Plutselig ringte en av lærerne til meg og sa at han hadde en veldig dårlig nyhet, og ba meg komme ut på skoleplassen. Jeg gikk ut, og han fortalte meg at han hadde kjørt over macen min med minibuss... Det første som slo meg før han sa hva det var, var at noen hadde blitt skadet eller noe, så jeg ble først og fremst veldig letta over at det ikke var noen mennesker som var kommet til skade. Så begynte jeg å tenke på bildene og alt som ligger inne på macen, men mine gode venner fortalte meg at siden skjermen fortsatt lyste var det et tegn på at hardisken levde, og det skulle gå helt fint å få det ut. Så veit du hva? Jeg bestemte meg for at macen min bare er en ting, en ting jeg kan kjøpe ny av(og skolen betaler til og med en del), og jeg gikk resten av dagen og var like glad for at bistandsløpet gikk så bra. Selvfølgelig er det litt irriterende å ikke ha den, men det går helt fint, livet mitt er like bra! 

Nå har vi vært på tur siden onsdag, en herlig fjelltur i det fineste været vi har hatt sålangt i år(omtrent), og bare kost oss! I kveld er det bistandskafè/massasje, så da kommer det inn enda mer penger til Nepal! Og i morra er det elevkveld med Vind&vann, klassa mi, og vi skal ha rollebryllup, det blir bare suuuperbra!

Skoleturen med Statsraad Lehmkuhl var fantastisk! Jeg fikk oppleve ting jeg aldri har opplevd, lært mye jeg ikke kunne, blitt kjent med mange jeg ikke kjente, sunget sanger jeg ikke pleier å synge, levd som jeg aldri har levd før, og sett mye jeg aldri har sett. Mye tid har blitt brukt på havet i ettertid også, både med havkajakk og med skolens litt mindre seilbåter, og i uke 40 brukte vi mye tid på å fange og tilberede vår egen mat, fisking av både krabber og fisker sto på programmet, og klassa ble mye bedre kjent. Som Hallvard, lærern vår sa: Jeg tror dette har vært den beste uka i Vind&vann 11/12 sin historie. Jeg hadde så mange øyeblikk der jeg bare tenkte at "NÅ har jeg det bra!"

Og sånn går nå dagene... Livet nytes på høstferie hjemme også, med familie og venner. Mye gjensynsglede! 

Siden jeg har mest lyst til å bare nyte dagene på Nordfjord uten å tenke all verdens på hva jeg skal til neste år, så bruker jeg høstferien til det. Og siste update på den fronten er at jeg søker på skole i England. International Development på University of Essex! Det ligger i Colchester på øst-kysten, og jeg har ihvertfall veldig lyst nå, men er litt usikker, men jeg får ihvertfall søke, og så ser vi hva som skjer ;) Jeg har allerede funnet flere kirker jeg kan gå i der, og et gospelkor jeg kan synge i, det er ihvertfall veldig viktig for meg, og det gjør det mye mer fristende å gå der. Så jeg har brukt litt av ferien til å skrive motivasjonsbrev og research'a litt, det er ålright! :) 

Siden vi var på surfetur, har vi gjort utrolig mye! Uka etter surfinga var det tur med hele skolen til Haugen. Først gikk vi linjevis, og vi sov under åpen himmel, stjerner.com! Fantastisk natur, og det er ingenting som er som å våkne til morgensol og morgenbad på fjellet og en varm ullgenser etterpå :) Så møttes hele skolen, og lærerne lagde ytrefilet av svin i kokegrop til oss, og vi hadde telt-badstu. Veldig enkelt prinsipp, varme steiner fra bål -> inni teltet -> helle vann på, funker fett! 

Bistandskomiteen som jeg er leder for har arrangert en del morsomme ting: Bistandsmassasje, kafé, kino, og div. Mange auksjonerer bort håret sitt og greier, ganske artig. 

