Jeg har hatt to fine uker. Alt har gått så bra. Jeg har følt meg super. Hatt det bra med meg selv og fått gjort det jeg skal. Tatt livet med ro, og føler jeg har funnet godt ut av hvem jeg er. Jeg har et helt annet syn på livet enn jeg hadde for under to måneder siden. Herregud, jeg fikk tilogmed en sykehusprest til å ta til tårene når jeg fortalte om mitt syn på meg selv og livet i gruppeterapi på tirsdag! Men nå er det bare to uker til jeg skal skrives ut, og jeg får litt panikk bare ved tanken. Hva om jeg ikke takler det? Hva om alt blir som det var? 

Det praktiske er ikke i orden enda. Jeg må ha ny jobb og det haster. En natt til på shell er ganske uakseptabelt, men må jeg så må jeg jo. Regninger må jo betales. Men jeg klarer ikke å leve på natten lenger. Jeg trenger rutiner. 
At jeg har undervurdert regelmessige måltider og god nattesøvn så til de grader er helt utrolig. For meg er det helt avgjørende at dette er på plass. For jeg fungerer ikke uten. Da ender jeg opp der jeg var. Sammenkrøpet under dyna i fosterstilling, spent i hele kroppen, umulig for andre å få kontakt med. Og de eneste tankene jeg tenker er at jeg vil bort herifra. Om det er døden eller ei. 
Jeg skremmer meg selv i denne tilstanden. For jeg har virkelig ikke kontroll på hva jeg gjør. Det svartner helt. Som den gangen jeg husker at jeg så rett ned på asfalten 3 etasjer under. Hvordan jeg kom meg dit eller hva som skjedde etterpå er ganske uklart. Takk og lov for at jeg hadde en som dro meg bort fra kanten siste sekund. 
Det er heldigvis ikke så ofte jeg for disse "anfallene" om jeg kan kalle det det.  De kommer når ting har hopet seg opp for lenge. Så vanligvis er jeg bare vanlig deprimerte Cecilie. 

Men akkuratt nå er jeg ikke nede i den gropa lenger. Jeg er en mer glad Cecilie. Men jeg kjenner det ruger inni meg. Det skal så lite til for at humøret mitt skal ta en u-sving. Og det kommer det til å gjøre om jeg drar ut fra DPS'en uten å ha et annet liv og gå til. 
Kanskje jeg er en smule pesimistisk nå, men ikke en gang den fantastiske kognitive tenkningen og gruppeterapi kan forandre de praktiske problemene. 

Jeg føler jeg gjør det jeg kan for å snu alt dette til noe positivt. Men det er noen praktiske hinder i veien som er veldig vanskelig å få gjort noe med. Det er ikke umulig, men vanskelig. Og tanken på jobben som skal til fra meg selv for å få dette til virker veldig kronglete, lang og nærmest uoppnåelig. Tanken får meg til å ville gi opp her og nå. Men jeg har fortsatt håpet. Og for Emilian sin skyld så skal jeg klare det. Jeg kan ikke gi opp. 

-Thomas A.Edison

♥

"It's better to light a candle then to curse the darkness"

-Eleanor Roosevelt

♥♥♥

Det er så lenge siden jeg har følt meg som meg selv, men nå føler jeg at jeg snart er tilbake for fullt. Jeg har et totalt annet syn på livet, fremtiden, mennesker og situasjoner. Det er helt sykt. Hele sykt å se tilbake på seg selv, og se hvordan du ikke så et glimt av lys, at alt var svart rundt deg. Og var så i ferd med å gi opp alt. Alle tanker var et stort kaos. Men for første gang på veldig lenge tenker jeg klart! Og det er nesten litt klisje å si det, men det føles nesten ut som jeg har en slags ro i sjela som jeg ikke har hatt på lenge! 

