Før påske bestemte Anette og jeg at vi skulle fremføre en sang på avslutningen. Anette skulle synge og jeg skulle spille piano. Anette fikk bestemme sang. Det ble Foolish Games av Jewel. Jeg hadde aldri hørt denne sangen før, så det ble en utfordring å lære den på piano. Vi lette også mye etter noter, men alle vi fant var dårlig arrangert, så vi valgte å betale en liten sum (type 17kr) for litt bedre noter. Det var lurt. Etter iherdig øving kunne jeg sangen en uke før fremføring. Vi fikk også ganske dårlig tid når jeg skulle på linjetur fra mandag til onsdag. Men vi kom oss i mål og tok alle med storm den fredagen! Med en uke igjen av folkehøyskoleåret bestemte vi oss for å spille inn sangen i studio. Dette klarte vi på en kveld takket være Sang som er ekstremt dyktig på innspilling. Han la også på litt bass som gav sangen litt mer dybde. Han foreslo også at vi skulle snakke med Daniel for å lage en musikk video! Med et høyt engasement fra Daniel ble vi ferdig med å filme på to dager. Han kom bort til meg og sa at nå måtte jeg komme og spille piano. "Med en gang?" svarte jeg og han bare: "Ja, nå har vi flyttet pianoet ut på fotballbanen så nå må du komme og spille! Hiv på deg en fin kjole også blir vi fort ferdig" Som sagt så gjort!

Ovenfor er resultatet som ble ferdig siste kvelden før skoleslutt! Tusen takk til Daniel Feidal for en fantasisk video! Han har mange andre flotte videoer på youtube, gjerne subscribe han: http://www.youtube.com/user/Lifestoriesification

Anette: "Nei, Linda og jeg skal bare på café, men først skal vi spise på BigBite."

Guro: "Åja, så hyggelig, dere må kose dere." "Jeg kan ikke være med da?"

Anette: "Jo, selvfølgelig kan du det, men vi må være tilbake igjen til klokka 2100, for da spiller Liverpool!"

Guro: "...kan vi ikke bare stikke på fotballpub da?"

Det ble BigBite og så litt vinkos og dype hemmeligheter på Bøker og Børst. Bøker og Børst er en av de koseligste caféene i byen. Veldig god vin, men studentrabatt hadde de ikke tatt skade av. Det var god stemning og mye dype tanker og hemmeligheter som ble delt.

Toalettet hadde uansett det beste visdomsordet den kvelden:

Senere ble det fotballpub og gruppen ble utvidet med Sara og Trine! Anette hadde selvfølgelig Liverpooldrakter til alle, selv om Sara ikke hadde fått med seg det.

Så der satt vi, fem jenter, hvor ei var der for hyggelig selskap, tre var der for alkoholen og ei var der for fotballen! Skål!

Ingen kan påstå at vi ikke lagde liv der vi satt. Vi prøvde ved flere anledninger å få i gang litt sang og klapping, men det var kanskje litt for mye å be om på en onsdag!

Uansett var det veldig god stemning på fotballpub! Selv om det ble litt for mange turer til baren, og opp til flere kort ble avvist, var turen absolutt verdt det! Må bare takke for god stemning og god latter! Herlig å være ute med dere!

- Liverpool!

Kråkesølv er sykt bra! Jeg er herved en ny rabiat fan!

Bandet fra Bodø hadde sjarm, klasse og kjekke medlemmer! Digger musikken og tekstene! Sykt mye morsomt!

De anbefales til alle, men for min del måtte det en konsert til før jeg skjønte hvor bra musikken er!

Så oppfordring: Dra på konsert med band du så vidt har hørt om! De fleste rocker fletta av deg!

I et innlegg noe nedenfor nevnte jeg at vi hadde fjernet autosmekken på dørene, som nå gjør at de ikke er så veldig tunge å åpne, og kan nå stå åpen uten at det er noe som gjør motstand. Det er utrolig deilig!

Men med alle positive sider kommer også de negative etter hvert. Jeg er ikke sint, men det er ikke mine syv år det er snakk om heller, så føler ikke jeg trenger å bruke unødvendig mye energi på denne filletingen. Annet enn å skrive et håneinnlegg på bloggen om det!

Mathias, kjæresten til min roomie, han klarte nemlig å glemme at vi hadde fjernet denne autosmekken, og brukte derfor alt for stor kraft på å åpne døra, vi har da også sånn dørstopper på lista bak døra, men den klarte ikke å holde tilbake Mathias sin styrke, og derfor traff dørhåndtaket speiliet, som nå er knust.

Men vi er ikke sinte. Nei, uhell kan skje den beste. Knust speil er jo litt vakkert på sin måte det også. Kanskje vi bare skal knuse resten nå som vi først er i gang?

