Jeg begynte verdens cupen i Miami veldig bra. Jeg har arbeidet så lenge med de samme fokusområdene- fart, teknikk og mental trening. Masse terping og trening har blitt gjennomført og terpes. Endelig klaffet flere elementer og jeg fikk endelig betalt for den harde innsatsen. Det var meget deilig skal jeg si:)

Jeg har kommet meg hjem og har allerede evaluert regattaen. Det er flere ting som har klaffet nder denne regattaen enn noen annen gang. Men resultatet er fortsatt ikke bra nok for meg. Men det kommer etter hvert. Det er jeg helt sikker på.

Fortsetter med den fysiske treningen nå 3 uker fremover. Det blir harde fysiske økter og tøffe intervalløkter. Etter denne perioden drar jeg til Palma De Mallorca. Palma har på mange måter vært mitt andre hjem og det er en av de mange seilarenaene jeg liker meg best på. Fjell, hav, strender, god mat og knallbra trening gjør dette til en øy med mange bra kvaliteter. (kanskje ikke det mine jevngamle unge voksne venner tenker på når de tenker på Palma. Red anm: Magaluf)

God aften,

Marthe

I dag hadde jeg årets første treningsdag! Jeg har åpnet det nye året med en treningssamling for meg selv. To økter hver dag, med en kombinasjon av utholdenhet og styrke. Det føles bra, men litt tungt etter så mye god julemat og en heidundranes nyttårsfeiring:)

Godt nytt år til dere alle:)

De to siste dagene seilte stabilt og bra. Vant til og med ett race!! Det var en deilig følelse det. Siste racet kom jeg egentlig 4, men fikk OCS. Altså en tyvstart.

Men det gikk akkurat. Jeg klarte å få nasjonsplass til OL i London. Det er jeg veldig fornøyd med! Selv om det gikk litt opp og ned klarte jeg det til slutt. Ett skritt nærmere målet nå.. Det er en deilig følelse det!

Seilingen gikk veldig bra. Etter en uheldig episode i starten i går, skulle jeg i dag fokusere på spissere albuer og på å "drepe" båten til lo og le. Jeg skulle vinne den starten og jeg skulle komme bra ut! Det klarte jeg også! Konegbra start i det første racet gjorde at jeg kom veldig bra opp på toppmerket. En enda bedre lens gjorde at jeg lå 7 i bånn. Det er sånn jeg skal fortsette med å gjøre. Enkelt og greit. Ikke no mer, ikke no mindre.

Og så hørte jeg i dag i havnen at hvis man så delfiner mens man seilte var det ingen haier i nærheten. Det kjentes veldig trygt ut da jeg så en nydelig delfin svømme ved siden av meg midt under det ene racet. Puh..

Har også fått sett litt av byen vi bor i som heter Fremantle. Det er en stor by med masse butikker som selger UGG støvler. Du vet sånne saueskinnsko med kjempe myk ull inni. Det er litt rart at skoene kommer herifra når det er rundt 30 grader og stekende sol hele dagen. Hm.. De passer perfekt til den kalde vintern som venter på meg hjemme. Dog snøen enda ikke er kommet hjemme.

Kan rapportere om flere haiobservasjoner i området. Her om dagen like utenfor der vi seiler er det en øy som heter Rottnest Island. En dykker ble drept av hai, mens vi seilte like innenfor øyen. I går ble det observert hai rett utenfor stranden der vi bader.. Jeg må innrømme at jeg er litt skremt av all ståheien om hai:)

Håper vi ikke sees hai..

Kun ett døgn hjemme nå før jeg turen går til Hvasser! Jeg gleder meg skikkelig til masse vind, store bølger og god gammeldags mengdetrening:)

Det var onsdagsregatta! Jeg hadde egentlig tenkt meg inn, men det var så hyggelig med alle båtene at jeg tenkte, kanskje jeg kan være med også?

Det tok ikke lang tid før de største båtene duret av gårde. Jeg startet med noen Draker og ett par ynglinger og noen flere store båter jeg ikke kan navnet på. Jeg fikk en god start og så bar det av gårde. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle vente meg, men det var kjempe gøy! Jeg rundet 4 på det første merket, og tok flere av båtene på kryssen oppover.. haha, lille meg gleid av gårde foran de store båtene. Jeg ble 4 i mål uten lystall.

Er det noen som vet hve Laser Radial har i LYStall?

Jeg har seilt en verdens cup i Holland og en i England. I holland fikk jeg testet viljestyrke og mine taktiske vurderinger. Mye var bra, men i 24-30 knops vind hver dag, var det en utfordrende regatta.

