Reynolds relatert

Drugnews - på tide

Tue, 05 Oct 2010 12:01:56 GMT

Det har vært stille her i det siste, jeg har vært travel med å banke ned tekst i mange former.

På tide med en slags oppsummering.

Siste jeg skrev var om Brende's utspill om khat. Siden den gang har Stoltenbergutvalget lagt frem sin rapport om norsk rusomsorg, en rapport som stort sett handlet om at ingenting funker - men bør funke, også burde vi dele ut heroin. Vi har kun ett sprøyterom i Oslo - som Sylvi Listhaug ville legge ned, og om det hadde skjedd hadde det blitt historiens første nedlagte sprøyterom. Kriteriene for å bruke rommet er å møte opp mellom klokken 16 og 21, man skal registreres i Statens program(ingen bagatell), men skal være over 18, oppføre seg pent OG ta med egen, ofte uren heroin som man har kjøpt på gata av en ofte kynisk pusher. Alt dette apparatet - og så må man ta med sitt eget medisinpreparat som man har brutt loven for å skaffe. Dobbeltmoralen kan sikkert tolkes i flere retninger, men om dette er syke og deres medisin er vi umenneskelige i vår behandling.

Ellers? Vi venter på Storbergets reform, siden han heldigvis ikke lenger vil straffe brukere. Det er ikke ofte justisministere kommer med slike utspill samtidig som de er i posisjon, det er mer vanlig å angripe lovverket etter at man går av. Det kan bli spennende å se hva(og når) denne reformen kan innebære men ting tar tid, så inntil det får vi se mot en av vår moderne kulturs største innflytelser - California.

For Cannabis er nå dekriminalisert i California. Ja, de skal stemme om full legalisering til høsten - men for under en uke siden vedtok The Gouvernator Senate Bill 1449 - som i praksis gjør at ingen av statens cannabisbrukere må i retten, isåfall må de besitte over 28,5 gram cannabis. Alt under er per i dag regnet som en misdemeanor - altså en bagatellemssig lovovertredelse i likhet med trafikkforseelser. Så selv om California til høsten stemmer om Prop. 19 som vil gjøre cannabis lovlig å besitte, bruke og dyrke for alle voksne - har de nå allerede sluppet unna straff for mindre bruk. Jeg gratulerer - men nå er det Prop. 19 som gjelder!

Proposition 19 avgjøres i November, og de siste meningsmålingene varierer - men viser ledelse til de som støtter lovforslaget. For de som lurer på betydningen vil dette være første gang siden forbudet kom at cannabis har vært offisielt lovlig for alle voksne - på papiret. For selv om jeg kan vifte med hasjklumpen foran nederlandsk politi er det fortsatt "ulovlig" i følge lovtekstene. Dette kan bli det første offisielle oppgjøret med forbudstiden mot cannabis. Så imens både Portugal, Tsjekkia og en rekke andre land har myket opp, går ingen så langt som Prop. 19. Heia California!

Mange debatter i statene om dagen, her er en fra Fox & Friends:

Rusforakt med godvilje - Børge Brende

Tue, 29 Jun 2010 16:26:04 GMT

I dagens Aftenposten har Børge Brende i dag etterlyst en dugnad mot khatbruk. Brende har selv vært i Jemen og sett konsekvensene det kan ha når et rusmiddel blir litt vel utbredt og uregulert.

"- I prosjekter vi har her hjemme har vi sett at khatmisbruk rammer familier, barn og unge. Foreldre sitter på kafé og tygger fremfor å hjelpe barn med lekser, bidra i fritidsaktiviteter og så videre. Khat er til hinder for en vellykket integrering, problemet er økende, sier Brende."

Historier som disse er selvsagt forferdelige, men er de direkte relatert til khat? Jeg vil tro det finnes flere etnisk norske foreldre i Norge som per i dag bruker lovlige rusmidler som alkohol, sigaretter og koffein på en lik måte. Desverre finnes det foreldre som nedprioriterer sine egne barn til fordel for egen egoisme og rusbehov. Dette er et generelt sosialt problem.

Så generelt sett har Brende et poeng, men han vinkler det inn mot denne planten. Men kanskje er ikke selve planten problemet, artikkelen handler ikke om hvilken ruseffekt, hvilke skadevirkninger eller praktiske funksjoner planten har ? den handler om de som får negativ effekt av et rusmiddel. Om vi skal kjempe mot dårlige foreldre kan vi stenge kafeèr for godt. Barnevernet har mange utfordringer, men å anslå hvor mange av disse som er knyttet til khat blir vanskelig å måle. Holdningene Brende utviser handler om rusproblemer, ikke om planten khat. Den pleide faktisk å være nok en av grønnsakene i butikkene på Grønland. Men så ble det krig(forbud) mot bruken, og plutselig oppsto en masse problemer. Det er nesten så vi har sett det før, eller hva? Skal vi starte en ny runde med opptrappet narkokrig når vi ser konsekvensene av den pågående?

Mye av problematikken til khat er at somaliske innvandrere er en vanskelig gruppe å integrere i utganspunktet. Landets ustabile situasjon har vart lenge. Dessuten er det stort sett denne gruppen som benytter planten. Derfor er det ikke så enkelt som å si at "khat er til hinder for en vellykket integrering", det har nok for enkelte også en positiv effekt. Hvis vi da ikke tar avstand fra brukerne - først da bremser vi integrering. Og hvordan vil Brende bekjempe et rusmiddel uten å fordømme brukere av det? Vi bør ha fokus på hva som er forsvarlig khat-bruk - ikke bekjempe stakkarene som tygger planten. Vi har nok kriminaliserte rusbrukere i Oslo om vi ikke skal lage flere. Straffereaksjoner hindrer integrering mer enn rusbruk gjør.

Brende utviser nok en gang rusforakt iblandet godvilje. Jeg tror hans intensjoner er gode, men dette er ikke måten vi blir kvitt rusproblemene i samfunnet - dette er måten vi fikk dem på!

Rusforskere uenig om effekten av Lundekvam-historien

Wed, 09 Jun 2010 15:09:47 GMT

I dagens VG er flere rusforskere sitert i sine meninger om Lundekvam-historien. Den tidligere proffspilleren i fotball har over tid slitt med alkohol- og kokainmisbruk. Men har det positiv effekt å gå ut offentlig og snakke om disse tingene? Helge Waal mener at effekten er minimal. Han mener de fleste ikke relaterer slike saker til sitt eget liv.

Fra VG's artikkel:
- Så du mener det å sende tidligere rusmisbrukere på skoler for eksempel heller ikke har særlig effekt?

- De advarslene eventuelt ville innvirket på, er de som sannsynligvis ikke ville fått problemer med rus uansett, sier ruseksperten.

- Hva mener du virker?

- Det som ser ut til å virke er å begrense tilgangen, gjøre det dyrere og stramme inn reglene, som vi senest har sett på tobakksrøyking, sier Waal.

Waal foreslår altså lignende tiltak til de vi per i dag har på regulerte rusmidler. Det må sies klart at det på ingen måte er mulig å begrense hverken tilgang, pris eller regelverk med dagens forbudspolitikk. Represjonen mot rusmidler per i dag er et uregulert kaos. Waal har rett i sin vurdering, men må uttale seg vagt av hensyn til debattklimaet. For noen lar seg selvsagt provosere likevel;

- Jeg blir provosert over slike meninger og åpenbar arroganse. Av de som har reist rundt på skoler har det vært en del som ikke har hatt noen heldig effekt, men selv om jeg ikke har forskning på området, mener jeg mange også har hatt utbytte, sier Leiv O. Holstad i Marita-stiftelsen.

Gjennom en video har Holstad snakket til 700.000 norske ungdomskoleelever de siste 20 årene.

- Jeg har bunker med brev, en hel perm full, av folk som mener besøkene våre har hatt noe for seg, sier Holstad.

Holstad nevner ikke om disse kan være gruppen Waal nevnte, de utenfor faresonen. Han lar seg provosere, og velger også å avvise Waals meninger på grunnlag han ikke har vitenskapelig dekning for, noe som fort blir litt pinlig mot en dyktig forsker. Jeg mener Holstad utviser et godt eksempel på Den Norske rusforakten jeg nylig skrev om i Gateavisa. "Nei til rus" er en generell og uheldig holdning i denne problematikken, og muligens en av grunnene til at enkelte grupper som f.eks ungdom er vanskelige å nå frem til. Generaliserte, negative holdninger om rus er vanskelig å overføre til grupper i opposisjon, og ofte er disse mest utsatt.

Det er tøft av Lundekvam å snakke om problemene sine, men noen stor effekt har det ikke. Det hadde vært interessant å høre Waals forslag for tiltak, men oppfølgningsspørsmålene uteblir. Jeg tror Waal har rett, og jeg tror det er på tide at journalistene faktisk tør å trykke enkelte forslag til endring i rusfeltet, fremfor å stampe rundt i moralens gjørme gang på gang.

Positive Drug Story in the News

Fri, 14 May 2010 19:22:37 GMT

Jeg er stor fan av Bill Hicks, stand-up komikeren som døde alt for tidlig. Bill hadde mye smart å si om rus, og en av hans idèer var hvordan en positiv rus-historie ville tatt seg ut. For man hører dem aldri i media, man hører bare de negative. Poenget står solid den dag i dag, men så kom artikkelen med en vinkling som overrasket. Dagbladet skriver i dag at Jakten på Henry Rinnan var så anstrengende at soldatene måtte bruke narkotika for å holde ut. Det er Sidsel Moe, datter av en av rikspolitimennene som foretok arrestasjonen, som forteller om bruken. Flott at hun fikk med seg detaljen og deler den med avisene. Nytt er det ikke, amfetaminer har alltid blitt brukt i krig og brukes den dag i dag. Hitler var en jevnlig bruker, og japanske kamikazesoldater benyttet seg også av substansene som ble fremstilt i Japan i 1918.

Et stoff som hjelper mennesker til å utsette søvn, ofte i dagevis, er selvfølgelig knyttet til store helseproblemer. Og alle har hørt at alt er tillat i krig og kjærlighet. Men det virker jo heller som det kun er førstnevnte. Rusbruk i kjærlighets-sammenhenger er fremdeles forbudt for de aller fleste substanser. I en krigssituasjon er alle sanser skjerpet, og alle muligheter benyttes. Når vi først innehar kunnskapen om et stoff som kan bidra positivt i situasjonen ville det vært heller naivt å ta avstand fra bruken. Og er det mulig å se noen paralleller til dagens situasjon? Kanskje det finnes en positiv bruk for en eller kanskje alle de forbudte stoffene på den slemme narkolista?

Det er i allefall morsomt å se hva media oppdaget - at rus hjalp. Rus hadde en positiv effekt på en situasjon vi anser som viktig for utfallet av historien. Så vanskelig var det å jage torturisten Henry Rinnan at det måtte rus til - som et verktøy. Politifolkene gjorde hva de måtte og de fikk jobben gjort. All ære til dem. Trolig hadde han sluppet unna i dag om politiet som jaget han valgte å følge egen straffelov anno 2010.

En positiv rus-historie, og så er den om amfetamin! Jeg gir meg ende over, og gir ordet til Bill;

Cannabisdebatt, Samfundet 23.mars 2010

Tue, 30 Mar 2010 14:48:56 GMT

23. mars stilte Arild Knutsen opp på debatt i regi av Studentersamfundet, Trondheim. Motdebattant var Inger-Christin Torp fra Arbeiderbevegselens Rus- og sosialpolitiske Forbund.

