Hurra?

På en måte ja, helt til jeg skulle hjem fra jobb og det var totalkaos i byen fordi den dumme teite elendige kvalme dritt t-banen ikke gikk mot byen fra Majorstuen. "VEDLIKEHOLD" kaller de det, det er bare et annet ord for at noen har DRITI seg ut og snublet over en eller annen kabel eller kastet ispapir i sporet. Aller helst en kombinasjon som konsekvens av å multitaske med isspising og spasering. AHH. Hvor mange ganger må jeg si at mutlitasking KUN er forbeholdt de som mestrer det?

Som resultat av dette måtte jeg presse meg inn på en ekkel og klam trikk og det forbauser meg hver eneste gang hvor desperate og IMBESILE folk er når de må trykke seg inn på TYDELIG overfylte kommunikasjonsmidler hvor folk nærmest er stablet i høyden. Etter hele 2 stopp ble jeg så forbanna og kjente jeg begynte å få seriøse pustevansker og tendenser til klaustrofobiske anfall at jeg kastet meg ut og gikk heller til Nationalteateret.

Cecilie: JEG VIL GJERNE UT!
Imbesil 1: Åh...vil u ut ja...
Cecilie: JA GJERNE DET - NÅ!
Imbesil 2: Åh..vent da...
Cecilie: JEG..MÅ..UT...NÅ!
Imbesil 3, 4 og 5: SLIPP DAMEN UT!

Jeg ble i det minste betraktet som en dame, i den grad de klarte å holde tilbake beskrivelser á la "psykiatrisk pasient", "ustabilt kvinnemenneske" og "potensiell spontan massemorder".

Rakk heldigvis barnehagen AKKURAT. Man føler seg bare så utrolig vellykket som forelder når man kommer løpende anpusten med håret til alle kanter og veska på halv snei klokken 16.59 inn døra på barnehagen.

Heldigvvis er gutta like glad for å se mamman sin uansett når hun dukker opp og uansett hvordan hun da evt ser ut.

Julian: MAMMAN MIN!
Nathaniel: NEI, MIN MAMMA!

Ahh.

Ellers har vi hatt en ganske så vellykket og kalorifylt helg. Sånn skal det være! På søndag kokkelerte jeg sammen til pannekakefrokost! Pannekake = populært.



Og plutselig dukket mommo opp på besøk! Mommo = stas også.

Og siden det da begynte å bli farlig mange timer siden pannekakefrokost kom vi plutselig på... HEI, vi trenger litt mer kalorier!

Så da måtte vi bake boller da....



"Æsssj"

Det er viktig å passe på at man ikke får innovermage i løpet av helgen, dessuten ville det blitt svært flaut om man møtte opp på jobb mandag og buksa falt av fordi den ikke lenger har noe å henge på!

Så det så....

Men, det skal sies, at etter all denne bollekonsumeringen...med krem...og ost...og kaffe...så følte vi for å ta oss en tur ut for å tvinge fordøyelsen i gang.



Så måtte vi selvsagt beskue litt blomster og hagenisser!










Noen nøyer seg med å se på de fine blomstene. Nathaniel løp fra blomst til blomst og informerte oss om hvor "IIINEEE" de var, mens Julian.....




Ja...

Ellers, det er jo ingen vellykket skogstur uten litt billeporno....

Ja - jeg tok flere bilder av billene enn av barna mine.

Ja - vi stod stille i sikkert et kvarter og filosoferte rundt denne hendelsen. Det hele toppet seg på et ubeskrivelig nivå i det en tredje bille nærmer seg akten. TO BE CONTINUED.

Og ja - Thomas fikk selvsagt filmet hele sekvensen, men av hensyn til mindreårige tittere velger jeg å holde den for oss selv. Fin gjesteunderholdning på fest, f.eks.

Og ellers, sier det seg kanskje litt selv, at vi ikke er helt 100% noen av oss. Men som sagt før - de gale har det fint :)


- Cecilie

Passion for fashion - det sier seg selv at fake er way better than real, i de aller aller fleste tilfeller :D

Nå skal jeg "oaaaaveee" som Nathaniel sier, altså sove. Jeg var rett og slett tvunget til å publisere litt bilder av en av, eller begge, gutta siden mamma får psykotiske sammenbrudd om hun ikke finner en oppdatering her inne.

Det at det kun er bilde av Julian betyr IKKE at Nathaniel ikke var like vakker som vanlig i dag, han har bare fått for seg at kameraet er djevelens maskin og gjemmer seg med sinte blikk hver gang jeg nærmer meg....

Nå er det faktisk fredag, opp på jobb om 5,5 timer, yeah!

- Cecilie

Etter å ha vurdert nøye for og imot har jeg bestemt meg for å dele en ny oppdagelse med dere! Dere vet når det regner? Sånn...typisk...hele tiden? Og det er meldt regn...ca i strekk de neste ukene? Og når du ALLTID tror du har en paraply i veska eller liggende et sted, og det ABSOLUTT IKKE stemmer? Så blir man sånn....irritert?

Vel...svaret er regnjakke! WOW for et plagg, da jeg reiste avsted til jobb i dag oppdaget jeg at jeg var...positiv! Og lykkelig for at jeg ikke satt fast paraplyen i trærne på vei ned trappa og ikke behøvde å balansere på den tynne linen mellom liv og død hele veien til bussen.

Med død mener jeg selvsagt ødelagt hårsveis. Regn + hårspray = ekstremt lite lekkert.

Ellers har vi hatt en utrolig fin helg, vi fikk til og med gode glimt av den gule store varmende ballen på himmelen!Og hva er vel da mer på sin plass enn.....is!?

Gutta liker is.

Gutta liker også å søle is...på hele verandaen....så vi ufrivillig inviterer samtlige veps i både fjernt og nært omegn på sukkerparty.

Ellers har gutta vært på tur til gård i dag med barnehagen og sett på masse dyr og hoppet i høyet. Dette syns jeg hørtes spennende ut og valgte derfor å bruke spaserturen hjem på å forsøke å få i gang en samtale om hva de hadde opplevd. La oss bare si at det ikke var videre interessant å snakke om griser og hester. Det var MYE bedre å snakke om bæsj og mamma.

