Så her sitter jeg i stua til muttern og tenkte at jeg skulle blogge, men jeg vet jo aldri om hva. Da er det enklere å summere opp dagene som har vært, så får en se om det har skjedd noe spennende.

• Bilen tilita jo helt forige uke, og har stått på verksted siden. I dag fikk jeg telefon om at topptingen ikke var ødelagt, så da jubla jeg! Yes, jeg blir ikke ruinert og kan heller frivillig ruinere meg når jeg reiser til London om et par uker.
• Jeg har bleika håret. Ikke at det er noe revolusjonerende, men denne gangen ble jeg monsterfornøyd. Creds til Tove!
• På søndagen ble Johannes døpt. Det var en perfekt dag!
• I dag er det onsdag, og siden mandag har jeg nesten ikke gjort noenting. Jeg har så vidt kommet i gang med ei semesteroppgave, det er da noe. 
• Det var alt jeg hadde å komme med.

Jeg tror jeg må være verdens kjedeligste person. Bortsett fra når jeg drikker vin, for da er jeg ustoppelig. Neste gang jeg drikker vin, som forhåpentligvis blir ganske snart, skal jeg blogge. Helt uten filter. Lover. Da skal dere få høre hvem jeg drømmer om. Det var en fyr som facerapa meg og påsto at jeg drømmer om Jens Stoltenberg. Det hører til sjeldenhetene, selv om jeg synes han er en av Norges kjekkeste menn. Når vi først skriver om lovnader: jeg lovte jo å finne fram de gamle dagbøkene mine, så det skal jeg gjøre nå. Der står det så mye kult, så bare pass dere.

Dette er lykke. Gratulerer med dagen, bff Lise! <3 (Ikke bry dere om vinflaskene på kjøkkenbenken!)

Ok, over og ut. Marthe.

I går var jeg ute en tur med jentene. Kjekke bestefar Kjell kom oppover og hadde guttekveld med Johannes, mens jeg satt på Nattergalen med Hilde og Lise. Det var så flott. Endelig litt vin og god mat. Eller, vin og god mat er jeg god på ellers også, men ikke helt alene, ute på byen liksom. Kvelden var perfekt. Helt til:

Vi dro på RAUS for å ta en drink. (Svært voksent gjort, Crash frista ikke det minste). Vi fikk til og med et reservert bord. Jeg lurte dere i går da jeg la ut bilde av "reserved". Det var noen andre sitt, men vi fikk det. Garantert fordi vi er heitest i byen, og fordi jeg en gang hadde VIP-kort på Crash. Lol og no kidding. Mens vi sitter der, kommer det bort to gutter. De måtte være fra Buvika, for det osa harry av dem. (Sorry hvis jeg virker litt overfladisk nå). De spurte om det var ledig ved siden av oss, og sa ja og håpa at DET VAR DET. Men. Nei. De bare legger seg over bordet, stirrer intenst på oss og åpner med: "KA DOKK DRIV ME I KVELD DA?". Seriøst, de ropa, og det var ikke nødvendig. DA skjønte jeg at "ta her... d gidde e ikkje". Og jeg skjønte at her må en komme seg unna. Da ropa jeg selvfølgelig tilbake: "BARNEFRI!!!". Plutselig var jeg gift, hadde tre barn hjemme osv. "Har du type da?" ---> Hilde. Ja, forlovet. "Du da?" ---> Lise. Ja! "Ok, vi e ute på byen for å finn oss dame shu, og sia alkohol går utover potensen, drikk æ itj alkohol etter klokka 23. For da blir æ så idiot. Hehe". Og vi bare: "he-he". De skjønte tegninga fort, og forflytta seg videre til nabobordet, der cowboy-Layla og venninna hennes med en kriseblomsterkjole satt. "KA DOKK DRIV ME I KVELD DA?". De fikk ikke napp der heller, så til slutt gikk de. Jeg tror veien var kort til Crash. Forhåpentligvis ble det puling. Men kvelden vår var ødelagt. Himmel og hav. Ser du ut som du akkurat har sniffa amfetamin, rumpa henger utafor buksa, snusen renner ned på haka, du har gelepiggsveishår og åpningsfrasen din er "æ vil pul", har du ikke sjangs. Det var en åpenbaring for meg at jeg kan si at jeg har et barn hjemme.

Så sånn var det.

Nå har pappa dratt hjem igjen. Vi har fått satt opp ei ny bokhylle og nå har jeg ikke plass til flere. På onsdagen drar jeg hjem til Sunndalsøra. Da skal jeg til frisøren, jeg ska i alle fall drikke vin sammen med Kjersti og ikke minst: Johannes skal endelig døpes! Det blir flott. Håper jeg får på meg bunaden til bestemor. Hvis ikke, har jeg min egen, men den er ikke like fin. Sognbunad ftw!

Det var alt. Takk nå.

Forresten. Emil Hegle Svendsen: hvis du leser dette, så er jeg ikke gift og har tre barn. Bare ring!

Jeg har ingenting kult å skrive. Muttern foreslo at jeg kunne skrive på nynorsk, men det orker jeg ikke, for da må jeg slå opp i ordboka. Er orkar ikkje å drite meg ut. Det er sikkert ikke "orkar". Jeg skal skrive en eksamen på nynorsk nå til våren. Rekk opp hånda den som kan norrønt. Jeg rekker ikke opp hånda, men bør gjøre det om noen måneder, hvis ikke er jeg fucked liksom. 

Så hva er nytt? Bilen klikka her om dagen. Heldigvis har vi naf som fikser biffen. Det som var fælest, var at det skjedde rett før jeg skulle på massasje på Solsiden Spa. Da jeg satt i den infrarøde saunaen, prøvde jeg å koble ut hjernen, men jeg satt bare å tenkte BIL. Det gjør jeg aldri liksom. Så jævlig gørr. Men, da jeg ble massert i en time, opplevde jeg REN LYKKE. Det var så deilig at jeg slagga på gulvet da jeg lå på magen med hodet ned i en sånn ting. 

