Ut i væla

Jåda..

Sat, 07 Feb 2009 13:48:02 GMT

Det er lørdag og jeg har ingenting å gjøre. Tenkte kanskje å blogge ett lite innlegg, så får vi se åssen det blir.
Jeg har blitt 20 og jeg KOKER her i mali. Varmetia sniker seg på, og den "kulden" som vi likte så godt har forsvunnet. Og det betyr at vi kan begynne å nyte dagene ved bassengkanten igjen.

Det er faktisk bare 5 uker til vi kommer hjem. Tia har gått utrolig fort, egentlig, men det er viktig og ikke tenke at vi ska hjem riktig enda. Jeg må bare prøve å nyte den siste tia fult ut.
Vi har begynt å komme inn i hverdagen igjen, oppgavene utføres og maten vi får av våres herlige "matmor" slukes rått. Vi har det virkelig godt her i Mali. VI lurer vell alle på åssen det blir når vi kommer hjem til Norge; Vi må vaske våres egne rom og vi må lage mat sjøl. Hvordan detta ska ende er vell ikke helt sikkert.

Jeg har begynt å kjenne på at det er greit å savne hjem, fordi vi snart skal hjem uansett. Gleden ved å dra hjem er selvølgelig stor. Men takket være grovbrød og havregryn så blir hverdagen min ekstra stas. Ja, vi lever på norsk mat! I hvertfall den siste tia (Takket være teamets foreldre). Spesielt bra er det når jeg må spise for to. Ja, for jeg har nemlig mark i min mage, eller hadde i hvertfall. Den kan faktisk bli opp til 1 m og spiser opp min mat, derfor har jeg gått sulten i mange, mange dager uten å vite helt hvorfor. Pga Kristin (og alle andres) forferdelse over denne makken (?), som enkelte kaller det, så tok jeg og Johanne saken i egne hender og gikk for å kjøpe markkur til oss alle sammen. Det er jeg veldig takknemlig for nå, jeg er nemlig ikke så sulten lenger. LENGE LEVE MARKKUR!!

Bilder sa du?

Sat, 31 Jan 2009 13:45:49 GMT

Tenkte at jeg sku legge ut noen bilder når det først gikk:)

Trine-brødet som jeg fikk til min bursdag! (legg merke til at det står "Trine" på brødet. Stor fornøyd!

jentene ved bassengkanten.

Jentene er ute og spiser middag på broadway

En dag lånte vi en taxi, for en liten stund.

Turister sa du?

Tøffe Trine

Sevare og Douentza

Fri, 16 Jan 2009 11:59:32 GMT

Allerede 1.juledag dro jeg til mine kjære venner i Senegal. Noen dager etter dro resten av jentene til det etterlengtede Bafoulabe. Vi hadde det alle topp og siden det var ferie så nøyt vi det ekstra godt. Turen bar tilbake til Bamako etter en ukes tid og vi var nå på vei inn i en reise hvor våres sekker skulle være vårt hjem. Vi tok turen til Sevare nord for Mali, her sov vi en natt på MELM sitt gjestehus. Dagen etter bar turen videre til Douentza, her skulle vi tilbringe ca en uke for å se på arbeidet til MELM. Vi så bla på brønneprosjektet som skal være årets skjærgårds prosjekt. Dette var en spennende reise med mye kjøring, men absolutt verdt å få med seg! Vi møtte også noen norske ungdommer fra normisjon som var på et arrangert opplegg her i Mali. Vi dro med dem til Sahara og sov i ørkenen ei natt. Vi rei på kameler inn i solnedgangen noe som var herlig. Natten var utrolig kald og vi er veldig heldig for at vi overlevde...
Etter en uke reiste vi tilbake til Sevare. Her skulle vi jobbe på den norske skolen, mens MELM organisasjonen hadde kurs. Det har vært veldig givende. Og når vi nå har kommet til den siste dagen her, så kan jeg nok skrive for alle at dette har vært noen flotte dager med herlige unger. I morgen, lørdag, drar vi til Segou for å ta inn på et hotell i tre netter. Etter over to uker med reise så gleder vi oss til å ta en velfortjent ferie. På onsdag drar vi hjem til Bamako for å starte vår normale hverdag igjen, det skal bli godt å bo ett sted.

Vi lager hånddukker på skolen.

Alle har det bra og vi tenker mye på hjemreise og studie til høsten. Vi håper at dette ordner seg og at vi skal kunne klare å være tilstede her i Mali. Det er kort tid igjen og vi ønsker å utnytte den fult ut.

Johanne er kul. En mygg til jul. Hot jul. (velg overskrift sjøl)

Tue, 23 Dec 2008 10:35:16 GMT

I morra er det SELVESTE julaften.. Mens i dag er det bare lille mini julaften. Jeg føler meg som et lite barn, sjølom jeg snart er 20 år. Dagene går så sakte og vi bare går og venter på den STORE dagen!!
Inger Marie har nisselua på plass, Johanne klarer ikke å la være å kjenne på pakkene, Asbjørn har ingen hel appelsin lenger og Synne ga nissene en drastisk avslutning. Hvordanskal denne jula bli?
Pakkene har for lengst blitt lagt under juletreet og det eneste vi kan er å VENTE, VENTE og VENTE..
Jeg og Kristin satt og mimra litt denne morgenen. Hva ville vi ha gjort i dag, hvis vi hadde vært hjemme? Jeg ville ha pynta juletreet hjemme i stugo, så dratt ned til bestefar for å pynte juletreet der. Videre hadde vi dratt opp til bestemor.. Her i Mali skal vi fullføre julens siste innkjøpt og i kveld skal vi jentene samles til kos hvor vi alle skal komme med et lite innslag om hva vi pleier å gjøre lille julaften.. Det blir hyggelig!

