<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rss version="2.0"
	xmlns:content="http://purl.org/rss/1.0/modules/content/"
	xmlns:wfw="http://wellformedweb.org/CommentAPI/"
	xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/"
	xmlns:bs="http://blogsoft.org/bs/elements/1.0/">
	<channel>
		<title>Damn it! It&#039;s Eli8se&#039;s blogg!</title>
		<link>http://elisesblogg.blogg.no/</link>
		<description>Being crazy is a part of life. </description>
		<link rel="hub" href="http://bloggno.superfeedr.com/" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" />
		<link rel="self" href="http://feeds.blogg.no/263971/post.rss" xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" />
		<language>no</language>
		<generator></generator>
		<bs:blogid>263971</bs:blogid>
		<bs:blogurl>http://elisesblogg.blogg.no/</bs:blogurl>
		<bs:blogname>Damn it! It&#039;s Eli8se&#039;s blogg!</bs:blogname>
		<bs:image-profile>http://static.blogsoft.no/img/profiles/253812_1285612088736.png</bs:image-profile>
		<bs:url-profile>http://blogsoft.no/index.bd?fa=pf.view&amp;pf_id=153582</bs:url-profile>
					<image>
				<title>Damn it! It&#039;s Eli8se&#039;s blogg!</title>
				<url>http://static.blogsoft.no/img/profiles/253812_1285612088736.png</url>
				<link>http://elisesblogg.blogg.no/</link>
			</image>
				
		
		<item>
			<title>Sorry!</title>
			<pubDate>Mon, 25 Apr 2011 14:35:24 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1303742124_sorry.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1303742124_sorry.html</guid>
			<description><![CDATA[ Jeg skal prøve å blogge mer, men vet at veldig få leser det jeg skriver.  
   
 Som dere vet så liker jeg best å skrive engelsk og poetri/historier, så jeg skal prøve å skrive mer dikt og noveller. Pluss noen flere ting lignende mitt siste innlegg "Love is...".  
   
 Håper dere blir fornøyde!  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg skal prøve å blogge mer, men vet at veldig få leser det jeg skriver. </p>
<p> </p>
<p>Som dere vet så liker jeg best å skrive engelsk og poetri/historier, så jeg skal prøve å skrive mer dikt og noveller. Pluss noen flere ting lignende mitt siste innlegg "Love is...". </p>
<p> </p>
<p>Håper dere blir fornøyde! </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Love is...</title>
			<pubDate>Tue, 19 Apr 2011 22:23:28 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1303251808_love_is.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1303251808_love_is.html</guid>
			<description><![CDATA[ If you ask people on the street if they think love is hard or easy, you will get a lot of answers. Most of them will be right. The ones who says it's easy, had it easy. The ones who says it's hard had to fight for it. Love is hard. 
 It starts out when you meet the people called your parents. Some will experience love at first sight, others confusion. The confused ones are the ones who will struggle for their parents approval, or struggle to be able to love them. Some will learn to love them, find their approval, others will fail. But those who fail will have to head out on another mission. They will have to find someone else to cover up the empty part of their hearts. It may be a friend, it may be more than that. But it is your journey. It will be long and hard. You will want to give up several times. Will you get back on your feet again? That's up to you. 
 You may never find what you're looking for, but it's always worth trying.  
 Love isn't easy for most people. Some say it's easy like watching a sunset, and they are right for their own story, but for many others love is like a burning castle. It's all about finding the exit before getting burned too badly.  
   
    &#65279; ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>If you ask people on the street if they think love is hard or easy, you will get a lot of answers. Most of them will be right. The ones who says it's easy, had it easy. The ones who says it's hard had to fight for it. Love is hard.</p>
<p>It starts out when you meet the people called your parents. Some will experience love at first sight, others confusion. The confused ones are the ones who will struggle for their parents approval, or struggle to be able to love them. Some will learn to love them, find their approval, others will fail. But those who fail will have to head out on another mission. They will have to find someone else to cover up the empty part of their hearts. It may be a friend, it may be more than that. But it is your journey. It will be long and hard. You will want to give up several times. Will you get back on your feet again? That's up to you.</p>
<p>You may never find what you're looking for, but it's always worth trying. </p>
<p>Love isn't easy for most people. Some say it's easy like watching a sunset, and they are right for their own story, but for many others love is like a burning castle. It's all about finding the exit before getting burned too badly. </p>
<p> </p>
<p><img src="http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-8-1303252136107.jpg" alt="" /><br /><br />&#65279;</p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-8-1303252136107.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>The seen and unseen</title>
			<pubDate>Sun, 10 Apr 2011 13:50:13 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1302443413_the_seen_and_unseen.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1302443413_the_seen_and_unseen.html</guid>
			<description><![CDATA[  Her får dere en liten smakebit av den neste historien jeg skriver. Det er om en mann, Lukas, som ikke kan sees av de som vil finne han. Mer røper jeg ikke...   
   
