kunstpause

Fritidsresor

Tue, 17 Nov 2009 17:30:42 GMT

Fritidsresor er i vinden, og turer til Mallorca og Hellas er like vanlig som hytta på fjellet.
Men det er også en annen type reiser som er populære, nemlig reiser til "ikke-fullt-så-turistifiserte-land". Disse landene befinner seg gjerne i Afrika, Asia, og Sør-Amerika. Slike turer, gjerne kalt temareiser, skal gi oss fargerike opplevelser og innsikt hinsides charterparadisenes milelange strender og handlegater.

Likevel er det interessant at slike turer er blitt trendy, og hva synes jeg om det? Drar folk på folkehøgskole hvor året inkluderer en måneds opphold i et utviklingsland, kun for å ha noe å fortelle om hjemme i Norge de neste 30 årene? Eller er vi bare genuint mer interesserte i andre kulturer? Tidligere ble jeg provosert av å lese om Kathrine Sørlands fantatsiske bryllupsreise til Kenya, hvor de bodde i bungalows ved havet og ble servert mat av personalet. "Det der er ikke Kenya," tenkte jeg da jeg så bildene. Men hvem er jeg til å avgjøre det? Selv hadde jeg bare vært der i ti dager, uansett.

Og da er det jo brått jeg som er hykleren, ikke sant? Om du velger "Safari"-linja på Sagavoll, eller hvilken som helst annen måte å komme seg til det eksotiske sør på, så er det ikke nødvendigvis grunnen til at du reiser som betyr noe. Det viktige er ikke hvem du er når du drar, men hvem du er når kommer tilbake. Nå er dette innlegget på vei til å bli litt klisje, så jeg skal snart gi meg. Men du skjønner tankegangen? Selv den mest ansvarsløse og bortskjemte norske ungdommen vil bli preget av et besøk i slummen i Kenya etc. Man er kanskje ikke klar for et statsministerverv når man kommer tilbake, men noe blir plantet i deg, enten du vil eller ikke. Og da er det rett og slett fantatsisk at det blir stadig mer poppis å reise lenge enn til Magaluf og Sunny Beach.

Masai Mara, Kenya - oktober 2008

Til mine kjære venner:

Sun, 15 Nov 2009 17:44:04 GMT

Beklager at jeg er rar for tiden, nærmere sagt fraværende.
Har vel noe med høst å gjøre. Jeg digger høst og vinter, men det hjelper lite når vi er oppe før sola, og ute etter den har gått ned. Det er mørkt når jeg entrer skolebygningen, og like mørkt når jeg sleper meg ut igjen. Da er det faktisk ikke ekstremt mye hjelp å hente i kapsler med Omega 3.

Min måte å spare energi til skolearbeid og diverse forpliktelser, viser seg denne høsten å være ved å "ikke le, ikke smile" eller noe i den fritonaliteten. Jeg må bare beklage. Ta f.eks. fredags russekickoff, jeg må ærlig innrømme at jeg følte meg som definisjonen av kjip. okei, der var jeg ikke helt ærlig. Men jeg var i det minste ikke særlig kul. Følelsen av trøtthet og et ønske om å slappe av i sofaen med venner og en øl dominerte over gal danselyst, spritflaske i hånda og random mennesker. Men nå har jeg heller aldri vært typen som foretrekker 80 ukjente og fulle mennesker som løper rundt i høye hæler og buksa nede på knærne (ikke nødvendigvis seksuelt relatert).

Nå høres jeg ut som et sippetryne, jeg er ikke det. Jeg både ler og smiler, men jeg er så sliten, eller nærmere sagt daff. Det får bare være. Jeg er for eksempel reguleringsfri og bare det burde gjøre meg lykkelig. Dessuten hadde jeg ingen kviser på konfirmasjonsdagen min. Ah, glede.

Høstkribling

Thu, 17 Sep 2009 18:26:04 GMT

Lufta er så ren og klar, når vi puster blir liksom nesebora kalde og nesevingene blir litt stive. Når vi går langs veien får man brått et høstgult blad i fleisen, også kan man gå og humre litt over det. Høsten er her! Jeg liker det den representerer: nye, kule førsteklassinger på musikklnja, turene ned til musikkhuset, kortimene, høstjakker, skjerf, kjoler og tykke strømpebukser, planlegging av konserter, lukt av parfyme, kanskje en gutt man har et ekstra godt øye for, nye bekjentskap, høstfester, matkvelder med venner, fester, forventninger til jul og snø, og ikke minst: en ny start.

