Lise Mari

Random.

Mon, 06 Feb 2012 22:07:55 GMT

Noen ganger blir bare ting helt syykt random. Helt uten videre..

Ei colaflaske under senga for eksempel. Det ligger ei til under sofaen, og enda ei ved siden av lavalampa. Jeg drikker ikke Cola engang. Ingen av disse flaskene er mine. Tar det som betaling for at jeg lagde pizza på lørdag. hele 7,50! Superrik.

Ei vinflaske på toppen av klesskapet. Skulle tro jeg hadde små barn i huset. Livredd for at ungene skal ta fra meg det kjæreste jeg har. Ironisk nok trenger jeg selv stol for å hente den ned.

En vifteofn i døråpninga. Ser ut som den er på vei til å snike seg inn uten at jeg merker det. Men det klarte den ikke. Tok den på fersken, og den ble så redd at den står der enda. Sykt stiv i blikket.

Blåmerke på leggen. Skylder uoppmerksomhet i mørket da jeg var sykt tissetrengt og løp rett i vifteovnen på bildet over. Jeg sa så mange stygge ord at fyren som sov i senga mi våknet med hjertet i halsen. Stakkars fyr. Neida, mest synd på meg.

Ferjestopp. Ingenting er som når skagerak er dekket av snø, og ferja er innstilt. Hadde vært morro å prøve ferja en tur likevel da.

Random skilting? I følge google er avstanden ca 400 km, altså rundt 5 timers kjøring. I Dyreparken er det ca 3-4 meter. Det liker jeg!

Trynet på denne fyren! Ja, okei. Han er kanskje ikke så sykt random, men jeg liker å vise ham fram til dere.
Har jeg forresten vist dere hvordan jeg ser ut etter at han har fått lov til å gå løs på meg med sminke?

Ikke akkurat vakkert. Hue mitt ser ut som et strutseegg. Appropos det, nå kommer det noe sykt random. Det er så villt at dere ikke ville trodd at det var mulig!

Meg med et strutseegg! NICE! Love it.

Skryte-Lise

Mon, 30 Jan 2012 18:02:12 GMT

Jeg har nå vært uten snus i 5 dager! Det er ikke noe å skryte av, men jeg gjør det likevel. Sist jeg prøvde å slutte klarte jeg max 4 timer før jeg sprakk. Nå har jeg som sagt klart meg i fem dager, og for å være helt ærlig føler jeg meg veldig sånn;

Sykt ekkelt igrunnen.
Kroppen min skriker etter snus, og jeg blir på gråten med en gang jeg tenker på hvor glad kroppen min hadde blitt av litt nikotin. Jeg trøkker i meg fox og salte pingviner til den store gullmedalje. Kommer til å bli sykt feit om noen uker. Jeg lover.

I går var det verdens kaldeste dag på jobb. Det var minus fire grader, snødde og blåste(tilsvarte da sikkert 10 effektive kuldegrader). Da jeg så på værmeldinga at det skal bli samme været men med 13 minusgrader neste helg, konkluderte jeg med at jeg klager for tidlig. Egentlig klagde jeg ikke heller. Jeg løp jo rundt alle veier, så jeg fikk varmen i meg etterhvert, men begynnte å fryse igjen da jeg så alle de andre som frøys. Gleder meg allerede til neste helg i kulda! Tenk så kaldt og fint det blir med -13 grader + vind. Herlig :)

En ny æra?

Mon, 23 Jan 2012 16:04:25 GMT

Etter å ha vurdert for og imot over en lengre periode, har jeg nå bestemt meg for at det er på tide å droppe snusen. Hvertfall prøve å droppe den. Jeg satt å funderte litt over mitt eget liv med nikotin, og kom frem til at det egentlig er ganske skremmende. Det siste året har jeg snust ca 6 bokser i uka, noe som betyr at jeg har brukt over 20 000 kroner på snus det siste året. Nå har jeg snust i 3 år, og før det røykte jeg i 5 år. I til sammen 8 år har jeg tilført kroppen nikotin hver eneste dag. Jeg vil annta at jeg har brukt minst 60-70 000 kroner på nikotin de siste 8 årene. Hvor i alle dager har jeg fått de pengene fra, og hvorfor i all verden har jeg brukt dem opp på noe så ubrukelig og ekkelt som akkurat snus og røyk. Det gjør meg kvalm å tenkte på.

Nå har jeg altså bestemt meg for å i det minste prøve å slutte. Da jeg bestemte meg for dette hadde jeg 15 bokser igjen med snus i kjøleskapet, og planen var å slutte når de var snust opp. På torsdag fikk jeg litt noia for dette, og før jeg visste ordet av det hadde jeg pakka på ti av boksene på en kammerat. Nå er det to bokser igjen, og det vil si at det det er fullstendig tomt innen torsdag. Jeg er veldig spent på hvordan jeg vil klare meg, jeg merker at bare tankten på det gjør meg irritabel og sukkersyk.
Ønsk meg lykke til!

En dag på fjellet.

