Renate :)

Jodasåneidasåja

Thu, 15 Sep 2011 18:22:38 GMT

Jadajada, jeg vet dere tørster etter oppdatering, og jeg vet jeg lovte å oppdatere dere hele tida om mitt fantastisk spennende liv i Bodø, men... Jeg har det så innmarig travelt med å lage egen middag og vaske hus at det jammen har blitt lite av det. Jeg lover å komme sterkere tilbake for å døyve savnet til dere alle (mamma, pappa, søster; HEI!). Skal bare se på at klærne tørker på tørkestativet (jeg savner tørketrommel!) og vurdere å vaske litt først.

Jeg lever i allefall, og spiser ikke potetgull til middag hver dag.

Jeg skal..

Thu, 10 Mar 2011 12:17:59 GMT

Før 2011 ser sin ende 31.Desember skal jeg...

... Lese "The secret"

... Fullføre studiet jeg går nå, og jeg SKAL klare å få alle 60 studiepoengene

... Begynne på studiet som faktisk har relevans til det jeg ønsker å jobbe med (selv om det medfører flytting til blås-bort-byen)

... Dra på ferie

... Ikke ha kjøpt mer enn 7 par sko (vær så god, Pappa)

... Ha spart nok penger til å ha råd til strøm i blås-bort-byen

... Bli positiv

... Planlegge en reise jeg har skikkelig lyst å dra på, og som jeg kommer til å se frem til (New York eller Thailand)

... Lære å bake brød (vær så god, Mamma)

... Lære å strikke lester (kommer til å trenge det i Blås-bort-byen)

... Ta masse bilder

... Ha slutta å skrive meningsløse, tåpelige innlegg slik som dette...

Repetisjon

Tue, 08 Mar 2011 10:28:13 GMT

Da var jeg her igjen! På bunnen av kjedsomhetsrangstigen og desperat etter noe som kan underholde meg når jeg ikke har med headset på niversitetet og den ene klassekameraten ved siden av meg ikke liker desperate housewives (er det mulig?!). Personlig forstår jeg ikke vitsen med en og en halv times lunsjpase. "En og en halv time?!" tenker du sikkert, og jeg kan desverre bekrefte at det ikke var snakk om noen skriveleif. Jeg var ferdig å spise mine to brødskiver med svett hvitost på ti minutter, og da hadde jeg i tillegg hatt tid til å drikke en halv flaske vann og drømme om en sjokolade jeg ikke skal kjøpe. I mangel på andre ting å gjøre satte jeg meg i et åpent vindu og lakket negler i en tang-grønn farge som min kjære far kommer til å synes er gyselig. Det var passelig kaldt. Særdeles interessant.

Det er nå 96 dager igjen til jeg reiser på ferie, altså er ferdig med dette studiet som jeg innser at var et feilvalg men som (med litt flaks) gir meg 60 studiepoeng. Det er jo ikke noe å takke nei til. Flink som jeg er har jeg allerede fått 30 så da er det snart bare å ta av seg hatten og bli ønsket velkommen av Bodøs innbyggere. Glede. Ellers kan jeg informere om at jeg må ned to etasjer, gjennom fem dører og et hav av korridorer for å komme meg til nærmeste toalett, og at vi har brukt de siste 3 timene på å snakke om hvor gamle folk var da de ikke orket å leve mer fra 1300-tallet til nå. Greit at historie er relevant for reiseliv, men akkrat dødelighetsparten fra 1300tallet til nå er ikke akkurat det jeg ville reist til Norge for å høre om. Nei, gi meg helleristinger og Amndsen, Kon-Tiki og svartedauden (eller en tidsmaskin som lar meg hoppe 96 dager frem i tid)!

Adios kjære medmennesker, nå skal jeg kjede meg i 45 minutter til, før vi skal snakke mer og dødeligheten. Lykke.