I morgen og lørdag skal vi øve til Elijah-prosjoektet, et korprosjekt musikklinja samarbeider med andre sangere og orkestre med. Konsert blir det i Fredrikstad, Skien og Oslo, og det er bare 9 uker igjen til første konsert. Jeg elsker storprosjekter, selv om det er mye jobb er det noe spesielt når alle går sammen om å skape noe, og alle blir mye bedre kjent med hverandre. Dessuten er det utrolig gøy, lærerikt - og ikke minst stas, å få sette opp Elijah av Felix Medelssohn Bartholdy sammen med symfoniorkestre og fullblods profesjonelle sangere, blant annet faste sangere ved Den Norske Opera!

Snart er det tid for boblejakke og sklisikre sko.

Mine klassekamerater er fine

Tue, 08 Sep 2009 16:52:04 GMT

Jeg er glad i klassen min. Folk sier vi er tafatte og rare, men det er vi ikke. Hum, kanskje litt, men alle klasser er unike. Er det ikke litt befriende med en musikklasse hvor de involverte ikke er nødt til å se ut som hippier, bruke bukser som lyser i mørket og faktisk ikke elsker oppmerksomhet over alt på jord? Vi tar det lungt, som Max ville sagt det. Nå som vi har begynt å 3. klasse kjenner jeg presset, plutselig er det vi som skal arrangere konserter, ta oppvarming med koret og være best på å bladlese noter. Føler meg fortsatt som en 1. klassing, og jeg husker godt hvor store 3. klassingen var da jeg var en ferskis. Nå er 3MUSA at charge (kjære fylkeskommune eller hvem det er som bestemmer, la oss få hete MUA igjen)!

Dessuten føler jeg at jeg har fått mye bedre kontakt med folk i klassen, noe som jo er helt logisk etter disse årene, men på en annen måte en jeg skulle trodd. I 1. og store deler av 2. klasse trodde jeg vel at jeg hadde funnet min gjeng, og det var det, men det er så mye bra mennesker i klassen. Er jo nesten blitt litt glad i dere.

Vårt siste klassebilde vil nok kunne kategoriseres som vårt desidert kjeligste, da ingen egentlig gadd å gjøre noe "vilt, kult, eller sinnsykt digg". Jeg synes det er greit. Har tulla i to år nå, hvorfor ikke avslutte med å se ut som vi gjør? Rebekka og jeg tegna først unibrow, monobryn, kall det hva du vil, og tusla rundt med det en 20 minutters tid, men vi feiga ut. Jeg vil ikke se ut som han store i Ed, Ed n' Eddy på vårt siste klassebilde, særlig ikke når alle andre er så pene og naturlige (: Jeg beholdt kommunistlua mi, så nå får vi se. Anyways, jeg ønsker klasse 3MUSA lykke til i året som kommer, nå skal vi banke ræææv!

I 1. klasse var vi 27 på klassebildet.
I 2. klasse var vi 23.
I dag var vi bare 15!
Kanskje like greit at det bare ble tre bilder?

Er det nå jeg skal begynne igjen?

Tue, 08 Sep 2009 16:35:10 GMT

Det har vært deilig å ikke bry seg om denne greia her noen måneder, men nå som det er tilbake til virkeligheten, merker jeg at det sikkert ikke skader å starte igjen. Skal vi se om ho mor finner det ut, eller om vi klarer å holde det hemmelig, hehe. Tror kanskje jeg tillater meg selv en litt mer "hva har skjedd i dag"-blogg, fordi dette er lettere å skrive, samtidig som det faktisk er det folk bryr seg om. Men jeg klarer vel ikke å holde meg unna de langtråkige, noget filosofiske innlegga når tiden har eltet, tenker jeg.

