Men i det svenske europaparlamentsvalget forrige søndag var det en liten sensasjon da Piratpartiet fikk 7 % av stemmene og en plass i Europaparlamentet. Partiet har bare meninger som omhandler bruk av internett og de store fanesakene er å styrke personvernet på internett og redusere opphavsretten. Det er et parti som har vokst på Piratebay-saken og økt engasjement for rett til å dele filer på nettet. Det ble det partiet i Sverige som fikk flest stemmer av de under 30 år og ungdomspartiet har over 20 000 medlemmer, mer enn dobbelt så mye som nummer 2. Det er ganske positivt for demokratiet og Europa at man har partiet som Piratene som klarer å mobilisere blandt unge og med saker som er nære for folk som vanligvis ikke bryr seg om politikk.

Det er også ganske kult at de satser på å komme inn i Europaparlamentet og har lyktes med dette. De ser mulighetene man har i Europa å føre den politikken de vil ha. Internettet stopper ikke ved landegrensene, tvert imot, og da nytter det lite å ha nasjonale lover som angår fildeling og personvern på nettet. Man må ha felles internasjonale lover som regulerer dette. Det er derfor et bra initativ fra Sverige å få dette på dagsordenen og få en debatt om disse temaene. Selv med bare en representant har piratene mulighet til dette. De kan møte opp i Brussel og  fremme forslag og snakke i en forsamling som representerer nesten 500 millioner europeere. Denne muligheten har vi ikke i Norge, så et norsk Piratparti vil få problemer med å nå like langt som det svenske kan. Resultatet av Piratenes invasjon av Europa får vi vente på å se, men uansett utfall vil det påvirke Norge, uansett om vi er enige eller ei.

Det har derfor vært interessant å følge med på valgkampen blandt annet i Sverige. For mens den norske EU-debatten preges av hva vi tjener på å bli medlem, er den svenske debatten preget av hva man vil med EU. Alle partier blir nesten EU-motstandere fordi man kritiserer EU på de områdene man vil endre. Det de forskjellige partiene har som hovedsaker for valget har vært:

Folkpartiet: Avskaffe jordbruksubsidier og Ja til Euro

Sakene man er opptatt av er enten ting man vil endre på slik som Folkpartiet som vil avskaffe landbrukssubsidier, eller muligheter man ser i EU som man vil bruke som Moderaterna som vil ha fir flyt av pasienter i EU. Dette gjør at man får en mer konstruktiv debatt. Fordi selv om Folkpartiet er varme EU-tilhengere kan de være mot deler av EU og ha et nyansert syn. Dette er umulig i den norske EU-debatten hvor man enten kan være mot alt EU står for eller for alt EU står for.

Det som gjør helgens valg ekstra spennende med norske øyne er at vi kan allikevel få to ?nordmenn? i Europaparlamentet. Marit Paulsen står øverst på svenske Folkpartiet sin liste, mens Eva Joly stiller til valg for De Grønne i Frankrike. Det sier mye om mulighetene man kan få i EU når Joly vil inn i Parlamentet for å få bort skatteparadiser og økonomisk kriminalitet. Denne tankegangen om å gå inn i EU for å endre finnes knapt i Norge.

Det er ikke bare muligheten til å påvirke Europas fremtid vi mister ved å stå utenfor samarbeidet. Også i stor grad vår egen framtid. I snitt kommer det 1,5 direktiver eller lover fra EU hver dag! Disse lovene får vi gjennom EØS-avtalen og har ingen mulighet til å være med på å påvirke, bare godta.

Så vi får bare krysse fingrene og håpe at DE ANDRE stemmer inn Paulsen og Joly i dag, ettersom vi ikke har noen mulighet til å gjøre det selv.

Det er miljøkrise i verden, havnivået stiger, dyrearter blir utryddet og millioner kan bli drevet på flukt. Stavanger Rød Ungdom innser ikke dette når leder Noraldin Nia i sitt innlegg 16. april mot EU skriver at ?Problemet er heller at vi ikke holder løfter vi gir ? Norge har for eksempel ikke fulgt Kyoto-avtalen, sansynligvis på grunn av manglende vilje hos politikerne? Er virkelig Rød Ungdom så egoistiske at de mener at Norge ikke skal ta et tak for miljøet og godtar at Norge ikke følger de målene som er satt i Kyoto-avtalen?