Regner med jeg er savnet

Fri, 11 Feb 2011 09:04:56 GMT

I ren desperasjon for å finne et eller annet, hva som helst, som kunne redde meg fra kjedsomhetsdøden tok jeg meg selv i å logge på den fantastiske bloggen min, for så å oppdage at jeg nesten ikke har fortalt verden noe som helst av meg selv på nesten et år! Ikke skjønner jeg at dere har overlevd altså, kanskje dere har konvertert til en mindre fantastisk blogg som et forsøk på å kompensere for mitt plutselige frafall. Synd for dere i så fall, for her er jeg jo, klar til å gjøre dagen deres tre hele hakk bedre, bare fordi jeg sutrer så innmarig at det nesten virker som at dere har det fabelaktig bra. Desverre har jeg mistet litt kunsten for denne sutringa. Misforstå meg riktig altså, jeg klager fortsatt over alt på både to og fire bein, sutrer over snøfall og deretter snømåkking, semesteroppgaver, ekstratimer bak disken på jobb, snø, snø og atter snø. Men siden jeg etter planen flytter til blås-bort-byen Bodø om et halvt år har jeg funnet ut at jeg må spare mine nærmeste (det er jo bare de som leser bloggen, så nok en gang Hei mamma, hei pappa!!) for all min negativitet, slik at de er mer mottagelig for det når jeg ringer de oppløst i tårer av savn og sult etter ei uke.

Regner med at mange nå spør seg om hvorfor jeg flytter til Bodø. Det riktige spørsmålet å stille seg er derimot hvorfor i all verden jeg flytter hjemmefra?! Eller enda bedre; hvorfor i all verden noen flytter hjemmefra! Jeg mener, å gi opp mammas hjemmelagde brød, pappas snømåkking av hele avkjøringa hver dag, gratis mat, strøm og bolig, til fordel for å fryse i hjel i en hybel på 10 kvadrat fordi jeg ikke har råd til strøm? For deretter å ikke ha råd til mat (Aha-opplevelse, den optimale slankekur er å flytte hjemmefra og bruke opp alle pengene sine på husly; dermed forekommer tvangsrasjonering av mat, og dermed kan jeg gi opp medlemsskapet på sats fordi jeg ikke har råd til å spise meg tykk og dermed kunne bruke satspengene på strøm!). Svaret på dette fortreffelige spørsmålet er at teite, teite UIT ikke har noen medierelaterte fag i det hele tatt, og jeg må jo videreutvikle min fantastiske skrivekunst, jeg mener dere elsker den jo! En skam at et skrivegeni som meg bare skal kunne utfolde meg på blogg.no. Ikke aktuelt.

Dermed blir det nok ikke mer blogg før jeg flytter, fordi jeg ikke har har egenskapen å skrive noe positivt på bloggen og som sagt skal spare mine to lesere for den slags i et par måneder før jeg er tilbake for fullt. Har hørt at det er masse vind i bodø, så jeg ser for meg en ny kategori på bloggen sammen med "snø", "pensum", og "klaging", nemlig "vind". Og alle hjerter gleder seg...

Det hadde du ikke trodd!

Wed, 09 Jun 2010 13:17:03 GMT

At jeg skulle komme tilbake liksom. Vel, jeg blogger utelukkende når jeg har noe viktig å gjøre, og siden jeg var så utrolig heldig å bli trekt opp i eksamen i dag har jeg viktigere ting å gjøre enn å blogge, og derfor: her er jeg! Nå forteller jeg jo faktisk hele verden at jeg ikke har hatt noe viktig, eller givende å gjøre siden 2009, men det gjør sikkert ingenting. Siden jeg ikke har gjort noe viktig siden 2009 har jeg heller ikke så mye å videreformidle til de to leserne mine. (Hei mamma og pappa!). Veel, jeg har sluttet på Metro Lekeland etter halvannet år med skrikerunger, og gått videre til å ha tre jobber i tillegg til å gå allmennfaglig påbygging og nå ha eksamen mens resten av landets ungdommer godter seg med potetgull og streik. Hva galt har jeg gjort for å fortjene denne flotte karmaen?

Jeg har eksamen i sosiologi og sosialantropologi, så hvis noen har noen synspunkter på i hvilken grad kriminalitet er et problem i samfunnet; feel free to share.

Nå skal de faktisk ned.

Tue, 29 Dec 2009 23:54:49 GMT

Høh, lenge siden det har vørt liv i bloggen, noe jeg velger å se positivt på, siden det da gjerne forteller omverdenen at jeg har et liv utenfor bloggen (haha, jada. Det er meningen dere skal tro det). Men nå, etter å ha sett kjæresten spille et eller annet spill på sin nye heeeeelt fantastiske ps3 i flere timer, og faktisk vevd (ja, vevd!) på lillesøstras vev (ble faktisk dritfint, men gidder liksom ikke skryte så innmari) børster jeg støv av bloggen for å få ut litt negativitet.

