Så velkommen tilbake Emimen, godt at noen av dere har litt humor og selvironi, og ikke tror dere er små messiasskikkelser med en mikk.

http://www.vg.no/musikk/artikkel.php?artid=541394

Klarer nesten ikke å forestille meg hvor lite lyst jeg har å jobbe engang: det er så ille kjedlig akkurat nå at følgende alternativer høres nesten mer gøyt ut:

1. Slikke på eggen til barberblader.

2. Bli tredd med analen først nedpå et grønt og friskt juletre, ferdigpyntet.

3. Gå inn på Kronks boksegym i Detroit of fortelle rasistiske vitser om svarte, irer, jøder og hispanjoler.

4. Løpe rett mot en murvegg mens man stikker frem tennene så de treffer først.

5. Hoppe med spredte bein ned på et gjerde.

6. Snurre et sykkelhjul rundt så fort man kan og så stoppe det med tunga.

7. Gå ut på et jorde med en diger okse og sparker den i pungen!

8. Melde meg på norske talenter og fremføre den norske nasjonalsangen med blokkfløyte, uten klær.

9. Prøve å løpe inn på et fly som skal til USA mens man brøyter gjennom sikkerhetskontrollen med en liten bag klemt mot bryster mens man roper: Allah er i sannhet stor.

10. Tilbringe fem og en halv time i et badekar fyllt med den sterkeste eddiken som er å oppdrive, mens man gnir seg selv overalt med en osterasp.

Jeg er selvsagt ikke noe unntak, jeg er støtt og stadig ute etter små og store gjenstander som kan bringe meg nærmere lykken.

Dette er siste ledd i den jakten: U Play iPodhøytalerer med dokkingstasjon for min vakre lille iPod.

Den har frekk og fyldig lyd, spiller alt jeg vil ha og tar veldig lite plass. Og kan bæres dit man måtte ville ha den.

Jeg snakker selvsagt om denne ondskapens fremste kreasjon innen sjokolade: Freias firepakning med Påskeegg. Disse vidunderlige sjokoladeeggene fylt med melkekrem.

Et bitt og du er faen meg hekta. Jeg ble lokka inn av en kødd på jobb. Han tok med to i fallet. Jeg tok med konemor. Nå sitter vi og skjelver og gruer oss til påsken er over. Da går det ni-ti lange måneder før godsakene på nytt er å oppdrive. Og det verste er at du ikke får tak i dem på svartebørsen heller!

Da skal du få dama til å le! ( Ikke mens dere holder på, eller mens du finner fram snabelen. Det er et dårlig tegn: Veldig dårlig tegn!)

Det skader ikke å ha verken penger eller bra utseende, men best skårer de som klarer å damene til å le melder Daily Mail.

Det er en ny studie av den britiske psykologen Kristofor McCarty som melder dette. Han bad 45 kvinner vurdere et utvalg kontaktannonser, og gradere hvilke de likte best. Det viste fort at de morsomme vant frem. Kvinnene oppfattet rett og slett menn med god humor som mer intelligente, ærligere og mer egnet som både venner og partnere.

http://zuulville.com/

Som blir massivt oppdatert for tiden for å få opp besøket. Men artig å ha en sånn blogg der man bare spiller en type og rolle, og kjører steinhardt på det.

Kill `em all

Ride the lightning

Master of puppets

mer omstridte And Justice for all

Og selveste Black Album.

Personlig liker jeg best de tre første, så de to siste og så resten. Men det er vel som det skal være, smaken er som baken.

Nå er de i alle fall trygt forvart i hall of Fame. Og det er sinnsykt vel unt, noen skulle kanskje til og med si på overtid?

Jeg brukte å elske plater! Alt ved å få en ny plate tiltalte meg: Frå lukten av plast, papp og vinyl når du åpnet den, vekten av platen i hånden, den lille knitrelyden når du satte stiften ned på platespilleren til følelsen av å sitte med coveret til favorittbandet ditt i hånden og lese tekster, se på bilder og bare generelt bruke mange sanser på en gang: Du lyttet, leste, følte og luktet en ny og hadde rett og slett flere dimensjoner ved plater enn ved dagens CD.