De store miljøproblemene løses ikke ved at vi kutter litt etter slik vi selv ønsker det. Man trenger forpliktende samarbeid som alle er pliktet til å følge for å løse disse globale problemene. I EU har man et forpliktende samarbeid om å kutte CO² som alle land må følge. Og da nytter det ikke å lure seg unna. Innen 2020 skal alle land i EU kutte minst 20% av CO²-utslippene, redusere 20 % av energiforbruket og øke andel av fornybar energi med 20%. De land som ikke følger dette får sanksjoner mot seg, fordi EU har mulighet til å gjøre dette. Jeg forstår ikke hvorfor Rød Ungdom og neisiden er imot dette? Bryr de seg ikke om de store miljøproblemene vi har og mener at alle land heller bare skal tenke på seg selv? Et EU-medlemskap vil gjøre det umulig å ha manglende vilje hos politikerne, det vil gjøre at Stoltenberg og co må ta miljøet på alvor. Dette blir ikke gjort i dag fordi ingen sier at Norge må. Rød Ungdom syns kanskje at det er dumt at Norge forplikter seg og blir nødt til å gjør en innsats for miljøet. Det syns ikke jeg, derfor mener jeg at Norge må melde seg inn i EU. 

Av Trygve Lehne                        

Leder Rogaland Europeisk Ungdom

Jeg leste i forrige uke om Storbritannia som ligger godt ann til å oppfylle målene fra Kyoto-avtalen om reduksjon av 12,5% av CO²-utslippene innen 2012.

De har nemlig kuttet utslippene med  hele 20% siden 1990. EU-land som Tyskland og Polen ligger også bra ann. Norge derimot har økt sine utslipp og vil ifølge Statistisk sentralbyrå ha en økning på 15% i 2012 i forhold til 1990-nivået. Norge kan gjøre dette uten at det skjer noe med oss. Vi har ingen som straffer oss for å ikke gjøre noe med miljøet. EU har forpliktende avtaler om å kutte med 20% innen 2020. Det vil si at de land i EU som ikke kutter sine utslipp med 20% vil få sanskjoner og bøter. Nesten alle land i Europa blir dermed tvunget til å ta et tak for miljøet, unntatt Norge som står utenfor og kan drite i miljøet uten at noen bryr seg. Derfor må Norge inn i EU, fordi vi trenger et Norge som tar miljøet på alvor.

President i det europeiske fotballforbundet UEFA, Michel Platini var denne uken på besøk i Europaparlamentet. Han snakket om utfordringer den europeiske klubbfotballen står ovenfor. Han er bekymret for at klubbene skal gå konkurs på grunn av høye lønninger og overgangssummer.  Han vil derfor sette et tak på hvor mye hver klubb kan bruke på dette for å begrense den vanvittige kjøpefesten man nå ser i europeisk fotball som kan føre til en stor økonomisk smell. Han snakket også om talenter som blir kjøpt opp av klubber når de er helt nede i 16-årsalderen.  Han ser dette som en lei tendens og vil dermed heller ha en aldersgrense på minimum 18 år for overganger på tvers av landegrensene. Han går så langt som å sammenlikne slike overganger med trafficking, noe som er ganske høyt på EUs agenda.
. 

Manchester United-legenden sir Bobby Charlton, president i EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso, president i det europeiske fotbalforbundet UEFA Michel Platini og tidligere trener for Italia Marcello Lippi.

Det er ikke første gang Platini drar til EU for å løse problemer i fotballen. I 2007 ville han ha EUs hjelp til å få vekk vold på tribunene som man har sett som et økende problem de siste årene, hovedsakelig i Øst-Europa.  Også problemer med at mange investorer investerer i storklubber med mål om mest mulig profitt har ført til at Platini har gått til EU . Dette er problemer bare EU kan løse ved hjelp av europeisk samarbeid og mulighet til å lage bindene regler som vil gjelde alle

Finanskrisen har vokst liv i euro-debatten i Sverige og Danmark. I Danmark har man hatt et stabilt flertall for euroen de siste månedene mens det i Sverige har begynt å bli større oppslutning om euroen, selv om det ikker er flertall enda. Höganäs bidrar til å få fram euro-debatten i Sverige igjen og det er flere kommuner i sør-Sverige som vurderer å gjøre det samme.

