Sunniva

May-be, baby!

Wed, 04 May 2011 10:58:48 GMT

Why having a toddler is like being at a frat-party.

Mon, 11 Apr 2011 14:05:07 GMT

10. There are half-full, brightly-colored plastic cups on the floor in every room. Three are in the bathtub.

9. There?s always that one girl, bawling her eyes out in a corner.

8. It?s best not to assume that the person closest to you has any control over their digestive function.

7. You sneak off to the bathroom knowing that as soon as you sit down, someone?s going to start banging on the door.

6. Probably 80% of the stains on the furniture contain DNA.

5. You?ve got someone in your face at 3 a.m. looking for a drink.

4. There?s definitely going to be a fight.

3. You?re not sure whether anything you?re doing is right, you just hope it won?t get you arrested.

2. There are crumpled-up underpants everywhere.

1. You wake up wondering exactly how and when the person in bed with you got there.

Jeg lo. Stjålet herfra.

Aprilpapril.

Mon, 04 Apr 2011 13:04:51 GMT

Det er eksamenstid, og jeg har fått samtlige lærebøker i vranghalsen. Konsentrasjonen er ikke helt på topp, og jeg merker at jeg roter meg inn både på facebook og youtube når fokuset burde vært i bøkene. Skulle ønske noen sto bak meg og ga meg en skjennepreken hver gang jeg mistet konsentrasjonen.

Jeg ligger sånn høvelig i rute, men må gjennom ca. 100 sider pensum hver dag denne uka, for å komme i mål til første eksamen 11. april.

Her er hvertfall spillelista for april, og det jeg har på ørene mens jeg leser.

Wish me luck!

March(ing)

Fri, 04 Mar 2011 02:13:26 GMT

Ny måned, ny(ish) musikk. March(ing).

De siste timene har jeg (vi) brukt på å høre på musikk fra den glade barnetid. Og ungdomsstid. Siden jeg har blitt 20år, har jeg gått inn i voksentid(?). Litt hvertfall. Resulterte uansett i en spilleliste uten like!

Merkelig hvordan man forandrer seg.

Husker dere mine månedlige musikklister?

Tue, 22 Feb 2011 21:43:35 GMT

Vel. Hadde en merkelig høst, så lista mi varte i flere måneder og het selvfølgelig Høstdepresjon. Det tok seg opp etter jul, og jeg begynte å oppdage ny musikk igjen, eller ny og ny: January, shmanuary. Denne måneden har det vært et eldorado! Enjoy: Febbiedebbie. For spesielt interesserte.

Fnis.

Finner meg på last.fm her. Også for spesielt interesserte, selvfølgelig.

Mulige facebookstatuser.

Tue, 22 Feb 2011 17:27:35 GMT

Merker at jeg har lyst til så skrive for mange facebookstatuser. Kanskje jeg savner bloggen litt? Heia, eksponeringsbehov! Mulige facebookoppdateringer:

1. Sunniva Yngvesdatter har lært Theo å stup kråka. Det va kjempeartig helt til han sa; "Mamma gjør det også, kanskje?"

2. Sunniva Yngvesdatter og Theo ska ha disco. Sjefen bestemmer

3. Sunniva Yngvesdatter fant ut at "moksne" betyr "voksenbrus", og på grunn av overstadig søthet hos Theo fikk han et glass (vanlig) brus. Da sa han at han bare mått ha en "sigge", som altså betyr sugerør. Litt forstyrranes at 2-åringen vil ha "moksnebus" og "sigg'e"(rør).

To be continued.

E'ske dei, Pingu!

Sun, 02 Jan 2011 05:27:34 GMT

Og godt nyttår!

Sun, 02 Jan 2011 02:04:48 GMT

God Jul!

Sun, 02 Jan 2011 01:58:43 GMT

Du vet du er småbarnsforelder når..

Wed, 10 Nov 2010 17:22:24 GMT

..det du sier mest iløpet av en dag er:

"Fingran ut av nesa!"

"Ikke putt den der i munnen!"