Ting går i hvertfall fremover:D 

For det er jo så typisk at når jeg ikke har noe pc, at det er da jeg faktisk har noe interresant å blogge om.
Fra 27.desember 2011 har jeg hvert innlagt på et distrikt psykatrisk senter (DPS). Men slapp av, jeg er ikke gal, psykotisk eller noe slikt og jeg er der faktisk helt frivillig. Ting har rett og slett blitt litt mye for meg. Så diagnosen er "depresjon". Det siste halvannet året har hvert ganske tøft, og det kom til et punkt hvor jeg rett og slett måtte ha litt hjelp for å takle hverdagen. Vi jobber veldig mye med kognitiv terapi, og hittil virker det som om det fungerer helt greit. Pluss at jeg har begynt på Remeron (antidepr.) som har begynt å funke litt nå. Så ting er definitvt på vei oppover igjen selvom humøret kan svinge ganske heftig. Det er liksom alltid to steg frem, et steg tilbake. Men selvom man innimellom tar et steg tilbake går det jo fortsatt fremover! 

Jeg har permisjon hver helg, så har Emilian nesten som normalt. Så det er jo bra, men savner han mye, og gleder meg til å ha han mer igjen. Men nå må jeg bare bruke tiden på meg selv så jeg blir frisk igjen og kan fungere bedre i hverdagen. Og da kan jeg også ha mer energi til å være en god mor for Emilian. 

Jeg har utskrivelsesdato den 29. februar. Så bloggen kommer til å ligge på vent til da. Har jo enda ikke fiksa meg noe ny pc, men har en gammel en jeg kan børste støvet av å bruke i mellomtiden! 

Men for å ha noe å pusle med til jeg kommer tilbake i blogg verdenen så tror jeg jeg skal kjøre en liten spørsmål runde til da. Så kan de som vil spørre meg om hva enn de lurer på! 

Tilslutt så håper jeg at alle de få som har fulgt bloggen min har litt tålmodighet, og vil følge meg videre fra 1.mars. Og vil du at jeg skal lese din blogg legg gjerne igjen bloggadressen din nedenfor i kommertarfeltet så tar jeg en titt når jeg er tilbake. :) 

Da håper jeg vi blogges 1.mars! :D 

Cecilie

Morsomste jeg har sett på lenge! Haha. Tror de fleste kan kjenne seg igjen litt i denne... 

Men nå er det på tide å komme seg ut av arbeidsklærne, og begynne å gjøre noe! Første som står på timeplanen er å dra i butikken og handle inn litt matvarer og diverse, og neste er å vaske bil. Lat som jeg er så skal jeg selvfølgelig ikke vaske den selv. Hvorfor gidde det når man kan få noen til å gjøre det for deg for 200 kroner? Verdt de pengene syntes jeg! 

Og nå er handlelisten skrevet så nå skal jeg ut på tur! Tror kanskje jeg skal legge til nye hjulkapsler til bilen på den handlelisten også jeg... Kanskje en ny bukse.. Og jeg trenger jo nye sko... Wow-gamecard... Hmmm. Jeg kommer til å bli blakk. 

Ha en fin dag alle sammen! 

Jeg ble superfornøyd med hårfargen. Den er blond, men ikke barbie, bimbo blond om dere skjønner. Den ser veldig naturlig ut, passer godt med fargen i ansiktet mitt, og gjør meg en smule mer fotogen! Tror jeg selv ihvertfall. 

Fargen er ganske lik som på bildet tror jeg. Jeg har ikke hatt tid til å se meg i speilet i minst et par timer enda, noe som er vanlig prosedyre for meg når jeg kommer hjem med en ny farge på toppen av kroppen. ( Haha, toppen av kroppen... Det rimte... Lol...) 
Fargen er ihvertfall jevnere enn det lappeteppe med farger jeg hadde på håret nå. Vi måtte tilogmed ta to avfarginger på det, for fargen ville ikke slippe. Straffen for å bruke hjemmefarge. Jeg begynner å skjønne hvorfor så mange frisører misliker det så sterkt.  Det gir dem jo mye mer jobb når de kommer i salongen. 