Debatten kan høres i sin helhet her. I klippet under kan man høre et sitat jeg likte godt.

Vitenskapens kamp mot lammet politikk

Fri, 19 Mar 2010 16:01:15 GMT

Forskningsresultatene til David Nutt kommer endelig til syne gjennom norske medier i dagens artikkel i Dagbladet - "Høye kostnader ved hasjforbud". Artikkelforfatterene oppsummerer 5 studier og ytringer i offentligheten om dagens narkotikapolitikk og effekten den har. Det slås også fast at den totale risikoen ved bruk av lette, illegale stoffer er lav, og nok en gang påpekes det at en avkriminalisering neppe vil føre til en betydelig bruksøkning.

Det er flott å se at norske medier også har innslag fra en global debatt som stadig tilspisser seg. Mens Storbritania sliter med nye skumle substanser krangles det om regulering. California har nylig hatt sin første poll som viser flertall for statlig regulering av cannabis, og da ikke bare for medisinske brukere men for voksne brukere over 21 år. MSNBC har nylig også startet en poll med et oppløftende resultat. Under spørsmålet "Is America ready to legalize marijuana?" viser pollen 97,8% Yes i skrivende stund med 13,782 stemmer avgitt så langt.

Så hva fører det til? Mens Obama fridde til cannabisbrukere med vage løfter i valgkampen ser man nå desto tydeligere at forandring ikke akkurat er prioritert på dette feltet. Selv ikke når spørsmålet er prioritert via avstemning. Etter løftet om å la medisinske brukere være i fred har razziaene mot medisindepot i California fortsatt. Obamas 'Drug Czar' Gil Kerlikowske valgte nylig å kommentere på temaet cannabis for å oppklare administrasjonens syn. Blandt mange rare påstander kan vi også finne sitatet "Legalizing marijuana would also saddle government with the dual burden of regulating a new legal market while continuing to pay for the negative side effects associated with an underground market whose providers have little economic incentive to disappear."

Å avbryte krigen er altså ikke verdt det, på tross av at den høye kostnaden og muligheten for store skatteinntekter via regulering. At administrasjonen har såpass lite tro på seg selv at de ikke engang vil prøve å utfordre de sør-amerikanske narkokartellene er ganske utrolig. Samfunnet trenger statlig kontroll, supplering og utsalg så man kan starte den reelle krigen. Den mot de som selger farlige, urene og usikre stoffer. Mot kriminelle som utfordrer våre markeder og som bryter regler om utsalgssteder og aldersgrenser. For å ha en sjanse i en slik krig trenger vi først fornuftige regler vi kan håndheve. Desverre har Norge en tendens til å følge USA i slike spørsmål, og med mafiaens lobby-kompis Gil Kerlikowske i styret vil det ta sin tid.

Krigen mot narkotika er tapt og vi taper stadig mer på å la den fortsette.

Debattens gang

Mon, 22 Feb 2010 17:23:18 GMT

Mens debatten ellers er lavmælt om dagen skriver RB's sjefsredaktør Thor Woje en flott artikkel under tittelen "Slakt av feilslått politikk". Woje påpeker at Anne-Grete Strøm-Erichsen torpederte regjeringens eget Stoltenbergutvalg da hun gikk ut med at hun ikke blir statsråden som åpner opp for bruk av heroin i behandling. "Hva er det vi er så redde for?" spørres det avslutningsvis. Jeg tror nok vi er redde for rus. Mange er redde for å innrømme gamle feil, og noen er også er redde for økonomiske konsekvenser.

Aftenposten skriver om avkriminalisering i artikkelen "Avkriminaliseringen av narkotika i Portugal er en suksess". Noen dager etter stiller de desto mindre kritisk opp for rusisten Knut Storberget's nye frieri om "narkosoning" utenfor fengslene. Det er frekt av Storberget å late som om dette er et alternativt tiltak til straff når det fremdeles vil være en byrde for straffesystemet. Her skal svært få individer få et alternativ til fengsel i et forsøk på å legitimere denne idiotiske krigen mot narkotika som rammer uskyldige. Som når Strøm-Erichsen skryter av at hun fjernet aldergrensen på LAR, er det nå Storbergets tur til å skryte av ubrukelig små endringer. Alt for å videre utsette en debatt som har vært utsatt i 40 år. Økonomiske interesser bak dagens politikk vokser for hvert år og gjør skadene verre å rette opp. Storbergets holdninger legger til rette for fortsatt salg av dyre, urene rusmidler som hvem som helst kan kjøpe til alle døgnets tider.

I Adressa's leder 17/2 skrives det "Fagfolk snakker om å opprette polutsalg for narko eller salg via apotek. Resepter og bevillinger er også med i debatten. Men vi er ikke imponert. Nesten alle forslag til alternativ til politi og fengsel bærer preg av meget umodne løsninger". Dette er interessant. Forslagene for statlig regulering er mange, og langt fra umodne. Desverre har debatten aldri kommet til dette nivået i Norge. Adressa har rett i at vi må få vekk fordommene og begynne på nytt. Ved å fjerne straffen for personlig bruk tror jeg behovet for statlig regulering ville blitt åpenbart, og muliggjort en diskusjon rundt rammene av en ny politikk(som i Tsjekkia). Denne forblir vanskelig i et politisk klima som per i dag preges av fordommer og straffelyst.

Norsk debatt i endring

Wed, 17 Feb 2010 13:29:26 GMT

Hva skjer i Norge? Noe! Og da blir en gretten blogger blid!