Det er rart hva et vinglass kan gjøre med en. Nå får jeg plutselig lyst til å ringe hele kontaktlista mi og snakke om følelser. Det er så lol. Jeg blir forelska i livet. Forelska i meg selv. Forelska i alle! Kanskje ikke absolutt alle, men majoriteten skal få. Let me kiss you hard in the pouring rain ftw! Nå vil jeg mimre og skåle og synge og egentlig vil jeg danse, men det tør jeg ikke, fordi gardinene mine dekker ikke vinduene, og naboene mine har ikke gardiner, så de ser meg. Det blir for flaut. Jeg derimot, ser daglig at de står på stua og holder rundt hverandre og kliner. Det ser veldig fint ut. Jeg får bare kline (med jenter) når jeg er full. 

Hår på kassa: hår på kassa er sexy. Hår på kassa er mann. Vi vil ha hår på kassa. Hår på kassa til folket!

(det har blitt et stort vinglass til, jeg er klar for livet). 

Snakkes. Her er et bilde:

Dedikeres til legenden om éncentimeteren.

Edit: da dette innlegget ble posta, hadde jeg besøk av Hilde, så ingen tror at jeg ligger Baardsen i sofaen og tar bilde av meg selv.

Johannes blir ikke snillere og snillere. Han har vært en engel siden han ble født, så det går ikke an. Bortsett fra den gangen jeg ga han grønnsakspurre og han ikke var så snill, og han skreik i to døgn. Da satt jeg meg rett ned og skrek i kor med han.

Jeg har begynt å studere igjen, og det er ikke så veldig hardt. Det som er hardt er at jeg skal lære meg norrønt og det er selvfølgelig vanskelig. Det som er hardest, er å stå opp tidlig om morgenen og komme seg på skolen. På onsdagen sto jeg opp klokka 6. Jeg skjønte ingenting. Da jeg var ferdig klokka 10, stakk jeg hjem og la meg igjen. Og da jeg våkna, visste jeg ikke at jeg hadde vært på skolen, men det hadde jeg. For i notatboka mi hadde jeg skrevet 6 sider med diktanalyse. Digtets Aand. Veldig fint. Hva er favorittdiktet deres? Seriøst, alle må ha ett! Mitt er "hestene står i regnet".

Jeg har vært hjemme på juleferie. Det var kjekt. Jeg fikk kakespade med mamma og pappa til jul. #Voksenlivet. Er det sånn de gjør det på twitter? Jeg var også veldig full i jula. Flere ganger. Men det vil jeg helst ikke skrive om.

Og ja, jeg er ofte på IKEA. Hva annet er nytt? Sist var på tirsdagen. Da kjøpte jeg meg skohylle og hyller. Skohylla skrudde jeg opp i dag, og det gikk kjempefint, men hyllene som skal opp på veggen, hva skal jeg si? Jeg tror alltid at jeg får til alt, og henta frem drillen min, vater, målebånd osv. Fikk inn skruene i veggen. Holdt på å gi opp etter skrue nummer to, for jeg ble så støl i arma (drill? nei, den gidda jeg ikke bruke likevel). Kom til poenget. I det jeg satte noen lys på hyllene, raste alt i gulvet. DET VAR ET HELVETTES LEVEN! Faen åsså. Heldigvis hadde jeg to bilder på rommet som jeg kunne henge opp. Men, jeg skal ha for at jeg forsøkte, og for at hullene som sto igjen i veggen, var 100 % i vater. Når det er sagt: jeg liker ikke at folk driver å henger opp lysestaker og bilder på veggene i ulike høyder. Men det er meg.

Dette er meg.

Ærlig ettervekst.

Jeg har ganske mye på hjerte. Jeg må bli flinkere til å skrive når jeg kommer på lure ting. Men her kommer en rask oppdatering av fjoråret, og en del urelevant info, som er min greie.

2011 hjerte:

• Jeg ble mamma.

Urelevant info:

• Jeg har kjøpt meg iphone, men det der mikrosimkortet har ikke kommet enda, så den bare ligger der.
• Jeg skal til London med Hilde i mars. Jeg har store planer om å være konstant brisen i 4 dager. 
• Neste onsdag skal jeg på Solsiden Spa, fordi, som skrevet, jeg fortjener det. 
• Det er så mye jeg vil skrive, men fordi jeg kommer fra et gjennomsiktig samfunn, er jeg så redd for å støte noen. Jeg vil bare være snill. Men bare så dere vet det, jeg snakker om dere, sånn som alle snakker om alle, og det er ganske mye lol som foregår. Jeg står for masse av det. Det er ganske naturlig, for i mitt liv er jeg midtpunktet. Jeg er en narsissist.

Og fordi jeg elsker leserne mine, skal dere få et bilde til. 

Meg på en god dag.

(Herregud så lol å ta sånne bilder av seg selv. Her prøvde jeg å smile med øynene samtidig som jeg ville se litt forelska-flau ut.) Jeg burde blitt skuespiller. Ikke bare er jeg fantastisk på å capture the moment, jeg er dritgod på å vaske kopper samtidig som jeg snakker engelsk til meg selv og gråter fordi "mr. Darcy har forlatt meg". Dette blir for mye. 

Jeg skriver i alle fall ikke dikt.

Hola!

Long time no see! 

Nå er det en stund siden jeg har skrevet her. Det har vært travle dager. Her er noe av det som har skjedd.

 Johannes blir bare snillere og snillere.

Jeg har begynt å studere- igjen. Det er hardt, men det går bra foreløpig.

Jeg har vært hjemme på juleferie en hel måned og gjort nada.

Jeg er støtt og stadig innom IKEA for nye ting. Forundrer meg ikke om jeg begynner å bli gjenkjent av folk i kassa nå.

Idag forsøkte jeg å sette opp noen hyller. Ett ord: FAIL. Jeg er ikke praktisk anlagt. Det er mannfolkarbeid. Jeg vasker heller huset rundt istedet for å sette opp en hylle.

Ellers krever Johannes mye av min tid- så det blir mye bleieskift og matlaging.

Thats all!

Ps: Jeg har bestilt meg spatime idag, det synes jeg at jeg fortjener.

Hva synes dere?

Har dere noen nyttårsforsett? 

