<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:bs="http://blogsoft.org/bs/elements/1.0/">
	<channel>
		<title>Tania Michelet</title>
		<link>http://www.taniamichelet.no/</link>
		<description></description>
		<link rel="hub" href="http://bloggno.superfeedr.com/" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" />
		<link rel="self" href="http://feeds.blogg.no/273738/post.rss" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" />
		<language>no</language>
		<generator></generator>
		<bs:blogid>273738</bs:blogid>
		<bs:blogurl>http://www.taniamichelet.no/</bs:blogurl>
		<bs:blogname>Tania Michelet</bs:blogname>
		<bs:image-profile>http://static.blogsoft.no/img/profiles/262761_1219768068445.png</bs:image-profile>
		<bs:url-profile>http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&amp;pf_id=162532</bs:url-profile>
					<image>
				<title>Tania Michelet</title>
				<url>http://static.blogsoft.no/img/profiles/262761_1219768068445.png</url>
				<link>http://www.taniamichelet.no/</link>
			</image>
				
		
		<item>
			<title>31.mai.2010</title>
			<pubDate>Mon, 31 May 2010 08:36:43 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1275295003_her_kan_boken_kjpes.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1275295003_her_kan_boken_kjpes.html</guid>
			<description><![CDATA[             Afrika er ikke for alle   av  Tania Michelet   Format:  Innbundet    Leveringstid:  3-10 dager    Isbn:  9788205360426Hovedpersonen Anna har tilbrakt sin ungdomstid i Lusaka, Zambia, og hennes fascinasjon for Afrika gjør at hun reiser tilbake gang på gang. Hun forelsker seg i en mann fra den hvite overklassen,... Les mer         Leser- anmeldelser      Pris:  298,00 Bokklubbpris: 261,00(portofritt)         ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<br /><div class="produktPost"><table border="0"><tbody><tr><td width="80" valign="top"><a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3077188&amp;rom=AK"><img src="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?produktId=3077188&amp;width=70" border="0" alt="Afrika er ikke for alle - Tania Michelet" title="Afrika er ikke for alle - Tania Michelet" hspace="4" vspace="4" width="70" height="110" /></a></td><td valign="top"><strong><a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3077188&amp;rom=AK">Afrika er ikke for alle</a></strong> av <strong>Tania Michelet</strong><strong> Format: </strong>Innbundet  <strong> Leveringstid: </strong>3-10 dager  <strong> Isbn: </strong>9788205360426Hovedpersonen Anna har tilbrakt sin ungdomstid i Lusaka, Zambia, og hennes fascinasjon for Afrika gjør at hun reiser tilbake gang på gang. Hun forelsker seg i en mann fra den hvite overklassen,...<a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/produkt.do?produktId=3077188&amp;rom=AK">Les mer</a> <table border="0" cellspacing="0" cellpadding="0"><tbody><tr><td valign="bottom"><img class="terning" src="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?bildeId=331730" alt="5" width="25" height="25" /></td><td class="ratingsetter" valign="bottom">Leser-<br />anmeldelser </td></tr></tbody></table><strong>Pris: </strong>298,00<br />Bokklubbpris: 261,00(portofritt)<br /><a href="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/handlekurv.do?kjop=3077188"><img src="http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?bildeId=339398" alt="Legg i handlekurv" width="65" height="19" /></a></td></tr></tbody></table></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
						<bs:image>http://www.bokklubben.no/SamboWeb/servlet/VisBildeServlet?bildeId=339398</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Kom mai du skjønne milde...</title>
			<pubDate>Wed, 26 May 2010 18:22:21 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1274898141_kom_mai_du_skjnne_mil.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1274898141_kom_mai_du_skjnne_mil.html</guid>
			<description><![CDATA[Det er like åpenbart som det er korrekt folkens, jeg er ikke så flink til å oprettholde websiden, hadde mistet passordet etc. Men nå er jeg tilbake. Det er mai, og jeg sitter og ser ut på en shabbychic hage, mens hele huset mitt er kaos. Jeg har blitt kastet ut av kontoret mitt for resten av kvelden fordi datteren min setter opp et gigantisk klesskap. Datteren min oppdaterer meg på russemusikken fra i år, og det er så jeg tror ørene skal falle av, sanger som inneholder lyrics som dette &quot;do you wanna fuck/yes I wanna do/ - ække det litt overtydelig???!!!He, he - jeg er en dinosaur fra en annen tid! Nei da, liker rapmusikk, men noe av det er helt sånn promiskuøst, dom kæiller. Solen går ned over furua nå, og jeg skal ta meg et boblebad godt egnet for en sliten kropp som har begynt å trene på et totalt ukult, men kjempehyggelig treningssenter for å føle meg bra i sommer. Aqua fatburn er min favorittaktivitet. Der er glamfaktoren lav, alle slags kropper, og masse plask. To tette og en badehette! Ha en super kveld folks...  Taniaxxx]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Det er like åpenbart som det er korrekt folkens, jeg er ikke så flink til å oprettholde websiden, hadde mistet passordet etc. Men nå er jeg tilbake. Det er mai, og jeg sitter og ser ut på en shabbychic hage, mens hele huset mitt er kaos. Jeg har blitt kastet ut av kontoret mitt for resten av kvelden fordi datteren min setter opp et gigantisk klesskap. Datteren min oppdaterer meg på russemusikken fra i år, og det er så jeg tror ørene skal falle av, sanger som inneholder lyrics som dette &quot;do you wanna fuck/yes I wanna do/ - ække det litt overtydelig???!!!He, he - jeg er en dinosaur fra en annen tid! Nei da, liker rapmusikk, men noe av det er helt sånn promiskuøst, dom kæiller. Solen går ned over furua nå, og jeg skal ta meg et boblebad godt egnet for en sliten kropp som har begynt å trene på et totalt ukult, men kjempehyggelig treningssenter for å føle meg bra i sommer. Aqua fatburn er min favorittaktivitet. Der er glamfaktoren lav, alle slags kropper, og masse plask. To tette og en badehette! Ha en super kveld folks...<br /><br />Taniaxxx]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>5</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Afrikanske løvehunder i farta - ser litt ut som aliens men...(-:</title>
			<pubDate>Sat, 23 Jan 2010 20:26:59 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1264278419_afrikanske_lvehunder_.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1264278419_afrikanske_lvehunder_.html</guid>
			<description><![CDATA[ ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<img src="http://www.taniamichelet.no/images/273738-6-1264278356547-n400.jpg" alt="" />]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>4</bs:comments>
						<bs:image>http://www.taniamichelet.no/images/273738-6-1264278356547-n400.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Kingfisherbaby bright blue</title>
			<pubDate>Tue, 19 Jan 2010 21:02:05 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1263934925_kingfisherbaby_bright.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1263934925_kingfisherbaby_bright.html</guid>
			<description><![CDATA[  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<img src="http://www.taniamichelet.no/images/273738-7-1263934875921.jpg" alt="" /><br />]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>5</bs:comments>
						<bs:image>http://www.taniamichelet.no/images/273738-7-1263934875921.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Artikkel av Marta Norheim</title>
			<pubDate>Sun, 17 Jan 2010 14:09:45 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1263737385_erotikk_er_ogs_politi.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1263737385_erotikk_er_ogs_politi.html</guid>
			<description><![CDATA[  KOMMENTAR:   - Erotikk er også politisk   Har ikkje Nygårdshaug fått med seg at også det personlege er politisk, og at samliv, barndom og traumer ikkje er ei spesiell damegreie, spør Marta Norheim.        Marta Norheim  marta.norheim@nrk.no       Publisert 02.09.2009 11:42. Oppdatert 02.09.2009 11:  Del artikkelen     Facebook     Nettby     Kudos     Google bookmarks   Permalenke http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6757143     I Dagbladet mandag hevda Gert Nygårdshaug at norske forfattarar, og spesielt kvinnelege, skriv om små spørsmål som erotikk, traumatisk oppvekst og skilsmisser. Etter Bergljot Hobæk Haff er det ingen kvinnelege forfattarar som skriv om store spørsmål.  Slike utspel er det lett å harselere med, meiner eg.  Har ikkje Nygårdshaug fått med seg at det personlege er politisk, at nettopp barndom og traumer og samliv er barometer for den tida og det samfunnet vi lever i, og det er ikkje ei spesiell damegreie: Kafka skreiv om små menn som levde små liv i mellomkrigstida, men mange vil meine at han - som få andre - greidde å skape eit bilde av si tid. Mange vil også meine at han skreiv stor litteratur.  Det personlege er - eller for ikkje å ta for hardt i - kan vere politisk.  For det andre: Erotikk og barndomstraumer er blant dei mest brukte rekvisittane i det store norske litteraturprosjektet, der har menn og kvinner forsynt seg like grovt og frimodig dei siste par tiåra.  Så langt er det lett å motgå argumenta til Nygårdshaug. Men her blir det verre: For viss ein tilgjev forfattaren den litt lausaktige omgangen med ordet stor, og ser på litteratur som på ein meir direkte og eksplisitt måte tek opp samfunnspørsmål, ja, så er det faktisk ein forskjell: Der Fløgstad og Hoem og Michelet og Kjærstad og Eggen og fleire har skrive romanar med ambisjonar om å skildre samfunnet og dei prosessane som går føre seg i det opne og ikkje minst i det skjulte, er det vesentleg tynnare i kvinnehylla. Det er det. Vi har Tove Nilsen, vi har alle dei nye som skriv innsiktsfullt om andre verdsdelar, slike som filmaktuelle Sara Johnsen, vidare: Tania Michelet, Astrid Nordang og Adelheid Seyfarth. Der fekk Nygårdshaug nokon gode lesetips, mens kvinnene gjerne kan tenkje over om dei går og rugar på den store romanen om samfunnet vi lever i. Men pass på: Det går an å skrive svært små og uviktige bøker om store emne også.  (Bok i P2, NRK P2, 1. september 2009)   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div class="intro-element-article"><em>KOMMENTAR: </em><h1>- Erotikk er også politisk</h1><p><strong>Har ikkje Nygårdshaug fått med seg at også det personlege er politisk, og at samliv, barndom og traumer ikkje er ei spesiell damegreie, spør Marta Norheim. </strong></p></div><div class="article-info"><ul class="byline"><li><address>Marta Norheim <a href="mailto:marta.norheim@nrk.no">marta.norheim@nrk.no</a> </address></li></ul></div><p class="published">Publisert 02.09.2009 11:42. Oppdatert 02.09.2009 11:<br /><br />Del artikkelen </p><ul><li><a href="http://www.facebook.com/share.php?u=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Fkultur%2Flitteratur%2F1.6757143" class="socialbookmarklink share-facebook">Facebook</a> </li><li><a href="http://www.nettby.no/user/edit_link.php?url=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Fkultur%2Flitteratur%2F1.6757143&amp;name=-+Erotikk+er+ogs%E5+politisk" class="socialbookmarklink share-nettby">Nettby</a> </li><li><a href="http://www.kudos.no/giKudos.php?url=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Fkultur%2Flitteratur%2F1.6757143&amp;tittel=-+Erotikk+er+ogs%E5+politisk" class="socialbookmarklink share-kudos">Kudos</a> </li><li><a href="http://www.google.com/bookmarks/mark?op=edit&amp;bkmk=http%3A%2F%2Fwww.nrk.no%2Fnyheter%2Fkultur%2Flitteratur%2F1.6757143&amp;title=-+Erotikk+er+ogs%E5+politisk" class="socialbookmarklink share-google_bmarks">Google bookmarks</a></li></ul>Permalenke<a href="http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6757143" title="- Erotikk er også politisk">http://www.nrk.no/nyheter/kultur/litteratur/1.6757143</a><!-- ARTIKKEL --> <div class="article"><p>I Dagbladet mandag hevda Gert Nygårdshaug at norske forfattarar, og spesielt kvinnelege, skriv om små spørsmål som erotikk, traumatisk oppvekst og skilsmisser. Etter Bergljot Hobæk Haff er det ingen kvinnelege forfattarar som skriv om store spørsmål.</p><p>Slike utspel er det lett å harselere med, meiner eg.</p><p>Har ikkje Nygårdshaug fått med seg at det personlege er politisk, at nettopp barndom og traumer og samliv er barometer for den tida og det samfunnet vi lever i, og det er ikkje ei spesiell damegreie: Kafka skreiv om små menn som levde små liv i mellomkrigstida, men mange vil meine at han - som få andre - greidde å skape eit bilde av si tid. Mange vil også meine at han skreiv stor litteratur.</p><p>Det personlege er - eller for ikkje å ta for hardt i - kan vere politisk.</p><p>For det andre: Erotikk og barndomstraumer er blant dei mest brukte rekvisittane i det store norske litteraturprosjektet, der har menn og kvinner forsynt seg like grovt og frimodig dei siste par tiåra.</p><p>Så langt er det lett å motgå argumenta til Nygårdshaug. Men her blir det verre: For viss ein tilgjev forfattaren den litt lausaktige omgangen med ordet stor, og ser på litteratur som på ein meir direkte og eksplisitt måte tek opp samfunnspørsmål, ja, så er det faktisk ein forskjell: Der Fløgstad og Hoem og Michelet og Kjærstad og Eggen og fleire har skrive romanar med ambisjonar om å skildre samfunnet og dei prosessane som går føre seg i det opne og ikkje minst i det skjulte, er det vesentleg tynnare i kvinnehylla. Det er det. Vi har Tove Nilsen, vi har alle dei nye som skriv innsiktsfullt om andre verdsdelar, slike som filmaktuelle Sara Johnsen, vidare: Tania Michelet, Astrid Nordang og Adelheid Seyfarth. Der fekk Nygårdshaug nokon gode lesetips, mens kvinnene gjerne kan tenkje over om dei går og rugar på den store romanen om samfunnet vi lever i. Men pass på: Det går an å skrive svært små og uviktige bøker om store emne også.</p><cite>(Bok i P2, NRK P2, 1. september 2009)</cite><!-- Kommenter denne artikkelen --></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Lioness</title>