Forbrukerrådet gikk denne uken ut og sa at de norske matvareprisene kunne vært halvert hvis Norge hadde fulgt opp EØS-avtalen i større grad når det gjelder landbruksvarer. EØS-avtalen gir Norge tilgang til det felles markedet utenom landbruk og fisk. Dette gjør at det på enkelte landbruksvarer er 400% toll på fra utlandet. Dette er et forsøk på å beskytte norsk landbruk fra landbruksvarer fra EU som er billigere. Men i EØS-avtalen kan man lager kvoter på tollfrie vare som Norge kan kjøpe fra EU. Forbrukerrådet refser derfor regjeringene de siste årene for ikke å ha brukt denne muligheten for å fikse norske forbrukere bedre vilkår. For det er jo det som skjer hvis Norge blir med i EU. Man vil få billigere mat og mye mer utvalg i butikkhyllene fordi varene kommer fra utlandet. Mange er skeptiske til utenlandsk mat pga kvaliteten og bakterier. Men når man er i utlandet spiser man den samme maten og den norske maten har de siste årene vist seg å ikke være så trygg som vi alltid har trodd den har vært etter flere E-colitilfeller. Også når Forbrukerrådet vil ha mer utenlandsk mat i butikkene er det et kvalitetstempel på at utenlandsk mat ikke er så ille som alle skal ha det til.

Landbruk har alltid vært et betent punkt i norsk EU-debatt. Bøndene har vært nei fordi de er redd for at når tollene går vekk vil de miste jobbene sine. Men hva skjer i dag? Jo norske bondegårder legges ned som aldri før. Siden 1994 har antall bondegårder i Norge gått ned 36 %. I Finland hvor man også var redde for å miste landbruket sitt da de ble med i 1995 har antall bondegårder bare gått ned med 30%. Norge og Finland har et ganske likt jordbruk som ikke er like konkurransedyktig som på kontinentet. Det man har klart i Finland er at man har effektivisert mye mer, slik at Finland i dag har nettoeksport av landbruksvarer, noe de ikke hadde i 1994. Det svenske bondepartiet Centerpartiet er veldig for EU og det er et flertall blandt svenske bønder for EU.

Norsk landbruk må omstille seg og blir nødt til å effektivisere uansett. Enten i dag, når WTO blir enige eller når vi blir med i EU. Fordi hvis man blir enige om en ny WTO-avtale vil tollen på landbruksvarer og subsidier gå kraftig ned. Virkningen av en ny WTO-avtale vil få større konsekvenser for norsk landbruk enn et EU-medlemskap. Derfor er ikke EU så farlig som bøndene tror.

Hva mener du? Billig mat fra Europa eller dyr norsk mat?

Men EU bruker ikke bare "pisken" for at folk skal tenke på miljøet, men også gulroten, Derfor har man også et kvotehandelssystem i EU. Det gjør at hvis man kutter 25% så kan man selge de 5% ekstra til et annet land. Noe som gjør at man tjener penger på å kutte CO2, dette gjør også at land vil kutte så  mye som mulig. Det skal også opprettes kvotehandel på fornybar energi, og her ville Norge tjent store penger på å selge all den fornybare energien vi har ekstra til f eks Belgia som bare får 5% av sin energi fra fornybare energikilder.

EUs satsning på fornybar energi er bra og kan bety store muligheter for Norge og norsk energi.

Men det er ikke bare når det gjelder klimaet at EU er best på miljø. Mange andre direktiver har kommet fra EU de siste årene som har hatt positiv innvirkning på miljøet. F eks kom det et direktiv om hvor rene strendene skulle være. Hellas fulgte ikke dette direktivet og ryddet ikke opp i sine strender i tide. Resultatet ble at EU ga Hellas dagsbøter helt til de hadde ryddet opp slik at de var mye mer miljøvennlige. Et annet eksempel er fugledirektivet som skal ta vare på fugleartene ved å blant annet gjøre det forbudt å jakte på trekkfugler når de flyr sørover mot Afrika eller drar nordover igjen. På Malta har det alltid vært vanlig å skyte trekkfugler som kom forbi som kanskje var utrydningstruet. Men etter at de ble EU-medlemmer måtte de slutte med det fordi de fikk sanksjoner mot seg da de ikke sluttet med dette. Habitatsdirektiv er et annet direktiv som sikrer artsmangfoldet ved å beskytte truede arter. WWF har kritisert Norge fordi Norge ikke har tatt imot dette direktivet, men Norges unnskyldning er "norske høsttradisjoner". Med andre ord skal frykten for å miste elgjakten føre til at Norge ikke kan være miljøvennlige, selv om elgjakten ikke blir berørt.