Hei og ha det

Sun, 05 Jul 2009 00:46:22 GMT

Det er sommerferie. Varmt - hvertfall nå. Gidder jeg å sitte på den kjedelige bloggen min? Nei. Tror det har noe med fargene å gjøre, det er liksom en blogg mer beregnet for vinterhalvåret, tror jeg. Nå skal jeg sjekke ut yr.no og se om det blir regn snart. Sommerregn er løvli.

Så da tar jeg meg en sommerpause (rettere sagt: jeg bekrefter herved skriftlig at jeg allerede har tatt en pause, dette er jo feriens første innlegg). GOD SOMMER :-)

Bergen

Thu, 18 Jun 2009 21:31:26 GMT

I natt drar jeg til Bergen, borte til neste lørdag.
GOD SOMMER, ha det bra!

Gruer jeg meg til sommerferien?

Tue, 16 Jun 2009 17:02:59 GMT

Å grue seg til sommerferien er uakseptabelt. Da er du helt feil, liksom. Jeg kjenner på magefølelsen at jeg grue-gleder meg. Jeg gleder meg til SommerSNU med Changemaker, grillings, hytteturer (?), båtturer, å bli mer dreven bak bilrattet, Slottsfjellfestivalen, Månefestivalen, Mallorca og andre småting. Det å ha fri, kunne sove så lenge du vil, være oppe til klokka 06.00 uten dårlig samvittighet.

Men jeg kan ikke nekte for at jeg gruer meg til å ikke ha tilgang på 1000 forskjellige mennesker hver dag. På skolen treffer jeg kjempemange som daglig deler min "skjebne". Mange koselige, bra mennesker som jeg kanskje ikke ser igjen før 17. august. I ferien er det ofte slik at du er sammen med de du kjenner best, selv om man blir kjent med mange nye også. Nja, kjenner jeg at drukner mitt eget grue-seg-argument her. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker sånn.

Kanskje jeg kjenner på at når ferien ankommer, er det kun étt år igjen av videregående?

Audio Valve Assistent 50

Fri, 12 Jun 2009 21:27:37 GMT

Nå sitter jeg i stua og slapper av, selv om det endelig er helg. Eller, det er vel forsåvidt det man skal gjøre på fredag - slappe av. Endelig har jeg tatt meg tid til å høre på musikk i stua, jeg har bare gjort det én gang siden vi kobla sammen min nye lillebror med platespilleren og høytalerne. Høytaler er i grunn et komisk ord. Høytaler. Smak på det. Noen definerer "bra" lyd som det samme som høy lyd, med masse bass. Taper! Hehe, nå har det seg slik at min far er en svoren (selv om han kan virke mer moderat) hifi-entusiast, hvis man kan kalle det for det. Av en eller annen grunn er jeg den eneste i familien som deler hans entusiasme for kvalitetslyd - dog på et mindre tidskrevende vis. Det virker dessuten som om denne entusiasmen hopper over et ledd i familien. Far - eldst, mor - ikke eldst, Elin - eldste ungen, Hallvard - ikke eldste ungen. Hvis man ser på sammfunnsstrukturen er det jo litt utypisk at det ble dattera (altså meg, om du ikke skulle ha fått med deg at jeg er jente). Men tilbake til det med tid og sånn. Jeg bruker ikke penga mine på blader som Lyd & Bilde og Fidelity. Men jeg setter pris på resultatet av min fars skattejakt. Tror i grunn han synes det er prosessen som er det gøye, også kan jeg nyte av godene. Han hører nesten bare på musikk når han trener på tergometersykkelen, og da er det jo såvidt man hører musikken over all pesinga hans. Da tør jeg ikke tenke på hvor mye han hører, han som er nærmere "støykilden" enn noen annen. Men nå har jeg rota meg bort, har jeg ikke? Som antydet tidligere, så er jeg trøtt. Kanskje gå tilbake til overskiften?

Pappa har fiksa en forsterker som er relativt fantastisk. Navnet er Audio Valve Assistent 50. Med min meget begrensede terminologi hva forsterkere angår, skal jeg forklare deg hvorfor den er relativt fantastisk, og ikke bare bra.
Lyden er så himla klar. Bassen er god og definert, og ikke utflytendende, som den ofte kan være. Det som likevel er det viktigste for meg, er det at det er mye "luft" mellom instrumentene. Vi har vel alle tenkt på at det er snodig at når vi lytter til et musikkopptak er det veldig tydelig at det er et opptak, og ikke musikk som spilles live der og da? Det er fordi all lyden kommer ut som én stor lyd (som sagt, begrenset fagrelatert vokabular). På en god forsterker er lyden fresh og luftig, når du lukker øynene skal du kunne se for deg Bob Dylan sitte i den andre sofaen med gitaren. Forutsetter riktignok at du hører på Dylan. Og det gjør jeg nå. Både hører på han, og forestiller meg han i sofaen til høyre, den med de grønne putene. Der har vi en god forsterker.

Vi nordmenn er så teite

Wed, 10 Jun 2009 15:02:19 GMT

Hvorfor er 62 av Facebook-vennene mine medlem av gruppa "JA til Fanthomas The Movie!! 100.000 og filmen er i boks!"? Og hvorfor er bare 12 av Facebook-vennene mine medlem av "Stopp voldtektene i Kongo!"?

Eller la oss se på det sånn:
"Stopp voldtektene i Kongo" - 826 medlemmer
"JA til Fanthomas The Movie!! 100.000 og filmen er i boks!" - 113 393 medlemmer

Fanthomas er gøy. Men hvorfor bryr vi oss mer om en tegnefilm om en norsk stylist, enn om at militære grupper i Kongo systematisk voldtar kvinner som et bevisst krigføringsmiddel?

"I tre måneder var jeg bakbundet og fanget hos en væpnet gruppe i skogen. Jeg var fritt vilt. Soldatene kunne voldta meg når som helst."
- Fembarnsmoren Mapendo Zonga Gilberta (30)

Det var i 2004 at landsbyen til Gilberta ble raidet av en væpnet gruppe. Mannen hennes ble drept, og gruppa tok med seg Gilberta og ni andre kvinner. Etter tre måneder ble gruppen angrepet av en annen militsgruppe. Hyttene ble satt i brann og tre av kvinnene omkom. Gilberta klarte å flykte, og kom seg til et sykehus der hun fikk medisinsk behandling. I dag fletter hun kurver som inntektskilde, og håper på å kunne kjøpe et hus til seg selv og de fem barna hennes en gang i framtiden.

Du kan lese mer på Kirkens Nødhjelps nettsider http://www.kirkensnodhjelp.no/no/Engasjer-deg/Engasjer-deg/Stopp-voldtekt-i-Kongo/Voldtekt-og-mineraler-i-Ost-Kongo/ og skrive under på underskriftskampanjen! Dette er kjempeviktig og du kan gjøre det her: http://www.kirkensnodhjelp.no/stopp-voldtekt

Synes du også at dette er mektig feil, eller er jeg den eneste?

Hvilken type tedrikker er jeg?

Tue, 09 Jun 2009 19:34:38 GMT

Jeg er den typen som ikke er i stand til å drikke te uten å søle 1/3 av koppens innhold nedover t-skjorta mi.

Stuff White People Like

Tue, 09 Jun 2009 17:15:09 GMT

Skriveflom. Uææ, se opp, legg på svøm. Jeg har i flere år tullet med at jeg er dronningen av ironi, selv om det riktignok oftest er meg selv som ler best av de slagerne jeg drar. Det jeg elsker enda høyere enn ironi, er selvfølgelig sarkasme. Jeg har tidligere fortalt at jeg bestilte noen bøker fra USA, hvorav den ene var bokutgavene av nettsiden "Stuff White People Like". Christian Lander skriver genialt, og han treffer virkelig flisa i kosten. Han tar for seg forskjellige dingser/fenomener som de hvite kidsa ser ut til å like, og skriver rundt dette. Hele lista ligger på nettsiden http://stuffwhitepeoplelike.com/, men jeg vil legge inn noen jeg synes er ekstra passende.

# 2 Religions their parents don't belong to

White people will often say they are "spiritual" but not religious. Which usually means that they will believe any religion that doesn't involve Jesus.

Popular choices include Buddhism, Hinduism, Kabbalah and, to a lesser extent, Scientology. A few even dip into Islam, but it's much more rare since you have to give stuff up and actually go to Mosque.

