Denne låten handler om en vemodig avskjed. Jeg skal dog ikke snakke om musikk i dag, men noe helt annet. Derimot passer innholdet i låten. Dette vil bli mitt siste innlegg i denne bloggen, og denne gangen for godt. Jeg laget et lignende innlegg i mai, men da i en lite edru tilstand. Jeg valgte å komme tilbake, da jeg forstod det på flere at de syntes det var trist jeg forlot bloggen. Så jeg bestemte meg for å hente meg inn igjen og fortsette å blogge. Etter hvert mistet jeg interessen helt - igjen, og endte til slutt opp med å bare poste poesien min.

Men nå gidder jeg helt ærlig ikke mer av denne bloggen, folkens. Denne bloggen inneholder for det meste min fortid, for ikke å snakke om forferdelig mange vonde minner. Dette er en fortid jeg nå har vokst fra, og jeg har ikke lenger noen interesse av å skrive videre på en blogg som i grunn bærer på så mye av min fortid. Alt fra gamle og vonde innlegg, til lesere som tilhører min fortid, henger igjen her inne.

Blogg var lenge en slags måte å kommunisere og nå ut til likesinnede mennesker, fordi jeg selv følte meg usikker og alene. Jeg var en barnslig og naiv person på den tiden, en gutt jeg nesten ikke kjenner igjen i dag. Jeg føler ikke lenger at de gamle innleggene på noen som helst måte representerer hvem jeg er eller hva jeg står for - nå som jeg egentlig har funnet meg selv og lært å akspetere meg selv. Derfor blir det også en uendelig selvmotsigelse å bygge videre her inne. Nå trenger jeg å komme meg ut og bygge istedet.

Jeg er glad for alle årene jeg har hatt med denne bloggen, i mine tidligere år var dette et fint sted for meg å ytre meg. Jeg har nok bare vokst fra det hele. Og jeg har absolutt ingen interesse av å drive noen "hva gjør jeg fra dag til dag"-blogg, det får fjortisjentene ta seg av.

Til slutt vil jeg takke mine trofaste lesere, som helt klart ser min utvikling fra sitt perspektiv, som lersere av denne bloggen gjennom flere år. En spesiell takk til Rania, Birgitte, Robin og Jeanett. Bloggen hadde nok aldri vart så lenge som den gjorde, om det ikke var for dere.

Adjø, salgado2.blogg.no.

Nei, jeg har nesten ikke ord. For et band. For en live opptreden.
Det er ikke selve sceneshowet i seg selv som tar av, selv om det også er ganske karakteristisk og særpreget, men det er hele den stemningen.
En slik opplevelse som Ghost skapte er vanskelig å sette ord på, den må nok bare oppleves med et åpent sinn.

Lou Reeds musikk har en tendens til å endre sjanger over tid, men denne 72 utgaven av ham, vil jeg nok kalle en blanding av rock n roll og små innputt av blues. Lou Reed er en mann som alltid har sunget om provoserende og tabubelagte emner. Han har i grunn vært en viktig del av musikkens utvikling.
Du har garantert allerede hørt Perfect Day (en av mine all time favorittlåter), så hør på denne:

Lou Reed - Walk on the Wild Side

Stemningen i denne låten er helt rå.

Men jo, sist helg var jeg på den store kinodagen i Fredrikstad. Jeg endte opp med å se seks filmer. Dette var en helt ny opplevelse for meg, men utrolig gøy! Johnny English Reborn var den dårligste og Babycall var den beste. De fire filmene i midten lar vi ligge. Men alle var bra og kvelden var bra og alt bare jippi jess alle barna i Afrika danser til guds trommer.

Herregud, hva faen er det jeg preker om.


Denne plakaten har du sett rundt om i byen din også. Helt sikkert.
Den teksta under babycall der, var veldig klisjé. Kan ikke si det samme om filmen.

Men ja, verdt å se om du liker litt dype og spesielle filmer som faktisk prøver å få deg til å tenke litt. Føler det er skapt altfor mange latskapsfilmer i det siste, filmer som bare banker ut hjernecellene til folk. Eller som bare utvikler rent og skjønt idiotien til folk. Men jeg ser selvfølgelig ikke sånt da. Selvfølgelig gjør jeg ikke det. Slikt kan aldri en leser tenke om meg.