En mygg til jul - jentene har fått en del myggstikk. Ja, det er mange mygg i Afrika. Og nå som det begynner å bli kaldt, så kommer alle inn. Men Granerud slepper unna det meste!!

GOD JUL, FOLKENS

"Og rundt omkring står alle de små..." Kakerlakker?

Thu, 18 Dec 2008 17:15:06 GMT

Jul, jul og mere jul.. Det er bare og sette seg ned å vente på jul og Senegal tur for Granerud har nemlig tatt juleferie, sånn halvveis i hvertfall!
I dag har jeg gått i mot mine egne prinsipper. Vi har pyntet til jul, dette er så og si ganske greit .(Det er ikke jeg som har stått for julepyntinga hjemme i stugo) MEN å sette opp juletreet FØR lille julaften, det var så som så.. Men jeg føler at vi har en ganske så god grunn. Siden vi ikke skal være her i romjula, så må vi jo begynne litt tidlig. Så nå står juletreet på plass. Ja, det er også blitt lagt pakker under treet. (vi må jo gjøre alt for å få den maksimale julefølelsen her i dette varme landet) Pepperkake hjerter er hengt med rødt bånd i vinduet, pepperkakehuset er satt på plass med små Hølands - og Gjærens nisser. (Takk mamma Granerud. Takk mamma Lygre) Juledukene fra verdens beste mamma er satt frem og vi kjenner virkelig på den fantastiske julefølelsen. Til og med den feite adventskransen som Anette har laget, setter vi pris på.

Vårt fine juletre (Takk for lånet Anne Lise og Torstein) og Kristin som beundrer det lille, men flotte treet.

Vi kan også stolte si at vi har rukket å bake pepperkaker to ganger og lussekatter. + hatt et lie juleverksted.Vi er flinke, jenter!!
Vi har også vært på et julespill og det andre venter i morgen.

Mitt opp i alt dette juleklisset, så har holder vi fast på badefryden. Noen mer glade, enn andre.

Dere lurer kanskje på den fantastiske overskriften min venn, Anette fant på:
"Og rundt omkring står alle de små..." Kakerlakker?
Dere skjønner det at her i Afrika så lever det en del kakerlakker... Ca 20-30 stk av disse kom en dag innpå vårt bad bak et fint (?) hvitt rør. Jeg skulle ordne meg til kvelds da jeg fikk øye på disse små strekene som liksom skal være deres skumle "horn". Så smart som jeg var kom jeg på at vi hadde kjøpt "Raid" Innsektsspray. Jeg trodde jeg var lur og dermed var jeg i gang med å spraye på disse uskyldige dyrene. Dette likte de ikke noe særlig bra så de føyk til alle kanter, alle mann. Ut i gangen, inn på rommene. Fem jenter + 20-30 kakerlakker i en leilighet?! Ja, du kan jo tenke deg åssen det gikk. Alle skriker og løper ut. Den ene med buksene ned på knæra,(ja, det var meg) den andre tissatrengt, mens de siste var opptatt med å løpe ut, skrikende. Men siden vi har vår egen "matcho mann" så kom Åshild og reddet oss. Hun sprayet og ved kveldens slutt hadde vi en gang fult av døde kakerlakker. Hvis man var heldig så fant man en død kakerlakk i gardninen eller i et håndkle dagen etter.

Malarone tabletter. Atovakvon 250 mg, Proguanilhydroklorid 100 mg

Fri, 12 Dec 2008 09:23:55 GMT

Hver morgen må vi huske å ta malarone tabletter, for at vi ikke skal få den fryktede malaria sykdommen. Dagens første lesestoff denne vakre morgenen var altså en laaaang liste med malaronens bivirkninger. Eller mulige bivirkninger.

hodepine
magesmerter
diarÈ
fullstendig tap av matlyst
kvamle
oppkast
hoste
opphoping av væske i kroppen
blodmangel
for lite natrium i kroppen
sår og betennelsesaktig tilstand i munnen
leverenzymverdier og fordøyelsesenzymet amalyse
søvnløshet
feber
allergiske reaksjoner innkludert utslett (elveblest)
hårtap
allergisk sjokk.

Jeg er vell bare heldig hvis jeg overlever disse månedene.....
Ellers, ha en riktig så fin dag!