 «She's dying, isn't she? Right in front of our eyes.» My hands ball into fists and I flex my arms. «And all you want to do is hurt her.»  
 «Mr Willins, we are only trying to figure out what's wrong with her. We don't know anything about her illness. The only way to figure out the cure is to figure out what's causing all this. I have no idea if it's going to help, but we have to try. It's the only way,» Dr Raines says for the millionth time. He's looking out the window, observing the surgery. Observing my Savannah being cut in to find something that's impossible to find.  
 «Don't you think I know that? But I also know that all the cutting and needles are hurting her. She's seven years old damn it! She's not a lab rat you can play with over and over. She hurts not only from the illness, you know. All the sideeffects are causing her a lot of pain,» I say and sit down on one of the chairs behind me.  
 «Yes, I know the sideeffects are hurting her, but that's just something she'll have to take. We need to figure out the source of all her pain.»  
 «It doesn't matter. You've been trying to figure it out since she was a newborn. I won't let you cause her more pain than she's allready in,» I say and walk towards the door.  
 «Mr Willins, I don't want this to end in court. We need this information to find a cure. There may be others with the same illness. It is well hidden and we were lucky we discovered it early. I'm sorry, but if you walk out this door now, it will end up in court,» Dr Raines says in a calm voice.  
 «Then so be it,» I say and leave the room.  
   
   
  Dette røper lite, men får du lyst til å lese videre?   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Her får dere en liten smakebit av den neste historien jeg skriver. Det er om en mann, Lukas, som ikke kan sees av de som vil finne han. Mer røper jeg ikke... </strong></p>
<p> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«She's dying, isn't she? Right in front of our eyes.» My hands ball into fists and I flex my arms. «And all you want to do is hurt her.» </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«Mr Willins, we are only trying to figure out what's wrong with her. We don't know anything about her illness. The only way to figure out the cure is to figure out what's causing all this. I have no idea if it's going to help, but we have to try. It's the only way,» Dr Raines says for the millionth time. He's looking out the window, observing the surgery. Observing my Savannah being cut in to find something that's impossible to find. </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«Don't you think I know that? But I also know that all the cutting and needles are hurting her. She's seven years old damn it! She's not a lab rat you can play with over and over. She hurts not only from the illness, you know. All the sideeffects are causing her a lot of pain,» I say and sit down on one of the chairs behind me. </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«Yes, I know the sideeffects are hurting her, but that's just something she'll have to take. We need to figure out the source of all her pain.» </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«It doesn't matter. You've been trying to figure it out since she was a newborn. I won't let you cause her more pain than she's allready in,» I say and walk towards the door. </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«Mr Willins, I don't want this to end in court. We need this information to find a cure. There may be others with the same illness. It is well hidden and we were lucky we discovered it early. I'm sorry, but if you walk out this door now, it will end up in court,» Dr Raines says in a calm voice. </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">«Then so be it,» I say and leave the room. </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"><strong>Dette røper lite, men får du lyst til å lese videre? </strong></p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>The tale of an unseen man</title>
			<pubDate>Sat, 22 Jan 2011 01:16:48 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1295659008_the_tale_of_an_unseen.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1295659008_the_tale_of_an_unseen.html</guid>
			<description><![CDATA[   
 Fikk plutselig inspirasjon, og skrev nesten en side om en man er usynlig for de som leter etter han. Her er litt av det jeg har skrevet: 
   