• Johannes sovner veldig sent for tiden, derfor står jeg opp sent. 
• I går tok jeg på meg hettegensern feil vei. Skvatt!
• Været er så som så. I dag høljeregner det.
• Jeg har spilt en del wordfeud. Jeg blir så glad når jeg får til ord med dobbeltve. Og i alle fall hvis jeg treffer en tw. Men Jonas gidder jeg ikke spille mot mere, for han skriver sic og får ca. 50 poeng!
• Jeg har hengt opp julestjerne, hvis dere ikke har fått det med dere. Jeg gjorde det helt selv, og festa ekstra ledning med teip på veggen. Fryseteip ftw!
• Jeg gleder meg veldig til håndball-vm, og har fiksa meg lag på sånn håndball-manager på tv2.no.
• Jeg gleder meg veldig til fredagen, for da skal jeg på julebord med jentene. Verdens beste tante Malin skal sitte barnevakt.
• Fordi jeg skal på julebord på fredagen, tok jeg på meg selvbruningskrem i går. Jeg gjorde alt riktig. Bodylotion først og alt det der, men dere vil ikke tro hvordan jeg ser ut i dag. Rett i dusjen! Skrubb! Jeg har store planer om å være DRITFIN på fredagen, og da tror jeg ikke jeg bør gå for denne hudtypen. Skabb.
• Jeg har fått bæresjal med supermom Ida. Johannes storkoser seg!

• Jeg leser Mengele Zoo for tiden og skjønner godt hvorfor den er valgt til "tidenes beste bok".
• Jeg har ikke spist godteri siden lørdagen. Stjerne i boka!
• Dagbokskrivinga går kjempebra. Jeg regna sånn kjapt på det her en dag; hvis jeg skriver ei side hver dag, har jeg skrevet den ut om ca. 3 år. Vanskelig regnestykke. Det er bare å telle hvor mange sider det er i boka og gange det med to, men det orka jeg selvfølgelig ikke. Jeg er så redd for at dere skal tro at jeg er dum.
• Nå er det skiskyting. 
• Jeg skrev en status her en dag, om at jeg hater sånne "dårlig fotograf som tok ta bildet der sikkert"-kommentarer. Hvorfor fikk jeg så lite likes? Dere må jo være enig med meg? En kompis har tatt et bilde av deg, det er fint eller kult og du har det som profilbilde, og mange skriver "dødsfint bilde! <3", "sykt fint! <3", osv, så kommer han der kompisen med "flink fotograf da vuttu!". Jeg får så sinnsykt aids.

Snakkes!

I går bestemte jeg meg for å begynne et nytt og bedre liv. Det har vært fire måneder med sofasliting, og jeg har sett meg lei på samtlige tv-serier. Oppfordring: se Modern Family! Stort sett har jeg ligget på sofaen og Johannes har sovet i stolen sin. Nå skal vi ikke gjøre det i så stor grad lenger. Så i dag sto jeg opp grytidlig (klokka 8. Jeg vet at andre folk står opp tidligere og går på jobb og sånn, men jeg trenger egentlig ikke stå opp da) og begynte å vaske klær. Jeg feilkalkulerte helt, og nå henger halve vasken opp til tørk. Resten ligger i en haug og venter på tur. Litt på grunn av det (at jeg trenger flere tørkestativ) og fordi det er favorittplassen min i hele verden (!!!), dro jeg på Ikea. FOR en skuffende tur! Jeg brukte 200 kroner, og kom tilbake med ei kjevle, ei julestrømpe, luktelys (selvfølgelig) og et par rammer. Vanligvis tar jeg helt av. Jeg hadde planer om å kjøpe seng til Johannes som han skal ha på Øra, men orka ikke å bære den. HERREGUD, HVEM GIDDER Å LESE DETTE???

Johannes koser seg på Ikea. 

Seriøst, nå kan jeg ikke skrive mer. Dette er så ille, at jeg kunne like godt ha oppdatert statusen min på facebook: "sto opp tidlig, har vaska klær, vaska koppa, lagt sammen klær, vaska leilighet, skifta på senga og gutten min e verdens snillaste! <3<3<3". Jeg skulle aldri bli sånn. Godt at jeg ser det før jeg havner skikkelig i fella. Gi meg noe da, så slipper jeg å kjede dere til døde. Når jeg finner dagbøkene mine, skal jeg poste utdrag. Det blir ikke kjedelig. Det blir dramatisk.

Nå som det nye livet har begynt, skal jeg i tillegg prøve å bli interessant. Og jeg skal slanke meg litt. Watch me bitches, as I get fit! Øyvind Nordvik kommer til å få seriøs konkurranse på Bønna 2012. 

Åherregud, nå ble alt jeg hadde skrevet, slettet. Nå er jeg så daff at jeg egentlig ikke gidder dette. Jeg hadde skrevet noe om at jeg nå har hatt bloggen i 3 år, og at det er så lenge at jeg har glemt hva jeg har blogget om. Men jeg husker at jeg på den gamle bloggen min hadde en mye mer seriøs tone. For eksempel: "Hva er kjærlighet?". Herregud, så flaut. Jeg brekker meg. Jeg vet nesten ingenting om kjærlighet, eller jeg gidder ikke være seriøs. Jeg vet bare at jeg skal gifte meg en dag, og jeg har erfart at like barn leker best. 

Jeg mista helt motet nå. En gang, på ungdomskolen, hadde jeg ei stiloppgave, og den skrev jeg på datamaskinen hjemme. Så klikka pcen og alt forsvant. Det var sikkert en sånn gang der jeg kasta tastaturet i veggen og håpa all teknologi havna i helvette. Jeg ble trist som faen, gikk en tur, kom hjem og skrev en ny stil. Den ble selvfølgelig ikke like bra, men fortsatt dritbra. Det skulle skjedd i dag (hah). Jeg hadde ikke skrevet noen ny oppgave, jeg hadde langtidssykmeldt meg.

I går begynte jeg å slanke meg. Derfor drakk jeg julebrus i dag. Score!