Cecilie: Gutter? Hva har dere sett på bondegården i dag? Har dere sett griser?
Nathaniel: NEI, BÆSJ!
Cecilie: Ja....hester da?
Julian: BÆSJ! BÆSJ!
Cecilie: Jeg forstår...men har dere hoppet i høyet da?
Gutta: MAMMA BÆSJ!
Cecilie:.......ja.....

Da gav jeg på en måte opp, da jeg ikke følte helt for å fortsette samtalen om "Mamma bæsj" forbi de andre foreldrene og hele veien hjem. Dette brydde selvsagt ikke gutta seg om....

Så måtte jeg forsøke å rette oppmerksomheten på et hakket mer intelligent samtaleemne; Pølse.

Cecilie: Gutter! kal vi gå hjem og grille pølse?
Gutta: PØSSE?
Cecilie: Ja, pølse! Komkom...

Så tripper de fornøyde etter - dagens små gleder.

- Cecilie

Nå har det blitt lenge siden igjen, men jeg har rett og slett ikke hatt tid til å finne inspirasjon fordi jeg har vært så opptatt med å selv være innspirerende:D

Evt ikke, men hverdagen er litt mer travel fordi jeg har startet i en ny fantastisk jobb som jeg virkelig trives i, så det er jo bra! Ikke at det er en unnskyldning, men i det minste en forklaring :D

Ellers vokser gutta litt for fort for tiden, jeg lurer på om de har spist noen av disse solsikkefrøene de har plantet i barnehagen, så nå har jeg bedt dem om å slutte å vokse med en eneste gang slik at de ikke blir for tunge og sterke til å tvangskose.

I og med at gutta alltid hører etter når mamma snakker...(?)... så regner jeg med at de gjør det også denne gangen. Akkurat som i dag tidlig d jeg forklarte at man ikke kaster grøt på hverandre ved frokostbordet. Og bare sånn til info og HELT urelatert til det faktum at de begge totalt ignorerer mine tips og anbefalinger, så hørte de ikke etter - denne gangen!



De er i alle fall pene, så et eller annet sted kommer de i verden til tross for at de ikke hører på mamman sin.

Så ja, ellers har det skjedd utrolig mye, sånn seriøst, spennende den siste tiden, så la oss bare håpe disse frekke værgudene gir oss mer sol fremover, for nå kjenner jeg at jeg blir såpass agressiv og ond i blikket hver gang jeg ser ut vinduet og det REGNER, at jeg snart tyr til små hvite piller på et stengt putedekket isolat et sted langt langt unna.

Heldigvis, (skulle nesten til å si takk gud, men det blir bare så feil på SÅ mange måter), så skinner solen utenfor i dag og DEN skal nytes!

Ellers går det ganske bra med meg altså...helt sant :D

- Cecilie



Helgen vår har vært aldeles fantastisk og på lørdagen var vi på Aker Brygge sammen med Ann Katrin og søte lille Kasper som liker å stikke av når mamma og Cecilie snur seg vekk i 2 sekunder for å titte på pene bluser.... Haha!

Takk Gud for snille indiske damer som tok med seg den bortkomne lille guttebassen tilbake til oss :)

HVORFOR.....løper små gutter så ubeskrivelig fort...?



Nathaniel: Hei shit vi bytter briller da!
Kasper: NEI ASS! Dine er homo - mine er SPIDERMAN!

Det tok en liten stund før Nathaniel varmet opp og lot seg bli kjent med, men da var det RETT på kosing! Som dere ser er det UTROLIG frivillig :D

Ann Katrin: Gud, vi må passe på, Kasper løper alltid av sted!
Cecilie: Heldigvis gjør Nathaniel aldri det, blablabla..blabla
Ann Katrin: Hvor er gutta??
Cecilie: Ojda...
Ann Katrin: "Nathaniel stikker aldri av nei..." haha
Cecilie: Det er din sønn sin feil! Han er en bad influence!

Haha...så jada, det ble en.....aktiv....lørdag :D Men utrooolig koselig!

Av den enkle grunn at det er en ...smule..vanskelig å ta seg av to rampegutter alene i offentligheten uten å se ut som en hysterisk burugle på crack lot jeg pappan ta seg av den andre halvparten av The Notorious Rampetwins. I håp om at vi mammaer kunne få sett på litt...ja..bluser og slikt. Men neida....

HEHE.

Så...i går var vi en tur i Lillestrøm og spise på italiensk restaurant for å feire min mamma (mommo) og Jarle sin bursdag!

Der traff vi også tante Kaja, det er alltid stas!

Ellers har jeg......GUL kjole på i dag, fashionably kombinert meg gråe strømper og jakke :)

Og nå....er det øyeblikkelig hvile-øynene-tid i påvente på en spennende tirsdag!

Og jajaja, jeg FIKK the job i dag, starter fredag og storgleder meg :D

- Cecilie

Jif..eller..Ajax?

Og der stod jeg og grublet. Lenge. Jeg endte opp med Ajax fordi de hadde størst flaske OG freshest farger. Wow....dagene mine altså, virkelig misunnelsesverdige.

Uansett, dilemmaet trigget den kreative delen av hjernen og jeg fikk plutselig et innfall om å lage jordbær dyppet i sjokolade til i kveld! Med fantastiske bilder i hodet tok jeg med meg vaskemidlene, jordbærene og sjokoladene hjem og satte i gang!

Først Ajax - så jordbær.

Herregud altså, det er liksom ikke alltid bildene i hodet stemmer overens med det faktiske resultatet, dette var et slikt tilfelle. Jeg måtte se det estetiske tapt og fokusere på å få så mye sjokolade som mulig rundt bærene før jeg valgte de to mest vellykkede produktene og tok bilde av dem :D

Ja, de andre i bakgrunnen der ser ut som noe gutta har laget/eksperimentert med...MENMEN, de smaker...godt. Veldig...godt.

Nå skal jeg dusje (seriøst) og gjøre meg redo for henting av gutta og jentekveld:D

Og ja, herregud, Karma valgte forresten å begave meg med verdens ekleste syn i dag på bussen. Rumpesrekk er liksom aldri digg, men når man er 130 kg, puster som en skadeskutt hvalross og  utrolig nok klarer å tre på seg noe som en gang kan ha vært en treningsbukse, men som nå ligner mer på en utvasket og skitten halvgjennomsiktig tights..... og i TILLEGG har deg gudegitte evnen til å produsere en rumpeKLØFT, ikke bare sprekk. Da altså....

