envimseiverden

Ja, hadet da, Nils.

Thu, 27 Aug 2009 19:54:55 GMT

Jeg legger herved bloggballen død, men dukker etterhvert opp et annet sted, butikken jeg har begynt å jobbe i har skaffet seg egen blogg. Adressen dit er axl.blogg.no. Jeg advarer om at bloggen fortsatt ikke er skikkelig oppe og går, men at dette skal bli en realitet om ikke lenge.

Håpes vi sees på axl.blogg.no om litt:)

Om kjendiser og mennesker

Sun, 28 Jun 2009 19:59:44 GMT

Hvor var du da fikk vite om Marlon Brandos død? Jeg satt i en kinosal på det lokale kulturhuset. Hvor fant du først ut at Michael Jackson var død? Jeg tipper mange leste det først på idawulff.com. Farrah Fawcett er også død. Hvem, sa du? Farrah var et ikon på 70- og 80-tallet, lenge før noen av oss som faller under kategorien "rosabloggere" så dagens lys. Dersom du er like rosa som meg vet du bare om henne fordi du har fulgt med i Se og Hør, på hennes evige lange kamp mot kreft. Desverre for frøken Fawcett blekner nyheten om hennes død i skyggen til "the king of pop". Noen som nesten ikke opplevde det samme er Mor Theresa. Du husker kanskje ikke noen tv-innslag om hennes død? Ikke så rart, for den 5. september 1997 var nyhetene fortsatt langt mer opptatt av å melde nytt rundt Prinsessen av Wales, Diana.

Hver gang en kjendis avtrer overrasker det meg hvor innmari normalt det kan forgå. Vi er gjerne oppflasket med myten om at kjendiser, det er de som dør av overdoser. Om det er med overlegg eller ei. Gang på gang slår det meg likevel at "jøss, de ser ikke ut som de er det, og de oppfører seg slett ikke som om de skulle vært det, men jaggu er de mennesker de og". Dette er en slik anledning. Kjendisdødsfall. Det holder liksom ikke å leve med stil. Her skal det føres stil til krampa tar deg. Og det gjør det. Tenker jeg. Plutselig er de ikke så glamorøse de heller. De dør ikke lenger nødvendigvis nakne foruten Chanel no.5, eller som 37-åringer. Plutselig er kjendiser mennesker de óg. De blir rammet av kreft som normale mennesker.

Grunnen til at jeg ønsker meg speilreflekskamera:

Thu, 25 Jun 2009 22:52:58 GMT

Tatt med mitt digitale kompaktkamera. Lurer på hva et speilreflekskamera ville gjort med bildet. Noen fotokyndige?

Selvopptatt, jeg?

Thu, 25 Jun 2009 22:47:12 GMT

Noen ganger er jeg så innmari selvopptatt. Nei, vent. Ganske ofte, egentlig. Jeg stiller folk de samme spørsmålene bare for å sjekke at de fortsatt mener det samme om meg. Nylig oppdaget jeg at mennesker av det kvinnelige kjønn på min arbeidsplass blir rangert i to ulike kategorier, de som bruker- og de som ikke bruker sminke på jobben. Etter denne oppdagelsen har jeg flere ganger spurt mine mannlige kolleger om jeg ser normal ut uten sminke. La meg presisere at jeg jobber på et aluminiumsverk, hvor sminke er mer enn overflødig. Dette betyr i praksis at om jeg ikke har vært blant folk før jeg skal på jobb, er jeg rimelig blankskurt og barnlig rundt øynene når jeg tropper opp i arbeidsklærne. Så er det vel heller ingen fordel å få den fabelaktige cocktailen mascara med svette, i øynene. Ja, jeg innrømmer det gjerne. Jeg vil fortsatt at folk skal synes jeg ser ok ut, selv uten sminke, når jeg svetter på jobben. Jeg kan godt presisere at det ikke er nødvendig å se ut som noen modellspire, men er fornøyd dersom jeg karakteriseres som grei til husbruk.

