Problemet er bare at jeg ikke har en hatt.. Akk ja, skulle ønske jeg ikke var så uvitende den gangen jeg besøkte Roma og ikke tenkte langsiktig og kjøpte med meg en hatt hjem til den framtidige hattedagen.

Sola, den kommer!

Petter og jeg henger i en tråd rundt halsen min. 

Jeg har kommet til et visst punkt hvor motivasjonen min ikke henger helt med og tankene kun svirrer om sommerens planer. I dag har det vært mye morsommere å gå en spontant tur med hunden, ta ut av oppvaskmaskinen og høre gjennom my supah dupah playlists enn å fordype meg i mattens hemmelighet. 

 

Var ikke dette noen fine bilder av vårens godsaker? JO

Tenk hvis vi hadde reist en uke senere, eller "ikke" reist, for da hadde vi vært sittende fast i Norge pga den store, flotte skyen fra kjære Island. Ingen tur, ingen bilder. Derfor klarer vi oss. 

Vesla (my scooter) har våknet opp fra vinterdvalen og er ute på tur. Hun er skinnende ren etter en omgang med meg og svampen og hvis været fortsetter å være like vått, fortsetter hun å skinne. 

Londonturen nærmer seg med STORMskritt! Vi drar torsdag morgen, 2(!!!!) dager til. I kveld er det duket for et lite møte med turgruppa. Jeg kom med mange gode forslag til hva gruppa kan kalle seg, MEN ingen slo an. Ikke engang Double Deckerne eller Buckingham Palace go go go, kom det stående aplaus fra de andre deltakerne for.. 

Hver gang jeg og denne gutten besøker Larvik, besøker vi en fast bildeautomat. Med vått hår og myke kropper (etter spabehandlingen) presset vi oss inn i boksen for å følge tradisjonen. Petter ser ut som en lur, liten 5-åring, mens jeg ser bare kul ut. 

De siste dagene har jeg holdt til i fjellheimen. Hvilke underverker litt skikjøring, quiz, mat, godteri, familie, konsert og kjæreste kan gjøre.

Men i stad (uten maske) måtte jeg le. Jeg var på vei ut døren for å gå tur med vofsen da jeg hørte en far og en sønns samtale på sparken. Pappan visste tydelig hva utestemme var, for han nærmest ropte - BÆSJEN TIL KUA HETER KURUKE! hæ, hva da, sa sønnen. KURUKE! OG BÆSJEN TIL HESTEN HETER HESTEPÆRE!! 

...du kan godt si jeg har litt tiss-bæsj-prump-humor.

Siden sist har jeg:

Vært på kjøretur til Larvik med disse go'jentene.

Feriert på hytta til Helenepene.

Og sist (men ikke minst) vært sammen med Petter i et halv år <3

Søndag ble jeg rund om magen etter alle fastelavensbollene, høy på kjærlighet fra min guttebass og en klem fattigere til min kjære mor. Kvelden ble brukt på en støttekonsert til inntekt for ofrene i Haiti (eller Thaiti som konfransieren trodde det het). 

I helgen tar jeg turen til Lunde. Der skal jeg få husly hos Christina. K O S E L I G ! 

Jeg fikk høre at jeg er lett å lese i dag. Dette kan jo både være positivt og negativt. Lukket og innesluttet har jeg aldri vært, men jeg trakter da ikke etter å bli høytlest. 

Aprops radio! Blandingen mellom prat og musikk passer meg utmerket. Radioen har i alle år surret og gått på kjøkkenet hjemme så hunden, Lita, skal ha noen å prate med. Jeg er kanskje mer tilhenger av musikken enn praten, men blandingen funker.  

Til søndag (14. februar) er det både Valentine, morsdag, fastelaven og dagen hvor jeg blir 17 og et halv år - jeg tar imot gaver. 

Min kjære venn Guro tok sensoren med storm og kunne gå fra oppkjøring med lappen i lomma. Gratulerer Guro! Jeg ser fram til mange, mange kjøreturer i Simens Lada med deg. 

Så da sier jeg bare: ta på deg krona, finn en tom tallerken og hiv innpå alle godsakene som fyller bordet, før jeg gjør det.

Egentlig kunne jeg ønske jeg var født inn i rollen som snekker eller forfatter, journalist, for alt jeg vet. Kan det være mulig å velge feil? Finnes det et galt valg?