Denne uken har jeg også lært at Pasta Carbonara faktisk er utrolig enkelt å lage!

  Oppskrift:
 1 pk kremfløte
 2 egg
 1 hvitløksfedd
 1 pk oppskåret bacon
 1 neve med ost
 Salt, pepper og olivenolje (etter ønske)

 Pasta (jeg foretrekker Tagliatelle til denne retten)

Kok opp pasta. Fres hakket hvitløksfedd i olivenolje, deretter bacon.
Tilsett ferdigblandet fløte, egg og ost og la osten smelte før du blander sammen med pastaen. Voíla!
Det er selvfølgelig mulig å tilsette både champignon, erter, urter e.l. etter ønske ;)

Jeg har også lært  at TV-serieguiden på min Android er absolutt nødvendig for å følge med på alle seriene mine nå når det er sesongstart!
Hvordan jeg overlevde uten vet jeg ikke.. Hihi

Jeg aner ikke om den finnes for Iphone, men applikasjonen heter SeriesGuide så det skader jo ikke å sjekke om du skulle få lyst å teste den ut selv! :)

Og sist, men absolutt ikke minst -jeg og mannen min fikk se lille nurket vårt på ultralyd og lærte at han har det helt fint! ♥


Er ca 18 uker på vei! ♥

..om dette blir en mammablogg etterhvert? Jeg tror ikke det, men det er aldri godt å si.. ;)

Det er ikke mange dagene siden sist jeg fant en edderkopp på rommet mitt, og som vanlig hev jeg meg i sengen og så meg desperat rundt etter noe jeg kunne kaste på den. Denne gangen ble det et dvd-cover. Og et til, for å være sikker.

Jeg har også en kjempe-edderkopp hengende utenfor vinduet mitt. Den overlevde vinteren som var, og kommer sikkert til å bli hengende til neste sommer også. Noe som har resultert i at jeg ikke tør å sove med vinduet mitt åpent..

Så satt jeg der da, på sengen min, og hadde litt dårlig samvittighet der jeg kikket på de to dvd-coverne som lå på gulvet mens jeg lurte på om edderkoppen lå under... Død? Levende?

Litt senere på kvelden tenkte jeg på edderkoppen igjen, og når jeg skulle tørre å legge coverne i hyllen igjen. Deretter fikk jeg dårlig samvittighet igjen. For edderkoppen ville meg jo mest sannsynlig ikke noe vondt. Kanskje den bare var der for å ta fluen som surret rundt dagen før. Kanskje edderkoppen bare var der for å... passe på meg?

Fine tanken. At alle de norske edderkoppene fantes bare for å passe på oss mennesker: spise myggen og fluene, og mere til! At de våre voktere, rett og slett.

Men til tross for at det var en hyggelig tanke klarer jeg ikke å slå meg til ro med at sånn kan det være! Jeg tror fremdeles jeg har en aldri så liten edderkopp-mafia etter meg fordi jeg kan ha slengt et cd-cover på Little Tony en gang tidligere.



Nå har jeg "flyktet" til min kjære, og dvd-coverne ligger på gulvet på rommet mitt enda, men jeg blir nødt å løfte på dem når jeg kommer tilbake for å finne enten en stakkars edderkopp.. eller ingenting.. o_O

Søt ting dette, men hadde det vært like søtt å finne en sånn krypende bak sengen? Hvem vet, kanskje!? :)


Selv de tingene som er bra for oss kan gi konsekvenser når det blir for mye, så hva med de tingene som ikke er bra for oss, men som vi allikevel elsker?

Jeg elsker å sove. Jeg kan sove hele natten, og nesten hele dagen om ting ligger til rette for det. Men hva får jeg igjen for det? Jeg blir kjempeslapp og trett frem til jeg legger meg igjen.

En venn av meg elsker iskrem, og en skål er aldri nok. Derfor får han ofte vondt i magen, stakkar.

En jeg kjente elsker dataspill. Det ble for mye for hans samboer, og jeg kjenner ham ikke lenger, jeg ser ham bare pålogget hvis jeg selv spiller.

Alle handlinger har sine konsekvenser, men det er forskjellig for hver enkelt hvilken konsekvens de vil lide.
Jeg kan spise kjempemye iskrem uten å bli annet enn mett (og lei meg for at jeg gikk tom for iskrem).
Noen kan sove så mye de vil og allikevel ha energi til det de skulle ønske.
Og de kan anse seg som heldige dem som har kjærester og samboere som holder ut å være andre prioritet hos sin partner.

Og vi har alle våre ting, våre lyster og må-ha.
Så..
Når burde vi legge fra oss den gigantiske cookien?

-seiast det. Og er det ikkje slik det er?
Vi har alt vi treng, no vil vi ha det vi har lyst på i tillegg.

Kva skal vi eigentleg med den nye flotte, beige skinnsofaen som kosta ei heil månadsløn, når den gamle var vel så bra? Kva skal vi med tre forskjellige spelekonsollar som vi knapt brukar?