Tvitvi!

- Cecilie

AHHH!

Jeg liker...ikke...ting...som..går...tregt!

Godt mulig jeg er både dum og en smule tilbakestående, det er helt okei, men hva som i alle dager kan gjøre macen treg i dag er for meg et stort mysterium! Enten bruker Facebook og Msn EKSTREME mengder kapasitet, eller så er det noe annet drit.... Jeg satser på at det er noe annet drit. Grrr....

Uansett! I dag står det jobbintervju på agendaen, men før den tid må jeg få opp rampetwins og levere dem i barnehagen, foreta et lite besøk, sparkle trynet, tre på meg klær og antakeligvis tre de av meg igjen for så å tre på meg 15 andre plagg og ende opp med det første :D

Ellers er jeg jo ganske fornøyd med å møte to glis fra en annen verden år jeg henter gutta for tiden. Selv om foranledningen til gliset som regel er et eller annen BÆSHE-utbrudd, så kan jeg late som at det er meg de er overlykkelige for å se :D

Det er fint å kunne stenge ute virkeligheten til tider, og rett og slett bare tolke og høre ting som passer en best :D

Nathaniel er inne i en aldri så liten "HOLD DEG UNNA MEG, JEG VIL IKKE HA SUSS OG KLEM!"-periode, men det driter selvsagt jeg i. Jeg er mamman. Jeg bestemmer. Jeg tar suss og klem hvis jeg føler for det.

Eneste gangen han smiler og FRIVILLIG gir meg klem og suss er når jeg leverer de i barnehagen og skal gå... Jeg velger å tolke dette på min egen måte.... Jeg bare kommer ikke helt på noe annet positivt enn at han hvertfall må trives i barnehagen :)

Så jada.

Nå må jeg svinge meg rundt her! Håper å komme tilbake med et sterkere innlegg senere i dag! Innen den tid har jeg jo faktisk både vært ute i offentligheten og tatt offentlig kommunikasjon. Med min flaks er det NØDT å skje noe som kan bli til stor entertainment for andre - så lenge jeg IKKE brekker skulderen igjen(grrr) er jeg egentlig åpen for det meste av eventyr!

Ja, det stemmer, jeg brakk skulderen på isen her i mars tror jeg det var, mye av grunnen til at jeg plutselig ikke fant så ekstremt mye motivasjon altså. Jeg syns rett og slett synd på megselv og var neddopet 90% av døgnet. Noen ganger går bare ALT imot en. Det hjalp ikke at jeg i tillegg måtte operere under armen OG fikk beskjed om at; "Ehm...denne typen brudd er et av de aller mest smertefulle, men vi ser de sjelden hos unge personer....det er som regel gamle damer som påtar seg dette."

Og jeg bare: ............

Karma...den bitcha.

Ha en flott torsdag! SNART HELG!

- Cecilie

Nei herregud, nå høres det ut som jeg har deltatt på det verste "Styrk deg selv" - seminaret. Greia er at jeg har vært ganske opptatt med både det ene og det andre og nå er jeg igang med å granske Oslo-området etter en ny snøhule til meg og gutta.

Dere skjønner greia :)

Uansett, alt er flott og fint med oss alle sammen, og siden sist har vi jo også fått gjort en del...spennende...ting...

Som for eksempel å leke kul i nabolaget,

leke kul på Aker Brygge,

leke gangstakul på toget,

leke kul på toget til Kristiansand i påsken



og til og med leke kul i Dyreparken!

Helt til kameraet døde og den fantastisk rutinerte Cecilie fant ut at hun hadde glemt laderen hjemme...rett etter dette fantastiske blinkskuddet ble tatt;

Takk gud for at jeg fikk med meg en aperæv liksom. Man tlbringer en hel dag i Dyreparken med flotte løver, sebraer og giraffer, så er DETTE det eneste man fikk bilde av. En aperæv.

Såeh, det var det vi fikk dokumentert av påskeferien - som var fantastisk fin!

OG JESUS CHRIST, vi LEKER jo ikke kul, vi er jo kule :)

Ellers kan jeg jo meddele at språket til gutta stadig utvider seg, den siste uken har fokuset vært på "BÆÆÆSSSHHH" og jeg har en følelse av at det kommer til å være hovedfokuset en...god....stund...dager...uker...år....til.

HURRA for togturen hjem fra Kristiansand, hvor begge klarte å fortelle samtlige av togets passasjerer hvor ekstremt morsomt "BÆSH" var. Hele...veien...hjem.

Hele.

Dette hadde de visstnok lagt merke til, for å si det mildt, i barnehagen etter ferien. I går da jeg hentet dem kom det forsiktig fra en av barnehagetantene: "Hmm....de sier bæsj hele tiden, men jeg har sjekket bleien flere ganger, det er ikke noe bæsj! Er dette noe de pleier å si hjemme også eller?" Og jeg bare: "Haha, det kan du trygt si...."

Og før jeg får øye på rampetwinsa mine hører jeg et høyt utbrudd fra kjøkkenet: "BÆÆÆSSSHHH!!!!" Med et oppgitt tilsnakk; "Nei men Nathaniel da!"

Jeg kan ikke la være å le altså...ungen er jo nødt å ha tourettes! Alt er bæsh altså...ALT...

Cecilie: Nathaniel, vil du ha kos av mamma?
Nathaniel: BÆSH!
Julian: HEHEHEHE BÆÆÆÆSH!!
Cecilie føler seg på et mislykket stykke i barneoppdragelsen.

Cecilie: God morgen gutter, er dere kalr for...
Gutta: BÆÆÆSSSHHH, hehehe hahaha!!!
Cecilie: ....ja....bæsh.

Så neida. Ellers har jeg STORE planer om å komme sterkt tilbake utover! Selv om det er sånn at planer som regel går i dass, så har jeg tenkt å gjøre mitt ytterste ytre for å få det til :D For dere...og..for meg:D Siden jeg er cool.

- Cecilie

<3 <3 <3

I dag kommer mamma for å hente meg og gutta i barnehagen for å dra på café! Det blir stas stas superstas!

I går spiste jeg bananer.