Jeg tror at grunnen til at jeg blogger så sjeldent, er fordi jeg ikke vil poste dritt, selv om det er det jeg gjør. Jeg kunne for eksempel posta et bilde der jeg spiser middag og skrevet "dagens middag, den var god", eller jeg hadde kunnet posta dagens outfit og slik, men jeg synes det blir for easy. Det der tjener folk en halv million i året på, mens andre tar en mastergrad og tjener ca. det samme. Å ha blogging som profesjon jærte. Derfor er jeg litt opptatt av å legge litt arbeid i dette. Kvalitet liksom. Selv om flesteparten av dere er garantert mest interessert i hva jeg har på meg. 

Hva vil dere ha bilde av i dag? Dere får ikke noe bilde, fordi jeg skjønner så lite av macen.

Ånei, nå er det den Grey´s-syngeepisoden. Tabbe.

I dag har jeg sovet lenge, fordi selv om jeg har et barn på tre måneder, kan jeg sove ganske lenge. Han er verdens snilleste og mest tålmodige gutt. Når han våkner, løfter jeg han bare opp i senga mi, legger han i armkroken, sier shshsh, og så sover vi en time til. I dag hadde jeg bestemt meg for å gjøre ingenting. Det vil si, jeg har sett reprise av VM i Oslo (jeg er så lur at jeg begynte å lure på om det var VM to ganger i året, og ikke bare to ganger i året, men to ganger i året i Oslo. Lur på tur), jeg har sovet på sofaen, tatt nye webcam-bilder og kosa meg masse med Johannes. Også har jeg spist juleskum, for andre dag på rad. Jeg stresser så fælt med å komme tilbake til trivselsvekta, derfor spiser jeg 2000 kalorier i ett jafs. Blir ikke mindre stressa av å se Victoria Secret-englene, men wtf, jeg gidder ikke å faste i 8 dager. Det er jo lørdag! Dessuten har jeg funnet ut at bare håret mitt veier 5 kg, så hadde jeg solgt litt hår, hadde jeg fått på meg favorittdongerien for lenge siden. Bare se her.

Fin på håret much?

Johannes er rett og slett misfornøyd med kyss.

Jeg lurte lenge på hvem Johannes hadde arva smilehull fra, helt til jeg smila sånn her og fant ut at jeg har smilehull selv.

Lørdagskyss!

Det er egentlig helt umulig for meg å blogge, for jeg må ha Johannes i armkroken, hvis ikke blir han sykt fornærmet. Hvorfor er det ingen andre som griner fordi de ikke får ligge i armkroken min? Jeg skjønner ingenting.

For to kvelder siden fant jeg ut hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg skal gjøre som Jenny Fields og skrive en selvbiografi og tjene masse penger. Nettopp fordi jeg er så interessant og gammel og full av erfaring. Hallo, jeg har vært med i "ungdom i senga" og lekt avskjed på grått papir og kyssa i skapet, jeg har vært drittforelska, jeg har hatt et eventyr på Kreta, jeg har blitt mamma. Hvem vil ikke lese om sånt? Jeg hadde i alle fall lest min egen selvbiografi, jeg tror mamma hadde lest den, og kanskje venninnene mine. Som jeg har skrevet tidligere, og som jeg er veldig klar over: jeg er så full av meg selv. Det er lov! 

Nå er det finale i skal vi danse. Heia Atle! 

Her kommer en gledelig nyhet: jeg har tatt bilder med webkameraet mitt, og her får dere noen.

Her er den beryktede selvbruningskrembarten.

Se så søt! 

Vært på sydentur siden sist. Bora Bora med George seff.

Er dere glade for at jegergryta er tilbake? Da jeg så posen i butikken, ble jeg helt rørt. Jeg måtte ta en pust i parketten, som de sier på skal vi danse. Barndomsminnene kom strømmende på. Jegergryte var favoritten da jeg var yngre. Jeg likte det bedre enn vafler, og dere vet jo hvor glad jeg var i vafler.

For å gjøre en lang historie kort: jeg var først veldig glad for at jegergryta var tilbake, helt til jeg og muttern lagde det og jeg syntes det smakte helt annerledes. Det var rett og slett litt smakløst. Men som Atle sa: smaken er som baken. Noen liker dattera, andre liker mora. Men jeg er veldig interessert i hva dere synes om denne saken.

Nå runder jeg av. Johannes hyler. Ha en fin kveld!

Dagen begynner klokken 06:00, selv om jeg stort sett sover da. Det er en yrkesskade etter sykehusoppholdet, der sykepleierne hadde skjema på Johannes fra 6 til 6. Det hender også at jeg ikke sover da, og hvis jeg ikke gjør det, sitter jeg halvdød i senga og mater Joe. Jeg bare advarer dere, dette blir ikke et interessant blogginnlegg.

Jeg vokner vanligvis i 8 - 9-tiden. Da åpner jeg øynene (selvfølgelig) og ser etter spøkelser og fremmede menn i rommet. Det gjør jeg forresten på natta også. Jeg vet at jeg har et problem. Så skrur jeg på lampa og tenker "YES, en ny dag!". Ærlig talt, så tidlig er jeg blotta for positive tanker. Dette er i alle fall nattbordet mitt.

Her har jeg bilde av bestemor og pappa da han var liten, et bilde av Johannes, et dritfint skrin jeg fikk med Eirin og Kaisa (tror jeg), lampa mi og ei dritstygg klokke jeg kjøpte på ikea for 9 kroner.

Etter at jeg har stått opp, rusler jeg inn på kjøkkenet og ser hvor mye oppvask det er fra i går. Jeg har ikke oppvaskmaskin (!!). Så tar jeg meg en snus (ja, farlig?) og skrur på tven. Tvnorge er fantastisk på formiddagen: OTH, glamour, ungkaren, housewives of ... (new york er min favoritt), og OTH igjen. Johannes er verdens roligste barn, så han sover stort sett 3 - 4 timer i strekk, og da rekker jeg oppvasken og frokost. Her er kjøkkenet mitt, og her sitter jeg nesten aldri. Sorry, jeg glemte å ta bilde.

Deretter dusjer jeg og pusser tenne og har stort sett ikke på meg sminke. Her gjør jeg det:

Badet mitt er veldig lite. Johannes har stellebord på vaskemaskina, men jeg har da i alle fall vaskemaskin. Parfymene dere spotter i speilet er Versace og Versace. Og deodoranten er Biotherm, men den står i hylla under.