Noe som kan gjøre meg vill og gal av nysgjerrighet er derimot dersom noen har snakket om meg uten at jeg selv var til stede. Hva sa han, hva mente hun med det, hvorfor lo de og hvordan sa de det? Dette er alle spørsmål jeg gjerne skulle ha svar på, men som jeg ikke får meg til å stille. Folk må da tro jeg er gal. Så fint at jeg bekjenner mine ufordelaktige sider på verdensveven da! Noe som tydeligvis hadde passet meg midt i blinken hadde derfor vært en radio som sendte alle samtalene hvor jeg til noen grad har vært tilstede. OK da, så kunne jeg kanskje tunet forbi den hvor min kjære bestemor skryter av sitt kjære barnebarn til de andre gamle "tantene" (svensk). Andre samtaler skulle jeg nok ha likt å hørt. Kanskje den som sannsynligvis oppstod etter at jeg forlot jam-øving i går. Ja, her i gården skal det øves før det skal jammes. Alle vet at den som først forlater sammenkomsten, blir det neste samtaletemaet. Jeg skulle også tenkt meg å hørt samtalene som oppstår etter at jeg er ferdig på scenen i morgen. Nå høres jeg enda mer selvopptatt ut enn jeg faktisk er, men jeg kommenterer bestandig sangfolk, nesten uansett hvor mye jeg konsentrerer om å la være å høre på de. Regner meg at jeg ikke er så forferdelig unormal der.

Dagens eventyr:

Hvor er skjorta mi?

Tue, 16 Jun 2009 22:37:20 GMT

På grå dager kan det hjelpe å tråle net-a-porter for godbiter du gjerne skulle satt klørne i. Selv om man, i mitt tilfelle, sannsynligvis ikke kan kjøpe, hjelper det på sett å vis å i hvert fall finner noe man virkelig ønsker i seg. I slike stunder er det at jeg sier til meg selv: "når lønningsdagen kommer skal jeg i hvert fall kjøpe meg noe av dette!" I dag handler det om skjorter."

Hva med en polo-skjorte fra Ralph Lauren?

Eller denne fra Stella McCartney? Hører det er så pop med navy.

Man bør vel strengt tatt ha en hvit skjorte i skapet sitt. Noe jeg, som ikke makter å handle basisklær, selvfølgelig ikke har. Denne fra Ungaro er til den nette sum av 782 britiske pund.

Hvis den fra Ungaro fikk kortet til å ryke mer enn strengt tatt nødvendig, har Moschino denne fantastiske varianten. Til 388.63 pund.

Bally. Synes denne var litt fancy, selv om jeg vet det er litt delte meninger om frynser. Liker du frynser? Jeg er litt usikker.

Day Birger et Mikkelsen. Denne får jeg bruk for den dagen jeg vil være voksen.

Diane von Furstenberg. Hadde heller ikke sparket denne ut av klesskapet.

Fendi. Denne saken må være fin til mørke jeans, grove støvletter og store øreringer.

Maje. Dersom det kommer en dag at jeg har lyst til å leke voksen.

Skal jeg være ærlig ser denne ut til at den kunne vært fra BikBok. Forhåpentligvis er kvaliteten noe bede

Stella McCartney. Dette kunne lett blitt min favorittnattskjorte.

Dette bildet er ikke fra Flickr.

Mon, 15 Jun 2009 19:41:26 GMT

Heisann og hoppsann!

Denne bloggen lever sitt eget liv. Det var like før den ble avlivet for få uker siden, men jammen er den ikke oppe og går fortsatt. Siden sist har jeg startet sommerarbeidet. 52 timer med arbeid har jeg avlagt på Hydro Sunndal Verk siden onsdag, og jeg sitter nå med glitrende samvittighet over å være fri som fuglen en mandag kveld. Det er jammen lenge siden kan jeg fortelle.

Siden sist har jeg altså jobbet en hel del. Jeg har også fått lønn for en masse arbeid - A på eksamen. Jeg tror det er overflødig å nevne i noen som helst grad hvor fornøyd jeg er med det. Forsikrer likevel at gleden var stor i heimen og at jeg beslutsomt har krysset i taket som seg hør og bør ved en slik andledning.

Jeg er altså hjemme igjen for sommeren, faktisk for resten av året. Noe som føles rarere enn rarest ut. Altså skal jeg ikke tilbake på skolebenken til høsten. Det føles ambivalent å ikke skulle returnere til det som i de siste seksten årene har vært min viktigste jobb - å lære. Mer om dette kommer helt sikkert senere. Det skal bli interessant å se hvordan savnet til Trondheim blir etterhvert som venner og medstudenter vender tilbake, mens jeg bor hjemme. Nok om det, jeg skal ha fri fram til fredag. Ha en fin uke:)

Da boblen sprakk

Tue, 09 Jun 2009 21:37:23 GMT

Noen morgener er bedre enn andre. Andre er verre. Det er på sistnevnte morgener man kan finne på å si til selv i speilet, at nå går det virkelig galt. Skoleåret nærmer seg slutten, men du føler ikke at du har lest nok, sommerjobb kan du se langt etter i disse finanskrisetider og jaggu er det ikke en splitter ny kvise du ser der på kinnet?