Her er det full fest på rommet mitt også, forresten.

Denne coveren er helt fenomenal. Jeg simpelthen elsker den. Dette er opprinnelig Beatles sin låt, men Ghost covrer den på sin helt særegne måte. Det er veldig mange band, og spesielt akustiske covre-horer på youtube som ikke klarer å lage sine egne versjoner, men bare slikker andre artister opp etter ræva og tror dem selv er dyktige. Her har derimot Ghost gjort, en i grunn positiv gladsang, om til en dyster, satanistiske ballade. Det er faen meg imponerende. Disse gutta har jeg nettopp opplevd live om... ca 12 dager. Gleder meg.

For en ukes tid siden var jeg på A Day To Remember konsert. Egentlig ikke store greine. Er ikke så altfor fan av slik musikk lenger. Vokst opp, blitt eldre, forandret meg osv. Men noen av låtene som ble spilt var selvsagt minneverdig.

I helga feira jeg Halloween, forresten. Kledde meg ut som sjefen sjøl: Marilyn Manson. Ble vakkert.

Ellers går livet så det suser. Jeg gjør litt av alt for tiden. Skriver dikt, korte noveller og ordentlige romaner. Jeg har det i grunn veldig bra for tiden med gode venner, herlig litteratur og fantastisk musikk.

 En av låtene det går mest i om dagen:

(Hadde forresten æren av å bære Nirvana CDen, Incesticide, som inneholder nettopp Sliver i seg, under hele Oslobesøket da jeg så A Day To Remember og noen andre random nisseband.)

Jeg orker egentlig ikke anstrenge meg for å skrive noen god norsk akkurat nå. Det har jeg tross alt holdt på med i hele fuckings dag fra før av. Blogg betyr frie tøyler!!!11

Flott, nå har jeg blogget. Husk å tiss fiender i øyet og le av deres hat mot deg etterpå. (buhuhuhuh kanskje den handler om meg!!!!:((((((( Til teselskapet.)

Adjø.

Fellesskapets nødskrik

Så du er forfenget, forfattet
forlatt
Stengt i ditt sanne syn
sterilisert i blikket
uten å nikke

Verdig din verden
i din tankegangs pakt
Er du ikke alene i deg selv?
Du sprenger det nærgående
for å se det forbigående
alene

Grip galskapens galakse
fremfor det forlatte
Ikke la det usynlige
bli det synlige i sekundets posisjon
forlat fristelsen i sekundet,
for evighetens gode presisjon

Våkn opp fra deg selv
fra ditt hode
fra dine tanker
fra ditt deg
Se dybde, se mennesker
Forstå, forakt fordom

Farlig fra glede
var du
Men nå
alt du så
verden så mindre grå

I grunn ganske deprimerende. Det var som om noen prøvde å fortelle meg at dette ikke er vits. Hvorfor gidder du i det hele tatt? Ingenting er verdt noenting. Alt er en jævla stor vits. Tankene sprengte igjennom meg som faen.

Tro meg. Det hjelper å høre på musikk. Akkurat nå satt jeg på en låt som har tatt meg med storm. Venus In Furs, en låt av The Velvet Underground. Jeg skulle hørt den for ti år siden. Ikke nå. Musikk har hjulpet meg å forstå saker og ting. Den har på en måte gikk meg den kraften til å kjempe tilbake. Musikken formidler og gir meg en aksept, den har en magisk innsikt, som ikke noe annet kan gi meg eller sette seg i meg. Hadde jeg ikke hatt låter som Venus In Furs, mennesker som Marilyn Manson og William Control.. Jeg hadde helt ærlig ikke klart å akseptere meg selv. Eller enda verre, jeg hadde ikke klart å akseptere livet. Alle har sin egen måte å finne aksepten på.

Alt er av betydning. Alt er nytt. Hvorfor røyker jeg flere sigaretter om dagen? Hvorfor hører jeg på den samme låten flere ganger? Begjæret, stimulien? Selvfølgelig, men det handler om mye mer enn bare dét. Alle opplevelser har en ny vri. Ingenting er likt. Du hører kanskje den samme låten hundre ganger på én dag, men ikke en eneste gang av disse hundre gangene er opplevelsen akkurat den samme. Hver gang jeg røyker en sigarett er opplevelsen en annen. Noen ganger føles det ikke sånn, men det er helt sant. Ingen opplevelse kan være identisk.