- Cecilie

Det hele starter med at jeg nærmest svimer av når jeg skal levere gutta i barnehagen, for så å forvandles til en bevegelseshemmet skrott resten av dagen. Kvalmen siger seg på og det verker både her og der. Det eneste jeg makter er å lage meg en ny kopp te i ny og ne etter å ha hvilt i minimum 1 time før jeg reiser meg igjen. Det kjipeste er selvsagt at i tillegg til å være fysisk hemmet virker ikke hjernen som den skal heller og velger å dra på ferie slik at jeg GLEMMER tekoppen - det ENESTE jeg er på kjøkkenet for - hele 3 ganger.

Resultatet er jo da at i og med at jeg allerede har satt meg ned i sofaen før jeg merker at noe...mangler....må jeg jo bli sittende der til jeg får tilbake pusten og de rosa elefantene forsvinner fra diskopartyet rundt hodet mitt og drar tilbake til Afrika....ehm....eventyrland. Ja, eventyrland finnes - hvertfall i dag.

I og med at jeg IKKE eier tålmodighet reagerer jeg selvsagt med et ekstremt sinne - noe som heller ikke hjelper når man i utgangspunktet ikke inntar nok oksygen for å holde livsviktige organer i funksjon. Merkelig hvordan hjernen forresten er det som først kuttes ut? HMM.

JAJA. Det hele endte med at jeg sluknet med telefonen i den ene hånden og tekoppen i fanget og ikke våknet før et par timer senere. Superuthvilt og frisk. Eller ikke. Enda trøttere og 4 ganger så uvel som før "powernapen".

Men altså, mine barn <3

Som har funnet ut at hårbøyle og hårbørste er det kuleste for tiden. I dag nektet til og med Julian å kle på seg yttertøyet før han hadde stått 15 minutter foran speilet og gredd håret sitt nøye.

Glitterhårbøylen var det største krangleobjektet på lørdagen, før jeg skulle bruke leopardbøylen min mens jeg sminket meg og gutta kom marsjerende in på badet og KREVDE den slik at de fikk en hver. De mest maskuline i historien - glitter og leopard.

Cecilie: Se Thomas, se på våre machoe gutter.
Thomas: Hmm....ja....
Cecilie: Jaja....

Neida så.

Ikke at dagen sånn egentlig ble noe bedre etter at jeg hentet gutta heller, på vei ned skogen går ting unormalt problemfritt, helt til jeg tenker over det. *SVOOOSJ* Rett på rattata, som så mange ganger før, men denne gangen strakk jeg muskler jeg helt seriøst var overbevist om at ikke fantes. Ubeskrivelige smerter ilte gjennom hele kroppen, fra tå til nakke før hodet slo i en hard isklump. "NÅ kan det for f*** ikke bli verre!" Gutta skvetter like mye som meg og står og ser på meg med store øyne - helt stille. Siden det selvsagt ikke var guttas feil klistret jeg på et ekstremt anstrengt glis før jeg fikk presset frem en skurrete latter.

"HEHEHEHE" kommer det fra dem i det jeg forsøker å få med meg kroppen tilbake i stående tilstand. Fanden ta den tyngdekraften altså.... ikke før jeg fikk plassert føttene i en stabil tilstand gir de sørenmeg etter igjen og jeg havner vannrett rett på en ny isklump som borer seg fort inn i halebeinet/baken - SMERTE. Det er faktisk så smerte at jeg ikke merker at lillefingeren begynner å farge snøen blodrød og mangler en hudfleng ytterst.

Det er ikke før jeg tryner for TREDJE gang at jeg begynner å merke at det renner fra fingeren min og det svir, dunker, iler og sprenger i samtlige kroppsdeler. AHHHH.

Heldigvis hadde jeg på ny neglelakk fra Dior.

Det lindret jo faktisk smertene en god del.

Jeg tuller selvsagt - or am I?

Uansett, etter at jeg såvidt fikk samlet sammen kroppen og tatt den med hjem evnet jeg til min egen store overraskelse å lage både middag og kveldsmat til gutta. I det de rolig la seg i sengene sine gav kroppen min opp og sank sammen i en geleaktig bevegelse midt på stuegulvet. Og der ble jeg - en god stund. Aldri har gulvet føltes så fantastisk.

Aldri.

Mens jeg hadde benket meg ned til den himmelske Paradise Hotel-introen kommer jeg på at jeg må steke rundstykker til guttas matpakke i morgen. Og siden jeg nettopp hadde funnet indre fred med dagens hendelser MÅTTE Karma selvsagt minne meg på at ukens helvetesstart ikke var over ennå. Jeg ble så ekstremt fascinert over årets rekordlave samlede IQ-sum at jeg glemte rundstykkene. Ja, jeg vet....dette taler ikke så veldig til min egen IQs fordel heller, men ja.

De ble jo...svidd. Så da tenkte jeg; "OK, dette må dokumenteres...dette er ikke mulig. Umulig. Umulig. Jeg drømmer. Dette er et mareritt". Så ble jeg forbanna og kjente det stramme seg i brystet. På tide å sette seg ned og se ut i luften til Karma drar på ferie. Og sende Thomas på Kiwi etter nye rundstykker.

The End.

- Cecilie (still alive)

Så nå sitter han her ved frokostbordet og terroriserer agurkbitene mens han ler ondskapsfullt og slår ihjel hvitostskiva si. Alt er som normalt i snøhulen.

Ellers er ting veldig greit med Julian altså, han er litt sånn som Baloo - "Ta livet som det faller seg". Og gir stort sett blaffen i bekymringer og strev. I tillegg er han hakket mer distré enn sin storebror, slik at når jeg spør om jeg kan få en kos eller suss, så rekker jeg faktisk å utføre klisseriet FØR han rekker å svare "NEII". Veldig, veldig greit.

I begynnelsen av uken da vi hadde gått/akt ned skogsstien og var rett utenfor døra bestemmer rampetwins seg for at nå skal de IKKE leie mamma mer, nå skal de leie hverandre. Siden jeg er mamma smeltet jeg selvsagt og fiklet for å finne frem mobilen for å dokumentere denne minepælen i deres søskenskap. To lure blikk snudde seg før de begge gikk inn for en spurt jeg aldri har sett maken til.

"VI BOR HER GUTTER!"

Haha, priceless.