Når jeg er ferdig med dette, er det vanligvis tid for mating og kos. Så sovner Johannes, og jeg kan begynne med middagen.

"Her lukter det pølsegrateng." Seriøst, jeg laga pølsegrateng i går og spiste rester i dag, og det blir rester i morgen også, fordi jeg frøys det ned i porsjoner og det er fortsatt mer igjen. <--- Grunde? Comment på igjen? 

Og så er det tid for middagskvil. Da sover jeg her:

Hvis naboene kan se ned i vinduet mitt, tenker de sikkert at jeg ikke gjør annet enn å ligge der. Men det gjør jeg faktisk! Når jeg våkner i 5-tiden, ser jeg Grey´s, og så er det klart for trilletur. Da triller jeg til rema for å kjøpe godteri, så en rundtur på Moholt og så hjem igjen. 

Etter at jeg har gått flere runder i trappa for å få med meg barn, vogn og godteri opp i leiligheta, er det som oftest kveld. Da er det bare en ting å gjøre: se om det er noe kult på tven. Andre ting jeg gjør på kveldstid er å sortere ting. Som nevnt tidligere, har jeg sortert bøkene mine alfabetisk etter forfatter. Jeg har også sortert cdene mine. Nå er de etter band/artist. Tidligere var de sortert etter farge. Jeg kødder ikke. Hvem stryker putevarene sine? Jeg vet muttern gjør det, og jeg har tenkt å begynne med det jeg også. Selv om jeg ikke gjør det enda, kan jeg i alle fall love dere at det er tellekanter i skapet mitt. Her er et bilde av bokhylla mi:

Jeg tror jeg har i underkant av 300 bøker. Her ser dere forresten litt av kjøkkenet mitt.

Etter at jeg har holdt på med diverse utover kvelden, går jeg og legger meg. Jeg må gå gjennom gangen for å komme på soverommet. Her er litt av gangen:

Jeg har en Miele-støvsuger til høyre der.

Så går jeg inn på soverommet. Dette henger på døra:

Undertøy arvet av muttern, hjerteveske fra Urban Outfitters, kjole fra HM og ekte Chanel-veske.

Sånn ser arret mitt ut etter keisersnittet. (Jeg holder inn magen, men holder ikke på å drite meg ut.)

Taper.

Når jeg har lagt meg, leser jeg. Vanligvis leser jeg i en time, så ser jeg etter spøkelser og fremmede menn og slukker lyset og prøver å sove. Så ser jeg etter spøkelser og fremmede menn en gang til når jeg har vent meg til mørket, og så sier jeg at jeg må slutte med det. Men så gjør jeg det en gang til...

Sånn er dagen min kort oppsummert: masse kos med johannes (selv om det kan se ut som han blir forsømt i all tvtittinga), spising og soving. Og tv, hæhæ. Herregud, det har jeg ikke nevnt engang: OG facebook! Jeg koser meg.

Hade :)).

Nå har jeg lest gjennom bloggen min for å se om jeg har hatt noen kule innlegg det siste året. Jeg ser at jeg stadig vekk klager over at jeg har ingenting å skrive om, og at jeg har mista det liksom? Jeg må bare innse det en gang for alle: jeg har aldri hatt noen flow og kommer aldri til å få det. Jeg blogger like ofte som jeg barberer leggene: ca. aldri. (Men det skjer jo i ny og ne så klart). Og de få gangene jeg gjør det, er det alltid den samme lange introen om at jeg er en dårlig blogger. Let´s face it: det er min greie. Og jeg synes det funker faktisk. Men det er meg.

I kveld har jeg hatt storfint besøk av Hilde, Kaisa og Alex, og i morgen skal vi på ikea. Minus Alex. Eller alec eller alek om dere vil. Vi har store planer om å pynte oss og ta bilder. Både av oss selv og andre. Street fashion. Jeg sier bare: wait for it! Forresten: grunnen til at jeg ofte starter nye setninger med men og og, er fordi jeg hater lange setninger. Og jeg synes det er mye kulere. Der ser dere. Det blir liksom et mer muntlig preg over det hele.

Og jeg må få si: tiden går fort! Det er så bra. For nå er det høst igjen, og hver høst tenker jeg: "no e d faen me påån igjen!". Nå er det oktober, så blir det november (rakettforsker) og så blir det jul, og da er det vinter. Og så kommer januar og jeg må sette livet på vent fordi ingenting er kjekt da. Så kommer februar og jeg begynner å tenke at våren er like rundt hjørnet. Og når snøen smelter i mars/april, kan jeg begynne å leve igjen. Er det flere som har det slik? Enda godt at tiden går fort, for da er det plutselig sommer og kulturfestival igjen. Og jeg slipper at det er dritmørkt på morgenen og jeg tror at det fortsatt er natt og vil heller dø enn å stå opp. Heldigvis har jeg verdens fineste grunn til å stå opp. Ingenting er koseligere enn å ta Johannes opp i senga om morran. Men jeg hater vintern! Nå fikk jeg sagt det.

Jeg tror jeg runder av her, for jeg lurte dere: jeg har ikke lakenskrekk. Jeg har bare skeia litt ut i kveld. Vanligvis legger jeg meg før 12, fordi jeg er oppe et par ganger i løpet av natta. Jeg gleder meg faktisk til å legge meg hver kveld. For tiden ligger jeg med John Irving. Jeg visste ikke at det kunne være så morsomt. Jeg leser forresten Enke for et år. Next up er Garps bok. 

Til slutt serverer jeg et fantastisk bilde av en som elsker å bade og hater å ikke bade.

Hade.