En lærer jeg hadde snakket en gang om hvordan hvert eneste jævla øyeblikk forandrer en. Hvert inntrykk har en innvirkning på en. Du merker ikke forskjellen, men bare etter en liten samtale, er det noe nytt i deg. Bare etter å ha lest dette, er noe i deg forandret. For hver sekund som går er det noe nytt som går inn i deg. Man ser sjeldent synlige resultater fra sekund til sekund eller fra minutt til minutt. Forandringene bare skjer. Naturlig. Over tid ser du plutselig forandringer ved deg selv.

Hvert jævla øyeblikk av livet ditt, hver eneste erfaring, hver eneste feil, hvert eneste inntrykk og hver opplevelse; alt betyr noe.

Dette er et dikt jeg har jobbet litt med i det siste. Jeg har prøvd litt nye variasjoner og knep. På sett og vis er ikke dette en typisk måte for meg å skrive dikt, men jeg føler det kom ut ganske bra. Jeg har blant annet prøvd å gjøre ord og oppbygning litt simplere. Innholdsmessig er "Blødende romanse" et utrolig viktig dikt for meg. Handlingen er inspirert av erfaringer fra jeg var veldig liten, frem til den dag jeg sitter her i dag. Faens selvutviklet. Ikke minst er den inspirert av Lou Reeds gjennombrudd på 60-tallet med the Velvet Underground.

For øvrig setter jeg pris på tilbakemeldinger om du først gidder å lese dette. Om du er kritisk, men ikke konstruktiv, vil jeg samle alle ordene dine rundt en fiskepinne og stappe den inn i øyet ditt.

_____________________________________________________________________________

Blødende romanse

Hva er nå lørdagens motsetning av søndag?
Lørdag er den dag jeg kan åpne mitt sinn og vise det reelle
Søndag er maskens dag; dagen for klovnens hverdagslige revolusjon
Du lever i ditt indre, men det ytre vandrer deg

Jeg har reist og sett verdens balanse
Ei har den ikke tilbudt meg å se romanse
Den sorte, vakre blasfemiens romanse
I meg regjerer den som verdens kyss til overflaten

Derfor lever min lørdag i håp
Fremfor den dagelig kjærlighet som lå i vår dåp

Løp, løp, løp
Jeg er gal i den andres syn
Svin i den tredjes mening
Og død i menneskers arv

Så hva er kjærlighetens svar
Om alle visste hva det var?
Brett opp kragen, min venn
Heng kamuflajsen på kroken

Hver dag er meg
Dagen jeg drepte klovnen
Mitt sinn og min kjærlighet har vunnet fornuften
Smertens kjærlighet eier meg

I det siste har jeg brukt mye av tiden på studiet mitt, bilder og generelt jævlig mye musikk.
Det koster å utvide musikksmaken sin i den grad jeg har gjort den siste tiden.
I hvert fall om man er lidenskapelig fan av musikk på den måten jeg er.

I dag møtte jeg min beste venn i Oslo for litt ekte shopping!
Brukte nærmere to timer i en butikk kalt rock n roll.
Endte opp med dette: (med unntak av to av CDene)

Jeg kjøpte meg for øvrig LP spiller forrige uke, ja. Se he:

Koselige saker.

Verden ruller og jeg så Kurt Cobain på toget i dag.

Denne sangen har noe så uskyldig, men faens sterkt over seg, at jeg... nei.

Teksten, folkens.
Første gang jeg hørte denne endte jeg opp med tårevåte øyne. Trenger ikke si mer.

Blasfemiens alt

Mine hender skjelver av sykdom i det jeg holder bibelen over livet.
Det er her vi finner kjærlighet,
det er her vi lar pessimismen dø ut.
Samle krefter og be, min venn.
Se din sanne toleranse,
her i vårt paradis sliper vi ikke kniver.
Vi samler vårt mot og vår tro for evig liv,
men hva er evig liv og hvem er alt?

Derfor lover vi deg alt for en bønn,
som en milliards sønn.
Ta min hånd og grip den hemningsløst.
Slik er du en av alt.
Ingenting gir mening,
alt er lyst og du smiler.
Alt er håp.

Kirken brenner og de døde ler.
Bryter du båndet er du ingenting i vårt
ubegripelige,
uforklarlige
alt.

Jeg plasserte mine hender i ørene,
lot meg friste til syndens paradoks,
hvor jeg lot meg håpe,
men nå er det slutt.

---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Som jeg skrev et annet sted: "Blasphemy is art. Don?t even try to take this personally."
Alt er mitt. Bildet og diktet.

 Jeg gjorde dette bildet i hovedsak for å tematisere og samle boken min i en større grad.
Boken jeg for tiden driver med, heter foreløpig Livets analyse.

Dette bildet ble gjort mest for moroskyld.
Det ble nemlig i dag offisielt at Marilyns Mansons nye album vil hete nettopp "Born Villain".

Dette ble dagens favoritt. Bildet er inspirert av den førti (min perfeksjon sier trettini) år gamle låten Perfect Day, av Lou Reed.

Folkens, jeg har fått meg en ny favoritt musikkvideo.
Jeg ble totalt lamslått av dette fantastiske, kunstneriske, artistiske verket.
Jeg har allerede sagt det på facebook, men jeg gjentar det gjerne igjen: Se og lær, Lady Gaga. Mesteren selv har talt.
Denne videoen har så mange mystiske, groteske, vakre og symbolske settinger, at jeg ikke engang klarte å følge med på musikken første gang jeg så videoen. Det ble rett og slett for mye på en gang.
Jeg mener, denne videoen fakker virkelig oppmerksomheten til en.

Filmen er for øvrig regissert av Shia Labeouf.
Men du trenger ikke tenke lenge, før du forstår hvem som hovedsakelig er hjernen bak denne kreative, surrealistiske filmen kalt "Born Villain".

I går var virkelig en stor dag for meg, en ekte artist talte med store ord.
Det var et viktig øyeblikk for meg.
Alt rundt denne filmen, fra promotering til spredningen på nett, var av en original og annerledes klasse.
Det var som om Born Villain hele tiden var en gåte.
Rundt i hele LA spredde denne plakaten seg:



Nei, jeg har ikke ord, folkens.
Marilyn Manson er et geni, og det kontroversielle aspektet er igjen hevet over pop-skole-elevene.
I går satt Marilyn Manson en ny standard.

The hard times are dead and gone
But the hard times have made me strong
And the hard times have made me see
That the hard times ain't where I wanna be

70-talls rock gror mer og mer på meg.
Hard Times er en fantastisk låt, men jeg valgte den med omhu vedrørende dette blogginnlegget.
Det virker som om jeg endelig begynner å plassere livet med de riktige bitene.
Studiene går strålende og jeg har endelig funnet noe som gjør meg glad.
Jeg skal slå tilbake mot absolutt alle som tvilte på meg. Alle som sendte meg ned i gjørma; alle som tror de kan eller har tråkka på meg.

Jeg har endelig funnet meg selv i dette livet.
Det aller beste med det, er at dette ikke kan gå annet enn framover.
(Så lenge ingen dreper meg i morgen, selvfølgelig.)

 Her har man for øvrig enda en liten låt til fra 70-talls rocken:

Lou Reed - I'm so Free

"I do what I want and I want what I see"

For øvrig har jeg tatt noen ny bilder i det siste.
Med speilrefleksen jeg gikk til anskaffelse av, vet dere.

Jeg er helt klart den dyktigste av alle verdens fotografer!!!

Nå skal jeg legge meg og lese en gammel klassiker av Marquis de Sade.
I morgen skal jeg derimot observere og studere menneskers atferd.

Adjø.

Et musikalsk kunstverk.
HIM holder en egen dimensjon av det vakre, i en slags avstand fra alle andre.
Men hvis du er kul nok, er helt sikkert dette et stykke emo.
Og jeg er enda mer emo da, selvfølgelig.

Bare hør på sangen og hold kjeft.
Stopp gjerne resten av verden rundt deg for disse fem minuttene.
Dette er sannsynligvis fem viktige minutter av livet ditt, spesielt hvis du anser meg som emo.

Definer deg selv. Hm, hvilket fint utdrag av livet ditt. Hvilken fin dag du må ha vandret rundt i. Håper du beholdt hatten på. For regnet kan ha gjort skade. Klarte du definere deg selv? Med eller uten hatten? Bad i et krater, dekk bjellene med hatten din og smil til verden. Kanskje Gud tar seg tid til å dømme deg. Men hvem er dyrest i drift? Vel, definer deg selv, da.

Jeg husker ikke at jeg skrev dette fanteriet.
Men det er tekst.
Mer tekst?
Akkurat, ja.


Alltid Stadfestet

Hei! Våkn opp. Du står i ditt eget oppskast. Du står i ditt eget søl. Du bader i ditt eget pøl. Du godtar det ? du godtar det helt til det er forseint. Deretter angrer du. Jeg bebreides, sier du. Da vil du stå der og hamre hodet ditt med smellende bemerkninger;  et selvkonstruert hat mot deg selv. Likevel nyter du det, pølet ditt - hatet. Som en masochist tvinnes du rundt din egen smerte; den du selv konstruerer. Du hater den samtidig som du har tvinnet den så sterkt rundt deg med et stålull. Du skjønner aldri at det du skjønte egentlig aldri var det minste verdt å skjønne. Du må ut av dette, tenker du. Ut av det. Men stålullet har tatt kontroll over deg. Alt er bedre enn dette, likevel er gresset grønnere på denne siden.

Dere vet i det minste at jeg lever, gjør dere ikke?
Hvor god jeg er i hodet er en annen sak.
Men dere definerer meg like mye som dere definerer dere selv.
(Om dere ikke definerer dere selv enda mer siden dere er akkurat dere.)

Bare la morsomhetene vandre rundt i kommentarfeltet.


EDIT:

DER!!!!!!!!

Dag 1: 10 ting om deg selv.
1. Jeg er ikke homofil.
2. Jeg ikke nekrofil.
3. Jeg blir sjuk av idioter.
4. Jeg har sluttet å omgås idioter.
5. Jeg spiser organene dine til middag om jeg får lyst.
6. Jeg hater livet.
7. Jeg elsker livet.
8. Jeg anser et hvert menneske som sin egen definisjon av "perfekt".
9. Jeg er flink til å dømme mennesker.
10. Jeg kommer til å trasse og bare skrive ni ting om meg selv.

Dag 2: Kallenavn du har og hvorfor?
Har intet.

Dag 3: 5 av de beste barndomsminnene dine. 
Bare elendighet. Alt er ille og det er synd på (IKKE I!!!) på meg.

Dag 4: Et bilde av deg og et familiemedlem.
Orker ikke laste opp noe bilde. Deromot kan du få denne:

La det meningsløse fortsette.

Dag 5: Din(e) bestevenn(er).
Har ingen venner.

Dag 6: Barndomsbilde.
Intet.

Dag 7: Bilde av deg og dine venner.
Hvorfor må man ha venner??? : ((((


Dag 8: Din favoritt mat.
Anoreksia.

Dag 9: Ditt favoritt motto og hvorfor?
"I'm Only Human Sometimes" - William Control.
Fordi hodet mitt henger seg opp i riper og livet er fanget i nett, samtidig som hendene bryter menneskets moral.

Dag 10: Din perfekte første date.

What?

Dag 11: 10 ting du elsker.
Marilyn Manson
Musikk av betydning
Meg
Gode bøker
William Roy Francis
Sigaretter
Individualister
Mennesker som står meg nær og vet hva de betyr for meg
...er det uvanlig å finne ting vanskelig å elske?

Dag 12: 10 ting du hater.
Det generelle mennesket
Den menneskeskapte gud
Pompøs musikk
Kaizers Orchestra
Meg
Konstruerte filmer
Meningen med livet
Sigaretter
Mennesker som aksepterer en Gud uten å forstå hva det innebærer
Mat og alt et menneske generelt er avhengig av.

Dag 13: Et bilde av håndskriften din.
Gidder ikke.

Dag 14: Hvilket dyr ville du valgt å være for en dag, og hvorfor?
Jeg er allerede et dyr, et dyr vi alle er; Mechanical Animals.

Dag 15: Bilde fra et sted du har vært.

Metaltown 09, Marilyn Manson
Hver dag tenker jeg på det.