Dagens (månedens?) innlegg skal nemlig handle om noe så groteskt, fælt og usannsynlig grusomt som utendørs julebelysning. Nå snakker jeg ikke om enkle, små og søte lyspærer som kan pynte opp treet i hagen, riktignok på en enkel og fin måte. Jeg snakker om de fæle lysrørene folk velger å kvele hus og hage med. Du vet hva jeg snakker om, sånne platikkrør med røde, gule, og grønne lys inni, som får nabolaget til å se ut som at de forbereder seg på halloween i stedet for feiring av at jesus ble født. Noen velger tilogmed å kline opp julenissen på sleden med Rudolf oppetter husveggen! Ikke noe bedre nei. Det verste er at disse lysene blir hengende der! For når man først har orket å dra rompa ut av sofaen for å klistre disse grusomme greiene på garasjer, gjerder, hus, og biler, så er det vel ikke vits i å ta de ned for å forsikre at andre mennesker ikke skal omkomme av å se på disse stygghetene? Neida, det er bare å skru av lysene å la de henge der til neste år! eller enda bedre; bevise at jula faktisk varer helt til påsken!

Nei, dra meg baklengs inn i fuglekassa (Flåklypa grand prix var faktisk det eneste jeg så på TV i jula. Jeg hater askepott, rakk ikke disneyklassikerne, som dessuten har blitt animerte?! Hva skjer med verden? I tillegg til at jeg har bedre ting å gjøre på julekvelden enn å glo på Vazelina bilopphøggers.). Skal man først "dekorere" hus og hjem med avskyelige "pyntegjenstander" kan man vel for guds skyld spare omverdenen for å måtte se på det i allverdens tid? Vi har nå kommet til 29. desember, og JA, jula er over! Vi drar ikke med oss dårlige vaner (hmm), adventsstake eller julegavepapir inn i det nye året, så hvorfor skal blinkende lys være et unntak?

Spar møkka til neste år (nei, jeg mener neste JUL), eller enda bedre, innse at det er stygt, og invester i litt fornuft det kommende året!

Og nei, jeg gidder ikke legge inn bilder av stygge utejulelys bare for å "pynte" på innlegget. DET ER IKKE PENT.

80åring med kols kryssa med sleip mann

Thu, 05 Nov 2009 23:14:36 GMT

Greit, så har jeg ikke blitt medlem av kongefamilien, ENNÅ. Jeg skal fortsatt giftes inn bare for å legge ned hele monarkiet sånn at litt mer penger kan gå til Tromsøs eldre befolkning som synes kaffe er dyrt. Enig der altså.

Vel, grunnen til at comebacket ble noe tidligere enn planlagt (LES: skulle først blogge når jeg ble kronet til prinsessa over alle prinsesser, noe jeg forsåvidt er, har bare ikke blitt tildelt tittelen enda) er at jeg har et stort behov for å klage. Halsen min er vrang igjen, og jeg hoster som en 80åring med kols. På toppen av dette høres jeg også ut som en 80åring med kols blanda med en middelaldrene sleip mann. Skjønner dere klagebehovet eller? Sliter med å ordlegge meg, så mye har jeg å klage over faktisk.

I tilegg til dette er det få som vil være nærmere enn tyve meter fordi alle tror jeg har fått grisesyka og bare er ute etter å smitte flest mulig. Noe som forsåvidt er sant nok i seg selv da alle andre fortjener en like grotesk smerte som meg, basta.

Nå hoster jeg altså så tårene renner og fjeset får en lekker blodrød farge, mens jeg forbanner gud oghvermann for at akkurat jeg skulle få tildelt et immunforsvar som ikke ligner grisen (skjønner du eller? SVINEinfluensa liksom. Det var gøy, du MÅ le! Det er pålagt.).

Ellers kan jeg meddele at jeg bare har vært ute to ganger siden jeg ble 18 (og den ene var på bursdagen så den telles ikke), og jeg må være drømmedatteren over alle drømmedøttre som sitter hjemme med hosten sin en lørdagskveld med "Skal vi danse" som eneste hødepungt (okei, spøk.), jeg leser islandske sagaer så det suser på skolen, og drømmer om å kjøre bil etter x antall svette timer i Cominors skitne seter hver dag.

Nok klaging for denne gangen, blir bedre når jeg blir krona. Jeg lover.