Det er ikkje så mange år sidan eg sa til bror min, "eg forstår ikkje kor alle pengane blir av, eg tener jo meir enn eg gjorde før!". Svaret eg fekk var overraskande for meg,
"Vi er berre slik. Desto meir vi tener, desto meir brukar vi."
Etter litt omtanke slo det meg at dette faktisk er tilfellet. Vi får visst aldri nok.
Enten vi har råd eller ikkje er det stadig duka for oppgraderingar eller nye ting. Og vi likar det!

Tanken på dei fattige i andre land slår oss omtrentleg to gongar i året, jul og påske, for då blir dei vanlege reklamene på fjernsyn bytta ut med små innslag som gjerne får oss til å tenkje, eller at vi berre får litt dårleg samvet, og vi donerer nokre kroner til hjelpeorganisasjonane.
Eg har sjølv donert hundrevis av kroner, for deretter å sette meg til på internett å bestille klede eller bøker.

Er det gale av oss å leve slik? Pengane vi brukar er som oftast hardt tente pengar, er det då ikkje rett å belønne seg sjølv i ny og ne?
Nokon belønner kanskje seg sjølv ganske ofte, og i stor grad, men det er kvar sine kroner, kven har rett på å fortelle den personen at ein ikkje har lov til å bruke sine eigne pengar til det ein ynskjer?

Som i alle samfunn er det alltid nokon som tener mykje meir enn andre, og misunnelse brer seg. Og dei som tener mest har som oftast dei største og finaste boligane og bilane, og har råd til dyrare feriar.
Men har ikkje dei rett til det då? Dei jobbar for pengane dei også, skal dei straffast ved å ikkje kunne få bruke pengane slik dei har rett til berre fordi folk kan bli misunnelege?

Det som eg ikkje forstår er dei som set seg sjølv i stor gjeld med kredittselskap og bankar for å kjøpe seg litt luksus. Er det verdt verkeleg verdt det?
Da er det betre å spare, men det har vi ikkje tid til. Eller?
Tid er visst noko vi har mangel på. Vi har dårleg tid, vi har aldri tid, og det er ikkje altfor ofte at vi tek oss tid. "Tid er pengar", og sidan vi brukar opp pengane på klede, interiør og elektronikk, så er konklusjonen at vi rett og slett ikkje har tid?
Med dette undrast eg; viss vi aldri har tid, men vi har mange ting, korleis rekk vi då å keie oss?

Det er ikkje alltid like lett å sjå kor godt dei aller fleste av oss har det. Ein kan tenkje ein tanke om det sjølv om den truleg ikkje vil site lengje, men å kalle oss utakknemlege trur eg heller kjem av misunnelse. Skal vi gå rundt å fortelle alle rundt oss kor godt vi har det for å vise kor takknemlege vi er då? Vi har eit ord for slikt, det kallast skryting, og det er det ingen som synast om.

Lat folk vere folk. Lat dei leve i den luksus dei tek seg råd til. Lat Kari oppå haugen suse rundt i sin splitter nye BMW medan du står der og knapt får start på din rustne Volvo. Livet er ikkje rettferdig, men ein rer si eiga seng.

No trur du kanskje eg sjølv har god råd og titusentalls med ting eg ikkje treng, men då tek du feil. Eg har det eg treng, pluss litt til, og sjølv om eg gjerne skulle hatt mykje meir, så er eg fornøgd. Eg har ei god familie, fleire gode venar og ein god kjærast. Kvifor skulle eg vere ulykkeleg berre fordi eg ikkje har råd til den beige sofaen eller ein splitter ny BMW?

Kanskje ein fin dag så kan eg ta meg råd til to kaffekoppar på kaffebaren, istaden for ein. Kanskje ein dag kan eg ta meg råd til ein ny og fin sofa. Kanskje ein dag har eg råd til å kjøpe drømmebilen. Kanskje.
Eg treng det ikkje, men eg vil. Og får eg råd, så gjer eg det nok. Kvifor? Fordi eg kan.

"Når jeg blir seksogseksti da gjør jeg som jeg vil", var det en dame som sang.
Ikke vet jeg hvor gammel hun var, men hun gledet seg sikkert til hun ble seksogseksti.

Her er noen ord du sikkert har hørt eller uttrykt en gang,
"Når jeg blir .... skal jeg ...." (sett inn det som passer deg)

"Når jeg blir 90 skal jeg og kjæresten min ha rullestolløp i gangene", bruker jeg å si. Det ser jeg allerede frem til. Har vi ikke rullestoler så tar vi rullatorløp i gangene istedet for.
En annen ting jeg ser frem til er heisaturer som pensjonist hvor vi drar til Sverige i en stor buss for å handle billig snop og cognac. Jeg liker ikke cognac nå, men kanskje jeg gjør det når jeg fyller 65 år.

Det er viktig å ha ting å se frem til, men enda viktigere er det å gjøre det beste ut av tiden vi har nå. Men hva har egentlig en alder å si?