Klimatrusselen er global og man trenger overnasjonale forpliktende avtaler for å løse problemet, ikke land som Norge og USA som vil kjøre sololøp og er miljøversting.

Noen sier at Norge kan være et miljøfyrtårn uten for EU og tenke på miljøet. Men det er ingenting i veien for at Norge kan være det innenfor EU og. Det er ingen maksgrenser for hvor mye man kan kutte i uslipp. Utenfor EU kan Norge drite i miljøet uten at det får konsekvenser, det kan vi ikke innenfor EU. Derfor må Norge bli med i EU, for miljøets skyld.


Vil du hjelpe miljøet og støtte EU-kampen? Meld deg inn i Europeisk Ungdom. Send meldingen "EU50 <ditt navn> <fødselsdato>" til 2040. Koster 50 kr.

Dette understrekes på dagens db.no.   Der står det at flertallet i den norske befolkningen er for EU hvis EØS ryker. EØS er livsviktig for Norge og konsekvensene av at den ryker kan bli store. 47 % er for norsk EU-medlemskap, mens 41% er mot viser målingene. Målingene gjort av TNS Gallup viser at det forsatt er nei-flertall hvis bare Island søker og det ikke får noen konsekvenser for Norge. Dette er ikke noen bombe, og jeg forventer ikke noe Islandsug, men når det får konsekvenser blir saken en annen.

Island har jo fått kjenne finanskrisen på kroppen veldig godt. Den islandske økonomien har gått helt skeis og ønsket om å ha euro istedenfor den islandske kronen er derfor stort. Det er over 1000 personer som hver lørdag går i demostrasjonstog for en tryggere økonomi og EU-medlemskap. Island har en inflasjon på så høyt som 17% og den den islandske kronen har falt mange hundre prosent det siste året. En tredjedel, 100 000 personer, ønsker å flytte fra øyen, hovedsaklig til Norge. Over halvparten av de mellom 18 og 24 vurderer det samme. Det er krisestemning på øyen og derfor er nærmere 80% på Island for EU-medlemskap, men også før finanskrisen satte for alvor inn i høst var islendingene positive til EU. Så en folkeavstemning om EU-medlemskap vil ganske garantert ende med det JA til EU. Sjansen er derfor at Island søker om EU allerede i februar etter at alle partiene har tatt et standpunkt. Da kan hele Norges tilknytning til EU med EØS og alt det den innebærer ryke i løpet av et år. Da må vi ha et klart alternativ, det alternativet er et fullt EU-medlemskap.

Et argument jeg ofte hører er at Norge bare har 1,2% av EUs innbyggere og vil bare få 1% stemmerett, derfor er det ingen vits å være med i EU. Men innflytelse kan ikke måles i prosent. I forrige stortingsperiode hadde Venstre bare to representanter på Stortinget. Samtidig hadde de tre ministere i regjeringen. Følger man neisidens tankemåte skulle de bare ha 1,2% innflytelse i Norge. Men de klarte å bruke de representantene de hadde for å få mer innflytelse. På samme måte vil Norge få mer innflytelse enn at vi har 1,2% av EUs innbyggere, så lenge vi er flinke med bruke de kanalene og representantene vi har. Norge vil ha en egen kommisjonær og ha representanter i ministerrådet og Europaparlamentet som kunne snakke Norges sak. Ministerrådet hvor alle ministerne i EU sitter bygger mye på konsensus hvor alle blir enige om saker. Da vil Norge kunne si ifra hvis de er uenige og ikke bare bli tvunget til å godta endringer slik vi må nå gjennom EØS-avtalen.

Her er det ingen nordmenn, men de stemmer nok over noe som vil påvirke Norge allikevel.