"Neei, vi ska ikke på butikken no. Jamen, vi har jo smør i kjøleskapet!"

"Veit du kor han Pingu e no?"

"Vi har ikke is."

"Ååå, så flink!"

Sist men ikke minst:

"Store gutta treng ikke sutta." - rim unintended.

Idag har jeg lest min egen blogg..

Wed, 22 Sep 2010 07:53:58 GMT

..det skulle jeg aldri gjort! For nå blir jeg flau. Flau over hvor ung jeg har vært. Hvis det ikke hadde vært for at det er så mye Theoblogg, så hadde jeg sletta bloggen. Bare så dere vet det! Vet ikke om det er noe "dere" lenger, men. Uansett. Skal prøve å få konvertert de gamle innleggene til blogspot, sånn at bloggen blir for lukkede lesere. Kommer plutselig tilbake.

Puss

Trip down memory lane.. #9

Fri, 27 Aug 2010 21:15:42 GMT

Wantsies.

Fri, 27 Aug 2010 21:14:11 GMT

Just saying.

Solskinn.

Sun, 25 Jul 2010 10:05:41 GMT

Det ser ut til at solskinnet ble med oss hjem fra ferie. Nå skal jeg ut å nyte finværet, og det faktum at jeg faktisk er helt alene for første gang på flere uker. Jeg har på meg den nye bikinien, og den kjempegamle boka blir med meg ut.

Snart 2 år!

Fri, 02 Jul 2010 17:17:30 GMT

En ettermiddag i sommersola.

Tue, 29 Jun 2010 21:15:01 GMT

Irriterer meg over at bildene ikke fikk lik størrelse, men er for trøtt til å plages.

Hjelp.

Sun, 06 Jun 2010 22:29:06 GMT

Gi meg fordeler og ulemper med Mo i Rana og Trondheim. Klarer ikke å bestemme meg. Det kommer en liste med fordeler og ulemper senere, skulle gjerne sett at den lista innehold noen av deres synspunkter. Husk fordeler og ulemper på begge byene. På forhånd - takk.

Indre kamp.

Tue, 01 Jun 2010 22:39:29 GMT

Akkurat nå (er det meningen at jeg skal) sitte(r) å gå gjennom 25 sider med organisk kjemi. Er dødsumotivert. En av grunnene er at jeg sannsynligvis ikke klarer å få mer enn en 3'er i kjemi uansett hvordan det går på prøven i morgen. En annen grunn er at jeg vurderer å ta Kjemi 1 på nytt. Jeg må faktisk innrømme for meg selv at naturfag ikke er min sterkeste side, det har det aldri vært, og at det med tanke på fremtidig utdanning er kjempeviktig at jeg både forstår og gjør det bra i Kjemi.

Føler at jeg har lært veldig mye dette året, har fått mye større forståelse for tingene rundt meg, og behersker naturfagtenkingen litt bedre. Men jeg er langt fra utlært. Jeg skal tross alt videre med Kjemi 2, noe jeg virkelig ikke føler at jeg har kompetanse til. Og jeg VET at det lureste absolutt er å gå Kjemi 1 om igjen.

Selvsagt frister det å gjøre seg ferdig med vidregående så fort som mulig, men jeg lurer bare meg selv. Det har alltid vært viktig for meg å gjøre det bra på skolen - hvorfor skal jeg da ta til takke med middels? Greit, det tar meg kanskje et år ekstra. Og - greit, jeg går enda på videregående når jeg er tjueen år. Det er ikke veldig fristende, nei. Men det er fristende å ha 5.5 i snitt, f.eks.

Irriterende å ha lyst til å studere medisin, når hjernen er samfunnsfaglig anlagt. Irriterende. Kanskje jeg ikke burde studere medisin? Kanskje jeg ikke er smart nok. Irriterende at jeg ønsker noe som kanskje er uoppnåelig. Irriterende å drømme om et yrke jeg kanskje aldri får. Irriterende at det kanskje betyr at jeg ender opp som 25åring uten et påbegynt studie i det heletatt. Veldig irriterende.

