Jeg vil ikke ende opp som en voksen som dag ut og dag inn går på en jobb en ikke bryr seg om, henter barn i barnehagen, lager middag, kjører dem på fotballtrening, betale regninger, og gjør akkurat det samme neste dag. Jeg vil ikke ha et rutineliv. Jeg vil ha et liv med mening, med utfordringer og spenning, dele det med folk jeg bryr meg om og trives rundt. Jeg lever for tiden mer på drømmer enn virkelighet. Drømmer om en tilfredsstillende fremtid. 

Alltid mennsker som drar en ned hvor de burde dra deg opp, og sammfundets forventninger om hvordan man skal leve livet holder meg en del tilbake. Drømmer kan virke farlige fordi de virker umulige, men tør man ikke drømme, blir man heller lite. Noen kan tro jeg gjør ingenting, men de har ikke den villeste anelse om hva jeg faktisk driver på med. Det skjer så mye urettferdig i verden, og det er så mange steder internett nå blir så mye mer begrenset. Mange av stedene står folk nå opp mot sine undertrykkere. Selv kan jeg tilgi, men aldri glemme.

Det er ikke greit at mennesker bygger hele systemer på å utnytte andre. Alle er likeverdige mennesker. Jeg leser en del om menneskesinnet for tiden, og en litt om nettverk. Enda mer leser jeg om hva som foregår rundt om i verden. 

Å lese internett er latskap, å lese ei bok er kunnskap. 

~May the stars guide you~

Så kom den dagen jeg ikke trodde fantes. Kvelden da dimmu borgir og kringkastingsorkesteret skulle spille sammen, kun en kveld. I køen ble jeg og Patrik dessverre skilt da hun til min store fortvilelse hadde sitteplass. Jeg fant en snakkekompis som kalte seg Kriss fra Bergen. Vi snakket litt og ble enige om at det neste som må til for å provosere er en fødsel på scenen. Et barn av satan, dimmubarn. Jeg melder meg gjerne frivillig. 

Konserten var selvsagt episk. Jeg endte opp to-tre meter fra Galder og diverse andre bandmedlemmer som sto skjorteløse. Moshpitten bak meg førte til at alle ble moste inntil hverandre, men det var ganske koselig, særlig siden jeg kom så nær scenen. Jeg skrek så høyt at folka på scenen kastet et blikk på meg eller to, noe som er ganske stort.

Det var ekstra episk når Agnete sang på gateways, hun sto der med spasmeliknende bevegelser og sang nydelig og kraftfult. Jeg vil gi konserten er sterk femmer! (syns lyden var litt dårlig styrt, jeg husker ikke hva som burdte bli styrt opp eller ned, men noe skurret litt for min del.) 7

Be the broke or the breaker
Be the giver or the undertaker
Unlock and open the door
Be the healer or the breaker
The keys are in your hands
Realize you are the source of all creation
Of your own master plan

Dette er ikke lett for meg å skrive offentlig. Det er en veldig personlig hemmelighet. Men jeg har bestemt meg for må være åpen om dette. No more shame.

Jeg er jo født sånn. Alltid vært sånn. Mange vil nok si jeg er feilprodusert, men jeg er stolt av den jeg er. Av sånn jeg er. 

Mange har kommentert og spurt meg hvordan en såpass søt jente som meg kan like så guttete ting. Svaret er vel at jeg ikke "bare" er jente sånn fysisk sett. Jeg har også et funksjonerende mannlig kjønnsorgan. Ja, bare le. Jeg har stolt på noen folk med denne hemmeligheten før, og det viste seg at de ikke kunne stoles på. Det gikk rykter om meg på hele skolen og jeg ble utfryst av vennegjengen. Jeg orker ikke late som lengre. Jeg er den jeg er. 

-Ida

Sure bror
Av Haha, google genererer treff på mitt fulle navn

"Nordmenn er nesten som svensker", sier et utsagn. Vi snakker jo nesten likt, påstår utsagnet. Til og med har det blitt påstått at svensker er søte brødre. Jeg er uenig. Svensker er dumme vesener. Meget dumme vesener.
Svenskene er en truet og sjelden art. De kan finnes i deler av det ukjente landområdet Sverige, men etter den berømte finanskrisen flyktet mange av dem til Norge for å bli tannleger. Hvis du skulle være så heldig å støte på en slik skapning, vil du med en gang merke det. Svensker har nemlig blondt hår, alle som en, så lyst at det gir gjenskinn i rommet du er i. Selv om de riktignok har en tendens til å prøve å kamuflere seg i mørke kroker ved hjelp av sin falske brunfarge (anskaffet på "paradise-øya"), får du nok øye på dem.

Hunkjønn av arten har dødelige, falske øyenvipper som fungerer som revesakser. Pass deg for dem. Er det parringssesong, vil de fleste hunndyr i en alder over tretten år prøve å drukne deg i brunkrem og alkohol, for så å tvangspare seg med deg. Frykt ikke. En erfaren dyrekjenner som meg vet råd, og snart gjør du det også. Blir du angrepet av en svensk fortistøs, forsøk for all del ikke å spille død. Det eneste som nytter er å ta frem en kjøttbolle fra innerlomma, og kaste den så langt bort du makter. Det fungerer som å kaste en kvist til en Canis lupus familiaris. Svensken løper.

Naboene våre eide oss en gang i tiden. Trolig var dette er par tusen år siden, da menneskerasen bodde i huler og hadde et ordforråd på ett ord; "ugg". Da vi nordmenn fant olje, gadd vi ikke lengre å samarbeide med svenskene, og stakk. I desperasjon forsøkte naboene våre å bytte oljeaksjer mot Volvoaksjer, men siden nordmennenes hjerne på denne tiden hadde begynt å utvikle seg, takket vi pent nei.

Det var en gang nordmannen og svensken som skulle se hvem som klarte å spise mest glass. Nordmannen spiste en bit, og døde av innvendige blødninger. Svensken vant, fordi glass var hans favorittdessert. En ting skal svenskene ha, de har mager av stål. Forskere mener at dette er fordi de har hørt på ABBA i flere tiår. I en svensk avis jeg leste en gang, sto det om en mann som hadde knust ABBA-plata si med et uhell, og du kan tro det ble baluba. For å roe nervene satte han seg foran datamaskinen sin og surfet på "internetten". Der fant han noe som het dataspill. Dette likte svensken svært godt, og fortalte det til sine kamerater. Etter hvert ble han svært god til å spille, og begynte å gjøre det på fulltid. Kostholdet hans endret seg fra glass og kjøttboller til bare kjøttboller, og han ble blek som en vampyr. Da pengene begynte å ta slutt, flyttet han ut i bilen. Dessverre gikk Volvo konkurs, og den arme mannen ble kastet ut. Til slutt tjente han så lite penger at han måtte stjele et rom på IKEA. Ja, han låste seg inne, akkurat som Emil i Lønneberget. Denne generasjonen svensker kalles "gamere". Er det et sted svensker har respekt, er det pålinjet. Ser du en svensk gamer, er det derfor best å late som om du er en medsvenske, fordi enhver svensk mann er ute etter hevn fra den gangen nordmenn forlot svensker. (Svensker er ikke redde for å jukse i spill, de er trossalt en ganske uærlig gjeng.)

Nei, vi nordmenn er bedre enn svenskene i omtrent alt. Vi produserer så sterkt duftende tarmgass at griser løper ut av grisehuset, vi kan gå raskere på ski enn dem (vi kan til og med skyte og gå på ski samtidig, mens svenskene enda strever med å finne ut hva som er bak og hva som er fram på geværet), og jaggu kan vi ostehøvle bedre enn dem også! Den siste oppdateringen fra norsk kartverk oppgir dessuten Svinesund som norsk land. Nå er det vi som tar deres land! Det er nesten som det begynner å bli kjedelig å vinne hele tiden. Man får liksom sympati for småkrypene. Har du det sånn? Det finnes en løsning for deg. For kun to hundre kroner i måneden kan du hjelpe en svensk unge med å få et bedre liv. Det finnes håp for svenskene (dog kun de yngste generasjoner). Gi med ditt stolte, norske hjerte!

Ordforklaring:
Pålinjet: Online
Ostehøvle: Å høvle ost.

 De er nokså høye. Jeg blir høy av å ha dem på. Høyde erlik makt, iallfall føles det slikt. Egentlig føler jeg men som en nattalv, eller night elf som de fleste kaller det. For dem som ikke kjenner til dem, er de høye skapninger fra world of warcraft. Jeg føler meg som en med disse skoa. Egentlig har jeg ikke mye i mot det. 

(Ja, og om du lurte, spiller jeg på ballnazzar.) 

Nomz videre, mine undersåtter! 

Smile pretty for the devil!