. Senere legger han kassettene i en bunke og legger dem ned i en eske. Slik fortsetter det til han plutselig får øyene opp for gatekunst gjennom en fetter (Invader) som komponerer space invaders ved hjelp av mosaikkteknikk. Dette fører til at han begynner å følge etter diverse gatekunstnere for å filme alt fra idéprossessen deres til verkene sitter godt på veggen. Han blir så oppslukt av denne fascinerende subkulturen at han drukner i miljøet og lar verden gå sin gang rundt det. Til slutt snubler han over et av verdens vanskeligst oppsporbare ansikter - Banksy. Han må finne denne fyren på alle omstendigheter. Ved en tilfeldighet tipser Shepard Fairey Banksy om at Mister Hjernevask kjenner til de beste graffiti-veggene i L.A. Her når Thierry et klimaks, og det går helt over stokk og stein for ham. Han gir et tilbud om å hjelpe Banksy med alt han måtte ønske frivillig, kjøper ham en telefon og ringetid og sier at han bare måtte ringe om det er noe han skulle ha behov for. Etter å ha filmet Banksy i flere uker uten stans, innser Banksy at fyren er gal og håpløs.

Banksy © BanksyFilm.com

Therry vet ikke hvordan å stoppe filmingen, og derav blir det heller ingen film, kun flere hundre minutter med ubrukelig filmmateriale. Etter å ha sett DVDen Thierry har brukt så lang tid på å klippe sammen, kommenterer Banksy følgende: "It was at that point I just realized that Thierry maybe wasn't a filmmaker, but a guy with mental problems that just happened to have a film camera. It just seemed to go on and on and on. It was an hour and a half of unwatchable nightmare trailers, essentially like somebody with a pure tension span with a remote control flickin' through a cable box of 900 channels. I told him that I hadn't seen anything like it, and I was totally enlighted by that. I was faced by that terrible thing when someone shows you their work and everything about it is ... shit, so I really didn't know where to start."

Selvportrett © Brage Leander Sørum, 2010

Da Banksy leverte disse frasene på tape kjente jeg meg både igjen i skoa til Banksy og under hatten til Thierry. Lenge har jeg gått rundt og tenkt over hva jeg egentlig driver med, noe som etter hvert har resultert i at jeg har holdt mange av idéene mine tilbake, istedenfor å skisse dem ut og få sluppet dem fri. Jeg har fått et mer kritisk øye for andre sine verk på lik linje som jeg har blitt ekstremt streng med meg selv om hvilke idéer jeg velger å dele med andre. Jeg har begynt å se på den kreative utfoldelsen min litt mer som en plage, som andre ikke har noen behov for å bli plaget med, og som en surrealistisk nødvendig og unødvendig trang parallelt med heroinistens daglige dose på plata - noe som er skadelig, men allikevel nødvendig å gjennomføre. Fotografiene jeg tar hoper seg opp til høye fjell av råfiler jeg aldri har tid til å redigere. Dette fører senere til at de blir borte i et alfabetisk korrekt organisert arkiv i en av harddiskene på dataen min. I tillegg til dette så synes jeg alt rundt meg er for rotete til å sette seg ned med et nytt prosjekt, noe som fører til at arbeidsvanene mine, for å ikke å nevne dagene ender opp med å bli ekstremt ueffektive. Det er nesten så jeg ikke lar meg inspirere lenger. Enten så er det gjort bedre enn hva jeg noen gang vil klare å oppnå, eller så suger det så voldtsomt at jeg får vondt av å være vitne til det. Allikevel klarer jeg ikke å tenke flere år frem i tid og fokuserer heller på å leve i nuet, med et snev av intuison om at jeg er treig - noe som fører til korte perioder med mange happenings, effektivt arbeid og lærdom. Har lar jeg meg igjen fascinere av andre personer, deres karakter og fremgang, blant annet Thomas Seltzer, Banksy, DJ Knucklz, Lain Trzaska, Scott Albert og Trent Reznor for å nevne noen.

Kanskje jeg også er en gærning med fotokamera, gitar og datamaskin? På den gode siden så har jeg skjønt at man bare lever en gang, og at det ikke er noe å tape på å prøve noe nytt man ikke har prøvd eller som ingen har gjort før. Hvis du har lest hele dette innlegget så må jeg beklage for hodepinen jeg har måttet pådra deg. Jeg burde seriøst få orden på tinga mine og gjøre noe. I dag har jeg slått ny rekord i å skrive et så innholdsrikt blogginnlegg på så kort tid. Om det er en god ting gjenstår å se...

- BM

Hva er det som foregår? Jeg blir stående lamsått med brøluka mi på vidt gap. Hva jeg hører komme ut av noe som ser ut som en 10W-forsterker er ikke til å tro. Det er som å høre Roger Waters og David Gilmour i en og samme person! Ikke det at jeg har fått sjansen til å høre Pink Floyd live før, men jeg antar at det ville høres ut som noe i den duren. Denne fantastiske gitaristen som satt på stolen, med usle femten kroner i gitarbaggen sin etter mitt stusselige pengebidrag, skulle ikke sittet der ute i kulda. Han skulle hatt en scene, helt for seg selv. Kulden ble til 15 plussgrader i det de velspilte vibbene traff trommehinnene mine omtrent 4-5 respektfulle meter fra hvor dette musikalske talentet satt og spilte.

Ofte så lurer jeg på hva folk driver med. Har alle mistet evnen til å se hva som er bra? Er den nye generasjonen død? Har de gamle tørket fullstendig inn? Hvorfor er det slik at de håpløse rår og de fantastiske blir glemt bort i en råtten krok? Denne personen, som mange andre, fortjener så mye bedre. Verden er blind, og dette er en liten bit av det absurde puslespillet jeg er en del i, på lik linje med resten av verdens elendigheter. Folk flest er er blinde idioter. Det er et faktum.

Ja, jeg er en stor Djerv-fan og jeg venter spent på debutalbumet deres. Konserten var helt klart et av høydepunktene mine under Øyafestivalen i fjor. 22. januar braker det løs på Volt, da Aristillus varmer opp for Djerv. Dette her er to knallbra band som absolutt er verdt å sjekke ut. Kom innom aktivitetshuset Volt (i Lørenskog) om du bor i nærheten denne dagen! Dette her er en konsert det gjør vondt å gå glipp av!

Lyden er usynkronisert, men siden det var et helvete å jobbe med filmredigering på MacBooken min, så orket jeg ikke å gjøre så mye mer ut av det.

- BM

Jeg legger ved favorittlåta mi, Wanderlust. Denne utgaven er tekstet så dere vil kunne lese det som blir sunget, dersom øret enda ikke er helt trent til å bearbeide denne sjangermiksturen. Kos og hygge!



- BM

Gjett hva? Jo, jeg bestemte meg for å ta litt innlegg. Dette er ikke noe ordinært innlegg, men resultat av en tvangstanke jeg har. Det har seg nemlig slik at jeg har tvangstanker om å backe opp filene mine før jeg sletter dem, noe som driver meg til vanvidd. For å riste av meg denne psykosen velger jeg å dele beliggenheten til begge Lastrocker-sjappene med dere (selv om det egentlig bare er ment som et notat til meg, i tilfelle jeg glemmer hvor de ligger). Ha en ellers fisefin dag!


Lastrocker, Grefsenveien 12


Lastrocker, Schleppegrells gate

- BM

1. Jobbe mer effektivt og få ting unnagjort. - Jeg er alt for pirkete når det gjelder mine egne arbeider. Noen ganger så må man bare få ting unnagjort og ta steget videre.
   
   
2. Kjøre i gang alle prosjekter, få opp alle nettsider og oppdatere alt som er å oppdatere. - Her er det mye å gjøre. Det er flere av dere som ikke er helt orientert om alle prosjektene og overraskelsene jeg har hatt liggende og støve ned gjennom 2010. Blant annet så skal jeg gjøre noen drastiske designendringer i denne bloggen, så det blir mulig å lese den uten å måtte terpe ut øynene pga. de sterke fargekontrastene.
   
   
3. Legge meg tidligere, stå opp tidligere. - Jeg er alt for lenge oppe og gjør absolutt ingen ting av nytte på hverdager. Dette må snus om på, så jeg får mere ut av dagene mine, og så jeg slipper å se ut som et narkomant dødt dyr hver eneste dag.
   
   
4. Gå ned i dybden. - Jeg har mange hobbyer. Blant annet så har jeg en stor interesse for musikk, design og fotografi. Man blir aldri helt utlært, men jeg har tenkt til å ta et dypdykk ned i disse tre grenene, lære meg mest mulig og få pumpet ut mest mulig på alle fronter. Ingen ting er mer gøy når enn når man vet nøyaktig hva man driver med i den kreative verden.
   
   
5. La meg inspirere. - Ikke at jeg har problemer med å la meg inspirere, men når jeg ser noe bra så har jeg veldig lett for å miste motet totalt framfor å bli kjempeinspirert.
   
   
6. Trene. - Jeg hater ikke å trene. Jeg synes faktisk det er ordentlig moro. Problemet ligger i at jeg bare er lat og ofte ganske utslitt som et resultat av at jeg er oppe alt for lenge på hverdagene. En slik livsstil hjelper ikke stort når man holder på med musikk to ganger i uka heller.
   
   
7. Tattoo, og evt. piercing, samt plugs. - Har lenge tenkt en stund på dette og skissert en del. Har noen idéer jeg ikke ser bort ifra at jeg kommer til å realisere.

Det var en del å realisere, men jeg tror jeg skal klare det. Om jeg går inn for noe så er jeg ikke fornøyd før det blir helt gjennomført. Hvis jeg tenker meg om så er det ganske greit å ha en slik holdning da man aldri kommer noen vei med halvveis-kjøring.

Hva en DU måtte gjøre, så ønsker jeg deg et godt nyttår!

- BM

Mitt første innlegg etter tilbakekomsten vil handle om to ting de fleste i Norge er svært opptatt av: rikdom og ære. Jeg snublet over denne artikkelen forleden og syntes nesten det ville vært ille om jeg ikke videreformidlet hva Trines erfaringer og tanker. God lesning!

I Hollywood er alt mulig. Sies det. For å sitere taxisjåføren jeg (Trine Dahlman) kjørte med bortover Hollywood Blvd i dag: "That's bullshit".

Han kom med en drøm til Hollywood om det gode liv alle snakket om. I dag, 14 år senere, er det eneste han gjør å kjøre taxi, 16 timer hver dag. "People work their asses off, for what? 8 dollars an hour?" Han sverger til at hvis han hadde visst det han vet i dag, hadde han aldri dratt hit. Ingen bryr seg egentlig om hverandre, men allikevel er alle hyggelige. Hvorfor? Fordi ingen vet hvem den ukjente mannen eller dama på gata er. Er det en kjent produsent, som kan gi dem en rolle i sin neste film? Er det en kjendis? Eller en som kjenner dørvaktene på de hotteste utestedene, og kan få dem inn gratis?

