Stefaren min > stefaren din. 

Noen får en bra julepresang i år, til tross for at jeg ikke skal være her i jula. Ja, jeg har allerede spist den andre halvdelen, og jeg er usikker på om det var det eller klemmen som hjalp, men jeg tar resten for sikkerhetsskyld. Ingen vits i å kødde med naturen her i gården nei. Etter eksamen i dag gikk nesten alle ut til tiden, med tårer i øynene og en "jeg vil ikke prate om det". Litt som om alle hadde blitt slått i trynet av noen de nesten hadde blitt glad i, men som viste seg å være en skikkelig dust alikevel. Dette har resultert i hjernedød underholdning presentert av god gammel amerikansk sitcom, og bare et par glimts bort på pensumet som skal fortæres gjennom de neste 36 timene. På en annen side er det jo nok energi i en sånn sjokolade til å sette en hel barnehage i gang med barnearbeid og det hadde vært legitimt, så kan vel hende jeg gir det en ny sjans nå. Dét, eller finne ut hva jeg skal gi i julepresang. Blir litt dumt å slå til med "ta inn og ut av oppvaskmaskinen to ganger i uka" i år også, hvertfall siden jeg tror de begynner å merke at jeg har flyttet ut. Jaja, var 10 fine år med hjemmelagde gavekort som de tilfeldigvis glemte å innløse når jeg var på besøk, men sånn har det blitt. Kastet nettopp dorullene også, så nye dorullnisser blir det heller ikke i år. Det er synd, for husker mamma alltid ble så innmari glad for de, og de begynner tross alt å bli litt slitt...

Over til noe annet! Det er to eksamner igjen, snart jul og på tide å spise seg feit. Ettersom jeg ikke klarte å velge om jeg ville feire jul med de gamle eller de unge i år fant jeg like så greit ut at jeg flykter landet sammen med Ann-Charlotte og familien hennes på lillejulaften. Jeg tar med mac'en, for det er ingen jul uten tegneserier på NRK eller Hovmesteren på lillejulaften. Jeg har begynt å glede meg til tross for  tankene om alt pinnekjøttet jeg ikke får spist og som blir borte mens jeg er i eksil, men det får bare gå. I steden for å risikere å brekke lårhalsen når jeg går så er det fritt frem mot jogging i sol og varme. Jeg har lovet meg selv å ikke skrive klissene meldinger på facebook om det, siden jeg un-friender mange hvert år av ren misunnelse, og jeg er for stolt til å sende ny forespørsel uansett hvor mye jeg vil snike på de. Sånn er nå det. 

Julia kommer endelig hjem denne uken, så det vil vel si at jeg ikke har blogget på år og dag. Det har faktisk ikke skjedd noe spennende. Det nærmeste jeg har kommet en date har forlatt landet for det neste halve året, jeg har sett Sivert Høyem live, jeg har latet som om jeg har lest pensum, men faktisk sett på de første sesongene av Dexter. Det var helt ærlig snakk om prioriteringer.

Lillesøster Frida har begynt å jobbe igjen, samt bare blitt tøffere og tøffere for hver dag. Jeg er stolt storesøster. Jeg har fått lampa jeg har ønsket meg, og jeg har funnet ut hva jeg skal skrive bachelor om. De to eksamnene jeg har nå står egentlig bare i veien, men hei dere, sjørett og organisasjonskultur er som sandpapir for hjernen, og så bløt den har blitt av all vinen så får jeg vel bare si at det er greit. GREIT. 4 timer til neste, og jeg lader opp med te og ja..oppdatere dere med ingenting. Smil! 

SE! EN ELG!

Jeg har fått ny kopp. Den er awesome.

Sånn, over til noe helt annet.