			<pubDate>Tue, 14 Apr 2009 20:03:45 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1239739421_14apr2009.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1239739421_14apr2009.html</guid>
			<description><![CDATA[ ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<img src="http://www.taniamichelet.no/images/273738-1-1239739348109-n400.jpg" alt="" width="400" height="300" />]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>12</bs:comments>
						<bs:image>http://www.taniamichelet.no/images/273738-1-1239739348109-n400.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Ein Afrika-ride</title>
			<pubDate>Mon, 27 Oct 2008 16:34:40 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1225125280_ein_afrikaride.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1225125280_ein_afrikaride.html</guid>
			<description><![CDATA[ Afrika er ikke for alle av Tania Michelet  Ein Afrika-ride som kan anbefalast!   Av  Kristine Isaksen , 3. September 2008, kl. 12.16   Tittel:  Afrika er ikke for alle  Forfatter: Tania Michelet (debutant) Utgitt: 2008 ISBN: 9788205360426 Språk: Bokmål Sider: 116 Forlag:  Kolon    Me følgjer ei britisk kvinne med dragning til det afrikanske kontinentet og Zambia, kor ho budde delar av barndommen. Handlinga konsentrerer seg om når ho i vaksen alder er attende i landet og innleier eit forhold til Richard, ein kjekkas som er andregenerasjons kvit farmar og berykta rundbrennar. Me får ikkje vite så mykje om Annas bakgrunn eller tankar, stilen er knapp og vekta er lagt på skildringar av miljøet og særskilt forholdet mellom dei kvite og svarte.    Kolonitid av i dag   Anna og Richard bur i huset til foreldra hans som er ein vanskøytt og avdanka farm. Mora hans, Deirdre, er ein heilstøpt karakter som drikk whisky frå tekoppar heile dagen mens ho ser på såpeoperaer på tv. Innimellom skjeller ho ut dei svarte tenarane; slik verkar det som at ho får ut frustrasjon over både ein notorisk utru og fråverande ektemann og ei tid som er over. Ho er nett slik eg tenkjer meg ei aldrande Karen Blixen viss ho hadde blitt verande på sin afrikanske farm.  Gjennom lyssky forretningar held etterkommarane til koloniherrane seg i toppsjiktet i samfunnet, og dei hyrar svarte arbeidarar til å gjere hundejobbane for seg for slikk og ingenting. For å oppretthalde dette systemet trengs eit tankesett som set eigne interesser framfor alle andre, som ikkje vaklar eller tillet at ein føler medynk med dei ein utnyttar.   Anna gjer feil på feil her, ho er godtruande og ærleg i møte med nye folk og søkjer å hjelpe fleire av dei lokale med ting og tenestar. Dette blir nesten hennar bane, og Richard er ikkje nådig når han kjem på sjukebesøk: ?Afrika blir visst aldri noe for deg. Du gjør så rare ting, og havner i trøbbel. Du kan ikke kodene lenger. Du er så skjør, Anna? (s. 115). ?Afrika er ikke for alle? er óg Deirdre sitt mantra som ho gjentek til det keisame gjennom heile romanen, og kanskje er ein vel  tydeleg  tittel.    Eksotisk   Sjølv om Afrika er for røft for hovudpersonen, skjønar me kvifor ho ikkje klarar å forlate kontinentet. Kvar dag er ein fest med ukjent utgang, om kveldane grillar mannfolka gedigne biffar som smeltar som smør på tunga til dagens sjuande gin&amp;tonic, og alle har elskarar. Ein reiser på safari når det passar ein, køyrer raske biler og lærer seg å fly. Pengar, løyver, folk ? alt ein traktar etter får ein utan å måtte anstrengja seg noko særleg. Alt er mogleg og alle lystar får kome fram. Dei kvite afrikanarane ler av de bleike europearane som lever eit slaveliv og trur dei er frie.   Språket er rivande godt; korte, konsise skildringar vekslar med truverdige dialogar, og ein lar seg rive med av dei eksotiske og spennande liva karakterane fører. Dette er rett og slett ein  pageturnar  av ei debutbok! No skjer det ikkje noko utvikling av karakterane slik eg ser det, eg får meg ikkje til å tru at Anna med dette forlèt Afrika for godt. Det finst dessutan ei stillstand i romanen når det gjeld tid som ikkje heng heilt på greip.   Det er vanskeleg å plassera dei ulike hendingane i tid, ein stad blir 80-tallet nemnt, er det slik at heile handlinga er lagt til 80-tallet? Følgjer me ein tidsperiode Anna er i Zambia eller fleire? Kor gammal er ho eigentleg? Miljøskildringane dominerer handlinga, og det er som om staden eksisterer uavhengig av tida, sjølv om det ikkje går an. Men det er greitt for meg, for dette er ein ride av ein Afrika-tur og bør lesas i eitt jafs!  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div class="artikkeltittel">Afrika er ikke for alle av Tania Michelet</div><div class="artikkelingress">Ein Afrika-ride som kan anbefalast! </div><div class="artikkelforfatter">Av <a href="http://www.bokavisen.no/isaksen.php" class="litenlink">Kristine Isaksen</a>, 3. September 2008, kl. 12.16</div><div class="artikkeltekst"><p>Tittel: <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&amp;a=1220389&amp;g=0&amp;url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?rom=MP&amp;produktId=3077188" target="_blank&quot;">Afrika er ikke for alle</a><br />Forfatter: Tania Michelet (debutant)<br />Utgitt: 2008<br />ISBN: 9788205360426<br />Språk: Bokmål<br />Sider: 116<br />Forlag: <a href="http://www.kolonforlag.no/" target="_blank">Kolon</a></p><p><img src="http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/bilder/9788205360426.jpg" alt="Afrika er ikke for alle" hspace="10" width="160" height="260" align="right" />Me følgjer ei britisk kvinne med dragning til det afrikanske kontinentet og Zambia, kor ho budde delar av barndommen. Handlinga konsentrerer seg om når ho i vaksen alder er attende i landet og innleier eit forhold til Richard, ein kjekkas som er andregenerasjons kvit farmar og berykta rundbrennar. Me får ikkje vite så mykje om Annas bakgrunn eller tankar, stilen er knapp og vekta er lagt på skildringar av miljøet og særskilt forholdet mellom dei kvite og svarte. </p><p><strong>Kolonitid av i dag </strong><br />Anna og Richard bur i huset til foreldra hans som er ein vanskøytt og avdanka farm. Mora hans, Deirdre, er ein heilstøpt karakter som drikk whisky frå tekoppar heile dagen mens ho ser på såpeoperaer på tv. Innimellom skjeller ho ut dei svarte tenarane; slik verkar det som at ho får ut frustrasjon over både ein notorisk utru og fråverande ektemann og ei tid som er over. Ho er nett slik eg tenkjer meg ei aldrande Karen Blixen viss ho hadde blitt verande på sin afrikanske farm.</p><p>Gjennom lyssky forretningar held etterkommarane til koloniherrane seg i toppsjiktet i samfunnet, og dei hyrar svarte arbeidarar til å gjere hundejobbane for seg for slikk og ingenting. For å oppretthalde dette systemet trengs eit tankesett som set eigne interesser framfor alle andre, som ikkje vaklar eller tillet at ein føler medynk med dei ein utnyttar. </p><p>Anna gjer feil på feil her, ho er godtruande og ærleg i møte med nye folk og søkjer å hjelpe fleire av dei lokale med ting og tenestar. Dette blir nesten hennar bane, og Richard er ikkje nådig når han kjem på sjukebesøk: ?Afrika blir visst aldri noe for deg. Du gjør så rare ting, og havner i trøbbel. Du kan ikke kodene lenger. Du er så skjør, Anna? (s. 115). ?Afrika er ikke for alle? er óg Deirdre sitt mantra som ho gjentek til det keisame gjennom heile romanen, og kanskje er ein vel <em>tydeleg</em> tittel. </p><p><strong>Eksotisk </strong><br />Sjølv om Afrika er for røft for hovudpersonen, skjønar me kvifor ho ikkje klarar å forlate kontinentet. Kvar dag er ein fest med ukjent utgang, om kveldane grillar mannfolka gedigne biffar som smeltar som smør på tunga til dagens sjuande gin&amp;tonic, og alle har elskarar. Ein reiser på safari når det passar ein, køyrer raske biler og lærer seg å fly. Pengar, løyver, folk ? alt ein traktar etter får ein utan å måtte anstrengja seg noko særleg. Alt er mogleg og alle lystar får kome fram. Dei kvite afrikanarane ler av de bleike europearane som lever eit slaveliv og trur dei er frie. </p><p>Språket er rivande godt; korte, konsise skildringar vekslar med truverdige dialogar, og ein lar seg rive med av dei eksotiske og spennande liva karakterane fører. Dette er rett og slett ein <em>pageturnar</em> av ei debutbok! No skjer det ikkje noko utvikling av karakterane slik eg ser det, eg får meg ikkje til å tru at Anna med dette forlèt Afrika for godt. Det finst dessutan ei stillstand i romanen når det gjeld tid som ikkje heng heilt på greip. </p><p>Det er vanskeleg å plassera dei ulike hendingane i tid, ein stad blir 80-tallet nemnt, er det slik at heile handlinga er lagt til 80-tallet? Følgjer me ein tidsperiode Anna er i Zambia eller fleire? Kor gammal er ho eigentleg? Miljøskildringane dominerer handlinga, og det er som om staden eksisterer uavhengig av tida, sjølv om det ikkje går an. Men det er greitt for meg, for dette er ein ride av ein Afrika-tur og bør lesas i eitt jafs!</p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/bilder/9788205360426.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Film fra Sør/Films from the South festival - Oslo</title>
			<pubDate>Sat, 18 Oct 2008 07:19:48 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1224314388_film_fra_srfilms_from.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1224314388_film_fra_srfilms_from.html</guid>
			<description><![CDATA[ http://www.filmfrasor.no/no/nyheter/2008/10/disgrace ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<a href="http://www.filmfrasor.no/no/nyheter/2008/10/disgrace">http://www.filmfrasor.no/no/nyheter/2008/10/disgrace</a>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Quiz</title>
			<pubDate>Mon, 13 Oct 2008 10:14:21 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1223892861_quiz.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1223892861_quiz.html</guid>
			<description><![CDATA[ http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?method=start&amp;id=5126 ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<a href="http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?method=start&amp;id=5126">http://tjenester.aftenposten.no/quiz/quiz.htm?method=start&amp;id=5126</a>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Wikipedia</title>
			<pubDate>Mon, 15 Sep 2008 10:20:58 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221474058_wikipedia.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221474058_wikipedia.html</guid>
			<description><![CDATA[ http://no.wikipedia.org/wiki/Tania_Michelet ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tania_Michelet">http://no.wikipedia.org/wiki/Tania_Michelet</a>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Bokavisen 06.08.08</title>
			<pubDate>Sun, 14 Sep 2008 13:47:19 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221400039_bokavisen_060808.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221400039_bokavisen_060808.html</guid>
			<description><![CDATA[ Afrika er ikke for alle  Tania Michelet med eksotisk debut   Av  Bent Johan Mosfjell , 6. August 2008, kl. 12.13   Pressemelding fra  Kolon :   Noe så sjeldent som en debutroman fra Afrika   Afrika er ikke for alle  er skrevet av Tania Michelet, og er en røff og usentimental skildring av en afrikansk hverdag blant europeere i tida etter frigjøring og borgerkrig. Romanen er sanselig skrevet med presise detaljer, og miljøet som skildres er enestående, ukjent for de fleste europeere som ikke har bodd i Afrika. Romanens hovedperson Anna er en ung kvinne som har tilbrakt sin ungdomstid i Lusaka, Zambia. Hennes sterke fascinasjon for Afrika gjør at hun reiser tilbake gang på gang. Det er også en historie om et kjærlighetsforhold til en mann fra den fallerte, hvite overklassen, om romantiske utflukter til Zanzibar og safarier i Zambias nasjonalparker.   Afrika er ikke for alle  er en eksotisk debutroman om et fascinerende kontinent.  Tania Michelet, født 1969 i Tromsø, bosatt i Moss. Hun er cand.philol. i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Afrika er ikke for alle er hennes første bok.  Lansering: 20. august  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div class="artikkeltittel">Afrika er ikke for alle</div><div class="artikkelingress">Tania Michelet med eksotisk debut </div><div class="artikkelforfatter">Av <a href="mailto:nospam-bent@bokavisen.no" class="litenlink">Bent Johan Mosfjell</a>, 6. August 2008, kl. 12.13</div><div class="artikkeltekst"><p>Pressemelding fra <a href="http://www.kolonforlag.no/" target="_blank">Kolon</a>:</p><p><img src="http://www.bokavisen.no/pressemeldinger/bilder/9788205360426.jpg" alt="Afrika er ikke for alle" hspace="10" width="160" height="260" align="right" />Noe så sjeldent som en debutroman fra Afrika</p><p><a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&amp;a=1220389&amp;g=0&amp;url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?rom=MP&amp;produktId=3077188" target="_blank">Afrika er ikke for alle</a> er skrevet av Tania Michelet, og er en røff og usentimental skildring av en afrikansk hverdag blant europeere i tida etter frigjøring og borgerkrig. Romanen er sanselig skrevet med presise detaljer, og miljøet som skildres er enestående, ukjent for de fleste europeere som ikke har bodd i Afrika. Romanens hovedperson Anna er en ung kvinne som har tilbrakt sin ungdomstid i Lusaka, Zambia. Hennes sterke fascinasjon for Afrika gjør at hun reiser tilbake gang på gang. Det er også en historie om et kjærlighetsforhold til en mann fra den fallerte, hvite overklassen, om romantiske utflukter til Zanzibar og safarier i Zambias nasjonalparker.</p><p><em>Afrika er ikke for alle</em> er en eksotisk debutroman om et fascinerende kontinent.</p><p>Tania Michelet, født 1969 i Tromsø, bosatt i Moss. Hun er cand.philol. i litteraturvitenskap fra Universitetet i Oslo. Afrika er ikke for alle er hennes første bok.</p><p>Lansering: 20. august</p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://www.bokavisen.no/pressemeldinger/bilder/9788205360426.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Universitas 20.08.08</title>
			<pubDate>Sun, 14 Sep 2008 09:25:39 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221384339_universitas_200808.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221384339_universitas_200808.html</guid>
			<description><![CDATA[ I Karen Blixens ånd   HVEM: Tania Michelet STUDERTE: Hovedfag i allmenn litteraturvitenskap, grunnfag i engelsk og kristendom ved Universitetet i Oslo (UiO) NÅR: 1994 - 2000 AKTUELL MED: Debutromanen «Afrika er ikke for alle»    2008-08-20           Forfatterdebutant Tania Michelet jobbet i NORAD og for andre statlige instanser før hun begynte å studere litteratur på 1990-tallet. Hun følte selv at hun satt fast i dette karrierevalget, og kunne risikere å jobbe som sekretær hele livet hvis hun ikke valgte å gå en annen vei.  - Jeg ville egentlig bli klassisk arkeolog, og hadde en plan om å reise til Grønland med min far ( Jon Michelet. journ.anm. ), som også er interessert i arkeologi og gammel historie. Men jeg hadde ikke noen venner eller kontakter i det miljøet. Derfor var det lettest for meg å begynne å studere litteratur, fordi det var noe jeg hadde vokst opp med, og jeg hadde et nettverk innenfor litteraturmiljøet.  Michelet har bevart flere av studievennene fra engelsk og litteraturvitenskap.  - Veldig mange fra vårt kull har endt opp med å jobbe innen forlag og media, forteller hun.  Ved siden av studiene var Michelet sekretær i styret til Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefonds (SAIH) lokallag på Blindern. Hun var med på å få gjennomslag for å beholde avgiften på 20 kroner som måtte betales i tillegg til semesteravgiften. Den gikk til SAIHS prosjekter i blant annet Sør-Afrika og Bolivia.  Sportslige aktiviteter fikk hun også tid til.  - Jeg hadde veldig lyst til å ta opp småflyvning, som jeg tidligere hadde drevet med i Zambia, men jeg hadde ikke råd. I stedet pleide jeg å svømme med en venninne på Domus Athletica.  Etter hvert valgte Michelet å skrive hovedoppgave om Karen Blixen i et postkolonialistisk perspektiv. Hun fullførte på normert tid, og leverte oppgaven i 2000.  - I ettertid har jeg tenkt at jeg gjerne skulle hatt et halvt år til på meg. Litteraturvitenskap sitter litt fast i dette tidspresset, men noen trenger kanskje litt mer tid. Det viktigste er likevel å gjennomføre, mener hun.  Temaet for hovedoppgaven var mer eller mindre opplagt, ettersom Michelet hadde hatt stor interesse for Blixens forfatterskap i en årrekke.  - Karen Blixens bøker har vært en lidenskap i alle år. Jeg begynte å studere Blixen allerede som 17-åring. Jeg satt som en nerd på et bibliotek i København og slukte bøkene hennes, hvor jeg kunne kjenne igjen inntrykk fra mitt eget opphold i Afrika. Blixen og Ernest Hemingway er mine litterære forbilder, både språklig og stilistisk.  Michelet forteller at litteraturstudiene ikke ga rom for egen skjønnlitterær skriving.  - Litteraturvitenskapen var så overveldende. Vi hadde et av de største pensum på Blindern. Så jeg hadde ikke kapasitet til å skrive skjønnlitterært selv samtidig. Men jeg kunne nok ikke skrevet debutromanen min om det ikke hadde vært for min bakgrunn som litteraturviter.  Christine Skogen Nyhagen ? Stephane Lelarge (foto)  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1>I Karen Blixens ånd</h1><div class="tekst"><p class="ingress">HVEM: Tania Michelet STUDERTE: Hovedfag i allmenn litteraturvitenskap, grunnfag i engelsk og kristendom ved Universitetet i Oslo (UiO) NÅR: 1994 - 2000 AKTUELL MED: Debutromanen «Afrika er ikke for alle»</p><a name="start"></a><font color="#aa0000">2008-08-20</font> <div class="imgholder" style="margin-left: 5px; width: 254px"><div class="img"><a href="javascript: var x=window.open('http://static.universitas.no/bilder/2008/19/19_MinStudietid_Tania_Michelet_Privat.jpg', 'Universitas', 'width=711+18, height=1000+40');" title="forstørr bilde"><img src="http://static.universitas.no/bilder/_cache/2008/19/19_MinStudietid_Tania_Michelet_Privat.jpg$C-1$W248$H350$pan$Q.jpg" onmouseover="window.status='trykk for å forstørra'; return true" onmouseout="window.status=''; return true" alt="" width="248" height="350" /></a> </div></div><p class="brodtekst">Forfatterdebutant Tania Michelet jobbet i NORAD og for andre statlige instanser før hun begynte å studere litteratur på 1990-tallet. Hun følte selv at hun satt fast i dette karrierevalget, og kunne risikere å jobbe som sekretær hele livet hvis hun ikke valgte å gå en annen vei.<br /><br />- Jeg ville egentlig bli klassisk arkeolog, og hadde en plan om å reise til Grønland med min far (<em>Jon Michelet. journ.anm.</em>), som også er interessert i arkeologi og gammel historie. Men jeg hadde ikke noen venner eller kontakter i det miljøet. Derfor var det lettest for meg å begynne å studere litteratur, fordi det var noe jeg hadde vokst opp med, og jeg hadde et nettverk innenfor litteraturmiljøet.<br /><br />Michelet har bevart flere av studievennene fra engelsk og litteraturvitenskap.<br /><br />- Veldig mange fra vårt kull har endt opp med å jobbe innen forlag og media, forteller hun.<br /><br />Ved siden av studiene var Michelet sekretær i styret til Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefonds (SAIH) lokallag på Blindern. Hun var med på å få gjennomslag for å beholde avgiften på 20 kroner som måtte betales i tillegg til semesteravgiften. Den gikk til SAIHS prosjekter i blant annet Sør-Afrika og Bolivia.<br /><br />Sportslige aktiviteter fikk hun også tid til.<br /><br />- Jeg hadde veldig lyst til å ta opp småflyvning, som jeg tidligere hadde drevet med i Zambia, men jeg hadde ikke råd. I stedet pleide jeg å svømme med en venninne på Domus Athletica.<br /><br />Etter hvert valgte Michelet å skrive hovedoppgave om Karen Blixen i et postkolonialistisk perspektiv. Hun fullførte på normert tid, og leverte oppgaven i 2000.<br /><br />- I ettertid har jeg tenkt at jeg gjerne skulle hatt et halvt år til på meg. Litteraturvitenskap sitter litt fast i dette tidspresset, men noen trenger kanskje litt mer tid. Det viktigste er likevel å gjennomføre, mener hun.<br /><br />Temaet for hovedoppgaven var mer eller mindre opplagt, ettersom Michelet hadde hatt stor interesse for Blixens forfatterskap i en årrekke.<br /><br />- Karen Blixens bøker har vært en lidenskap i alle år. Jeg begynte å studere Blixen allerede som 17-åring. Jeg satt som en nerd på et bibliotek i København og slukte bøkene hennes, hvor jeg kunne kjenne igjen inntrykk fra mitt eget opphold i Afrika. Blixen og Ernest Hemingway er mine litterære forbilder, både språklig og stilistisk.<br /><br />Michelet forteller at litteraturstudiene ikke ga rom for egen skjønnlitterær skriving.<br /><br />- Litteraturvitenskapen var så overveldende. Vi hadde et av de største pensum på Blindern. Så jeg hadde ikke kapasitet til å skrive skjønnlitterært selv samtidig. Men jeg kunne nok ikke skrevet debutromanen min om det ikke hadde vært for min bakgrunn som litteraturviter.</p><p class="byline">Christine Skogen Nyhagen ? Stephane Lelarge (foto)</p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://static.universitas.no/bilder/_cache/2008/19/19_MinStudietid_Tania_Michelet_Privat.jpg$C-1$W248$H350$pan$Q.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>NRK 14.08.08</title>
			<pubDate>Sun, 14 Sep 2008 08:49:59 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221382199_nrk_140808.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221382199_nrk_140808.html</guid>
			<description><![CDATA[         Anmeldelse   &quot;Afrika er ikke for alle&quot;     Romandebutanten Tania Michelet skriv om eit Afrika som både duftar og stinkar.      Marta Norheim marta.norheim@nrk.no     Publisert 14.08.2008 11:18.   Skriv ut  Del/tips   Tips en venn   Mottakers e-post  Din e-post  Melding  Del artikkelen    Facebook     Nettby     Kudos     Google bookmarks   Permalenke 1.6176323      &quot;Afrika er ikke for alle&quot; er tittelen på ein roman der handlinga er lagt til Afrika og hovudpersonen er britisk. Eit utradisjonelt val av debutant Tania Michelet, som likevel ikkje heilt har kome klar av alle dei tradisjonelle debutantproblema.  Scenen er eit Zambia i forfall. Halvbygde hus står langs vegen, dei store farmane køyrer for halv og temmeleg rusten maskin, alle har minst eitt bein inne i den uformelle delen av økonomien. Kolonitidas skilje mellom svarte arbeidarar og kvite farmarar lever vidare. Denne scenen er skildra i eit knapt og adjektivfattig språk, men med stor presisjon og skarpt blikk for detaljen som kan kaste lys over større samanhengar.  Hovudpersonen er Anna, ein ung, britisk jounalist som vender tilbake til barndommens Zambia frå London der ho no bur. Henne er det verre å få tak på, ikkje minst etter at vi blir introdusert for Richard som ho lenge lever med. Richard er andre generasjons kvit farmar. Han er brutal med dei svarte arbeidarane, slesk med damene og definitivt ikkje ein mann du bør kjøpe bruktbil av. Men Anna flytter inn hjå Richard, mor Deirdre og far Llewellyn:  &quot;Da jeg kom til Zambia for å bo hos Richard, hadde jeg ingen penger, de siste dollarene mine hadde jeg brukt på å kjøpe tollfrie varer til ham. Richard hadde ledd da han åpnet kofferten min på farmen, det lå bare noen ytterst få, rufsete plagg der. Jeg hadde ikke engang en shorts. Deirdre sydde et par shorts til meg av mine slitte langbukser. Richards far Llewellyn utstyrte meg med en splitter ny Ford Fiesta, falskt førerkort og arbeidstillatelse. Han sørget samtidig for å skjelle meg kraftig ut for at jeg var kravstor, selv om jeg aldri hadde bedt ham om noe. Etter noen uker med rastløs virring rundt på farmen, sa jeg til Richard at jeg ville lære å fly, så jeg kunne tjene egne penger. Han kjørte meg prompte til Lusaka flyklubb, og samme ettermiddag hadde jeg min første flytime. Instruktøren Martin var en kjederøykende alkoholiker. Han greide knapt å holde seg våken i fem minutter om gangen, så jeg lærte raskt å fly.&quot;  Manglande utvikling  Denne litt knappe og distanserte stilen gjer at vi ikkje blir særleg godt kjent med personane, som heller ikkje forandrar seg nemneverdig i løpet av boka. Dette er heilt greitt, eller det vil seie: det kunne vore heilt greitt viss dei var fletta inn i ei historie. Men her er handlinga oppdelt i små, gjerne dramatiske episodar, og eg tek meg i å sakne at anten hovudpersonen eller handlinga skal utvikle seg i ei eller anna retning.  Levande miljøskildringar  Det som likevel gjer romanen interessant, er skildringa av miljøet, og særleg av dei kvite farmarane. Dei lever bak låste dører av angst for å bli rana eller myrda av sine eigne arbeidarar, dei lever med forakt for fintfølande europearar som blir forferda over måten dei behandlar dei svarte på, kort sagt dei kjenner seg misforstått av alle. I små grupper sit dei bak sine gittergjerde, supar gintonic og lengtar tilbake til kolonitida, og i romanen blir det heilt logisk at dei gjer det.  Eg les svært gjerne fleire Micheletromanar frå Zambia, som til no har hatt ein nokså marginal plass i norsk litteratur. Men når det går an å skrive gode romanar om handlingsfattige norske barndommar, så må det vere fullt mogleg å lage ei heil romansuite om min favoritt i &quot;Afrika er ikke for alle&quot;, nemleg Deirdre, mora til Richard.   Boka er gitt ut på Kolon Forlag.  (NRK)     ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p class="over"><a href="http://www.spiller.no/" title="Spill"></a></p><div id="main"><div class="wrapper"><div class="wide-content"><div class="intro-element-article"><em>Anmeldelse</em> <h1>&quot;Afrika er ikke for alle&quot;</h1><div class="img-center" style="width: 650px"><img src="http://nrk.no/contentfile/file/1.6176260!f169CropList/img650x367.jpg" alt="Tania Michelet (Foto: Rolf M. Aagaard)" title="Tania Michelet (Foto: Rolf M. Aagaard)" width="650" height="367" /></div><p>Romandebutanten Tania Michelet skriv om eit Afrika som både duftar og stinkar.</p></div><div class="article-info"><ul class="byline"><li><address>Marta Norheim<a href="mailto:marta.norheim@nrk.no" title="marta.norheim@nrk.no">marta.norheim@nrk.no</a></address></li></ul><p class="published">Publisert 14.08.2008 11:18.