Jeg har savna pus så mye at det gjorde vondt. Men nå har jeg ikke gjort annet enn å kose med ham siden jeg kom hjem. Det har vært litt deilig.

I dag skal jeg på gastroskopi. Det gruer jeg meg til. Jeg får ikke lov å spise noe nå etter klokken 10. Og ikke drikke noe etter klokken 12. Og timen jeg har fått er ikke før klokken 16:30. Det er LENGE uten mat og drikke det. Men det må gjøres. Så kanskje jeg får vite om jeg har magesår eller ikke i dag. 

Akkurat nå er jeg alene hjemme, noe som betyr masse angst. Brodern er hos behandleren sin. Men han er ferdig om en time ca. Så jeg blir jo ikke så lenge alene hjemme da. 

Nå skal jeg ta meg en røyk og prøve å slappe av.

Jeg gleder meg litt til å sove i min egen seng igjen. Og til å bli vekket av lille pusen min som vil ha mat. 

Jeg kjeder meg akkurat nå. Brodern spiller MW3. Og jeg kan ikke med sånne spill så jeg blir jo bare sittende her og høre på ham spille. Og med det mener jeg høre på ham sitte der og si "JA for faen da" og "Oh my GOD for en dust" og lignende ting. Det er litt frustrerende faktisk. Jeg skulle ønske han hadde en mute knapp.

Jeg tok kveldsmedisinene mine ganske tidlig. Eller dvs jeg tok de vanlige medisinene. Blant annet Seroquel. Som de påstår skal være litt beroligende og muligens søvnfremkallende. Men mest skal den dempe angsten. Men den gjorde ingen av delene. Så jeg gikk ut til personalet igjen. Jeg ba om Vallergan først. For jeg tenkte at om de virket så kom jeg til å sovne uansett om jeg hadde angst eller ikke. Men den gang ei. Jeg måtte ha Truxal også for å klare å sovne. 

Jeg la meg nedpå senga rundt kvart på 12. Jeg sovnet ikke med en gang. Jeg lå å hørte på Discovertrance Radio. Men jeg sovnet nå etterhvert. Jeg har sovet veldig lett i natt. Våknet flere ganger. Ofte våknet av at jeg måtte kaste opp. Men når jeg går på badet for å gjøre det så får jeg det ikke til. Klokka 6 i morges sa det bare bang. Jeg fikk ikke til å sove mer. Så nå sitter jeg her og dupper med hodet. Er kanon trøtt men får faen ikke sove.

Jeg har fått Lansoen min i det minste. Så kvalmen burde gi seg snart. Annet enn det er det bare å vente på frokosten.

Har klart å gå på Kvadrat og handlet meg nye sko og i går var jeg på kino. Så Puss in boots. Den var ikke like bra som Shrek filmene men den hadde sin sjarm. 

I dag vet jeg ikke hva jeg føler. Egentlig tror jeg at jeg er ganske følelsesløs i dag. Ingenting gjør meg glad, og ingenting gjør meg deprimert heller. 

Nå sitter jeg her og ser på at snøen fyker utenfor vinduet. Fin dag og være inne på. Hun ene som jobber her vil ha meg ut å gå tur. Men jeg har ikke med meg særlig gode sko. Så det skjer nok ikke. Jeg kan heller høre om vi kan kjøre en tur. Jeg må innom en søndagsåpen butikk og kjøpe litt røyk. 

De teite tankene går ut på følgende: Livet er ikke verdt å leve. I hvertfall ikke mitt liv. Og jeg fortjener i grunnen ikke å leve. Jeg har bare gjort masse feil oppigjennom årene. 

Med de teite tankene følger så klart teite følelser: Jeg føler at jeg ikke er verdt noe. At hele verden går i mot meg. At ingen er glad i meg. Og at jeg er helt ensom i verden.

Med teite følelser kommer teite stemmen: Hvorfor kjemper du? Hvorfor ikke bare gi etter for trangen? Ta livet ditt. Så slutter det å gjøre vondt. De teite følelsene vil ikke eksistere mer. Det vil ikke tankene heller. Hvorfor kjemper du?!

Jeg gleder meg til den kommer i posten. Jeg er så lei av min slitte gammle samsung omnia pro. Den har begynt og feile big time. Noen ganger når jeg får meldinger så klikker den helt slik at jeg må skru den av. Og når jeg skrur den på igjen er meldingen borte. Samt at den har begynt å legge på midt i en samtale. Selv om jeg ikke er borti noe. 

Så nå er det slutt på gamle telefonen!

I dag er det jaggu SOL her. Masse sol. Og mildvær så det suser etter. Nesten ikke en sky på himmelen. Gjett hvem som har sittet ute i nesten hele dag da :P

Det har skjedd mye siden jeg skrev del 1. Så jeg får vel begynne med begynnelsen.

Jeg ble sendt hjem fra amc2 på sykehuset onsdag ettermiddag. Uten at jeg var klar for det. Jeg nektet å dra hjem og være der alene. Så jeg spurte fostermor om jeg kunne overnatte der. Det kunne jeg. Jeg fikk legetime på torsdag klokka 1. Jeg sov meget dårlig natt til torsdag. Våknet flere ganger og sov ikke så godt når jeg først klarte å sovne skikkelig. Jeg sto opp relativt tidlig på torsdagen. Bare for å våkne til en beskjed om at fostermor hadde blitt hastet til legevakten med alvorlige ryggsmerter i løpet av natten. 

Jeg ble jo så klart veldig bekymret. Men jeg var også redd for å være hos fostermor alene. Så jeg fikk brodern til å komme opp og være der med meg til jeg skulle til legen. Hos legen klarte jeg ikke gråte mer. Så jeg fortalte henne ganske enkelt hvordan ståa var. Og at jeg var VELDIG sint på de på amc2. Og at jeg aller helst ville rett inn på Sola uten å gå om C2 igjen. Hun ringte Sola, der var det fult så klart, så jeg måtte inn på C2 igjen. Jeg var frustrert og rett og slett sint når jeg kom inn dit. Jeg satt enten på rommet og furtet med musikken på, eller så satt jeg på røykerommet og kjederøyket. 

Mens jeg var på C2 fikk jeg snakke med en ny lege. Hun forsto at jeg var frustrert og hun sa at slik skulle det ikke være. Så hun skulle gjøre det hun kunne for å få meg inn på enten Sola eller en sengepost på sykehuset. I dag snakket jeg med enda en ny lege. Jeg var nå så lei av å repetere det jeg har sagt i en uke nå, at jeg rett og slett bare sa "LES den forbanna journalen" Han ble tydeligvis litt sjokkert men han smilte i hvertfall. Han skulle også gjøre det han kunne for å få meg inn på Sola. 

Noen timer etter samtalen med legen kom ene sykepleieren på døren min. Hun sa følgende "Sola har en ledig plass. Når kan du være klar til å dra?" Jeg skrudde av laptopen og sa "Gi meg 2 min" Jeg fikk pakka ned det lille jeg hadde av bagasje og ble fulgt ut til en taxi. Jeg fikk rekvisisjon så jeg slapp heldigvis å betale. 

Jeg kom frem til Sola. Jeg hadde ikke fått plass på post B som jeg hadde håpet på. Men jeg fikk komme inn på post C. Jeg var skeptisk. Jeg hadde angst. For å treffe helt nye folk. Helt nytt personale. Jeg hadde en knute i magen mens hun som tok i mot meg viste meg rundt på posten og viste meg rommet mitt. Jeg fikk heldigvis lov å stenge meg inne på rommet en stund og sitte her foran laptopen med internett og musikk. 

Før middag fikk jeg en av personalet til å være med meg å gå på butikken. Jeg fikk kjøpt meg noe mer røyk og noe chilinøtter. Middagen i dag var lasagne. Det var faktisk veldig godt. Til å være sykehus mat. Etter middag turte jeg endelig å være litt ute i felles området. Jeg fikk en av personalet til å bli med meg opp på biblioteket. Som ligger 1 min unna. Men det var vist stengt. Når jeg kom tilbake fra biblioteket ble jeg med på å spille Scrabble med en annen pasient og en av personalet. Det var kjekt. Men jeg kom bare på andre plass :P

Nå sitter jeg her og skriver. Om 15 min er det kveldsmat. Som passer meg bra. Siden jeg er sulten. Jeg skal nok opptatere bloggen med jevne mellomrom mens jeg er inne.

Jeg satt i timesvis og gråt. Jeg bestemte meg for å ringe hjelpetelefonen (mental helse sin) og snakket med dem i nesten en time. Jeg gråt og klarte nesten ikke snakke. Heldigvis var det en veldig tålmodig kvinne jeg fikk prate med. Jeg øste ut om hvordan jeg hadde det. At jobben ikke var som forventet og at den gjorde meg enda verre enn før. At økonomien min går rett i dass. At jeg føler meg så ensom at jeg ikke orker mer.

Hun anbefalte meg å ringe legevakten. Jeg la på, prøvde å samle meg litt, tørke tårer, puste. Før jeg ringte legevakten. Jeg trodde jeg endelig var ferdig med å gråte. Men tror du ikke jeg klarte å gråte enda mer mens jeg snakket med damen på legevakten. Jeg forklarte henne situasjonen og hun ba meg komme opp med en gang. Jeg pakket med meg litt saker og ting og fikk heldigvis fostermor med meg opp dit. 

Vi slapp å vente lenge på legen. Jeg forklarte igjen situasjonen. Denne gangen klarte jeg ikke gråte mer. Så jeg var ganske sløv og snakket lavt og litt rolig. Han sendte meg til AMC2. Akutt psyk på sykehuset. Der fikk jeg ENDA en samtale. Jeg snakket igjen ganske sløvt. De sa de skulle se hva de fikk gjort men at jeg burde bli der natt til i dag. Så det gjorde jeg.

I dag tidlig fikk jeg ENDA en samtale med lege. Jeg var nå så lei av å fortelle situasjonen min at jeg bare ristet på hodet og gråt. De sa enda en gang at de skulle sjekke hva de kunne gjøre. Det viste seg, etter en stund, at det var fult på Sola DPS. Så de kunne ikke sende meg dit. Jeg tryglet nærmest om å bli lagt inn på en sengepost på sykehuset. De skulle tenke på det sa de. Litt etter fikk jeg snakke med legen igjen. Hun hadde bestemt at jeg skulle bli sendt hjem. Jeg ringte fastlegen min. Prøvde å få henne til å ta det opp med dem. Men ingenting virket. Jeg fikk ikke lov å bli. 

Jeg fikk en legetime hos fastlegen min i morgen klokken 1. Da skal vi se om vi får løst situasjonen på en eller annen måte. Jeg tør ikke være hjemme. Så jeg sover hos fostermor i natt. Og for dere som lurer: Ja katten har det bra. Jeg var innom hjemme tidligere i dag og passet på at han hadde nok mat og vann for en stund. 

Jeg gråter mens jeg skriver. Enda jeg nesten ikke har tårer igjen. Eller det føles i hvertfall sånn. Dette var en liten oppdatering.

Jeg savner å kutte meg. Jeg har ikke gjort det på snart 2 år. Jeg vet det er dumt å savne noe slikt. Men jeg gjør det.

Jeg kuttet meg ved et uhell i dag. Da jeg åpnet en boks med makrell i tomat. Lokket spratt opp og rispet meg i armen. Jeg følte en dråpe eller to med blod renne nedover hånden min. Jeg kjente lukta av blodet. Jeg fikk lyst på mer. 

Jeg kom på jobb og begynte å jobbe. Hadde en pause i 12 tiden for å prøve å få i meg litt mat og drikke. Fikk i meg nesten et helt rundstykke og en liten boks med eplejuice. Etter pausen satte jeg i gang med jobben igjen. Men rundt 3 tiden kom kvalmen over meg igjen. Jeg hastet ut på toalettet og kastet opp igjen. Etter det sa jeg bare i fra at jeg ikke tok sjansen på å være på jobb lenger. Så jeg dro hjem.

Vel hjemme kastet jeg opp IGJEN.  Ikke lenge etter at jeg var kommet hjem kom lillebror innom. Han hadde med seg middag og en sjokolade og brus til meg. Jeg tvang i meg sjokoladen og begynte på middagen. Middagen ble karbonader og potetmos...igjen. Jeg klarte bare halvparten av det jeg laget til meg selv. Før kvalmen tok over igjen. Så da ble resten lagt i en boks til senere i kveld. Hvis jeg klarer å spise mer. 