I det offentlige har vi selvfølgelig aldersgrenser for kjøp og bruk av diverse varer og tjenester.
Ellers er det forventninger som gjelder.
Er du 15 år er det forventet at du snart er ferdig med ungdomsskolen. Er du 18 år er det forventet at du snart er ferdig med videregående, eller at du har en jobb.

Spoler vi frem til du blir 80 er det forventet at du iløpet av ditt liv skal ha hatt arbeid, hus, bil, ektemake, barn, kanskje til og med barnebarn, hatt en god pensjon å lene seg på og gravsteinen skal være plukket ut.

Utenfor lover og regler finner vi en type alder som er mye viktigere, den mentale alderen.
Den mentale alderen finnes det ingen standard på. En kan være 15 år og tenke som en "voksen", og man kan være 28 år og tenke som et barn.
Så hva vil det si å tenke som en voksen? Hva vil det si å oppføre seg som en voksen?

Noen vil kalle deg voksen fordi du kan drikke svart kaffi, noen vil kalle deg voksen fordi du har blitt forelder, og noen vil kalle deg voksen fordi du har fullført videregående.

Å være voksen vil som regel si at man han ansvar. Hvilket ansvar?
Hvis jobben er ansvaret, og skole er jobb, så er finner vi voksne helt ned til barneskolen. Hvis regninger og lån gjør en voksen, så reduserer vi tallet ovenfra, men ekskluderer også et flertall som vi allerede betegner som voksne. Hvis vi tilegner tittelen "voksen" til noen basert på alder, da faller det naturlig å ta tallet 18, ikke sant? Allikevel blir det ikke helt riktig.
Skal vi se litt nærmere på det, så kan en 18-åring stemme ved stortingsvalg, og man kan kjøpe øl, vin, snus og røyk,
men man kan ikke kjøpe sprit, og man kan heller ikke få billigere bilforsikring fordi man er under 23/25 år. Så på mange måter blir ikke 18-åringene regnet som voksne nok.

Så mye av dette er individuelt, at så mange velger forskjellig, oppfører seg forskjellig, tenker forskjellig. Kanskje det er derfor det er så vanskelig å definere hva det vil si å være "voksen", og at det er ikke bare å sette en aldersgrense på det å bli voksen.

En alder er en betegnelse på ens levetid, et tall som forteller hvor mange år det er siden du ble født -hvor mange år du har levd.
En alder sier ingenting om din tankemåte, oppførsel eller erfaring.

Det kan nevnes at til tross for det som står skrevet ovenfor, så blir mange generaliserte på grunn av sin alder. Det igjen henger med til forventningene og normen.
Uttrykket fjortis/fjortizz er en kam som ble dratt over dem mellom 12-15 år på grunn av oppførsel. Fjortis er en mental tilstand. Fjortis er gjerne når barn og ungdom prøver å tilpasse seg til forventningene samfunnet stiller. Det å kle seg riktig og snakke riktig, også at gutter og jenter gjerne imiterer hverandre både i oppførsel og klesveien.
Den "typiske" fjortisen:
Jenta puffer gjerne håret som da gjerne er enten hvitt eller svart, til det ser ut som hun har stått i motvind i noen dager, klæsjer på med brunkrem og klumpete maskara og avslutter looken med lyserosa leppeglans. Antrekket er gjerne en åletrang bukse som hun knapt kan bevege seg i, og en overdel som en noen nummer for liten så magen og bh-en (gjerne push-up med ekstra innlegg, og knæsj farge du ikke kan unngå å legge merke til) kommer til syne. Populære samtaleemner blant fjortisjenter er; nyeste ankommet på H&M, guttene de nesten hadde samleie med og Petter fra Paradise Hotel på tv.
Gutten som forbuker to tuber med hårgel iløpet av en uke, og som nekter å gå utenfor huset om han får en kvise i ansiktet, følger gjerne moten som blir demonstrert på skolegården. Det ser kanskje ikke ut som han prøver så hardt å kle seg, men det gjør han. Viktigste accessorien er Björn Borg-bokseren som stikker nok opp ovenfor buksa at folk kan se logoen. Populære samtaleemner blant fjortisgutter er; babes, hvordan de nesten fikk napp i helga og farten på mopeden eller bilen til pappa.

Nå er jeg 23 år, og vil tør å påstå at jeg for lengst har passert fjortisstadiet, og jeg blir ofte betegnet som en voksen. Selv mener jeg at jeg bærer på mange av kvalitetene til en voksen. Jeg vet å ta ansvar, jeg vet forskjell på riktig og galt, men allikevel liker jeg å føle meg bare nesten-voksen, at jeg har det som trengs, men at jeg venter litt med å trå fullt inn i voksenlivet.

Det er viktig å beholde barnet i seg uansett hvor voksen en skulle finne på å bli, og er man faktisk voksen så vet man nok hvor mye av barnet som skal få tre frem. Viktigste er selvfølgelig at man fortsetter å vokse og lære noe så lenge man lever, og ikke stresse ved å prøve å bli voksen heller, for man må gjennom visse stadier for å komme dit, hvorav barne-og ungdomstiden er særdeles viktig for å få et godt grunnlag for voksenlivet.