Dette er min og Johannes´ historie så langt hjerte:

Fredag 29. juli var jeg og Ida på vei til Trondheim. Jeg hadde endelig frihelg og gledet meg sinnsykt til å holde på i leiligheta. Der lå bøkene og cdene mine fortsatt i esker og skrek etter å bli satt i bokhyllene og sortert alfabetisk (jeg rakk det ikke den dagen, men det er gjort nå. Jeg mistet mye nattesøvn før det ble ordnet). Hele dagen hadde jeg hatt vondt i ryggen, og trodde det var belastningen av graviditeten jeg begynte å merke. Men hypokonder som jeg er, ringte jeg sykehuset for å få en registrering og sjekke at alt var bra. Jeg sier det bare, fy faen så lurt! At jeg er hypokonder mener jeg, og at jeg har en fantastisk intuisjon. For vannet hadde gått. Og jeg bare: "???". Og jeg skreik. Da var jeg akkurat fullgått 29 uker og redd. Jeg ble lagt inn og fikk beskjed om at det kom til å bli prematurfødsel. Så der var jeg og der skulle jeg bli. Lenge. De kunne ikke si noe om når Johannes skulle komme, det kunne skje når som helst. Og det skjedde selvfølgelig fortere enn helst. Ryggsmertene var begynnelsen på rier. Jeg fikk klasket ei dritvond sprøyte i lårmuskelen som skulle sette i gang modningsprosessen til lungene til babyen. Og de tok tusen blodprøver og jeg fikk antibiotika og noe som skulle stoppe riene i drypp. Jeg lå med rier hele natten, men da morgenen kom stoppet det. Henger dere fortsatt med? Jeg prøver å bygge opp spenningen her.

To dager senere tok de ut dryppet, og vi var i gang igjen. I mens fikk jeg besøk.

Fordi jeg er en idiot, får jeg ikke snudd bildene, men det skader aldri å se livet i nye øyne, perspektiv, vinkler osv. Nå må jeg ned og hente en klesvask. Brb. Tilbake. 

Ser nå at dette innlegget blir like langt som Min kamp. Altså, det er søndag 31. juli. Og riene ble bare verre. De ble sterkere og kom oftere. Jeg vet Chandler lurte på hva som er vondest: å føde eller å få et spark i tissen. Vi kan aldri vite det for sikkert, men hvis menn skulle ha født, tror jeg de ville har foretrukket å bli sparket in the balls. Det neste som skjedde var at overlegen kom inn og sa at det ikke var vits å vente. Johannes skulle ut. Siden han lå i sete, ble det keisersnitt. Og fra det øyeblikket gikk alt veldig fort. Jeg ble trillet inn på operasjonssalen, og i beste Grey´s anatomy-ånd, sto det ca. 15 grønne menn og damer der. Jeg fikk bedøvelse i ryggen som funka veldig dårlig. Så skjærte de meg opp. Jeg vet ikke om jeg var redd. Det eneste jeg vet er at det kjentes ut som om de skulle ødelegge meg. De reiv og sleit og styra, og jeg klemte sykepleieren så hardt i handa at han ropa. Til slutt fikk jeg lystgass og begynte å si masse rart. Jeg ropte ut til alle sammen om vi kunne ta en sang sammen, men det kunne vi ikke, for de måtte konsentrere seg. Så i stedet begynte jeg å rope om de snart var ferdige, som en 5-åring på bilferie som lurer på om de snart er fremme. "Jada, snart". Og så skjedde det fineste på jord. Noen la seg på magen min og pressa Johannes ut, og der hørte jeg verdens fineste, lyseste og tynneste pipeskriking, om skriking kan være tynn. En fattig jomfru satt i lønn, hun satt i lønn og fødte himlens kongesønn. Hallelujah, haaalleeeeluuuujaaaah! Jeg mener det, så vakkert var det.

Kapittel 1 og 2 i romanen er nå ferdig, og Johannes er bare så vidt født. Skal ikke drøye det for lenge. Lover. Nå har jeg vært på sykehuset i 7 uker. De første dagene lå jeg på "barseln" og kom meg på beina. Det var drøyt vondt. Deretter var jeg en måned på hotellet. Takk Gud for den rosa sparkesykkelen min. Og nå har jeg vært på familiefløya på intensiven sammen med Johannes i 3 uker? 2 uker? Surr surr surr, surr surr surr, rokken den går, garnet du får. Det har i alle fall vært en lang vei å gå. Johannes lå i kuvøse med pustehjelp i 2 uker. Så ble det åpen kuvøse, og så varmeseng, helt til han havnet i normal seng. Hver minste ting har vært store ting. At han begynte å bæsje. Den dagen han runda 1500 gram. Den dagen han runda 2000 gram. Den dagen han ble lagt til puppen for første gang. Nå er han 2600 gram og stor og sterk, selv om han i andres øyne er veldig liten. Og i dag fikk jeg endelig et cirka på når vi kan dra hjem. NESTE UKE! De lengste ukene i mitt liv er endelig snart over. Det har vært fantastisk og tungt. Jeg har funnet ut at jeg er definisjonen på optimisme, selv om jeg har hatt et par svarte dager. jeg har fått verdens vakreste barn og jeg er en supermamma! Når denne boka kommer ut, vil jeg dedikere den til alle supermammaene i verden, for vi er så fine. 

Nå må jeg begynne å runde av. Jeg rekker selvfølgelig et par tips til slutt.

• I stedet for å kjøpe dyre produkter for hår og hud: drikk tran! Jeg har aldri hatt så fin hud og neglene mine har aldri vokst så fort.
• Høstens cd, uten tvil: Ane Brun - It all starts with one.
• Investering: Ghd strittetang. Og selvfølgelig leilighet og sånn. Men ikke bil! Sentrallåsen på bilen min har klikka.
• Og det var det. Neste gang blir det et saftig og krast blogginnlegg om kommafeil og orddelingsfeil. Herregud, dere skal være glade jeg skal bli norsklærer, så jeg kan redde verden. 

Til slutt vol. 2: bilde-premie, siden dere har vært så tålmodige og lest hele innlegget. Det er mer enn jeg kan si om meg selv klokken 3 på natta når jeg sitter og ammer.

Drypp heart.

Et vakkert barn.

Milf med et vakkert, lite barn, som ikke er så liten nå lenger. Igjen dette snu-problemet.

En onkel-kar <3

Snakkes snart igjen. 