Mon, 23 Jan 2012 12:09:28 GMT

I går morges pakket jeg og Finn Kristian tingene våre og dro opp i fjellet for å ha en dag sammen, bare oss to. Om dagen var vellykket eller ikke kan jo diskuteres. Vi hadde det kjempefint, men kroppen min forteller meg at den ikke hadde det fullt så fint. Jeg er stiv og støl i hver eneste muskel i hele kroppen. Vi dro opp på hytta til Finn kristian på Eikerapen, og etter at vi hadde fått fyrt opp i ovnen, dro vi ut i bakken for å stå på ski. Jeg har alltid følt at jeg er helt middels på ski, men i går sank den selvtilliten så langt ned i kjelleren at den sannsynligvis aldri vil komme seg opp igjen. Da vi sto i selve løypa var alt fint, men så skulle selvfølgelig Finn Kristian ha meg med å kjøre offroad.

Det kom ikke på tale at jeg hoppa med ski ned slike skråninger, så det ble mye kravling i snøen for min del, og enormt mange fall etter å ha kastet meg uttfor bakker jeg trodde jeg ville klare.
Jeg mener fremdeles at jeg er rå på ski, så lenge vi kan holde oss i ei løype vel å merke. Neste gang styrer vi unna de dødsfellene.

Etter mange timer ute i snøen var det godt å komme inn i ei varm hytta og få laget oss litt mat. I dag angrer jeg litt på at jeg ikke tøyde ut av noe slag, men på en annen måte føles det litt godt å kjenne at man har brukt kroppen.

Have a nice day!

Strandbilder

Mon, 16 Jan 2012 10:58:46 GMT

I går fyllte jeg hele 21 år, og jeg må si at jeg hadde en fantastisk dag! Hele dagen tilbrakte jeg sammen med foreldrene mine, før kjæresten min og besteforeldre kom på besøk for å spise kake på kvelden. Det var en super dag, og jeg koste meg veldig. Her kommer noen bilder fra turen mamma, pappa og jeg hadde på stranda midt på dagen.

Minner fra livet.

Sat, 07 Jan 2012 17:51:35 GMT

Det sies at et bilde sier mer enn tusen ord. Et bilde tar også vare på minnene dine. De kommende bildene i dette innlegget beskriver noe som er en del av mitt liv og min fortiden på både godt og vondt..

Et bilde fra en tid jeg savner.

Meg, Birgit, Mai og Amina.
Bildet er fra påsken 2006 da vi hadde vår årlige påsketur til Torp på hesteryggen. De var de tre aller beste vennene i verden på denne tiden.

Et bilde som betyr mye for meg.

Bildet er av Odd Arne og meg, tatt i 2007. Vi var forelsket og lykkelige. Vi holdt sammen lenge, men i 2010 døde han av Kreft. Mye av tiden vi var sammen husker jeg grusom og helt uutholdelig. Å se ham bli svakere tok hardt på, og jeg sliter enda med minnene fra den tiden. Som sagt var vi veldig forelsket og lykkelige på dette bildet, og det er dette minnet jeg liker å huske.

Et bilde av mine interesser som tenåring.

Bildet er av meg og Flassi May fra 2006. Hest og ridning var livet mitt i veldig mange år. Det er ingen plasser som jeg har tilbragt så mange timer i løpet av livet som i stallen. Det hender fremdeles at jeg tar noen turer på hesteryggen, men det blir skjeldnere og skjeldnere. Forutenom turene jeg hadde nå i jula, var det over et halvt år siden jeg satt på hesteryggen sist.

Et bilde av meg og familien min.

Bildet er tatt i Irland 2009.
Øverst fra venstre: Pappa, Tante, Lillebror. Nederst fra venstre: Mamma, Far, meg, Mor.
Disse personene er de som skal ha æren for at jeg Lise. Fantastiske mennesker som jeg aldri ville klart meg uten.

Et bilde av meg og min aller beste venn.

Lillebroren min og meg. Irland 2009.
Av alle personer i hele verden, er lillebroren min den jeg ser på som min aller beste venn. Det er ingen som har stilt så mye opp for meg, og vært der så mye som ham. Gjennom både lyse og mørke dager har han vært der. Til tross for at vi også har hatt våre krangler, har han aldri sviktet meg. Ikke en eneste gang.

Et bilde av meg selv, som jeg kan smile av.

Bildet er av meg fra 2008. Grunnen til at jeg smiler når jeg ser dette bildet, er fordi jeg husker hvor utrolig gøy jeg hadde det da jeg og Adina hadde det denne dagen. Og ikke minst av hvor utrolig teit jeg faktisk ser ut.

Et bilde av meg som liten.

Jeg vet ikke helt når dette bildet er tatt. Men jeg vil tippe det er i tidsrommet 1992-1994. Ei søt lita jente.

Et bilde som andre kan le av.

Bildet er er av meg fra 2007. Som dere ser er det både tatt og redigert av Adina. Jeg vet ikke om dette er noe dere kan le av, men jeg lo hvertfall ganske godt da jeg fant det. Selv om jeg ikke likte jobben, hadde vi utrolig mye gøy der.