Hva står OK for?

Hvorfor har hunder svarte snuter?
Hundene har sannsynligvis fått svarte snuter som følge av naturlig utvalg. Snuten er farget av stoffet melanin, som beskytter mot de skadelige UV-strålene fra sola.
Den svarte snuten bidrar dermed til å avverge at hunden blir solbrent, og dermed reduseres også faren for at den skal få hudkreft. De aller fleste hunderasene har svarte snuter, men det finnes også raser med både lyserøde og sølvfargede snuter.



Hvorfor nyser man når man ser mot sola?
Nysing i sterkt sollys er kanskje en uforståelig refleks, men den gir øynene en forbigående beskyttelse mot det sterke lyset. Fenomenet ser ut til å være arvelig og forekommer hos omtrent en av fire personer.
*knis* Jeg nyser både av sola OG når jeg napper øyenbryn.. o_O

Hva står Bcc for i e-post?

• To: Primære mottakere
• Cc: 'Carbon copy' til sekundære mottakere -andre relevante
• Bcc: 'Blind carbon copy' til tertiære mottakere som mottar beskjeden uten at folk (inkludert To, Cc, og Bcc mottakere) ser hvem de tertiære mottakerene er.
  *knis* Kan være fint å bruke om du skal sende massemail og samtidig beskytte dine venners e-postadresser.

Kan man se stjerner om dagen fra bunnen av en brønn?

Det kan man -men riktignok bare noen få av de klareste stjernene og planetene.
Hvis vi ser på himmelen i dagslys, er det umulig å skille lyspartikler som tilhører en bestemt stjerne (signalet), fra partikler som tilhører den tilfeldig varierende bakgrunnen (støyen). I praksis betyr det at svake signaler fra en stjerne går i ett med bakgrunnen. Men begrensningen kan vi omgå ved å endre forholdet mellom signal og støy - ved å gå ned på bunnen av en brønn, eller også ved å betrakte himmelen gjennom et teleskop eller for den saks skyld bare gjennom et papprør.

Kilder og bilder: Google, Illustrert Vitenskap, NTNU, Wikipedia, HowStuffWorks

Alle frykter visstnok å bli tøffelhelt, noe jeg fullt kan forstå. Hvem vil gi slipp på alle sine meninger og bli dressert som en hund, hvor ordvokabularet i hovedsak består av "ja" og "kjære" -gjerne satt sammen som en setning i den rekkefølgen.? Og hvem ønsker egentlig å omgås slike mennesker?

Problemet med mennesker som lider av "tøffelsyndromet" er nok at de ikke vet det selv, og derfor er det noe de fleste kan frykte.

Det starter, tror jeg, ganske forsiktig. Et lite ja her og der for å ikke skuffe sin partner. Deretter svarer en konstant ja for å ikke få en overhaling av sin partner. Det blir lettere å si "ja, kjære" enn å måtte lide seg igjennom dramatiske situasjoner med hylig og skriking, kanskje også noen tårer, hvor du vet du må gi tapt senere allikevel. Alt for sin partner, vet du.

Noen ganger må man kanskje tre til med et "ja" eller "ok" selv om man kanskje ikke har lysten helt til stede, men hver sin gang. Det skal gå begge veier.

Et uttrykk jeg alltid har likt, er:
You've gotta learn to pick your battles.
Og jeg kan ikke ta det nært nok til meg.

Ikke start en krangel for bare for å gjøre det, for å vise at du ikke er tøffelhelt -det er viser heller desperasjon.

Om din kjære vil dra deg med på kino en kveld du helst vil se en viktig fotballkamp, så må begge få utøve sine argumenter.
Om din kjære vil at du skal holde vesken hennes, er det helt og fullt opp til deg selv -men det er noe en gentleman ville ha gjort fra tid til tid..^^
Om din kjære vil ha kosekveld når du vil ha guttekveld, kan det være begges kamp. Hvor lenge er det siden sist dere hadde kosekveld, eller du hadde guttekveld? Er det en grunn til at det ikke kan utsettes? Etter disse tingene er vurdert, så burde det være klart hvem som har mest grunnlag til å stå på sitt.

Mener jeg.

Bare husk at du har rett på dine egne meninger og lyster, skulle man ikke bli enige finnes det alltid kompromiss, og det finnes "rainchecks" (eller utsettelse).
Hvis kompiser eller venninner kaller deg tøffel, ta det med en klype salt. Se an situasjonen begge veier. Ofte er det tøffelheltene selv som peker ut andre for å være tøffel, mens de egentlig skulle ha rettet fingeren mot seg selv..

Jeg drar frem mannfolka som et eksempel i dette innlegget for tøffelhelter fordi det er nok de som er mest utsatt.
Men det betyr ikke at det ikke går andre veien også!

Dette er bare noen av dagens alternativer for å holde venner og kjente oppdatert på våre opphold og tilstedeværelser.
Jeg oppdaterer mine lokasjoner til stadighet. Nå er jeg på fergekaia! Nå er jeg på ferga! Nå er jeg hos typen! Og nå er jeg på kafé sammen med vennene mine som jeg også tagger for mine flere venner på Facebook for å se.