• 3D-ultralyden var gøy, men vi fikk ikke noen særlig bra bilder. Babyen lå med hender og føtter i ansiktet. Sabine lo og sa at mannfolk er vanskelige til og med før de kommer til verden.
• Jeg er fortsatt forelska i Eric Northman. Og liker ikke Bill noe særlig for tiden.
• Jeg har fått meg nytt kamera.
• Jeg har vært i Trondheim og kastet sakene mine inn i nyleiligheta. På fredan drar jeg oppover igjen, og tenkte at jeg til en forandring kan legge ut bilder av hvordan det blir, for det blir veldig fint. Og jeg klarte å bruke maaange tusen på ikea.
• Hade. Snakkes på fredan. Gled dere.

For første gang i mitt liv finner jeg ikke ord som kan beskrive det forferdelige som skjedde på fredag. Jeg sender kjærlighet til alle sammen!

• Det er noen ting jeg ikke liker, og jenter som ikke svetter og har hvite sko som aldri blir møkkete, kommer veldig høyt opp på listen.
• Jeg har fått mange fine bilder i posten og gleder meg veldig til min neste scrapbook. Ser andre bloggere tipser om hvordan de gjør ting og sånn. Tips til scrapbook: ta alltid vare på alt kult av billetter og diverse fra ferieturer, og klipp ut kule ting i blad. Da blir det veldig kult. Og sett av litt tid, for kule ting tar tid.
• Nå har jeg formiddagsuke, men det går så fint, for jeg har verdens beste jobb.
• På fredagen skal jeg og Henrik på 3D-ultralyd.
• Jeg er forelska i Harry Hole.
• Jeg er forelska i Eric Northman.
• Jeg har lyst på nytt kamera.
• Jeg vil på interrail.
• Neste uke tar jeg over leiligheta mi i Trondheim, og vi reiser oppover for å flytte inn. Er det noen mennesker jeg ikke skjønner meg på, så er det dem som hater ikea. Jeg kan aldri gifte meg med en mann som sier at ikea er en grunn til skilsmisse. Faktisk, hvis jeg noen gang skal skrive en kontaktannonse, vil mitt første krav til en mann være at han kan være med meg på ikea en hel dag og være like entusiastisk som meg. Med andre ord, jeg kommer til å være alene resten av livet. Jeg har i alle fall handlelista klar, og gleder meg til å svi av noen tusenlapper. Jeg skal bytte ut klippan-sofaene mine. Endelig!
• Jeg har fått meg kredittkort.
• Jeg skal kjøpe meg mac.
• Hade.

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Hydro. Jeg er ganske lei av å jobbe formiddag, dette var tredje uka mi, så det blir deilig å gå på skift på fredag. 

Nå skulle det vært et bilde her ser jeg.

Og der kom det et! 

Snakkes.


• Jeg kan så vidt huske at jeg var baardsen sist jeg skrev, fordi jeg leste til eksamen. Jeg kan nå annonsere at jeg sto med glans på begge. Ganske godt når det var 60 % stryk på den ene. Jeg tror ikke jeg var alene om å leke min mor er kineser min far er japaneser dagen før eksamen. Og Shakespeares skuespill har aldri blitt tolket så bra, takket være sparknotes.com. The easy way, always. Nei, ikke hele tiden. Slapp av, ungene deres kommer til å lære masse av meg. Om jeg ikke er like flink og kul som Erling nå, så har jeg store planer om å bli det en dag. En dag.
• Jeg har vært på hyttetur. Her er noen bilder.

Runar drev og tok nye profilbilder til facebook. Tror dette var det han ble mest fornøyd med.

Dette tror jeg er et klassisk lat-som-du-flirer-bilde. 

Her er det masse kjærlighet. Der det er hjerterom er det husrom og måser.

Det ble tatt masse andre bilder, men jeg trenger vel ikke minne dere på at denne bloggen er forbeholdt webcam inntill videre, og dessuten var de bildene som ble tatt så drøye at vi har skrevet under en muntlig erklæring om at de aldri skal publiseres. Og hvis noen kommenterer at det ikke går an å skrive under noe muntlig, så må dere huske at jeg ikke er idiot. 

• Det har vært barbara- og kulturfestivaltid. Jeg har så klart fått med meg det meste, men det ble heller dårlig med nachspiel på meg i år. Resten av gjengen har vært flinke! Og takk for i år, dere vet hva jeg synes om dere. Det finnes ikke et finere folkefær. Neste år stiller jeg med ekte baby på "Ho vil dø".
• Jeg har tenkt masse på boka mi i det siste, og det er fremgang. Jeg har funnet ut hvilken miks jeg vil ha av stemning, språk, personer, i det hele tatt. Når det gjelder stemning skal jeg ha en dæsj Paulo Coelho, men toner det ned med litt Ernest Hemningway og drysser på Per Petterson på toppen. Jeg vil være like kul som Jo Nesbø, men er litt usikker på hvem jeg skal blande han med når det gjelder språket. Jeg hadde i alle fall grått av glede om jeg plutselig hadde hatt persongalleriet til Carlos Ruiz Zafon og snerten til Marcus Zusak. Intertekstualitet, baby. Så nå er det bare å sette i gang. Håper dere kjøper boka mi. Og jeg håper at jeg en dag kan dra på sommerfesten til Aschehoug og drikke rødvin med Anne B. Ragde. 
• Og nå er vi kommer fram til nå. Jeg sitter i senga mi på rommet mitt. Har selvfølgelig sovet litt. Det er et helvettes rot her, og muttern er oppom tre ganger om dagen for å minne meg på at jeg må rydde. Takk for påminnelser. I senga mi ligger et gammelt detnye, tre bøker (jeg leser I et speil, i en gåte for tiden), en tom godteriboks, snus, lønnsslipper og ikke så mye mer enn det. Men det er nok. På onsdagen skal jeg til Kristiansund og se på bil sammen med pappa. Kanskje kommer jeg hjem med min første bil. Det tror jeg blir stort. Møtes på Harryen. Eller er det slutt på den tiden?
• Og nå skal jeg ikke skrive mere, for jeg ser at dette kanskje ble litt i meste laget. Særlig morsomt ble det heller ikke. Men jeg har allerede skrevet mere. Jeg mener i alle fall at jeg skal runde av.