Som de rundt meg vet så lider jeg av et lite snev av seperasjonsangst. Ikke så stort, men nok til at alle hjerter gleder seg når Julia om under ti timer igjen sitter i bilen min, trygt hjemme fra både regnskogslinje og Nord-Trøndelag. Om en uke drar hun 8 uker til Peru og Amazonas, men jeg har et ganske selektivt minne, så det blir nå fortrengt. De siste årene har vi nesten vært festet ved hofta, så når Tønsberg fikk seg et kombinert 18/20 års utested løste det mange utfordringer. Det er tross alt 7 år i mellom oss. Jeg prater jo om Julia som et enebarn nå, men hun har jo en tvillingsøster. Dette handler om Julia, fordi tvillingsøster Frida  enda bor hjemme hos mor, og fortsatt sladrer når jeg dytter ho. Anyways, seperasjonsangst. Eivind flyttet jo for noen måneder siden nå, og han synes det hele har gått veldig bra. Han forventet telefonsamtaler hvert femte minutt (som vi hadde her hjemme) og sikkert postkort hver uke, men sånn ble det ikke.  Han tror at det har gått eksemplarisk, men sannheten er at jeg lurte han inn på Wordfeud (scrabble for smarttelefoner) og betaler romkameraten hans en liten sum i måneden for å ta bilde av han hver kveld når han sover. Det runder det hele ganske fint opp føler jeg. Dagen i morgen kommer til å bli brukt til å bli kjent med vår nye katt, for det har seg sånn at siden 2 av 3 barn har forlatt redet så har mamma erstattes oss med en katt fra dyrebeskyttelsen. Den het Gorm, men heter nå Musse. Ja, de hevede øyenbryna fikk jeg også. Dette er ikke bare snakk om å ta til seg en katt, dette er regelrett erstatning, for vi andre søstrene er hyperallergiske. Jeg klarer meg fint med allergitabletter, Julia derimot har minne som en gullfisk og man vet alle hvordan katter håndterer gullfisker. Lurer inn Julia med den myke pelsen og de søte øynene, og POFF sitter hun der med hovne røde øyne. Kan kalle det et overraskelsesangrep, for Julia blir like overrasket hver eneste gang. Nuff said.

Nå har jeg rundet internetten, så nå kapitulerer jeg.  Gå forsiktig.

Å sitte i ett kjøkkenvindu mens man observerer rare mennesker i bygårdsvinduer.

Å sette på 'O Children' mens man tar en sigarett ut av det samme vinduet.

Å våkne til lukten av kaffe, som noen andre har laget. 

Å lage mat med fine mennesker i timer.

Å sitte på Blindern i skyggen med en venn man ikke visste at man savnet.

Å løse verdensproblerer med samme venn i 5 timer og ikke tenke noe annet enn at livet skulle vart lenger.

Å se sin trofaste søster dra ut i verden, på egenhånd. 

Å tenke at ett døgn i denne byen er ikke nok, og la resten komme som en overraskelse. 

Å kjøpe nye sokker, som om det er det beste som fantes.

Å hver dag starte dagen med en film som "One night on earth" og "Before sunrise".

Å finne veien.

Å finne veien.

Å finne veien. 

Å komme hjem med dobbelt så mye enn det jeg dro med. 

OslLove. 

Så ser dere, stemødre er ikke onde. De er fine. Skikkelig fine. 

The Strokes - I'll try anything once

Mens jeg var opptatt med å bruke opp leveren min, var bilen opptatt med å bruke opp radiatoren sin. 

Da er det kjekt med en stefar som kan trylle. Nå har jeg også lært å trylle. 

Som fast inventar hos Alex, har vi feiret at vi har vært venner i 10 år de fleste sommerhelger. Her lærer han å spise sushi. Bra oppdratt. 

Gutta boys og jeg har hatt flotte golfdager, noe jeg aldri i mitt liv trodde at jeg kom til å prøve. Vet fortsatt ikke hvordan det skjedde. 

Anna og jeg har spist lykkefrokost, sånn som bare 5 (og 25) åringer kan. 

Jeg har forberedt meg på sjømannslivet . . . .

 . . . og blitt forloveren til Synnøve!

Frida og jeg har jobbet på festival. Flinke. 

Som sagt, hard jobbing på festival. Dette er Are, og ingen dyr ble skadet ved dette stuntet. 