Noen måneder senere ler du av disse tankene du hadde en morgen i midten av april. Nå som du er ferdig med den altoppslukende eksamenstiden innser du at jammen la du ned et ærlig stykke arbeid på lesesalen, det står ikke på innsatsen når det kommer til arbeidssøknadene og hva huden angår? Kvisene får bare komme og gå, så lenge de ikke blir bofaste.

Det kommer en dag du innser at alle timene betalte for seg. Når du innser dette kan du så spørre deg hva alt oppstusset var om. Har du lært noe, eller er det bare over og du landet på begge beina? Plutselig har du fått alle de tre jobbene du søkte på og eksamenslesingen ga en A som teller på snittet.

Etter at du så har fått pakket deg hjem for sommeren er det dags for premiering. Kanskje satt du på lesesalen med et dypt ønske om å bli conversebarn igjen?

Eller bare om å vimse rundt i en fantastisk kjole?

Check and check! Ah...den søte kløe.

Om vanskeligheter med kommunikasjonsteknologi

Tue, 02 Jun 2009 22:12:31 GMT

Dette er en påstand:

Vanligvis anser jeg meg selv som en person med godt telefonvettl. Dette vet jeg fordi jeg vanligvis tenker godt gjennom hva jeg skal si, før jeg plukker opp telefonen og ringer vedkommende. Jeg har planen klar for hvordan jeg skal presentere meg selv, i hvilken rekkefølge jeg skal ta for meg aktuelle problemstillingen eller på hvilken måte jeg skal stille ulike spørsmål. Nå skjønner du sikkert at dette gjelder i situasjoner hvor jeg skal ringe mennesker jeg ikke kjenner. Ander ganger skjer det ikke riktig på denne måten. Kanskje har jeg akkurat mottatt en beskjed om å ringe noen øyeblikkelig, noen jeg kanskje ikke er helt sikker på hvem er. Først etter at jeg hører summetonen slår det meg at, "ops!" hva skal jeg egentlig si?. Før du vet ordet av det er det noen som svare i andre enden og hvis du da er som meg kan det gå som følger..

Dette er et faktum:

- "Hei, du!!"
* "...???"

Først her kom jeg på å presentere meg selv. Liten tvil om at vedkommende ble litt skremt av denne aggresivt positive hilsenen og at han sannsynligvis tenkte "hva er dette slags åpning, klokka halv tolv på kvelden?". Det tenkte jeg også i mitt stille sinn og forsvant i det imaginære hullet i bakken. I mens jeg sa navnet mitt. Fint å framstå som intelligent.

Ting som er blå og gjør meg glad.

Mon, 20 Apr 2009 00:02:17 GMT

<3 blått ballongskjørt

<3 blått pledd som valpen kan kose på

<3 sekslags pannekake med blåbær

<3 blått soverom

Et innlegg om 'ikke'

Fri, 17 Apr 2009 20:49:16 GMT

Jeg har ikke blogget fordi jeg ikke har hatt lyst. Jeg har ikke kjøpt noe fint fordi jeg må spare. Jeg skriver ikke oppgave fordi jeg ikke kjenner presset enda. Det er lenge til tirsdag. Jeg er tung i hodet fordi jeg ikke har drukket nok vann. Jeg skjønner at på et eller annet tidspunkt siden sist vår gikk jeg opp fire kilo. Derfor har jeg "ingenting å ha på meg." Selv om forrige setning ikke inneholdt noe med 'ikke' er nettopp den mest 'ikke' av alle.

Men i går kommuniserte jeg med Fredrik Knutsen.

To halve blir en hel, sant?

Når du kan lese hvor mye Bærumsrussen bruker på russetiden, da er det vår

Wed, 08 Apr 2009 18:52:48 GMT

Andre sikre vårtegn kommer her:

Nå er det middagslaging, bollebaking og kjærestebesøk som gjelder.

God vårstemning:)

Hjem til påske - en beretning fra fredag.