I morgen kommer miljøtjenesten. Da skal det støvsuges og vaskes her. Og så skal jeg vaske en del klær. Senere på dagen skal jeg på svømming. Håper jeg. Hvis kvalmen har gitt seg da. 

Nå sitter jeg her og er kanontrøtt. Har bare lyst til å sove. Men kan ikke legge meg enda. Jeg holder på å vaske håndklær. Så jeg må holde meg våken til jeg kan få dem i tørketrommelen. 

Jeg ringte så klart saksbehandleren min. Og hun skulle ringe NAV forvaltning (de som har ansvaret for å godkjenne/avslå søknader) og så skulle hun finne ut av dette. Og ringe meg opp igjen.
Jeg håper for guds skyld at hun får ordna opp i det.

Jeg får vel bare se hva saksbehandler sier. Og eventuelt sende en klage på dette. For det skal jo ikke skje.

Mandag var det avgårde på jobb. Jeg koset meg i grunnen der. Helt til migrenen satte seg og jeg måtte gå hjem tidlig. Jeg prøvde å holde meg våken en god stung og klarte det ganske greit.

Tirsdagen hadde jeg skikkelig problemer. Hofta ville ikke at jeg skulle ut av senga engang. Så når jeg tvang meg opp av senga falt jeg rett i gulvet. Hofta gav helt etter. Men jeg klarte å stable meg på beina igjen og kom meg opp. Medisinene kom, miljøtjenesten kom, men mens miljøtjenesten var her klarte jeg såvidt å gå oppreist. Så vi fikk ikke gjort noe. I tillegg har jeg slitt med smerter i skuldra i flere dager nå. Jeg klarer ikke løfte armen engang. 

I dag var jeg hos legen. Hun skulle purre litt på de som har ansvaret for å få meg inn til CT. Siden jeg enda ikke har hørt noe. Og jeg begynner å bli grådig lei av å vente. I tillegg undersøkte hun skulderen min. Og kom frem til at det var senebetennelse. Jippi for det. Så hun anbefalte meg å ta kontakt med en fysioterapaut. Hun synes vist det var bra at jeg hadde begynt på Fretex.

Etter legetimen bar det opp på NAV. For å søke om å få dekket legeregningen og fysio. Jeg vet at det kan ta litt tid før jeg får svar på søknaden men jeg håper de jobber fort. Jeg venter fortsatt på vedtak om strøm og busskort. Det er jo nesten 2 uker siden jeg søkte om det nå så. 

I kveld skal jeg ned til byen en tur. Skal på cafè med noen folk fra Røse Kors nettverksarbeid. Det blir nok koselig.

Jeg klarte å komme meg til jobben i et stykke. Uten å gi etter for angsten! Jeg ble satt til å sortere sko. Det var faktisk ganske intressant å se hva folk kaster fra seg. Jeg hadde en pause for å spise litt ca midt i arbeidsdagen. Og hadde meg en røyk. 

Plutselig, mens jeg var godt i gang med å sortere, kom den ene dama på jobb og sa "Hjem nå" Da var klokka plutselig blitt 13:00. Slutten på arbeidsdagen. Jeg kom meg hjem, og var supersliten. Men miljøtjenesten kom. Vi fikk handla inn mat og rydda soverommet og kjøkkenet. Selv om jeg var sliten etter det, var jeg likevel hyper. Så jeg fikk en kompis på besøk og fikk sett en film og spist grønnsaker med dipp. Vi koste oss skikkelig.

Men kort tid etter at han hadde gått krasjet jeg i senga. Jeg var så trøtt at jeg såvidt orket å kle av meg. 

Dagen i går var bare sløv. Brodern kom opp her og var her i flere timer. Når han gikk fant jeg senga igjen. 

I dag har jeg vært våken ganske lenge. Og i kveld skal jeg til fostermor og mekke hjemmelaga pizza. Det skal bli godt.

I morgen skal jeg på jobb igjen.