Hollywood kryr av unge artister som søker rikdom og berømmelse, og alt handler om kontakter og hvem du kjenner. Noen betaler paparazzifotografer for å følge etter dem, bare for at de skal framstå som en V.I.P. (very important person). Alt for å bli sett, og møte den ene personen som vil forandre livet deres. For 10 % skjer dette, mens de 90 % andre må reise hjem med knuste drømmer. Eller de havner på "Skid Row", hvor folk bor i pappesker på gata. I 1932 klatret skuespilleren Peg Entwistle opp på toppen av H-en i Hollywoodskiltet for å ta et svanestup ned igjen, rett på hodet, av samme årsaker. Livet som skuespiller i Hollywood ble for tøft. Hvorvidt det å lykkes i Hollywoodland handler om flaks, talent eller det å aldri gi opp, vet ikke jeg, men jeg er ikke her for å bli "oppdaget". Jeg er her på grunn av været, og ikke minst, musikken. Jeg synes det er gøy å traske i gatene der så mange rockestjerner har avlet musikk. Å kjenne pulserende lydbølger fra rockescener som Whisky A Go-Go, hvor The Doors en gang var husband og Mötley Crüe spilte sine første konserter. Det er historie. Samtidig så opplever man å gå seg vill på Sunset Trip, for å etterpå skjønne at man spurte etter veien videre til Barney's Beanery (Janis Joplins favorittbule), var gitaristen i L.A. Guns. Jeg syns det er gøy å oppdage at det de her kaller en "rød løper", egentlig er et kort, rødt teppe, og få høre at jeg, som er 166 cm høy og veier 64 kg, er i helserisikogruppen for overvektige. For øyeblikket lever jeg i en helt annen verden. En filmverden, hvor ingenting virker ekte og alt rundt meg bare er en kuliss. Jeg skal være her noen øyeblikk, for å observere, men gleder meg til å komme hjem til Norge, hvor jeg får lov å veie 64 kg uten å bli stemplet som overvektig, og hvor Botox fremdeles brukes, i hovedsak, som medisinsk smertelindring.

Jeg har rockefoten klar. Oslo Rock City Jamboree, here I come!

Tekst & kilder: Trine Dahlman
Tatt fra Oslo Rock City Jamboree Fanzine #2

I AM BACK... IN BLUE!

Jeg har lenge tenkt på å legge ned denne bloggen, men nå (et og et halvt år senere), har jeg funnet ut at blogg-verdenen trenger slike mennesker som meg. Internett, og spesielt blogg-Norge er overpopulert av nedsminkede, selvopptatte bloggfitter, og gutta er ikke noe stort bedre de heller. Det er her jeg kommer inn i bildet: med sekken full av musikk, alternative livsstiler, inspirasjon fra bohemen, med indiefilmer, teknologi, ekstremsport, fotografier, festivaler, dagdrømming og andre begivenheter. Det er på tide å gjøre noe mer enn bare å få utløp for trangen til å skrive og kritisere saker og ting. Den originale bjørnen er tilbake for å fore hipstere, electronørds, spillentusiaster, metalheads, hardcore-kids, scene-freaks, grafiske designere, idioter, kloke mennesker, minimalister, kreative sjeler, skatere, snowboardere, snowskatere, skimmere, kitere, jibbere, fotografer, gatekunstnere, kanskje ikke web-designere (i og med at jeg suger balle i web), musikere generelt og alle andre kreative og sære sjeler. Hadde det ikke vært for dere og den alternative scenen, ville jeg mest sannsynlig ikke hatt noe på denne planeten å gjøre.

PEACE OUT!

- BM

• nettby (Fuzzybeary) [Annie sitt verk]
• mac1
• diskusjon.no
• games
• in the facebook
• gram.pl, gramsajty
• hjemme
• hos en kompis
• i byen
• ute og skater, tar bilder, tegner (mest sannsynlig inne) eller et annet sted og lever
• shredder!
• ok, skal skjerpe meg nå
• danser
• kødda
• ok --
• tagged.com
• og alle disse teite meet-your-messenger-sidene som kan brenne
• pointblog
• ferdig
  
  
  Men jeg vil nok poste linken til nettsida mi snart, sånn in case. Hmpf.
  
  /BM
  

• Bring Me The Horizon tees
  
• Members Only Racer Jackets
• Nerwhal
• J!NX-butikken