Før jeg fikk lagt iPhonen i lomma var gutta blitt et par maur i det lange fjærne og jeg måtte virkelig ta frem mine sprintskills for å få tak i dem. Og seriøst, små bein tilsvarer IKKE sakte løping - for å si det sånn. Det må ha sett ekstremt artig ut for alle naboene i det jeg løp hysterisk langs gangveien mens jeg ropte: "GUTTEER! GUTTER! VENTE PÅ MAMMA! GUTTER!" Mine veloppdragne barn lystret selvsagt umiddelbart og stoppet opp. Eller ikke.

Så jada....fikk jo tak i dem, etterhvert.

Neste dag var pappan med for å hente dem og da oppførte de seg selvsagt supereksemplarisk. Selvsagt.





Ja, det stemmer at det ikke er noen bilder av meg, delvis fordi jeg havnet sånn ca opp ned i en bakke med strømpebukser og skjørt....og delvis fordi jeg klamret meg fast i alle mulige greiner og kvister hele veien ned. Det er dokumentert selvsagt, fordi Thomas er jo ikke treg med å finne frem kameraet og filme når jeg skal ned snøbakker.....

I det jeg endelig trodde jeg var ute av fare, sier jeg stolt: "Det gjelder å ta naturen i bruk!" Og gliser fornøyd. Og hva skjer?..... "SWOOOSHJ" Rett på rattata.

Takk gud for selvironi.



Ahh. Den kvelden koste vi oss også med fersken! MMMM!

Nå må jeg redde stuen fra total destruction før Julian finner ut hvor artig det er å dra av duken for å se om alle pyntgjenstandene fortsatt står på bordet, HEHE....

- Cecilie

I går måtte jeg ty til brødbaking i og med at jeg ble så sulten at jeg nærmest så lyset. Det er litt begrenset hvor lenge man klarer å holde livsviktige funksjoner i live ved kun eplekonsumering - nemlig.  Vi har jo ikke akkurat kjøleskapet fullt av laktosefrie produkter, så da måtte jeg sende Thomas til butikken for å finne litt bakevarer og laktosefri melk:D Brødene ble helt fantastisk gode og det syns gutta også her de sitter og stapper i seg skive etter skive med jordbærsyltetøy.

Ellers hadde vi en fantastisk laksemiddag med masssse brokkoli. Julian er helt forelsket i brokkoli og spiser de alltid først når vi har det til middag. Deretter gulrøttene. Ikke som de fleste andre barn - nei.

Etter å ha spist opp alle sine egne satte han kursen mot tallerkenen min og tok fra meg mine grønne vitaminbomber også. Jaja.... Jeg skal virkelig IKKE klage. I det han satte i gang  plukke ut grønnsakene løp jeg for å hente kameraet; "HERREGUD Thomas, jeg må ta bilde! Dette er ALLE mammaers drøm!!"

HEHE!

Så måtte vi kose litt med pappan..

Ellers! I dag skal vi arrangere Taco-søndag her hos oss. Får besøk av venninner og sammen skal vi kokkelere tidenes tacovelde! Jeg er egentlig ganske forbanna fordi jeg ikke kan innta rømme - som er hele essensen i tacoen, men JA JAA. Det finnes jo egentlig verre ting, tidenes undergang og sånn, hvertfall nesten.

Så jada, nå må jeg rydde opp syltetøysøl etter mine sønner som er mindre begavet med bordmanérer enn apekatter foran en eng med banantrær.

- Cecilie

Ahh, barn som sover! Det finnes ikke fredeligere syn <3

Gud, hvorfor i alle dager blogger hun midt på natta, tenker dere nå. Hun har antakeligvis ikke et liv - noe som stemmer ganske bra.

Note to self: Finn ut hvordan man tar vekk tidspunktet når posten blir blogget.

Eller, det stemmer jo ikke helt, jeg har jo lagt ny neglelakk i aften og tilbrakt god kvalitetstid med meg selv, et glass rosévin og et eple til middag. Hurra! Ikke noe er mer KJEDELIG enn å lage middag til seg selv, så da blir det sånn. Det har seg dessuten slik at jeg har vært hos legen i dag og funnet ut at jeg mest sannsynlig har laktoseintoleranse. Greatness, dette betyr at jeg må holde meg unna A L T av melk og melkeprodukter i 3 uker fremover, for å se om det skjer noen endring i mageplagene.

Og bare sånn for å neve det - det er melk i nesten ALT jeg til daglig putter i kroppen. Brød, frokostblanding, ost, de fleste middager - you name it. Alt. Nå må det seriøs omstrukturering til i kostholdet.

Jeg har gått med HUMONGOUS pains i magen egentlig helt siden gutta ble født, men det har eskalert de siste månedene til noe som må kunne karakteriseres som den verste torturscenen i SawVIII - unsensored.

Jigsaw: "Hello, Cecilie. You need to drink 5 litres of milk and eat 4 pounds og cheese and endure the unbearable pain it will cost your stomach for the next week to save your life and continue to live out your passion for nailpolish."
Cecilie: NOOOOOOOO!!!!!

Nei, nå får jeg mareritt! Søren ta den fantasien min til tider!

Ellers! Helg! Hurra!

- Cecilie

Det er jo ikke akkurat sånn at jeg fikk FIKSET på noe i speilet før jeg kom meg hjem og hadde fått synet noenlunde tilbake. Hvordan jeg i det hele tatt kom meg hjem er fortsatt et mysterium. Jeg vet ikke hva som er i sånn "øyebedøvelse" men jeg følte seriøst at det bare trakk videre inn i hjernen og bedøvet den også.

Nice.

Apropos dritt og sånn, da jeg kom til sentrum i dag tidlig la jeg merke til at ting ikke var som de pleier. Stemningen var ubeskrivelig plagsom og irriterende av en eller annen grunn. Så spottet jeg årsaken, roten til alt ondt. Det er VM. VM-entusiaster overalt, familier og store grupper med irriterende glis og urnoske strikkeplagg, norske flagg, tursekker og plastposer med appelsiner. Overentusiastiske tripper de ivei og går store omveier og nærmest holder for barnas øyne og ører når de passerer narkomane og tiggere - det er jo nesten komisk. SERIØST.

Så tenkte jeg, jess...jeg rømmer til Byporten for å se på ting jeg ikke har råd til. God idé. Feil - ALLE butikkene er infisert med VM-reklame, flagg, colaflasker og nesten BARE rødt i utstillingsvinduene. Jeg kunne nesten se at de ansatte i butikkene selv var irriterte der de stod, alle sammen, og skuet ondt på de kvalme VM-utstillingene.