</p><ul class="article-tools"><li class="print-article">Skriv ut</li><li class="js-toggleShareArticle">Del/tips</li></ul><div id="share-article" class="display-none">Tips en venn <ul><li>Mottakers e-post</li><li>Din e-post</li><li>Melding</li></ul>Del artikkelen <ul><li><a href="http://www.facebook.com/share.php?u=1.6176323&amp;t=%22Afrika+er+ikke+for+alle%22" class="socialbookmarklink share-facebook">Facebook</a> </li><li><a href="http://www.nettby.no/user/edit_link.php?url=1.6176323&amp;name=%22Afrika+er+ikke+for+alle%22" class="socialbookmarklink share-nettby">Nettby</a> </li><li><a href="http://www.kudos.no/giKudos.php?url=1.6176323&amp;tittel=%22Afrika+er+ikke+for+alle%22" class="socialbookmarklink share-kudos">Kudos</a> </li><li><a href="http://www.google.com/bookmarks/mark?op=edit&amp;bkmk=1.6176323&amp;title=%22Afrika+er+ikke+for+alle%22" class="socialbookmarklink share-google_bmarks">Google bookmarks</a></li></ul>Permalenke<a href="http://nrk.no/nyheter/kultur/1.6176323" title="Afrika er ikke for alle">1.6176323</a></div></div><!-- ARTIKKEL --><div class="article"><p>&quot;Afrika er ikke for alle&quot; er tittelen på ein roman der handlinga er lagt til Afrika og hovudpersonen er britisk. Eit utradisjonelt val av debutant Tania Michelet, som likevel ikkje heilt har kome klar av alle dei tradisjonelle debutantproblema.</p><p>Scenen er eit Zambia i forfall. Halvbygde hus står langs vegen, dei store farmane køyrer for halv og temmeleg rusten maskin, alle har minst eitt bein inne i den uformelle delen av økonomien. Kolonitidas skilje mellom svarte arbeidarar og kvite farmarar lever vidare. Denne scenen er skildra i eit knapt og adjektivfattig språk, men med stor presisjon og skarpt blikk for detaljen som kan kaste lys over større samanhengar.</p><p>Hovudpersonen er Anna, ein ung, britisk jounalist som vender tilbake til barndommens Zambia frå London der ho no bur. Henne er det verre å få tak på, ikkje minst etter at vi blir introdusert for Richard som ho lenge lever med. Richard er andre generasjons kvit farmar. Han er brutal med dei svarte arbeidarane, slesk med damene og definitivt ikkje ein mann du bør kjøpe bruktbil av. Men Anna flytter inn hjå Richard, mor Deirdre og far Llewellyn:</p><p>&quot;Da jeg kom til Zambia for å bo hos Richard, hadde jeg ingen penger, de siste dollarene mine hadde jeg brukt på å kjøpe tollfrie varer til ham. Richard hadde ledd da han åpnet kofferten min på farmen, det lå bare noen ytterst få, rufsete plagg der. Jeg hadde ikke engang en shorts. Deirdre sydde et par shorts til meg av mine slitte langbukser. Richards far Llewellyn utstyrte meg med en splitter ny Ford Fiesta, falskt førerkort og arbeidstillatelse. Han sørget samtidig for å skjelle meg kraftig ut for at jeg var kravstor, selv om jeg aldri hadde bedt ham om noe. Etter noen uker med rastløs virring rundt på farmen, sa jeg til Richard at jeg ville lære å fly, så jeg kunne tjene egne penger. Han kjørte meg prompte til Lusaka flyklubb, og samme ettermiddag hadde jeg min første flytime. Instruktøren Martin var en kjederøykende alkoholiker. Han greide knapt å holde seg våken i fem minutter om gangen, så jeg lærte raskt å fly.&quot;</p><h2>Manglande utvikling</h2><p>Denne litt knappe og distanserte stilen gjer at vi ikkje blir særleg godt kjent med personane, som heller ikkje forandrar seg nemneverdig i løpet av boka. Dette er heilt greitt, eller det vil seie: det kunne vore heilt greitt viss dei var fletta inn i ei historie. Men her er handlinga oppdelt i små, gjerne dramatiske episodar, og eg tek meg i å sakne at anten hovudpersonen eller handlinga skal utvikle seg i ei eller anna retning.</p><h2>Levande miljøskildringar</h2><p>Det som likevel gjer romanen interessant, er skildringa av miljøet, og særleg av dei kvite farmarane. Dei lever bak låste dører av angst for å bli rana eller myrda av sine eigne arbeidarar, dei lever med forakt for fintfølande europearar som blir forferda over måten dei behandlar dei svarte på, kort sagt dei kjenner seg misforstått av alle. I små grupper sit dei bak sine gittergjerde, supar gintonic og lengtar tilbake til kolonitida, og i romanen blir det heilt logisk at dei gjer det.</p><p>Eg les svært gjerne fleire Micheletromanar frå Zambia, som til no har hatt ein nokså marginal plass i norsk litteratur. Men når det går an å skrive gode romanar om handlingsfattige norske barndommar, så må det vere fullt mogleg å lage ei heil romansuite om min favoritt i &quot;Afrika er ikke for alle&quot;, nemleg Deirdre, mora til Richard.</p><br /><p>Boka er gitt ut på Kolon Forlag.</p><cite>(NRK)</cite></div></div></div></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://nrk.no/contentfile/file/1.6176260!f169CropList/img650x367.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Fredrikstad Blad 14. august 2008</title>
			<pubDate>Sun, 14 Sep 2008 08:47:36 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221382056_fredrikstad_blad_14_a.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221382056_fredrikstad_blad_14_a.html</guid>
			<description><![CDATA[ Tania Michelet: Afrika er ikke for alle        Et Annet Afrika  Afrika er ikke for alle  er ikke selvbiografisk, men forfatteren tilbrakte i likhet med bokens hovedperson, flere ungdomsår i Afrika. Og ble fascinert og måtte tilbake.                  Kjøp bilde      Romas, 116 sider Kolon forlag Anmeldt av Anne-Lise Johnsen  Blant Østfolds debutanter tidlig i bokhøsten er Tania Michelet fra Moss. Afrika er ikke for alle heter forfatterens roman. Hovedpersonene i Michelets bok er hvite mennesker i Afrika.  Hovedpersonen Anna bodde i Afrika som ung. Men hun kan ikke glemme Afrika. Hun drar tilbake til Zambia så snart hun har anledning, selv om det går frem av historien at hun har en god stilling i London.  I Zambia oppholder hun seg hos på en hvit farm. Den har en gang vært flott; nå er den forfallen. På farmen styrer gamle Deidree. Hennes sønn Richard, som ikke synes å tynges av ansvar er Annas kjæreste. Her drikkes det mye gin tonic på verandaen. Av alle som styrer farmen. Det til tross for at de har ansvar for livet til mange svarte arbeidere. Men det er sånn det er har forfatteren sagt i intervjuer. Hun har villet skildre livet på farmen ærlig. Hun makter å gjenskape atmosfæren hun opplever.  Deidrees behandling av den svarte kokken får det til å knyte seg i magen. Sånn er det nok også. Det er mye rasisme blant de hvite farmerne har forfatteren sagt.  Men boerne har heller ikke sans for europeere.  Tania Michelet er tydeligvis fascinert av Afrika, men ikke på den måten at fascinasjonen skygger over virkeligheten. Tonen er stort sett ganske nøktern. Nydelig er skildringen av et safaribesøk på en lodge i bushen der de blant annet sitter ved bålet ved elven og følger en flokk elefanter. Og opplever en rasende hannelefant.  Jeg får ikke helt grep om alle personene forfatteren presenterer. De forblir til dels noe uklare.  Men jeg anbefaler denne lille boken fra Zambia. ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1>Tania Michelet: Afrika er ikke for alle</h1><div class="view2"><p class="ill"><a href="http://www.f-b.no/article/20080814/ANMBOK/283052138/1058/AKTUELT#" onclick="window.open('/templates/scripts/zoom.php?type=0&Avis=FB&Dato=20080814&Kategori=ANMBOK&Lopenr=283052138&Ref=AR&Profile=1058&Photo=&Caption=Et%20Annet%20Afrika%20%3CI%3EAfrika%20er%20ikke%20for%20alle%20%3C%2FI%3Eer%20ikke%20selvbiografisk%2C%20men%20forfatteren%20tilbrakte%20i%20likhet%20med%20bokens%20hovedperson%2C%20flere%20ungdoms%E5r%20i%20Afrika.%20Og%20ble%20fascinert%20og%20m%E5tte%20tilbake.', 'Bildezoom', 'height=820,width=900', false);"><img src="http://fbimg.no.publicus.com/apps/pbcsi.dll/bilde?Avis=FB&amp;Dato=20080814&amp;Kategori=ANMBOK&amp;Lopenr=283052138&amp;Ref=AR&amp;Profile=1058&amp;MaxW=280&amp;NoBorder" alt=" " title=" " width="150" height="243" /></a></p><p class="imgdescr box">Et Annet Afrika <em>Afrika er ikke for alle </em>er ikke selvbiografisk, men forfatteren tilbrakte i likhet med bokens hovedperson, flere ungdomsår i Afrika. Og ble fascinert og måtte tilbake. </p></div><div class="sidecontent right"><div class="box"><h2 class="h"><a href="http://www.f-b.no/article/20080814/ANMBOK/283052138/1058/AKTUELT#" onclick="window.open('/templates/scripts/zoom.php?type=0&Avis=FB&Dato=20080814&Kategori=ANMBOK&Lopenr=283052138&Ref=V2&Profile=1058&Photo=&Caption=', 'Bildezoom', 'height=820,width=900', false);"><img src="http://fbimg.no.publicus.com/apps/pbcsi.dll/bilde?Avis=FB&amp;Dato=20080814&amp;Kategori=ANMBOK&amp;Lopenr=283052138&amp;Ref=V2&amp;Profile=1058&amp;MaxW=168&amp;NoBorder" alt=" " width="150" height="211" /></a></h2></div></div><div class="sidecontent right"><p class="imgdescr box"><br /><a href="http://www.f-b.no/article/20080814/ANMBOK/283052138/1058/AKTUELT#" onclick="window.open('/templates/scripts/tips.php?type=5&Avis=FB&Dato=20080814&Kategori=ANMBOK&Lopenr=283052138&Ref=V2&Profile=1058&Photo=&Caption=', 'Bildezoom', 'height=820,width=900', false);"><img src="http://www.f-b.no/gui/graphics/icon_kjop.gif" alt="Bestill bildet" width="16" height="12" /> Kjøp bilde</a> </p></div><p class="summary"><img style="padding-right: 4px; float: left" src="http://www.f-b.no/gui/graphics/dice40_4.gif" alt="" width="40" height="40" />Romas, 116 sider<br />Kolon forlag</p>Anmeldt av Anne-Lise Johnsen <p>Blant Østfolds debutanter tidlig i bokhøsten er Tania Michelet fra Moss. Afrika er ikke for alle heter forfatterens roman. Hovedpersonene i Michelets bok er hvite mennesker i Afrika. <br />Hovedpersonen Anna bodde i Afrika som ung. Men hun kan ikke glemme Afrika. Hun drar tilbake til Zambia så snart hun har anledning, selv om det går frem av historien at hun har en god stilling i London. <br />I Zambia oppholder hun seg hos på en hvit farm. Den har en gang vært flott; nå er den forfallen. På farmen styrer gamle Deidree. Hennes sønn Richard, som ikke synes å tynges av ansvar er Annas kjæreste.<br />Her drikkes det mye gin tonic på verandaen. Av alle som styrer farmen. Det til tross for at de har ansvar for livet til mange svarte arbeidere.<br />Men det er sånn det er har forfatteren sagt i intervjuer. Hun har villet skildre livet på farmen ærlig. Hun makter å gjenskape atmosfæren hun opplever. <br />Deidrees behandling av den svarte kokken får det til å knyte seg i magen.<br />Sånn er det nok også. Det er mye rasisme blant de hvite farmerne har forfatteren sagt. <br />Men boerne har heller ikke sans for europeere. <br />Tania Michelet er tydeligvis fascinert av Afrika, men ikke på den måten at fascinasjonen skygger over virkeligheten. Tonen er stort sett ganske nøktern.<br />Nydelig er skildringen av et safaribesøk på en lodge i bushen der de blant annet sitter ved bålet ved elven og følger en flokk elefanter. Og opplever en rasende hannelefant. <br />Jeg får ikke helt grep om alle personene forfatteren presenterer. De forblir til dels noe uklare. <br />Men jeg anbefaler denne lille boken fra Zambia.</p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>2</bs:comments>
						<bs:image>http://www.f-b.no/gui/graphics/dice40_4.gif</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Frifagebevegelse publisert 12.08.08</title>
			<pubDate>Sun, 14 Sep 2008 08:44:31 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221381822_f.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221381822_f.html</guid>
			<description><![CDATA[ Usentimental afrikatekst        &#160;    Av   Jan-Erik Østlie / Aktuell    Publisert  12.08.2008 - 10:07 Oppdatert 12.08.2008 - 10:19     Tips en venn om denne saken     Skriv ut denne siden           Tania Michelet:      Afrika er ikke for alle, Kolon 2008          Mange ikke-afrikanske forfattere har skrevet romaner om Afrika. De to som har gitt meg mest er danske Karen Blixen og amerikanske Ernest Hemingway. Begge de to for lengst døde forfatterne hadde et sterkt ? og til tider romantisk ? forhold til Afrika, men deres prosa er likevel preget av en usentimentalitet og nøkternhet som mange afrikaskribenter kunne misunne dem. I tillegg gir Blixen og Hemingway en real og ærlig framstilling av det store kontintentet uten å skjule dets mange problemer. Det være seg fattigdom, rasisme, vold og annen styggedom. Men under dirrer en streng av kjærlighet, kunnskap og ekte hengivenhet til noe mer enn bare den rasjonelle europeiske væremåten.   Debutant Tania Michelet, datter av Jon, har nylig kommet ut med romanen ?Afrika er ikke for alle?, en tittel som er flertydig og god. Det ville være en overdrivelse å påstå at hun litterært er på nivå med Blixen og Hemingway, men at hun med interesse og grundighet må ha lest dem begge, er nokså åpenbart. Den samme usminkede stilen er tydelig å spore i debutantens roman.   ?Afrika er ikke for alle? inneholder ikke den store, dramatiske handlingen. Vi følger engelske Anna som har vokst opp i Zambias hovedstad Lusaka. Sammen med et variert, eksotisk ? men ikke altfor stort persongalleri av både europeere og afrikanere, blir vi presentert for en rekke iaktagelser om hvordan det er å leve i dagens Afrika. På godt og ondt. Anna har et forhold til Richard, en relativt motbydelig, noe sexfiksert overklassefyr som nekter seg lite. Det mest hendelsesrike som skjer er at de to reiser til den eksotiske øya Zanzibar rett utenfor kysten av Tanzania og på safari i Zambia. Angående sistnevnte følger her et lite utdrag fra slutten av romanen:   ?Safari var et av få swahiliuttrykk som ble brukt i Europa, opplyste Jake, da han kjørte oss på kveldssafari. ?Det er dumt at safarier ikke er som i de gode gamle kolonidagene,? sa Richard. ?I Victoriatiden, for eksempel,? fortsatte han drømmende, ?ville vi hatt et par hundre bærere som fraktet oss rundt i bushen i månedsvis. Muzunguer med penger hadde mye tid den gangen. ?Jeg ser deg for meg, Anna,? sa han. ?Du skulle nippet til sjampanje mens du satt i badekar fylt med rosa bobleskum. Seks svettende innfødte skulle bære deg i karet gjennom skogen. Ja, safarier er ikke det samme nå om dagen. Nå må vi humpe rundt med jeep i bushen med overgira japanere og skrålende australiere.??   