 *** 
   
 My mind was like a singing sea. Endless and noisy, peacefull and roaring. I pictured a big ocean with a small island in the middle, where I sat. Ten years old, alone and unseen, but visible. A boat shows up in the horison and I start screaming and waving. The boat doesn't turn and I keep waving, yelling «Hey! Over here! I'm here!». But they don't see me. They sail on, while I keep waving, and disappears in the sunset. 
 I think about my mother, picture her pretty, blue eyes that always reminded me of a fountain where fish would swim or a clear sky where eagles would fly, her short and waving blonde hair that never seemed to stop shining like gold and of course her beautiful, wide smile, pink small lips, flashing white pearls. She reminded me of the women in the old movies, the ones that always made you smile, the real beauties, opposite to the women today with their fake beauty. My mother was my angel, wings spread, white dress waving in the wind and hands saying «come hold me». 
   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Fikk plutselig inspirasjon, og skrev nesten en side om en man er usynlig for de som leter etter han. Her er litt av det jeg har skrevet:</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">***</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">My mind was like a singing sea. Endless and noisy, peacefull and roaring. I pictured a big ocean with a small island in the middle, where I sat. Ten years old, alone and unseen, but visible. A boat shows up in the horison and I start screaming and waving. The boat doesn't turn and I keep waving, yelling «Hey! Over here! I'm here!». But they don't see me. They sail on, while I keep waving, and disappears in the sunset.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">I think about my mother, picture her pretty, blue eyes that always reminded me of a fountain where fish would swim or a clear sky where eagles would fly, her short and waving blonde hair that never seemed to stop shining like gold and of course her beautiful, wide smile, pink small lips, flashing white pearls. She reminded me of the women in the old movies, the ones that always made you smile, the real beauties, opposite to the women today with their fake beauty. My mother was my angel, wings spread, white dress waving in the wind and hands saying «come hold me».</p>
<p> </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Nytt dikt folka!</title>
			<pubDate>Fri, 22 Oct 2010 22:44:43 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1287787483_nytt_dikt_folka.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1287787483_nytt_dikt_folka.html</guid>
			<description><![CDATA[   
 
 
 Wolves  We'll be wolves  Powerful Until it solves The problem we have  Eyes in the bushes Prints on the rocks While life flashes And we'll hunt For pouring blood Let's just Shoot, rebel, kill Then hide in the mud Near the meadow So we can see  And never be Who we were yesterday 
  
  
  
 ** 
  
 
 
  
  
  
Brå inspirasjon kaller jeg det! 
 ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p> </p>
<div class="postbody">
<h6 class="uiStreamMessage" style="font-size: 13px; color: #333333; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 5px; margin-left: 0px; word-wrap: break-word; font-weight: normal; padding: 0px;">
<div class="text_exposed_root text_exposed" id="id_4cc2137bf23684d72277527">Wolves<br /><br />We'll be wolves <br />Powerful<br />Until it solves<br />The problem we have <br />Eyes in the bushes<br />Prints on the rocks<br />While life flashes<br />And we'll hunt<br />For pouring blood<br />Let's just<br />Shoot, rebel, kill<br />Then hide in the mud<br />Near the meadow<br />So we can see <br />And never be<br />Who we were yesterday</div>
<div class="text_exposed_root text_exposed"></div>
<div class="text_exposed_root text_exposed"></div>
<div class="text_exposed_root text_exposed"></div>
<div class="text_exposed_root text_exposed">**</div>
<div class="text_exposed_root text_exposed"></div>
</h6>
<div>
<div class="text_exposed_root text_exposed" id="id_4cc2137bf23684d72277527"></div>
<div class="text_exposed_root text_exposed"></div>
<div class="text_exposed_root text_exposed"></div>
Brå inspirasjon kaller jeg det!</div>
</div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>The hunger games</title>
			<pubDate>Sun, 10 Oct 2010 16:17:39 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1286727459_the_hunger_games.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1286727459_the_hunger_games.html</guid>
			<description><![CDATA[  Verden faller sammen. Kriger utbryter. Vi er svake, kan ikke vinne mer. Bomber slippes og vi har tapt. Nå må vi ta straffen. Vi må akseptere. Vi må være med på spillet, og bli igjen stående.   
 Panem er Nord-amerika delt inn i tolv distrikter med the Capitol som ledende hovedstad. Her er det the Capitol som er mektige og rike. Distriktene klarer såvidt å holde seg oppe. Sult og fortvilelse ligger i luften.  Katniss Everdeen er en 17 år gammel jente som bor i Distrikt 12, distriktet for kullminer. Hun lever under umulige forhold med lite mat, hvilket gjør at hun må jakte ulovlig. Dette er risikabelt og kan drepe henne, men hun må passe på at både moren hennes, som fortsatt sliter etter døden til Katniss far, og lillesøsteren sin Prim har nok mat til å komme seg.  De lever også i risikoen om å bli valgt til noe av det værste som kan skje med et barn i Panem. The hunger games er en årlig straff for distriktene der hvert distrikt må sende en gutt og ei jente fra alderen 12 til 18 år for å kjempe til døden i en arena. Hele spillet blir sendt på direktesendt tv over hele landet.  Det er valgdagen og to skal velges til å kjempe som representanter for distrikt 12. Når Katniss sin 12 år gamle søster Prim blir valgt vet Katniss at hun ikke har noe annet valg en å melde seg frivillig til å ta hennes plass det øyeblikket Prim blir ropt opp. Selv med Prims kjemping imot går Katniss opp på scenen og hører navnet på gutten som blir valgt. Peeta Mellark. Bakerens sønn.  Disse få valgene forandret Katniss. Hun må overleve. Romanser vokser. Hun må kjempe på både utsenet, kampteknikk og hvem som blir den siste som står. Hvem? Alt kan skje i spillene. Ingen er trygge. Det er drep eller bli drept. 
 Let the games begin. And may the odds be ever in your favor. 
   