Tue, 07 Apr 2009 12:31:11 GMT

Det kan være litt av et basketak å reise hjem til påske. Selv med bare én koffert. En jeg så tidligere i dag hadde to bag' er, en ski-bag og en ryggsekk. I tillegg til koffert. Selv om jeg ikke var like nedlesset som han, tok det på tiden å komme fra A til B. Nå hører det dog med i fortellingen at det var ikke en hvilken som helst koffert. I hvert fall ikke innholdsmessig. Her fantes pensum til 37,5 studiepoeng og et helt lass med klær, sko, jakker, toalettsaker og jeg vet ikke hva. Nevnte koffert ble kjøpt for å være med til India i to måneder, da hadde jeg god plass i den. Nå da jeg skulle hjem på påskeferie måtte jeg sitte på den for i det hele tatt ha mulighet til å lukke den. Da den har fire hjul i stedet for to (hurra!) var det dessuten lettere å skyve den foran seg enn å trekke den etter seg. Dette skapte problemer nå og da, noe alle som tidligere har trøblet med Trondheims brostein sikkert har forståelse for.

Jeg tror det må være ny personlig rekord å bruke førti minutter fra Øya til sentralbanestasjonen. Da tok jeg i tillegg buss fra Samfundet til sentrum. Dette virker som fantastisk mye bortkastet tid da jeg i teorien kunne tatt samme bussen hjemover fra nettopp Samfundet, uten å dra innom byen først. Noe jeg for øvrig aldri gjør. Og nå ser jeg at det er med god grunn. Nå er nemlig alle tosetere opptatt. Jeg tok det siste. De tre som kom inn i bussen etter meg sitter bakerst alle sammen. Er det noe jeg virkelig ikke kan fordra så er det å komme på bussen og trenge meg på noen som har satt seg godt til rette. Og det er akkurat hva jeg nå har gjort. Satt meg godt til rette. Jeg krysser fingrene for at jeg får sitte slik resten av turen også, jeg liker i hvert fall ikke å sitte rett opp og ned ved siden av en fremmed som føler seg like ubekvem som det jeg gjør. Akkurat dét blir litt for koselig for min smak.

Jeg er glad jeg valgte å ta denne bussen. Hadde jeg reist tidligere i dag hadde det garantert vært stappfullt, trafikken hadde vært forferdelig og humøret hadde blitt deretter. Er det noe jeg virkelig har bruk for nå, så er det å få sitte helt i min egen verden. Akkurat som jeg gjør nå. Musikk på øret og pc?en på fanget. I veska har jeg en helt fantastisk bok som jeg enda ikke har kommet halvveis i (jippi!) og hjemme venter verdens beste.

Aktuelle koffert.

Det som gjør meg glad i dag - en bildeserie

Mon, 06 Apr 2009 15:56:48 GMT

Det er vår, men fortsatt ikke så veldig varmt. Derfor er det fint med pledd.

Man vet det er påske når seigmennene spenner på seg skiene.

Man vet også at det er påske når slike lys dukker opp rundt omkring i hele huset.

Alle tøyser med at selv katten har kontortid.

Gule marsipanroser.

Én ting til som gjør meg glad i dag er at jeg har søkt på jobb, kryss fingrene!

Hva er det som gjør deg glad i dag?

Ludvig 16. og meg - a loveaffair.

Thu, 02 Apr 2009 21:01:53 GMT

Det er rart hva to dager feltarbeid gjør med formen. Etter en dårlig natt på en dårlig sovesofa (heldigvis med koselige romkamerater) én hel dag på et møterom med lite annet enn godteri som føde, er ikke hodet i formiddabel form. En 'promenad', som svenske Anna kaller det, ble løsning. Destinasjonen ble trivelige Ila, og jeg har funnet verdens nydeligste hage, men den skal jeg vise fram senere. Nå var det heller ikke dette jeg egentlig skulle fortelle om. Det jeg ville fortelle er at jeg har vært på omvisning på en herregård. På denne herregården har det både bodd og vandret mangt et fornemt folk. Her snakker vi konger og dronninger bare så det er sagt. Og Trønderen som eide huset var gift med en baronesse. Noe som uansett tok kaka og virkelig gjorde meg religiøs, ja, jeg følte virkelig at historieboka kikket meg rett inn i hvitøyet, var at møblementet på baronessens værelse skal være originaler fra Ludvig 16. Hva dette betyr i praksis er jeg ikke helt overbevist om, men dersom det betyr at den franske kongen har eid disse møblene, så har jeg omtrent tatt på han. Da dette var en seng antar jeg at sjansen øker betraktelig.Sånn i praksis. I all beskjedenhet. Og da også Maria Antoinette, som jeg antar hadde en hel del med han å gjøre. Jeg bare dro til Orkdal og tok en reise med tidsmaskinen, jeg.