I England hadde vi vårt prøve-OL uttak. På treningen før regattaen seilte jeg fort og smart. Jeg hadde god selvtillit og følte meg sterk. De første dagene under regattaen seilte jeg bedre enn noen gang. Den siste dagen før vi ble splittet opp i gull,- og sølvfinaler fikk jeg en kjempe smell. Jeg fikk et gult flagg, hvor jeg ikke tok hele straffen. Når man får sitt første gule flagg, kan man fri seg fra straffen ved å ta en to turns straff. Altå en 720. Dette gjorde at jeg ble disket fra racet og ikke kom meg med i gullfeltet.

Jeg seilte veldig bra i sølvfeltet. Helt til jeg fikk mitt andre gule flagg. Da måtte jeg trekke meg fra racet, og poengene raste oppover. Jeg hadde tre race på å ta igjen den andre norske jenta som jeg konkurrerte om den ene plassen i prøve-OL. Det gikk ikke. Jeg fullførte med 3 poeng bak henne. Kristine Strandenes vant dermed uttaket. Det tok litt tid før jeg klarte å svelg den kamelen..

Men så bar det hjem til Norge og NM i Moss..

Mathias Mollatt og jeg venter på premieutdelingen.

Nå er jeg hjemme igjen, og trener veldig hardt. Nå som jeg har fått en ny styrke- trener som pusher meg HVER dag, er det kjempe gøy og motiverende og trene. Jeg merker selv at jeg har mye bedre progresjon enn før. Veldig positivt! Jeg innser nå, at jeg har vært altfor dårlig til å trene styrke før jeg møtte Mr. Johansen.

Om 3 dager er jeg på farten igjen. Denne gangen til Frankrike og Hyeres. Det blir min tredje verdens cup så langt i år, og jeg har litt høyere forventninger til meg selv denne gangen. Jeg skal være selvsikker, fokusert og ikke minst målbevisst!

Vi snakkes:)

.. Eventyret fortsatte. Vi kjørte gjennom små landsbyer. Gjennom brosteinsgater og krunglete veier.  Opp fjellene kjørte vi. Oppover og oppover. Veiene ble smalere og smalere. Alle var sultne og og vi begynte å bli slitne. Rundt svingen så åpnet det seg en nydelig liten restaurant. Hvem skulle trodd det! Vi stoppet, gikk inn på restauranten og gikk ut på terrassen. For en utsikt. utenfor terrassen gikk det rett ned. Rett ned til havet. Kan ikke beskrive hvordan det var å sitte der og se på utsikten. Så nydelig og fredelig.

Endelig har jeg sett Palma på en litt mer sjarmerende side. Litt annet enn bukten mellom Can Pastilla og El Arenal. Med tyske pensjonister, hoteller og turistsjappene langs hele bukten.

I mye vind har jeg også lært flere ting. Både i med,- og motvind. Det gjelder mye av det samme som i lite vind, men kreftene er større. Det å la båten flyte av gårde av seg selv og ikke jobbe imot er viktig. La kroppen jobbe båten flat og ikke bruke så mye krefter på alt annet. Jeg brukte så innmari mye krefter i mye vind på å få båten til å gå i bølgene. Men nå kan jeg gå like fort enda fortere, med "mindre" krefter. Med bedre teknikk får jeg til dette bedre og bedre.

I dag skal jeg til en dame som skal hjelpe meg med hodet mitt. Etter flere "selv-hjelp-bøker" har jeg funnet ut noen rare ting... Jeg lider av noe jeg kaller "flukt-syndromet".Tror jeg da iallefall. Ikke hele tiden, men i visse situasjoner.  Egentlig liker jeg ikke dette ordet flukt. For jeg er jo ikke akkurat på flukt. Det er mer i hodet det skjer. Tydeligvis. Det skal jeg ihvertfall finne ut av i dag. Før jeg prater i vei om noe jeg ikke kan så veldig mye om..

Dette er et bilde av vestkysten av Palma. 350 moh.

Men jeg er her for å seile. Ikke for å gruble over slike ting. Selv om det er lett og la tankene vandre, når man er rett oppi det hele.

Seilingen er fantastisk. Det har vært lett bris i Baiscayne Bay hver dag. Jeg har seilt med de norske jentene, og har vært med på en del treningsregattaer med alle radialjentene. Fra hele verden. Jeg kjenner at treningen i desember har hjulpet meg en del. Jeg seiler fort, og veldig fort på lens. Nesten fortest. Når jeg ikke roter meg for mye bort. Har vunnet ett race til og med. Da klaffet alt. Jeg skal fortsette på denne gode flyten så lenge jeg overhodet kan. Så kanskje det blir noe veldig bra ut av dette.. Vi får vente og se:)

mennesker jeg har kjempet mot og med.