Datalagringsdirektivet skal også følge oss, men det er ikke frivillig. Staten skal få lagre våre data: hvem vi ringer, når vi ringer, hvor vi er når vi ringer. Når vi surfer nettet og hvor vi befinner oss når vi gjør det. Når vi mottar epost, når vi sender epost og hvem vi kommuniserer med. Hurra for privatliv og personlig frihet!..

Selvfølgelig har en sak alltid flere sider. Grunnen til at staten velger å gjøre nettopp dette er for å spore kriminelle, da i hovedsak overgripere, tror jeg.
Men skulle et overgrep finne sted og du er i nærheten, så vil du stemples som mistenkt, en kriminell, til det motsatte er bevist.

Så hva med alle de faktiske kriminelle? Det er ingen hemmelighet at det finnes mange måter å omgå systemet på, og hvem har mest nytte av de metodene? Resultatet blir da at de kriminelle omgår systemet, mens alle oss andre blir overvåket og mistenkt?
..og hva skjer om opplysningene faller i galne hender?

Link til Wikipedia om DLD.

Det er allerede skrevet hundrevis, kanskje også tusenvis av saker om DLD, og det meste har blitt sagt, så jeg holder dette innlegget relativt kort, men jeg vil bare meddele til alle som "uer og buer seg" over oss som er imot DLD:
Jeg har lite eller ingenting å skjule. Du kan få følge meg på sosiale nettverk, følge mine surfevaner på nettet, til og med overhøre mine samtaler over telefon -hvis du spør meg om lov.

For meg er dette en prinsippsak.
Så hva betyr DLD for deg?

Possibly more to come! ..men ikke nødvendigvis ikveld ;)

Fredag den 18. Mars hev vi oss i leiebilen (en rød Toyota Urban Cruiser), og satte kursen mot Oslo!

Til tross for at jeg ikke hadde sovet noe natten før ble jeg sittende å bable hele veien til Oslo ;)

Litt leit at bilen ikke ville ta imot hjerteformede cd-plater, synes jeg :(


..what what, in the butt?
Slike lekre krukker finner du på Åndalsnes ;)


Pass dere! Vi kjører på alle! *knis*

Etter en lang natt med mye koffein og prating så vi endelig frem til å finne frem til hotellet og få oss en varm dusj og noen timer søvn. Gleden var stor da vi endelig kjørte innover mot Oslo sentrum!

Vi hadde reservert rom hos First Hotel Millennium, ganske sentralt, og jeg jublet da jeg så badet!
Det var utstyrt med dusj/badekar, hadde hårføner og telefon, samt håndklevarmere og mange forskjellige såper! Kjempekoselig!

Vi fikk bestilt internett og oppdaterte statuser og sendte nattameldinger til hver våre kjære der hjemme <3
før vi sovnet og fikk oss ca 7 timer søvn da vi endte opp med å forsove oss fordi vekkerklokken min bestemte seg for å gå tom for batteri akkurat DEN morningen. LOL på oss!

Men hotellet var så vennlige at de bare ringte å sa ifra, og litt etterpå fikk vi sjekket ut :)

Det ble frokost i bilen med baguetter og juice fra Subway, hvor jeg ble kjempeglad i den ene dama som jobbet der da hun smilte så pent til meg og sa "du kan få ost på nesten alt du vil"! <3

Etter frokosten ble det å finne frem til konsertlokalet for kvelden, før vi dro til Oslo City hvor jeg fant kjolen jeg skal ha på meg til kommende helg hvor vi skal feire bursdag! :D

En tur innom Dragens Hule var obligatorisk, og plutselig var klokken nesten der!

Da vi ankom Sentrum Scene på kvelden var det en lang kø, men vi ble ikke stående lenge :)

Da vi kom inn i lokalet var det god stemning -og bedre ble det da vi forflyttet oss til underetasjen hvor Slayer og Megadeth skulle spille.
Jeg falt pladask for lokalet og var kjapp å oppdatere min Facebook-status, "EJ ELSKA SENTRUM SCENE!! :D"
Det var så stemningsfullt, så koselig, så intimt, så praktisk, så kult -og i tillegg skulle vi snart se Slayer og Megadeth!