Pynter innlegget opp med et flott bilde av meg selv, så blir det ikke så negativt likevel.

ICA er en boikottet butikk

Wed, 07 Oct 2009 20:59:51 GMT

Det blir lengre og lengre mellom disse fantastisk opplysende blogginnleggene merker jeg, men siden jeg nå sitter her med to naturfagsrapporter som skal skrives i hui og hast setter jeg av litt tid til den svært elskede bloggen.

Desverre lite å meddele om mitt fantasiske, svært innholdsrike og misunnbare liv. Jeg har siden sist blitt 18 og kjøpt det jeg har lyst på med velsignelse av både norske lover og mine kjære foreldre. Noe bittert at jeg måtte trampe illsint med beina, og presse frem et par tårer før neket i kassa skjønte at hun måtte spørre etter leg, for deretter ikke å gratulere meg med dagen. ICA er ofiisielt en boikottet butikk.

Ellers lite nytt. Går fortsatt på sjømannskole uten noe mål om å bli sjømann, og godt er det for jeg vet ærlig talt ikke hvor mye Hamsund man trenger på bøljan blå. Nyter livet når jeg ikke har skole/lekser/jobb/annet. Altså svært kort tid, men nå jeg da sitter der med kakao, snøstorm og en rykende fersk episode av ett eller annet fullstendig hjernedødt og utrooolig interessant program blir det nesten ikke bedre.

Eller fortsetter jeg med min uendelige sutring og negative utstråling, og jeg merker med det at klassen liker meg mye bedre. Det er vel godt å ha noen som virkelig vet hvordan man skal forbanne en mandag på ekte nordnorsk vis. Dette ble meningsløst. Skal komme tilbake når jeg skal gifte meg inni i kongefamilien.

Facebook menneskene

Fri, 04 Sep 2009 10:50:26 GMT

Merkelig hvordan den triste bloggen blir heidundrende morsom og interessant når jeg har andre ting jeg egentlig skal gjøre. Hvordan jeg merkelig nok foretrekker og brette ut livet mitt foran hele menneskeheten til fordel for grundig research om Kleopatra, bilteori (jeg HATER bilteori) og en fantastisk analyse av en tekst fra 5000 år før kristus. Dermed varte ikke min lille bloggpause så lenge som forventa. Lucky you.

Så, i dag er jeg her for å dele min mening om disse facebookmenneskene. Du har selvfølgelig flere grader av facebookmenneskene. Du har graden min mor er plassert i for eksempel.

Min kjære mamma har hatt Facebook i ett års tid(?) og skjønner fortsatt ikke helt greiene med notifications (ikke ett vondt ord om min mor altså, hun er veldig flink til det meste annet!). Så har du graden min far er i. Min kjære pappa (som fyller 48 år i dag, hurra!) fikk Facebook etter mamma, og ble en heidundrende facebook-surfer på no time. Nå kan han faktisk mer om facebook enn meg, som ettertrykkelig en familiens uovervinnelige datageni (høhø). Så har du selvfølgelig en 3. grad også. Der ligger jeg. Dette er den graden der alle de perfekte menneskene som har funnet den gyldne middelvei ligger i. Jeg er for glad i selvskryt egentlig.

Men, den graden jeg egentlig skulle informere de kjære medmenneskene mine om, var den mest håpløse graden. Den fryktede grad 4. Her ligger menneskene som ikke har noe annet å foreta seg en å stadig legge ut nye linker, ta masse tester, sende ut gaver til alle de 600 vennene sine, og ha 300 forskjellige grønnsaker på Farmville (som jeg forresten ikke har funnet ut hva er enda. Mulig jeg ligger på grad 1 når jeg tenker meg om). Disse menneskene er også glad i den velkjente statusen der de oppdaterer alle sine kjente og ukjente (for grad 4 gokjenner alt av venneforespørsler) om både stort og smått. Alt fra giftemål til en løs mage blir gjerne delt med de heldige utvalgte på vennelista, og det er til stadighet samme grad 4 menneskene som fyller hele "home pagen" når du tar en kikk innom faceook. Det er disse menneskene man helst vil gi ett realt spark i rumpa, ta fra dem datamaskinen og be dem ta seg en tur ut å plukke blåbær og kjenne på den friske lufta, men vanligvis hører de ikke etter. Kanskje man må prøve å si det på Face?