Julegave til meg selv tenkte jeg og gikk med på det. Nina, min kjære nabo, hadde da kontakt med en mann som dealte uggs rett fra fabrikk i China. Han sa de var ekte, men det viste seg jo selvfølgelig at uggs til en slik pris ikke var 100% real! Men den sjansen var vi villige til å ta. Desverre rakk ikke skoene å komme frem før jul.

Så etter 1,5 mnd fikk vi dem endelig, men da hadde selvfølgelig bestillingen blitt feil. Jeg hadde fått høye i steden for normale. Så vi sendte mail til mannen, men uten hell. Etter en måneds masete mailer uten svar, fikk vi til slutt vite at han hadde sluttet å selge uggs. Hm, i wonder why?! Illegal virksomhet ute og går?

Uansett endte det med at jeg bare måtte akseptere at de var høye! Tøfler funker de i hvert fall som, og varme er de også! Hurra for meg!

- Uggs and out!

SNØMANNBÆSJ!

Veggene på vårt fantastisk søte rom begynner og bli fyllt opp av alt mulig skrot og bilder, men det er likevel finere, jo fullere de blir! Det er vår, eller i hvert fall min strategi.

Dette er da mine vegger, Veronika sine er ekskludert!

Dette er Veronika:

Hun er søt!

Og der slapp kjæresten til Veronika en god og saftig fjert, også rømte han rommet ettterpå, det er dårlig gjort!

Kanskje han må snømannbæsje?!

Jeg ringte så pent! Sa halloo! Og var så 20 min senere på hennes trapp og banket på!

Frøkenen var busy med innspilling! Jenta er jo stor blitt og nå har hu skreve sang og nå er'a snart verdenskjent og greier!

Men med litt gitarhjelp, sang Karoline inn en utroig fin sang som hun hadde skrevet selv og alt! Hun la på andrestemme og sangen satt som ett ess! Nydelig! Gleder meg masse til neste!

Jeg fikk også anledning til å levere julegaven hennes, (noe forsinket), men veldig godt tatt i mot! Hun var den heldige og fikk en av de fineste luene jeg strikket før jul! (Strikket 13stk)

Ellers digger jeg rommet og huset hennes, og alle folkene jeg konstant går og hilser på!

Ser ut som hun lever livet fullt ut! Det er digg! Acta bibelskole sier jeg bare!  -De har det crazykult i hverdagen!

- PeaceOut!

Den røde løperen var rullet ut og glassene fyllt! Vakre, staselige og kjekke unge mennesker fant sin beste side og gjorde Oscar Night til et gallaselskap blant de beste!

Uplanlagt fikk jeg en date 5 minutter før. Han viste seg å være en av de kjekke regisørene som senere på kvelden vant publikumsprisen! Bra fangst, syns du ikke?!

Ellers var det de gode vennene som gjorde kvelden til sitt ypperste! Da min flotte roomie fant frem sin LeatherMan og begynte å skru av autosmekken på dørene, ble hele gangen vi bor i, gjort om til et stort vors; med sminking i gangen, litt vin i krusene, og krøll- og rettetenger i alle retninger! Høy musikk og god stemning startet kvelden tidlig! God tid var det veldig lenge, helt til jeg ble gangens sminkør og plutselig hadde fire andre par øyne å sminke!

(Sara har da aldri brukt øyenskygge før nå!)

Selv om jeg plutselig gikk tom for tid, var det likevel nok igjen til at jeg turte gå ut døra.

Vårt bord var helt klart det beste:

med pene jenter:

Kjekke gutter:

Og en busy cowboy:

Filmer i alle mulige kategorier ble vist og senere premiert.

Denne var blant de lengste og morsomste og vant publikumsprisen:

Harry Potter - Sannheten om voldemort

Etter mange gode filmer, latter som kjentes i magemusklene og stående applauser etter hverandre, vil jeg nå takke for en fantastisk fin og uforglemmelig kveld; hvor jentene var ekstremt vakre og guttene utrolig kjekke og atmosfæren lekende god!

Og rød løper-bilder er bare utrolig kult!

Jeg trøster meg med musikk og øreplugger! Jeg priser meg heldig for å ha kjøpt øretelefoner før jeg reiste til mitt nye bobleliv her sør! For akkurat nå, hvis jeg tar ut pluggene vil jeg høre en saftig snorkelyd fra roomien min sin seng, den er vel og merke ikke laget av roomien min (den på papiret), men den nye roomien min! Han som deler seng med originalroomien min! Ja, jeg har to roomier! Det er ikke kødd! Hver dag og natt er vi tre på rommet! Det eneste som skiller er at den ene har klærne sine et annet sted, og foretrekker å bruke egen dusj, men ellers er det ikke mye som tilsier at han ikke hører til, bortsett fra det vesentlige faktum at han er gutt på jenterom... HYSJHYSJ! Det er jo egentlig ikke lov! Til og med julekalenderen henger på vår vegg! Er jeg lei spør du? Neida, det ordner seg! Mulig jeg "snapper" en dag, men den tid deres sorg!