MEGADETH

Under Megadeth sin opptreden hadde vi kjempegode plasser og hadde en aldri så liten kjendisklynge rett foran oss -bokstavelig talt på trappetrinnet nedenfor oss, med Asbjørn Slettemark og Håkon Moslet :D
-og jeg er 95% sikker på at Asbjørn Slettemark var den kjempekoselige mannen som kroppsvisiterte meg! (Asbjørn, om du skulle se dette kan du bekrefte eller avkrefte? KNIS)

Også fikk jeg latteranfall midt under konserten..
Vi sto jo å digget musikken da jeg plutselig kjente at noe traff meg i bakhodet, og det første jeg tenkte var "shit, har de begynt med ølkastingen allerede?", så jeg lot som ingenting og strøk fingrene igjennom håret for å sjekke, men det var ingenting.
Så kjente jeg det igjen. Og igjen. Og igjen.. I takt med musikken.
Jeg snudde meg forsiktig og så bak hvor det sto en langhåret rocker og headbanget i takt, hvor håret hans pisket meg i bakhodet for hvert "bang" -da måtte jeg le! ;D


Sånn så det ut utenfor Sentrum Scene under røykepausen før Slayer skulle på scenen ;)

SLAYER

Etter røykepausen hadde det selvfølgelig blitt omrokkering av mennesker i lokalet, og det var ikke lenger like gode plasser å finne som under Megadeth.
Vurderte en stund å snike oss frem til en bedre plass, for det er meget mulig, men folk var blitt så fulle og ustabile at vi avsto. I tillegg hadde jeg sett Slayer før, og bror var der mest for Megadeth, så det gjorde oss ikke så mye :)

Det var herlige konserter, herlig stemning -men det var også herlig å komme seg hjem for å sove! ;D

Var du der?

Alle bildene er mine egne og er tatt enten med mobilkamera eller mitt Canon-kamera :)

Jeg er nysgjerrig av natur, så da noen kompiser linket denne siden på Facebook tenkte jeg at jeg skulle sjekke den ut og finne ut hva det dreide seg om.
Etter å ha lest oppropet ble jeg sittende igjen med store øyne og ubesvarte spørsmål.

"Æh.. Hææ? HAHAHAHAHA!!......................................... Æh. Hæ?"

"Etter at du har lest denne saken så utfordrer vi deg til å dele saken på Facebook, etter at du har signert oppropet nederst i saken. Hvis du ikke er en kylling, da."

Personen som skriver dette tør ikke engang å ta æren for sitt verk ved å sette sitt navn på artikkelen, jeg tror han er kylling.
For jeg vil anta det er en mann (kylling) som har skrevet denne saken. En bitter mann (kylling).

Når ble det nødvendig for menn å skrive opprop for å få lov til å være noe de er født som?

o_0

Det som provoserer meg i denne saken er hvordan den stereotypiske mannen blir lagt frem ønskelig. Prøver denne skribenten/mannen (kyllingen) å si at hvis en mann ikke fyller disse punktene så er man ikke en MANN?
Ifølge skribenten (kyllingen) selv, er det greit å like disse tingene:
Sport, kjøtt, biler, øl, jakt, våpen (og krig), porno, pupper, rumper og spill.

Noen menn liker alle punktene ovenfor, noen menn liker bare noen. Noen kvinner liker alle punktene ovenfor, noen kvinner liker bare noen.

La menn velge sine interesser selv og la dem stå for det. Det er mye mer mandig det enn å følge en mentalitet, en saueflokk.

Og for å provosere bare litt til avslutter skribenten (kyllingen) med 5 "fakta".

1. De beste kokkene er menn
2. De beste sjåførene er menn
3. Hjernen til menn er 10 prosent større enn kvinners
4. I forhold til resten av kroppen er menneskemannens penis den største av alle dyr (HA - der fikk dere den - hestejævler).
5. I gjennomsnitt har en voksen mann 50 prosent mer muskler og 50 prosent mindre fett på kroppen enn kvinner

Eller som Robin Williams sa: «I'm great in bed. I always come.»

Først og fremst; ikke kall statistikk for fakta -det er to vidt forskjellige ting.
Og hvordan er dette egentlig relevant?

Alt it alt skriver denne mannen (kyllingen) en ting jeg må si meg enig i. Menn har blitt pingler (men det har kvinner også!), men du blir ikke tøff mann fordi du kaster deg i sofaen med en øl og veksler mellom sport og porno.

Det som gjør en mann til en mann er hans genitalia (PENIS), liten eller stor. Det er den mørke og dype stemmen. Det er det naturlige og usminkede ansiktet med mulighet for å gro skjegg og/eller bart. Det er egenskapen til å ta en besluttelse og godta konsekvensene.

Mannen (kyllingen) som skrev dette oppropet visste nok at kvinner også ville finne det, og han visste nok at det kunne provosere, men er han mann nok til å ta imot eventuell kritikk eller uenighet?

Jeg er ikke redd for å begi meg ut i diskusjonen, jeg er ikke anonym, jeg skal ikke fremstille meg selv som den perfekte kjæreste som mener de ti tingene ovenfor er viktige doser i mannens liv fordi folk ellers vil se dømmende på meg. Fuck no.

Stå for deg og ditt, ta konsekvensene av det -da er du ihvertfall på rett spor.
(Dette gjelder også for kvinnene!)

Har du sett noen av disse?

YEAH! :D

På en annen note, kanskje det er fint at Rihanna setter fetisjer i dagliglyset da hun synger om bl.a S&M (Sadomasochisme),
men med et publikum som har en gjennomsnittsalder på 12 år, hadde det kanskje vært mer passende å enten synge i koder á la Britney (If U Seek Amy), eller å bare finne et litt mer passende tema for 12-åringene som sitter på barnerommet og synger sammen med Rihanna om hvordan de liker lukten av sex, samt å bli bundet og pisket.