O` jul med din glede

Fri, 12 Dec 2008 09:13:37 GMT

Det er allerede 10 desember, også her i Mali. Jaja mensann.. Dagene går med til de forskjellige oppgavene hver og enkelt har, men vi får også tid til å høre på julemusikk. Det er stort sett Carola - jul i Betlehem, det går i. Vi klager ikke!
Akkurat nå er lyset dempa, lysene er tent, lilla servietter ligger fint på bordet. Også småkaker og hjemmelaget sukkertøy har funnet fram til Mali (takket være moren til Anette). Årets første mandariner er også kjøpt inn. Vi har rett og slett glad i den høytiden som jammen meg er på vei til dette varme landet også. Men ikke tro at sjøl om det er varmt, så kan man ikke bli forkjøla, for det kan man faktisk. Her sitter vi å nyser heile gjenget, kanskje ikke samtidig. Men vi har hatt våres stunder alle mann.

Vi har også feiret Tabazki, en muslimsk tradisjon. Sånn som Johanne sa; "Jeg får litt julestemning av dette". Og det har hun jammen meg rett i. Folk pynter seg og spiser god mat. Og både i går og i dag så har mange butikker vært stengt og folk har fortsatt vært litt pynetet, så det er akkurat som om det sku vært 1. og 2. juledag.
Vi feiret dagen hos min og Anette`s vertsfamilie og seinere på kvelden dro vi til de andre jentenes vertsfamilie. Vi spiste god mat denne dagen!

COMEBACK!!

Sun, 07 Dec 2008 22:53:54 GMT

Alle jentene er samla i vår kjære leilighet. COMEBACK!! Og Trine bor ikke lenger på en stol og er rimelig fornøyd med det!!

Jentene er herlige

Se på nettsidene til "vårt land" dere. Mandujano har utgitt seg for å ha skrevet ett leser innlegg.. Altså: falskt!

04.des.2008

Thu, 04 Dec 2008 11:20:00 GMT

Først så vil jeg meddele min adresse med alle dere hjemme i Norge.

MELM, BP 8070 Badalabougou, Bamako, Mali.

Jeg vil også komme med tilleggs informasjon.
Jula nærmer, samt gjør også min bursdag, 30 jan.
Jeg vil minne dere alle om at det tar ca 1 1/2 - 2 uker å sende en pakke og at denne er nødt til å teipes GODT igjen, slik at en eller annen idiot i Paris ikke får åpnet pakken og heller ikke får med seg en ekstra julegave hjem.

--------------------------------------

Jeg og Anette er på vår andre og siste uke hos vår vertsfamilie. Vi har trivdes, men det skal godt sies at man blir ganske ør i hodet av å være der. Vi har nemlig hatt en "røkelse mor" til "mor" disse to ukene. Det er ikke en sånn fin liten "bolle" med lys under og røkelse over som får det til å dufte godt. Neida, tenk deg fem ganger så større og som får det til å bli helt røykfult i rommet.
I dette landet så er tv en stor og trofast aktivitet. Man kan like gjerne sitte å se på tv hele dagen, om man vil. Siden denne skjermen er så trofast, så er det også mange mange kanaler på den. Jeg og Anette satt å trykte litt på denne fjernkontrollen en gang. Og VIPS, der var Harry Potter. Jeg følte meg plutselig litt hjemme, men når vi hørte at den var dubbet på fransk så var det plutselig ikke så stas alikevel.

Jeg lager te

Vi har fått god mat disse to ukene, men det ska sies at "mor" prøver å drepe oss gang på gang etter måltidene. Uansett hvor mye vi spiser så spiser vi ikke nok. Men nei, jeg og Anette er jo ikke av de som spiser mest hell, men afrikanerne blir faktisk aldri fornøyde. Jeg viser til Anettes blogg: "killer" blikk.
Dagen hvor fiskemiddag stod på menyen to ganger:
Fiskemiddag kl ett.
Fiskemiddag til kvelds.
Ja, hele fisken kommer til syne i det hushjelpa tar fram asjetten. Okay, bare halve, men hele halen. Ikke så fristende, men kjør på!

Vår vertsmor og Anette spiser

Mandag, tirsdag og torsdag er jeg hos "mine" kjære barn. Leser lekser med noen nigeriske misjonærbarn, samt skape en fritid med de. Jeg tok initiativet til å spille litt volleyball med de, så jeg kjøpte meg like så godt en selv. Ja, dere leste riktig. Trine spilte den sporten som alle de dumme kristne spiller...... ......
Jeg gjorde det for felleskapets skyld!
Når jeg skulle ta turen hjem igjen så satt jeg meg i en taxi som nok var litt sliten. Når mannen startet taxien så kom lyden av et tog som kjørte på skinner. Var dette en lyd man skulle høre, tenkte jeg? OBS, her kom det et gatekryss. Det var rødt og bilen måtte stoppe, da stoppet like så godt bilen også. Gir man ikke nok gass så stopper en sliten taxi. Han som kjørte var gammel. Jeg tror nok mannen hadde vært en nokså trofast taxisjåfør i sitt liv. STÅ PÅ!
Min konklusjon fra denne taxituren: Både sjåføren og taxin hadde tok sett sine bedre dager.

Vi har også startet å jobbe i en militærbarnehage og dsiplinen er noe annerledes her enn i Norge, det er nok noe jeg aldri kommer til å bli vant med. Første dagen fikk jeg rett og slett ikke flyttet på meg og jeg satt meg like så godt ned på en benk. Grunnen? Jo, fordi en HAUG med unger var klynget rundt meg. Jeg fikk følelsen av at jeg var bindt fast. Ungene krever jammen meg ikke mye, de var fornøyde bare de fikk holde i en liten hvit finger.