Men: musikk som trøster et lengtende desemberhjerte:

Og her er min nye yndlingsjulesang fra Jul i Svingen - HØR PÅ TEKSTEN DA!

Også for de som ønsker litt mer har jeg også funnet min nye yndlingssang for den handler nettopp om GURO!!!

Den trenger du desverre Spotify for å høre, men det er litt sånn snadder for de som gidder å søke opp sitt eget navn på spotify!

Øystein Wingaard Wolf ? Guro

Prøvd det noen gang kanskje?

Late Night Atmosphere!

Humørsvigninger har blitt et faktum. Det går fra å kaste puter på besøkende på rommet når jeg sover middag, til å sitte på gulvet grunnet latterbomber, til kraftige irritasjoner på dialekter og en sykt arghet på folk når jeg ikke får viljen min. Likevel har jeg en mangel som er evnen å bli sint. Jeg kan ikke å bli sint. Jeg blir paff, melankolsk og nokså stille. Personlig skulle jeg ønske jeg kunne det å bli sint, kjenne på kroppen at nå er jeg sint, kjenne at man virkelig ikke mener noe og at et hint av raseri hamrer under huden, men neida, det hender meg kun en gang hvert andre skuddår!

Misjonskirken i Stavanger er FANTASTISK! Den har jeg virkelig lagt min elsk på, den er nydelig å være i. Har følt meg velkommen siden første stund, Ble med David den første gangen og møtte tilfeldigvis på miljøarbeider Peder. Kult. Så nå har jeg fått litt venner/bekjente som henger i misjonskirka, også må vi jo ikke glemme at Karoline går på bibelskole! Hun har jeg vært og besøkt og har fått meg noen bekjente der også. Det synes jeg er gøy. Utvide vennskapsforhold utenfor Solborg.

MEN NÅ LITT STORIES FRA LIVET PÅ SOLBORG:

Har klart å ha vaskepulvereksplosjon på rommet. Det inkluderte da at nyvaskede klær ble dynket i vaskepulver som videre medførte at gulvet ble dekt av det, også på bade da jeg prøvde å helle store deler av det i do. (btw skikkelig gøy og helle vaskepulver i do og trekke opp, Skumparty.

Det å sitte og dusje har blitt en stor trend på Solborg, og senest i dag gjorde jeg nettopp det, men ikke nok med det... Jeg klarte å sovne i dusjen. Veronika, min roomie, begynte nesten å bli bekymret og vurderte å kakke på for å høre om jeg var i live.

Har også hatt min flaueste episode noen gang her i livet her på Solborg. Det var Mathias som hadde et prosjekt om å få meg til å rødme (noe jeg desverre ikke kan) og han prøvde ganske hardt uten at jeg i det hele tatt ble flau, men til slutt, uten at han i det hele tatt tenkte på det lille prosjektet sitt, klarte han å gjøre meg mer flau enn jeg noen gang har vært i hele mitt liv. Lang historie kort fortalt: En sommerflørt fra jeg var 14 år og aldri har pratet med siden, er bestekompisen til Marhias. Woups!

Har også klart å ødelegge min telefon og telefonen jeg fikk låne av Nina, så nå gjenstår det å se hvor lenge jeg klarer å ta vare på Veronika sin.

Har også utfordret mitt musikktalent ved å opptre med både piano og sang foran hele skolen (-Global, som var i Etiopia) Wakey!Wakey! - Brooklyn

Men nå skal jeg avslutte, så da sier jeg som alle kule:

- FRED UT!

Linjefilm fra Adventure from Solborg folkehøgskole on Vimeo.

Ahh, er det ikke flott!

Jeg fikk jo høre så pent at alle som går på folkehøyskole legger på seg. Litt småbekjymret ble jeg da Jostein sa at kompisen som gikk ren idrett, la på seg 10kg. Jeg kan ikke legge på meg 10kg!

Bekymringene forsvant heldigvis litt, da jeg fant ut at Solborg hadde fisk fire ganger i uka. (tror jeg da) + at de lager seg matpakke til frokost, så jeg slipper heldigvis å få varmmat til lunsj, noe som virkelig ikke er spesielt sunt!

Liten digresjon: Lærte av Jostein at smeltet ost ER mer usunt enn ikke-smeltet ost. Det har med fettet å gjøre. Varmer du osten på over en viss varme vil den gå fra å være umettetfett til å bli mettet. Alle vet jo at umettet fett er det sunneste?! JA, det er ihvertfall det. Så ostesmørbrød ER mer usunt enn om du bare hadde spist osten uten å smelte den! SÅ DET SÅ!