Hva Rihanna liker å gjøre med tiden sin vil jeg ikke legge meg borti, noe som bringer meg videre til neste tema:

2 . KJENDISSLADDER

Det kryr av det i alle bladhyller, og nyhetsavisene er ikke noe bedre.
Som butikkmedarbeider i mange år, har jeg hatt mange mennesker som unnskylder seg når de kjøper Se & Hør;
"det er ikke til meg, det er til kona/venninna/mor",
"jeg kjøper bare Se & Hør for TV-guiden" -og jeg sier ingenting, jeg har null interesse når det kommer til hva kundene kjøper og hvorfor.

Jeg klarer bare ikke å forstå hvorfor det er så mektig interessant å lese om kjendiser -hvem de dater, hvem laget en 'sex-tape' og hvem "mistet" den, hvem er gravide, hvem slo hvem, hvem blir tatt for fyllekjøring, hvem skiller seg, hvem blir sammen igjen, hvem har en "skjult" fortid. Jeg ser bare ikke hvordan det er relevant til oss "dødelige". Er livene våre SÅ kjedelige?
Det verste er jo når kjendissladder tar over samtalene, enten det er på kafé eller over middagsbordet. Jeg sier absolutt ikke at det ikke er lov å snakke om kjendiser, jeg orker bare ikke å høre om det i annet enn veldig små doser.

3 . MENNESKER som engasjerer seg dypt i kampanjer og diskusjoner de ikke har verken kunnskap eller interesse for (-og saueflokker)

Æh.. Hvorfor?
Hvis du kan unngå de tingene som irriterer deg, hvorfor oppsøke dem for så å klage din nød om hvor unødvendig du synes den tingen er?
Ta f.eks gruppen som var på Facebook nå før jul; jeg husker ikke ordrett, men det var noe á la "LEGG NED NETTBY FØR 1. JANUAR!" -og det var flere medlemmer. Hvorfor var de så plaget av Nettby? Det var jo et nettsamfunn man måtte oppsøke selv for å bli anfektet.

Ta meg som et eksempel; jeg synes reality-tv som Paradise Hotel, Temptation Island, Bonderomantikk, Jakten på Kjærligheten etc. er noe av det mest unødvendige som blir vist på TV. Så hva gjør jeg med det? Jeg ser ikke på det, jeg leser ikke om det og jeg deltar ikke i samtaler om det. Jeg er lykkelig uvitende om hva som egentlig foregår på reality-tv :)

"ROFLMAOBBQ TELETUBBY!"
Jeg forstår heller ikke alt maset når det angår OnePiece. Det er jo bare et klesplagg. Er det det som er problemet kanskje? At det er ETT klesplagg? Ikke to-delt?
En kjole er som regel one-piece. Er det navnet som er opprørende?
Har du fulgt med på en manga-serie som heter One Piece? -og mener at OnePiece har stjålet navnet?
Eller har du ikke råd til en selv? Finner ikke fargen din? Synes du ser tykk ut i heldressen? Fortrengte barndomsminner fra sparkebuksen?
Eller følger du bare massene (saueflokken)* og mener det samme som dem fordi det er mer sosialt akseptert?
Gjør som dere vil, jeg storkoser meg i den deilige OnePiecen min** :)

*I en saueflokk følger de bare strømmen, de vet ikke noe annet. Hopper en sau utenfor et stup følger de andre etter.
Jeg har ingenting imot sau. Jeg liker bare ikke at mennesker oppfører seg som sauer.

**Har OnePiece, liker OnePiece, men bruker den kun til kos hjemme eller hos venner. Er også et behagelig reiseplagg når man skal kjøre i 10 timer på nattestid. Folk kan mene hva pokker de vil når jeg stopper innom en bensinstasjon for å kjøpe kaffe, trøtt og sliten midt på natta ikledd OnePiece -her er det min komfort det er snakk om! :D

Jeg kan strekke meg til OnePiece på skolen selv om jeg ikke har brukt min der selv, men heldressen kan få ligge hjemme å vente når det er snakk om shopping, kafébesøk eller andre sosiale aktiviteter.

Dette var egenskaper som både de gode og onde dragene kunne besitte.
Hva som avgjorde om en drage var god eller ond ble avgjort ved første møtet med et menneske, om mennesket den møtte var et godt eller ondt menneske, for dragen ville gjenspeile det for resten av sin levetid.....

*drømme seg bort*

<3

Meg og dragen min:

Dette er et bilde jeg manipulerte i gårkveld da jeg kjedet meg virkelig! Er ny til Photoshop, så ikke døm meg, selv om jeg ikke brukte så lang tid. Ble nesten fornøyd da^^

Orginalen av Anne Stokes:

Hvordan tror du verden hadde vært om dragene levde iblant oss?

Imorgen blir det Zombiefest for meg og mine, så da skal jo vi alle sminke- og kle oss opp som zombier!