Sånn tenker altså Richard!   Det jeg liker aller best ved Michelets tekst er at den ikke skjuler Afrikas mange etterkoloniale utfordringer, men unnlater å komme med moralske pekefingerråd om hvordan problemene kan løses. Likevel har språket nok av lag i seg til å indikere at veien videre er lang og vanskelig. Romantittelen, for eksempel, viser både en politiske realitet og har en helt konkret betydning. Hovedpersonen Anna får malaria og finner vel ut at Afrika kanskje ikke er noe for henne heller.   ?Afrika er ikke for alle? er en lovende romandebut.   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1 class="apiTitle apiArtTitle">Usentimental afrikatekst </h1><!-- img manual: 01 --><div class="apiImage apiArtImage"><img src="http://gfx.api.no/image-versions/www.frifagbevegelse.no/m/02079/1218528062362_Omslag-Michelet_2079879m.jpg" alt="" width="314" height="510" /> </div><p class="apiLeadText apiArtLeadText">&#160;</p><div class="apiByline apiArtByline"><div class="apiAuthors"><span class="apiAuthor">Av</span> <a rel="nofollow" href="mailto:jan[dot]erik[dot]ostlie[at]aktuell[dot]no" onclick="devmssdea(this);">Jan-Erik Østlie / Aktuell</a> </div><div class="apiDate">Publisert  12.08.2008 - 10:07 Oppdatert 12.08.2008 - 10:19 </div><div class="apiTools"><div class="apiTips"><a href="javascript:;" title="Tips en venn om denne saken" onclick="launchPopup('http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/anmeldelser/article3714589.ece?service=popUp&contentFile=tips','TipAFriend',640,490,'yes','yes','no','no')">Tips en venn om denne saken</a> </div><div class="apiPrint"><a href="http://www.frifagbevegelse.no/aktuell/anmeldelser/article3714589.ece?service=print" title="Skriv ut denne siden">Skriv ut denne siden</a> </div></div></div><div class="apiArticleRelated"><!-- --><div class="apiFacts"><dl><dt class="apiTitle"><strong>Tania Michelet:</strong> </dt><dd><ul><li class="apiFact apiFact0">Afrika er ikke for alle, Kolon 2008 </li></ul></dd></dl></div><!-- nifsright --></div><div class="apiBodys"><p class="apiBody apiArtBody">Mange ikke-afrikanske forfattere har skrevet romaner om Afrika. De to som har gitt meg mest er danske Karen Blixen og amerikanske Ernest Hemingway. Begge de to for lengst døde forfatterne hadde et sterkt ? og til tider romantisk ? forhold til Afrika, men deres prosa er likevel preget av en usentimentalitet og nøkternhet som mange afrikaskribenter kunne misunne dem. I tillegg gir Blixen og Hemingway en real og ærlig framstilling av det store kontintentet uten å skjule dets mange problemer. Det være seg fattigdom, rasisme, vold og annen styggedom. Men under dirrer en streng av kjærlighet, kunnskap og ekte hengivenhet til noe mer enn bare den rasjonelle europeiske væremåten. </p><p class="apiBody apiArtBody">Debutant Tania Michelet, datter av Jon, har nylig kommet ut med romanen ?Afrika er ikke for alle?, en tittel som er flertydig og god. Det ville være en overdrivelse å påstå at hun litterært er på nivå med Blixen og Hemingway, men at hun med interesse og grundighet må ha lest dem begge, er nokså åpenbart. Den samme usminkede stilen er tydelig å spore i debutantens roman. </p><p class="apiBody apiArtBody">?Afrika er ikke for alle? inneholder ikke den store, dramatiske handlingen. Vi følger engelske Anna som har vokst opp i Zambias hovedstad Lusaka. Sammen med et variert, eksotisk ? men ikke altfor stort persongalleri av både europeere og afrikanere, blir vi presentert for en rekke iaktagelser om hvordan det er å leve i dagens Afrika. På godt og ondt. Anna har et forhold til Richard, en relativt motbydelig, noe sexfiksert overklassefyr som nekter seg lite. Det mest hendelsesrike som skjer er at de to reiser til den eksotiske øya Zanzibar rett utenfor kysten av Tanzania og på safari i Zambia. Angående sistnevnte følger her et lite utdrag fra slutten av romanen: </p><p class="apiBody apiArtBody">?Safari var et av få swahiliuttrykk som ble brukt i Europa, opplyste Jake, da han kjørte oss på kveldssafari. ?Det er dumt at safarier ikke er som i de gode gamle kolonidagene,? sa Richard. ?I Victoriatiden, for eksempel,? fortsatte han drømmende, ?ville vi hatt et par hundre bærere som fraktet oss rundt i bushen i månedsvis. Muzunguer med penger hadde mye tid den gangen. ?Jeg ser deg for meg, Anna,? sa han. ?Du skulle nippet til sjampanje mens du satt i badekar fylt med rosa bobleskum. Seks svettende innfødte skulle bære deg i karet gjennom skogen. Ja, safarier er ikke det samme nå om dagen. Nå må vi humpe rundt med jeep i bushen med overgira japanere og skrålende australiere.?? </p><p class="apiBody apiArtBody">Sånn tenker altså Richard! </p><p class="apiBody apiArtBody">Det jeg liker aller best ved Michelets tekst er at den ikke skjuler Afrikas mange etterkoloniale utfordringer, men unnlater å komme med moralske pekefingerråd om hvordan problemene kan løses. Likevel har språket nok av lag i seg til å indikere at veien videre er lang og vanskelig. Romantittelen, for eksempel, viser både en politiske realitet og har en helt konkret betydning. Hovedpersonen Anna får malaria og finner vel ut at Afrika kanskje ikke er noe for henne heller. </p><p class="apiBody apiArtBody">?Afrika er ikke for alle? er en lovende romandebut. </p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://gfx.api.no/image-versions/www.frifagbevegelse.no/m/02079/1218528062362_Omslag-Michelet_2079879m.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Klassekampen 7. august, 2008</title>
			<pubDate>Sat, 13 Sep 2008 23:31:46 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221348706_klassekampen_7_august.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221348706_klassekampen_7_august.html</guid>
			<description><![CDATA[ Et annet Afrika    Tania Michelets debutroman «Afrika er ikke for alle» er et forsøk på å erstatte Afrika-klisjeene med en ærligere framstilling.           Av Olav Østrem (tekst) og Erlend Dahlhaug Paxal (foto)      kultur&lt;/@&gt;klassekampen.no            Torsdag 7. august, 2008                      - Dette skal først og fremst være et supplement til det jeg vil kalle bistandsframstillingene av Afrika, sier Tania Michelet.         Jeg sto på Deirdres veranda og så solen stupe ned i horisonten.  [...] Jakarandatrærne var grå, hundene gjødde, og sirissene sang.  Slik starter beskrivelsen av Afrika i romanen «Afrika er ikke for alle». Hovedpersonen Anna har tilbrakt sin ungdomstid i Zambia og er så fascinert av landet at hun som voksen returnerer gang på gang. Og står på verandaen på farmen til Deirdre, kikker på stjernene og tar inn «Afrika».  Akkurat det har også bokas forfatter Tania Michelet gjort. På grunn av stemorens jobb bodde hun fire av sine år som ungdom og ung voksen i Zambia, og hun har reist tilbake mange ganger.  Dobbelthet  Men når vi treffer henne i Oslo forteller hun at forestillingen om det afrikanske eventyret har en dobbelthet.  - Zambia er den gamle tropedrømmen. Der er veldig grønt og vakkert, et dyreliv som ennå ikke er helt rasert og en heldig kombinasjon av mennesker. Zambia er et fredelig land omgitt av mye kaos. Men skal man hengi seg til slike eventyr som det Zambia kan være, så må man innse at det har en pris. Kolonifortiden er såpass til stede at man som tilreisende og innflytter alltid må betale en pris. Derfor tittelen «Afrika er ikke for alle». Som samtidig prøver å uttrykke at det nok heller ikke er lett for verken de hvite eller svarte fastboende.  Politisk ukorrekt  Gjennom 116 sider følger vi altså Anna og hennes opplevelser i Zambia. Dobbeltheten Michelet snakker om er til stede hele veien. De hvite er både tyranniske, nedlatende og rasistiske i sin omgang med de svarte, samtidig som de også har mer forsonende trekk. Og det er heller ikke slik at de svarte bare er helter eller ofre.  - Jeg har vel tenkt at dette skulle være en ærlig framstilling, og at den først og fremst skulle være et supplement til det jeg vil kalle bistandsframstillingene av Afrika. For vi må slutte å lulle oss inn i gamle framstillinger og tørre å være ærlige.  - Men som leser må jeg innrømme at jeg reagerte på måten de hvite tilsynelatende tar seg til rette på. I hvilken grad har min følelse av å bli provosert noe å gjøre med at jeg er en hvit europeer?  - De oppfører jo seg rasistisk, så jeg skjønner hvorfor du blir provosert. Og det er nok ei bok som har elementer av politisk ukorrekthet i seg. Tidligere versjoner av manuset har blitt refusert av et annet forlag, de syntes ikke noe om slike framstillinger. Men vi må huske at disse hvite farmerne er folk som lever mellom barken og veden. Ikke blir de ett med lokalbefolkningen og samtidig er de skeptisk til oss europeere - «Prøv å leve som oss!» er en vanlig måte de møter kritikk på.  - Og i motsetning til diplomater og bistandsarbeidere som lever «europeisk» så fort arbeidsdagen er over, så er dette mennesker som har ansvar for svært mange arbeidere. I et land med uløste problemer knyttet til både aids, kriminalitet og arbeidsrettsspørsmål. Derfor synes jeg at vi i hvert fall må høre på hva de har å si.  Barsk, men romantisk  38-årige Tania Michelets vei fram til denne debuten har vært lang. Ting hun begynte å skrive som 17-åring har nå funnet sin plass i denne romanen. Som 22-åring ble hun antatt av Grøndahl og Dreyers Forlag, men da var hun nybakt mor og ville utsette skrivingen. Først for fire år siden fortsatte hun på sin roman om Afrika, og et år seinere fikk hun kontrakt med Kolon Forlag. Og ved siden av en lektorjobb har skrivingen tatt tre år.  - Jeg har jo hatt lyst å gi opp. Men forlegger Torleiv Grue har hele tiden hatt tro på meg. Så du kan si at Torleiv og Kolon har lært meg å skrive.  - Du har en berømt forfatterfar, Jon Michelet. Er du redd for at leserne skal prøve å lete etter likheter med hans tekster?  - Jeg tror ikke at du i denne boka kan lese hvem min far er. Men han har betydd mye for meg i den forstand at han har oppmuntret meg til å se at det er mulig å bli forfatter. Når det gjelder konkret inspirasjon til denne boken, så handler det nok heller om Karen Blixen og Jane Austen. Blixen på grunn av det afrikanske, mens Austens lett bitre framstilling av kvinners posisjon er noe man også kan finne igjen i min bok. Og så har jeg prøvd å gjøre hovedpersonen Anna til en slags betrakter av hva som skjer mer enn å være den det faktisk handler litt om. På samme måte som Nick Carraway i «The Great Gatsby» av F. Scott Fitzgerald er hun et vindu inn mot det som skjer.  - Er du enig i at skrivestilen din kan karakteriseres som barsk?  - Man må jo skrive barskt når man er på Kolon! Men samtidig har jeg prøvd å bryte med en streng realistisk stil, og heller gi rom for det romantiske og det episke.  - Men det er langt mellom heltene i boka di. Er det en pessimistisk framstilling av Afrika?  - Det er en fortelling om vår koloniale samtid. Og i den ser jeg at ting gradvis blir bedre. Det er politisk dynamikk i den afrikanske befolkningen og for de hvite fastboende vil nok også en ny tid komme. Og det føler jeg også kommer fram i boka.  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1>Et annet Afrika</h1> <div class="f_intro d_text validate_text t_element"><div class="t_field">Tania Michelets debutroman «Afrika er ikke for alle» er et forsøk på å erstatte Afrika-klisjeene med en ærligere framstilling.</div></div><div class="f_author d_view validate_view t_element"><div class="t_field"><div id="c_920045343" class="m_author v_sublist t_container h_list"><table border="0" class="t_list"><tbody><tr id="r_54665XauthorX9879" class="t_row x_first_row"><td class="f_name d_string validate_pattern t_element" style="vertical-align: top"><div class="t_field lf_name"><a href="http://www.klassekampen.no/9879/author/author/null">Av Olav Østrem (tekst) og Erlend Dahlhaug Paxal (foto)</a></div></td><td class="f_email d_string validate_pattern t_element" style="vertical-align: top"><div class="t_field lf_email"><a href="mailto:kultur%3C/@%3Eklassekampen.no">kultur&lt;/@&gt;klassekampen.no</a></div></td></tr></tbody></table> </div></div></div><div class="f_published d_date validate_datetime t_element"><div class="t_field">Torsdag 7. august, 2008</div></div><div class="x_body"><div class="g_factbox"><div class="f_user_actions d_button_row validate_ t_element"><div class="t_field"><a href="http://www.klassekampen.no/54665/tip_a_friend/tip_a_friend/null" class="a_tip_a_friend" onclick="document.location='/54665/tip_a_friend/tip_a_friend/null'; return false;"></a></div></div></div><div class="f_image d_image validate_pattern t_element"><div class="t_field"><table border="0" class="image image"><tbody><tr><td><div class="t_image"><div class="t_picture"><img src="http://www.klassekampen.no/images/content/5911/normal.jpg" alt="Et annet Afrika" title="Et annet Afrika" width="210" height="300" /></div><div class="t_caption">- Dette skal først og fremst være et supplement til det jeg vil kalle bistandsframstillingene av Afrika, sier Tania Michelet.