Som du kanskje kan se menget vi oss ikke bare med storfolk fra fransk storhetsstid (hvis man ser bort i fra revolusjonen), vi dro også på bedriftsbesøk. På sånne bedriftsbesøk får man alltid frakker i størrelse hest og hjelmer på i størrelse melon. I hvert fall for min del da. Vernehjem på snei, den er grei.

Ha en fin kveld:)

Det store pannekakeslaget

Wed, 01 Apr 2009 04:12:01 GMT

Her skal jeg gi deg oppskriften på et helt OK pannekakeslag, om jeg så skal si det selv.

Dekk på til et passe antall venner.

Lag en passe stor røre. Merk at sju egg, sju desiliter mel, flere hundre gram margarin, seks kryddermål med salt og over en liter melk er for lite til seks pesjoner.

Stek så i en passe stor stekepanne. Pass godt på så du ikke svir hull i bollen du har rører i.

Fyll opp pannekaken med masse blåbærsyltetøy og rekk tunge til vennene dine når du er ferdig.

Dersom du har mer plass i magen popper du gjerne litt popkorn mens du venter på Paradise Hotel.

Viktigs av alt: Kos dere glugg i hjel og spis masse masse!

Om Jan Thomas

Tue, 31 Mar 2009 09:51:26 GMT

Denne mannen er det mange som mener så mye og så mangt om, og jeg må innrømme at han ble diskutert i helgen. Jeg skal ikke påstå at jeg ikke har hatt mine tanker, og aller helst fordommer, om denne personen som i all offentlighet har snakket varmt om Botox og samtidig nedsettende om amming.

Nå skal jeg derimot kunngjøre for alle og en hver at jeg liker mannen jeg. Finnes det andre menn i Norge som stiller seg så laglig til for hugg, blir hugget kontinuerlig og fortsatt er like frimodig som Jan Thomas skulle jeg gjerne ha likt å sett vedkommende.

De siste angrepene mot ham som er meg bekjent, er at han nå også har gitt ut en singel. Mange har ment noe om denne sangen, "Get Up And Dance", og om de kanskje ikke var positivt ladet, har i hvert fall superlativene haglet. Mange uffer seg og mener han burde ha holdt seg til det han kan, sminke, hår, kosthold og trening, og at han burde vite bedre enn å prøve seg på en trudelutt. Noen hevder han også ødelegger for seriøse artister, men hvordan det? Er det ikke plass til alle sammen? Her er en begrunnelse på sin plass, sjef for Warner Music. Som de fleste sikkert har fått med seg skal alle inntektene Jan Thomas måtte få på CD-salget gå til Kreftforeningen. På fredag kunne man lese i Dagbladet at man anslår å ha solgt 25 000 singler, hvilket vil betyr at 625 000 uavkortede kroner går direkte til Kreftforeningen.

Er ikke dette et flott initiativ fra Jan Thomas da? Gi mannen litt albuerom, han er da bare seg selv,

Som vår alles Noor sier: "Jeg er alltid med selv 110 %". Selv om mange kanskje ville trekke Noor i tvil, tror jeg det stemmer for Jan Thomas sin del, og det digger jeg.

'You go!'

Hva synes du om Jan Thomas?

Den siste helgen i mars er en fin helg

Mon, 30 Mar 2009 22:24:50 GMT

Jeg har hatt en fantastisk helg og kan nesten ikke vente med å ha en enda mer fantastisk påske. Det er ikke ofte jeg er mer motivert til å sette meg ned med skolearbeidet enn de gangen jeg vet at jeg får treffe verdens beste etterpå. Noe jeg fikk bevist i helgen. Bokstavene på sidene bare seg sugde seg til øynene mine, helt til boka var ferdig utlest. Det føles, for å si det det mildt, helt fantastisk å ha kommet seg gjennom flere pensumbøker.

Bilder fra helgen som får meg til å smile:

Pitti er overbevist om at han har fått en ærlig fortjent medalje, mens pappa egentlig bare "var redd" han ikke skulle synes i mørket. Særlig.

Min pus, den sorte løven.

Også kattene trekker i solveggen.

Og ellers har Anna og jeg spist skikkelig kveldsmat med nystekt brød. Og selvfølgelig har vi skjønt at Nanna kommer inn på Paradise Hotel igjen. Ellers skal jeg i morgen kveld diske opp med pannekaker til fem. Sant det blir koselig?

God natt!

Om å løpe eller ikke løpe

Thu, 26 Mar 2009 18:13:44 GMT

Etter en dag på skolen hvor man ikke har gjort noen ting, er det på tide å underholde samvittigheten litt. Da snakker jeg ikke om alt godteriet jeg kjørte i meg tidligere idag, men om joggeturen jeg er på vei ut døra for å ta. Jeg må bare.. "Ånei", tenker du. Hun "må bare..". Også smiler du litt for deg selv, for du vet hvordan dette går (!). Det gjør jeg også for man "må bare" lage spilleliste på iPoden først. Etterpå er det duker for laksemiddag (klappe seg selv på skulderen) og Paradise Hotel (ikke klappe seg selv på skulderen. Satser på at Nanna går ut. Ja, jeg følger med og jeg innrømmer det.

Forresten; gøyal anekdote fra idag. Jeg velger å kalle den 'alle må løpe alene'. Det har seg nemlig slik at en av mine venninner ville ha med en av mine andre venninner på joggetur. La oss kalle dem Inga og Malin. Inga ville at Mali skulle være med på tur, men Malin ville ikke fordi Inga var i så mye bedre form enn henne. Syns Malin. Malin fortale om dette til Marit som straks grep anledningen, for kanskje Inga ville være med henne på tur? "Å jippi", tenkte hun og hadde omtrent fått på seg joggeskoene. Desverre så viste det seg at Inga blånektet. Kan du gjette hvorfor? Angivelig fordi hun syntes Marit var i så mye bedre form enn henne. Hva lærer vi av dette? Ingenting, for alle må løpe alene. Eller ikke løpe. Samma det, jeg løper!

Ha en fin kveld!

Den søteste jenta på lesesalen

Wed, 25 Mar 2009 14:31:26 GMT

På lesesalen idag sitter jeg ved siden av favorittjenta mi. Det er forresten hun med den høye hestehalen som alle irriterer seg over fordi hun bråker så når hun går ut og inn. Hun har nemlig støvletter på hver eneste dag, som hun, tilsynelatende full av skadefryd, klakker over gulvet med. Når hun så endelig kommer til døra, slenger hun den igjen med et brak, før hun gjør akkurat det samme med døren utenfor der igjen. Det er heller ikke få ganger hun trenger pause om dagen, for sukkene er mange og tunge, og dama har mark i rumpa, stakkar. Minst.

Jenta er blant de som har tusen ting på pulten, som hun fikler med konstant, før hun slenger de fra seg. Grunnen til at hun må kaste ting fra seg som om hun blir brent, kan være at hun hørte at hun fikk en tekstmelding. Det hørte alle andre også, for det er klin umulig å skru av lad eller vibrasjon på hennes telefon. Når hun så, med et grådig drag over fjeset, har fått kastet seg over sekken hvor den livsviktige beskjeden venter, skal det naturligvis besvares umiddelbart. Hennes svar er selvfølgeligav nøyaktig lik betydning. Da har du et fint klikke-soundtrack til arbeidet, akkompangnert av helen på støvletten som klakker i takt med den mektige bassen i øret hennes, i tillegg til godlydene fra munnen hennes som mumser på en 'chokolate kiss'.

Kulde og varme drømmer

Wed, 25 Mar 2009 08:28:08 GMT

Den beste vekkerklokken jeg noen gang har hatt befinner seg på naborommet. Når det begynner å skramle der inne er det bare å gi seg, rett og slett kapitulere og stå opp. Mens jeg spiser frokost venter jeg på at P4 skal fortelle meg antall Celsius utendørs. I Trondheim skinner sola nemlig som den aldri har skint før, og etter fire måneder i parkas øyner jeg et lite håp om dongrijakke (med ullgenser under såklart). Jeg setter meg godt til rette foran radioen og venter. Oslo...Stavanger...Bergen...Trondheim. Jeg sender et forventningsfullt blikk ut vinduet og spisser ørene. "Minus syv" Hva?! Er Jan Normann litt mer blind enn ellers idag? Vantro seg jeg at dongrijakka forsvinner inn i skapet. Håpet om at han kan ha lest feil gjør at jeg umiddelbart klikker meg inn på yr.no og pent.no. Nå er, i hvert fall ikke yr, disse kildene av de mest pålitelige heller, men da begge viste minusgrader svant håpet helt. Ok da, så blir parkasen med også idag.

Idag drømmer jeg om:

Matthew Williamson

Diane von Furstenberg

See by Chloé

Etro

Vivienne Westwood Red Label

Miu Miu

Steven Alan

Vanessa Bruno Athé

Marc by Marc Jacobs

Hva drømmer du om idag?