Så, hvilken grad ligger du på? 1, 2, 3 eller 4?
Haha, jeg tulla. Jeg bryr meg ærlig talt ikke om det.

Mista gnisten jeg

Thu, 27 Aug 2009 18:06:49 GMT

Jeg tror jammen jeg har mista denne blogg gnisten som det så populært kalles. For de fleste hjelper det visst nok å ta en aldri så liten pause fra all delingen på the world wide web (varer skjeldent mer enn to dager), men med tanke på at jeg pauser minst ett par måneder mellom hvert innlegg skulle man jo ikke tro at det var roten til problemet.

Kanskje jeg bare ikke er så heidundrende fantastisk nå som jeg var før? (alle skjønner at det var en spøk, jeg er like fantastisk, er bare ikke så glad i selvskryt). Men i det siste har faktisk ikke min far ledd så han ristet på sin daglige snikerunde på bloggen, mamma har ikke ledd en hysterisk latter og skrytt av mitt stårlende talent, og søster har ikke levnet kommentarer om at jeg MÅ blogge mer (skal jeg ta det som ett hint kanskje? Og ja, jeg er så taper at det er bare familien min som leser mitt meningsløse babbel).

Kjipe ting det der, så kanskje jeg bare skal ta en enda lengre pause fra bloggen, slik at alle savner meg helt intenst mye når jeg omsider vender tilbake mot juletider og skriver ett tåredryppende og rørende innlegg om familietiden (der min mor og far forlater meg i adventstida for å dra til Thailand!) og sender varme tanker til alle som ikke har det like godt som meg ect ect.

Det hørtes ut som en plan. Og hvis jeg ikke er himla morsom til jul heller, så kommer det sikkert et bilde eller to av mine nyinnkjøpte russeklær når Mai nermer seg.

Og forresten; om 8 dager er jeg voksen!

TTYN eller noe. Er det ikke det vi fantastisk kule sier nå om dagen?

Sjømann? Ja visst!

Mon, 24 Aug 2009 19:40:36 GMT

Ja, jeg er nå godt plassert på en skole for sjømenn. Det var i allefall det tidligere, nå må det jo være for sjømannskvinner (?) og, med tanke på at jeg har vært plassert der i 4 dager, uten å bli kasta på hue og ræva ut fordi jeg ikke er tilegnet en sånn derre... du vet, der nede. Desuten er det vel ikke bare for sjømenn lengre heller, siden jeg alldeles ikke har tenkt meg på det store havet i fremtida, med mindre du tenker på en cruisebåt med sol og paraplydrinker, der jeg selvfølgelig er en gjest i en svær luksuslugar. Uansett, jeg er på plass, og har allerede gjespet meg ihjel, bare av det å få bøkene. En ting er i allefall sikkert; jeg kommer til å få noen sinnsyke muskler, med alle bøkene på størrelsen med bibelen x2. Alt det skal vi faktisk lære, og skjønne, og forstå, samt utgi en rimelig ok eksamen på. Jada, jeg kunne trengt en "lykke til" !

Ellers har jeg funent ut at jeg er svært flink å klage, sutre og syte over alt og ingenting. Jeg klager på at de gratise bøkene mine er for tunge, jeg klarer over at jeg er lei av å gå på skole, selv om den er grtis og jeg har valgt det selv (!), og jeg klager på at jeg er sliten, og på at pcn min er tre timer unna å klappe sammen for godt, og at brusen er doven, og at det er mørkt ute og... ja.. Mitt talent i livet er alltså å syte og klage fordi jeg har det alt for bra :-) Noen må jo gjøre det også.

Gjennopplivning

Fri, 21 Aug 2009 11:21:03 GMT

Jepp, det er på tide å få liv i den råtne bloggen min igjen, sånn at jeg kan fylle hodene deres opp med svært viktig informasjon om mitt svært uviktige liv i mine svært viktige skoletimer som jeg neppe kommer til henge med på.
(Mamma, pappa, jeg lover å ikke blogge i timene altså, jeg sier bare at jeg ikke bryr meg om skolen for å virke kul, ikkesant. Og forresten, det jeg skrev om at man er kul når man ikke bryr seg om skolen, det var bare ironi).

