Tvedt

Buddha Park

Sat, 11 Feb 2012 15:31:34 GMT

Dette må være min favoritt. Litt utenfor sentrum ligger det er park som er full av Buddhistiske og Hinduistiske statuer. Buddha Park (1958) Det er rett og slett et sammensurium av alle mulige skapninger og fantasifulle motiver. Blan annet en 40 meter lang Buddha. Man kan gå inn i en gresskar-lignende kreasjon (gjennom munnen på en statue), gjennom tuneller og opp trapper, til man kommer opp på toppen og kan se ut over hele parken. Virkelig en fantastisk opplevelse.

Patuxai

Sat, 11 Feb 2012 14:43:12 GMT

The Victory Gate

Golden Stupa

Sat, 11 Feb 2012 14:29:34 GMT

I hver eneste by i Laos, kan du finne en stupa. The Golden Stupa (Pha That Luang Temple) er den mest kjente. Den befinner seg i Vientiane, og er også kjent som Laos største landemerke og nasjonalbygg. Det er et digert, forgyllent byggverk som representerer stolthet og religion.

Vientiane

Sat, 11 Feb 2012 14:07:43 GMT

Vi passerer en ku-lignende skapning som tar et gjørmebad i veikanten, og bussen stoppen enda en gang for å ta påflere mennesker. Jeg kan ikke la være å telle de gjenværende plassene i bussen, og kommer fort frem til at det ikke finnes et ledig sete. Som nordmann er jeg jo vant til tjokkfulle bybusser med ståplasser i midtgangen, men med tanke på veikvaliteten og mitt allerede i hjel ristede legeme (for ikke å snakke om at det faktisk er snakk om TOLV timer), kan jeg ikke forestille meg at det er ansvarlig å ta på flere folk. Likevel lesser buss-gutta på bagasjen og smiler blidt. Koffertene blir slengt på taket, og plastikkstoler kommer fram. Beina er stive, ryggen er vond, og jeg tenker at nå er det bare tre timer igjen. Fem timer senere ankommer vi Vientiane.

Fremkomstmidlene generelt i dette landet er av laber stand, og bussene er intet unntak. Jeg tok turen til Vientiane. Hadde all mulighet til å ta fly, men jeg fant ut at en kjøretur langs Mekong var en opplevelse i seg selv. Kontrastene fra Sayaboury og Vientiane, hovedstaden, er store. Her har de cafèer, trådløst internett og engelsktalende innbyggere. Jeg har virkelig satt pris på et par dagers avbrekk fra den primitive tilværelsen. HERLIG tur.
Ikke feil med croissant og latte til frokost, kontra slimete nudlesuppe.

Target Village

Sun, 05 Feb 2012 16:14:40 GMT

Helgen ble tilbrakt sammen med noen ivrige arbeidere for bedre vilkår i fattige strøk. Fredag ettermiddag satte to franskmenn og jeg oss inn i en bil, som tok oss tre timer opp i fjellene. Naturen i dette landet er virkelig ubeskrivelig. Grønne fjell og daler så langt øyet kan se, og planter og trær som for en furu-vannt nordmann virker meget eksotiske. Vi skulle altså besøke en landsby for å lære dem om vaksinering av dyr, slik at de kan unngå sykdom gjennom maten. Inntrykkene et slikt besøk gir, er helt utrolige. Man kan si at de har fått til mye ut av så lite, men ingen ting kan måle seg med de levekårene de har måttet finne seg i, og de løsningene de har tatt i bruk for å komme seg gjennom dagen. Denne landsbyen var gjennomsnittlig vellutviklet, men både på turen opp og ned var vi vitne til noen som i mine øyne kunn kan beskrives som ulevelige.

Kjøreturen var et kapittel for seg selv. Her har de verken hørt om asfalt eller autovern, og siden de har null trafikkregler eller fartsgrense, kan ikke turen sammelignes med annet enn en berg og dalbane uten sikring. Det er om å gjøre å komme fortest frem. Det å senke farten i svingene er for pyser, så de legger seg heller på hornet like før de snur på rattet. Jeg tviler på at dette i realiteten har noen stor effekt. De kommer i så stor fart, at hører du lyder fra den andre siden av svingen, blir det heller en dødssymfoni enn en redning. Veiene var humpete og støvete, så lungene fyltes med sand, og frokosten truet med å komme opp igjen. I løpet av turen måtte vi også kjøre gjennom skylaget. Har aldri følt meg så desorientert i hele mitt liv.