For fagfolk innen rusfeltet er nå grundig lei, og det toppet seg da SIRUS inviterte til fagmøte UTEN presse på grunnlag av at "temaet er betent". En oppsummering kan du heldigvis få på Apollo's blogg, knallbra jobba! I referatet kan vi merke oss at motstanden mot diskusjon er langt mindre enn den har vært tidligere, og en hel del tabuer er i oppløsning. Willy Pedersen deltok, og bidro med å fortelle om noen av de mest spennende hendelsene med tanke på utviklingen fremover; "Oppsiktsvekkende nok kom det fram at mange politikere i ungdomspartiene samt flere sentrale rikspolitikere hadde møtt ham for å få et innblikk i cannabispolitikken etter hans utspill. Flere av disse hadde bedt om å få møte ham i hemmelighet, og de ser dette komme i utlandet, men kan ikke gå ut med noe ennå siden temaet er så betent." Det er altså langt flere som ser endringen komme.

Ketil Lund har vært blandt de tøffeste i norsk narkodebatt på årevis. Hans faglige argumentasjon er slående, og ble via NTB spredd til en rekke medier(klipp og lim). Dette har ballet på seg, og Lund får i dag massiv støtte i lederen til Adresseavisa. Han gjorde også en hederlig innsats mot rushateren Knut Storberget på Dagsnytt, men det kommer vi tilbake til. Dagbladets dronning Martine Aurdal tok også grep under overskriften "Kampen mot narkotika er mislykket." Det er verdt å grave i kommentarfeltet om man ønsker å se at det har skjedd en endring i oponionen.

Etter at gatekrigeren Arild Knutsen vant ikke bare 1 men 2(!) folkepriser i Oslo har politikerne fått øynene opp for denne saken og engasjementet den skaper. Unge, modige politikere som Tor Erik Forsberg fra Ap har også bidratt til å gjøre dette feltet til en prestisjesak for yngre politikere. Et forfriskende utspill kom nylig fra Sveinung Rotevatn i Venstre; "? Vi må få dei narkomane inn på helseklinikkar å gje dei hjelp. Vi treng ikkje ha dei i rettssalane."

For debattklimaet i Norge er nok omtrent så kaldt som det alltid har vært, men noe er nytt. Det er ikke vanlig at kilder som Politiets Fellesforbund(!) kommenterer problematikken objektivt. Kudos for det. Mørkemennene glimrer med sitt fravær, og når de først prøver seg er det med nye taktikker. Argumentene for straff er byttet ut med fokuset på hjelp VIA straff, en livbøye for å justifisere problemene ved forbudet.

Knut Storberget demonstrerte den nye taktikken da han gjentatte ganger avbrøt sin motdebattant i Dagsnytt 18, Ketil Lund med retorikk om at Regjeringen ønsker alternative tiltak "i straffesystemet". Konstant avsporing. Storberget fortsatte sin tidvis uhøflige tirade med å snakke om rusmisbrukere, og derved droppe debatten for alle rusbrukere som ikke sliter med annet enn straffeforfølgelse. Retorikken ble så tåkete at til slutt måtte også programlederen bemerke at dette var et vanskelig tema å diskutere.

Nå som Danmark har legeordinert Heroin er det ingen vei tilbake, og det kan virke som den politiske demningen endelig slår sprekker. Ting vil ikke gå fort, men det virker uunngåelig at vi vil få stadig mer ruspolitiske diskusjoner i tiden fremover, forhåpentligvis med fokus på straffens effekt. Vi trenger ikke å straffe de som kan håndtere sitt rusbruk, heller. Argumentene for kriminalisering over hele rusfeltet er argumenter for fri aldersgrense, sløsing av ressurser og kriminell kontroll over et viktig felt. Vi kan ikke akseptere disse lenger.

Tsjekkias nye lover og Europas rustoleranse

Fri, 29 Jan 2010 15:12:51 GMT

Nå som rusdebatten her i Norge nok en gang har stilnet offentlig kan vi jo kikke på hva som skjer ellers i verden. Mye har jo skjedd i USA etter at det ble bestemt at DEA ikke skal straffeforfølge medisinske cannabisbrukere i alle stater lenger. Her i Europa har Nederland via Encod ropt ut om sine resultater mot både FN og EU i årevis uten å få noen svar. Blandt de nyeste av resultater har Portugal i det minste fått noe oppmerksomhet fra BBC og TIME's artikkel "Did decriminalization work?". I oppsummeringen av artikkelen står det: "The Cato report's author, Greenwald, hews to the first point: that the data shows that decriminalization does not result in increased drug use." Nok en gang altså - å fjerne forbudet som straffer rusbrukere fører ikke til en økning i bruk. I hvertfall ikke over tid.

Denne myten er den mest brukte for å bremse debatten i Norge og ble sist brukt i en artikkel om Københavns hasj-debatt av Henrik Asheim i Høyre; "- Vi trenger ikke flere legale rusmidler i Norge. Alt tyder på at å øke tilgjengeligheten og aksepten rundt hasj, også vil resultere i flere brukere. Å gjennomføre dette vil rett og slett bety at vi gir opp kampen mot rusavhengighet, sier Aasheim til NRK.no."

Og vi kan jo godt holde oss i København, som har sett seg lei av bandekrig som følge av kriminell hasj i byen. Byrådet deres presenterte tidligere en modell for lovlige utsalgssteder av hasj for å mette et behov som ikke lenger kan overlates til kriminelle. Ordføreren uttalte seg negativt(sjekk pollen). Deres første forslag ble raskt avvist av Folketinget, men bystyret gir seg ikke og har i disse dager økt presset på justisministeren for å se nødvendigheten av deres nye forslag om lovlig hasj, en tanke som virker å ha et stort flertall i byens befolkning.