 Denne boka fikk jeg anbefalt av noen venner i Texas. Jeg kjøpte boka og ble fanget fra første kapittel. Jeg endte opp med å sitte oppe hele natten og lese. Den var umulig å legge fra seg! All spenningen, romantikken og action gjorde at jeg begynte å tenke: Hva om dette blir fremtiden? Ikke vet jeg.  Jeg kan love at hvis du liker spenning og fart vil denne boka fange deg slik som den gjorde med meg. Du kommer til å skvette og gråte til siste side.  Hvordan forfatteren, Suzanne Collins, har beskrevet fremtiden er fantastisk bra, og jeg fikk følelsen av at jeg var med i the Games selv. 
 Dette er en sikker 10 av 10! 
 Som dere sikkert vet så leser jeg på engelsk. Den norske versionen heter Dødslekene. 
 Dette er en trilogi som inneholder disse tre bøker: The hunger games, Catching fire og Mockingjay. 
 Alle er oversatt til norsk, og de heter Dødslekene, Opp i flammer, og Fugl føniks. 
   
      ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p><strong>Verden faller sammen. Kriger utbryter. Vi er svake, kan ikke vinne mer. Bomber slippes og vi har tapt. Nå må vi ta straffen. Vi må akseptere. Vi må være med på spillet, og bli igjen stående. </strong></p>
<p>Panem er Nord-amerika delt inn i tolv distrikter med the Capitol som ledende hovedstad. Her er det the Capitol som er mektige og rike. Distriktene klarer såvidt å holde seg oppe. Sult og fortvilelse ligger i luften. <br />Katniss Everdeen er en 17 år gammel jente som bor i Distrikt 12, distriktet for kullminer. Hun lever under umulige forhold med lite mat, hvilket gjør at hun må jakte ulovlig. Dette er risikabelt og kan drepe henne, men hun må passe på at både moren hennes, som fortsatt sliter etter døden til Katniss far, og lillesøsteren sin Prim har nok mat til å komme seg. <br />De lever også i risikoen om å bli valgt til noe av det værste som kan skje med et barn i Panem. The hunger games er en årlig straff for distriktene der hvert distrikt må sende en gutt og ei jente fra alderen 12 til 18 år for å kjempe til døden i en arena. Hele spillet blir sendt på direktesendt tv over hele landet. <br />Det er valgdagen og to skal velges til å kjempe som representanter for distrikt 12. Når Katniss sin 12 år gamle søster Prim blir valgt vet Katniss at hun ikke har noe annet valg en å melde seg frivillig til å ta hennes plass det øyeblikket Prim blir ropt opp. Selv med Prims kjemping imot går Katniss opp på scenen og hører navnet på gutten som blir valgt. Peeta Mellark. Bakerens sønn. <br />Disse få valgene forandret Katniss. Hun må overleve. Romanser vokser. Hun må kjempe på både utsenet, kampteknikk og hvem som blir den siste som står. Hvem? Alt kan skje i spillene. Ingen er trygge. Det er drep eller bli drept.</p>
<p>Let the games begin. And may the odds be ever in your favor.</p>
<p> </p>
<p>Denne boka fikk jeg anbefalt av noen venner i Texas. Jeg kjøpte boka og ble fanget fra første kapittel. Jeg endte opp med å sitte oppe hele natten og lese. Den var umulig å legge fra seg! All spenningen, romantikken og action gjorde at jeg begynte å tenke: Hva om dette blir fremtiden? Ikke vet jeg. <br />Jeg kan love at hvis du liker spenning og fart vil denne boka fange deg slik som den gjorde med meg. Du kommer til å skvette og gråte til siste side. <br />Hvordan forfatteren, Suzanne Collins, har beskrevet fremtiden er fantastisk bra, og jeg fikk følelsen av at jeg var med i the Games selv.</p>
