Takk for følget her. Nå har jeg blogget her over tre år, så trengte litt nytt, nytt pusterom. Rett og slett!

http://klassekassen.no/sak/10462

Foto: Drottningborg VGS

Åh. Hittil har 2012 vært starten på et FANTASTISK år. Vi sier over the top-alt-er-kjempebra-hva-kan-gå-galt-nåååå. Jeg har vært en fantastisk helg på Hamar, jeg har møtt alle de fine vennene mine, jeg har sett fantastiske filmer og jeg har hentet vitnemålet mitt og søkt meg inn på Universitetet i Oslo.

Alt gikk kjempebra i hele ni dager. Så smalt det. I dag våknet jeg opp til en død iPhone. Ok, egentlig blir det feil å kalle den DØD, fordi den skrur seg av og på hele tiden, så strengt talt lever den. Den fungerer bare ikke. Min kjære vakre Herbert som har holdt følge med meg i hele to år og seks dager. Min kjære vakre Herbert som har holdt ut festivaler, fjellturer, utallige fall i bakken, fylla, mer fylla, litt mer fylla og .... ja du skjønner tegningen.

Jeg savner deg allerede. Vakre kjære Herbert. Sov i fred. Jeg kommer til å savne deg mye.

PS: noen som vil sponse meg med 4000 for ny iPhone?
PPS: Må jo prøve....

EDIT: mobilen fungerer igjen, men alle bildene er borte. Alle bildene fra da Bertine var valp. Alle vidoene hvor hun fant på rampestreker. ALT det er borte... Jeg gir gjerne fra meg mobilen min for å få tilbake de bildene.

Foto: Steinar H. Gunderson

Vi hadde et fantastisk team som beviste at man kan være rundt 20 stykker, men allikevel lage revy på fem dager. Før på denne revyen har vi jo vært nærmere 70-80 personer, så det ble en litt mer intim uke i år enn de andre årene jeg har vært med før. Alle var så utrolig flinke og hjalp til nøyaktig der det trengtes, og det har vært fantastisk å jobbe med  dere. Jeg er så STOLT over hva dere alle har fått til, og så GLAD for at jeg har fått være med.

Revyen er ferdig for nå, men jeg gleder meg til neste år...

Poenget med innlegget: Hei. Jeg lever. Nogenlunde. Nå er det jul og jeg stresser med baking, vasking og å generelt få endene til å møtes(kvekk kvekk). Jeg er skikkelig dårlig blogger men jeg driter i det fordi jeg prøver å ha det gøy. Ok fint hadet skal sove nå, snart vært våken i 24 timer.

Bildet fra i dag tidlig med Ane, meg og Yngve fra P3morgen:

Bildet tilhører p3.no, men håper jeg kan låne det siden det er god reklame. P3 er kult.

PS: Ane er dypt konsentrert og har ikke sånn munn til vanlig.
PPS: Jeg derimot ser normalt så retard ut. Bildet er tatt kjeeempetiidlig på morgenen. Tilgi meg.
PPPS: Det var varmt på scenen.
PPPPS: lol neida.

Natta!

Ronny, Ane, meg og Live.

Lenkene er annonsebasert.

Nå er det snart to år siden jeg ble syk. To år siden jeg følte at livet mitt var over. Og nå endelig føler jeg at det har startet igjen. Nå kan jeg begynne hvor jeg vil. Jeg kan studere. Jeg kan flytte til Trondheim, bo i studentbyen med mine to gode venner og gå den samme kjedelige veien hjem fra samfundet med min aller beste venn.

Endelig. I halvannet år har jeg ventet på denne dagen hvor jeg endelig kunne dunke hånden i bordet og si "Nå har jeg også fullført videregående!" Nå har jeg VITNEMÅL. Dere aner ikke hvor mye det betyr. Jeg trodde aldri dagen skulle komme!

I helgen skal jeg feire med å dra fra Oslo. Og etter det begynner julen på ordentlig, jeg skal finne jobb og bare nyte livet. Åh. Det blir så bra!

Dette er Bertine. Hun skal være med på fjellet.

Jeg vurderer å droppe utdanning og bli husmor istedenfor.

Nå burde jeg kunne hvordan hjernen er bygget opp, hvordan de forskjellige livsfasene til mennesket arter seg, psykologiens utvikling og forskjellige teorier i utviklingen. Psykologiens historie. Jeg burde kunne mye om ungdom og rus, og enda mer om Piaget sin psykososiale teori. Jeg burde også kunne mye om Sigmund Freud og hans isfjellmodell, psykoanalyse og drømmetydningen sammen med parapsykologien som fenomen.

Også burde jeg selvfølgelig kunne masse om barneoppdragelse, som jeg føler egentlig har vært det mest gjennomgående temaet i psykologifaget jeg har tatt nå. Det skulle man ikke tro, men altså: barneoppdragelse har ligget skjult i pensum fra kapittel én. Jeg har aldri hatt et barn, så nå stryker jeg vel sikkert.

Vi får se da, hvor mye jeg kan av det jeg burde kunne. For jeg har eksamen etterpå. Jikes!

Altså. Det å håndvaske BH-ene mine er mer interessant nå enn å lese til eksamen. Jeg er så forbanna LEI, jeg gidder seriøst snart ikke mer! Jeg kan ikke vente til neste helg. Da tar jeg med meg bikkja og den andre bikkja og stikker på fjellet. Voff.

Og så til et bilde som ikke har noe med saken og gjøre. Her baker jeg kanelboller hos Marie på TradeNight som hun arrangerte for Dagens Outfit for et par uker siden. Grunnen til at jeg må poste et random bilde er fordi jeg har et stygt sår på nesen og ikke kan eksponere meg selv for offentligheten, og HVERT FALL ikke for internett atm.