Men det jeg EGENTLIG skulle skrive om i dag er Tsjekkia! For fra og med 1. januar 2010 har landet nemlig redefinert hvilke planter som lovlig kan dyrkes privat og derved regulert forbudet mot planter som Cannabis, Coca, Meskalinholdige kaktuser og Psilocybinholdig sopp. Noen uker etterpå kom begrensningene, også på enkelte syntetiske stoffer; voksne tsjekkere kan per i dag besitte opp til 40stk "magic mushrooms", 15 gram cannabis, 4 ecstasy-tabletter, 5 biter LSD, 1 gram kokain, 1,5 gram heroin og inntil 2 g amfetamin uten å frykte å bli straffeforfulgt av politiet. Debatten raser i landet i dag, ikke for å avskaffe reformen - men for å finne de mest passende grensene i reguleringen. Som funfact må jeg bare nevne at Tsjekkia har telefonkode +420.

Modige politiske beslutninger som den Tsjekkia har gjennomført er et godt første skritt. Suppleringen av disse stoffene er fremdeles i enkelte kriminelles hender, men uten å frykte straff kan private småbrukere supplere seg selv og unngå disse. En statlig kontroll i form av utsalg hadde nok vært bedre, men et sånt tiltak vil være lettere å vurdere etter å ha forsøkt denne politikken over tid. Å slutte å sløse vekk midler på å jage og straffe brukere er det viktigste i første omgang. Jeg må bare gratulere! Selv om denne ideologien ikke kommer frem i norske medier er det en positiv vind som blåser over Europas rusbrukere.

Ting skjer på vestkysten

Wed, 13 Jan 2010 22:47:20 GMT

I staten Washington har debatten rast de siste dagene - jeg sitter i skrivende stund og ser høringen om deres nye lovforslag LIVE nå - HER. Det virker som det får massiv støtte, og dette er ikke dårlig. Forslaget handler om bruk for alle voksne, ikke begrenset til medisinsk bruk - og rammer besittelse inntil 40 gram.

Ellers så venter vi veldig på hva som skjer i California - der The Public Safety Committee nylig godkjente et nytt forslag om å fjerne straff for voksne cannabisbrukere. Saken skal nå videre til deres Health Committee som forventes å bruke lang tid. Kun Nettavisen jeg har funnet av norske medier som dekker utviklingen. Dette er og blir et spørsmål om tid i landet vi har både vår narkotikapolitikk og stor kulturell inflytelse fra. Mer info kommer.

Og for å gi litt skryt til østkysten så kan vi gratulere New Jersey med deres legalisering av medisinsk cannabis!

International Drug Policy: Animated Report 2009

Tue, 12 Jan 2010 21:25:23 GMT

Oppsummeringspost, Pedersen & Nutt

Mon, 11 Jan 2010 13:12:11 GMT

Hoi! Det blir ikke skrevet mye her i vinterkulda, men likevel er det ikke lite som skjer. Jeg må følge opp et par tidligere poster, for det er ikke lenger slik at Norske cannabisdebatter kveles i startfasen.

For siden Willy Pedersen modig tok opp kampen mot gjengrodd rusforskning har det vært aktivitet på Morgenbladet.no's debattsider. Rundt juletider kom Pedersens' sterke tilsvar og siden har det vært stille. Pedersen holdninger støttes også opp tidligere, i et glimrende innlegg av Paul Larsson, professor på Politihøgskolen.

Pedersen er også med på den nylig sendte episoden av Schrødingers Katt hvor cannabislegalisering diskuteres - og til en viss grad anbefales. Der var også geniale Svanhaug Fjær med og satte fokus på hennes godt begrunnede kritikk mot Sirus og deres komfortable forhold til politisk agenda. Denne kritikken har fått motsvar, men langt fra motbevis. Det virker på meg som om forbudspolitikken sjelden forsvares, debattens forbudsside velger heller å ha fokus på hvor ille det kunne blitt med endring. Med denne holdningen forsvares en politikk som er den verste. Ja jeg mener faktisk den verste. Å ta medisinen fra en som ikke skader andre pluss å gi vedkommende straff er ikke bare lite hensiktsmessig. Straff er den verste reaksjonen og skaper nye problemer i samfunnet. Forbudet hindrer hjelpetiltak og forskning samtidig som det robber rusbrukere for velferds- og rettshjelp. Ser man denne politikken opp mot vårt menneskesyn og velferdssystem har vi en full kræsj som blir stadig større. Om vi har flere modige politikere som Tor Erik Forsberg kan vi begrense skadene av et stort problem.

Og ellers da.. husker dere prof. David Nutt som fikk sparken? The Nutty Professor som ble Nutt sacked?
I ukene som fulgte slo Nutt hardt tilbake og det ble en del oppstyr rundt Alan Johnson som sto bak avgjørelsen. Siste utvikling i saken er at Nutt har startet en ny gruppe med forskerene som forlot AMCD(Advisory Council on the Misuse of Drugs) med ham i protest. I følge Nutt skal den nye gruppen ta over rollen til AMCD - og med tanke på mannens meritter innen rusforskningen er det liten grunn til å tvile.

Godt forsinket nyttår til alle.
Håper 2010 blir året vi alle ser at vi kan endre våre feil og se fremover. Det er aldri for sent!

David Nutt får siste ord i dette intervjuet hvor dumme spørsmål får kjørt seg;

Nei sånt kan man ikke si

Sun, 15 Nov 2009 18:52:46 GMT

Som et tilsvar til Willy Pedersens utspill om cannabis kom det 13. November en artikkel på Morgenbladet med tittelen Forførende forskningsformidling.

Artikkelen er stort sett et angrep mot Willy Pedersens cannabis-utspill, at dette er svakt begrunnet. De 4(!) forfatterene av kritikken er opprørte over Pedersens uttalelser Desverre er deres skepsis tynnere begrunnet enn kritikken selv. De velger heller ikke å fokusere på Pedersens beste poeng, problematikken rundt den enorme svarte økonomien forbudet produserer.