<p>Dette er en sikker 10 av 10!</p>
<p>Som dere sikkert vet så leser jeg på engelsk. Den norske versionen heter Dødslekene.</p>
<p>Dette er en trilogi som inneholder disse tre bøker: The hunger games, Catching fire og Mockingjay.</p>
<p>Alle er oversatt til norsk, og de heter Dødslekene, Opp i flammer, og Fugl føniks.</p>
<p> </p>
<p><img src="http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-9-1286727325819.jpg" alt="" /><br /><br /><br /></p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-9-1286727325819.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>It&#039;s not.. (silent grief dikt)</title>
			<pubDate>Sun, 10 Oct 2010 14:41:42 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1286721702_its_not_silent_grief_.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1286721702_its_not_silent_grief_.html</guid>
			<description><![CDATA[   
 It's not how the wind growls. 
 It's not how the flower grows. 
 It's not how the sun rises. 
 It's not how emptiness hurts. 
 It's simply just how your heart kan go missing. 
 You can loose it, 
 You can have it taken away, 
 You can have it broken, 
 You can break it, 
 It can just dissapear. 
 Then you'll have this empty space in your chest. 
 Where the wind never growls, 
 The flower never grows, 
 The sun never rises, 
 But the emptiness hurts like fire, 
 And burns you until an arrow gives you the death call. 
   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">It's not how the wind growls.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">It's not how the flower grows.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">It's not how the sun rises.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">It's not how emptiness hurts.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">It's simply just how your heart kan go missing.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">You can loose it,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">You can have it taken away,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">You can have it broken,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">You can break it,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">It can just dissapear.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Then you'll have this empty space in your chest.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Where the wind never growls,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The flower never grows,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The sun never rises,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">But the emptiness hurts like fire,</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">And burns you until an arrow gives you the death call.</p>
<p> </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>The bird</title>
			<pubDate>Tue, 05 Oct 2010 15:11:27 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1286291487_the_bird.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1286291487_the_bird.html</guid>
			<description><![CDATA[ Jeg har begynt å skrive en serie av dikt som fanfic til The hunger games. Den heter "The silent grief poem collection". Jeg kommer mest sansynlighvis til å poste alle her og på denne siden: http://www.hungergamestrilogy.com/phpbb3/viewtopic.php?f=9&amp;t=6877 
 Dette er det nyeste diktet. Det er litt likt det forrige, men jeg skal begynne å variere mer med diktene. 
   
 The bird 
   
 Deciding weather 
 Weather or not 
 To satisfy an empty body 
 With the dirty ground 
 A yellow flower 
 Will never fall 
 Will never surrender 
 Die 
 Die trying 
 Die with your dead friends 
 But never give up 
 'Cause the sound of a little bird 
 Will awake you 
 Will strenghten you 
 And make you less dead than before 
   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Jeg har begynt å skrive en serie av dikt som fanfic til The hunger games. Den heter "The silent grief poem collection". Jeg kommer mest sansynlighvis til å poste alle her og på denne siden: http://www.hungergamestrilogy.com/phpbb3/viewtopic.php?f=9&amp;t=6877</p>
<p>Dette er det nyeste diktet. Det er litt likt det forrige, men jeg skal begynne å variere mer med diktene.</p>
<p> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The bird</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica; min-height: 14.0px;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Deciding weather</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Weather or not</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">To satisfy an empty body</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">With the dirty ground</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">A yellow flower</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Will never fall</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Will never surrender</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Die</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Die trying</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Die with your dead friends</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">But never give up</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">'Cause the sound of a little bird</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Will awake you</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Will strenghten you</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">And make you less dead than before</p>
<p> </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>2</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Silent grief (et The hunger games dikt)</title>
			<pubDate>Sun, 03 Oct 2010 15:06:20 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1286118380_silent_grief.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1286118380_silent_grief.html</guid>
			<description><![CDATA[   
 A game 
 An enemy 
 One victor 
 Too many deaths 
 Ashes to the ground 
 An arrow to the heart 
 Never fast enough 
 Never fast enough 
 Not satisfying to die 
 The coin drops 
 The flower dies 
 The earth shakes 
 To the sound of your scream 
 My heart breaks silently 
 But my feet keep moving 
 The blood keeps pouring 
 And the arrows keep flying 
   
 *** 
   
 Dette er et dikt jeg skrev til The hunger games. All tilbakemelding er akseptert, bare ikke vær for slemme. 
 Det kan også finnes her: http://www.hungergamestrilogy.com/phpbb3/viewtopic.php?f=9&amp;t=6877 
   ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">A game</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">An enemy</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">One victor</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Too many deaths</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Ashes to the ground</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">An arrow to the heart</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Never fast enough</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Never fast enough</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Not satisfying to die</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The coin drops</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The flower dies</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The earth shakes</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">To the sound of your scream</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">My heart breaks silently</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">But my feet keep moving</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">The blood keeps pouring</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">And the arrows keep flying</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">***</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;"> </p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Dette er et dikt jeg skrev til The hunger games. All tilbakemelding er akseptert, bare ikke vær for slemme.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 12.0px Helvetica;">Det kan også finnes her: http://www.hungergamestrilogy.com/phpbb3/viewtopic.php?f=9&amp;t=6877</p>
<p> </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Rue&#039;s lullaby, The hunger games og The hanging tree, Mockingjay</title>
			<pubDate>Mon, 27 Sep 2010 17:54:52 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1285609917_the_hanging_tree_mock.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1285609917_the_hanging_tree_mock.html</guid>
			<description><![CDATA[ Dette er en trist liten sang fra The hunger games kalt Rue's lullaby som jeg fant en pen melodi til. Jeg vil ikke røpe hvor den ble sunget, men den var til en av de tolv år gamle deltakerne av The hunger games Rue. Jeg syntes at denne melodien passer perfekt! 
 Sangteksten står under. Enjoy! Mer sang og tekst lengre ned. 
   
 
 
 
 
 
    
 
 
   
 Deep in the meadow, under the willow A bed of grass, a soft green pillow Lay down your head, and close your eyes And when they open, the sun will rise 
 Here it's safe, and here it's warm Here the daisies guard you from every harm Here your dreams are sweet and tomorrow brings them true Here is the place where I love you. 
 Deep in the meadow, hidden far away A cloak of leaves, a moonbeam ray Forget your woes and let your troubles lay And when again it's morning, they'll wash away 
 Here it's safe, and here it's warm Here the daisies guard you from every harm Here your dreams are sweet and tomorrow brings them true Here is the place where I love you. 
 Here is the place where I love you. 
   
 * 
 Har nettopp lest ut den tredje boka i The hunger games trilogien som het Mockingay. Den var syykt bra! Anbefales på det fulleste! Den er fantastisk spennende, og kommer til å få øynene til å renne samtidig som du ikke kan legge fra deg boka. 
 I boka var det en sang som het The hanging tree, og jeg tenkte at jeg skulle vise den til dere. Den kan sees på som litt deprimerende, men med en dyp mening. Dette er ikke den ekte melodien, men den fineste jeg kunne finne. 
   