</div></div></td></tr></tbody></table></div></div><p>Jeg sto på Deirdres veranda og så solen stupe ned i horisonten.</p><p>[...] Jakarandatrærne var grå, hundene gjødde, og sirissene sang.</p><p>Slik starter beskrivelsen av Afrika i romanen «Afrika er ikke for alle». Hovedpersonen Anna har tilbrakt sin ungdomstid i Zambia og er så fascinert av landet at hun som voksen returnerer gang på gang. Og står på verandaen på farmen til Deirdre, kikker på stjernene og tar inn «Afrika».</p><p>Akkurat det har også bokas forfatter Tania Michelet gjort. På grunn av stemorens jobb bodde hun fire av sine år som ungdom og ung voksen i Zambia, og hun har reist tilbake mange ganger.</p><h2>Dobbelthet</h2><p>Men når vi treffer henne i Oslo forteller hun at forestillingen om det afrikanske eventyret har en dobbelthet.</p><p>- Zambia er den gamle tropedrømmen. Der er veldig grønt og vakkert, et dyreliv som ennå ikke er helt rasert og en heldig kombinasjon av mennesker. Zambia er et fredelig land omgitt av mye kaos. Men skal man hengi seg til slike eventyr som det Zambia kan være, så må man innse at det har en pris. Kolonifortiden er såpass til stede at man som tilreisende og innflytter alltid må betale en pris. Derfor tittelen «Afrika er ikke for alle». Som samtidig prøver å uttrykke at det nok heller ikke er lett for verken de hvite eller svarte fastboende.</p><h2>Politisk ukorrekt</h2><p>Gjennom 116 sider følger vi altså Anna og hennes opplevelser i Zambia. Dobbeltheten Michelet snakker om er til stede hele veien. De hvite er både tyranniske, nedlatende og rasistiske i sin omgang med de svarte, samtidig som de også har mer forsonende trekk. Og det er heller ikke slik at de svarte bare er helter eller ofre.</p><p>- Jeg har vel tenkt at dette skulle være en ærlig framstilling, og at den først og fremst skulle være et supplement til det jeg vil kalle bistandsframstillingene av Afrika. For vi må slutte å lulle oss inn i gamle framstillinger og tørre å være ærlige.</p><p>- Men som leser må jeg innrømme at jeg reagerte på måten de hvite tilsynelatende tar seg til rette på. I hvilken grad har min følelse av å bli provosert noe å gjøre med at jeg er en hvit europeer?</p><p>- De oppfører jo seg rasistisk, så jeg skjønner hvorfor du blir provosert. Og det er nok ei bok som har elementer av politisk ukorrekthet i seg. Tidligere versjoner av manuset har blitt refusert av et annet forlag, de syntes ikke noe om slike framstillinger. Men vi må huske at disse hvite farmerne er folk som lever mellom barken og veden. Ikke blir de ett med lokalbefolkningen og samtidig er de skeptisk til oss europeere - «Prøv å leve som oss!» er en vanlig måte de møter kritikk på.</p><p>- Og i motsetning til diplomater og bistandsarbeidere som lever «europeisk» så fort arbeidsdagen er over, så er dette mennesker som har ansvar for svært mange arbeidere. I et land med uløste problemer knyttet til både aids, kriminalitet og arbeidsrettsspørsmål. Derfor synes jeg at vi i hvert fall må høre på hva de har å si.</p><h2>Barsk, men romantisk</h2><p>38-årige Tania Michelets vei fram til denne debuten har vært lang. Ting hun begynte å skrive som 17-åring har nå funnet sin plass i denne romanen. Som 22-åring ble hun antatt av Grøndahl og Dreyers Forlag, men da var hun nybakt mor og ville utsette skrivingen. Først for fire år siden fortsatte hun på sin roman om Afrika, og et år seinere fikk hun kontrakt med Kolon Forlag. Og ved siden av en lektorjobb har skrivingen tatt tre år.</p><p>- Jeg har jo hatt lyst å gi opp. Men forlegger Torleiv Grue har hele tiden hatt tro på meg. Så du kan si at Torleiv og Kolon har lært meg å skrive.</p><p>- Du har en berømt forfatterfar, Jon Michelet. Er du redd for at leserne skal prøve å lete etter likheter med hans tekster?</p><p>- Jeg tror ikke at du i denne boka kan lese hvem min far er. Men han har betydd mye for meg i den forstand at han har oppmuntret meg til å se at det er mulig å bli forfatter. Når det gjelder konkret inspirasjon til denne boken, så handler det nok heller om Karen Blixen og Jane Austen. Blixen på grunn av det afrikanske, mens Austens lett bitre framstilling av kvinners posisjon er noe man også kan finne igjen i min bok. Og så har jeg prøvd å gjøre hovedpersonen Anna til en slags betrakter av hva som skjer mer enn å være den det faktisk handler litt om. På samme måte som Nick Carraway i «The Great Gatsby» av F. Scott Fitzgerald er hun et vindu inn mot det som skjer.</p><p>- Er du enig i at skrivestilen din kan karakteriseres som barsk?</p><p>- Man må jo skrive barskt når man er på Kolon! Men samtidig har jeg prøvd å bryte med en streng realistisk stil, og heller gi rom for det romantiske og det episke.</p><p>- Men det er langt mellom heltene i boka di. Er det en pessimistisk framstilling av Afrika?</p><p>- Det er en fortelling om vår koloniale samtid. Og i den ser jeg at ting gradvis blir bedre. Det er politisk dynamikk i den afrikanske befolkningen og for de hvite fastboende vil nok også en ny tid komme. Og det føler jeg også kommer fram i boka.</p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://www.klassekampen.no/images/content/5911/normal.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Dagsavisen 21.08.08</title>
			<pubDate>Sat, 13 Sep 2008 23:29:28 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221348568_dagsavisen_210808.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221348568_dagsavisen_210808.html</guid>
			<description><![CDATA[ Afrika er ikke for Tania        «Afrika er ikke for alle», har Tania Michelet kalt debutromanen sin. Selv hadde hun ikke orket å flytte tilbake til et kontinent så preget av forskjeller.        Tania Michelet (39) har brukt fire år på sin debutroman «Afrika er ikke for alle», etter å ha begynt tanke- og skrivearbeidet allerede som 15-16-åring. Foto: Arne Ove Bergo        Utskriftsvennlig versjon     Tips en venn          Gerd Elin Stava Sandve     21. august 2008 18:29        I «Afrika er ikke for alle» møter leseren den unge britiske kvinnen Anna. I ungdomstiden bodde hun flere år i det sørafrikanske landet Zambia og nå er hun tilbake. På en farm utenfor hovedstaden Lusaka møter hun igjen sin tidligere ? eller kanskje nåværende ? kjæreste Richard og hans foreldre, farmere og representanter for den fallerte hvite overklassen. Gjennom sterke gjensyn med mennesker hun en gang har kjent, får Anna hint om at Afrika slett ikke er det romantiske paradiset hun husker ? og at det kanskje heller aldri har vært det. Det er vanskelig å ta inn over seg.  ? Anna er en slags parodi på mange rike, hvite, vestlige menneskers forhold til Afrika, enten de er ryggsekkturister, diplomater eller hjelpearbeidere. Hun er liksom «bitt av afrikabasillen», men forstår ikke alltid helt hva det innebærer å faktisk bo og leve der, enten man er hvit eller svart, sier Tania Michelet.  Afrika-eksil  Hun har selv en bakgrunn som ligner Annas. 15 år gammel flyttet hun sammen med sin ikke ukjente far Jon, sin stemor Toril, og to søstre til Zambia.  ? Toril jobbet i Namibiaforeningen, men siden Namibia var apartheidstaten Sør-Afrikas protektorat på 1980-tallet, bodde vi i eksil i Zambias hovedstad Lusaka. Siden, som 19-åring, kom jeg tilbake for å jobbe på den norske ambassaden. Etter det har jeg reist fram og tilbake i 22 år, til Zambia og landene rundt, sier Michelet.  I motsetning til Anna, har hun derimot mistet den romantiske visjonen av Afrika.  ? Som tenåring er det lett å la seg blende av kolonilivets mange fristelser, av fester, rus og spenning. Som voksen er jeg mer sosialt våken, og har store problemer med å leve med den enorme fattigdommen som omgir en på alle kanter. Det er ikke moro å kjøre Mercedes gjennom slummen!  Afrika, mitt afrika  Med andre ord er drømmen om Afrika vanskelig å forene med det faktiske Afrika. Til det har slave- og kolonitiden laget for sterke skiller mellom hvite og svarte, rike og fattige, innfødte og besøkende.  ? Skillene går ikke bare på farge. Mange hvite farmere forakter europeere som kommer med gode ideer om endring og framgang. «Prøv å faktisk leve her i 20 år, så skal vi heller snakkes», er gjennomgangstonen, og har selvsagt et poeng.  Helt håpløst er det likevel ikke, ei heller i «Afrika er ikke for alle».  ? Jeg har lært mye positivt av Zambia. På Blindern mente de at jeg hadde et slags noble savage-kompleks, men jeg  mener  faktisk at jeg har lært masse av Afrika og afrikanerne. Om noe, er romanen en kritikk av forbrukssamfunnet. Har man klart seg med lite, merker man snart hvor utrolig lite man egentlig trenger, sier Tania Michelet.  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1>Afrika er ikke for Tania <br /><!-- googleoff: index --></h1><div class="leadtext"><!-- googleon: index --><!-- googleon: snippet --><h3>«Afrika er ikke for alle», har Tania Michelet kalt debutromanen sin. Selv hadde hun ikke orket å flytte tilbake til et kontinent så preget av forskjeller.</h3><!-- googleoff: snippet --><!-- googleoff: index --></div><div class="image bcImage"><img src="http://www.dagsavisen.no/multimedia/archive/00037/40a1-07_37910o.jpg" alt="" width="395" height="281" /> <h5>Tania Michelet (39) har brukt fire år på sin debutroman «Afrika er ikke for alle», etter å ha begynt tanke- og skrivearbeidet allerede som 15-16-åring. Foto: Arne Ove Bergo </h5></div><div class="metadata"><div id="articleTools" class="linkList"><ul><li class="print"><a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article362734.ece?service=articlePrint">Utskriftsvennlig versjon</a> </li><li class="email"><a href="http://www.dagsavisen.no/kultur/boker/article362734.ece#tip">Tips en venn</a> </li></ul><hr /></div></div><div class="byline"><h5><a href="http://www.dagsavisen.no/tema/article294421.ece">Gerd Elin Stava Sandve</a>   <span class="date">21. august 2008 18:29</span> </h5></div><div class="bodytext"><!-- googleon: index --><!-- googleon: snippet --><p>I «Afrika er ikke for alle» møter leseren den unge britiske kvinnen Anna. I ungdomstiden bodde hun flere år i det sørafrikanske landet Zambia og nå er hun tilbake. På en farm utenfor hovedstaden Lusaka møter hun igjen sin tidligere ? eller kanskje nåværende ? kjæreste Richard og hans foreldre, farmere og representanter for den fallerte hvite overklassen. Gjennom sterke gjensyn med mennesker hun en gang har kjent, får Anna hint om at Afrika slett ikke er det romantiske paradiset hun husker ? og at det kanskje heller aldri har vært det. Det er vanskelig å ta inn over seg.</p><p>? Anna er en slags parodi på mange rike, hvite, vestlige menneskers forhold til Afrika, enten de er ryggsekkturister, diplomater eller hjelpearbeidere. Hun er liksom «bitt av afrikabasillen», men forstår ikke alltid helt hva det innebærer å faktisk bo og leve der, enten man er hvit eller svart, sier Tania Michelet.</p><h2>Afrika-eksil</h2><p>Hun har selv en bakgrunn som ligner Annas. 15 år gammel flyttet hun sammen med sin ikke ukjente far Jon, sin stemor Toril, og to søstre til Zambia.</p><p>? Toril jobbet i Namibiaforeningen, men siden Namibia var apartheidstaten Sør-Afrikas protektorat på 1980-tallet, bodde vi i eksil i Zambias hovedstad Lusaka. Siden, som 19-åring, kom jeg tilbake for å jobbe på den norske ambassaden. Etter det har jeg reist fram og tilbake i 22 år, til Zambia og landene rundt, sier Michelet.</p><p>I motsetning til Anna, har hun derimot mistet den romantiske visjonen av Afrika.</p><p>? Som tenåring er det lett å la seg blende av kolonilivets mange fristelser, av fester, rus og spenning. Som voksen er jeg mer sosialt våken, og har store problemer med å leve med den enorme fattigdommen som omgir en på alle kanter. Det er ikke moro å kjøre Mercedes gjennom slummen!</p><h2>Afrika, mitt afrika</h2><p>Med andre ord er drømmen om Afrika vanskelig å forene med det faktiske Afrika. Til det har slave- og kolonitiden laget for sterke skiller mellom hvite og svarte, rike og fattige, innfødte og besøkende.</p><p>? Skillene går ikke bare på farge. Mange hvite farmere forakter europeere som kommer med gode ideer om endring og framgang. «Prøv å faktisk leve her i 20 år, så skal vi heller snakkes», er gjennomgangstonen, og har selvsagt et poeng.</p><p>Helt håpløst er det likevel ikke, ei heller i «Afrika er ikke for alle».</p><p>? Jeg har lært mye positivt av Zambia. På Blindern mente de at jeg hadde et slags noble savage-kompleks, men jeg <em>mener </em>faktisk at jeg har lært masse av Afrika og afrikanerne. Om noe, er romanen en kritikk av forbrukssamfunnet. Har man klart seg med lite, merker man snart hvor utrolig lite man egentlig trenger, sier Tania Michelet.</p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://www.dagsavisen.no/multimedia/archive/00037/40a1-07_37910o.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Dagbladet 14.08.08</title>
			<pubDate>Sat, 13 Sep 2008 23:26:48 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221348371_14sep2008.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221348371_14sep2008.html</guid>