Mostly they are into religion that fits really well into their homes or wardrobe and doesn't require them to do very much.

# 28 Not having a TV

The number one reason why white people like not having a TV is so that they can tell you that they don't have a TV.

On those lonely nights when white people wish they could be watching American Idol, Lost, or Grey's Anatomy, they comfort themselves by thinking of how when people talk about the show tomorrow they can say "I didn't see it, I don't have a TV. That stuff rots your brain."

It is effective in making other white people feel bad, and making themselves feel good about their life and life choices.

Though these people often fill their time by talking with other friends who don't watch TV about how they don't watch TV, looking at leaves, cooking, reading books about left wing politics, and going to concerts/protests/poetry slams.

Generally this makes them very boring and gives you very little to talk to them about. It's important that you NEVER suggest they are making a mistake or that there is a value to owning a TV. You should just try to steer the conversation to allow them to talk about how they are better than you.

# 32 Vegan/Vegetarianism
(Jeg er vegetarianer selv, men hallo, ingen ironi uten selvironi!)

As with many white people activities, being vegan/vegetarian enables them to feel as though they are helping the environment AND it gives them a sweet way to feel superior to others. For further evidence, note how the vegetarian world has increasing levels of extemism (no meat, no dairy, no eggs, no fish, nothing that has been cooked, etc).

Much like not watching TV, this makes white people pretty hard to deal with on a day to day basis - having dinner, going to restaurants, having them over to watch political debates all become major challenges as they will talk about how they cannot eat anything and would rather that the meat and cheese be thrown in the garbage than put into their bodies.

But wait, aren't there white people who eat organice, grain fed, free range cattle and chicken? Yes, these white people are wracked with guilt knowing that they are eating a dead animal, contributing to rainforest deforestation, and global warming.

Whether you are dealing with a meat eater or a vegan/vegetarian, there are many ways to use this information to your advantage.

If you require a favor from a vegetarian white person, you should invite them to a dinner with your family. When your mother/grandmother offers them a dish with meat in it, they will reject it saying that they are vegetarian. When the meal is over, tell them that your mom is very embarrassed, and that in your culture rejecting food is the equivalent of spitting on someone's grave. They will then owe you favor, this can be repeated when you need trips to the airport, someone to help you move, a small interest free loan, or a place for your friend to crash.

If you need to gain leverage with a meat eater, it's pretty easy. They already feel guilty, just point it out.

Jeg biter det vassne eplet!

Tue, 09 Jun 2009 16:38:43 GMT

Jeg har klaga over det før. Det faktum at jeg oppretta denne bloggen for å skrive om ting som opptok meg, da gjerne samfunnsretta emner og spørsmål. Men hallo. Hei. Det har jeg jo ikke gjort. Dersom du leter godt finner du noen innlegg om konflikten på Gaza og generelt de vestliges toleranse, eller skal jeg si ignoranse, overfor urettferdighet - så lenge det ikke er urettferdighet hva skolefri og antall prøver angår. Dette er så klart veldig viktig for oss. Jaujau, du har vel forstått poenget mitt? Jeg har nå innsett at alt jeg gjør på fritiden, hva jeg tenker om et visst skolefag, et spesielt land, en butikk, kjendis eller hva det nå skulle være, faktisk er samfunnsrelatert. Så istedet for å irritere meg selv over at jeg ofte skriver om overfladiske emner, skal jeg heller bare skrive om det jeg føler for, både mikro og makro. Om jeg slapper av får jeg kanskje den lille energien jeg trenger til å skrive om noe jeg synes er viktig, men på en god og engasjerende måte? Neste (!) uke skal jeg på årssamling med Changemaker, en organisasjon jeg er aktiv i. Jeg digger CM, det er så mye bra, og etter et tre dagers årsmøte, blir det fem superlærerike sommerdager i Bergen! Bare sjekk ut programmet! Jeg tenker at du kan forvente noen gode innlegg etter den uka!

Temaer som står på agendaen er blant annet HIV/Aids som våpen i konfliktområder, EUs rakettskjold, vann i India, oppfølging av helsepersonell, Health Impact Fond, klimatoppmøtet i København, Afghanistan, handelsblokkader, Verdensbankens klimasatsing, Sri Lanka, knapphet på ressurser (vann), fred og menneskerettigheter, og en knakendes bra aksjon i Bergen sentrum! Be there, or be square (the 80's called - they want their lingo back)!