Så kjøpte jeg te. Så ble jeg hakket mer rolig.

Ellers har jeg og gutta tatt en "snarvei" hjem i dag gjennom skogen, dette var tydeligvis stas da de fikk gå alene uten å leie mamman på skogsstien - helt til de falt. Da var mammas hender plutselig i et godt grep på både høyre og venstre side. Det skal jo også nevnes at JEG er favoritten for tiden! Både Julian OG Nathaniel vil leie mamman på morgenen - WIN!

Så fikk Julian viljen sin :)

Jeg har merket en skummel trend hos Nathaniel den siste tiden, han har blitt litt sånn sær på kosene sine. Når jeg spør om jeg kan få kos holder han seg bare på begge kinnene og roper: NEEIII! Hva i alle dager liksom? Jeg tror han egentlig mener ja, eller jeg velger å tro at han mener ja. Ja. Ja er bra! Jeg tar jo selvsagt bare en kos likevel - jeg spurte hvertfall!

Uansett, i går etter barnehagen kom Mommo og møtte oss så kjørte vi til Kolbotn og koste oss på kafé! Det var en superkoselig ettermiddag og gutta koste seg masse selv om de ikke spiste opp maten sin....

Men det skal sannelig ikke stå på tålmodigheten og evnen til å underholde seg selv hos gutta altså, vi satt der i flere timer og spiste og koste oss mens rampetwins løp rundt og sjarmerte de andre gjestene og trimmet av seg middagen.

"Utrolig" nok gikk likevel hele isen ned i rekordfart til tross for at halvparten av maten lå igjen...rart det der. HE HE.

Så fikk jeg også is siden jeg er så snill jente.

Jeg fikk konsumert et par skjeer før det begynte å dufte en velkjent parfyme ved bordet vårt. Vi konkluderte fort med at stinkkilden var min førstefødte sønn og da ble jeg nødt å kjøpe litt bleier slik at vi fikk kvittet oss med blomsterenga.

Deretter måtte selvsagt mommo og mamma se litt på klær. Selvsagt. Nathaniel rev seg løs fra hånden min ved inngangen til butikken og nektet å bli med inn, mens Julian løp rett mot de høyeste damepumpsene han fant og begynte å ta av seg skoene sine for å prøve. Jeg snakket litt med meg selv og falt til den konklusjon at han er ennå ung....

Så drømte vi oss vekk i vakre kjoler og antrekk før jeg kom på at; Hey, hadde ikke jeg med meg noen barn? Hvor er alle ungene mine?

Så må jeg løsrive meg fra det estetiske og gå på tvillingjakt! Der var de, rampegutta, ute og stjeler bøker fra bokhandelen og plasserer dem i tårn utenfor i gangen, haha. Julian var i god gang med Tassen- bøker, mens Nathaniel hadde sikret seg en tung og diger utgave av "Hvordan bli mer intelligent". Jeg kan vel trygt si at det er litt forskjell på interessene....

Det må nevnes at jeg fikk TIDENES vakreste tåkeblå kjole av min mamma, ahh, den er faktisk så amazing at jeg vurderer å gå rundt med den alene hjemme i morgen og bare NYTE synet. Den er fantastisk folkens, fantastisk.

Så jada, det er fredag IGJEN i morgen. Da skal jeg seriøst drikke grønn te.

HE HE.

- Cecilie

I dag har vi gjort masse fornuftig i hulen vår. Når jeg sier "vi" så mener jeg selvsagt "jeg". Tror jeg har vasket nærmere 5 maskiner klær fordi en viss pappa/samboer/bedre halvdel fant ut at NÅ skulle han sannelig legge skittentøyet han har samlet opp i 3 uker til vask. Dette finner han selvsagt ut akkurat i det jeg har vasket, tørket og brettet til den store gullmedaljen og skittentøykurven er tom...

Fornøyd spaserer jeg inn på vaskerommet for å brette det siste og finner en ENORM kleshaug midt på gulvet.

Cecilie: HVA I HEL**** ER DETTE? AAAHHHH!
Thomas: Det er skittentøy.
Cecilie: Jeg ser hva det er...dette suger! DETTE ER SÅ UNØDVENDIG..HVORFOR KOMMER DU MED ALT PÅ EN GANG?
Thomas: Slapp av da, jeg skal vaske det selv!
Cecilie: Det vet vi begge at ikke skjer.

To timer senere var haugen på et magisk vis både rent, brettet og havnet i skapet igjen. Jeg vet, jeg ber om det.

Ellers har det blitt rent og pent her, til og med i kjøleskapet! I kjøleskapet liksom, der flytter det etter hvert inn ganske mye ekkelt - nå er det uekkelt:D

Uansett, gutta har selvsagt hjulpet til i dag. Det er det som er så flott med gutta altså, man kan alltid regne med 4 hjelpende hender. Mens jeg støvsuget fikk de pizza og fant ut at de skulle hjelpe mamma med å vaske. Dermed stapper de pizzabitene oppi vannet sitt og gnir de ut over bordet før de gnikket litt pizzamos på klærne sine og tråkket de siste smulene ned i gulvet.

Jeg har en vag følelse av at de muligens ikke var så sultne....

Nå lurer dere sikkert på hvorfor jeg bare stod og så på dette, men det har seg nemlig slik at de sekundene jeg vendte ryggen til for å støvsuge bak sofaen (jeg kødder ikke, jeg støvsuget faktisk bak sofaen), brukte de på å få unna alt dette. Dere vet, det er på samme måte med hunder - man kan ikke kjefte på dem ETTER de har gjort noe galt, man må ta dem på fersken!

Så da jeg oppdaget vaskehjelpenes resultat ble jeg egentlig bare stående med bøyd rygg, mistet støvsugeren og så fortvilet i gulvet; HVORFOR gutter? HVORFOR!

Så ser de på meg med Blikket med stor B; Fordi vi er så søte mamma, vi bare hjelper jo til.

Så fikk de en lang preken mens jeg ryddet opp griset og jeg liker å tro at noe av det gikk inn. Det er i alle fall lov å håpe. Håp.