Vi var på utevisning av filmen til fine Odd Magnus, "Hjelp, vi er i filmbransjen", på Total. Må se den en gang til, for øllen var litt billig der, som vanlig. 

Aner ikke hvor mange ganger autocorrekt har ødelagt meldingene mine, men det begynner å bli noen nå.

Dro med meg fine Julia på festival. Som dere ser han hun gjort det før. 

Jeg har også tatt meg tid til å sulte foran brødboksen. 

Siden jeg ikke har hatt så mye å gjøre sånn egentlig, så har jeg passet denne fine hunden her, samt en som er helt lik. Den hatet regn, så vi hadde noen diskusjoner. 

 . . . Den var heller ikke så glad i å kjøre bil. Var sånn jeg fant ut at den kunne leke død. 

Lillsesøster, pappa og jeg har også tatt oss tiden til litt kvalitetstid på stranden.

Som dere ser så har vi noen felles gener. Flaks jeg kunne spørre 5 åringen, siden jeg hadde glemt å pakke min egen neglelakk. Hun hadde fire. 

Fetter Jon ja, må ikke glemme han. Jeg har nesten bodd hos onkel og tante hele sommeren sammen med Eivind, og som dere ser kan det da fort bli en liten miks når det gjelder klær. Ikke første gang Jon har tatt genseren min. Får de bare såvidt tilbake også. 

Det beste må vel ha vært 10 års reunion med ungdomskolen og alle de fine menneskene jeg hadde savnet. 

Siden det var så moro tok Karianne og jeg med oss barna opp til Ingun samme uke, for å løpe gjennom vannsprederen og mimre enda litt til. 

Jeg fikk også prøve meg som 2 barns alenemor i 12 timer for Edvard Nikolai (3 år) og Ingrid Othelia (8 uker), og jammen glemte jeg barneangsten min. SE DA!

Det værste (her utelukker jeg Utøya) med sommeren var vel at mannen min flyttet til Stavanger. Platonisk mann, men alikevel. 

Fetter Tord har fått seg samboer, og jammen har hun ikke tatt over tradisjonen med å kose seg med facebooken hans. At han ikke lærer. 

Da er vel det meste oppsummert, og jeg har endelig kommet inn i rutiner med forelesninger og internettshopping igjen. Fikk plutselig 30 sjokolader i posten i dag. Godtestopp og internett er en umulig kombinasjon. 

Så jadda. Så neida. Hade. 

Anyways, her er noen bilder fra når Frida og jeg fikk våres første tattoveringer i går, topp stemning!

Flotte Arne, som fra før er piercingmannen min, ga den som en gave til Frida, og hun ble like glad for å få den gratis som det han var for å gi den. Fine mennesket. 

Her er da den jeg tok, etter å ha hatt lyst på den altfor lenge. Ble finere enn jeg så for meg, så det er jo bare stas!

Ha en flott helg folkens!

Joda. Jeg har kjøpt 3 stk hodeputer! Det lurte du nok på. 

Dette er meg som elg. 

Hva ellers? 

Joda, jeg har tidenes kjærlighetssorg siden nye Eivind har flyttet til Stavanger. Om man kan ha kjærlighetssorg for noen man ikke har gjort det slutt med, og ikke minst, aldri vært sammen med? Jo, hør nå her. Alt man trenger er et stk annen person som man er sammen med annenhver dag og som vekker deg med pianospilling. Det holder for meg. Det går greit, altså. Jeg lastet nemlig ned alle mobilbildene hans ned på macen min før han dro, så vi fortsatt kan avstandsmobbe, slik som dette:



Og dette. 



 Sånn bortsett fra det så er det studiestart nå. Får vel skrive litt om det også, samt den fine helgen jeg hadde! Men først, prøve de nye putene mine. So long. 