Et redigert bilde av deg selv.

Jeg er litt usikker på når bildene er tatt, men jeg tror de er fra 2006/2007 en gang. Grunnen til at jeg egentlig tok med dette bildet var hovedsaklig fordi teksten på bildet har forandret seg svært lite fra den gang.

Et bilde av en person som gjør deg lykkelig.

Meg og kjæresten min Finn Kristian, 2011. Til tross for å ha bodd i samme hus siden jeg flyttet til K.sand, tok det oss et helt år å faktisk finne hverandre. Han er en fantastisk person, og uansett hvor dårlig dagen min har vært, får han meg alltid til å smile. Han er den personen som gjør meg lykkelig.

Etter å ha brukt mye tid på å rote rundt på harddisken, fant jeg utrolig mange morsomme og gøye bilder fra fortiden. Jeg skulle gjerne ha lagt ut alle sammen, men det ville tatt utrolig lang tid. På en annen side skal du ikke se bort fra at jeg kommer til å legge ut litt fler gamle bilder etterhvert. Jeg syntes det er utrolig morsomt å se dem, og jeg har veldig lyst til å dele dem med dere.

Ny hårfarge.

Thu, 05 Jan 2012 21:55:26 GMT

Tar en pause fra frustrerte fruer for å glede dere med bilde fra fargingen i går. Det er fremdeles litt gult i etterveksten, men ikke halvparten så gult som det var.

I dag var også første dag tilbake på skolen. Jeg følte hele dagen var svært unyttig egentlig. Jeg hadde gledet meg til førstehjelpskurset vi skulle ha, men det viste seg å ikke være så mye å glede seg over. Det eneste vi gikk gjennom på tre timer var hjerte-lunge redning og stabilt sideleie. Samt litt snakk om fremedlegeme i luftveiene. Jeg hadde førstehjelp som fag på helse og sosial, og selv om jeg ikke er noen ekspert på 1. hjelp var faktisk dette noe jeg kunne veldig godt. Jeg hadde håpet vi skulle å litt mer inn på mer alvorlige skader og sår som barn gjerne havner opp i når de er ute å leker i barnehagen. Innrømmer at jeg ble litt skuffet der ja. Har vurdert å melde meg på ett ordentlig å mer utdypende førstehjelpskurs, men kan ikke si at jeg har lagt merke til at det har blitt arrangert noe. Selv om jeg kan en del, så kan jeg ikke nok om brudd og større skader. Dessuten går det aldri ann å kunne nok innenfor det temaet.

Hårbleiking.

Wed, 04 Jan 2012 20:19:34 GMT

Det endte med at jeg bleika håret likevel i dag. Tanken på å vente til vi er ferdig med svømminga uti februar/mars ble alt for påtrengende. Jeg er verdens mest utolmodige person, og ser helst at ting blir unnagjort så kjapt som mulig. Ikke dra det ut i lange baner. Så det endte med tre bokser bleikemiddelet i håret mitt. En dyr affære. Spørs hva Finn Kristian sier når han kommer hjem. Håret er enda litt gult, men ikke på langt nær så gult som det var. Nå er det bare etterveksten som skriker påske, og ikke hele håret. Siden jeg er så giddalaus som det går ann å få blitt akkurat nå må dere vente spent til i morgen med å se resultatet. Jeg har lastet ned de første ni episodene av Frustrerte Fruer sesong 8, og er alt for spent til å bruke tid på å føne håret for så å ta bilde av det. Så nå hiver jeg meg under dyna og kjører på med fruene. Så er deres jobb å bruke kvelden på noe litt mer furnuftig enn hva jeg gjør.

En dag uten mening.

Tue, 03 Jan 2012 22:05:43 GMT

I dag er det 3 januar, og for ikke mange timer siden pakket jeg bort julen her på hybelen. Ikke bare pakket jeg bort julen, men jeg pakket også bort halve klesskapet mitt. Nå har jeg mer enn god nok plass til ekstremshoppingen som jeg rett og slett ikke har råd til. Det er skammelig. Nå har jeg ikke lenger noe å ha på meg. Jeg får rett og slett bare finne meg i å se ut som en dass frem til jeg vinner i lotto. Og nei, jeg spiller ikke engang lotto.

Når man legger ut evig store bilder av klesskapet sitt på internett er det grunn il å uroe seg. Men jeg har brukt nesten hele dagen på å rydde i det, så da mener jeg at det er akseptabelt. Jeg må jo på ett eller annet vis skryte av hvor flink jeg har vært, og siden jeg ikke er noe fan av å dele hele livet på facebook så blir det her. Appropos facebook. Jeg har nettop fårr den nye tidslinjeprofilen, og jeg vet ikke helt om jeg er fan av den eller ikke.