Meg og Anette klare for jobb i barnehagen.

Noen av barna i barnehagen

Advent er en koselig tid. Litt vanskelig er det å få julestemning her, men i går pynta vi til advent i leiligheten. Med lilla servietter, lys og engler. Det blei riktig så koselig her. To pakkekalendere ligger også framme og vi er riktig så fornøyde med det (Kristin og jeg). Vi er også flittige seere av "nissene på låven" og "the julekalender". I går blei også "hjemme alene" tatt frem. Johanne hadde laget pizzaboller og julemusikken hadde stått på i en god stund.
Jeg trodde jeg måtte presse på julestemningen i år, men det ser ut til at den klarte å komme frem helt på egenhånd i år også. Jeg er glad!

Jeg er takknemlig for "1-2 desember kalenderen" jeg fikk av min kjære Kristin.
Jeg er takknemlig for pakkekalender jeg fikk av mamma.

Ting jeg savner:
- Å se mine kjære folk akkkurat når jeg vil.
- Snø kulde (var faktisk litt kjølig ute i morges... Kanskje jeg har vært her for lenge når jeg syns det?
- Å kjøre bil akkurat når jeg vil
- Mørk sjokolade (selv om jeg får kjøpt den her)
- Bjørn havregryn

Kumøkk sa du?

Tue, 25 Nov 2008 12:07:49 GMT

Ikke at jeg veit åssen kumøkk smaker, MEN jeg veit åssen det luktes. Og det første måltiden vi fikk hos vår kjære nye familie, smakte rett og slett som luktende kumøkk. Men risen var god. Og de andre måltidene vi har fått (fisk og ris) har smakt godt!
i dag er et tirsdag og vi har kommet oss gjennom den andre natta i vårt nye "hjem". Vi liker oss der. Med en "bror" som snakker engelsk og med en "mor" som snakker fransk (også bitte litt engelsk) så ser dette lovende ut, på tross av at det bare er for to uker. Men folkens, husk at vi er i Afrika. Så ikke bli forbauset om hele familie plutselig har forsvunnet og dratt til en eventuell bestemor(!?)

Her er mitt nye hjem. Ja, bilde ble feil vei. Glemte å rette på det før jeg la det inn. Men vær fornøyde, sia det er et under at det i det hele tatt gikk å laste opp.

Til torsdag har vi vært her i fire uker. Egentlig godt ganske fort når man ser tilbake, men samtidig har jeg følelsen av å ha vært borte så lenge. Men jeg er ferdig med språkskole, så Trine er glad! Denna uka begynner jeg på andre oppgaver, som bla å jobbe på en skole med funksjonshemmede barn, lekselesing sammen med noen Nigeriske misjonærbarn. Dette gleder jeg meg til.

På søndag var jeg også i et fulani bryllup (et folkeslag). Dette var en morsom opplevelse å få med seg. Vi danset etter rytmene til en såkalt djambe. Altså en tromme, på godt norsk. Vi fikk også god mat, "same". Nei, denne gangen er det ikke snakk om et folkeslag, men nasjonalretten her i Mali. Tror jeg har nevnt det før også. Det er i hvertfall veldig godt. Bilder får det komme en annen gang.

Annet som har skjedd: Jeg spiste noe som var orange/rødt. Dette så godt ut. Så jeg puttet like så godt halve biten i munnen. Ska si dette var sterkt.
Dagens læring: Orange/røde matvarer kan også være chilli. Vær OBS!

02.38

Fri, 21 Nov 2008 02:40:39 GMT

Og jeg som trodde at malarone var bra, sier hu som sitter oppe halv tre om nattan....

Trine kan heller bare få malaria i stede for dissa bivirkningene....

Du veit du er i Afrika når....

Tue, 18 Nov 2008 22:11:37 GMT

- du må tette igjen senga med myggnetting
- det som kommer ut av nesen er brunt pga alt støvet som kommer inn i løpet av en dag
- du må vakse klær for hånd
- du ser to politimenn på en scooter, uten hjelm. Selv om det akkurat har blitt påbudt med hjelm
- du våkner annen hver time fordi øreproppene dine har forlatt øret
- du hører air condition
- du plutselig ser en kakkerlakk pile på veggen ved siden av deg når du sitter på do
- du ser en firfisle pile rett foran dine ben i frykt om å bli tråkket på
- du hører en stemme bak deg som roper "Tobabo"
- du hører full tuting bak deg bare fordi du har ventet et par sekunder med å kjøre når trafikklyset visergrønt.
- du ser en laaaang loff
- det homper så mye pga dårlige veier, at du får vondt i ryggen
- du akkurat har vasket bordet og to minutter etter er det like støvete igjen
- du ser folk som går over flerfelts vei, så lenge de strekker ut hånda går det greit (!?)
- du lurer på om du kommer til å overleve etter å ha krysset en vei
- du blir sjokkert over å se mennesker MED hjelm når de kjører moped
- du må gjøre alt med høyre hånd, fordi venstre hånd tørker dem seg nedetil med
- du kjenner at du blir svett av å bare gå noen få meter
- du mister matlysta fordi det er varmt
- du ikke kan sette deg i en bil uten at det kommer selgere ved bilvinduet
- du ikke kan finne ordentlig grovbrød
- du må filtrere vannet
- du blir nærmere svart på beina vær dag

Men i alt. Afrika er vell fantastisk dere.