Ellers så kan jeg fortelle litt om den siste uken og slapp av, dere gikk virkelig ikke glipp av noe. Jeg har benyttet de siste sykmeldingsdagene mine til å slappe av for fullt. For å si det sånn har det resultert i enn vektøkning på 4 kilo, og muligens noen påbegynte liggesår. Sofaen har hvert mitt hjem den siste uken. De eneste gangene jeg har rørt meg vekk fra sofaen var for å dra ut og kjøpe mer mat, eller når naturen har kalt. Jeg har tilogmed klart å bli støl i rompa. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg har fått til det men... 
Men nå er det på tide og komme seg opp av sofaen og begynne å leve igjen. I morgen skal det nemlig vaskes bil, handles inn mat, vaskes litt hjemme, cafè besøk med Tine og så kommer Emilian i morgen ettermiddag. Så i morgen begynner enn sunnere livsstil igjen. De kiloene jeg har lagt på meg igjen skal av igjen og jeg skulle gjerne tatt av noen kilo til etter det. Lavkarbo starter igjen i morgen!

Men nå skal jeg prøve å få meg litt søvn før jobb, om jeg klarer. Gleder meg ihvertfall å legge meg under dynen og sniffe på mitt nyfargede hår. Lukter godt altså! :)   

Sånn går det når man kjeder seg ekstremt! :D Haha

Her er også de sidene jeg bruker når jeg ser på serier eller filmer på nettet: 

♦ www.tv-links.eu

♦ http://www.1channel.ch/

♦ http://www.iwatchnetwork.eu/

Disse sidene har direkte linker til sidene som streamer det dere måtte ønske å se. Jeg vil anbefale Megavideo sine linker. Men der må man betale ellers for dere bare sett 72 minutter av gangen. Hvis dere ikke vil betale kan dere bruke linkene fra Putlocker. Gratis, men med litt reklame dere må krysse ut! Min favoritt er den øverste. Hørt om noen av disse sidene før? 

Mine favoritt serier er: Dexter, Desperate Housewives, Supernatural, Weeds, How I Met You Mother, Two And A Half Men og Big Bang Theory. 
Hva er dine?  

Ha en fin kveld videre! :) Blogges nok senere i natt tenker jeg! 

Jeg har meldt meg inn på slutta.no. Og jeg skal prøve å se om det kan hjelpe meg litt på vei. Gi meg litt motivasjon når jeg er iferd med å gi opp. Og jeg håper også at ved å skrive om dette på bloggen at det kan distrahere meg litt, og hjelpe meg med å ikke feile denne gangen. 

På helsedirektoratets sider om røykeslutt fant jeg noen gode tips til å slutte å røyke. Det første var å skrive ned grunnene til hvorfor jeg vil bli røykfri. Så det er det jeg skal gjøre nå. 

♥ Jeg er lei av å lukte vondt. Det er flaut å møte nye mennesker som ikke røyker når du ser dem rynke på nesen i det du nærmer deg. 

♥ Jeg vil ikke utsette Emilian for passiv røyking. Det har jeg gjort nok, og føler meg råtten som gjør det. Jeg vil bli et bedre forbilde for han. Kanskje han slipper å gå i den samme fella når han blir eldre fordi han har sett meg røyke og tror da at det er "greit". 

♥ Penger. Ja, de pengene... Røyking har dessverre hvert grunnen til mange av de økonomiske problemene jeg har hatt opp i gjennom. Og det er jeg virkelig lei av. Jeg er lei av å aldri ha råd til en dritt. Aldri ha råd til å kjøpe meg nye klær og ting jeg ønsker meg. Pengene har bokstavelig talt forsvunnet opp i røyk. Jeg blir oppgitt over meg selv bare ved å tenke på hvor mye penger jeg har sløst på det. Hvor mye som kunne ha gått annerledes hadde det ikke hvert for røyken. Den har jo gjort mer skade enn godt.

♥ Jeg vil ha en bedre helse. Trenger jeg å si mer? Vi vet jo alle hvor skadelig for kroppen det er å røyke. Hvorfor vil jeg meg selv så vondt? Det er jo selvskading på høyt nivå! Jeg vil jo kunne leve lengst mulig. Målet er jo å leve så lenge at jeg for se mine barnebarn vokse opp. Jeg har alltid gledet meg til å bli bestemor.  