Det skrives; "Pedersen peker utelukkende på ulemper ved dagens cannabislovgivning. De sannsynlige konsekvensene av å legalisere stoffet har vi foreløpig lite forskningsbasert kunnskap om, og Pedersen unnlater å problematisere spørsmålet. Han overforenkler saken og forfører leserne. Det er mulig at legalisering kan føre til økt bruk og mer helseproblemer blant brukerne. Antagelig vil legalisering gi lavere pris og større tilgjengelighet. Cannabisbruken vil trolig øke, med de uheldige konsekvensene det kan ha.

Epidemiologisk forskning har vist at cannabisbruk er relatert til ulike helseproblemer."

Er det noe som er lite begrunnet i forskning så er det denne myten vi her får servert, igjen. Gang på gang viser EMCDDA's tall at sammenhengen mellom lovverk og forbruk er liten. Noe Pedersen også påpeker er at cannabis kan være skadelig for enkelte - men svært få. Det er uansett en avsporing i en debatt som bør fokusere på en human tilnærming til et helseproblem. For det er kortet som spilles - helse. Problemet er at den juridiske delen av dette totalforbudet påvirker helseargumentet i stor grad. I forhold til rusbruk som personlig problem er verken samfunn eller individ tjent med å straffe brukere. Det tetter rettsystemet vårt og forverrer situasjonen til de involverte som ender som rettsløse. Og så var det dette med den enorme illegale økonomien da. Pedersen får vel aldri noe tilsvar på den.

Videre bombarderes vi med mytisk statistikk. "Verken i artikkelen eller i Morgenbladet informerer Pedersen om at nesten 90 prosent av dem som bruker cannabis ofte, også har erfaring med tyngre, illegale rusmidler." Dette tallet virker oppblåst, men gir også en bekreftelse på at cannabis er et rusmiddel så utbredt at det brukes av alle grupper rusbrukere. Det finnes ingen cannabis-subkultur. Som Ingvar Ambjørnsen sa i fjor; Hasjen tilhører ikke lenger noe spesielt miljø.

For slik går kritikken. Den handler mer om Pedersen enn om politikken han kritiserer. Det virker viktig å vise at enkelte tær tråkkes på av enkelte meninger. Saklighet er ikke et kjennetegn ved denne debatten, og dette er en påminnelse på hvorfor Pedersen var modig. Jeg gleder meg til svaret.

Heldigvis ser vi ting skje i California om dagen. Selv om antall lovlige "medical pot dispensaries" har økt massivt de siste årene, har nå den første cannabis-kafeen i USA åpnet på fredag. I den offentlige diskusjonen fortsetter LEAP å knuse myter i både politikk og media. Sjekk denne talen fra tidligere høyesterettsdommer James P. Gray i slutten av oktober;

Professor Nutt fikk sparken for å være ærlig om rusmidler

Sun, 01 Nov 2009 12:38:43 GMT

På torsdag smalt det fra Britene at Professor David Nutt, den Engelske regjeringens "Drugs chief"(tilsvarende USA's drug tzar) hadde uttalt at Cannabis, ecstasy og LSD er mindre farlig enn alkohol og tobakk. Nutt kritiserte avgjørelsen om å klassifisere Cannabis til "Class B" hvor det vil puttes i bås med langt farligere og sterkere stoffer.

Nutt viste stort mot da han med dette ønsket at vi skulle se på rus via faktabasert forskning. Han er også samme mann som for 2 år tok initativ til å lage en rangering av narkotiske stoffer etter skadelighet.

Torsdag 29. Oktober sa Nutt;
"No one is suggesting that drugs are not harmful. The critical question is one of scale and degree. We need a full and open discussion of the evidence and a mature debate about what the drug laws are for - and whether they are doing their job."

Og hvordan går det da? Nutt mistet jobben - dagen etter.

Fra høyeste hold kom det raskt et brev som ba Nutt si opp sin stilling. "Professor Nutt's comments which damage efforts to give the public clear messages about the dangers of drugs." Man skal altså ikke sette spørsmåltegn ved lovverket - selv ikke med forskningen i ryggen. At forbudet mot rusmidler er bygget på alt annet enn fakta kommer tydelig frem.

Forskere er fine å ha når de oppdager nye medisiner vi kan skattelegge - men bør passe munnen sin når de vil utfordre sterke interesser i dagens system. Interessene på dette feltet skal ikke undervurderes. Det er tydelig at våre lovlige industrier innen rus og medisin vil gå langt for å holde på dagens politikk, men at de så åpenlyst får kneble en vitenskapsmann som forholder seg til fakta er urovekkende. Å skape endring er ingen enkel jobb når ikke fri ytring er mulig.

"The home secretary's action is a bad day for science and a bad day for the cause of evidence-informed policy making."

Helt klart - men hva med Norges debattklima? Vi vet om lignende hendelser her til lands, selv om de er vanskelig å få bekreftet. En hel del norske medier nevnte Nutt's første uttalelser(bilde) - ingen skrev om hans oppsigelse. Kun The Guardian.

Jeg håper ikke forskningsfeltet lar seg skremme av denne sensuren. Vår utvikling skal ikke begrenses av grådige politiske interesser!

The pills must be working

Mon, 26 Oct 2009 22:50:17 GMT

Ukjent kunstner.

Bøffa fra Dosenation.

Pedersen tar til vettet - vil Norge følge etter?

Fri, 16 Oct 2009 13:17:35 GMT

En av vårt lands mest anerkjente samfunnsforskere, Willy Pedersen går i dag via Morgenbladet i forsvar for legalisering av cannabis. Pedersens stemme har vært toneangivende for diskusjonen rundt den norske ruspolitikken, med andre ord er dette en milepæl. Et vendepunkt. Å høre en anerkjent akademisk forsker innrømme feil i Norge 2009 er forfriskende, og viser en integritet andre rusforskere bare kan drømme om.