Så var det linjeuke med elvepadling på Voss i 4 dager! Det var litt skummelt og veldig gøy, særlig når vi kom oss ut i fine stryk og fikk litt fart på kajakken. Dette var en tur der vi også ble godt kjent i klassa, det var fint! :) jeg var også på fotball-pub for første gang i mitt liv, for noen måtte absolutt se landskamp, så alle i klassa dro, hehe. Det var en artig opplevelse, selv om det ikke var så mye å juble for. Elvepadling er noe jeg kunne tenke meg å fortsette litt med! :) 

Lørdag i forrige uke hadde vi Shanty-seminar, haha! Da lærte vi så synge sånne shantyer som sjømenn sang i gamledager. Det skal vi gjøre når vi kommer ombord på Statsraad Lehmkuhl på søndag, for det å viktig å gjøre ting i takt og holde humøret oppe selv om man spyr og er sliten. GOD STEMNING! :D 
Jeg måtte le da en av lærerne sa at det hadde meldt storm til uka, og responsen var masse applaus!

På mandag var det K-møte, kristent møte i kapellet, og jeg spilte i lovsangsband, det var DIGG! Det var fantastisk å spille med noen igjen, og de jeg spilte med var veldig behagelige å lette å spille med, vi fikk til ting med en gang, og selv om vi sikkert kunne øvd mer, gikk det veldig fint. Hurra - endelig litt musikalsk påfyll, pluss at det var jo skikkelig åndelig påfyll også!

Fra i går til i dag var klassa på fjelltur, ikke så veldig langt, men veldig fint! I går fiska jeg en fisk, og vi lagde supergod mat på primusen, en av de bedre hittil, haha! Det regna en del, men da det ble opphold gikk vi opp på en liten topp, og så på utsikten, og etter det hadde vi "alenetid" i en halvtime, der vi bare skulle gå for oss selv. Det var deilig, og stemningen etterpå ble så rolig og fin. Koselig kveld rundt bålet, der vi fikk spist nok sukker, haha. Ingvild hadde bakt cookies, Sandra hadde bakt oreo-kjeks, og Ragnhild hadde marshmallows! Jaja, da passet det jo fint at Vi starta dagen i dag med brownies og pannekake-bløtkake, med nyplukkede blåbær og krem(ja, krem på tur!), for Marit har bursdag i dag! Hurra :) Uansett hadde vi hatt en så blaut og kald natt at det var fint med litt stemnings-mat! Opp på en topp i dag, og ned igjen til skolen med fiskemiddag og masse koselig folk. 

Så alt er bra med meg, selv om det tar på å ikke sove sånn kjempemasse, og man merker at det er litt krevende å bo tett oppå folk man kanskje ikke kommer supergodt overens med, men det er sikkert veldig sunn sosial trening! 

Hver kveld vi har når vi er på linjetur, så har vi alltid en runde der Ragnhild-stipendiat stiller et spørsmål eller sier hva vi skal si noe om, og så får alle sagt noe. I går hadde vi en runde på hva vi synes selv vi var flinke til(egenskaper, vi fikk ikke si sånne ting som "god i fotball", "flink til å lage mat" eller noe). Det var utrolig fint! Det er så lurt med sånne runder, for man er ikke så flink til å se sine egne gode sider hele tiden. Og så er det lurt å høre litt hva andre er gode på. 

Bilder kan dere se på facebook! Over og ut - snakkespakkes! :D 

Kristoffer, Maren, meg, Johannes, Maren :) (foto: Ragnhild)

På fredag var det kajakk, telt- og primus-rep, og sykkeltur til Sandane for å kjøpe litt stæsj til baking og sånn, og masse henging med koselige folk. Stip'ene arrangerte quiz, vi kom på 3. plass! 
Lørdag: Joggetur, seminar om bistandsprosjektet og solidaritet, sykt bra at det settes fokus tidlig på verden utenfor folkehøgskolen, for det blir fort en boble her. Jeg ble valgt inn i bistandsprosjektstyre, spennende! Vi skal samle inn over 200 000! :) Etter middag padla vi til Sandane i kajakk, koselig. Så var det elevkveld: Gammeldans og ringleker! Fantastisk artig, skikkelig bra innsats og mye moro. 
I dag: Slappe av, jeg har blitt forkjøla, blåbærpai x2, liten tur, pianospilling, jeg har lært meg å skate(litt), masse kos og bistandsfiksing, gutta på Litun, nabohuset, bakte kiwipai og blåbærpai og vi hadde en veldig koselig kveld. 

Det var grovt over hva som har skjedd de siste dagene. Folkehøgskole er gøy, men hektisk, man blir sliten! 

Sjekk ut bilder etterhvert som de kommer på face, hvis du har lyst :) 

Allerede på søndag skal vi på tur, fellestur med hele skolen, bli-kjent-tur! Og på onsdag skal vi på linjetur, så dette lover godt for turlysten ihvertfall! :) 

Nå må jeg gå og finne skiene mine, slalomhjelmen og liggeunderlaget! 

HURRA! :D 

Dette innlegget fortjener et bilde. Fordi Jens Stoltenberg har gjort det som ikke Bush klarte. Han har snudd en enorm katastrofe om til noe som har gjort Norge til et land fyllt av kjærlighet. Måten han snakket på allerede for en uke siden, på fredag kveld, den 22. juli, der han sa at dette skulle vi bare svare på med mer omtanke, mer demokrati, mer åpenhet, det har vært så utrolig avgjørende for hvordan hele Norge har taklet dette. Alle føler vel en viss avsky mot Anders B. Breivik, men vi føler mest kjærlighet til dem som er rammet. Da jeg våknet på lørdag morgen og hadde sovet mange timer, hadde vår statsminister jobbet hele natta. Han hadde snakket med pårørende, vært på pressekonferanser, svart på spørsmål, holdt motet oppe. Han så veldig sliten ut, og jeg hadde mest lyst til å gå gjennom TV-skjermen og gi han en klem. Han hadde mistet flere han kjente, og så sto han der og snakket for hele folket, med klar og sterk stemme, med et klart og sterkt budskap og demokrati og kjærlighet. Gjennom hele uka har han, og de andre politikerne og de kongelige har slengt seg på, forkynt dette budskapet. 

Jens Stoltenberg er en sterk mann fyllt av omsorg for Norge og nordmenn. Dette innlegget er helt uavhengig av at han er leder for Arbeiderpartiet, det har ingenting med saken å gjøre. Han får all min respekt og jeg er så imponert at jeg bare bøyer meg i støvet. Vi er heldige som har en slik leder for Norge! 

Hurra for Jens Stoltenberg, og hurra for kjærligheten som overvinner hatet! 

PS. det var selvfølgelig mange andre helter 22.juli, de er ikke glemt de heller! 

Det kan du tenke på neste gang du ser en gammel krok som går over veien, eller en gammel dame med klær fra 50-tallet på bussen, at DE, de er fulle av livsvisdom, og har kjempet mange kamper for å komme dit de er i dag. Og så kan man glede seg et par sekunder til man blir gammel og kan alt det som de kan. :) 

Og nettopp dette innlegget gjorde litt mer enn jeg trodde. Søsteren min, Ingvild, som er en relativt forbrukerbevisst ung dame(men bommer omtrent like ofte som meg), var nemlig på tur i Skottland nettopp, og hun og kusina mi, Maria, droppet shoppingen pga det jeg hadde skrevet. Flere andre har sagt til meg at de er enige, og prøver å bli mer bevisste på forbruk og shopping. Men ikke nok  med det: Onkelen min som har vært misjonær og prest, skulle tale på Det Norske Misjonsselskaps(NMS) generalforsamling(masse folk!) for ca 2 uker siden, i barne- og ungdomsavdelingen, og leste opp fra bloggen min(innlegget om shopping) under talen sin, og helt uoppfordret begynte folk å klappe! Morro at jeg kan påvirke folk på den måten! 

På Skjærgårds M&M samlet jeg inn ca 2800 kr på å løpe i 20 min(misjonsløp, der jeg fikk forskjellige folk til å sponse meg, all ære til dem!), og ga mye mer enn jeg brukte på meg selv i løpet av uka(målet var å gi like mye), og veit du hva? Pengene jeg fikk inn brukes til å bygge omtrent 3-4 brønner i Etiopia(via Kirkens Nødhjelp), og det er faktisk det beste jeg har brukt penger på i år, uten tvil! Anbefales! 

Om jeg kan forandre verden? Ja, ser sånn ut! Om DU kan? Ingen tvil! :) 

For ikke å snakke om miljøet... mye av det vi kjøper havner bare i søpla likevel.

Kjære alle sammen: Hybelen min fosser over an ting(jeg driver og flytter), og jeg veit ikke hvor jeg skal gjøre av dem. Klesskapet mitt er fullt. Kontoen min får nye penger hver måned som jeg bare FÅR av staten(stipend), og kjøleskapet mitt er så fullt av mat at jeg ikke rekker å spise det opp før jeg flytter. Jeg sender noen hundre kroner til utviklingsarbeidet i Mali, og håper å få bedre samvittighet av det. Jeg har det så VILT godt, men kjenner at kulturen jeg lever ikke ikke tilsvarer slik jeg har lyst til å leve i det hele tatt. Jeg har vært blakk mange ganger i løpet av tiden jeg har bodd på hybel, og jeg har faktisk nesten hatt det bedre i de periodene. Såklart fordi jeg veit at jeg får inn igjen penger, og jeg kan bare dra til mamma og pappa på Fåberg hvis jeg vil ha mat, så jeg trenger ikke bekymre meg. Så jeg er like lykkelig uansett, bare jeg fokuserer på de riktige tingene. Går jeg og synes synd på meg selv for at jeg ikke kan kjøpe like mye klær som andre, så får jeg det fælt. Hvis jeg tenker at jeg ikke trenger det, er det like greit. Hvis jeg belønner meg selv med tid, koselige stunder eller en opplevelse, isteden for å kjøpe mange ting som bare ligger og flyter, og som tar bort fokuset fra de ikke-materielle tingene i livet mitt, og som gjør meg mer sulten på dem. For det er helt sant: Mye vil ha mer. Hvis DET er måten du belønner deg selv på, blir du bare mer og mer opptatt av det, og man blir lett avhenigig av å kjøpe ting for å bli glad. Fokuserer man på andre ting, LOVER jeg at man ikke får det verre om man har litt mindre penger...

Jeg flytter fra Gjøvik på mandag, og er ferdig med videregående fredag 17. juni. Jeg sitter igjen med MANGE gode minner! Jeg kommer til å savne Gjøvik, og jeg kommer til å savne folka. Men jeg kommer overhodet IKKE til å savne CC, for å si det sånn... ;) 

Fra "Leve evig"

Tenk at vi skal leve om vi dør
Vi trenger ikke streve slik vi gjør
Alt er tilgitt
Alle våre feil
Tok han på seg
Vi skal leve evig

Hurra for snart russetid og masse gøy! :D  

God påske! 

SEVARE - DOUENZA - SEVARE

Det var på tide å bli litt turister, og vi dro opp til Øst-Mali, og nå var det slutt på luksusen med misjonær-biler, vi måtte ta vanlig rutebuss! Og det var vi veldig klare for, utrolig artig! Buss i Mali: du aner ikke når den går, det er omtrent 10 foroskjellige folkeslag på bussen(og like mange språk), og det er alltid plass til fler, luftingen skjer gjennom døra som står på vidt gap hele tiden, det lukter alt fra fisk og hønebæsj til svette og dårlig bensin, det er høy musikk med den samme rytmen i 10 timer, bussen har en gj.snittsfart på 115 km/t, bagasjen er stablet oppå busstaket og kan være like høy som bussen selv, busssjåføren har en stor tank med vann og en stor kopp som alle i bussen kan dele på, det er innlagte tisse/røyke/mat/bønne-pauser, og de som selger mat står i kø utenfor bussen for å selge, og de kommer gjerne inn på bussen. Artig opplevelse, selv om musikken ble litt slitsom i lengden!

Etter en lang busstur kom vi opp til Sevare, og sov på "Mac's refuge", et pensjonat med amerikansk eier, og det var ekle pannekaker med sirup til frokost, pluss vannmelon-salat. Og hvis dere lurte, så blir man sulten igjen på null og niks etter en vann-melon-frokost! Ellers var det koselig der! :)
Laila, ei vannvittig koselig dame som bodde oppi området, tok oss med rundt for å se og oppleve masse spennende ting. Landskapet der så slik ut:

Christian og Birgitte i sitt rette element:

Vi besøkte en landsby i et område som heter Dogonland. Dogonfolket flyktet opp i fjellene og bodde i huler da muslimene kom til Mali for mange år siden, men nå bor de i landsbyer igjen. Her lærte vi en del om hvordan de lagrer maten sin, noen utrolig sære omskjæringsritualer(for gutter), og fikk god mat! :)
Sånn så den byen ut ovenifra:

Så var det nyttårsaften, som ble feiret på en restaurant på et hotell, med badebasseng og god mat! Det var til og med noen raketter!