2011 blir et flott år, det er jeg helt sikker på. Bli en sommer større og en vinter klokere.

Jeg har ikke tenkt til å gjøre meg opp noen forsetter for det nye året. Jeg tror på en sakte, men sikker forandring. Sakte men sikkert kommer bilen min til å gå sønder. Antakeligvis. Sakte men sikkert vil jeg få fler og fler linjer i ansiktet. Sakte men sikkert vil jeg også forstå at verden ikke er den lekeplassen som jeg trodde den var. Sakte men sikkert vil jeg kanskje forstå alvoret i hverdagen.

Men på en annen side, vil jeg også bevare de gode vanene. Og de gode vanene skal jeg fortsette med. Jeg skal fortsette og være åpen og blid mot mennesker jeg ikke kjenner. Jeg skal fortsette med å tro på meg selv, og at jeg kan utrette noe i verden. Til det bedre for meg selv og andre. Jeg skal fortsette med å spre glede og god energi på min vei.

Og jeg skal jobbe hardt og målrettet mot mitt store mål i 2012.

I en verden fylt med kaos, bråk, krav og mas sitter jeg helt rolig i solen. Kaffen er godt plassert i fanget og utsikten er det ingenting å si på. Jeg ser ut på høye bygninger, stranden og havet. Så utrolig behagelig dette er. Så heldig jeg er!

Men vinden er ikke å se. Himmelen speiler seg i vannet, så vannet får en glassaktig vri over seg. Ingen seilbåter å se. Bare en fiskebåt er på vei ut.

Da gjenstår det vi seilere er så gode på. Å vente. Være tålmodige. Være rolige og ikke tenke for mye og ikke for lite. Være halvveis på og halvveis av.

Tre kaffe takk. Vi satt oss ned blant tøffe finnjollemenn og store sjøulker.

hvordan var det utpå der? spør den ene.

Tøft, sier jeg og smiler til den store mannen. Det ser ut til å ta seg opp..

Er ikke stormen allerede kommet? sier den tøffe mannen

Nei, jo kanskje? Jeg tar en sipp av den rykende ferske kaffen.

Den tøffe mannen ser ikke lenger så tøff ut.

Radialjentene har igjen trosset nye barrierer og er tøffere enn noensinne:)

NB: Denada= Værsågod

Så skulle lasset vaskes. Vaskes grundig og rent til å gå superfort. Men ingen slanger og se- bare en stor maskin som i enden har en sånn pistol som skyter ut vann. Trykkspyler heter det visst. Men denne var mye mer kraftig enn den jeg  har sett hjemme i garasjen til far. Denne hadde en motor og hjul og en riflestørrelse på skytern. Den ville jeg bruke! Vi fikk en hyggelig mann til å hjelpe oss med denne greia, og jeg var klar til å skyte. Vann altså. Ut kommer det en stråle sterk nok til å treffe andre siden av havnen. Jeg rykker bakover av et kraftig rekyl gjennom denne skytern. Skjønner at denne greia ikke egentlig er beregnet til å skylle små lasere.. Men om den funket!! Herregus, jeg har aldri sett en båt bli så ren så fort!..

menjeg lurer på en ting. Hvordan har det seg at hver eneste gang jeg drar til utlandet ender jeg opp med å miste ting. Si meg hvvorfor jeg ikke klarer å ta vare på ting jeg trenger. Mobilen altså. jeg burde egentlig finne et tau og binde fast det jg trenger rundt halsen. Sove med det, seile med det. Alt. Sånn at jeg ikke mister det. Utrolig irriterende. Hvis noen befinner seg ved hotellet mitt, Tres Torres, eller de tre kuer,  vær så snill å sende meg en melding. Nei vent. Det går jo ikke. F#%&n.

Jaja, vi snakkes. Eller vent.. Vi sees

NB Que tal= Hva skjer a?

To slitne og små jenter gikk ombord på den store fergen med store, skjeggete trailer-menn. Det eneste vi ville ha nå var litt mat og en seng. Vi fikk ingen av delene. Det viste seg at billettene vi hadde bestilt ikke var med lugar og at vi kunne finne oss en stol i dette store åpne fellesskapet. Mat var det heller ikke, da det kun var en sånn maskin som spydde ut sjokolader og brus for ett par euro.

Vi kom oss gjennom den natten og. Ømme og fortsatt sultne og slitne kom vi i land på siste stoppested. Vi kom oss til byen, og inn på hotellet. Men der var det ingen resepsjonist nei. Han begynte ikke før 8, og vi var der halv 7. Igjen måtte vi ty til alternative soveplasser.

Men nå er vi iallefall her. En seng har vi fått og mat har vi kjøpt. Endelig fremme!