Dere ser det, at tidligere i dag gikk jeg virkelig inn for å slette alle de vennene jeg har der inne som jeg hverken har sett eller snakket med det siste århundret, og det var lettere tenkt enn gjort. Med den nye facebooken tar det en hel evighet med tid, og hele tiden surret tankene om hvorfor jeg gidder å bruke så mye tid og energi på å slette mennesker jeg ikke har kontakt med uansett. Etter å ha slettet nøyaktig 61 mennesker ga jeg opp. Jeg var nede i 440 venner da jeg sluttet. Og da jeg var inne for å ta dette bildet, oppdaget jeg at jeg plutelig hadde 441 venner. Skjer med det? Hvem er den dritten som har sneket seg inn på vennelista mi igjen uten at jeg har fått beskjed om det? Facebook er så sykt dårlig til å gi meg oppdateringer på mitt eget liv.

Noen timer senere sørget kjæresten min for at jeg fikk en diger kul i hodet. Han må absolutt påpeke hvor hysterisk jeg ler når han prikker meg i sia, selv om jeg ler betyr det ikke at det er morsomt, og det hele endte meg at jeg fikk en kul i hodet da jeg stanget hodet mitt så hardt opp i haka hans at det klirret i tennene hans. Jeg lo, og han lo. Så kysset vi helt til vi ble venner igjen. Klisjé.

Jeg har også fundert litt over året mitt i dag. Det har ikke helt oppfatta at det ikke er påske enda.

Jeg vurderer å bleike håret mitt, men ettersom vi begynner med svømming førstkommende fredag, er jeg redd at klorvannet vil farge håret mitt grønt istede. For all del, jeg kan godt gå rundt å se ut som en kål på hodet, men da vil jeg helst ikke ha betalt for det. Så jeg får vel heller bare smøre meg med tilmodighet. Er jo ikke lengre enn et halvt år til sommeren, og til håret mitt bleiker seg blondt igjen av seg selv. Det er vel ikke så lenge å vente?

Etter tre uker med en vill døgnrytme burde jeg vurdere å legge meg før klokka 05.00 i natt. Jeg starter allerede. Jeg skal tross alt klare å komme meg opp i 7 tiden på torsdag.

Jul i Farsund.

Sat, 31 Dec 2011 19:06:32 GMT

Nå har jeg vært tilbake i Kristiansand i 4 dager. Jeg endte med å være hjemme i ganske nøyaktig en uke. I fjor var jeg hjemme i over to uker, og på slutten trodde jeg at jeg skulle slenge meg selv i veggen. Nettop derfor bestemte jeg meg for å reise mens leken fremdeles var god denne gangen. Jeg orket ikke tanken på å gå på veggen på den måten igjen. Dagene jeg hadde hjemme i Farsund var forøvrig fantastiske. Jeg koste meg masse, og fikk gjort alt jeg hadde lyst til. Masse mat, noen rideturer, familiekos, pakker, mer mat og mer familiekos. Desverre var det ingen snø å ut å leke i, men den kommer vel etterhvert.

Bildene er fra 1.juledag. Jeg fikk til og med besøk av kjæresten min denne dagen. En fin dag å møte hele familien for første gang på. Han har hilst på mamma, pappa og lillebroren min før, men mor, far, tante og jens var nytt for hans del. Men siden vi hadde handlet inn alkohol for minst 100 personer var jo den saken biff.

Denne julen må jeg ærlig innrømme at jeg var helt overveldent over gavene jeg fikk. Under treet sjulte nesten alt jeg hadde på ønskelista mi seg, og en godt fornøyd Lise gikk å la seg den kvelden.

Lavalampe, printer og et utrolig fint smykke fra kjæresten min.

Min nye kosekrok i sofaen. Ludde fra Tante og Jens, og et mykt og godt pledd fra Kristina.

Kopp fra Julenissen.

Ny tv fra mamma og pappa, og ny tv-benk.

Smykker fra Terese, Kevin og meg selv.

Men som sagt er jeg godt plantet tilbake i Kristiansand nå. I kveld er planen å få i seg litt ribbe, for så å ut å feire med Finn Kristian og kammeratene hans. Det blir bra.

Kroppskunst!

Thu, 22 Dec 2011 17:32:02 GMT

Om jeg skulle ha satt opp all smerten jeg har påført meg selv denne uka med 1 som det vondeste, ville den sett slik ut:

1. Klemme tommelen i bildøra til Solgunn. Jeg var helt på randen følelsesmessig etter smellet, og hadde så vondt i tommelen at jeg ville gråte. Det gjorde så vondt at jeg kastet opp.

2. Alle de gangene har har klart å dunke tommelen borti noe i ettertid. Den gjør enda vondt 4 dager etter.

3. Besøket hos tannlegen. Det gjør vondt bare å tenke på gå til tannlegen. Og jeg kommer alltid hjem igjen med vondt i munnen etter at bedøvelsen har gått ut.

4. Den nye tattoveringen. Det gjør vondt ja, men smerten er så kortvarig at jeg ikke kan sette den noe lengre oppe på lista.

5. Pappa som skyter strikk på meg, og treffer fingrene mine med metallenden. Den dusten. Jeg skøyt tilbake, men bommet.

Før du freaker ut og forteller meg hvor utrolig dumt og teit det er å tattovere et guttenavn på kroppen, vil jeg informere om at dette ikke er hvilken som helst gutt. Det ikke kjæresten min, ikke en kammerat og ikke naboen. Det er lillebroren min! Og ingen er bedre enn min lillebror!