♥ Jeg vil ha bedre hud! Jeg har alltid slitet veldig med uren hud i ansiktet. Og jeg merket forskjell bare på de seks dagene jeg var røykfri sist. Jeg vil jo som alle andre se bra ut! 

♥ Jeg vil kunne bestemme dagene mine selv. Jeg vil ikke at røyken skal bestemme hva jeg gjør til en hver tid. Jeg vil være min egen sjef! 

♥ Jeg er lei av å bli svimmel, andpusten og ha så lite energi uansett hva jeg gjør. Jeg vil ha lungekapasiteten min tilbake, så jeg igjen kan synge ut når jeg er alene hjemme og danser foran speiler, og faktisk klare å dra de laaaange tonene som jeg gjorde før. 

♥ Jeg vil smake god mat igjen. Ettersom jeg har skjønt så smaker mat mye bedre når man ikke røyker. Og jeg som er så glad i mat, gleder meg virkelig til å smake hvordan maten jeg spiser faktisk smaker igjen. 

♥ Jeg er lei av å hoste og ha slim i halsen. Ekkelt er det. 

♥ Jeg vil at bilen min skal lukte godt igjen. 

♥ Klarer jeg dette, eller rettere sagt, når jeg klarer dette, vil det gi meg en mye sterkere viljestyrke og motivasjon til å gjøre andre ting. 

Det var vel de grunnene jeg har nå. Og jeg syntes det er mer enn gode nok grunner! 

De anbefaler at man setter en dato litt fram i tid. Da har man visst større sjans til å lykkes. Men kjenner jeg meg selv rett, så har jeg glemt eller fortrengt hvorfor jeg vil slutte til da. Så jeg begynner når røykpakken som ligger ved siden av meg er tom. Jeg har 5 røyk igjen. Og de skal jeg nyte. Jeg har bestemt meg for å røyke opp disse idag. Jeg har lyst til å våkne i morgen tidlig og vite at fra dette punktet av, så er det jeg som er sjefen!! 

Ønsk meg lykke til folkens! Hvis noen andre vurderer å slutte å røyke anbefaler jeg slutta.no. De har veldig mye bra informasjon om røykeslutt, og mye kloke ord som motiverer. Dere må også gjerne henge dere på min røykeslutt også, så kan vi hjelpe hverandre gjennom en tid som kommer til å bli tøff. Men til syvende og sist, vet jeg at det kommer til å være verdt hvert eneste røyksugende minutt! 

Jeg har tatt valget. Nå skal jeg bli røykfri! 

Det blir nok litt sent for han idag, men det for gå. Er jo siste natta hos meg idag, og da syntes jeg det er greit at vi koser oss ekstra mye, og at han for være oppe litt lenger enn vanlig. Etter middagen skal vi nemlig i butikken og kjøpe litt godis og sjokolademelk. Han har mast om sjokolademelk i hele dag. Hehe. Men nå for vi komme oss avgårde. 

Tenkte at jeg skulle lage en liten videoblogg av meg og Emilian når vi kommer tilbake. Den blir nok postet i kveld! 

Vi blogges! <3 Ha en fin lørdagskveld alle sammen! :D 

Bilde stjelt av pappaen sin facebook:p Han for alltid så kule bilder av han:p 

I dette og et "del 2" innlegg skal jeg ta for meg mine store synder, og hva de har lært meg. 