Kanskje burde jeg senke kravene. Kanskje burde jeg ta språk og samfunnsfag, slik at jeg kan seile gjennom på femmere og seksere uten å jobbe for dem i det hele tatt. Kanskje. For det er slik det har vært. Barne- og ungdomsskolen var en lek. Mandag og tirsdag gjorde jeg ferdig leksene for hele uka - i skoletiden. Resten var tulling, butikkturer og moro, msn og 123spill.no. Kanskje jeg bare skal gjøre meg ferdig nå, slik at jeg kan studere allerede neste høst. Kanskje jeg burde jobbe med musikk og kreativitet, samfunnsfag, språk og historie - det er jo det jeg er flink til. Kanskje.

Med en sønn på snart to år, burde jeg kanskje tenke at det er teit å være 13år og enda ha en studerende mor. Realitycheck. Kanskje jeg ikke kan bli hva jeg vil. Kanskje jeg må bli det jeg burde, istedet.

Jeg må bare innse at skippertakmetoden ikke fungerer med realfag. Men det er den eneste metoden jeg kan. Leksevaner? Det har jeg ikke. Jeg er vant til å gjøre det bra uansett - jobbing eller ei. Nå gjør jeg det dårlig, selv om jeg har gjort mer lekser dette året enn jeg har gjort i hele mitt liv.

Jeg har alltid lagt min ære i å gjøre det bra på skolen. Det er liksom det jeg har - skoleflink. Jeg er hverken slående vakker, hysterisk morsom, eller veldig omgjengelig. Men skoleflink - det har jeg alltid vært. Hva skjedde? En tre'er er som et slag i magen - og nå som det er juni, tror jeg at jeg har pådratt meg indre blødninger. Jeg forbanner kjemien.

Konklusjonen er at jeg for første gang skal skulke en prøve med vilje. Ikke sykt barn, ingen legetimer, ingen forsovelser, ingen forglemmelser. Jeg skal be læreren om "Ikke vurdert" og enten ta Kjemi 1 på nytt til høsten, eller velge Sosiologi og Sosialantropologi - either way, så er prøven i morgen bortkastet tid. Jeg burde heller konsentrere meg om eksamen på fredag. På den måten slipper jeg enda et nederlag når den rettede prøven blir delt ut. Da slipper jeg å legge arkene rett ned i veska, fordi jeg ikke tørr å se på resultatet - for så å gå rundt og se på veska i flere dager etterpå. Da kan jeg kanskje få blanke ark. Begynne med realfagsdrømmen på nytt, ny by, ny skole, nytt år, litt bedre kunnskaper i bagasjen - og ingenting annet å gjøre enn lekser på kveldene. Tanken på det gjør meg hvertfall glad. Man kan vel si at jeg på denne måten kaster bort et år, og jeg er forsåvidt enig. Men jeg orker ikke mer, det blir for tungt å bære med seg.

Unnskyld mamma, pappa, Trine Lise, Theo om 11år og fremtidige meg. Å, fysj - der felte jeg en tåre.

Kommer blidere tilbake.

<3

Sun, 30 May 2010 14:16:08 GMT

Flott ungdom!

Thu, 27 May 2010 14:53:05 GMT

Husker ikke om jeg har publisert dette før, fant det i utkast og det dukket ikke opp på google, så. Regner med jeg var alt for flau når minnet var ferskt. Fyllenervene regjerte nok enda. Skrevet 15. mars.

Ville bare fortelle at jeg og Trine Lise tilbrakte hele lørdag og søndag på nesna. Obligatorisk var selvsagt en tur på coop'en, som bydde på to par votter til hver. SÅ nå kan vi matche hver gang vi skal på ramona. Jeg og Trine Lise, altså. På lørdagskvelden drakk vi småtteriet vi hadde kjøpt på coop'en, og var klar til å dra ut på byen rundt 23.00. Så kom vi på at de ikke har by på nesna! Jaja, Thorvalds, da. Thorvalds var fint og flott, dét. Trine Lise syntes ikke at jeg ble full, så hun tvang meg til å drikke mens hun talte til tre. Så gråt jeg. Kullsyre, vet dere. Tror kanskje jeg er allergisk mot kullsyre.