Grovbrød og leverpostei!!

Wed, 12 Nov 2008 20:15:56 GMT

Wow, folkens..
Jeg dro fra Norge. Det kjære landet hvor Trine levde på leverpostei og havregryn. For ikke å glemme det, så trivdes jeg veldig godt med min kost. Og akter å fortsette med det når jeg kommer hjem igjen.
Når ferden bar til Mali var jeg klar over at min fine gode kost ikke kom til å bli den samme. Men dette var jeg forbredt på. Selvfølgelig smuglet Trine med seg et wasa knekkebrød, men dette ble fort tomt.

- loff, frokostblanding, (jej) loff, god middag hos Åshild, (jej) bakeri med loff og flere "mali - loffer".. Loff sa du? Jåda..
Havregryn finnes det her, dette må jeg få kjøpt meg snart! (men tror ikke det er helt likt "Bjørn Havregryn" hjemme i Norge, uansett..) Finnes det leverpostei kan man spørre seg selv om!? Leverpostei, tja, kall det hva du vil.. Det kan i hvert fall ligne og det er en gris på etikketten.... Men den ligger nå da i kjøleskapet og venter.... Er redd for at hvis jeg smaker på dette som skal ligne på leverpostei, og hvis dette ikke smaker godt, så kommer jeg kanskje ikke til å like leverpostei når jeg kommer hjem.. Og det er synd!

I hvert fall.. Etter dagens aktiviteter: Språkskole og bollelaging. Så stod team samling og kveldsmat oppe hos Åshild for tur. Jeg og Anette hadde jo laget boller og i dag ble de riktig så GODE. Teamet og vår kjære mentor likte bollene veldig godt:)
Vi henta asjetter, bestikk og dekte på bordet. Så kom maten: leverpostei OG makrell i tomat kom på bordet!! Trine var i himmelen!! Sjøl om jeg hadde kommet så langt opp som mulig (til himmelen) så tok ikke overraskelsene slutt: GROVBRØD!! Den eneste muligheten jeg hadde var og virkelig nyte dette måltidet! Og virkelig, det var det beste jeg har hatt på leeenge..
Neida, folkens.. Det gir seg ikke enda.. Overraskelse på overraskelse.. FOR EN KVELD!! Vår kjære mentor spurte plutselig: "Vil dere ha med dere disse skivene ned eller?" (!!!??) "Hæ? seriøst? Får vi det? Seriøst?" Hvordan kunne hu spørre om det!? Selvfølgelig ville vi det.. I hvertfall jeg. Anette gikk det greit for.
Bare for å sei det slik, jeg har ikke overdrivi den minste en gang.. Jeg blei virkelig så glad for å få grovbrød og NORSK god leverpostei! Utrolig hvor mye mer man setter pris på mat når man ikke får det man liker best vær dag..

En liten avslutning: Grovbrød og leverpostei gir fart i magan også. Lenge leve fiber og jern, folkens!!

Det motsatte av kravstor...

Tue, 11 Nov 2008 19:15:03 GMT

Ja, her sitter nå disse to samboerne da..
De hadde kommet seg hjem fra første dag på språkskolen. Trine tok seg en lengre siesta, mens Anette var så effektiv og vasket ovnen. Trine stod opp og Anette følte at hun virkelig hadde vært flink i det hun foreslår at de kanskje skulle lage noe godt i kveld. Trine var enig og foreslo at de skulle ha en ordentlig kosekveld. De fant ut at de skulle gå på markedet slik at de kunne lage boller, men i malisk tid så tok dette litt tid. (noe det som regel gjør her) Men de kom seg av gårde etter hvert. Det de skulle ha var: mel, sukker, salt og gjerne litt gjær. Klokken begynte å bli mye så de fleste bodene var tatt ned, men så heldige de var så stod det noen selgere igjen. De fant noe som lignet mel. De spurte og selgerne svarte at dette var salt. Salt? Nei, dette lignet jo akkurat på mel. Det måtte være mel. Jentene kjøpte da to små poser med dette som de syntes var mel. De gikk videre for å kjøpe neste ingrediens som stod på handlelisten, i det Anette sier: "Jeg tror kanskje at vi har kjøpt veldig mye salt nå". Trine legger ved at det tror kanskje hun også. Men de begge blir enige om at de helt sikkert får bruk for det, før oppholdet er over.
Neste stopp var sukker. Ikke at noen skjønte hva de mente, når de prøvde seg på "sukker?" på fransk. Afrikanske spørsmålstegn kom opp og jentene gikk videre. "Se her, det her er mel veit du" sier Anette, i det hun ser en stor sekk med noe som, også denne gangen, ligner mel. Men jo, to kilo tar jentene med seg. Trine prøver hardt å prute mens Anette samtidig gir dem motløst penger. Jentene finner sukker før turen bærer hjem til leiligheten, hvor de skal begynne på dette som forhåpentligvis skal bli en bolledeig. Og begynnelsen på en kosekveld for de to Norske jentene i Badalabougou.