Det har heldigvis også vært glimt av selvironi i det hele, som da jeg med hjertet i halsen sa; "Frida, om du hadde blitt drept hadde jeg dødd."   -"Ja, jeg også." , fikk jeg tørt tilbake med et smil om munnen. Det har ikke vært noen stemning for å feire, men det har vært stemning for å stirre. Jeg har stirret Frida i senk i dag helt til hun har blitt lettere trekt, og da er min jobb som storesøster gjort. Det er godt å se at hele landet er samlet gjennom sjokket, men jeg på min side skulle ønske at ikke facebook hadde vært oversvømt med det norske flagg på diverse profilbilder. Med en høyreekstremist og en nasjonalist som gjerningsmann får jeg skikkelig dårlig assosiasjoner, i motsetning til den vanlige 17. mai-stemningen. Det viktigste er vel at man vet hva det er ment som, så det er ikke noen stor sak. Anyhow, det er ikke lett å takke alle, men de meldingene og telefonsamtalene hele familien har fått det siste døgnet har betydd stort, og alle har gitt av seg selv selv om det ikke har vært forventet av dem. Det betyr mye, og det varmer inn i hjerteroten. Tusen takk. 

                       ↑

              Link til Tb.no. 



Lillegull hadde ringt mamma midt i flukten for å si at det var en som skøyt villt rundt seg på øya, at hun hadde vondt i beinet men visste ikke hvorfor, og at hun var livredd. Hun fikk beskjed om å gjemme seg og ligge lavt, og det var det siste vi hørte på flere timer. Telefonen var lagt igjen. Det var rett hjem for å gi mamma klemmer, grine vekk alt av maskara og holde Julia med selskap. Alt av informasjon fikk vi på Twitter, og det tok det som føltes som en evighet før det kom et ord om det i media. Mamma hadde ringt politiet, det samme hadde flere bekymrede foreldre. Litt etter litt kom informasjonen, og Frida som alltid stoler på autoriteter er jeg redd aldri kommer til å gjøre det igjen. Det var en mann i politiuniform som sa at det var en rutineskjekk, før han begynte å skyte. Frida selv trodde det var løskrutt, helt til alvoret gikk opp for alle. Hun og bestekameraten la på svøm, mens gjerningsmannen skøyt etter dem og kulene traff vannet ved siden av. Det tok flere timer før vi fikk kontakt, noe som absolutt var de lengste timene i livet mitt. Mor og stefar hadde allerede hivd seg i bilen og var på vei til Oslo, og etter et par timer kom endelig beskjed om livstegn. Hun var skutt i benet, men ellers hel. Fysisk i alle fall. I det hun ikke hadde mer krefter å gi kom det en jolle som plukket hun og kameraten opp, blandt andre. Det er snakk om englevakt. Å ha ei som er så kjær midt oppi det er noe av det værste jeg har opplevd, og lykkefølelsen var matchende. Den er det ikke alle som får. Hun kom seg i trygghet på en gård, mens politiet tok hånd om gjerningsmannen. Den klemmen jeg fikk, etter et halvt døgns venting er den beste jeg noen gang har fått, og kommer alltid til å sitte i hjerterota. 

Jeg er så heldig at jeg har forstått at å si "Jeg elsker deg" er ikke noe man sier til kjærester bare, for de kommer og går. Det er noe jeg sier til søstrene mine enten de er 19 eller 5 år, og jammen sier de det med følelse tilbake også. For oss er det noe som sies i øyeblikk hvor kjærligheten bare føles overveldende, eller når vi går hver til vårt etter en cafétur, og det satte jeg utrolig stor pris på i dag, der vi ventet på å høre fra lillegull. 

At det som føltes som hele Norge valset etter media i det de spekulerte i om det var gjort av muslimer er også noe jeg reagerte på midt oppi det hele. Det var utrolig provoserende å se så mye fremmedhat, og at så få tenkte langt nok til å ikke trekke alle over en kam - har du et hår av tusen du synes ikke er helt riktig som du vil ha det, så bruker du pinsett, du tar ikke å høvler over alle. Det er det samme prinsippet med mennesker. At det var en hvit, ung mann som gjorde ugjerningene i dag håper jeg til tross for omstendighetene, at mange lærer av. Det er det samme med de fleste ugjerninger som blir gjort i Norge, majoriteten av gjerningsmenn er nordmenn. Det jeg prøver å si er; tenk for deg selv! Det som skjedde i dag med bombinger og ugjerninger, det er det de fleste utlendinger her til lands flykter fra.

