http://magnusbberg.tumblr.com/

Hurra for det

Januar betød at nok en Vietnamtur var i heftig anmarsj. Men først måtte vi arbeide hardt og lenge på Krogvold-workshop. Men selv om øynene kanskje så ut som "pisshøl i snøen", kom vi oss videre og fant frem til Gradermoen. Å joda, man kom seg østover denne gangen også. Der fikk man til og med feire nyttår, og det var jo både trivelig og ikke mins festlig.

Februar ble tilbrakt i Kambodsja, og dette året slapp jeg heldigvis unna de verste basiluskene, og kunne nyte de siste dagene av en fantastisk reise med relativt god mage. Og det skal man ikke kjimse av. I februar la jeg også grunnlaget for min nye tilværelse i Oslo, da jeg søkte på Medievitenskap på Universitetet. Riktignok kunne jeg jo endre dette helt til april, men søknaden ble uforandret. 

Mars kom i sus og dus, og det begynte å gå opp for de fleste av elevene at skoleåret nærmet seg slutten. Dette førte til arbeid med portfolio og sorg og tenners gnissel over at vi måtte langt ut i skogen for å holde avskjedsfest. 

Men vi hadde jo en hel måned igjen, og i April ble samholdet tettere og tettere på Bjerkely. Og på samme måte som at jeg utfordret klimaet med enda større CO2-fotspor ved å bestille flybillett til New York, ble døgnrytmen på skolen det samme. Måneden ble avsluttet på Nord-Møre, der fotofestivalen Nordic Light og MortyBoy, ønsket oss velkommen.

Men nå var det ikke lenge igjen, og den niende Mai reiste elevene på Bjerkly hvert til sitt i et tårevått farvell. Akk o ve, hvor vendskab bliver stærkere. Jeg må si at jeg aldri hadde trodd jeg skulle ende opp med så mange gode venner etter nok et Bjerkelyår, men så feil kan man ta. 

Denne måneden var også tidspunkt for at Magus skulle utforske landet i Vest. Landet over dammen, The New World, eller som min bestemor kaller det: Ammerika. The Big Apple var destinasjon for noe som skulle bli en varm, morsom og ikke minst spennende tur. Ikke bare var det stilig, men det gav også mersmak, og drømmen har nå blitt roadtrip i USA. 

Og det tok ikke lang tid før det ble roadtrip på meg. I Juni reiste vi nedover det glade sørland til vi til slutt endte opp i Rogaland. Du og du for en trivelig tur! Og jeg fikk ikke bare hilst på Julius, men jeg fikk også utviklet mine sjåførskills på veg over fjellet. Dette tok forsåvidt også drepen på bilen, og da jeg skulle på jobbintervju dagen derpå begynte bilen å ryke noe innmari. Men jeg kom meg på intervju allikvel og nailet jobben som Miljøassistent på Røysumtunet Habiliteringssenter for personer med Epilepsi. Bilen ble også fikset, så ble en fryd. 

Mot slutten av måneden hadde jeg mine første dager på jobb, og etter et par uker var jeg sikker på at dette var et yrke jeg likte veldig godt. 

Juli kom, og den første dagen i måneden ble tilbrakt i drepende varme på SiO-senteret i Oslo. Jeg skulle nemlig hete nøkler til min nye studentleilighet på Bjølsen, og etter at papirer var signert og informasjon fått, begav jeg meg til min nye hule. Inne i hulen, var det bare 40 varmegrader, og den store innflyttingen ble til en rask lunsj og en biltur hjem med vinduene på full guffe. Resten av måneden ble tilbrakt på jobben og i leiligheten, enten det var kjølseskap, gulv, rumper eller toaletter, vasket jeg det i alle fall. 

I August flyttet jeg altså inn i mitt ringe kott på Bjølsen, og begynte etter hvert på Universitetet. Fadderuka ble ødelagt av en stjålet sykkel og en ribbet konto. Problemet var at det var verken jeg som tok sykkelen eller pengene, og dette førte til at jeg ble brevvenner med Politiet. 

Studiet viste seg å være feil for mitt undertegnede, og etter å ha tenkt i noen uker bestemte jeg meg for å avslutte studiet. 

Nå var det riktignok blitt September og etter at pengene var kommet tilbake på kontoen, reiste jeg til Bjerkely for å hilse på gamle kjente. Det endte med en trivelig tur i gapahuk med påfølgende bivånelse av leg shaving. Turen la også bensin på Londonbålet, som ble tent på roadtrippen. Billetter ble bestilt, og mitt klimaavtrykk var endelig på linje med andre norske R-kjendiser. 

Oktober skulle vise seg å gli inn i en diffus tåke bestående av seg selv og November. Det eneste som skjedde var en utrolig trivelig reunion, at jeg gled inn i et filosofisk humør. Når jeg filosoferer fører det kanskje med seg hyppigere blogginlegg, og det viser forsåvidt bloggen min også. Jeg fikk også åpnet øynene min for polaroidkameraet mitt, og jeg fant ut at jeg siklet litt for mye på Eva Kristines Diana F+, til at det var bra for lommeboka.

Det endte med at jeg på Londonturen i Desember kjøpte både rikelig med polardoidfilm og et Diana-kamera med instant back. Det førte også til en bildeblogg, og fotosafari med Ida på lille julaften. Den siste dagen av 2009 ble tilbrakt på jobb, med nydelig nyttårsmiddag og trivelige mennesker. Jeg har funnet ut at jeg har en slik en anti-jobbe-på-julaften-greie, så derfor tilbød jeg meg å jobbe den 31. i stedet.

Forresten var Avatar årets film, Helene Bøksle årets musikkoppdagelse og Susanne Sundfør på Herr. Nilsen årets konsert. Så da vet man det også... Godt nytt år!