På områder hvor Norge er store på vil vi ha stor innflytelse. Både når det gjelder energi og fisk hadde vi vært de største i EU. Det gjør at når det hadde vært saker som rører disse områdene hadde vi definitiv hadde mye mer innflytelse enn de 1-2% som neisiden maser om. Når det skal lages lover og reguleringer for oljen i Nordsjøen er det Danmark og Storbritannia som er med på å lage de, uten at Norge får si hva de mener. Men vi får allikevel reglene gjennom EØS-avtalen. På samme måte er Norge den største fiskerinasjonen og kan legge stort press på de områdene vi vil ha endret. Norges stemme her ville vært viktige og relevante. Utenfor EU har vi ikke mulighet til å påvirke noe, allikevel får vi ca 1 direktiv fra EU per dag som vi må ta inn i norsk lovverk, uten at vi kan være med å påvirke dette direktivet. Norge må derfor inn i EU for å være med å bestemme.

-          Island søker EU-medlemskap: Det siste årets uroligheter på Island har gjort at det er blitt et stort flertall for EU på Island. De vil søke EU-medlemskap i 2009, kanskje allerede nå i vår.

-          Euro-debatt i Sverige og Danmark: Finanskrisen har også gitt endringer hos våre andre naboer. I Danmark er nå over 50 % av befolkning for å bytte ut den danske kronen med euro. Statsminister Anders Fogh Rasmussen har sagt at de vil ha euroavstemning før han går av som statsminister. Derfor kan det kanskje bli folkeavsteming her allerede i 2009. I Sverige har også oppslutningen rundt euro vokst, og det er nå flere som er for euro i Sverige enn det var da de hadde valg for 5 år siden.

-          Venstre snur: Venstre skal ved landsmøtet i april avgjøre om de skal være for eller mot EU ved neste stortingsvalg. Et flertall i programkomiteen har innstilit for et JA til EU og sist gang var det bare med noen få stemmer overvekt for at Venstre sa nei. Dette vil forhåpentligvis endre seg i april og føre til at jasiden står sterkere ved neste valg

-          Folkeavstemning i Irland: I oktober vil Irland igjen stemme over Lisboa-traktaten. Etter at de stemte nei i juni i fjor har det blitt gjort endringer på de punktene irene var uenig med. I tillegg har irene fått garantier på mange områder de var usikre i forhold til Irlands suverenitet.

-          Parlamentsvalg i EU: I begynnelsen av juni er det EU-parlamentsvalg i Europa hvor nærmere 500 mill europeere skal stemme over hvilken retning Europa skal gå i de neste årene. Norge har ingen mulighet til å påvirke dette, men norske-franske Eva Joly skal stille til valg i Frankrike, noe som kan gjøre at vi får vår første nordmann i Europaparlamentet

-          Svensk formannskap: Fra 1. juli har svenskene formannskapet for EU. Dette er en ypperlig mulighet for svenskene å sette saker på dagsordenen i EU som er viktig for dem.

-          Klimakonferanse i København: I desember skal det være klimakonferanse i København hvor en ny klimaavtale skal forhandles fram. Da er det viktig at Europa står sammen og får gjennom en forpliktende avtale med klare mål for redusering av klimautslipp. EU er ledende i verden og har de mest ambisiøse og realistiske planene. Det er derfor viktig å legge press på miljøverstingene USA, Kina og Russland. Dette kan Europa klare sammen i EU.

-          Kroatia medlem: Kroatia vil kanskje få klarsignal til å bli med i EU i løpet av året. Serbia vil kanskje utlevere flere krigsforbrytere i tilegg, noe som vil gjøre forsoningsprossessen bedre etter krigen på Balkan.

-    Stortingsvalg i september: Kanskje vi får en mer EU-vennlig regjering

Neisiden vil jo ikke ha EØS og heller ha frihandelsavtale med EU uten at vi får direktiver. Sveits har jo en frihandelsavtale med EU, men de får allikevel samme direktiver som Norge. Derfor er det vel den hvitrussiske løsningen med en frihandelsavtale med jåforpliktelser som er midt i blinken for norsk neiside. 

Neisiden snakker om denne selvstendige stemmen Norge skal ha utenfor EU. Det er nok den hvitrussiske stemmen de da er på jakt etter. Hviterussland har en selvstendig stemme når de er det eneste landet i Europa utenom Russland som anerkjenner utbryterrepublikkene Abkhazia og Sør-Ossetia i Georgia. Og mens Norge satt og ventet på at resten av Europa skulle anerkjenne Kosovo har Hviterussland en så selvstendig stemme at de har valgt å ikke anerkjenne Kosovo. Hviterussland dilter ikke etter EU slik som Norge, noe som er musikk i ørene hos norske neifolk.