Faktum er desverre at jeg ikke har spesielt mye svært viktig informasjon om mitt svært viktige liv, som er svært viktig å fortelle om. Jeg har begynt på skolen igjen, og klarer ikke å fatte at jeg selv har tatt den hinsides latterlige besluttningen om å pine meg selv gjennom mitt 13 (!) år på skolen. Jepp, det kommer til å bli veeeldig morsomt med historie, naturfag, matte, norsk og gym å se frem til, hveeer dag. Kan nesten ikke vente.

Ellers kan jeg informere om at jeg ikke har byttet jobb, sted og bo, religion, vitaminpiller eller noe annet nevneverdig. Ikke vet jeg hvilket parti som aldri holder det de lover jeg skal stemme på, ikke vet jeg hvordan jeg skal komme meg gjennom året, ikke vet jeg hvordan russegenser jeg vil ha, og ikke vet jeg hvor jeg skal få nok penger fra heller.

MEN, jeg skal til England. Det blir koselig :-)

Dette skulle egentlig være ett hinsides morsomt blogginnlegg som alle skulle le seg i hjel av (ikke bokstavelig da, vil jo ikke være dødelig morsom [Haha, tog du'an?] heller), men jeg tror det bare er å gi opp først som sist.
Jeg utsetter herved gjennopplivinga av bloggen til jeg er skikkelig, skikkelig lei av skole og bilteori!

Mitt liv på toppen

Tue, 04 Aug 2009 18:58:17 GMT

I går var jeg på en-to-tre-åtte meter over havet. Eller 1238 moh for de som liker det enkelt. Joda, mine slitne kyllingbein stavret seg opp alle metrene, for å komme til toppen og "nyte" utsikten jeg likegjerne kunne sett på internett. Jeg fikk i allefall skrevet navnet mitt i boka, selv om jeg er rimelig sikker på at navnet mitt kunne havnet i boka, dersom en solid bestikkelse hadde havnet i hånden på en tilfeldig forbipasserende som også skulle på Tromsøs høyeste fjell. Men, nå kan jeg i allefall si at jeg har vært der! I tillegg kan jeg konstatere at jeg ikke arvet noen pigmenter fra min mor som var like brun som en babsemums da vi kom ned, mens jeg måtte klare meg med ett innbilt skille på skuldrene.

Ellers må jeg vel bare nevne at det er KNALLvær i Tromsø for tida! Når jeg klager så mye over været får det være på sin plass at jeg nevner det når vi har fint vær, det synes i allefall mamma.

Så i dag tok jeg meg fri fra jobb, mot at jeg på jobbe hele torsdagen, og lå som ett slakt i telegrafbukta etter å ha stått to svette timer i kø for å få bollekinnene mine trykt på ett busskort, siden Cominor fant det for godt å endre busskortsystemene igjen før de engang hadde fått det forrige til å fungere ordentlig.

Lørdag tar jeg ferie, og jeg finner det nå i August for godt å si GOD SOMMER FOLKENS!

Jeg - ett friluftsmenneske!

Tue, 07 Jul 2009 13:05:53 GMT

Og nåde den som våger seg å le! Det er faktisk steinharde fakta. Jeg skal i dag på (trommevirvel) telttur! Joda, jeg og min friluftsfrelste kjæreste (som egentlig satte seg litt på bakbeina for denne ekskursjonen men som etterhvert fant ut at det var verdt det, når jeg liksom skulle lage bål) skal streve oss opp på ett fjell, og ikke gå ned, neida, vi skal bli der over natten! Applaus er påkrevd. Vi skal tilbringe natten i den skumle skogen med kun litt filt som tak (LES: telt). Dette kan jo bli... interessant. Livnære seg på fisk og tang (eller ferdigkjøpte matgreier på ICA), tisse i skogen uten muligheter for å skylle ned etterlatskapende osv. Takk gud for at hytta ligger sånn en time unna. Da kan jeg jo bare begynne å gå i god tid før jeg må på do, slik at jeg slipper sånne ubehagelige situasjoner hvor blader må brukes som dopapir, og edderkopper og maur kryper opp der man minst ønsker dem. Hadde man bare vært gutt!

Så, nå skal jeg gi slipp på alle tingene jeg forguder, som ett brukbart toalett, en stk datamaskin og muligheten til å vaske hendene før man lager mat. Jeg skal bli ei friluftsjente som spiser rå fisk rett etter at den er fiska, og snorke i ett telt. Jeg skal våkne i ett klissvått telt (endten er det regn, eller så har sola stått på slik at det blir drivhus inni der, og jeg skal klare meg uten speil iflere dager. Så skal jeg dokumentere det hele med lekre bilder slik at jeg kan overbevise mine kjære foreldre a\om at jeg slett ikke er så rosa og bortskjemt, jeg klarer meg fint med ingenting :-p.

Jeg hater VG, spredte regnbyger og TV2s værdamer

Sun, 28 Jun 2009 23:08:06 GMT

Det har seg nemlig slik at jeg hver dag ser på sistesidene i avisene (det inni spiller vel ingen rolle?) etter å ha glimtet litt på forsida. På forsida er det nemlig ekstravagante oppslag som sier noe sånt som "Knallsol i sikte", "varmerekord" og "Finn frem bikinien, den trengs i sommer" samtidig som de slenger på ei sol med solbriller (kjempenødvendig) og kliner "30 varmegrader" over det hele med rød skrift.

Alle blir håpefulle, og kjenner det trekker litt i munnvikene før du slenger avisa rundt med høye forhåpninger. Joda, sola er på baksida og, med sine 30 røde varmegrader, dog det kun er i sør. Helt øverst, lite og ubetydelig finner du tromsø. Der kan de melde en grå sky, "spredte regnbyger" (når ble regnbyger spredte? Enten regner det over en hel bydel, eller så regner det ikke. Det kommer ikke ti dråper på sør-sida, ti på nor-sida, og tjue "spredte" regnbyger som jevnt fordeles over hele sentrum), og 10 fantastiske varmegrader, skrevet med sort skrft! I tillegg må de bare få med langtidsvarslet som melder flere av de unødvendige spredte regnbyene og kraftig noravind. Det er jo bare å slenge på snøen, vi kan ikke merke stor forskjell. Det har faktisk vært dager nå i slutten av juni hvor boblejakka har vært svært fristende.

På toppen av all denne elendigheten kommer disse fantastiske vær-damene på TV2 med sin solbrune hud og sin innbakte oslodialekt som dveler med sørlandets varmerekord i hundre år, samtidig som de lar handa hvile litt ekstra lenge over sola og den røde firkanten over Oslo som viser 32varmegrader før de tar en svipptur innom nord hvor de liksom ler bort at vi likegjerne kunne bodd på nordpolen med våre spretde regnbyger. En dag skal eg bli hardbarka nordlandsværdame som skal vri om på hele værkartet bare for å være jævlig.

Hvor ble det av avisene som skrev om krig og fred og sånn? Nå er det bare den intet-eksisterende sola som teller!

9 timer i crocks

Fri, 19 Jun 2009 20:48:39 GMT

I dag var siste dagen på Breivika vgs. for min del. Selv om jeg trodde dagen kom til å bli til de grader emosjonell, med snørr og maskara til knærne, gikk det hele temmelig smertefritt og etter vitnemålsutdeling og litt grillmat dro jeg på jobb, i stedet for å grue meg til å aldri se Lone, Mariell og Joakim smile til meg når snøstormen herjer, og øyenlokkene kjemper en tidlig morgen i desember. Det verste med i dag, er at det når nermer seg Lones avgang til "Bartebyen", men hun lover å tilbringe store deler av sommeren i Tromsø, pluss å besøke den kalde byen ved spesielle anledninger (LES: jentekveld, sleepover, kafètur, softis i parken ect.)

Jeg tilbrangte så 9 timer på jobb, hvor det ble mye stress med ny mat, ny daglig leder, nye rutiner, og lite samarbeidsvillig kjøkkenutstyr. Men, det meste gikk rimelig smertefritt etterhvert, og det verste med jobben er egentlig at vi må gå i crocks.Kall meg overfladisk, blond byberte, men disse gummiskoene med hull i har liksom aldri truffet meg rett i hjertet. Jeg sverget fra første dagen jeg så de i butikken at noe så grusomt aldri skulle få pryde mine føtter - så feil kan man ta, iom. at jeg tilbragte ni svette timer i de i dag. Nå er jeg stuptrøtt, og skal køye. Men før det sender jeg en kjapp bønn til en eller anen om at jeg ikke skal drømme om crocks. Jeg kommer ikke over hvor fælt det er, jeg.

Det verste er når de liksom blir "pynta" med sånne plastfigurer som blir putta inn i de fæle hullene. Som om man kan pynte om noe slikt?!

1 år <3

Thu, 11 Jun 2009 08:17:29 GMT

I går hadde jeg og kjæresten vært kjærester i 1 år, og i den anledning skal jeg være skikkelig klissete :-)

Jeg droppa det likevel jeg

Thu, 04 Jun 2009 20:50:38 GMT

Jeg har fisket mandler ut av halsen! Okei, det var kanskje ikke akkurat jeg som utførte handlingen, men det var jeg som lå modig på operasjonsborted (og sov...) mens det hele foregikk. Jeg regner med alle vil ha blodige detaljer?

Egentlig var det ganske fredelig å ha narkose, beste søvnen på lenge! Selvfølgelig vekket doktoren meg alt for tidlig etter at min kjære far hadde dratt en morsom spøk om at jeg "kom til å sove rundt, hvis jeg ikke ble vekket". Så, vekket ble jeg, og det kjentes egentlig ut som jeg bare hadde en heavy mandelbetennelse.

Dette blir uinteressant. Tror jeg dropper dette. Det er nok best.

Jeg, en bitter sjel

Mon, 01 Jun 2009 16:09:08 GMT

Jeg, i min 17år gamle kropp er kanskje for ung til å bli bitter, mener noen. Jeg på min side mener derimot at det er på høy tid at vettet banket seg selv inn i hodet mitt. Jeg mener, det er faktisk memninga du skal bli bitter når du har venta på bussen i striregn i en time, bare fordi du glemte at det var 1. pinsedag. Og du skal bli bitter når ikke sørlandsbloggene skjønner at ikke alle har like fint vær og skal "gå ut å nyte dagen" i stedet for å lese blogg. Prøv å nyt dagen med snø 29. mai, og striregn og 4 grader. PRØV. Skyene må jo snart bli fri for vann, men iom at vi tydeligvis har fått sør-Norges del av regnværet har vi vel mer i vente.

Jeg skal faktisk bli bitter når jeg for 6. dag på rad våkner klokka 7, med t-skjorte våt av svette fordi jeg har drømt at mandlene som ødelegger halsen min oppdages å være livnødvendige dagen etter at jeg har fjerna dem, og legen latterlig nok har kasta dem i matsøpla. Jeg skal være bitter når jeg 1. juni har så lyst å dra på meg boblejakka at det bare er den aller barkeste nordlendingen i meg som slår det fra seg.

Mange vil altså synes jeg er for ung til å bli bitter, og at mine dager på eldresenter nærmer seg faretruende, når jeg blir bitter fordi det røde lyset på gangfeltet lager så mye lyd, som forstyrrer den fredelige lyden av den store lastebilen som akkurat har sprutet hle meg full av vann.

Jeg slår fra meg de anti-bittre kommentarene og gjør meg klar til å kose meg med kamferdrops og rutete trillebag! I mellomtiden skal jeg til Lisa å se på Herkules på VHS for å minnes de gamle ikke-bitre tidene.

Søster vs. været og Paradise

Tue, 12 May 2009 09:46:28 GMT

Mens resten av bloggverdenen legger ut om hvor fryktelig episoden av paradise hotel var i går, vrir jeg meg unna det, fordi det ærlig talt ikke er så interessant å lese om noe man selv har sett på TV. Videre tenkte jeg å videreføre tradisjonen min med værmelding-for-Tromsø-blogg, men igjen, litt uinteressant kanskje?

Selvfølgelig er det mye jeg kunne blogget om, som for eksempel at uka er proppa med trekkeksamner, og proveeksamner i programfag, at været har inntatt Tromsø med storm, eller at det sannsynligvis var en meteoritt som fikk huse mitt til å skjelve i går (helt sant, står i avisa faktisk). I tillegg kunne jeg klaget over at mamma og pappa er i syden uten meg, og at jeg må bære tunge poser med brus hjem helt alene, for så å lage min egen middag som jeg må spise alene.

Men, jeg fant ut at jeg ikke skulle blogge om noe av dette faktisk. Jeg vil heller bare ønske min 23årige (gamle) søster til lykke med bursdagen sin. Det venter både middag og pakke og masse søsterkos fra den yngre og urynkede søsteren!

Gratulerer med dagen søster!

Haha, vi tok dette bildet i høst, og da hørte vi faktisk noen brøle "fjortiiiis" fra et vindu i nabolaget. Funtimes.