Nok moralisering. Frida har vært på den lengste svømmeturen i sitt liv, og jammen er hun ei lita helt i seg selv. Om alt går som det skal blir hun tøffere og ikke reddere av hele hendelsen, for hun har tross alt opplevd noe av det værste vi ikke vil forestille oss. Nå er det bare å sende alle godvibbene man har til de andre pårørende som har blitt utsatt for dette helvetet, for å tenne de lysa har ikke hjulpet så mange enda. Send en sms eller ring til hverandre, jeg vet at det har fått meg gjennom dagen. Dagen i dag har virkelig fått frem det beste i befolkningen, og jeg har trua på verden igjen. Én mann kan ikke få ta fra meg det i alle fall. I morgen er en ny dag, og jeg takker englene som var på vakt i dag for at jeg får klemme søstra mi igjen. Kanskje ikke til hun blir blå, men litt andpusten er vel greit. Jeg sender all min kondolanse, for det er alt for mange der ute som ikke får samme mulighet. Ord blir små, gi kjærlighet.

Takk. 



Nå er det bare å slenge seg til musikken og la livet vise vei, for fra i dag av legger jeg fra meg ansvaret. 



Noen ganger er jeg litt sånn. 



Og noen ganger litt sånn.



Jeg er mye sånn for tiden.



Og sånn.



Skulle gjerne spurt hvordan du har det. 



Men jeg er ikke sånn. 

Etter 5 eksamner (derav de tomme uttrykkene) er jeg lettere lobotomert, men det kan også ha med pollenallergien å gjøre. Den pleier vanligvis å hjelpe meg med en ekstra time på eksamen, men i år glemte jeg det. Satser på at den sitter litt igjen til høsten, når jeg gjør om lobotomikarakterene mine til A'er. Har allerede fått et par B'er, så de får bli. Dagene går til hard prokrastinering egentlig, så i det siste har jeg vært med Eiv og guttene på golf, syklet vilt rundt på sykkelen uten gir (eksamenslesing vs selvpining der, altså), kosa meg på fetter sin vinsmaking, og ellers vært på internett. Har ikke råd til så mye annet, siden en ny maclader koster en arm og halve sjela di. En ond sjel på skolen tok nemlig min i et ubevoktet øyeblikk, så sånn er det med den saken. Som student har jeg også hatt like god nytte av konfirmasjonene i mai, som konfirmantene selv, og jeg har mer eller mindre grodd fast i bunaden min. Føler meg som en prinsesse der jeg romler rundt med tusenlappene omgjort til ull, nemlig. Nei, det var nok livstegn for nå. I morgen er det Nor-Shipping konferanse i Oslo, og jeg har fått låne sofaen til Ørjan og kollektivet bestående av nordlenninger igjen, så føler meg sånn halvveis reddet. De skulle hatt en ekstra sofa som en eventuell tolk kunne sovet på. Takk for meg. 

( . )  ← Pupp

Jeg har hatt gamle Eivind og Julia på besøk.


Har hatt Karina på besøk. 


Våknet opp med fremmed mann. 


Hatt et stk Christine Lorentine på besøk. 

Ja, det er tørkestativet mitt bak der. Og tøflene. Som andre kaller det; rot. 
Jeg; hjemmekoselig. 



Jepp, fortsatt hjemmekoselig her altså, men et innslag av Eivind. Eivind får stadig vekk ei eller annen lettlurt dame til å stryke skjortene hans, men flaks for meg vet jeg bedre. Jeg satte gutten sammen med både strykebrett og strykejern, og dette er blikket jeg fikk. Etterhvert kom denne reaksjonen:



FOR, HVORDAN SLÅR MAN PÅ ET STRYKEJERN?! Dere kan godt si at jeg har hatt mine øyeblikk i påsken. Dette var et av de beste, sammen med klatring i Sandefjord, samt få 100 kr av venninna til mamma så jeg kunne kjøpe meg en god drink når jeg skulle ut. Trenger vel ikke nevne at det ikke akkurat har skjedd så sinnsykt mye spennende for tiden. Har stort sett spritet opp hverdagen på bekostning av Eivind, som når foreldrene hans var på besøk fra Bodø. "Kan ikke VI få oss hund, Eivind?". "Sånn veranda skal VI ha på huset vårt, Eivind."  "Har du ikke sagt at du har kjæreste, Eivind?". Joda, det er mye billig moro i Eivind. Andre ting som også har underholdt meg er sykling. Fant meg en sykkel, rettet den opp, og syklet til og fra Borre. Eneste var at den var så _T_R_E_I_G_. Fant ut at det var fordi bremeklossene gnisset innat hjulet. Etter 2,5 mil tilsammen spurte jeg pappa om han kunne fikse det. Det kunne pappa, for alt man trengte  å gjøre var å snu styret. Et par ganger. Ja, for bremsevaieren hadde surret seg rundt der. Faen. Kan egentlig genene mine reproduseres, tenker nå jeg. 

Hjemme. Det var flaks.

Ettersom uka stort sett hadde gått i ett med prøver og skole, var torsdagen der endelig. Planen var å trene fredags morgen, og at studentlivet skulle få en pause. Studentlivet hadde andre planer, som å ta meg med på Total, gi meg drinker, og si til OnkelP at det hender han er morsom. Det viser seg at  man trenger verken lommebok eller mobil for å ha det gøy! Vurderer faktisk å kutte det helt ut. Neida. Joda. Neida. I alle fall, jeg har hengt med guttene hele helgen, noe som innebærer Tord, nye Eivind og det nyeste tilskuddet i gjengen, Ole Peder. Alle kaller han for OP, men etter at jeg spurte om det var forkortelse for oral penetration har de faktisk gått over til å si hele navnet hans. Litt trolling i hverdagen har ingen vondt av. Så ja. Hele helgen har det stort sett vært guttene og meg, og jammen ble jeg ikke bedt med på Battle Los Angeles, en grei film å se på kino, samt vedhugging hos mine egne besteforeldre. Etter at jeg så vidt klarte å løfte øksa med den ene kubben på gikk jeg diskré over til vedstabling. De kan finne ut at jeg er jente ved en senere anledning. 

Vi har feiret våren med grilling og bryggepils, for resten av våren kommer til å gå til eksamenslesning. Og husrydding. Og bilvasking. Sikkert andre ting jeg kan utsette lesingen med også gitt. Nei, god sommer dere!

Sånn ellers så har jeg sett på fine guttene:





Hatt Karina på besøk:



Hengt med Julia, som vanlig:



Vært på skolen:



Kommer vel en bildespam om ikke så altfor lenge. Har endelig fått internett hjemme, så da blir det litt lettere med all denne internettinga gitt. Nå skal jeg gå å danse i stua, for i dag er nemlig den dagen hvor Håvard kommer hjem fra Argentina! Han drar snart igjen til Lofoten eller noe, som jo er basically like langt. Go'stemning! Får vel gå å lure noen også. 

-----------

I steden vil jeg gjerne dele denne helgen. I alle fall det jeg husker og vet med sikkerhet, blandt annet at Karina og jeg tok med oss en mann hjem som vi fant på internett. Han var ålreit og hadde tatovert "Sognemorr" på foten.

Sånn så vi ut alle sammen:

. . og sånn ser tydeligvis jeg og Karina ut mens vi sover, med strekk-app i photobooth.

Hele kvelden begynte med at vi skulle ha nautikk-fest, jentene i klassen og meg, men så ble det 3 nautikere og resten bare ja. . .naut. Gamle Eivind tok turen fra Kongsberg, og var eneste fyren der helt til Eirik og Karina kom. De sier at de gjorde det i alle fall. Jeg for min del var ikke tilstede før vi skulle ha nattmat. Var i alle fall hyggelig å stå opp med disse menneskene, og denne lille karen her som har fått navnet "Lilleskjea.", av meg og Julia. Vi trenger kjærlighet.