Solborg folkehøyskole er drømmen akkurat nå! Og hva jeg gjør etter det, har jeg ingen anelse om! Uansett er den første planen å stå videregående!!

-RusseGuri!

Musikk er mitt liv. Jeg fungerer ikke uten musikk. Jeg trenger musikk. Jeg blir rastløs uten musikk. Melodier og tekster blandet sammen. Det å få lov til å spille musikk, drømme seg bort i musikk, det er mer fantastisk enn beskrivelig kan.

Jeg spiller piano. Når jeg trenger å koble av spiller jeg piano. Når jeg ikke klarer noen ting spiller jeg piano. Når jeg er ensom spiller jeg piano. Jeg kan spille piano lenge. Flere timer. Mange timer. 6 timer i strekk har funnet sted ved flere anledninger. Jeg elsker piano. Musikk er mitt liv

Å få lov til å synge. Synge så mye du vil når du vil. Mene det man synger. Få lov til å synge med andre. Å få lov til å synge sammen i kor. Et kor med mening. Det gir mening å synge i kor. Man blir lykkelig av å synge i kor. Musikk er mitt liv.

Jeg spiller fløyte. Jeg kan å spille fløyte. Jeg har spilt fløyte i  11 år. Jeg blir i bedre humør av å spille fløyte. Jeg liker å spille fløyte. Fløyte er fint, fløyte er gøy. Å spille med andre er morsomt. Å få lov til å spille med flere fløytister, trio, kvartett, fløytekor. Å få lov til å spille i korps. Med mange andre. Et liv i korps. Musikk er mitt liv.

Å kunne sette på musikk på ørene. Spille så høyt at du overdøver dine egne tanker. Det elsker jeg. Hadde jeg vært god nok, skulle jeg blitt musiker, men likevel vet jeg ikke om jeg ønsker det. Musikk er mitt liv. Musikk er en grunn til å leve. Musikk er helt klart en av mine grunner til å leve

Det er en uendelig stor verden med musikere. Ingen musikere er helt stabile. Det er min påstand. Om det er en negativ eller positiv ting har jeg ikke bestemt meg for enda. Det kan vel kanskje være begge deler. Kommer vel helt an på situasjonen. Musikere har et utrolig stort følelsesregister. Det er min andre påstand. Følelser på et annet plan. En annen måte å føle på. En annen måte å se ting på. Jeg foretrekker musikere. Alle er vel egentlig musikere. Eller så er det bare jeg som har alt for mange venner som er det. Jeg tror kanskje det kan være det siste. Musikere har sjarm!

Band som topper iTunes-listen min for øyeblikket er:

- Greenwheel

- Fountains Of Wayne

- Foo Fighters

- Lifehous

- Coldplay

- Goo Goo Dolls

- Muse

På Spotify derimot... der er få av disse bandene representert i noen av listene mine. På Spotify har jeg samlet alt mulig rart. Sanger jeg har hørt en plass og bare tilfeldigvis lagt inn på en av listene mine.

Jeg sorterer musikken min litt rart har jeg funnet ut, og at systemet mitt ikke fungerer lengre. Kanskje på tide med en liten oppfiffing!

 Etter det lange, men fine Mosjøenbesøket med alle filmene har jeg selvfølgelig snappet opp en sang her og der.

17 Again. Ikke beste filmen, men én utrolig fin sang hadde den:

Har du klart alt? Hvorfor skal ikke jeg klare alt? Er ikke jeg bra nok? Har ikke jeg det som skal til for å klare alt? Hvordan har det seg at folk likevel tror at jeg klarer alt? Har jeg noen gang gitt uttrykk for at jeg klarer alt? Har jeg sagt at jeg er bedre enn andre? Er ikke mine grenser bra nok? Har jeg tråkket over streken? Har jeg tråkket over streken mer enn én gang? Hvorfor klarer ikke jeg alt? Hvorfor kan ikke jeg være flinkere? Var det meningen at jeg skulle skrive? Hva er meningen at jeg skal gjøre? Hva er meningen med mitt liv? Har noen egentlig bruk for meg? Hvorfor skal jeg bry meg? Er mitt nærvær til det beste? Hvorfor må jeg være synlig? Trenger jeg egentlig å bli sett? Trenger jeg egentlig å være tilstedet? Hvorfor skal folk bry seg? Hvorfor kan ikke jeg bare være her? Har ingen respekt for privatliv? Eier ingen forståelse? Er det ingen som ser hva jeg sier?  Hvorfor skal ikke jeg få ha mine egne meninger? Har jeg gjort noe galt? Gjør du noe som helst for meg? Har jeg sagt at jeg trenger akkurat deg? Hvorfor skal det være sånn at mennesker rundt deg, venner og bekjente som du egentlig ikke har noe i mot, likevel skal klare å bestemme, beskrive og utgjøre din sosiale plassering?