Så tok professoren en kasse med småstein fram, og begynte å helle dem ned i glasset. Han ristet glasset lett, så steinene fordelte seg mellom fiskesøkkene. Deretter spurte han igjen studentene om glasset var fullt, og det mente klassen at det var.

Deretter tok professoren en kasse med sand fram og begynte å helle sand opp i glasset. Sanden fylte naturligvis de resterende hulrommene i glasset. Igjen spurte han om det var fullt. Klassen svarte enstemmig ja.

Til slutt tok professoren to kopper kaffe og helte innholdet ned i glasset. Hulrommet som var mellom sandkornene, ble nå effektivt fylt. Studentene lo.

?Nåvel?, sa professoren, da latteren var stilnet av. ?Hvis dere nå forestiller dere, at dette glasset representerer deres liv: Fiskesøkkene er de viktigste ting i livet ? deres familie, kjærester, barn, helse, venner og yndlingspasjoner ? de ting som, selv om alle andre ting gikk tapt, og bare disse tingene var tilbake, likevel ville gjøre deres liv fullkomment. Småsteinene er de andre tingene som betyr noe ? sånn som jobb, hus, bil og så videre. Sanden er alle de andre småtingene?.

Professoren fortsatte: ?Hvis dere putter sanden ned i glasset først, er det verken plass til småsteinene eller fiskesøkkene.

Det samme gjelder i livet. Hvis dere bruker all deres energi og tid på de små ubetydelige tingene, får dere aldri plass til det som er viktig for dere. Vær oppmerksomme på de ting som er avgjørende for deres lykke. Lek med barna. Pass på helsa! Inviter deres partner på middag. Ta dere en fisketur. Det vil alltid være tid til å gjøre huset rent og ordne avløpene. Ta dere av fiskesøkkene først ? de ting som virkelig betyr noe. Få styr på det dere vil prioritere ? resten er bare sand ? og husk! Livet er kort!?

En av studentene rakte hånda i været og spurte hva kaffen representerte. Professoren smilte. ?Jeg er glad for at du spør. Det er bare for å vise at uansett hvor fylt ditt liv synes å være, så er det alltid plass til et par kopper kaffe sammen med en venn."