Neisiden liker ikke at Norge er med i Schengen, og også her er Hviterussland bedre. De er jo ikke med på noe slikt samarbeid med EU og må derfor betale dyre dommer i visum til EU når de skal ut og reise. Det er jo dette som er drømmesituasjonen til neisiden utenfor Schengen. Fri flyt av tjenester er jo også noe neisiden er sterk imot. Og her er det veldig greit i Hviterussland. Det er i praksis umulig for en hviterusser å jobbe i EU, noe som også hadde vært tilfelle for nordmenn hadde ikke Norge hatt fri flyt av tjenester til EU i dag. EUs forpliktende avtaler når det kommer til miljø er jo heller ikke særlig populært hos norske neiside. De vil jo at Norge ikke skal ha noen miljøavtaler med EU og heller redde klimaet på egen hånd. Dette gjør jo Hviterussland som ikke har noen forpliktende avtale med resten av Verden utenom Kyoto. Hviterussland kan slippe ut så mye CO² de bare vil uten at noen sier stopp. Noe som er neisidens drømmesituasjon.

Det klareste eksempelet på at norske neiside ønsker å ha det som i Hviterussland er dette med demokrati. Hviterussland er jo et diktatur, noe som er midt i blinken for neisiden. Fordi de ønsker null innflytelse på de flere hundre lover og direktiver Norge får fra EU hvert år, i likhet med at folket i Hviterussland har null innflytelse på de lovene som skal gjelde i Hviterussland fordi de ikke har frie valg. Hviterussland får jo ikke bli med i Europarrådet engang, noe alle de andre 47 landene i Europa er med på, noe som er ypperlig for neisiden fordi de ikke vil ha europeisk samarbeid.

Hvis neisiden får det slik de vil kommer Norge til å ende opp som Hviterussland. Det er derfor vitkig at vi har folk i Norge som ser fordelene med samarbeid på tvers av landegrensene og ikke ønsker å isolere seg slik som Hviterussland har gjort.

EU viser med klimapakken at de tar miljøet på alvor

1.  desember hadde miljøvernminister Erik Solheim redegjørelse for Stortingets Europautvalg   om Norges tilknytting til EU når det gjelder miljø. Norge er veldig interessert i å ha et bredere samarbeid med EU når det gjelder miljø. Dette viser at vi ikke nødvendigvis er det miljøfyrtårnet neisiden sier vi kan være utenfor EU. Neisiden mener at EU vil gjøre at miljøpolitikken til Norge blir verre. Solheim er SVer og NEI-mann, allikevel skryter han av EUs miløpolitikk og mener at Norge bør følge etter. " EU er en drivkraft i det regionale miljøsamarbeidet og en viktig pådriver og alliert i det globale miljøsamarbeid." sier han blandt annet. Han påpeker også at finanskrisen ikke vil bremse opp den satsningen EU har på miljø, noe det ikke vil heller.  EU er et godt eksempel på at økonomisk vekst og miljøhensyn kan gå sammen.  Bellona og "miljøguru" Fredric Hauge har også gått ut og rost EUs klimapakke. "27 land har blitt enige om en felles klimapolitikk. Det er veldig viktig, og svært lovende for prosessen fram mot København-møtet neste år"  har Hauge sagt og kalt forliket for en seier for miljøet.