Vi hadde flere seminar for innbyggerne. Personlig hadde jeg ansvar for fotografering og filming av undervisningen. (Dette skal klippes sammen og sendes rundt til andre landsbyer). Blant folk som verken har innlagt vann eler elektrisitet, blir man møtt med en del store øyne når man kommer med noe sånt som et kamera.

^ Arbeid med bygging av bedre hus eg også i full gang.

Jeg gikk en tur i Jungelen

Wed, 01 Feb 2012 15:40:59 GMT

Kiterunning på Flyplassen

Thu, 26 Jan 2012 09:01:43 GMT

Markedet

Mon, 23 Jan 2012 15:33:08 GMT

Glem store kjøpesentre med glinsende gulv og kassaapparat. Når man går på markedet i Sayaboury kan man forvente seg en rekke damer som har deler av hagen sin på utstilling under en paraply. De står tett i tett, og prøver å lokke deg inn under paraplyen for å overbevise deg om at DERES tomater er tomater i verdensklasse. Man kan finne alt her. Levende frosker, gåseegg, ingefær og epler. Alt er naturlig produserte råvarer, og kalkulator kan man se langt etter. Det er ikke snakk om emballasje. Skal du for eksempel kjøpe egg, blir alle eggene lagt i en plastpose, deretter tar de et par never med sagspon oppi posen for å hindre at eggene skal knuse. Det du vil ha blir veid opp på en falleferdig vekt, og prisen blir regnet etter humøret. Damene er alltid meget hyggelige, og du vil alltid gå smilende fra paraply til paraply.

Munkenes Seremoni

Tue, 17 Jan 2012 08:30:22 GMT

De siste tre dagene har det vært mye liv i Sayaboury. Jeg har ennå ikke forstått helt hva de feirer, men om kveldene ljomer det i musikk fra alle hus, og det lyser opp over alt. Ved tempelet til munkene, er det satt opp mange spill og lotterier. Man kan gå fra hus til hus og få nudler, sterkt krydrede grønnsaker og ris. De som har muligheten til det, kobler gjerne et keyboard og et par mikrofoner til store høyttalere i hagen, slik at syngingen kan gå på rundgang rundt bordet. De kaller det munkenes seremoni, og etter det jeg har forstått, går den ut på å sitte, snakke, synge, spise og drikke øl (Kommer aldri unna landets stolthet: Beerlao). Fargerikt.

Skal ikke akkurat skryte over kvaliteten på bildene.. Men sånn går det med mobilkamera midt på natten.

Svømme med Elefanter

Mon, 16 Jan 2012 17:45:58 GMT

Man får beskjed om å sette foten sin på ett sted, og holde seg fast i et sted, og plutselig sitter man på en elefant. Man får elefanten til å gå i sirkel og 8-tall, og plutselig har man fått elefant-sertefikatet. Man snakker med noen hyggelige franske vetrinærer, og plutselig er planleggingen av en dagstur på elefantryggen godt i gang.

Tilværelsen

Wed, 11 Jan 2012 17:00:52 GMT

Her har vi en liten del av hagen (aka kaninburet):

Og her har vi huset:

Sjarm

Mon, 09 Jan 2012 09:38:03 GMT

Det er sant som det står i de fleste reisebøker. Sayabouly er en støvete landsby, men med mye variasjon. Når man går nedover gatene kan man se et stort og flott hus, et mindre praktfull eiendom, og litt jungel på bare ti meter. Landsbyen har virkelig sin egen sjarm. Her er noen bilder fra sykkelturen etter frokost i dag:

Jordkloden

Sat, 07 Jan 2012 08:26:31 GMT

Det har seg sånn at jeg har flyttet til Asia. Eller Laos, for å være mer presis. Sist mandag satte jeg meg i et fly som tok meg til den andre siden av jordkloden. Man kan godt si det at kulturforskjellene er store. Jeg har kokosnøtter i hagen, vi kjøper matvarer av ivrige damer som har samlet seg på flerfargede tepper under en flokk av paraplyer i solen, jeg sover under et myggnett om natten, og man kan høre lyden av seremonier som hyller "the spirits" til langt på natt. Det er virkelig surrealistisk å være her. Nå er det vinter, og asiaterne fryser i 30*! TENK at det skal bli varmere. I dag satte jeg meg på sykkelen for å ta litt bilder av naturen rundtom. Det er en stor by, men med en gang det er en liten åpning, kommer jungelen frem.

Nikolaien

Mon, 02 Jan 2012 00:16:57 GMT

Det er litt vemodig. Det har jo vært min leilighet de siste fire årene. Men men. Jeg tok med meg fiskene og bonzaien og låste døren for siste gang.

Fint å komme Hjem til

Mon, 24 Oct 2011 23:04:50 GMT

Ja, jeg ER så heldig. Hjarte.

Altså

Mon, 24 Oct 2011 23:00:29 GMT

Senario: Jeg stod opp klokken åtte på en fridag for å være med pappa til Åsane.
Baktanke: "Hmm, la oss få noe produktivt ut av dagen! Jeg kjøper stoff og syr noe!"
Resultat: Sminkeveske. (Så nå har jeg tre stk. jeg aldri bruker).

Plantet i sofaen

Mon, 24 Oct 2011 22:48:59 GMT

Du vet det begynner å bli vinter når du bruker hele dager på å trykke på play-knappen og lage te. Jeg hadde fri, og det var kaldt ute, ergo:

Grønne Menn og BT-bygget

Tue, 18 Oct 2011 10:52:17 GMT

Du rusler nedover Øvregaten med dagens første dose kaffe i hånden. Du kjenner vesken som dingler ned fra skulderen og forsikrer deg om at du har husket alt. Du går forbi gamle bekjente, nære venner og kollegaer. Du venter på grønn mann mens du vurderer tiden det tar å krysse gaten kontra tiden den bilen langt der borte vil krysse den samme veien. Du setter den ene foten framfor den andre og kjenner brosteinen forme skosålen som et stempel i minnet. Busser, biler, sykler og fotgjengere passerer deg, og lever i en verden så langt fra din egen at du ikke klarer å forestille deg at den finnes. Du ser på klokken på BT-bygget og tenker at tiden, tiden går alt alt for fort. Du må komme deg videre, du må forbi disse menneskene, du må unngå omega 3 selgere, og menneskene og selgerne må forstå at du verken har tid til å gå rundt en folkemasse eller å bli overbevist om at en pille om dagen vil føre til bedre helse. Du har et par minutter igjen, kaffen begynner å bli kald og du burde valgt en varmere jakke.

Men så kommer det. Perspektivet. Perspektivet som forteller deg at du ikke er den eneste som funderer på om du husket å ta med deg alt du skulle ta med deg, om du må springe eller gå over gaten, og at ingen lever et liv sånn som deg. Brosteinen du går på, klokken du ser på og personene du passerer har blitt passert, sett på og gått på flere tusen ganger før. Plutselig er du en del av massen og universet er litt for stort. Tilfeldige forbipasserende ser på deg som tilfeldig forbipasserende, og ergrer seg over at du står midt i den ruten de har peilet ut for å komme seg til målet.

Rafiki

Thu, 06 Oct 2011 22:42:15 GMT

Det er fint å ha en Anne med seg på Skype når du ellers bare går rundt i leiligheten og gjør husarbeid.

Drømmer

Thu, 06 Oct 2011 22:37:56 GMT

"The first symptom of the process of killing our dreams is lack of time? The Busiest people I have known in my life always have time enough to do everything. Those who do nothing are always tired and pay no attention to the little amount of work they are required to do. They complain constantly that the day is too short. The Truth is, they are afraid to fight the good fight?"

Paulo Coelho - The Pilegrimage