Jul i huset..

Fri, 16 Dec 2011 19:01:27 GMT

I forrige innlegg skrev jeg en liste på alt jeg gledet meg til å gjøre når bare eksamen var over. Nå er den over, og jeg har faktisk fått gjort en god del på lista mi.

Jeg har både handlet og pakket inn alle julegavene,

Jeg har ryddet og vasket hele rommet,

Jeg har lagt alle pensumbøkene bort.
Jeg har gjort noe med designet på bloggen.
Jeg har fikset brynene.
Jeg har planlagt noe koselig med kjæresten.

Nå mangler jeg bare å rydde i klesskapet og lage risboller. Risbollene får vente til jeg kommer hjem til pappa. Orker ikke å dra med meg en hel haug med kaker hjem til farsund.

Slik så det forresten ut i 2009 da jeg og pappa lagde julekaker.

Nå er det snart klart for grøt her i huset. Blir godt.

Jeg gleder meg til...

Fri, 09 Dec 2011 21:48:29 GMT

..alle de ellers så kjedelige tingene jeg skal gjøre når jeg bare blir ferdig med eksamen!

- Nappe brynene! Jeg får dårlig samvittighet av å sette utsenedet forran eksamenslesingen.
- Vaske ned HELE rommet. Både vinduer, karmer og lister. Jeg får dårlig samvittighet av å sette husvask forran eksamenslesingen.
- Rydde i klesskapet. Jeg får dårlig samvittighet av å sette rydding forran eksamenslesingen.
- Ut å handle julegaver. Her har jeg både dårlig samvittighet over at jeg ikke har kommer i gang ordentlig, og dersom jeg setter gavehandlingen forran eksamenslesingen.
- Lage risboller. Jeg hater å bake, og da hjelper det at jeg får dårlig samvittighet av å sette baking forran eksamenslesing.
- Gjøre noe med designet på bloggen. Får dårlig samvittighet for å sette det også forran eksamenslesing.
- Overaske kjæresten min med noe hyggelig. Får dårlig samvittighet av å bruke tid på ham istede for å lese på eksamen, samtidig som jeg får dårlig samvittighet av å bruke tid på eksamen istede for ham.
- Legge alle pensumbøkene for høsten 2011 på loftet med GOD samvittighet!

Konklusjonen er at alt som ikke har med eksamenslesing å gjøre, gir meg dårlig samvittighet, og alt som ikke har med eksamen å gjøre, og ellers er ekstremt kjedelig, blir veldig tiltrekkende og morsomt. Slik som husvask for eksempel.

Når ting ikke går helt som de var planlagt...

Wed, 07 Dec 2011 16:09:41 GMT

I går dro jeg med meg kjæresten min hjem til Farsund en tur for å treffe mamma og lillebroren min. Han var ikke spesiellt fornøyd med at jeg tvang ham med, men jeg tror ikke det var så veldig ille da vi bare kom frem. Det var en fin kveld med pizza og kos, og alt var fint... helt til klokka ringte i dag morges. Tannlegen. Jeg er livredd for tannlegen, og heldivis for meg så slapp jeg å gjøre noe annet enn å bli pirket litt i munnen denne gangen. Merker at jeg allerede gleder meg til å tilbake rett før jul slik at han kan rive opp hele kjeften min og etterlate to svære munnsår midt i trynet mitt. Etter besøket hos tannlegen dro vi til Lyngdal for å si hei til bestefaren til Finn Kristian, og for å hente ved oppe på hytta. Krisetilstander! Jeg har aldri vært så redd for mitt eget liv før...

For å komme opp til denne hytta, måtte vi opp en utrolig lang og ulovlig bratt bakke. Det virket ikke så veldig glatt, men da vi skulle ned igjen fant vi fort ut at Finn Kristian hadde prøvd å lure meg. Etter 10 meter nede i bakken kunne vi konstantere at vi hadde null grep med bilen, og at både vi og hengeren egentlig bare seilte nedover på isen. Da vi endelig på et punkt fikk bakkekontakt igjen, og fikk stoppet bilen var det bare en ting å gjøre. Stroppe den fast i et tre!

Så sto vi der da, midt i bakken. Ikke kom vi oss opp igjen, og å fortsette nedover var helt uaktuellt. Hvertfall for min del. Det ble raskt bestemt at vi måtte ty til traktoren. Men siden jeg hverken kan kjøre bil eller traktor var det eneste alternativet å dra hengeren opp igjen, og så ta det derfra. Jeg hadde tisset på meg for lengst, og det ble ikke bedre da det gikk opp for meg at heller ikke Finn Kristian kunne kjøre traktor, og traktoren attpåtil ikke hadde bremser som fungerte ordentlig. Halleluja liksom. Heldigvis kunne bestefaren til Finn Kristian komme å hjelpe oss, så vi skulle bare rigge klar traktoren til han kom. Så vi gjorde det da, enda ingen av oss kunne kjøre den i utgangspunktet.