Smøret er smeltet, alt det tørre er oppi en bolle. Alt ser lovende ut og Anette begynner frimodig å røre i denne deigen. Det som egentlig skulle se ut som en fabelaktig bolledeig, ser ut som kattemat og stinker som .... (ja, aner rett og slett ikke. En ukjent lukt gjennom våres 19 år gamle liv, foreløpig)

Det som egentlig skulle bli en riktig så god kveld, med bolledeig og kos. Blei en riktig så koselig (litt stusselig?) kveld med loff (!!) og litt smørost som jeg klarte å få ut av den litt mer stusselige tomme smørost tuben. For ikke å glemme vårt herlige drikke: Vann. Fengselskost? Ja! Men vi liker det litt.. I hvertfall, dette er noe vi kommer til å le av ei god stønn. Det hadde nok dere også gjort hvis dere hadde sett vårt stusselige kjøleskap...

Det mystiske som enda er: Hva var egentlig det vi kalte "mel"?

Anette med et litt mer stusselig brød.

Trine og Anette`s kreative hjørne

Tue, 11 Nov 2008 19:12:20 GMT

Johanne, Kristin og Inger Marie forlot leiligheten ved å gå igjennom vår fantastiske glassdør. Man kan faktisk høre alle lyder som foregår utenfor gjennom denne døren.

Vi har lenge lengtet å gjøre denne leiligheten litt mer hjemmekoselig. Men hvordan i all væla ska man klare å gjøre en leilighet med grelle møbler, hvite vegger og med et kjøkken som man ikke ønsker noe annet forhold til enn å gå fort inn og ut, til noe hjemmekoselig? De hvite veggene har lenge vært vår mulighet.. Hva er vell bere enn hvite vegger som bare står og venter på å bli gjort noe med!? MEN ikke misforstå Åshild, vi er riktig så takknemlige får den fine og store leiligheten du har ordnet til oss alle mann det må jeg si!! :)
Etter jentene hadde dratt fant vi ut at det var nå muligheten virkelig bød oss. Vi var aleine, det var stille her og veggene var fortsatt hvite. Dermed fant Anette fram limstiften og noen hjerter vi hadde fått fra våres kjære venner fra GUS. Dermed var det opp med hjerter på en av våre mange hvite vegger. Den ene veggen fikk da navnet: Hjerteveggen. Her kan de som vil skrive ned noen gode ord og gjerninger som de selv ønsker.
Men ikke nok med det. VI hadde enda flere hjerter og vi klinte dem opp på veggen med våre navn på.

Jeg og Anette er riktig så fornøyde med dagens kreative stund. Kanskje blir det fler?

Oui, oui..

Sun, 09 Nov 2008 14:50:19 GMT

Ja, bare for å si det sånn med en gang, så er jeg HAPPY! Grunnen? jo, fordi Trine skal nemlig dra til Senegal jentene mine i romjula!! Hvor bra blir ikke det?? Veldig bra:)

I hvertfall, så begynner jeg og trives her nå. Ting begynner å falle litt på plass, og jeg har kommet meg mer til rette her.. Håper dette varer oppholdet ut!
I dag er det søndag, og det vil si at Johanne, Inger Marie og Kristin flytter ut av leiligheten og videre inn til sin vertsfamilie. Mens jeg og Anette skal bo her i to uker til, siden familien vi skal bo hos ikke har kommet hjem fra USA enda. Dette gjør ikke oss noe, siden vi da får muligheten til å bli litt tryggere på franskspråket ettersom vi skal begynne på språkskolen i morgen. Fra 10 - 12 hver dag. Dette håper jeg at blir bra!
Ellers har vi hatt en veldig avslappet helg. I hele går (lørdag) Tilbragte vi ved bassengkanten på Lamitie hotell. Dette var utrolig godt, vi klarte virkelig å slappe av heile gjenget. Noe vi hadde veldig godt av!

Jeej, jeg fikk opp et bilde. Her er da fra Lamitie..

Hverdagen her inneholder en del spenning;
- Plutselig går Kristin med en fotballsko på jakt etter å drepe en kakkerlakk
- Anette har en ekstra fettklomp i nakken.
- Jorunn tror hun skal få kreative evner som skal FULLFØRES (kontakt gjennom fantastiske skype)

Me snakkast

Svette, klim og ørepropper

Mon, 03 Nov 2008 19:09:06 GMT

Det er mandag 3 november. Denne natten har vært rar. Både jeg og Inger Marie (min romkamerat) har vært varm og kald om i nann og vi har begge hatt ørepropp-safari. Disse "Sov i ro" øreproppene er utrolig lette å miste, men vi klager ikke vi!!
I dag har vi tilbrakt dagen hos våres alle kjære Ester. Her har Anette og Inger Marie fått flettet håret sitt, (noe de enda gjør) og vi har fått en nydelig middag; Same. Dette er nasjonalretten i Mali. Ganske god, men blir litt uggen etter hvert. Blir vell vant til det også!
Vi lærte en fransk sang i dag av en av døtrene til Ester:

Si je me tais, ou j`apprendrai a evoute, la voix du bon berger.
Quand je l`entend oui je comprend qu`ila paye, pour ma liberte.