Jeg gleder meg! :D
Så jeg har da tilbragt kvelden foran speilet og klæsjet på alt jeg kunne finne av  sminke, GØY! :)

Skal du gjøre noe spesielt for Halloween?
-og hva skal du eventuelt kle deg opp som?

Kan jeg minne om en zombie?

SKOLE

Meg og Hennybaby i klassen

På skolen er det fullt opp med lekser, oppgaver og innleveringer.
Jeg trives virkelig, men det blir da snakk om prioriteringer, og det synes jeg er litt bajs.
Men tenke seg til at vi allerede er kommet til midten av Oktober!
Er ikke helt utenkelig at jeg kommer til å legge ut noe av skolearbeidet etterhvert, bare ikke hold pusten.

KJÆRESTE ♥

Kanskje klisjé med sussebilder, men tror det er det eneste jeg har av oss!

Jeg har fått meg kjæreste! Så de fleste blogginnlegg blir nok da skrevet enten på sene kvelder når jeg er alene, eller mens jeg venter på fergen. Her er det også snakk om prioriteringer da, vet du.
For han er absolutt verdt å droppe noen blogginnlegg for, for å si det slik ;)

JOBB

Et eldre bilde av Malin på jobb, savner de gode tidene vi hadde da vi jobbet sammen!

Er ikke så kjempemye jeg jobber for tiden, men må jo tjene noen kroner til livets opphold -og noen nye fancy ting av og til!

MINE KJÆRE VENNER ♥

Noen av de beste i verden! (bildet er fra en temafest forresten)

Jeg elsker dem og skulle ønske jeg hadde mer tid til dem. Samtidig er jeg så heldig at de er forståelsesfulle og tålmodige, og de stiller alltid opp når jeg finner tid!

RAID/DATASPILL

Et Søndagsraid i Icecrown Citadel med guilden som består av venner og bekjente.

Mindre viktig, men det er jo samtidig viktig å dyrke sine interesser. Dataspill er en av mine mange interesser. Heldig er jeg da som kan kombinere denne interessen med venner og kjæreste! (både online og LAN).

Mye rart, men jeg er lykkelig sånn ♥

Kanskje jeg rett og slett skal bli flinkere med mobilblogging? Hvem spanderer ny mobil på meg?

ONE MAN.. ONE DESIRE..
Selvfølgelig var det Pablo Francisco!

Jeg og mannen min hadde bestilt billetter noen uker i forveien, og som vi hadde gledet oss!
Min bror skulle egentlig bli med oss, men jobben kom i veien.

Da vi kjørte av fergen i Molde visste vi egentlig ikke helt hvor vi skulle, og klokken var allerede over åtte, og vi fryktet at showet allerede hadde startet!
Vi fant oss en parkeringplass rett rundt hjørnet av der vi håpte vi skulle være, og sprang inn.
Det var rett sted!

Billettøren pekte oss til hvor vi skulle sitte og vi var raske på plass.
Jeg tror ikke det gikk mer enn 2 minutter før Sean Savoy stod på scenen! Vi rakk det!
..men var det ikke Pablo som skulle stå på scenen? Var Pablo et annet sted i bygget med sitt show mens vi satt her?

Jeg sa ingenting, men jeg tenkte det.
Deretter bestemte jeg meg for å ikke tenke på det lenger.

Sean Savoy underholdt og vi lo! Mye!
Deretter var det Ashley Fils-Aime sin tur, og jeg tenkte tanken igjen.

"Aww, that's not Pablo either?!" kom det fra Ashley!
Aha! Selv Stand-Up folk har "oppvarming", tenkte jeg!

Gang på gang ble salen fylt med latter! Det var så kult!
Første gang på Stand-Up Show, jeg da.

Metallica's "Sad But True" ble spilt over høytalerne da Ashley gikk av scenen. Bakgrunnen ble byttet ut med "Pablo Francisco". Man kunne merke stemningen i salen, DETTE var det vi hadde ventet på!

Jeg tror jeg grep tak i An's arm og "weeheehohai!"-et litt i dette øyeblikket!

PABLO!!
Jeg blir alltid litt satt ut når de store øyeblikkene som en har ventet på kommer, så det er ikke alt jeg oppfatter like enkelt, annet enn -PABLO PÅ SCENEN!



Fra sekundet Pablo satte sine bein på scenen til han takket for seg, lo hele salen.
Det ble mange rare lyder, parodier, sex-humor og ikke minst!
- LITTLE TORTILLA BOY <3

Etter showet bestemte vi oss for at vi ville ha autografer og dvd-er, så vi stilte oss i kø.
Ikke bare fikk vi autografer og kjøpte dvd-er, vi fikk også ta bilde sammen med Sean, Ashley og Pablo!

Fv. Sean Savoy, meg, Ashley Fils-Aime

Fv. meg, Pablo Francisco, An
Kan du se at jeg var litt nervøs?

Vi takket dem for et awesome show, og fikk ikke dratt før Pablo fikk et skikkelig håndtrykk. For en kuling! :D