Da traktoren var klar, var det enda en time igjen til Isak kunne være der, og som protest mot hele situasjonen tvang jeg Finn Kristian til å fyre opp i grillstua til meg. Og det gjorde han. Det var jo tross alt ikke min feil at oppvaskmaskinen hadde tømt seg oppi skoene mine. Var ingen som fortalte meg at det var vann igjen i slangen da vi skulle løfte den inn i hengeren.

Da Isak kom, nektet jeg å bevege meg ut i kulda igjen. Jeg hadde ikke fått varmen i meg igjen enda, og orket ikke tanken på å kave med en bil uten feste, en henger ut bremser og vinterdekk og en ustødig traktor uten muligheter til å stoppe midt i bakken.

Så istede satt jeg inne i grillstua med beina godt plantet inne i ovnen, og trynet langt ned i sjerfet. Er det én ting jeg missliker mere enn noe annet, så er det å fryse. Hadde jeg visst at vi skulle stå fast langt opp på heia i noen timer ville jeg jo selvsagt ikke hatt på meg bare ett par med sokker.

Jeg må desverre meddele at både hengeren og bilen kom ned like hele. Jeg vet at det ville vært spennende å ha lest en dramatisk historie om hvordan jeg så forr meg at dette kom til å gå, men det skal jeg spare dere for. Om jeg forteller den ender vi vel opp med en hel haug av missforståelser igjen, slik som vi gjorde sist. Nei, jeg er fremdeles ikke gravid.

Gladnyhet

Fri, 02 Dec 2011 23:10:26 GMT

Jeg forstår at utsagnet mitt fra forrige innlegg om en overaskelse som ikke var helt moden for å ut i offentligheten enda, og at dere måtte vente til tiden var inne, kan ha vært lett å missforstå. Bare for å gjøre det helt klart; Nei, jeg er ikke gravid. Jeg tisset til og med på en pinne for å få det helt avkreftet. Ble jo helt paranoid av alle disse menneskene som har gått rundt å trodd at jeg var gravid. Men nå snakker vi ikke mer om det. Mamma sa at jeg må passe meg, slik at det ikke går troll i ord, så da gjør jeg som hun sier. Mamma har alltid rett.
Overaskelsen er derimot like bra som en graviditetsnyhet ville vært. Grunnen til at jeg ikke har fortalt om den før, var fordi jeg følte at det ble veldig feil å legge ut slik informasjon på bloggen før de innvolverte var informert om saken. Jeg har nemmelig tatt over som sesongleder på familiedag i dyreparken. For dere som ikke vet hva en sesongleder er, så kan det sammenliknes med en avdelingsleder. Jeg syntes selv at det er både utrolig gøy, og utrolig skummelt. Men mest av alt er jeg veldig fornøyd med meg selv. Fornøyd med at jeg faktisk klarer meg så bra i jobben min at jeg får en slik mulighet. Det er en fantastisk god følelse.

I dag gikk første eksamen av stabelen, og energinivået på fremføringene i klassen var til å ta å føle på. Alle var utrolig flinke, og det var utrolig gøy å se på. For min egen del gikk det veldig fint, og jeg fikk en karakter jeg kan klare å leve med. Er heller værre med neste eksamen som kommer på mandag. Teoretisk eksamen i musikk. Jeg gleder meg ikke akkurat for å si det slik. Kunnskapsnivået mitt innen den teoretiske delen ligger nede i kjelleren, og jeg sliter litt med å finne roen til å lese. Jeg hater å lese, og tror derfor det skjedde en liten kortsluttning i hjernen min da jeg valgte å studere i stede for å ta fagbrevet. Men nå har jeg startet på et studie jeg trives med, og har ikke planer om å droppe ut bare fordi jeg ikke liker å lese. Det går bra for snille jenter til slutt.

Sånn ellers går ting helt greit. Skole og jobb dekker stort sett hele livet mitt for tiden egentlig. Jeg prøver så godt jeg kan å komme i gang med julegavene, men har enda ikke kjøpt en eneste gave. Jeg har rett og slett litt problemer med å bestemme meg for hva jeg skal gi til folk. Når jeg klarer å legge fra meg vinglepetter holdninga, så går det nok sikkert bedre vil jeg tro.
Så kan jeg jo også slenge inn at heg har det veldig bra med kjæresten min! Han er super.

Penger som brenner i lomma...