Ref: Quand je touvre mon coeur, je te voie seigneur. Qouand je t`ouvre mon coeur je t`enttend me parle.

Et ta loi dans mon coeur touyours demeure. Et ta vie a chaque heure voule comme un torrant.

Jeg beklager alle feil Kristin; skrivefeil, kommafeil og punktumfeil. Men som du veit; Trine kan ikke fransk.

Men Bare for å si det folkens: Vaskemaskin er oppskrytt!! Jeg har nemlig vasket min første håndvask. Spennende, i hvertfall når hele vannet ble grønt av en klesvask med grønneklær:S Blei det kanskje litt for varmt vann!?

I hvertfall vi trives her.

Oooo, Spennende!!

Mon, 03 Nov 2008 18:54:17 GMT

Vi kom til en flyplass, en flyplass med en rar lukt, annerledes mennesker og en laaang kø.. Jaja, bare å stille seg i køen. Vi ble møtt av en ganske skummel bekymring: Vær så snill Gud, la oss få bagasjen vår! Men dere, den kom til rette!! Familen Nyland og vår mentor; Åshild møtte oss på flyplassen, for så å kjøre oss til stede som skulle være våres hjem i 4,5 mnd. Vi ble møtt med en fin liten gate. Alt var som jeg trodde det skulle være; Sand, port og Afrika lukt. For dere som ikke har vært i Afrika så er denne lukten spesiell og herlig! Den første kvelden blei sein før vi våknet opp til et litt rart klima: Det var VARMT!! Den første dagen blei brukt til å bli litt kjent her i Bamako, nærmere sakt Badalobougou. Vi gikk i banken for å ta ut penger og vi blei bedre kjent med Åshild gjennom middag og kveldsmat. Dette var koselig. Åshild bor i leiligheten over oss.

Lørdagen var den store dagen hvor vi alle skulle ta turen til det store markedet her i Bamako. Vi kjøpte oss Mali klær, dvs skjørt og drakter. Så nå har vi noe å ha på oss. Det er veldig varmt her i Bamako, så en siesta blir en del av dagens "aktiviteter". Altså; Ta seg en lur, rett og slett. Det er utrolig godt. Jeg tror kanskje at jeg kommer til å sove en del her. Varmen tar på! Men ja, jeg nyter det samtidig litt også.

Søndagen var det Gudstjeneste i en kirke, hvor Anne Lise (Kollega, og en del av teamet til Åshild her i Bamako) går i. Mye var lik den vi kjenner til i Norge, bortsett fra at denne varte i to og en halv time.. Ja, det blei ganske varmt etter hvert, men veldig gøy å få med seg. Senere på dagen dro vi til Anne Lise og hennes mann, Torstein, hvor vi spiste god norsk middag; Lammekjøtt. Dette var godt. Etter middag dro jeg for å flette meg hos ei Afrikansk dame som heter Ester. (Kollega, og en del av temaet til Åshild her i Bamako) Det var utrolig godt å få vekk alt dette håret. Og fornøyd blei jeg. (Nei, Jorunn. Jeg har fortsatt ikke mistet håret mitt)

Jeg er fornøyd med de første dagene. Jeg syns fortsatt at det er veldig rart å være her, i hvert fall med tanke på at jeg skal være her så lenge. Men jeg tror jeg skal klare meg. Jeg har et flott team og en flott mentor og forholde meg til.

Rikke: Bilder kommer, men får ikke til å legge inn enda.

Au revoir

En perfekt avslutning

Wed, 29 Oct 2008 12:44:30 GMT

Natt til i dag viste seg og ikke bli som planlagt. Klokka var bare 4.05 da Trine våkna og trudde at det var morran.. Deretter var det i gang; sov, våkna, sov og våkna. Når klokka nærmet seg åtte gadd ikke Trine mer. Og jammen meg var det flaks for vi i hus 1 hadde jo nemlig avtalt å ha en siste felles frokost før Mali teamet bærer av sted. Og dette passet jo bra, siden Anette også har bursdag i dag. GRATULERER MED DAGEN!!

MEN det er ikke slutt enda, for det som skulle være en vanlig morgen, blei en helt FANTASTISK morgen. Trine skulle nemlig dra vekk gardinene slik at hun igjen, for siste gang, kunne våkne opp å se på hus 2. Men av hennes store overraskelse var hele GUS paradiset dekt med SNØ!! Ikke bare det, men det snøga STORE snøfnugg!! Dette var min drømmeavslutning på den første delen av oppholdet her i Hurdalen.. Det var dette jeg hadde drømt om!! Jeg har aldri vært så glad for å se snø. (visste ikke at jeg likte det så godt en gang) Det var rett og slett fantastisk!!
Frokosten nede ventet, men ble fort avbrutt av jentene mine som tittet inn i gjennom vinduet. Da bar det rett ut og vi jublet over at vi hadde fått snø før avreise.