			<description><![CDATA[   Klisjéfritt om Afrika                 Bemerkelsesverdig språk-sikker debut om en afrikansk farm.    Cathrine Krøger    &#160;           Afrika er ikke for alle    Forfatter:  Tania Michelet    Forlag:  Kolon                   BOK:  Det har vært en mangeårig oppfordring til norske debutanter om å komme seg vekk fra den smule bortskjemte norske hverdagen. Tania Michelet gjør det, når hun nå debuterer med den 116 siders smale romanen «Afrika er ikke for alle». Nå er Michelet i den heldige stilling at hun bodde i Afrika som tenåring, og har vært der mye siden. Hun kan derfor bruke erfaringer fra eget liv, i ei bok som ikke blir «navlebeskuende», men høyst eksotisk. Hennes styrke ligger likevel i et bemerkelsesverdig sikkert og sympatisk språk.   Solfylt tulleverden  Jeg-stemmen i boka er britiske Anna. Anna bodde i Zambia som tenåring; «en tulleverden hvor solen skinte året rundt». Hun vender tilbake etter borgerkrigen, fordi det, som hun sier, er bedre å være «jungeljenta» i Afrika, enn et mislykket og deprimert tenåringsfjols i England.   Anna bor på en afrikansk farm en mil utenfor Lusaka. Der er hun gjest hos den aldrende britiske overklassekvinnen Deirdre. Hun er gift med Llewellyn, gruvearbeidersønn fra Wales. Han driver en snuskete bar, bor sammen med sin langt yngre innfødte kjæreste, og går konstant på Viagra. Han har ikke vært i Wales på 30 år fordi britiske kvinner er så stygge: «De har ikke ankler. (?) Leggene er skrudd rett ned i skoene, Takke meg til smidige afrikanske geparder.» Deres voksne sønn Richard har arvet sin fars sterke driftsliv. Han er Annas store kjærlighet.    Rotter og fyll  «Før dekket jeg med sølv til hundre gjester», forteller Deirdre. Nå ligger farmen omgitt av uferdige hus, fraflyttede gårder, illegale barer og fattige som livnærer seg ved å sitte i veikanten og knuse hvite steiner som blir fin hvit grus. Selve gården er invadert av rotter og insekter, rust og skitt. Det drikkes mer eller mindre kontinuerlig og dagene går til å skyte rotter på taket og snakke om ingenting    Røft og forfinet  Tania Michelet er ingen romanforfatter i den forstand at hun er god til å snekre sammen en story og et persongalleri. Storyen er svak, personene noe vage. Det vil si ? enkeltvis fungerer de mange karakterene godt som et bilde på det brutale Afrika Michelet skildrer: Gategutten Love som får en grusom skjebne. Doktor Hope som sluttet på sykehuset fordi han var lei av å vasse i innvoller.  «Denne kvelden var det amper stemning blant tiggerne. Kanskje en av ungene hadde dødd av sult eller av en overdose heroin, eller det kunne være en voldtekt», sier Anna når de kjører gjennom et av de mange slumområdene i Lusaka. Nettopp denne passasjen viser Michelets stilistiske styrke. Det er sjelden en debutant skriver så sikkert. I Michelets tilfelle en blanding av det røffe og forfinede som kler tematikken.    Klisjéfri stjernehimmel  «Afrika er ikke for alle» gir likevel et langt mer nyansert bilde av kontinentet enn det vi kjenner fra mediene med død, vold, forfall og fattigdom. Romanen har noe i seg av både Blixen og Conrad, men også noe helt eget. Som i åpningskapitlet. Her beskriver Anna farmens ekstreme forfall, inntil de kommer ut på verandaen og ser opp mot den store afrikanske himmelen.   Det er ikke lett å skrive klisjéfritt om en stjernehimmel. Det er heller ikke lett å skrive klisjéfritt om vakker afrikansk natur, elefanter, trær og fugler. Det klarer Michelet. Med et blikk og en refleksjonsevne som er usedvanlig inntagende.        ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<div id="pano-top"><div id="title-543532"><h1 class="size-16">Klisjéfritt om Afrika</h1></div></div><!--#pano-top--><!--.grid-u--><!-- /100 --><!-- *************************************** --><!-- ********** henvisningsspalte ********** --><!-- *************************************** --><div id="main-col"><div class="grid-b"><!-- artikkelinnhold --><!-- 66-33 --><div class="grid-gc"><div class="grid-u first"><div id="article-body-543532" class="article-body"><h2 id="introduction-543532" class="introduction">Bemerkelsesverdig språk-sikker debut om en afrikansk farm.</h2><!-- Tool-box --><div id="byline-543532" class="byline clearfix"><p class="bylinetext">Cathrine Krøger</p></div><!--#byline--><p class="epost">&#160;</p><!-- /verktoylinje --><!-- / Tool-bo x--><!-- Hovedteksten del I --><div id="article-text"><div id="group-543532" class="group"><div class="module-box l-gray-s noborder nopadding clearfix vaskelapp"><strong class="xtop"></strong><div class="container clearfix"><h2>Afrika er ikke for alle</h2><ul><li><strong>Forfatter:</strong> Tania Michelet </li><li><strong>Forlag:</strong> Kolon </li></ul></div><strong class="xbottom"></strong></div><!-- 300 250 kultur litteratur 0 = 657 --><div class="ad noprint"><p><a href="http://www.dagbladet.no/annonseinfo/" title="Klikk for å komme til Annonseinfo"></a></p></div><!-- /300 250 kultur litteratur 0 = 657 --></div><!--group--><p class="listing_intro"><strong class="mtit">BOK: </strong>Det har vært en mangeårig oppfordring til norske debutanter om å komme seg vekk fra den smule bortskjemte norske hverdagen. Tania Michelet gjør det, når hun nå debuterer med den 116 siders smale romanen «Afrika er ikke for alle». Nå er Michelet i den heldige stilling at hun bodde i Afrika som tenåring, og har vært der mye siden. Hun kan derfor bruke erfaringer fra eget liv, i ei bok som ikke blir «navlebeskuende», men høyst eksotisk. Hennes styrke ligger likevel i et bemerkelsesverdig sikkert og sympatisk språk.<br /><br /><strong class="mtit">Solfylt tulleverden</strong><br />Jeg-stemmen i boka er britiske Anna. Anna bodde i Zambia som tenåring; «en tulleverden hvor solen skinte året rundt». Hun vender tilbake etter borgerkrigen, fordi det, som hun sier, er bedre å være «jungeljenta» i Afrika, enn et mislykket og deprimert tenåringsfjols i England. <br /><br />Anna bor på en afrikansk farm en mil utenfor Lusaka. Der er hun gjest hos den aldrende britiske overklassekvinnen Deirdre. Hun er gift med Llewellyn, gruvearbeidersønn fra Wales. Han driver en snuskete bar, bor sammen med sin langt yngre innfødte kjæreste, og går konstant på Viagra. Han har ikke vært i Wales på 30 år fordi britiske kvinner er så stygge: «De har ikke ankler. (?) Leggene er skrudd rett ned i skoene, Takke meg til smidige afrikanske geparder.» Deres voksne sønn Richard har arvet sin fars sterke driftsliv. Han er Annas store kjærlighet. <br /><br /><strong class="mtit">Rotter og fyll</strong><br />«Før dekket jeg med sølv til hundre gjester», forteller Deirdre. Nå ligger farmen omgitt av uferdige hus, fraflyttede gårder, illegale barer og fattige som livnærer seg ved å sitte i veikanten og knuse hvite steiner som blir fin hvit grus. Selve gården er invadert av rotter og insekter, rust og skitt. Det drikkes mer eller mindre kontinuerlig og dagene går til å skyte rotter på taket og snakke om ingenting <br /><br /><strong class="mtit">Røft og forfinet</strong><br />Tania Michelet er ingen romanforfatter i den forstand at hun er god til å snekre sammen en story og et persongalleri. Storyen er svak, personene noe vage. Det vil si ? enkeltvis fungerer de mange karakterene godt som et bilde på det brutale Afrika Michelet skildrer: Gategutten Love som får en grusom skjebne. Doktor Hope som sluttet på sykehuset fordi han var lei av å vasse i innvoller.<br /><br />«Denne kvelden var det amper stemning blant tiggerne. Kanskje en av ungene hadde dødd av sult eller av en overdose heroin, eller det kunne være en voldtekt», sier Anna når de kjører gjennom et av de mange slumområdene i Lusaka. Nettopp denne passasjen viser Michelets stilistiske styrke. Det er sjelden en debutant skriver så sikkert. I Michelets tilfelle en blanding av det røffe og forfinede som kler tematikken. <br /><br /><strong class="mtit">Klisjéfri stjernehimmel</strong><br />«Afrika er ikke for alle» gir likevel et langt mer nyansert bilde av kontinentet enn det vi kjenner fra mediene med død, vold, forfall og fattigdom. Romanen har noe i seg av både Blixen og Conrad, men også noe helt eget. Som i åpningskapitlet. Her beskriver Anna farmens ekstreme forfall, inntil de kommer ut på verandaen og ser opp mot den store afrikanske himmelen. <br /><br />Det er ikke lett å skrive klisjéfritt om en stjernehimmel. Det er heller ikke lett å skrive klisjéfritt om vakker afrikansk natur, elefanter, trær og fugler. Det klarer Michelet. Med et blikk og en refleksjonsevne som er usedvanlig inntagende. </p></div></div></div></div></div></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Bergens Tidene 01.09.08</title>
			<pubDate>Sat, 13 Sep 2008 23:23:17 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221348197_bergens_tidene_010908.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221348197_bergens_tidene_010908.html</guid>
			<description><![CDATA[ Tett på Afrika   Mange inntrykk og litt for høyt tempo i usentimental skildring av et Afrika som går i hundene              -->                                        Utskriftsvennlig versjon         Tips en venn om denne saken                  Tips en venn om denne saken    Din e-postadresse:  Mottakers e-postadresse: Din kommentar:                    bok/roman Tania Michelet «Afrika er ikke for alle»  Kolon Forlag       Flere litteraturanmeldelser                                   -->Publisert: 01. sep. 2008, 06:00 Oppdatert: 01. sep. 2008, 15:06   «Afrika er ikke for alle» er Tania Michelets første roman. Hun er en moden debutant og har, slik jeg har forstått det, jobbet lenge med stoffet. Michelet har opparbeidet seg god kjennskap til Afrika, og gir et troverdig bilde av både Afrika og afrikanere, svarte som hvite.   Det er et rått og brutalt samfunn som skildres gjennom den unge kvinnen Annas blikk. Anna har et forhold til farmersønnen Richard og tilbringer mye tid sammen med ham på gården hans i Zambia. Gården var tidligere velstående, nå forfaller den sakte, men sikkert. Det er fortsatt stor forskjell mellom sort og hvit, det får konsekvenser.   Det er ikke så mye ømhet og varme å spore i romanen, verken mellom karakterene eller mellom de ulike folkegruppene. Håpet og kjærligheten har dårlige kår, det er brutaliteten som rår.   Det er mye Afrika i Michelets roman. Men jeg har problemer med å bli grepet av historien, komme inn i handlingen. Jeg leser, men ordene fester seg ikke. Det forundrer meg. Jeg lurer på hvorfor, leser på nytt, og det samme skjer. Det er noe med tempoet. Jeg leser fort. Det er noe med innholdet. Mange inntrykk. Mye skjer. Men kanskje det ikke skjer så mye likevel.   Som historie er det tynne greier Michelets serverer. Ung kvinne kommer til Afrika, forelsker seg i notorisk utro farmersønn og får malaria, mens «svigermor» hele tiden gjentar at «Afrika er ikke for alle». Det virker som om det har vært viktigere for forfatteren å gi et portrett av Afrika enn å fortelle en historie. Noe som jo kan være greit, dersom det fungerer. Men her er det en tetthet i romanen, samtidig som tempoet er høyt, som gjør at jeg rett og slett ikke henger med i svingene. Kanskje er det mitt problem, kanskje ligger noe av problemet i boken.   Det hadde i hvert fall hjulpet denne leseren om forfatteren hadde roet ned tempoet, slik at man til fulle hadde klart å ta inn over seg det som står der. Det er en brutal virkelighet som skildres. Jeg har vanligvis ikke stort til overs for tomprat, men her sto «godbitene» rett og slett for tett.    SIRI M. KVAMME   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<h1>Tett på Afrika</h1><strong><p>Mange inntrykk og litt for høyt tempo i usentimental skildring av et Afrika som går i hundene </p></strong><!-- Tips --><!-- Funksjonsartikkel gir mulighet for å legge inn uri i artikkeltypen --><!-- /Funksjon --><!-- ImageGallery --><!-- Panorama --><!-- Videoklipp --><br /><!--<div id="art_body" style="padding:0px 0px 0px 3px;display:block;position:relative; float:none">  <div id="related_box" style="width:235px;float:right;position:relative">--><table border="0" cellspacing="0" cellpadding="0" width="235" align="right" id="related_table"><tbody><tr valign="top"><td width="5"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="5" height="1" align="left" /> </td><td width="230"><table border="0" cellspacing="0" cellpadding="0" width="230" align="right"><tbody><tr height="1" valign="top"><td colspan="3" bgcolor="#a5aaaf"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="230" height="1" align="left" /> </td></tr><tr valign="top"><td bgcolor="#a5aaaf"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="1" height="2" align="left" /> </td><td bgcolor="#ffffff"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="228" height="1" align="left" /> </td><td bgcolor="#a5aaaf"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="1" height="2" align="left" /> </td></tr><tr height="2" valign="top"><td colspan="3"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="230" height="2" align="left" /> </td></tr><tr valign="top"><td class="smalltext" colspan="3"><a href="http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article621888.ece?service=print" class="smalltext"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/icons/print.gif" border="0" alt="Utskrift" hspace="3" vspace="1" width="17" height="11" align="left" />Utskriftsvennlig versjon</a><br /><div id="showElement1"><table border="0" cellspacing="1" cellpadding="2" width="230"><tbody><tr valign="middle"><td class="smalltext"><a href="javascript:showElements()"><img style="margin-right: 3px" src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/icons/tips.gif" border="0" alt="Tips en venn" width="17" height="11" align="left" />Tips en venn om denne saken</a> </td></tr></tbody></table></div><div id="showElement2" style="display: none"><br /><table border="0" cellspacing="1" cellpadding="2" width="230" bgcolor="#a5aaaf"><tbody><tr valign="middle"><td class="smalltext" bgcolor="#e8eaeb"><a href="javascript:showElements()"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/knapper/x.gif" border="0" alt="Skjul skjemaet" vspace="1" width="11" height="10" align="right" /></a> <img style="margin-right: 3px" src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/icons/tips.gif" border="0" alt="Utskrift" width="17" height="11" align="left" />Tips en venn om denne saken</td></tr><tr><td class="smalltext" bgcolor="#fafafa">Din e-postadresse: <br />Mottakers e-postadresse:<br />Din kommentar:<br /></td></tr></tbody></table><br /><br /></div><br /><a href="http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/article621888.ece?service=largeImage&amp;myStart=0"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/knapper/enlarge.gif" border="0" alt="Klikk for større bilde" vspace="1" width="76" height="15" align="right" /></a> <br /><img style="margin-top: 1px; margin-bottom: 3px" src="http://www.bt.no/multimedia/archive/00466/MicheletAfrikaErIkk_466055e.jpg" border="0" alt=" - © bt.no" width="230" height="373" align="right" /><br /><br /><!