Deretter skulle de selvsagt hjelpe med både det ene og det andre. Det er faktisk kommet til det punktet at jeg finner det å kunne lukke meg inne på vaskerommet og vaske klær i ro og mak som den mest fantastiske kvalitets- og restitusjonstiden jeg får. Av og til later jeg som jeg vasker klær bare for å få være alene noen minutter. Jeg begynner dog å gå tom for kjappe svar når Thomas lurer på hvor jeg blir av...

Thomas: Cecilie? Hva gjør du der inne?
Cecilie: Øh..hæ? Hva?
Thomas: Du har vært der inne i en evighet, hvor mye klesvask er det liksom? Skal jeg ta over....
Cecilie: NEI! Det trenger du ikke, ehm...jeg stryker skjorter.....
Thomas. Ja men..
Cecilie: HEI, du kan bare prøve deg å stille spørsmål angående meg og mitt hellige vaskerom...gå vekk.
Thomas: Ok...

Neida så.... I dag har gutta hatt ballongkrig med ballongene de fikk med seg hjem fra barnehagen i går. Stas stas!

Voldsomt til stas var det faktisk, helt til krigen ble hakket mer alvorlig...



Så spiste vi kjeks og fredsmeklet i en halvtime.

Good times :)

- Cecilie

Og jeg bare: Ehh...nei, det er ikke pappa..ehh... Og slik gjentar det seg hver eneste gang det spaserer en mann forbi, enten han er en snørrunge på 20 med skolesekk eller en 70 år gammel mann med gåstol. Nå høres det ut som jeg føler meg megavoksen siden jeg er 3 år eldre enn snørrunger på 20 med skolesekk, men det er jo bare fordi det stemmer.

Så neida, det er ikke så nøye for Julian....

Jeg håper inderlig at han ikke kaller alle mamma når han går med pappan sin altså... Dere ser jo på dette bildet at jeg virkelig bryr meg aller mest om sønnen min...(?)

Ellers fant Nathaniel pappa sin lommelykt i går, eller det kan egentlig ikke kalles lommelykt fordi den veier 5 tonn og er megadiger. Jeg kaller det et våpen.... Faktisk vil det vise seg lengre ned her at jeg hadde rett i min beskrivelse...

Nathaniel var så dypt fascinert over dette våpenet at han var ikke interessert i noe som helst annet, selv ikke kos fra mamman! Og hvertfall IKKE kos fra bror...

Så var det slutt på leken og lommelykten forsvant mystisk nok på sekunder til toppen av kjøkkenskapene. Så ble jeg upopulær.

Men det er helt ok :)

I dag har gutta hatt karneval i barnehagen, for å si det sånn så merket jeg at "noen" (Nathaniel) hadde fått i seg godteri. For da jeg hentet dem var det hyperaktivitet og manisk latter på høyt nivå. På veien hjem finner han også ut at å kaste snø på meg er hysterisk morsomt. Det hele ender med at Nathaniel ligger på bakken i latterkrampe mens jeg står der som en ekplodert snømann og konkluderer med at jeg ikke har lyktes i barneoppdragelsen i dag heller.

Julian vet bedre, han ser rart på broren sin før han kommer og tilbyr seg å leie meg hjem, haha!

Ellers, det er helg og nå sitter jeg og konsumerer Olden Boble med eplesmak - herregud så FANTASTISK den er! De har endelig fått den i halvannen liter også.

Hjerte.

- Cecilie

Tiden da jeg kledde på begge gutta i en rekordfart på under 3 minutter er forbi. Og la meg bare si - å fullføre det prosjektet på så få minutter skjedde ikke i løpet av en dag - det er faktisk et resultat av målrettede øvelser i løpet av det siste året. Og da jeg endelig fikk fart på sakene og kom inn i en helt vidunderlig rutine: "Dress, sko, hals, lue, votter. Dress, sko, hals, lue, votter. Sekk, Sekk. Åpne dør - ut", bestemmer gutta seg for at nå er mammas regimé historie - nå er det VI som bestemmer.

Ikke at det tar så veldig lang tid, for jeg får fortsatt lov til å hjelpe litt til. Det som nå er "issuet" er at lue skal vi IKKE ha på, hvertfall IKKE votter. Men, vi SKAL klage over kalde fingre når vi kommer ut. Men fortsatt - ikke ha på votter.

HVA ER GREIA?

Og jeg må for all del IKKE foreslå å leie mamma, for det er så ekstremt uaktuelt med mindre det er de selv som tar initiatvet. Så jeg har blitt mester på å late som jeg ikke bryr meg, selv om jeg griner innvendig når jeg får avslag på mine forventningsfulle forslag om å leie mammas hånd.

Lurer på hvor de har staheten sin fra? HMM. HE HE.

Ellers kan jeg fortelle noe så spennende som at jeg har fått vondt i halsen for første gang på sånn maaange år, seriøst. Dette suger, husker ikke at det var SÅ plagsomt.. ahh. Visste jeg ikke skulle ha jinxset det ved å briefe heftig om at jeg aldri blir syk og blabla de siste ukene. Karma. Karma.

Uansett, tidenes "storebror og lillebror"-øyeblikk er foreviget og jeg har store planer om å få det skrevet ut i big scale og henge det på veggen - AHH!

Nei æsj, nå ble dette plutselig en sånn klissete og sentimental "jeg-later-som-om-å-være-mamma-er-det-mest-rosenrøde-eventyret-i-livet-uten-noen-negative-sider-og-ikke-minst-at-å-skifte-bæsjebleier-bare-er-koselig-for-ikke-å-snakke-om-gris-og-søl-i-et-tiår-fremover"-blogg.

Wow, dette må seriøst være tidenes mest korrekte setning. Føler meg stolt nå.

Så stolt at jeg skal spandere en kopp grønn te på meg selv før jeg skal plage Thomas mens han "jobber" slik at han til slutt må gi opp og vie sin fulle og hele oppmerksomhet til meg :)

Apropos Thomas, seriøst. I dag tidlig etter å ha levert barna i barnehagen merker jeg meg at han er usedvanlig kjapp ned skogsstien. Side det var snø, glatt og bratt bestemte jeg meg for å kjøre safe og ta små museskritt nedover for å ikke gjøre meg selv til latter for samtlige naboer på vei til jobb. Det er da jeg merker at Thomas har stilt seg nederst i bakken og står og FILMER meg mens jeg går nedover i håp om å fange et fall på video. AHH....