Bellona er veldig for EUs miljøpolitikk

Det beste med denne pakken syns jeg er fornybarhetsdirektivet som ble vedtatt først. Dette direktivet gir enorme muligheter for Norge, hvis vi også får være med. Det dette direktivet  gjør er at man lager kvotehandel med fornybar energi. Det vil si at for eksempel et land som Belgia som vil ha store problemer med å nå målet på 20% fornybart kan kjøpe kvoter av for eksempel Norge. Det vil si at Norge kan tjene store penger på slik handel. I Norge har vi store forutsetninger for å produsere fornybar energi, både tili lands og til havs. Denne engergien kan vi selge for store penger og tjene ganske godt med penger på fornybar energi. Det vil bli mye mer utenlandske investeringer i norske bedrifter som produserer og forsker på fornybar energi. Vindmøller til havs blir det mye forsket på i Norge og kan bli veldig bra. Når Norge har slik teknologi inne kan vi også investere store penger på fornybar energi i andre land, noe man kan se at svenske Vattenfall gjør nå.  En dag vil olje ta slutt, men Norge vil allikevel være en storekspotør av energi hvis vi hadde fått blitt med på dette kvotehandelssystemet med fornybar energi. Fordi at når Norge ikke er med i EU er det ikke sikkert vi får være med. Et norsk EU-medlemsskap ville ført til en enorm utvikling og store muligheter for norsk fornybar energi. Vi kunne tjent store penger på dette, og det ville ikke bli brukt opp. Det vil si at vi har ressurser som ikke vil noen sinne bli brukt opp. Det vil alltid være vind. Fornybar energi er framtiden, derfor må vi i Norge få muligheten på å bli med på framtiden. Denne muligheten vil Norge få hvis vi blir med i EU.

Ifølge LO sine beregninger ville Norge tapt 100 000 arbeidsplasser på å miste EØS-avtalen. Norge ville med andre ord slite litt mer uten en avtale som gjør at vi får innpass på det europeiske markedet. Det er jo det EØS gjør, gir oss en mulighet til å selge noen annet enn olje til Europa. Fordi det er ikke hele Norges befolkning som lever av olje, og en dag vil den også ta slutt. Da trenger man noe å leve av her i landet, og EØS-avtalen er denne navlestrengen vi trenger for å holde liv i en økonomi uten olje. Men fisken er desverre ikke med i EØS, det vil si at norsk oppdrettsnæring taper noen milliard hvert år på ikke å være medlem i EU. Det fører også til at arbeidsplasser blir flyttet ut fra Norge til EU. Det er 13 000 som jobber med norsk fisk i EU, mens det bare ere 10 000 som gjør det i Norge. Et EU-medlemskap vil med andre ord gi arbeidsplaser, muligheter og investeringer til fiskerisektoren.

Norge tjener mye på EØS, og det vet EU. Derfor vil kontigenten vi betaler for å være med i EØS øke til neste år. Det vil med andre ord bli dyrere å ha et liksommedlemskap. Men EØS gir oss ikke mulighet til å påvirke. Det sitter italiener, rumenere og slovenere sammen i Brüssel og diskuterer seg fram til lover og direktivet Norge må følge, uten at vi kunne sagt et ord. Derfor er ikke EØS godt nok, Norge trenger et EU-medlemskap for å være med å forme vår egen framtid!

Er du for et norsk EU-medlemskap og ønsker og støtte kampen for et? Meld deg inn i Europeisk Ungdom. Send SMS med EU 10 (EU 50 for Oslo) navn og fødselsdato til 2040. Det koster 10 kr (50 for Oslo)

I dag ble det klart. Knut Storberget har lyktes i forhandlingene med EU i å bli med i Prüm-avtalen. Prüm-avtalen er en avtale i EU for å forbedre politisamarbeidet. Den er også kalt Schengen 3, fordi den er en videreføring av Schengen. Det avtalen helt konkret går ut på er at de europeiske politiene kan søke i hverandres registre. Dette gjelder hovedsakelig DNA-registere, fingeravtrykkregistre og kjøretøyregistre. Det vil si at det norske politiet nå kan søke etter en DNA-match i andre politiregistre i EU. Det vil si at hvis en utenlandsk arbeider voldtar en jente i Norge og reiser hjem igjen kan det norske politiet lett spore han opp hvis han har lagt igjen fingeravtrykk eller DNA. Da søker bare politiet DNA-profilen opp i registeret og ser om den matcher noen der. Hvis de så finner ut at det er en småkriminell i Romania gir de da ordre til rumensk politi om å arrestere han og sende han til Norge. Det kreves samarbeid som dette i dagens samfunn for å begrense den stadig voksende internasjonale økonomien. Og det er i EU vi får slike felles løsninger på felles problemer.

Men innføringen av avtalen har vist at vi i praksis er EU-medlemmer. Vi får være med på utrolig mye samarbeid i EU på grunn av EØS-avtalen. Men eneste forskjellen er jo at vi må bruke store ressurser for å bli med på noe som vi ikke har stemmerett over.