I dag har jeg vært på Fretex igjen. Men bare for å skrive under på en del papirer, hilse på en del folk og få en skikkelig omvisning. Jeg begynner for fult i morgen. Kontaktpersonen min der hadde jo søknaden fra NAV. Og med den lå det et brev fra legen min. Der hun skrev at jeg IKKE var i stand til å jobbe akkurat nå. Og at jeg burde bruke mer tid på behandling. Jeg synes det er ganske teit. Men legen får nå bare si hva hun vil. Jeg vil begynne å jobbe. Så jeg skal motbevise henne så det suser etter. 

Resten av dagen i dag skal jeg rydde og gjøre litt husarbeid. Har allerede satt på en maskin med håndklær og rydda kjøkkenet. Nå skal jeg snart rydde soverommet slik at jeg kan sove i senga i stedet for på sofaen i natt:P Har sovet på sofaen siden lørdag:P

Hmm...annet? Jeg vet ikke hva mer jeg har på hjertet i dag. Ingenting egentlig. Så jeg får heller skrive mer senere om jeg kommer på noe.

På fredag var jeg på Klepp, hos en kompis, og drakk. Jeg tømte en flaske sprit. Fikk litt whiskey av kompisen. Og drakk litt Guinness. Jeg klarte å reise meg fra sofaen og gå strakt ut på badet og rope på elgen. Jeg ble faktisk edru etter det. Men jeg turde (merkelig nok) ikke drikke mer etter det.

Fredagen endte ganske brått i grunn. Da begge plutselig fant ut at NÅ skal vi legge oss. Klokka var da rundt 3 på natten. Da hadde vi sittet og drukket siden klokka 5 på ettermiddagen. Så vi var begge ganske trøtte. Jeg fant veien inn på gjesterommet og sovnet nesten momentant. Men jeg våknet i halv 10 tiden på morgenen. Så jeg stakk ut i stua og satte meg med laptopen. Så la jeg meg ned i sofaen et øyeblikk og plutselig fikk jeg melding og kikket på klokken. Da var den halv 1. 

Meg og kompis satt å sløvet foran hver vår laptop i noen timer. Før jeg endelig kom meg avgårde til togstasjonen og tok toget til byen og bussen fra byen og hjem. Da jeg kom hjem satt brodern i stua mi. Han hadde fått nøkkelen dagen før slik at han kunne sjekke Max i løpet av kvelden/dagen mens jeg var vekke. Vi bestemte oss for å bestille middag. Det ble Dolly pizza. Ikke en dum avgjørelse. Mens vi spiste så vi på The Matrix. Jeg hadde nesten glemt hvor bra den filmen er. Max sparket leken sin under sofaen. Brodern ned på alle fire og under med armen for å finne den. Han sa "Har den" og trakk armen ut. Men i stedet for leken hadde han trukket ut en død mus. Han var rask ut på kjøkkenet for å vaske hendene i varmt vann og zalo. Og hvem tror du måtte fjerne musa? Joda. Det var nok meg det. 

I natt sov jeg på sofaen. Siden senga var full av rene klær jeg ikke orket å brette sammen og legge i skapet. Jeg sovna relativt tidlig i går kveld. Klokka var nok ikke mer enn halv 9-9. Og jeg våknet rett før de kom med medisinene mine. Etter det prøvde jeg å sove litt til. Men neida. Det funket ikke. Så jeg bestemte meg for å være våken. Jeg fikk i meg frokost og nå har jeg sittet foran laptopen siden det. 

Jeg vil en tur på biblioteket i dag. Men jeg vil ikke gå alene. Så jeg har sendt melding til brodern for å høre om han er våken. Jeg har fortsatt ikke fått svar. Så her sitter jeg da. 

Jeg våknet klokka 7 i dag tidlig, fult uthvilt! Og fikk i meg frokosten før hjemmesykepleien kom med medisinene. Så kom miljøtjenesten. Jeg fikk vaska badet, vaska klær, støvsuget og vasket gulvet i hele leiligheten. Jeg er FLINK! Kort tid etter at miljøtjenesten hadde vært her bar det avgårde til tannlegen igjen. Men bare for å fjerne stinget i tannkjøttet. Det tok under 2 min. Deretter bar det ned til byen for å treffe Annie. Vi vandret rundt i litt butikker som solgte ting vi ikke hadde råd til. Jeg fant faktisk 1 ting jeg hadde råd til på GameStop. Pc spill. Age of empires collectors edition. Det skal bli moro å spille det igjen. 