Etter alle disse fine bildene vil jeg bare minne folk på at jeg har glimt i øyet, som her;

. . . men at jeg egentlig er søt, sånn som her;

Søt sa jeg, SØT!

By the way, fikk A på motorlæreprøva. Det gjorde de her også;

Ja. Denne uka blir nok like fin. Har prosjektarbeid og tusen ting å gjøre, som å ta oppvaska, finne meg internett igjen, stå opp før kl 10 og sånn. Travelt. Jeg prøver å ikke krisemaksimere egentlig, det prosjektet er litt for stort etter min smak. Nå skal jeg ut i sola og spise is, og samtidig finne presanger til søstrene som blir 19 år i morgen. Spurte Julia hva hun ønsket seg, men hun visste ikke. Så spurte jeg om hun visste hva tvillingsøstra ønsket seg, før hun utbryter i overraskelse "Åja! Hun har jo bursdag hun også!". Jeg lo.

Jeg var i skikkelig go'stemning, og ikke minst sulten når jeg og fetter kom hjem til en leilighet som Julia hadde forskanset seg i. Siden jeg jo var sulten var det bare å sette på en pizza, og siden den pizzan brukte så lang tid på å bli ferdig (minst 14 minutter), var det bare å sette igang med kyllingtaco også. Når alt dette var ferdig kom vi på at Kjetil er vegetarianer, så da var det bare å lage hummus og ta frem flatbrø'a. Jeg har brukt til i dag med å ta oppvaska, I kid you not.

På lørdag skulle jeg bare svippe fetter hjem, for er man 33 år så blir man lett utålmodig på bussen. Eller så hadde han blitt kastet av. Han er psykolog, og hadde nok satt tennene sine i den første hormonelle tenåringen som åpnet munnen sin og sa "serr, lissom!", bare for å fikse henne. På 45 minutter. Det kan fort bli litt intenst. Han prøvde på venninna mi som var med på konserten på fredag, det var ingen suksess. Hun var 20 år da, litt mer motstandsdyktig. Anyways, Tord og Eivind skulle også dit, slik at vi kunne hoppe i snøen i det fine været. Jeg hoppet mens jeg ventet, men de var smarte nok til å vente til vi skulle handle inn til middagen. Visste du at når man er sulten på butikken, så kommer èn pizza middag og èn bakt potet middag på 1700 kr? Det visste ikke vi. Uansett, parmaskinke, mozarella, trøffelolje, grillet paprika, spinat og cheddar er fantastisk godt på italienske pizzaer, dog ikke alt på samtidig. Eivind og jeg bakte fastelavensboller, med både krem og syltetøy, mens Tord bakte bollepeniser og skrev "Eivind" på dem. Vi er glade i han fordet.

Etterhvert kom vi oss til byen, og flaks var det, for når jeg kom på Total satt fine Karina der med hele "The captain og me". Han ene lignet på Jake Gyllenhaal, og de andre var ikke i en annen liga de heller. Kjempe artige folk som lager sånn her musikk. Siden jeg hadde skikkelig dårlig dømmekraft den kvelden ble vi ikke med på nach, men finingene var jo på facebook, og jammen meg sa de at de kanskje kunne trenge en navigatør engang. Overrasker meg ikke, kapteinen dems er ikke litt kaptein engang.

Så ja, verden er fin. På søndag gadd jeg rett og slett ikke å ha fylleangst, og det er noe helt nytt jeg skal begynne med. Var derimot litt sliten på mandag, men da hadde vi verdens beste simulatorøvelse, nemlig å legge til kai! Her er da Martin, som la til perfekt (læreren sine ord), og etter det gikk det ikke ann å snakke med han. Tror han glemte den delen da jeg filmet, og alt han da sa var "satan, satan, satan, satan, satan!"- men det endte bra altså. Fikk det til jeg også skal du vite.

Sånn var egentlig helgen, så da kommer det vel en oppdatering om hvordan denne uken har vært en gang i april. Ja.