1. Utroskap: 
Det som hovedsaklig var grunnen til bruddet med meg og eksen var at jeg hadde hvert utro. Og ikke bare en gang, men over flere måneder. Grunnene til hvorfor jeg valgte å ta det drastiske valget og gjøre noe så ondt vil jeg ikke gå så mye inn på, men jeg kan fortelle at hvis det er en ting jeg angrer mest på i verden så er det det. Ikke fordi at jeg mistet en person som betydde så indelig mye for meg, selvom det knuste meg totalt, men fordi jeg så hvor mye det knakk han. Fordi jeg så hvor vondt han hadde det, og hvor mye skade jeg hadde påført han. Hadde jeg kunne gått tilbake i tid, ville jeg gjort ting annerledes. Jeg ville ha pratet med han om våre problemer, prøvd å løse de istedenfor å løpe til en annen for trøst. Dette var også den verste perioden i mitt liv. Sinne, sorg, savn, skam var noe av konsekvensene. Jeg følte meg som det verste menneske i hele verden, og det gjør jeg fortsatt når jeg tenker på hva jeg gjorde da. Men jeg kan ikke forandre det, så jeg har lært meg å leve med det. Og heller prøve å få noe positivt ut av det. Og det har jeg gjort. 
Man sier jo at "en gang utro, alltid utro". Det stemmer aldeles ikke i mitt tilfelle. Jeg er en større motstander av utroskap nå enn jeg har hvert noengang. Jeg har kjent konsekvensene av det, sett det med mine egne øyne og tro meg, det er ikke noe jeg unner noen. Ikke min verste fiende en gang. 

2.Løgner:
Jeg har løyet og jeg har blitt løyet til. Med utroskap kommer mye løgner, og man spinner seg nett full av dem tilslutt. Og jeg kunne tilslutt stå og lyve han rett opp i ansiktet. Og når jeg da tilslutt ble tatt, fikk jeg nok. Jeg følte meg også fri. Det var som en enorm byrde bare fløy av skulderene mine. Jeg var lei av å være den personen som ingen kan stole på. Lei av å alltid planlegge løgn på løgn, og huske alle sammen. Jeg følte meg så kynisk. Jeg følte meg som et råttent menneske. Og det slet på meg. Jeg liker jo egentlig ikke å lyve, men så er det jo et kjent fenomen at å si sannheten ikke alltid er det letteste heller.
Siden den gang har jeg kjempet hardt for å ikke havne tilbake i samme spor. Uansett hvor vanskelig og tøft det er å måtte fortelle en person sannheten om ting. Nå skal jeg ikke juge å si jeg ikke har kommer med et par hvite løgner her og der, men jeg prøver så hardt jeg kan å unngå det. Det er bedre å fortelle sannheten. Jeg vil ikke gå rundt med dårlig samvittighet. Jeg vil ikke gå rundt og føle meg ond. Og derfor har jeg valgt å blir et ærligere menneske. Jeg har jo blitt jugd til jeg også, og det er ikke en god følelse. Jeg vil jo ikke bli behandlet på den måten, så hvorfor behandle andre slik? 

3.Svakhet og viljestyrke:
 Hadde jeg hatt litt bein i nesa, hadde jeg nok ikke hvert utro. Jeg hadde nok ikke løyet. Da hadde jeg nok turt og ta de valgene jeg skulle ønske jeg gjorde. Dette er min absolutte synder. Jeg er for svak. Min viljestyrke er så lav at det er latterlig. Og jeg vil nok legge mye av skylden på den for mange av de dårlige valgene jeg har tatt. Hadde jeg bare klart å si nei er en tanke som streifer meg ofte, og i mange sammenhenger. 
Men jeg har blitt bedre. Jeg har begynt å tenke som så at jeg må stå for det jeg mener er rett og hva som er galt, og ikke la noen overkjøre meg. Det ender som oftest aldri godt. Og ikke la meg bli overtalt til å gjøre ting jeg ikke vil. Jeg vet forskjellen på rett og galt. Jeg prøver nå så godt jeg kan å handle etter det. 

 
Hva er dine store syndere? Og hva ville du forbedret med deg selv? 

Min flotte bestemor på 76 år med Emilian, sommerferien 2011! :)

Jeg må lære meg og strikke jeg også. Hittil kan jeg strikke skjerf på retta, og det er der det stopper for meg. Men det er jo så mye fint man kan lage hvis man klarer å følge de mønsterene jeg ikke skjønner bæret av. Også går det vel litt på tålmodighet. Jeg klarer ikke sitte med sånne ting lenge av gangen. Men jeg har fortsatt lyst til å prøve å lære meg og strikke ordentlig.