Brb, nå må jeg skylle de håndvaskete BH-ene mine og henge de til tørk.

Åh, hvorfor lever blogger jeg.

Ha en fin dag, alle sammen! Gjør noe hyggelig for deg selv og gled en venn.

Jeg forbereder meg fysisk og psykisk på å flytte ut nå. Så i år har jeg ønsket meg KJØKKENTING. Du vet, sånne ting du trenger men som er latterlig kjipt å bruke penger på selv og som allikevel er kult å få. Men hvor jeg skal ha alt før jeg flytter til høsten er jo et godt spørsmål.... Vil liksom ikke sette den nye fine Jamie Oliver-stekepannen min opp på loftet heller. Ok, nå rabler jeg.

I dag er planene å få lest litt til eksamen før jeg fikser meg og spiser middag med familien på Cafe Mistral. Og så bærer det videre til Billabong for øl og fine mennesker.

Gratulerer med 20 år til meg selv! Jippi!

Nåvel, dette bildet er ikke fra MIN bursdag da.... Men partyhatten passet så fint :)

Håndmikser fra Bodum - finnes på kitchn.no (utsolgt i rødt, da. Typisk nok)



Nike Shox - laredoute.no HER - str 39

Nike Zoom Structure fra nelly. Finnes HER. (str 39)



Dette ansiktet.

Ja... det var vel det. Den kjolen fra Nelly er det fineste jeg har sett. Noen gang. På tirsdag er jeg 20 år. Hurra!

Forresten, linkene er sånn annonsebasertegreier.

Der andre spretter opp av sengen når vekkerklokken galer, blir jeg liggende og vri meg. Jeg prøver å finne én god grunn til å stå opp denne dagen. Der andre går i dusjen, sminker seg og stikker til sentrum for å være sosiale, blir jeg stående på badet med tårer i øynene og tenke "hvem faen tror jeg at jeg er". Der andre skor på seg de høye hælene, inntar alkoholens åpne armer og vennskapets rus vil jeg som regel egentlig bare gå å legge meg igjen. Og så kommer det en ny dag. Og enda en ny dag. Og enda en ny dag. Det kommer nye dager hele tiden, men jeg vil ikke ha en ny dag! Egentlig vil jeg bare lukke øynene og bli borte langt inni meg selv et sted.

Noen ganger er jeg selvfølgelig klar for å sende hælene i taket og sette tennene i tapeten, misforstå meg rett. De kommer i perioder, disse mørke hullene hvor jeg ikke klarer å gjøre noe som helst. Når det mørkner blir jeg borte, jeg vil ikke se hverken forover eller bakover. Jeg vil ikke snakke med noen, jeg vil ikke spise noe, jeg vil bare at denne kvelende smerten inne i meg skal bli borte. Ansiktet kan være fylt av tårer, men innerst inne føler jeg egentlig ikke så mye. Det er bare tomt. Tomt tomt tomt tomt tomt. TOMT. Det er som om jeg bare er et skall, en meningsløs sjel uten veibeskrivelse eller bruksansvisning. Jeg bare vandrer. Fra A til B og tilbake uten grunn. Følelsen av vinger av stein.

Det er jaggu meg slitsomt i lengden å føle det sånn. Det er jo derfor jeg er så sliten hele tiden. Men det har blitt bedre. Det er bedre.


Jeg trodde aldri jeg skulle se "lyset i enden av tunnelen" som klisjéen lyder. Jeg trodde aldri jeg kunne si "det BLIR bedre!" Og jeg trodde aldri at jeg kunne se meg tilbake og peke "æddabædda depresjon er teit!" over skulderen min - men nå skal det sies at jeg ikke har hatt en mørketid på langt over en måned. Nesten to! Ja, jeg har dårlige dager hvor alt går til helvete og ja jeg har fremdeles dager hvor tårene presser på uten grunn. Ja, jeg har dager hvor jeg ikke klarer å stå opp og aller helst bare vil knuse alle speil i hele huset for å slippe å se ansiktet mitt. Men det er jo bare dager. Dagene kan jeg forandre, dagene kan jeg skape, dagene kan jeg forme som jeg selv vil. Jeg vet ikke hvorfor de mørke periodene har holdt seg borte. Jeg kan synse og tenke og analysere, men jeg vil ikke det. Jeg vil nyte at jeg har hatt fri i så lang tid som jeg har hatt.

Jeg er ikke så sliten lenger. Hodet mitt går fremdeles for fullt 24/7, men jeg har funnet meg steder hvor jeg lar hjernen slappe av. Enten det er med en god bok, en dårlig film eller fantastisk selskap - det kan være det samme. Personlig syns jeg en god armkrok hjelper, en kopp krem med kakao i bunn og en eller annen Hugh Grant-film gjør livet lettere å leve. Noe som setter hjernen og tankene på pause. Det er livsviktig for at jeg i det hele tatt skal ønske å leve.

Og dere... akkurat nå vil jeg faktisk leve.

Jeg vet ikke hvor jeg ville med dette innlegget. Jeg vet ikke hvorfor jeg begynte å skrive på det og jeg vet hvert fall ikke hvorfor jeg trykker "publiser", men... det får bare være. Jeg følte bare for å skrive noe til dere - noe annet enn sko og klær og eksamensstress.

... var jeg i Trondheim!
Har akkurat spist taco med Andreas, Vigdis og Fredrik. Avsluttet med vafler. Dør av metthet!
Men Halloweenfest var gøy, folk skjønte hvem jeg var og da er jeg fornøyd :) håper dere har en bra helg! Skal prøve å bli flinkere til å blogge..

bildene har jeg lånt fra bloggen hennes.