Tue, 15 Nov 2011 22:23:27 GMT

Det siste halvåret har jeg vært helt ekstremt flink til å spare penger. Jeg har ikke tatt helt av med ekstreme shoppingsperioder, og har vel egentlig ikke handlet noe "stort" til meg selv på veldig lang tid. Selvfølgelig noen nye plagg i ny og ne, men det er faktisk det eneste. Det er skjedd flere ekstremt store oppturer i livet mitt, men jeg har ikke tatt meg råd til å feire dem. Jeg fikk meg assistentstilling og kjæreste i høst, og det dukket nylig opp enda en fin opptur som jeg ikke kan røpe her på bloggen helt enda. Men jeg lover dere at det er en gladnyhet av de store, og at jeg skal dele den med dere så snart tiden er inne.
Uansett, det jeg egentlig skulle frem til, er at pengene har startet å brenne litt i lomma. Da jeg fikk en pen sum inn på konto i går, endte jeg opp med å sende en haug av bilder til fremkalling, og i dag har jeg rett og slett unnet meg noe jeg har ønsket meg i svært lang tid. Jeg har en greie for å samle på serier som jeg følger med på, så jeg har alle sesongene av Frustrerte Fruer, Sex and the City og The L Word stående i hylla, samt noen sesonger av Brothers and sisters. Men jeg har hele veien manglet en av favorittseriene mine. Greys Anatomy. Så i dag bestillte jeg plutselig alle 7 sesongene, og de er snart på vei hjem i hylla mi! Kjenner en indre lykke. Neste blir å få kjøpt inn resten av brothers and sisters sesongene som er kommet ut, og gå løs på Gossip Girl sesongene. Men akkurat nå nøyer jeg meg med det som er på vei i posten! En etterlengtet julegave til meg selv.

Spøkelser #2

Sun, 13 Nov 2011 19:04:27 GMT

I dag dro jeg Finn Kristian opp litt ekstra tidlig av senga slik at vi kunne få noe ut av dagen. Egentlig burde jeg vel kanskje bare ha drete i hele opplegget og heller sovet til vi våkna av oss selv, siden jeg ikke har hatt den muligheten på over en måned. Men jeg har studiedag i morgen, så da blir det en ny sjanse til å sove lenge.

Siden jeg er så glad i jobben min, så dro vi en tur ut i Dyreparken. Det er et utrolig fint sted å bare tusle rundt på en søndag å få seg litt frisk luft. Det ble ikke så lenge, men vi fikk likevel med oss en del.

Etter å ha tuslet rundt i litt over to timer, gikk det opp for meg at vi faktisk hadde fått sett alt sammen. Vi hadde vært innom alle dyrene i parken utenom lamaene. Bildene er ikke særlig bra, ettersom jeg har måtte zoome ganske mye på dem, men det får dere heller bare overleve.
Som sagt fikk vi med oss de aller fleste dyrene, men jeg tror gleden var størst da vi var inne i stallen til sjiraffene. Hvertfall for min del. Jeg elsker sjiraffer, og det var helt utrolig å stå så nærme at jeg nesten kunne ta på dem. De er så vannvittig svære og utrolig dyr.
Det samme kan jeg si om tigeren, det er også et dyr jeg liker godt. Finn Kristian påstar at jeg er en liten tiger, men jeg skjønner helt ærlig ikke hva han mener.

Vi koste oss hvertfall masse, og det fine været gjorde dagen enda bedre.

Og så til spøkelsene. Etter at Adina ble litt skuffet etter mangelen på spøkelser i det forrige spøkelsesinnlegget, tenkte jeg at jeg burde gi henne det hun ville ha. Da passer det fint å kaste inn et spøkelse her i innlegget om dagen i dyreparken. I dyreparken har vi nemmelig utrolig mange spøkelser. Til vanlig kaller vi dem for lemur, men visste du at lemur betyr spøkelse?

(Bildet er tatt i sommer)

Lavkarbo er ut...

Sun, 13 Nov 2011 18:26:56 GMT

Lavkarbo er ut, nå er det kommet nye slankemetode.

Har du prøvd ALT - uten resultat, prøv dette:
De aller fleste toåringer er slanke.
I samarbeid med barneleger, radiologer, ernæringeksperter og utslitte foreldre er denne geniale dietten forsket frem:
... ... ... ...
Frokost: Ett kokt egg, en skive brød med syltetøy.
Spis to små biter av egget og smør resten ut på gulvet.
Ta en bit av brødskiven og klin deretter syltetøyet godt inn i ansikt og klær.

Lunsj: Fire fargestifter (valgfri farge), en neve knust potetgull og tre munnfuller av ett glass melk (hell resten på gulvet).

Middag: En kjeks, to mynter. Noe rusk du finner under sofaen.

Kveldsmat: Lag en skive ostesmørbrød som du hiver på gulvet.
Drikk fire munnfuller av badevannet ditt.

Dietten gjøres mere effektiv med tilrettelagt mosjon: for eksempel:
* Legg deg på gulvet i et kjøpesenter og vri kroppen rundt
i slynger samtidig som du skriker av full hals for å øke
lungekapasiteten.
Når mannen fra Securitas kaster deg ut... av butikken gjør du sterk
motstand.

* Spring over alt, hopp innimellom.
Fall ofte og regelmessig; å reise seg opp igjen styrker musklene.
Husk lungene. Skrik samtidig med disse øvelsene.

* Be om en sparringspartner ved påkledning.
Gjør med alle krefter motstand mot å bli påkledd.
Nøy deg ikke med et skift, krev å få bytte til andre klær
minst tre ganger.

Lykke til..