Da jeg var ferdig i byen, dro jeg opp til Kannik skole. Der møtte jeg noen andre fra Gausel. Vi skulle nemlig svømme! Jeg fikk dusja meg og hevet meg ut i bassenget. Først hadde vi 15-20 min med vann aerobics og deretter spilte vi vannpolo og så svømte jeg noen lengder frem og tilbake. Nå er jeg så sliten at jeg nesten ikke orker løfte armene. Men vet du hva? Det er GODT. Det er faktisk SUPERGODT. Så nå sitter jeg her og GLEDER meg til neste tirsdag og til jeg kan svømme igjen. 

Om litt kommer brodern opp for å spise middag, han fikk beskjed om å kjøpe med seg det han ville ha på butikken før han kommer opp hit. Så får vi se hva han overrasker meg med.

I morgen skal jeg på Fretex...jeg grugleder meg. Men mest så er jeg nervøs. Men det skal bli godt å få den samtalen ut av verden. Slik at jeg kan begynne i tiltak der. 

Nå skal jeg gjespe og slappe av litt.

Jeg har vært hos behandler i dag. Vi fikk snakket litt om den vanskelige helgen min. Og så fikk vi snakket om div tilbud de har på poliklinikken der oppe. Et av tilbudene er gratis svømming. Så i morgen klokken 14-15.30 skal jeg være med en gjeng fra poliklinikken og svømme. Jeg gleder meg faktisk. 

Dagen i morgen blir litt full av ting. Først miljøtjeneste. Så tannlege (skal ta ut stinget i tannkjøttet). Så møte vennine i byen. Og deretter svømming. Men jeg tror det blir en bra dag. For da slipper jeg for det første å være alene hele dagen. Og jeg slipper alt tankekjøret.

På onsdag har jeg fått ny avtale på Fretex. Jeg skal møte opp der klokka 13.00 og ha samtale. Og hvis samtalen går bra, skal jeg spørre om jeg kan begynne allerede på torsdag. Jeg tror ikke jeg kommer til å klare hele dagen. Så jeg skal se om jeg kan begynne i 11 - 11.30 tiden. Og jobbe til dagen er slutt. Åsså skal jeg høre om jeg kan jobbe Mandag, Torsdag og Fredag. Siden jeg skal ha miljøtjeneste både tirsdag og fredag og siden jeg skal ha svømming på tirsdager fremover. Og onsdagene vil jeg ha for å gå på sygruppa. 

Jeg føler endelig at ting faller litt på plass her. At jeg endelig har en smule sjans for å klare meg

I dag skal jeg til behandler. Jeg vet ikke hva jeg skal si til henne om helgen min. Jeg vil ikke si noe i grunn. Hvorfor skal jeg det? Jeg får bare det samme spørsmålet om igjen. "Hvorfor tror du at du har det sånn, og hva skal til for at du skal få det bedre?"

Jeg må svare "Jeg vet ikke" på et slikt spørsmål. Ganske enkelt fordi jeg IKKE VET. Jeg blir så LEI av at hun stiller det samme spørsmålet igjen og igjen, når hun VET at jeg IKKE VET. 

Jeg venter også på telefon fra Fretex. Jeg håper de ringer i dag. Jeg vil få begynt så fort som mulig. Slik at jeg slipper å sitte hjemme med tankekjøret hele dagen. 

Jeg vil sove mer:S

Jeg har tenkt masse i løpet av dagen. Selv etter å ha tatt morgenmedisinene mine. Jeg har følt masse. Jeg har hatt krampegråt. Jeg har ledd så jeg nesten tisset på meg. Jeg har vært trøtt og sløv som om jeg ikke hadde sovet i det hele tatt på en uke. Jeg vet ikke hva som gjør det. Kanskje at søvnmønsteret mitt har vært så uregelmessig i det siste. Enten sover jeg alt for mye, eller alt for lite. Det plager meg. 

Jeg sitter nå her med hodet hengende og vil egentlig bare bli borte. Forsvinne. Jeg feller tårer fordi jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. 

Max. Mannen i mitt liv. Han er 1 år. Og er den skjønneste firbente skapningen jeg vet om.

Uten Max hadde jeg nok ikke vært i live i dag.