Maja la nylig ut noen gamle bilder, de er helt fra 10. klasse. Okei, de er jo ikke veldig gamle, men jeg ser to forskjeller: reguleringa er borte, men jeg har tydeligvis også blitt noen kilo tyngre. Det er sikkert et sånt kompensasjonsopplegg, eller noe. You lose some, you gain some.

Én dag igjen!

Sun, 07 Jun 2009 21:43:12 GMT

Jeg har alltid vært i mot godteristreik. Godteri, kaker og annet snadder er toppen av sosiale begivenheter - på en positiv måte! Vi samles rundt bordet og nyter det faktum at fråtser over matvarer som gjør oss fysisk kvalme. Men vi gjør det sammen! Og på denne måten oppstår et vennskap.

Nå har jeg innsett at man faktisk kan ha det hyggelig uten sukker. Okei, nå drar jeg det kanskje litt vel langt, jeg har nok dessverre aldri vært en mulig kandidat for "Et lettere liv" eller "Tjukkholmen". Kari Jaquesson må nok finne seg enn annen å basere sin neste bok på. Det jeg derimot har innsett, er at det kan være vel så sosialt å ikke spise fettklaser - så lenge man gjør det sammen med noen! Når klokken slår 12 slag mandag kveld, har Martha og jeg kommet oss gjennom en hel uke uten kaker, godteri og brus - eller, jeg glemte faktisk at jeg ikke skulle drikke brus et par ganger helt i starten, men hallo, det var Pepsi Max. Det som er noget verre, er at jeg i går, da jeg var på resturant i Oslo, helt glemte det, og delte et stykke tiramisu-kake med Marthe.. Martha, jeg lover, jeg glemte det HELT! Men dersom vi lar disse hendelsene passere, kan jeg med hånden på hjertet si at jeg har være sober ei heil veko!

Jeg har lyst på napoleonskake.

Siste innspurt på den romantiske fronten!

Tue, 02 Jun 2009 16:40:51 GMT

Nå er jeg litt stressa. Hvem kunne ane at tiden skulle gå så fort da jeg nøt et måltid mat og litt TV3? Nå har jeg i det minste forstått hva en alterert akkord er, og håper jeg kan snike det inn i morgendagens eksamensbesvarelse i musikkhistorie. Tema romantikken om du ikke skulle skjønne det ut i fra overskriften. Hva skjedde med de 4 siste dagene jeg hadde til å forberede meg? Jeg synes jeg har vært middels flink til å jobbe fram mot i morgen, men nå føles det som om jeg har drøyet det litt for lenge. Typisk meg, sa du? Er vel typisk alle, egentlig.

Lurer du på hva jeg har gjort/hørt på de siste dagene? Her har du en pekepinn (dette er riktignok et av de fineste verkene - programmusikk, et symfonisk dikt, om du lurte):

Hva er det jeg driver med? Jeg har ikke tid til å skrive blogg nå, ha det bra!
Og hei Dvôran, Grieg, Schubert, Wagner, Verdi, Chopin, Berlioz og Liszt!

Ønsk meg lykke til!

Sommerlykkelig!

Thu, 28 May 2009 21:48:23 GMT

Kjenner jeg er inne i en god periode nå.
Den som sier at været ikke påvirker værhårene (her: humøret, kanskje litt mislykket ordspill) kan gå å gjemme seg under skohaugen til Imelda Marcos! Nå er sola her, i det minste innimellom, jeg begynner å få litt mer pause på skolen, til tross for eksamen bak neste sving.. Tenk om jeg kommer opp i morgen, i musikkhistorie, da blir helga ødelagt.. Men jo, tilbake til positive tanker: jeg har kjøpt nye, fine sommerkjoler, kull til Gustav (mangler bare tobakken), har morsomme og seriøse bøker å lese, gode venner med dårlig humor (jeg har en greie for kontraster), bursdager, sommerkvelder på Isegran, filmer å se når det regner, joggeturer i skauen i ulekker joggedress, festivaler, god mat, nevnte jeg sol?, og fine reiser! Ah! Er i godt humør for tida.

Er sikkert placebo, men etter mine få treningsøkter den siste uka, har jeg allerede fått mer energi, og det er deilig. Det er ikke lenge siden det ikke gikk en dag uten at jeg sovna på sofaen etter at jeg kom hjem fra skolen!

SOMMERGLAD!

Kroppsspråk

Thu, 28 May 2009 12:24:17 GMT

Jeg leser et par seriøse tullbøker for tiden, og i et av kapitlene tar den ene boka for seg det - for enkelte - usynlige språket. Men ikke for meg lenger! Hah, jeg er herved selvutnevnt ekspert på kroppsspråk. Eller kanskje ikke. Men jeg leste om et par punkter jeg tenkte jeg kan dele med dere. Dette handler hovedsakelig om hvordan man kan tyde om en person liker deg eller ikke, om de trives når de snakker med deg. Ikke bare når det kommer til flørting (som jeg jo er så innmarri pro på), men mennesker generelt:

"Speilet":
Noen ganger kan man se at to mennesker har kjempegod kjemi, uten at de har sagt et ord. Det kan ofte komme av at de er et spielbilde av hverandre, på den måten at de har den samme kroppsholdningen. Om den ene sitter med albuene på bordet, vil etterhvert den andre personen også plassere sin albuer på bordet osv. Dette gjør vi ubevisst, og ikke vet jeg hvorfor, men det er et kompliment av noe slag, og slik holder personer som liker hverandre - både venner og romantikere - på når de snakker med hverandre. Har du lagt merke til at de som sitter sammen på skolen, f.eks. to pulter ved siden av hverandre, ofte har samme sittestilling?

Hodet:

Dette går egentlig under "speilet", men dersom du vil sjekke om noen liker deg, kan du legge hodet litt på skakke når dere snakker sammen og se om personen følger etter. Mest sannsynlig vil han/hun også legge hodet litt på skakke i løpet av ca. 5-10 sekunder.

Personal space:
Når du snakker med en person, gjør en diskrét bevegelse slik at avstanden mellom den du snakker med og degselv, blir litt større. Om han/hun da tar et lite skritt e.l. framover, gjøres dette for fylle tomrommet, og det er et positivt tegn! Dette er faktisk en helt ubevisst handling!

Det er utrolig hvor mange signaler vi sender ut gjennom bevegelser og ikke-verbal kommunikasjon!

Det er helt tydelig at denne fyren ikke er fornøyd, vi ser det på kroppsspråket!

Strawberry Fields Forever (in my heart/stomach/etc.)

Wed, 27 May 2009 20:36:56 GMT

Mor kjøpte med seg en kurv jordbær i dag, og i denne kurven fant jeg vårt århundres tøffeste jordbær! Nesten så jeg vurderer å sende bildet inn til baksiden av Fredrikstad Blad, hehehe! Pappa var ikke i stand til å se hva det lignet på, det håper jeg faktisk du klarer! O, flotte jordbær ligger forresten i magan min nå, om du skulle lure.

Harrytur til Sverige!

Wed, 27 May 2009 20:30:14 GMT

Etter skolen i morgen er vi en gjeng som skal på harrytur til Svinesund, og jeg gleder meg! Blir godt å forlate Norge for en kortere periode, til fordel for nye inntrykk og impulser fra en annen kultur. Turen er vel egentlig i anledning Maja og Anettes bursdagsfeiring. Jeg skal derimot først og fremst kjøpe greier til vannpipa mi, som heter Gustav. Han er kjempepen og fin, og gjør jobben sin mye bedre nå enn før. Jeg veit at vannpipe har blitt veldig å, se på meg og vannpipa mi, vi er så kule og annerledes, og den rett og slett fullbyrder mitt wannabe-image, men jeg liker Gustav, Gunnar, Gulasj og alle andre vannpiper (selv de som ikke har navn) fordi det smaker godt, er avslappende og sosialt.
Dessuten blir det da "mini-roadtrip" sammen med Caroline, som jeg nesten ikke har sett i år, og det er teit. Men i morgen skal vi det fra teit til ille greit. Hehe.