Svigermødre

Sat, 12 Nov 2011 16:40:13 GMT

Jeg tror mammaen til Finn Kristian er redd for at jeg skal sulte!

Poteter, pinnekjøtt, ribbe, kål og ertestuing. Det blir julemat en god stund fremover ja.
Hun er verdens søteste.

Spøkelser

Fri, 11 Nov 2011 21:23:03 GMT

Er sikkert ingen som tror meg om jeg sier at jeg har blitt kjempekjukk og veier over 90 kilo etter å bare ha spist sjokolade og nudler i hele dag! Godt! For det ville vært leit. Men jeg føler meg litt sånn nå. Ble kvalmende mett av den sjokoladen.

Den siste måneden, som jeg for øvrig har vært syykt elendig til å blogge, har jeg vært i praksis i en helt fantastisk barnehage. Jeg tenkte egentlig før praksisen at det skulle bli fint å ha et liv på ettermiddagene. Men neida. Kunne ikke tatt mer feil. Har vekslet litt mellom å være død, skrive på oppgaver, være død, spise, skrive og være død. Stort sett.
I dag var perioden ferdig, og jeg måtte rive ut øynene mine for at ingen skulle se at jeg gråt. Jeg syntes det var kjempetrist! Da jeg forlot barnehagen sto noen av dem i vinduene og vinket helt til jeg ikke kunne se dem mere. Jeg kommer til og med til å savne å skifte bæsjebleier! Fyttikatta så ekkelt.
Trenger du å skiftes bleie på, så er det bare å kontakte meg forresten. Jeg er blitt en reser på å tørke rumper!

Sånn utenom å være død, skrive oppgaver, være død, spise, skrive og være død, har jeg gjort litt andre ting også. Jeg har blandt annet bowlet, vært våken hele natten med kjæresten min, drukket frozen strawberry på frk. Larsen, spist verdens sterkeste taco, feiret bursdagen til Kristina, vært på konsert med postgirobygget, druknet noen planter, syklet, shoppet, vært på svipptur i Farsund, drukket vin og vært ganske fin.
Jeg tenkte at jeg skulle gjøre dette innlegget så kjedelig så mulig, så jeg orker ikke å legge ut noen bilder. Blir for stress. Dessuten skal jeg ut å garasjen å se på kjæresten min som mekker på mustangen!

Hei! Det er 11.11.11 i dag! Det gikk ikke opp for meg før nå, og nå er det bare to timer igjen. jaja. Synd for meg.

Jeg har forresten klart å skrible ned noen juleønsker som dere kan sende meg i posten, eller levere på døra hos mamma. YEY!
- Krølltang. Jada, jeg har allerede fall og sånn, men det betyr ikke at jeg ikke vil ha en krølltang.
- Store Håndklær. Jeg begynner å bli mekte lei av å løpe rundt med de små klutene jeg har. De viser jo ALT.
- Kaffetrakter. Ja, jeg drikker kaffi, men lager aldri hjemme. Jeg har jo ikke kaffitrakter.
- "Ludde". Sånn saueskinnsteppe som er deilig å ligge å kose på med smokk og sutteklut.
- Tv (32 tommer). Tv'n min har begynt å pipe, så nå må jeg for alvor gå inn for å skaffe meg ny tv.
- Øredobb/ smykke stativ. Blir bare et eneste rot å ha alt i en boks. Bruker evigheter på å få dem fra hverandre.
- Smykker, øredobber og pynt. Trenger jo noe å ha på dette stativet. Helst lange smykker forresten.
- Rummy. Jeg liker å bruke kvelder på å spille spill som ikke krever teknologiske duppeditter som pc og tv.
- Iphone og speilreflekskamera. Jeg skriver det hvert år, men får det aldri. Så jeg putter det med i år også bare for å ikke bryte mønsteret.

Også har jeg litt ønsker som kanskje er lettere å sende i en konvolutt:
- Sydenreise. Ja, jeg vil til varmen i denne kulda. Orker ikke å fryse mere. Helst to uker med alt inkludert + reisepenger.
- Billappen. Holder med et komplett gavekort altså. Skal ikke være kravstor heller.
- Egen leilighet. Her kan godt pengene bare overføres til konto. Lettere enn å sende i konvolutt. Gjerne litt ekstra penger til interiør også.
- Bil. Her kan også pengene bare overføres til konto for å gjøre det lettest mulig.

Da bør hodene deres være fyllt opp til randen av gode ideer. Jeg forventer å få alt sammen til jul, så er kanskje best at dere kontakter aller jeg kjenner slik at jeg ikke får dobbelt opp av alt sammen. Det med dobbelt opp gjelder for øvrig bare den første lista, den andre lista gjør det ingenting om jeg får dobbelt opp av.

En vakker dag skal jeg komme med et litt mer spennende innlegg, jeg må bare lære meg å prioritere bloggen litt først. Så ikke ha for store forhåpninger.

Jeg pyntet veggen min forresten. Det er en stund siden, men det gjør ikke noe.
Følte du deg snytt nå? når du ikke fikk et innlegg med spøkelser? Synd for deg.