Uansett. Uvisst om det var Trine Lise's telling som gjorde utslaget, men vi endte opp med å danse på slutten. De sa at de spilte gamle AC/DC hits, men jeg vet ikke forskjellen på AC/DC og annen musikk som pappa liker - men du hadde likt det pappa! Det gjorde ikke jeg. Før mot slutten, da.

Også hadde Ida-Maria sin første opptreden på 5 måneder, og jeg er sikker på at hun hadde flaks med at det var Rana Kormakeri som utgjorde mestparten av kveldens audiens. Siden de fleste kanskje er nitti år (okei. ikke nitti, men hvertfall 1-2-3 generasjoner eldre enn meg). MEN det var andre gangen vi så Ida-Maria på ca. en uke, så nå regner jeg med at vi nesten er venner på facebook!

Uansett, mens vi tok den siste dansen til "It's raining men", av The weather girls (uslåelig klassiker, forresten) så jeg at en herremann ble slått ned. Jeg løp til, imens jeg pekte og ropte "Blod" til Trine Lise. Så løftet vi ham opp fra gulvet. Muligens veide han mer enn vi kunne løfte, men siden jeg hadde kjøpt en 1cl baileys tidligere på kvelden, antar jeg at jeg hadde magiske krefter (Trine Lise har alltid magiske krefter). Vi fikk mannen ned på en stol, og Trine Lise holdte ham nede med begge hender, mens jeg holdte ham nede med én og tørket blod med den andre. Så kom det en såkalt hjelpepleier med en isbit, for å legge på det store kuttet mannen hadde i overleppa (dust). Mannen var ganske beruset og ville ikke sitte stille og hadde en kompis som ville få ham med seg for å "fær på fæst på signe-stuæ", ellernoe. Trine Lise prøvde å forklare at han kunne dø hvis han ikke satt stille - og da følte kompisen at hun gikk over streken, så du for på "fæst på signe-stuæ". De møtte ambulansen på parkeringsplassen, så det ble nok ingen "fæst". Det sto i ranablad idag. Vi burde fått litt hederlig omtale i lokalavisa, siden vi gjorde vår borgerplikt! Men dengang ei. Jeg har enda blod under neglene.

Uansett, så gikk vi hjem. Da møtte vi Herr Asylsøker. En hyggelig mann fra Iran, som hadde bodd på mo, men som snart skulle flytte til Oslo og starte et nytt liv. Vi lærte mye om både koranen og politikk, mens vi oppholdte oss på campingens nedsnødde lekeplass. Til og med litt farsi - du skulle vært der, Karen!

Tro det eller ei - her kommer kveldens høydepunkt: VI DRO HJEM. Forfrøsne som vi var, krøp vi sammen i campinghyttas minste soverom (køyeseng...). Kan anslå at senga var ca. 50cm bred. Vi bestemte oss for å sove sammen, og Trine Lise tok med seg dyna si. Og pepsimax. Og saltstenger. Så nærmest eksploderte saltstang-posen (det føltes slik da, hvertfall), og vi fikk saltstenger i hele senga. Faen. Det er skikkelig pes å rydde opp saltstenger - på samme måte som q-tips er noe dritt å rydde opp etter sønnen din på snart to år har snudd pakken opp ned på badegulvet. Så fulgte samtalen;

Trine-Lise: Faen.
Sunniva: E det vi som ska rydd her i morra?
Trine-Lise: Nei..
(utveksling av blikk skjer)
...
...
(saltstenger hives i veggen)

Siden fulgte latter. Telefonterror. Og trang søvn.

Klokka var rundt fem. Vi sto opp halv ni.

...............

Når jeg kom hjem på søndagen sovnet jeg på sofaen rundt 18.00, ble beordret i seng av Andreas fordi Theo trodde jeg lekte gjemsel. (facedown, fosterstilling). For første gang la jeg meg FØR Theo. Good parenting.

Så hva gjorde DERE i helga?