Nå har jeg innmarri lyst på vaniljeis med sjokoladesaus som stivner! Mmm..! Og sånn forresten: jeg var svak og ville dra bankkortet her forleden dag, og samtlige sesonger av Sex in the City kunne bli mine til den nette sum av 399,-. Jeg er litt svak, men det er innmarri mye for meg å se, så hvis noen er interessert i år være med på en skikkelig klisjé av en jentekveld, nemlig x antall episoder av denne serien, og x antall porsjoner med vaniljeis og sjokoladesaus som stivner, så si fra! And then we'll save it for a rainy day!

Dersom du kjenner meg (noe som gjelder samtlige av mine få, men trofaste blogglesere: hei Anette!), vet at jeg er ca. 178 cm på sokkelesten (HVORDAN staves det ordet?), og jeg har derfor unngått innkjøp av sko med høy hæl de siste åra. Alle år for å være presis. Men nå som Torvbyen er midt i en renoveringsprosess, er det slik at mange butikker blir kastet på hue' og rævva ut. Kan være de bare må flytte seg litt, men de har uansett sinnsyke tilbud, og dermed ble et par pumps mine for 199 kr. Det er ikke helt gæli. Om jeg kommer til å bruke dem noe særlig? - hmm, vi får se.

Gustav ligner på denne.

Yeah!

Sat, 23 May 2009 23:39:53 GMT

Yeeeah!.. Yeaaah..! Yeeeeeeeaaaaaaah! ...! Dette begynner å blir litt pinlig, får vel begynne å skrive noe.. oh yeah!

Etter en stressende gårsdag sov jeg lenge i dag, faktisk helt til klokken tre. Jeg har ikke ikke dårlig samvittighet - den burde evt. være over at jeg sover for lite på hverdagene. Hadde en altfor uforberedt prøve i går. Eller, det vil si: jeg begynte alt for sent med lesinga, noe som i mitt tilfelle ikke betyr at jeg legger meg og tenker "shit au, er bare ei prøve", men heller det at jeg leser til klokken to om nattan. Ouch. Klokken seks var det duket for vårkonsert, og etter å ha lagt litt for mye energi i å faktisk skaffe en gitarist til låta, som så viste seg å være syk og sengeliggende (gitaristen, ikke låta), ble det litt mye for meg. Bror steppa gudskjelov inn (hail him) og redda dagen - hvertfall innslaget - men en lettere hodepine var da ikke til å unngå. Kvelden ble avslutta på Speilet, og var som alltid superkozy, lix! <3<3

Som om ikke gårsdagens aktiviteter har kjedet deg lenge nok, skal du nå få høre om dagens aktiviteter! Hehehe. Forskjellen er at dette faktisk er noget interessant. Etter å ha latt frokosten fordøye litt, bestemte jeg meg en gang i tidsrommet 17.45 og 18.00, for å jogge. Jogge, sa du? Ja, sier jeg.
- Jogge? Elin? Jogge?
- JAA!
Du er ikke alene om sjokket. Selv mamma måtte dra litt på smilebåndet da jeg annonserte nyheten. Og er vel litt enig. Frokosten mente tydeligvis at den ikke hadde fått tatt "middagsluren" sin, eller rett og slett fordøyd lenge nok, og innen oppvarminga var over, kicka det vekjente, men mysterieomspunnende fenomenet hold inn. Jeg måtte rett og slett gå hele turen, blåløypa, som jo er fin 4-km skogsløype i solskinn. Men da turen nærmet seg slutten, og jeg innså at holdet hadde gitt seg, snudde jeg på hælen (er det sånn man staver det som er den bakeste delen av foten, som er litt som ei kule?) og jogga hele veien tilbake! Var helt svimmel da jeg kom hjem. Da dro jeg på café og deretter Engler & Demoner, og nå er jeg dritt lei av å skrive om min særdeles innholdsrike lørdag.

Dette må ha vært utrolig kjedelig for deg å lese. Hvis du kan gi meg et referat av dette innlegget, skriftlig eller muntlig , så skal jeg spandere en krone-is på deg som erstatning.

Dette er meg, etter min 1 time og 30 minutter lange treningsøkt i skauen!