Helt siden jeg en dag her falt rett på rattata har han forsøkt å forevige et like artig fall - det skal nevnes at jeg lo selv. Jeg har jo selvironi og ser LETT det komiske i folk som sklir på is og snø. Såpass komisk er det at jeg ofte sliter med å ikke le høyt av folk som faller mens de går selvsikkert alene på fortauet. ALENE er the key her, for da blir folk ekstra flaue:D Jeg kunne lett stoppet bilen og pekt og ledd liksom.

Men herregud, jeg har jo medfølelse også....(?)

Á demain!

- Cecilie

I dag da Thomas forsøkte å tvangskose Nathaniel søkte han ly i mammas armer, AHH. Da ble mamman ruset på guddommelig lykke før hun så stolt ned på to hoder i hver armkrok og følte seg som verdens beste forelder :D

HEHE.

Men...pappan er fortsatt yndlingen på vei til barnehagen, heldigvis duger jeg faktisk på vei hjem for tiden, så ja, det er progress her i heimen!

Siden det er sånn klissedag i dag hadde Thomas slått på stortromma og kom stolt hjem med kveldens kulinarske delikatesse - pølser med potetmos.

Forbløffet som hun ble dannet det seg røde hjerter i Cecilies øyne mens det svimlet røde roser og konfektbiter rundt hodet som en sky av romantikk. Nå fant jeg dessuten nettopp opp at jeg satt her og trodde jeg utførte en dialog, men det viste seg å være en svært lang monolog da jeg ser ut i stuen og Thomas sitter med øretelefoner mens han ivrig taster på tastaturet. I oppgitt desperasjon stilte jeg meg og vinket febrilsk midt på gulvet.

Cecilie: Thomaaas? Jeg snakker jo med deg...
Thomas: Å,
Cecilie: ......
Thomas: Eh.... i lager sang til deg!
Cecilie: Åååh!! *LYKKE*

Jada....så hører jeg bare "DUNK DUNK DUNK" i øretelefonene før han setter dem tilbake på hodet mens en fornøyd mine dukker opp i ansiktet hans: "Hehehe....den reddet du bra, Thomas..." Jeg KAN lese tanker.

Ladies and gentlemen, I give to you; Casanova!

Helt opplagt og klar for en gastronomisk opplevelse ut av denne verden!

I dag har Marthe og meg hatt en herlig filmdag og sett både Black Swan og Love and Other Drugs. For en FANTASTISK film Black Swan var, den stemingen og spenningen altså - utrolig bra film. Og Love and Other Drugs - vel - den var hvertfall amerikansk.

Såeh, et lite bilde av vår FANTASTISKE middag i går, Chicken Tandoori med rå salat av løk, agurk og tomat med noen dæsjer Mango Chutney på toppen - MMM.

Mens mddagen ble konsumert stod det en aldri så PERFEKT gulrotkake og godgjorde seg i ovnen før den ble druknet i glasur og havnet i magen sammen med middagen:D

Ahh seriøst.

Diett resten av uken liksom:D

Nå skal jeg ta en tur bort til min romantiske halvdel og spørre om jeg kan få være vokal på sangen han lager til meg og komme med en rekke tips, råd og kommandoer. Jeg må også sette i gang å planlegge musikkvideoinnspilling. Jeg ser for meg lettkledde damer i et skumbad á la Hard Dance Mania-coverene.

Dette blir BRA!

- Cecilie

Den fremtidige fotografen i Thomas briljerte ikke så veldig i går kveld.... men plutselig!

Der ja, HELE trynet er med,

Etter en liten halvtime skjedde det noe...

Vanskelig å forklare, men vi kom frem til etter å ha undersøkt bildetidspunktene nøye sammen med rensende grønn te i dag tidlig, at det KAN ha vært et resultat av følgende produktsammensetning:

Oh yes, det som skjedde var: TEQUILA!

Så jess, sånn kan det gå! La oss bare si at vi ble noen erfaringer og opplevelser rikere i går!

I dag har vi herjet og drukket te stort sett hele dagen, snurre rundt i ring er den nye favorittaktiviteten, og INGEN slipper unna! Det passet oss ypperlig i dag siden vi hadde en noenlunde kjempegrei dagen-derpå, med unntak av at mine problemer med svimmelhet ikke akkurat forbedres ved å snurre rundt i ring, samme vei, hele tiden. HELE tiden.

Så ble det jo selvsagt min tur.... Hurra...

Etter tre runder måtte jeg slite for å finne en vegg å støtte meg på mens jeg prøvde å fokusere synet slik at jeg ikke så 10 unger og 5 Marther! Hurra for en ung sprek mor forlkens!

Ellers er gutta veldig gode venner for tiden og de klemmer hverandre, danser og traller og gliser sammen hele tiden. Det er jo en FRYD. I dag gav de til og med hverandre en kos - jeg BRØT ut "ÅÅHHHH HERREGUD SE PÅ DE DA! HVOR ER KAMERAET?!?!?"

Så var det tomt for batteri - ER DET MULIG?

Jeg kan seriøst bli religiøs hvis det gir meg tilbake det samme øyeblikket i morgen. Jeg skal i alle fall sørge for heftige mengder ladet batteri!



I kveld har vi kost oss med indisk og hjemmebakt gulrotkake - MMMM!

Vi er så mette nå alle 3 at vi sitter lettere henslengt i sofaen og har nettopp sett SAW VII - æsj. Men ikke så æsj at jeg ikke fikk i meg kake :D

- Cecilie

Dagen har startet flott med en aktivitetsfull baguettfrokost etter alle kunstens regler. Skulle ønske jeg klarte å spise mat mens jeg rullet over bordet, plasserte føttene på bordet og hoppet opp og ned på stolen samtidig som jeg drakk melk uten å søle. Respekt.

Det hele endte med et høflig "takk for maten" ved at begge to stappet baguettrestene sine oppi melka, hurra!

Nå har de satt  gang med Prosjekt: "Ommøblere stuen og kjøkkenet", "Helle ut alle flytende væsker innen rekkevidde" og "Hjelpe mamma å brette klær".

Så egentlig burde jeg absolutt ikke sitte her, eh.

Nå skal jeg bestikke de med litt lunsj:D

- Cecilie