Dagen før det hvite kom, så hadde vi avslutningsfest. Kvelden startet med en fin og god middag, før det bar ned til lavvoen ved Haraldvangen. Her fikk vi gløgg og pepperkaker.. Vi sang, gråt og lo. Kvelden ble avsluttet med at vi alle gikk i fakkeltog opp mot det stede som vi har kalt "hjem" i to mnd.

Det er nå onsdag. Onsdag 19 oktober. Altså, dagen FØR den store dagen.. I natt kl 04.00 bærer det av gårde til gardermoen, hvor vi må sjekke inn før avreise kl 06.30. Ja, det kribler i magen, ja klompen i hæssen (dedigert til Jorunn) er der.

Til sist vil jeg bare fortelle om den fine juletrefesten har vi hadde på torsdag. Med juletre, pepperkaker, gløgg, julequiz, julesanger og alt som skal til for å få en påminnelse om hvordan en ekte juletrefest skal være.
Siden vi nå har fått muligheten til å kjenne litt på julestemningen, er vi ganske klare til å dra ut i den stor verden.

I hvertfall, jeg er takknemlig for at jeg har fått dette året og jeg er takknemlig over vennene jeg har fått her.

Rikke: Du veit jeg er her!

Trine er straks i Mali..

Fri, 10 Oct 2008 15:14:20 GMT

Jaja, folkens.. 3 uker igjen til den store avreisen.. De fleste går og venter på denne torsdag som skal være så spesiell. Kan du se for deg 30 studenter som skal avgårde samtidig?! Og ikke minst 30 studenter som gruer seg like mye hver og som sliter med å få vaska ferdig husene våre før det bærer av gårde til det ukjente. KAOS!! Men det skal nok få ordnet seg på et hvis..

For å oppsumere litt, så regner det her i Hurdal nå fortia.. Æsj! Hurdal er ikke like fint som det var, og det begynner rett og slett å bli litt kjedelig her.. Det som var nytt, er ikke så nytt lenger og det som var spennende, har blitt din hverdag. Vi går egentlig bare og venter på at vi skal dra, men så positive, "kremen av norsk ungdom" er så tenker vi at vi helt sikkert har masse igjen å lære før vi skal ut å redde verden (!?)

Bamako

Hjemmelengsel er et ord som ligger sentralt i mitt hode fortida. Det ukjente nærmer seg, og jeg kjenner at jeg kommer til å savne min kjære mamma, Guro, Rikke og selvfølgelig alle andre, kjære venner, så utrolig mye! Hjemmekjær? JA!! Men detta blir et bra år!

JUL.. Jada, veit det er utrolig tidlig å tenke på dette nå, men så er det faktisk sånn at det er en del ting som må ordnes når man snart skal flytte og når man ikke skal være her i jula.. Tradisjoner hjemmefra kommer frem og enkelte har et håp om at de skal være så heldige å finne julekalendere allerede i oktober. Men som den eneste fra Høland, så uroer jeg meg ikke over det. Siden jeg har en god mamma som fikser slike ting for meg, enda jeg har fylt 19 år. Jeg sier bare to ord: Pakkekalender - Tradisjoner!
Selvfølgelig kommer savnet om pepperkakedeig og juletre. Og man finner ut at man setter så utrolig stor pris på en litt kjedelig juletrefest, som man egentlig kunne vært foruten hvis det hadde vært et vanlig år. Man begynner å tenke at en vanlig julaften slik som man alltid har feiret den, betyr mye.. Men vi på GUS ordner alt. Selvfølgelig skal vi ha juletrefest og juleverksted! Dette er noe jeg ser frem til, og som jeg kommer til å nyte fult ut. Men pakker i år, det vil vi ikke ha! Ja, der ser du, man begynner å tenke over ting når man finner ut hvor heldige vi egentlig er, her hjemme i trygge Norge.

Pakkeliste!!?? Jeg blir helt gal av å tenke alt man må ha med seg. Ingen mamma som kan pakke for deg, du må klare alt sjøl. Ja, man må rett og slett tenke på ALT ! Det virker så lenge til vi skal dra, så det er enkelt å bare utsette alt det praktiske så lenge man kan. Jeg elsker alt som har med råd og tips å gjøre, for jeg veit virkelig ikke!! Jeg har jo aldri vært fem mnd i Afrika før.. Noen ting som står klar i hodet mitt er: - Malariatabletter
                                                                                                                                  - Lite klær
                                                                                                                                   - Myggmiddel
                                                                                                                                   - Rensegreier
                                                                                                                                   - Lommelykt + masse batterier. Viktig!
(Tips fra Håkan. Takk Håkan!) Man skjønner plutselig hvorfor Kina klarer seg så bra.
Jeg håper bare at alt faller litt på plass av seg sjøl (Sjølom det mest sannsynlig ikke gjør det) og at jeg får med meg det viktigste. Egentlig litt rart at klær ikke er det viktigste. Orker ikke å gå med noe annet enn klæra vi får sydd der nede så.. Svetter bare man kommer ut av døra! Det kan bli spennede.. Men uansett, det er i hvertfall mye fint stoff der nede, så har alikevel tro på at klærne blir bra!! Jeg gleder meg!

- Granerud