Dag 16: Bakgrunnsbildet på datamaskinen din.
Jeg orker virkelig ikke dette.
Det er et bilde av Mr. Mansen.

Dag 17: Mobilen din.
Den er gammel.
5 år gammel.
Navn er irrelevant.

Dag 18: Noen du ville byttet livet med for èn dag og hvorfor akkurat denne personen?
Hayley Williams.
Erfaring, utforskelse og nysgjerrighet.
Om jeg ikke hadde valgt kona til William Francis (hvorfor skal jeg overlate til tankene dine).

Dag 19: Din favoritt kjendis.
"Kjendis"..
Eh.
Marilyn Manson, litt mer enn en "favoritt kjendis", dog.

Dag 20: Topp 10 heiteste menn/kvinner du kunne ha datet om du fikk sjangsen.
14tiss tendenser her.
Hayley Williams eller Taylor Momsen, så er jeg fornøyd.
(også av litt dypere begrunnelser enn vanlig.)

Dag 21: Topp 10 mennesker du beundrer.
Jeg er Marilyn Mansons rævslikker. Holder ikke det?

Dag 22: Din superhelt/-inne som er din favoritt og hvorfor?
Batman.
Alltid vært og vil alltid være.
(Jeg regner ikke med at Jigsaw eller Dexter teller?)

Dag 23: Din favoritt film noensinne.
Saw filmene, Antichrist og Trainspotting. Det finnes ingen tvil i verden.

Dag 24: Dine 10 favorittsanger noensinne.  
Denne har jeg faktisk litt lyst til å gjøre. Men jeg føler alltid at jeg utelater noen som er viktige.
Vel, de aller viktigste er vel:
HIM - The Funeral of Hearts (jeg mener, bare se på tatoveringen min)
Marilyn Manson - Vodevil
Marilyn Manson - Kinderfeld.
Marilyn Manson - (s)AINT
William Control - I'm Only Human Sometimes
William Control - Razor's Edge

Dag 25:10 steder du vil besøke før du dør. 
Disse 10'erne må ta slutt.

Dag 26: Drømmegutten/mannen din og hvorfor? 
Det mennesket som er like perfekt min definisjon som mulig.
(Helst en voldelig rødtopp som dreper meg en dag though. En som dreper mine symptomer først, gjerne.)

Dag 27: Hvordan ser ditt drømmehus ut? 
Det kan ikke avbildes noe annet sted enn i mtt sinn.

Dag 28: Planer, drømmer eller mål du har for livet.   
Dotømmer, uten tvil.
08-16, hver jævla dag.

Temaet var for det meste kontrast og tull og tøys.

Dette bildet kalte jeg "Cunt". Fornøyd med modellen.
(Jeg har alltid så flotte modeller!!!)
Jeg må forresten legge til at jeg ligner en smule på Dave Grohl der (da han var i Nirvana).

Dette bildet har ikke noe navn, men jeg brukte hundre år på å redigere det.
Vi kaller det bæsj. Ja, det gjør vi.



Heart-Shaped Spiral.

Heart-Shaped Spiral 2.

Her tenner jeg en sigarett!!!

Kontrasten belyses til tusen, kan du se den?????????

Smile for no hell.
Sjefen as....;))

Light Hell.
Trynet mitt ser forvrengt ut<3321_666(hehehe)



Portrait of no life.

Inhale for no life.
Dette er min favoritt.


Det var alt.
Hvilket bilde likte du best (var minst stygt??????)

Jeg tar forresten ikke imot kritikk, og spesielt ikke konstruktiv. Photoshop-tips kan du bare gi faen i, siden jeg uansett er flinkere enn deg. Ellers er andre tips og knep bortkastet.

Adjø.



 

Dette blogginnlegget blir en bloggklisje.
Jeg har tatt bildhhher!!!!
Jeg kjøpte meg speilrefleks til bursdagen.
Canon EOS 550D.
(så man slipper å spørre om det.)
Jeg skjønner ingenting av de tegna og talla, og du trenger heller ikke forklare det nærmere.
Kameraet heter hva det heter. (så lar vi det være i fred!!!!!1)

Her kommer det noen bilder:








Pinocchio er en chill modell.

Men til slutt ble han sleten og lei.