-- Videoklipp --><p><strong>bok/roman<br />Tania Michelet<br />«Afrika er ikke for alle»</strong><br />Kolon Forlag </p><br /><ul><li><a href="http://www.bt.no/bergenpuls/litteratur/anmeldelser/"><strong>Flere litteraturanmeldelser</strong></a></li></ul></td></tr><tr valign="top"><td bgcolor="#a5aaaf"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="1" height="2" align="left" /> </td><td bgcolor="#ffffff"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="228" height="1" align="left" /> </td><td bgcolor="#a5aaaf"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="1" height="2" align="left" /> </td></tr><tr height="1" valign="top"><td colspan="3" bgcolor="#a5aaaf"><img src="http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif" border="0" alt="" width="230" height="1" align="left" /> </td></tr></tbody></table><br /><br /></td></tr></tbody></table><!--</div>-->Publisert: 01. sep. 2008, 06:00<br />Oppdatert: 01. sep. 2008, 15:06<br /><br /><p>«Afrika er ikke for alle» er Tania Michelets første roman. Hun er en moden debutant og har, slik jeg har forstått det, jobbet lenge med stoffet. Michelet har opparbeidet seg god kjennskap til Afrika, og gir et troverdig bilde av både Afrika og afrikanere, svarte som hvite. </p><p>Det er et rått og brutalt samfunn som skildres gjennom den unge kvinnen Annas blikk. Anna har et forhold til farmersønnen Richard og tilbringer mye tid sammen med ham på gården hans i Zambia. Gården var tidligere velstående, nå forfaller den sakte, men sikkert. Det er fortsatt stor forskjell mellom sort og hvit, det får konsekvenser. </p><p>Det er ikke så mye ømhet og varme å spore i romanen, verken mellom karakterene eller mellom de ulike folkegruppene. Håpet og kjærligheten har dårlige kår, det er brutaliteten som rår. </p><p>Det er mye Afrika i Michelets roman. Men jeg har problemer med å bli grepet av historien, komme inn i handlingen. Jeg leser, men ordene fester seg ikke. Det forundrer meg. Jeg lurer på hvorfor, leser på nytt, og det samme skjer. Det er noe med tempoet. Jeg leser fort. Det er noe med innholdet. Mange inntrykk. Mye skjer. Men kanskje det ikke skjer så mye likevel. </p><p>Som historie er det tynne greier Michelets serverer. Ung kvinne kommer til Afrika, forelsker seg i notorisk utro farmersønn og får malaria, mens «svigermor» hele tiden gjentar at «Afrika er ikke for alle». Det virker som om det har vært viktigere for forfatteren å gi et portrett av Afrika enn å fortelle en historie. Noe som jo kan være greit, dersom det fungerer. Men her er det en tetthet i romanen, samtidig som tempoet er høyt, som gjør at jeg rett og slett ikke henger med i svingene. Kanskje er det mitt problem, kanskje ligger noe av problemet i boken. </p><p>Det hadde i hvert fall hjulpet denne leseren om forfatteren hadde roet ned tempoet, slik at man til fulle hadde klart å ta inn over seg det som står der. Det er en brutal virkelighet som skildres. Jeg har vanligvis ikke stort til overs for tomprat, men her sto «godbitene» rett og slett for tett. </p><p><sub>SIRI M. KVAMME</sub> </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://www.bt.no/template/ver1-0/gfx/pxs/transp.gif</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Bokavisen 03.09.09</title>
			<pubDate>Sat, 13 Sep 2008 23:21:04 GMT</pubDate>
			<link>http://www.taniamichelet.no/1221348064_bokavisen_030909.html</link>
			<guid>http://www.taniamichelet.no/1221348064_bokavisen_030909.html</guid>
			<description><![CDATA[ http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/2008/09/afrika_er_ikke_for_alle_av_tan.php   Afrika er ikke for alle av Tania Michelet  Ein Afrika-ride som kan anbefalast!   Av  Kristine Isaksen , 3. September 2008, kl. 12.16   Tittel:  Afrika er ikke for alle  Forfatter: Tania Michelet (debutant) Utgitt: 2008 ISBN: 9788205360426 Språk: Bokmål Sider: 116 Forlag:  Kolon    Me følgjer ei britisk kvinne med dragning til det afrikanske kontinentet og Zambia, kor ho budde delar av barndommen. Handlinga konsentrerer seg om når ho i vaksen alder er attende i landet og innleier eit forhold til Richard, ein kjekkas som er andregenerasjons kvit farmar og berykta rundbrennar. Me får ikkje vite så mykje om Annas bakgrunn eller tankar, stilen er knapp og vekta er lagt på skildringar av miljøet og særskilt forholdet mellom dei kvite og svarte.    Kolonitid av i dag   Anna og Richard bur i huset til foreldra hans som er ein vanskøytt og avdanka farm. Mora hans, Deirdre, er ein heilstøpt karakter som drikk whisky frå tekoppar heile dagen mens ho ser på såpeoperaer på tv. Innimellom skjeller ho ut dei svarte tenarane; slik verkar det som at ho får ut frustrasjon over både ein notorisk utru og fråverande ektemann og ei tid som er over. Ho er nett slik eg tenkjer meg ei aldrande Karen Blixen viss ho hadde blitt verande på sin afrikanske farm.  Gjennom lyssky forretningar held etterkommarane til koloniherrane seg i toppsjiktet i samfunnet, og dei hyrar svarte arbeidarar til å gjere hundejobbane for seg for slikk og ingenting. For å oppretthalde dette systemet trengs eit tankesett som set eigne interesser framfor alle andre, som ikkje vaklar eller tillet at ein føler medynk med dei ein utnyttar.   Anna gjer feil på feil her, ho er godtruande og ærleg i møte med nye folk og søkjer å hjelpe fleire av dei lokale med ting og tenestar. Dette blir nesten hennar bane, og Richard er ikkje nådig når han kjem på sjukebesøk: ?Afrika blir visst aldri noe for deg. Du gjør så rare ting, og havner i trøbbel. Du kan ikke kodene lenger. Du er så skjør, Anna? (s. 115). ?Afrika er ikke for alle? er óg Deirdre sitt mantra som ho gjentek til det keisame gjennom heile romanen, og kanskje er ein vel  tydeleg  tittel.    Eksotisk   Sjølv om Afrika er for røft for hovudpersonen, skjønar me kvifor ho ikkje klarar å forlate kontinentet. Kvar dag er ein fest med ukjent utgang, om kveldane grillar mannfolka gedigne biffar som smeltar som smør på tunga til dagens sjuande gin&amp;tonic, og alle har elskarar. Ein reiser på safari når det passar ein, køyrer raske biler og lærer seg å fly. Pengar, løyver, folk ? alt ein traktar etter får ein utan å måtte anstrengja seg noko særleg. Alt er mogleg og alle lystar får kome fram. Dei kvite afrikanarane ler av de bleike europearane som lever eit slaveliv og trur dei er frie.   Språket er rivande godt; korte, konsise skildringar vekslar med truverdige dialogar, og ein lar seg rive med av dei eksotiske og spennande liva karakterane fører. Dette er rett og slett ein  pageturnar  av ei debutbok! No skjer det ikkje noko utvikling av karakterane slik eg ser det, eg får meg ikkje til å tru at Anna med dette forlèt Afrika for godt. Det finst dessutan ei stillstand i romanen når det gjeld tid som ikkje heng heilt på greip.   Det er vanskeleg å plassera dei ulike hendingane i tid, ein stad blir 80-tallet nemnt, er det slik at heile handlinga er lagt til 80-tallet? Følgjer me ein tidsperiode Anna er i Zambia eller fleire? Kor gammal er ho eigentleg? Miljøskildringane dominerer handlinga, og det er som om staden eksisterer uavhengig av tida, sjølv om det ikkje går an. Men det er greitt for meg, for dette er ein ride av ein Afrika-tur og bør lesas i eitt jafs!  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<a href="http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/2008/09/afrika_er_ikke_for_alle_av_tan.php">http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/2008/09/afrika_er_ikke_for_alle_av_tan.php</a> <div class="artikkeltittel">Afrika er ikke for alle av Tania Michelet</div><div class="artikkelingress">Ein Afrika-ride som kan anbefalast! </div><div class="artikkelforfatter">Av <a href="http://www.bokavisen.no/isaksen.php" class="litenlink">Kristine Isaksen</a>, 3. September 2008, kl. 12.16</div><div class="artikkeltekst"><p>Tittel: <a href="http://clk.tradedoubler.com/click?p=1600&amp;a=1220389&amp;g=0&amp;url=http://www.bokkilden.no/SamboWeb/produkt.do?rom=MP&amp;produktId=3077188" target="_blank&quot;">Afrika er ikke for alle</a><br />Forfatter: Tania Michelet (debutant)<br />Utgitt: 2008<br />ISBN: 9788205360426<br />Språk: Bokmål<br />Sider: 116<br />Forlag: <a href="http://www.kolonforlag.no/" target="_blank">Kolon</a></p><p><img src="http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/bilder/9788205360426.jpg" alt="Afrika er ikke for alle" hspace="10" width="160" height="260" align="right" />Me følgjer ei britisk kvinne med dragning til det afrikanske kontinentet og Zambia, kor ho budde delar av barndommen. Handlinga konsentrerer seg om når ho i vaksen alder er attende i landet og innleier eit forhold til Richard, ein kjekkas som er andregenerasjons kvit farmar og berykta rundbrennar. Me får ikkje vite så mykje om Annas bakgrunn eller tankar, stilen er knapp og vekta er lagt på skildringar av miljøet og særskilt forholdet mellom dei kvite og svarte. </p><p><strong>Kolonitid av i dag </strong><br />Anna og Richard bur i huset til foreldra hans som er ein vanskøytt og avdanka farm. Mora hans, Deirdre, er ein heilstøpt karakter som drikk whisky frå tekoppar heile dagen mens ho ser på såpeoperaer på tv. Innimellom skjeller ho ut dei svarte tenarane; slik verkar det som at ho får ut frustrasjon over både ein notorisk utru og fråverande ektemann og ei tid som er over. Ho er nett slik eg tenkjer meg ei aldrande Karen Blixen viss ho hadde blitt verande på sin afrikanske farm.</p><p>Gjennom lyssky forretningar held etterkommarane til koloniherrane seg i toppsjiktet i samfunnet, og dei hyrar svarte arbeidarar til å gjere hundejobbane for seg for slikk og ingenting. For å oppretthalde dette systemet trengs eit tankesett som set eigne interesser framfor alle andre, som ikkje vaklar eller tillet at ein føler medynk med dei ein utnyttar. </p><p>Anna gjer feil på feil her, ho er godtruande og ærleg i møte med nye folk og søkjer å hjelpe fleire av dei lokale med ting og tenestar. Dette blir nesten hennar bane, og Richard er ikkje nådig når han kjem på sjukebesøk: ?Afrika blir visst aldri noe for deg. Du gjør så rare ting, og havner i trøbbel. Du kan ikke kodene lenger. Du er så skjør, Anna? (s. 115). ?Afrika er ikke for alle? er óg Deirdre sitt mantra som ho gjentek til det keisame gjennom heile romanen, og kanskje er ein vel <em>tydeleg</em> tittel. </p><p><strong>Eksotisk </strong><br />Sjølv om Afrika er for røft for hovudpersonen, skjønar me kvifor ho ikkje klarar å forlate kontinentet. Kvar dag er ein fest med ukjent utgang, om kveldane grillar mannfolka gedigne biffar som smeltar som smør på tunga til dagens sjuande gin&amp;tonic, og alle har elskarar. Ein reiser på safari når det passar ein, køyrer raske biler og lærer seg å fly. Pengar, løyver, folk ? alt ein traktar etter får ein utan å måtte anstrengja seg noko særleg. Alt er mogleg og alle lystar får kome fram. Dei kvite afrikanarane ler av de bleike europearane som lever eit slaveliv og trur dei er frie. </p><p>Språket er rivande godt; korte, konsise skildringar vekslar med truverdige dialogar, og ein lar seg rive med av dei eksotiske og spennande liva karakterane fører. Dette er rett og slett ein <em>pageturnar</em> av ei debutbok! No skjer det ikkje noko utvikling av karakterane slik eg ser det, eg får meg ikkje til å tru at Anna med dette forlèt Afrika for godt. Det finst dessutan ei stillstand i romanen når det gjeld tid som ikkje heng heilt på greip. </p><p>Det er vanskeleg å plassera dei ulike hendingane i tid, ein stad blir 80-tallet nemnt, er det slik at heile handlinga er lagt til 80-tallet? Følgjer me ein tidsperiode Anna er i Zambia eller fleire? Kor gammal er ho eigentleg? Miljøskildringane dominerer handlinga, og det er som om staden eksisterer uavhengig av tida, sjølv om det ikkje går an. Men det er greitt for meg, for dette er ein ride av ein Afrika-tur og bør lesas i eitt jafs!</p></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://www.bokavisen.no/bokanmeldelser/bilder/9788205360426.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
	</channel>
</rss>

