Band som Puscifer, Placebo, APC, Tool, Audioslave, Cortina, Regina Spektor, Porcupine tree, Soundgarden, Chevelle, Deftones, Bjørn Berge osv osv osv går bare ikke om kveldene. Gjør at jeg hater å ha minner til sanger, eller forbinner de med så mye mer enn hva det egentlig er. 

Sånn helt utenvidere: Jeg finne en pilleveske i morgen. Å må unskylde alle skrivefeil eller dårlig kombinasjon med ord men jeg er faen så dårlig. KILL ME. 

Det kommer en bedre versjon av dette bildet, jeg må bare finne resten av bildene. Stjal ideen din Amanda :)



En veldig glad jente som har det egentlig helt fantastisk, men føler hun holder oppe en maske. Hva er problemet hennes, eller mitt. Hvorfor begynte jeg å skrive i tredje person, det må være et problem her. For å kunne skrive om tatoveringene mine, føler jeg at det må til med en presentasjon av hvem jeg er. Disse tatoveringene har mye å si om hvem jeg er, har vært og vil bli. Det som er skremmende med å være meg, er alle de planene jeg legger å må følge, det er sjeldent jeg gjør noe spontant eller bare lever livet. Mesteparten av tiden min går til bekymringer, konsekvenser og så videre. Jeg er for redd til å faktisk gjøre noe, å hvertfall få oppmerksomheten som følger. 

Tatoveringen på venstre fot skal forestille et peace tegn. Dette er min første tatovering, om jeg kan kalle den det. I begynnelsen var jeg ivrig til å fikse den. Nå har jeg lagt bort den tanken, den betyr noe for meg selv om den er langt ifra perferkt. Alle har noe klisje, dette er min klisje, ingenting er perfekt men har sin skjerm. Da blikket mitt synker ned å det eneste jeg ser er to merklige føtter, med de mest uorginale tatoveringene, så begynner jeg å smile. En god vennine av meg hadde hatt tatoveringsmaskinen sin i bare 8 timer før jeg satt under pistolen hennes. Mitt første spontane øyeblikk. Hvordan kan jeg la var å smile da jeg ser at om jeg vil så kan jeg leve livet. Ying og Yang tegnet mitt har ikkje like stor betydning som peacetegnet, men alikevell et herlig minne fra London turen med Medier og kommunkiasjon. Det er den eneste klassen jeg faktisk har vært komfortabel i. (Kommer kanskje lengre versjon av Ying og Yang)

Rosen er den tredje tatoveringen jeg tok. Den var nokså spontan den også, men ikke på samme måte. Jeg hadde 2 fra før så det var ikke samme spenning. Målet med denne tatoveringen er å være vakker. Da jeg tok den hang magen over tatoveringen og jeg så den ikke så ofte, for å si det på den måten. Jeg har tenkt å fylle ut mer å mer av rosen etter hvor fornøyd jeg blir med meg selv. Som det vises på bilde har jeg gått ned i vekt, vet ikke om noen andre enn jeg ser det men legger ved et bilde fra dagen etter jeg tok tatoveringen. En dag skal denne rosen blomstre på sitt fulleste!

Her er bilde av den store magen min, da jeg hadde hatt tatoveringen i en dag eller to

Nyeste og største tatoveringen. Denne har jeg gledet meg til lenge, eneste som har vært planlagt en stund før jeg tok den. I ca 4 år har jeg hatt en ynglingsband, sangene gir meg fremdeles frysninger. Dette er det eneste bandet jeg kan kalle favoritten. Om jeg er i min emo periode, eller er så glad at jeg ikke vet hvor stien går, om jeg er ikke i et humør i det heletatt gir Tool mening for meg. Tatoveringer skal alltid tilpasse seg personen som tar de, jeg har tilpasset en del av Third eye sangen til Tool. "Praying open my third eye". Den teksten betyr så mye for meg, som det står øverst, jeg er et bekymret, paranoid, stresset menneske. Pulsen stiger med en gang jeg har på følelsen av noe kommer til å skje. Denne tatoveringen skal symbolisere at jeg vil være et åpent menneske, jeg vil kunne se muligheter å faktisk leve i de. Først må jeg få åpne det tredje øyet, for å kunne ha nok mot til å gjør noe. Jeg vil ikke være redd lengre, hvertfall ikke når jeg vet engang ikke hva jeg er redd for.

Jeg skriver litt mer i morgen, det er fordi jeg har bildene og slik på Macbooken.

Mitt neste innlegg skal jeg bruke tid på, og beskrive meningene med tatoveringene. Selv om jeg har prøvd dette flere ganger har jeg ikke brukt bilder på andre enn den som ble nettopp tatt. Grunn til de andre ikke har vært vist på bloggen er fordi mamma har ikke vist om noen av tatoveringene. Fant selvsagt ut om den jeg tok nettopp, men det er like grett. Kommer også ide´er om fremtidige tatoveringer også.

Roskilde festivalen

Macbook Pro

Canon 7D

Pluss litt mer, men ting som er litt mer realistisk som eg har lust på:

Hårband! <3 Eg har forelsket meg heilt i hårband

Så nå mangler eg bare ein jobb, har tenkt å søke villt rundt bare får å sjå om eg kan faktisk få ein jobb. Så begynner eg øverst på listå mi å skal prøve å følge den heilt ut! :)

Thomas Dybdahl // Foto: Meg

Susanne Sundfør // Foto: Meg

De fjortisbildene av oss i London,

savner og, latterene, tårene vi har delt.

De sene kvellene på vea med en røyk,

Våre spruddlende historier,

Uenighetene og klapp på ryggen.

Slossingen på sandane,

lekekrigene hos kristoffer.

minner, minner vi er nå gode venniner.

Er ikke naken, slapp av.

Må bare si jeg er superfornøyd me dreadsene mine, å i løpet av uken kommer det tilbehør til de. Jeg har shoppet som en gal på nettet, fant den perfekte siden (ligger til og med venter på meg opp i bokmerkelinjen min). Fingrene mine brant etter perler som jeg skal ha i dreadsene, kom opp til 35 stk før jeg klarte å stoppe. De har også mange kule hodebånn. (Look, look (down)).

Å bare fordi jeg rett å slett elsker dreads så har jeg bestemt meg for å holde på de lengst muligt ved hjelp av : hehehehehe

Må nesten legge ut et bilde av dreadsene

Jeg har jo ikke hele håret i dreads her.
Jeg fullførte resten samme dag.

Pusen sover inni dynen, ndåå :)

Haha Bimbo kjeft, konsa meg me å løfta opp øyenbrynet enn å tenka at eg lage kyssemunn når eg konsentrere meg, merklige saker. 


Søte søte fletter <3 hahaha


Dagen eg farga håre brunere, men egentligt er det like rødt som før.

BTW: handen min er helt opphåvnet å den andre er skam slått, what have i done? :(

Så har eg jo et par positive og negative ting i vente. Først å fremst har me møkje skolearbeid, med strek under. Skolen går egentligt bare rett vest, bør begynna å spara penger til å betale tilbake stipendet. Har lite tro på at eg kommer til å bestå. Men det positiva er jo, hmm. To konserter i vente? Friend date me bestekompisen min, når han komme hjem! YEAH. hah. 
* Fotball på skolen i mårå, skyt meg. Men bare ikkje me ball, eg hata det. Savne å spilla fotball på media da <3 
* 21.10 skal eg jobba på drivein på vea, mysadagen. FAKK det
* 22.10 Klassefest, kan bli gøy? Men og fremføring forran hele klassen i historie, not so fun.
* 27.10 Thomas Dybdahl konsert <3
* 06.11 Eg blir med i gjengen, 18 år endelig
* 11.11 Susanne Sundfør konsert (forhåpentligvis!!) <3
* 12.11 London Maybe hope so. lite sannsynligt, men lov å håpa.

Sinte, sinte Shirley som er sinte på bursdagsfesten til Tommy. hah

Situasjon 1 Bussen

Er det mange folk, viss det er mange folk vett eg ikkje kor eg skal setta meg. Å viss eg spørr nogen om eg kan setta meg me dei tar eg kanskje plassen til nogen andre. Kanskje eg burda reisa meg igjen får å gi plass til andre, men då kan personen som sitte på siden av meg missforstå, om det er noge gale me den personen. Å om eg blir sittende er eg typisk "dagen ungdom som sitter å tar plassen, når eg er friske nok til å stå." Tenk om musikken min er får høg at de blir irriterte men våga ikkje å sei ifra, så blir eg standar forstyrrar, for å sei det på den måten. Kanskje de missliker musikken enormt mye å synes eg er bare en fjortis emo person. Å i alle fall om eg går i sort, då kan det blir feil for andre. Eg virke kanskje som en innbryddstyv, eller det blir bare feil uten farger.  Tenk om eg sitter på for stor plass, kanskje eg sitte for nærme personen, at intimgrensen er stor. Å om eg sette meg nærmest kanten, tror kanskje personen at eg ikkje like den, eller synes noe merkligt om den? Har eg akkorat røkt får eg dårlig samvittighet av å gå på bussen, dei som ikkje liker lukta hater nok personer som meg, kommer å trenge meg ved siden av dei å lukter herk. Poor you!  Å når eg går gjennom den litle gangen det er i bussen å dunker borti eina sete er eg større enn ka eg tror? kanskje eg burda jogga til skolen heller. Tenk den late personen eg er som går på bussen, fra Sevland til Kopervik. Is it lame?  Kan ikkje gå inn på bussen smilande heller fordi kanskje smiler eg til feil person å den personen er bare sånn"ka faen er det hu trur da?". Å om eg ikkje smile virke eg som den personen som er ei surmokka, alle sitt værste mareritt. Here she come! Derfor må eg smila inn på bussen, men kossen då da? Eg kan jo ikkje barra gå der me det falska smile, virke barra falskt ut. Men eg kan i alle fall ikkje smila happy fordi då tenker folk sikkert "noen som har fått seg, smilet" det er jo bare feil. Å augene må eg ha wide open fordi om eg går me trøtte auger ser eg ut som et narkovrak, å tenk om for tror eg er det da. Rykter spres raskere enn bussen eg er/var på. BANG BANG BANG

Blei litt lengre innlegg enn ka forventa. haha. Får heller dela det opp flere ganger. Merklig tankegang men sånn er det.

- Gi meg fred!