Jeg var sent ute, og holdt fast ved platen lenge, selv om den hadde sine begrensinger. Blant annet innen kopiering, der var kassetten overlegen. Men, sakte men sikkert vant CD`en frem. Og jeg lot meg villig sjarmere av dens mange sterke sider: God lyd, enkelt å ta med eller oppbevare siden den var mindre og lettere enn sin storebror LP. Og ikke minst kunne man enkelt og greit legge over musikk og kopierer den etter hvert, slik at man kunne lage egne miks-CD`er.

Og nå syns jeg CD er greitt. Selv om jeg fremdeles savner å kjenner plasten utenpå coveret på en fersk LP, snu den opp ned og la vinylen gli ut og kjenne duften av den, og se store bilder av bandet og tekstene trykt på innersleeven. Men jeg er for lat til å ta den kampen likevel, så det får bare bli.

Og nå er kanskje CD`ens tid forbi også?

Og da er det ennå flere dimensjoner borte. Før var musikk eksklusivt, og ofte lite tilgjenglig, som krevde at man gjorde en fysisk innsats i verden for å skaffe den til veie. Og noe man følte med mange sanser. I dag er det en ikke fysisk gjenstand uten lukt, vekt, farge eller bilder for den del innsats for å få tak i den. Bare musikk, et par klikk unna.

Enkelt, men noe mangler kanskje?

http://www.dagbladet.no/2009/04/03/kultur/musikk/musikkbransjen/5597968/

For der står det da vitterligen at man skal snu det andre kinnet til når noen er slemme, gjør det ikke? Det har ikke Runar skjønt! For når Carlolas eksmann følte at at han ble urettferdig behandlet av bryllupsbutikken Twink i Stockholm så vendte han ikke verken det ene eller andre kinnet til. Han vekslet 13 000 kroner av pengene han skyldte butikken inn i 50 øringer og betalte med dem.
What would Jesus do er et populært armbånd mange kristne bruker for å få dem til å tenke rett i ulike situasjoner. Hva ville Jesus gjøre Runar?

Svaret er feil. Jesus ville ikke betale gjelden sin i 50 øringer som han tømte over gulvet som en furten drittunge.
Det føler jeg meg rimelig trygg på.

http://www.kjendis.no/2009/04/03/kjendis/runar_sogaard/carola/5603448/

Sitat av mr. Kontroversiell og karismatisk selv: Jose Mourinh. Syns egentlig det var ganske bra sagt. Ofte prøver man for hardt å bli godtatt, og ofrer litt av seg selv. Noen ganger er det bedre å bare være seg selv, og så får noen like det og andre ikke!

I blant er små gaver de største.

De som du ikke engang legger merke til før en stund etter at du har fått den, eller bare ikke tenker over hvilken gave de er der og da. Et smil fra noen du er glad i, en oppmuntrende epost på jobben eller bare en liten overraskelse som etterlater deg i bedre humør.
Eller en god natts søvn.

Har ikke registrert et pip i natt. Plantet hodet på puta like før tolv og våkna kvart over sju helt forvirra. Fordi det var for lyst ute. Kikket på klokken, og den sa jo til meg at klokken var sju og litt, men jeg forsto det knapt. For jeg kan ikke huske sist jeg sov en hel natt uten å bli vekket, eller måtte på toalettet. Normalen er vel minst tre våkeperioder per natt.

Men der lå jeg: Lys våken, og uthvilt. Måtte bare vekke fruen for sikkerhetsskyld og høre om alt var vel med henne og lillegull. Og hun hevdet hardnakket at hun hadde fått mat klokken tre, uten at jeg våknet. Fantastisk.
Men, var ikke helt overbevist, så jeg måtte bort og bare pirke litt på neven til Emma og sjekke at hun hadde det bra. Og det hadde hun.

Kjapp dusj og på jobb, til en vidunderlig følelse av å være klar i hodet og våken. Så da får det bare ikke hjelpe at det hagler ned med grått blyregn ute og at mailen jeg venter på ikke er kommet.

Jeg akter å være i godt humør.

Rart når man har følgt med over tid, og så vips er det over. Ikke helt samme sorgen som når venner forsvinner ut av livet ditt, men definitivt en sorg der.

Men, men. Som de sier: