Eller ikke. Det morsomste jeg har gjort hittil i dag er jobb. Det må det ha vært, for det var i hvert fall ikke morsomt å spise salat med fiskekake. Skal ikke ferie være synonymt med fri? Det eneste jeg gjør er å sette opp lister for hva jeg skal gjøre fra gluggene åpnes til kroppen tjåkes (eller noe i den duren); Levere inn skoleoppgaver, oppdatere Ipoden, få orden i rot, ta teori til billappen, lage handlelister og planlegge avtaler som om jeg er en slags viktigper som ikke er viktig. Ugh. Nå skal jeg spise restene av mandelstangen jeg begynte å spise på på jobb. Den er halv, og den smaker crap, dritt og usj, men jeg gjør det for dere. Noe annet jeg gjør for dere er å blogge. Er dere takknemlige? Nei, det synes jeg ikke. For jeg tjener ikke penger slik som Linnie og Ida Wuffelwaffel. Pengegriske jævler. Dere må ikke tro at jeg blir noen som helst form for onkel Skrue uten deres hjelp?? Skitunger..
Dagens bilder til dere:

Ingen. Når jeg for en gangs skyld tok bilder for å pimpe innlegget en halvmeter opp ville ikke formatet samarbeide. Heldigvis for dere fant jeg et bilde på google av noen halve mandelstengre, slik at tapet ikke var alt for stort.

I morgen skal jeg begynne med yoga. Mandelstanga skal bort!!!!!!!!!

Todays todos

#Bli ferdig med historieprosjekt

#Rydde og vaske rommet

#Ta et minispa for hendene

#Eventuelt tapå klær..

# Feire bursdagen til Maud!

På tide å ta fatt på første todo. Skal nyte en kopp kakao ved siden av! Må bare trykke på
on-knappen på vannkokeren først (som jeg fylte med vann og plugget i strømmen på for 
10 minutter siden. Nevnte jeg at jeg er distré?)  

Mange jenter har tendenser til å sammenligne seg med andre - jeg er en av dem. Om det hadde tikket inn penger for hver negative tanke jeg noensinne har tenkt om meg og mitt ville bankkontoen vært sprengt for lengst. Puppene henger, rumpa slenger, tennene må blekes, øynene er for store, ansiktsformen er feil, lårene for tykke, høyden for lav, håret for flisete - utseendet er rett og slett kvalmende. Komplimenter? De blir most sammen til en ball og kastet rett i papirkurven - det andre sier kan da umulig være noe annet enn oppdiktet kjims? Å akseptere seg selv med alt det innebærer av små og store skavanker og ufiksheter er en kunst. Og kunst, det er jeg faen meg dårlig på.

Men til tross for dårlige karakterer i kunst (og håndverk) er det på tide med en liten tankerevolusjon; uten å krenke nytenkende hjerner og oppfinnerne bak den populære Botox, tviler jeg på at noen noensinne vil kunne endre på min ansiktsform eller størrelse på øynene. Så trinn 1 i tankerevolusjonen vil være å godta ting man ikke får endret, og å finne og notere ned positive ting ved det. Videre kan man endre og forebygge der forandring er mulig: kroppen kan trenes, håret kan pleies og huden kan renses! Det finnes en løsning på det meste, og ofte trenger man ikke være kunstner for å få det til. Det aller siste i min hjemmelagede tre-trinns-guide vil være å: respektere din egen kropp. Å snakke nedlatende til seg selv er ikke godt for noen ting, bare waste of time. Se på deg selv med nye øyne og lag den beste versjonen av deg selv. Du har garantert mye positivt ved deg som fortjener å komme ut i lyset - vis det!  

Zumbatimen var helt klart forrige ukes morsomste treningsøkt -
lenge leve dansen..

Nuvel. Nå er det på tide å sette på verdens mest klissete film, Valentine's day, sette seg i go'posisjonen med kjæresten, Alvin, og bare nyte resten av kvelden. Men før jeg ønsker alle single jenter og forelskede kjærestepar der ute en nydelig kveld videre, må jeg bare få skryte av at vi laget HJEMMELAGET tomatsaus til middagen vår i stad. Hah, og jeg som trodde jeg bare var i stand til å lage boil-in-bag ris? Det finnes en kokk i oss alle! 

 
  Lover at dette blir første og siste klissebilde på godt over et år. Nuvel. Du og jeg, Alva!

Skiathos høstferien 2010. Litt sol og bar bakke hadde ikke vært å forakte nu...

Nok sinnablogging på en stund. Sinnet er roet. Leksene venter. Jeg må gå.. Men før du går!:
Vil du komenttere minn blåg? hihihi

PS: Jeg vet at basil = basilikum på norsk, men det hørtes søren meg så mye bedre ut en bacillus, hvilket faktisk betyr basill. He he he.

Jeg er et offer for hyggelige mennesker. Hyggelige mennesker som ubevisst sniker seg bort og inn øregangen og mumler et par trolldomsord, før de til slutt stopper ved den mest påvirkelige delen av hjernen min og slår seg mer enn godt til rette. På samme måte som jeg flere ganger har stolt på Vita-damas anbefalinger om at foundationen i fargen ?Gulbrunskokremmiks? er den rette for meg, lot jeg meg på lørdag lure av Gunhilds brune dådyrøyne, som med lik dådyrstemme fortalte meg at det å farge mine usynlige bryn ville være en god idé. I tillegg hadde mitt medbrakte eksempelbilde av drømmebrynene forsvunnet underveis, slik at jeg lot lærlingen få frie tøyler og forme dem slik hun mente ville være perfekt for meg og mitt ansikt. Resultatet ble katastrofalt. Fra å ha et par lysblonde, unappede bryn som skjulte seg sjenert øverst i ansiktet, gikk jeg til et par u-formede (opp ned-u, vel og merke), nærmest svarte halvmåner som rammet inn ansiktet. Jeg innså etter et par strakser at jeg hadde fått omtrent identiske bryn som kunstneren. Ho-fucking-ray. Hvorfor kan jeg aldri lære, da?

Jeg vet godt at uansett hvor hyggelig og sjarmerende Vita-dama er, så vil hun aldri ha noen særlig god peiling på hvilken type foundation som passer meg. Jeg vet også godt at jeg aldri vil bli fornøyd uansett hvem frisør som farger og friserer mine svært følsomme øyenbryn; Allikevel punger jeg ut både her og der i håp om at ?denne gangen blir det annerledes?. Det gjør det ikke. Jeg må våkne opp fra drømmeboblen - nå!

Nå er jeg klar for enda en uke med ekstra hardkjør
på både styrke- og kondisjonstrening.
Følelsen etter en hard treningsøkt er
usammenlignbar! Stå på :D