Vi dro med buss opp til Douenza, der Laila bor og er lærer på den norske skolen for misjonærbarna. En koselig by, med flere norske familier, og vi merka at vi begynte å nærme oss ørkenen. Hadde vi dratt et par timer lenger nord, hadde vi havnet midt i Sahara! Laila vartet oss opp med deilig mat og viste oss rundt, og vi fikk til og med være med litt på den norske skolen, da den startet igjen etter jul.

Krokodillelandsbyen: Krokodillene var temt av landsby-folka, som så på dem som hellige dyr og forfedrene deres. De hadde til og med offentlig begravelse når de døde! Guiden vår lagde masse rare lyder og så kom de oppp på land, og jeg sto ca 1 meter unna en krokodille! Det var faktisk ganske spesielt, de er jo liksom ganske farlige! 

Kameltur(dromedar, men alle kaller det kamel)! Jeg trodde det skulle være litt som å ri på hest, og trodde ikke høydeskrekk skulle bli noe problem, men de var jo helt VILT høye! Men det ble vi vant til, og det var ikke så verst å ri inn i solnedgangen på kamel! 

Tid for tilbakereise til Bakako. Mari fikk en høne! Vi sa at vi ikke trengte den, men han som ga den til henne, sa bare "jeg skal sørge for at dere får den når dere kommer til Bamako"(eller noe), og da vi gikk av bussen 10 timer senere kom busssjåføren løpende etter oss med høna! HAHA! Vi trengte den fortsatt ikke, så vi ga den til vakten, på gjestehuset vi bodde på, og han ble superglad! Han hadde visst mange munner å mette, og skulle feite den opp og vaksinere den mot hønepest! Den høna var så spinkel og hadde hengt opp ned i 10 timer, men han ble såååå glad! Han var GOD, han ville alltid hjelpe oss med alt! :) 

Maxan, meg, Mari og Christian! For en gjeng! Fantastiske turvenner! Maxan hang litt med oss i Bamako, de siste dagene. Vi var i dyrepark, masse på markedet, på besøk hos flere folk, og slappa av. Vi var ganske slitne hele gjengen, og Christian var sjuk i magen, men slikt skjer i Afrika!

Åh, FOR EN TUR! Jeg sitter igjen med masse gode minner, sterke inntrykk, og masse tanker i hodet om meg selv, kulturen her og i Mali, om mennesker, misjon, og fattigdom. Jeg anbefaler alle som får muligheten til det, å dra til Afrika. Altså ikke ligge-på-en-strand-Afrika, men til bushen, til folk, landsbyer, og se hvordan de lever, snakk med dem. 

Til slutt: Tusen takk til Sissel, Mari og Christian! :D 

Jo, kanskje du burde ha vært i Hafjell med Thea, Magnus og meg, for det var digg! Men sånn kan det gå! Og forresten lagde jeg en fantastisk middag med bl.a. tortellini, sjampinjong og pepper-smøreost i stad, DEN gikk du glipp av!

Det var svaret mitt på blogginnlegget til Mari på www.mariskull.blogg.no

Hybelen min ser helt forferdelig ut. Jeg skylder på mamma og pappa som aldri har lært meg å rydde... ROT overalt! Det må jeg gjøre noe med! Mari - du har gått glipp hybelen min veldig lenge nå. Kom!

Jeg liker stillhet. Nå har jeg slutta å høre på musikk når jeg går til og fra skolen, hører veldig sjelden på musikk når jeg trener, og nesten aldri på bussen. Jeg synes det er like interessant å høre på tankene mine, eller sitte og se på folk eller naturen utenfor bussvinduet. Jeg øver meg på å være stille sammen med andre, for det er også deilig, hvis man klarer å ikke tenke på at man må snakke. For de fleste føler behov for det...

Jeg synes kjøpesentere er ekkelt. Folk har for mye penger.

Favorittmat for tiden: Honning og melk

Musikk: Gospel!

Jeg går masse på ski, den siste uka har jeg gått på ski 3 ganger, både med Ane, Sandra og Silje. Det liker jeg. Og det håper jeg kroppen min liker også.

Jeg tenker så mye på mat. Ikke sånn på sunn mat og slanking og sånn, men på mat generelt. Jeg går hele skoledagen og gleder meg til å spise, og etterhvert går jeg og gleder meg til middag. Jeg liker å tenke på hva jeg skal spise. Mat er så godt!

Nå er jeg ganske glad. Jeg har vært på koselig KRIK-kræsj(sosialt etter trening), og er glad fordi det skjer koselige ting i manges liv for tiden. Jeg er glad fordi vi har prosjektuke, og jeg er glad fordi jeg gleder meg til FOKUS på lørdag! Hurra! :)

Ofte så går jeg og tenker på noe spesielt om en person. Noe jeg lurer på. Hva gjør egentlig hun i sommerferien? Har han et bra forhold til moren sin? Hvilket parti ville hun stemt? Hva er han redd for? Men ofte får jeg aldri stilt spørsmålene til personen det gjelder. Det er litt dumt. Hvis noen har noen sånne spørsmål om meg, så håper jeg dere stiller dem! :P

Nå vil jeg legge meg snart. Det at jeg er A-menneske og våkner tidlig i helgene gjør at jeg får underskudd på søvn hvis jeg er seint oppe. Det gjør ikke så mye, men det er deilig å legge seg tidlig noen dager.

Skikkelig alt-mulig-innlegg som skal slutte NÅ.

BAMAKO (for 2. gang!) 28. - 30. desember!

Dette var på en måte en mellomstasjon før vi skulle opp til øst-Mali, og vi fikk møtt noen koselige folk, slappa av litt ved/i et deilig badebasseng, og spist mer god mat! For dem som ikke har skjønt det, så er mat viktig for meg! Hurra for god mat! :D

Christian og jeg ble foreldre mens vi var der... Neida, men creds til Christian som er veldig flink med barn, så vet dere det, jenter, og nå er han singel! Hehe :) 
Uansett, ungen er bare en måned gammel eller noe, som dere ser så er den ganske lys. Mange søte unger i Bamako også! ;)

Søskenkjærlighet! :)

Skilpadda og Mari ved bassenget!

Det er mange mopeder i Bamako! Mange trafikkulykker også...

Restaurant med Guri før hun skulle til Norge igjen. Pastaen var NAM!

Vi dro tidlig avgårde med bussen den 30. og opp til øst. Så følg med, jeg lover dere noen artige historier i neste innlegg! :)

Mer Mali-stoff kommer, hvis folk vil :)

Vi blei staka over elva, fordi motoren hadde stoppet! På veien så vi en flodhest langt unna, og hørte lyden av den! "Mali" betyr forresten flodhest, tror jeg. På bilturen hadde vi med oss ei jente med en unge som var helt nydelig, den bare sov og var stille hele turen, søte ungen!

På gjestehuset der vi sov, bodde det noen flaggermus, og like før vi var der hadde de funnet en slange i skapet! Dyrehage inni huset, ikke verst! Vi dytta myggnettingen godt under madrassen den første kvelden, for å si det sånn!

Vi traff mange av Sissels venner her også, koselige folk! Baf er en ganske stor by, det er hit mange drar for å gå på videregående og sånn. Det merka vi! Her var det mange ungdommer! 
Vi besøkte også bibelskolen i Baf, veldig kult! De har bare bibelskole 4 mnd i året, fordi resten av året må folk dyrke jorda. De prøver å få til en presteutdanning av noe slag der, men foreløpig er det 3-årig bibelskole med masse spennende fag, det hørtes det ihvertfall ut som. På ettermiddagen hadde vi vannkrig med de norske folka og så dro vi på flodhestsafari! Vi så ingen flodhester, men fikk se et fantastisk landskap langs elva, og solnedgangen var så fin som bare solnedganger i Afrika kan være.

Det ble bare en hel dag i Baf, for morgenen etter dro vi til Bamako igjen, og det kommer i neste innlegg, så FØLG MED :)