Noen ting dere må tenke på til slutt: fordi om jeg er gravid, er ikke magen min allmannseie. Det er egentlig en veldig privat greie for meg, som kun mine nærmeste får ta på i tide og utide. Men jeg kan si så mye som at den har vokst, og jeg gleder meg, og jeg skal fortsette å studere til høsten, det er en gutt, jeg vet ikke helt hva han skal hete og at alt går bra, så slipper jeg å ta den samtalen der igjen. Nå var jeg kanskje litt bækksått. Jeg mener det bare godt.

Sånn ser jeg ut for tiden. Så vet dere det også.

Snakkes i himmelporten.

Så sånn har dagen min vært:

Jeg har smilt tappert.

Jeg har lekt min mor er kineser, min far er japaneser, stakkars meg.

Jeg har ikke sminka meg og gjemt meg inne i hetta mi.

Jeg har ligget sånn over bøkene mine, men kun for bildets skyld.

Ellers har jeg ledd meg i hjel av meg selv.

I går så jeg sånn ut:

Det skal jeg gjøre igjen neste mandag. Faen, jeg finner ikke brillene mine og ser så sykt dårlig for tiden.

Nå skal jeg lese og skrive litt om institusjonaliseringen av kunsten. Plz kom med flere tips til hva jeg skal blogge om, hvis ikke dreper jeg dere med enda dårligere blogginnlegg. Snakkes om ei uke, eller hvis jeg trenger et avbrekk: plutselig tilbake, som Gunnar sa så ofte.





Hva vil dere at jeg skal blogge om? Det kan være hva som helst. Jeg lover å skrive et blogginnlegg for hvert forslag. Og hvis forslagene deres er helt idiotiske, så sier jeg fra. Hvis dere ikke kommer med noen forslag, må jeg slite i ingenmannsland.  "Du finn ham i skogom".

Lykke til med CL-finalen i kveld. Jeg skal ikke se den, for jeg har ikke viasat 4. I stedet skrur jeg av tven og synger til babyen min, sånn at han blir vant og ikke sier "ska vi hør på musikk, eller ska du syng?" når han blir stor nok. For det sa pappa til meg da jeg sang i bilen da jeg var lita, og det gjorde så vondt. Men jeg vet at pappa synes jeg synger finest i hele verden nå! 

Jeg har spist melon. Den blåe ringen er kjøpt på hennes i Køben, men de har den sikkert i Trondheim også. Den andre ringen fant jeg i veska til Kaisa.

Godt.

Jeg har spist porøs melkesjokolade. Og som dere ser, jeg har spist halve. Godt.

Jeg har spist naturchips. Havsalt. Det var litt godt, men jeg møtte på et flak som var så salt at jeg holdt på å grine. 

Her ser dere grunnen til at Sindre laga ei mappe på pcen min en gang som het "ørnenase".

En hundre prosent ekte pose. Genseren er forresten Kaisa sin. 

Hvis dere lurer på hvordan jeg fikk til dette, så se til høyre i bildet. Der ser dere sokken min. Magisk.

Her har jeg spist opp melonen, og dere kan tydelig se hvem menneskene stammer fra. Dere som tror på Adam og Eva kan bite dere selv i ræva.

Her fant jeg et skikkelig kult bilde fra i går. Her har jeg spist tropical fruit.

Her er enda et skikkelig kult bilde jeg fant på pcen min.

Hvordan få Marthes look: ha Unni og Kjell som foreldre, klipp dere hos Nanna, bruk hudkrem fra Biotherm og foundation fra Dior.

Nå har jeg sosa bort en halvtime, og er superfornøyd. Jeg hadde planer om å lage tidenes lengste, mest idiotiske blogginnlegg, men nå har det jo selvfølgelig stoppet opp. Det er så drygt når det skjer. En skulle tro at jeg, etter at jeg har lest 300 bøker, minst, hadde nok ideer og språk til å utfylle dette. Så nå skriver jeg svada i full fart for å bevise for meg selv at "dette får jeg til!". Når jeg først nevner bøker: jeg fikk 5 nye bøker i dag. Og nå gleder jeg meg bare til å utvide billy-bokhyllene mine, fordi jeg har ikke plass lenger, og gå på fretex etter nye kupp, så jeg må kjøpe meg ei ny hylle fordi det blir trangt med plass, og så gå på fretex igjen. Skjønner dere livet? Og jeg har fått meg leilighet i dag! Bitene i det store puslespillet faller på plass. Dypt. Nå mangler jeg bare bil, og håper jeg får litt penger til overs etter at lånet i familiebanken er nedbetalt.

Nå har jeg akkurat snakka med Eirin. Og jeg spurte hva hun ville jeg skulle skrive om henne. Siden hun har bursdag, får hun bestemme. Svaret var veldig klart: hun ville ha en kontaktannonse. Og hun ville at jeg skulle melde henne på big brother, men det får jeg dessverre ikke til å gjøre i dette innlegget. Jeg gjør det etterpå.

Dette er Eirin.

Hun er 22 år. Oppvokst på Sunndalsøra. Hun drikker heller øl på Rallar'n enn å springe i Sunndalsfjella. Hun hører heller på Guns enn vg-lista-topp-20. Med andre ord: hvis du vil få dreis på denne dama, møter du ikke opp på første date i sykkelshorts og disker opp med Akon. Hun har verdens fineste brune øyne og verdens fineste hvite smil. Hun har verdens fineste hår og verdens fineste sjel. Jeg tror hun foretrekker en ekte mann. Så hvis du er typen som går på jakt og er skitten og kan kaste henne over skuldra, passer du perfekt. Men det er ikke nødvendig med skitne truser. Nå vet jeg ikke om dette kan karakteriseres som en kontaktannonse. Det viktigste er at dama er singel. 

Jeg elsker deg jenta mi, du blir verdens fineste pappa! Jeg tar forresten over leiligheta i slutten av juli, og trenger noen som kjører henger, og ingen er så flink til det som du. Håper bare hengeren ikke faller av midt i Trondheim sentrum igjen.

Nå nærmer klokka seg halv 12, og jeg tror jeg runder av her.

Forresten, dere som har vært gravide: hadde dere stor mage da dere var 5 måneder på vei? For min er fortsatt tilnærmet flat. Som sagt: taco og pølsegrateng.

Snakkes etter at jeg har lest fonologi og diverse litteratur-ting.