De fleste velkjente medier har gitt sine sammendrag via NTB i dag. Dagsavisen kliner til, det samme gjør Dagbladet. VG & NRK's nettsider glimrer med sitt fravær. Førstnevnte er ikke til å regne med, NRK er på web overraskende tause, men har omtalt saken i andre kanaler.

Selv har jeg vært kritisk til Pedersens holdninger tidligere, men da muligheten bød seg stilte jeg opp som objekt i hans senere forskning. Jeg kan bare håpe mitt bidrag i intervjuform bidro til den nye innsikten på feltet. Jeg møtte en objektiv forsker, så objektiv at jeg innså jeg tidligere har oppfattet hans metoder som passive. Dagens utspill viser at jeg tok feil. En god samfunnsforsker skal ta objektivitet til et nettopp så høyt plan at man til slutt kan ende med å motsi seg selv. Pedersen turte dette.

Dette kommer ett år etter at riksadvokat Tor-Aksel Busch ønsket fokus på debatten. Desverre har motstanden på feltet ført til et lavt handlingstempo. Hva må til for at noe skal skje? Det kan virke som vi venter på USA - hvor nå 13 av 50 stater har endret Cannabis'ens legale status. Norge ligger perfekt til for handling, både historisk og geografisk - desverre har vi en tendens til å se an politiske reformer mot internasjonale resultater - som på dette feltet i stor grad mangler.

Jeg ble rørt og glad av Pedersens modige vendepunkt. Dette er bekreftelsen på at vi kan rette våre feil. Vi kan ha en ruspolitikk hvor vi ikke lager ofre. En politikk hvor mennesker forblir mennesker tross deres valg. Tusen takk til Pedersen. Han har i dag gitt meg håpet tilbake og fortalt samfunnet det samme som jeg forteller livstrøtte rusmisbrukere - det er aldri for sent.

Vi kan endre det dumme vi gjorde og se fremover.

"Vil ikke ha hasjturister" sa NTB

Sun, 13 Sep 2009 13:23:19 GMT

NRK forteller oss via NTB i dag at Nederland ikke vil ha hasjturister. Et morsomt ord i seg selv, turister lagd av hasj blir vel fort stuck i tollen. Men det er en rar liten artikkel om denne saken hvor jeg verken skjønner hva eller hvorfor dette er en nyhet. Cannabis blir nok aldri mindre lovlig i Nederland enn det er i dag, men nå ønskes det altså at kun lokale innbyggere skal kunne benytte seg av tilbudet. Jeg sier lykke til.

"I juli sa regjeringen at situasjonen var kommet helt ut av kontroll og varslet at den vil presentere et utkast til en ny narkotikapolitikk innen utgangen av året." Aha! Det er altså snakk om et fremtidig utkast - fra regjeringen som tidligere har prøvd å stenge samme ordning helhetlig. Vi husker hvordan det gikk.

Artikkelen avsluttes med "Nederland avkriminaliserte bruk og besittelse av inntil fem gram cannabis i 1976. I dag har om lag 700 kaffehus tillatelse til å selge milde stoffer." Dette er rene faktafeil. Nederland har aldri kriminalisert cannabis - da blir det vanskelig å "avkriminalisere", som igjen er et tulleord. Deres tolerante politikk ble offisiell i 1976, årstallet er riktig - men da var grensen 15 gram per innbygger. Press fra EU reduserte dette senere til 5.

Det øverste bildet i artikkelen(og her på bloggen) er også det første man får opp om man bildegoogler Amsterdam+Cannabis. Klipp-og-lim journalistikk.

Så opposisjonen i Nederland har forslag, altså. Er det viktig? Kan ikke heller mediene fortelle om trenden av bruker-liberalisering i sør-amerika, eller hvor bra det går i Portugal hvor de har fjernet straff for brukere? Krigen mot narkotika har aldri stått svakere i verden.. og så skal vi bry oss om mulige utkast til nye lover?

Det kan virke som mediene er desp etter cannabis-saker til tider - da er det desto mer synd at de er spekket av faktafeil hver bidige gang.

Høie, Heroin & handlingslammelse

Mon, 07 Sep 2009 14:22:57 GMT

Nok et valg, og nok en gang manglende fokus på rusomsorg. Noe har det vært, så fokuset skal jeg vende mot det som blir sagt. Som i dag, når Bent Høie forteller Db at Gratis heroin er en fallitterklæring.

"- Å gi gratis heroin oppfattes som et helt klart signal om at vi gir opp de menneskene det er snakk om. Når folk allerede står i kø for å bli rusfri er det en fallitterklæring å tilby dem heroin. Nå får vi en ideologisk og faglig diskusjon om utdeling av heroin i stedet for å diskutere det vi vet virker, sier Høie.

Han peker på at gratis heroin uansett vil være et tilbud for svært få, og at flere faglige gjennomganger viser at det ikke fungerer spesielt godt."

Her skal vi legge merke til snedig retorikk. Langt fra alle som ønsker behandling har ambisjon om å bli helt rusfri. Høie har dermed rett, HVIS folk står i denne køen for å bli rusfri ER heroin en falitterklæring. Men så er heller ikke legeordinert heroin ment å tilfalle denne gruppen - og det vet Høie godt. Det har vært diskutert å dele ut heroin nettopp til den gruppen av heroinmisbrukere som per i dag ikke ser en utvei av misbruket. Den gruppen er liten - og erfaringene fra utlandet viser at hjelpeordningene fungerer godt. Faktisk veldig godt for disse. Det første skrittet mot rusfrihet er verdighet, og å slippe jaget med å skaffe penger til heroin daglig er kickstarten mange trenger. Det å kalle det fallitt representerer det inhumane i denne diskusjonen.

For hva er det Høie vet virker? Har han en brannfakkel, et nytt forslag til den norske narkotikapolitikken og våre notorisk høye overdosetall per innbygger - en politikk han selv har vært med på å utforme?

"- Jeg mener dette er et klart brudd på forutsetningene for rusreform II, nemlig at denne pasientgruppen har et behov for langvarig, tverrfaglig behandling. Å bli rusfri er bare en liten del av behandlingen, deretter må man ha både en helsefaglig og sosial rehabilitering. Og det tar tid, sier Høie, som selv var saksordfører for rusreform II."

Høie vanskeliggjør selv denne gruppens forutsetninger når han krever rusfrihet som FORUTSETNING for rehabilitering, og dette er mer av den samme konservative fordømmelsen som har ført oss inn i en inhuman, fordømmende narkopolitikk som passer dårlig med vår velferdsmodell. Heroinmisbrukere i dag skriker om verdighet, en menneskerett de har mistet i en kamp vi har kjempet mot stoffene på bekostningen av menneskene bak. Så lenge vi mangler mulighet til å forske, hjelpe og medisinere MED heroin er totalforbudet i veien for human behandling.

Når Oslo-avisene rapporterer manglende heroin som et større problem enn tilstedeværelsen av stoffet, er det tydelig at vi er på feil spor.

Totalforbudet er på sin side et utspring av en intolerant sosialpolitikk vi adopterte av USA på 60-tallet. Kriminaliseringen av en allerede svært problematisk livsstil. Utfordrer vi ikke denne samt vårt eget syn på mennesker og deres skjebner i forhold til rus, kan vi gi opp å snakke om verdighet. Høie vil ikke at vi skal gå nye veier i ruspolitkkken. Holdningene han representerer er de som legges til grunne når vi nekter rusmisbrukere den behandlingen de har krav på som norske borgere. Første bud bør være å ikke anse brukerne som kriminelle. Vi må få straff ut av dette bildet.

Støtt FHN

FN og deres arbeid mot "a drug-free world" går dårlig

Sat, 14 Mar 2009 12:51:31 GMT

11. mars startet FN's Commission of Narcotic Drugs sitt 52. møte. Siden Kofi Annan lanserte målet om en "drug free world" innen 2008 har mange land ønsket nyansering i alternativene til den lange krigen mot narkotika. Hvordan har denne kampanjen gått? Hva med legemidlene? Vil de tørre å svare Nederlands representant denne gangen? Vi kjenner på stemninga mens vi venter spent på hva som blir neste runde.

Video: BoingBoing

Nyhet: Norsk cannabis-"forskning"

Tue, 10 Mar 2009 16:22:25 GMT

I dagens aviser kan vi lese noe nytt og skummelt vi ikke visste, nemlig at Hasj og alkohol går hånd i hånd (Aftenposten). Ingress til saken er "Ungdom kan blande hasj og alkohol, noe som gjør bruken enda farligere." Dette er ikke riktig. VG på sin sine bruker studien til å proklamere gammelt nytt, nemlig at Hasj er mindre farlig enn alkohol. Sistnevnte er den eneste konklusjonen verdt å nevne om man da ikke driver nettavis og tjener per antall klikk. Blogg er jo mye bedre, haha... drit nå i det.

For om vi leser litt nøyere; "- Det er sannsynligvis mye verre å bruke disse stoffene samtidig enn hver for seg. Det finnes ikke veldig mye forskning på det, men det som finnes peker i den retning, sier Pape." Det Pape har gjort er å sammenligne statistikk hvor det kommer frem at 8% av ungdom mellom 14 og 20 år røyker hasj - og lest denne i sammenheng med alkoholforbruk i samme gruppe. Studien er statistisk, og bør heller ikke konkludere med annet enn tall.

"- Blant norsk ungdom så fant vi at de som har erfaring med hasj kombinerer det med alkohol nesten 80 prosent av gangene, og det er det ingen som har funnet ut før. Jeg syntes de tallene er overraskende høye, sier Pape til VG Nett. Aftenposten.no skriver i dag at åtte prosent av ungdom fra 14 til 20 år har røyket eller røyker hasj. Ifølge Pape er sjansen stor for at de samme også drikker alkohol."

Svømmegruppa UMN's generalsekretær Marius Sjømæling briljerer også med sine alltid harde, faktabaserte argumenter; "Så er det også en overhengende kreftfare ved cannabis. Det er vanskelig å finne god dokumentasjon på det, men noen påstår det, sier Sjømæling." Det hadde tjent mediene å ha med en motkilde fra Norcan(Norsk cannabisforum) neste gang, dette er jo bare flaut for alle.

Her ser vi et stigma som har fulgt det lille vi har hatt av forskning på cannabis de siste 50 år. "Det må jo være farlig?" Og det kan det være for noen svært få - men bør fokuset alltid være på dem? VGs vinkel er like dum og undergraver det av verdi i denne studien(fint lite). Så godt som alt av forskning på denne urgamle medisinplanten har vært finansiert av organisasjoner innen legemidler, alkohol og tobakk. Forskningen har vært drevet av en agenda, og et ønske om å finne skadevirkninger. Dette er i endring, men holdningene forblir. Hva med et forsker-fokus på mulighetene ved planten, fremfor problemene? Kanskje det kunne hjulpet oss, eller noen vi bryr oss om? Er vi snart ferdige med å "regne med" at denne planten vil ødelegge noe som helst?

Objektivitet er et vanskelig ord, særlig når forskning koster penger. I studier som denne har media ansvaret - og skuffer meg som vanlig. På den positive siden slipper man aldri opp for blogg-materiale.