 
 
 
 
 
 
    
 
 
  
  
  
 
   
 Are you, are you coming to the tree where they strung up a man they say murdered three Strange things did happen here  No stranger would it be If we met up at midnight in the hanging tree  Are you, are you coming to the tree Where the dead man called out for his love to flee Strange things did happen here  No stranger would it be If we met up at midnight in the hanging tree  Are you, are you coming to the tree Where I told you to run so we'd both be free Strange things did happen here  No stranger would it be If we met up at midnight in the hanging tree  Are you, are you coming to the tree Wear a necklace of rope side by side with me Strange things did happen here  No stranger would it be If we met up at midnight in the hanging tree 
 
 
  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Dette er en trist liten sang fra The hunger games kalt Rue's lullaby som jeg fant en pen melodi til. Jeg vil ikke røpe hvor den ble sunget, men den var til en av de tolv år gamle deltakerne av The hunger games Rue. Jeg syntes at denne melodien passer perfekt!</p>
<p>Sangteksten står under. Enjoy! Mer sang og tekst lengre ned.</p>
<p> </p>
<p>
<object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" width="480" height="385">
<param name="allowFullScreen" value="true" />
<param name="allowscriptaccess" value="always" />
<param name="src" value="http://www.youtube.com/v/v2obqRINOAg?fs=1&amp;hl=en_US&amp;color1=0x402061&amp;color2=0x9461ca" />
<param name="allowfullscreen" value="true" /><embed src="http://www.youtube.com/v/v2obqRINOAg?fs=1&amp;hl=en_US&amp;color1=0x402061&amp;color2=0x9461ca" width="480" height="385" type="application/x-shockwave-flash" allowScriptAccess="always"> </embed>
</object>
</p>
<p> </p>
<p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; padding: 0px; border: 0px initial initial;">Deep in the meadow, under the willow<br />A bed of grass, a soft green pillow<br />Lay down your head, and close your eyes<br />And when they open, the sun will rise</p>
<p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; padding: 0px; border: 0px initial initial;">Here it's safe, and here it's warm<br />Here the daisies guard you from every harm<br />Here your dreams are sweet<br />and tomorrow brings them true<br />Here is the place where I love you.</p>
<p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; padding: 0px; border: 0px initial initial;">Deep in the meadow, hidden far away<br />A cloak of leaves, a moonbeam ray<br />Forget your woes and let your troubles lay<br />And when again it's morning, they'll wash away</p>
<p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; padding: 0px; border: 0px initial initial;">Here it's safe, and here it's warm<br />Here the daisies guard you from every harm<br />Here your dreams are sweet<br />and tomorrow brings them true<br />Here is the place where I love you.</p>
<p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 1em; margin-left: 0px; padding: 0px; border: 0px initial initial;">Here is the place where I love you.</p>
<p> </p>
<p style="text-align: center;">*</p>
<p>Har nettopp lest ut den tredje boka i The hunger games trilogien som het Mockingay. Den var syykt bra! Anbefales på det fulleste! Den er fantastisk spennende, og kommer til å få øynene til å renne samtidig som du ikke kan legge fra deg boka.</p>
<p>I boka var det en sang som het The hanging tree, og jeg tenkte at jeg skulle vise den til dere. Den kan sees på som litt deprimerende, men med en dyp mening. Dette er ikke den ekte melodien, men den fineste jeg kunne finne.</p>
<p> </p>
<!-- bso-embed-->
<div id="bso-embed">
<object classid="clsid:d27cdb6e-ae6d-11cf-96b8-444553540000" codebase="http://download.macromedia.com/pub/shockwave/cabs/flash/swflash.cab#version=6,0,40,0" width="640" height="385">
<param name="allowFullScreen" value="true" />
<param name="allowscriptaccess" value="always" />
<param name="src" value="http://www.youtube.com/v/l5JTTHbjyVE?fs=1&amp;hl=en_US&amp;color1=0x402061&amp;color2=0x9461ca" />
<param name="allowfullscreen" value="true" /><embed src="http://www.youtube.com/v/l5JTTHbjyVE?fs=1&amp;hl=en_US&amp;color1=0x402061&amp;color2=0x9461ca" width="640" height="385" type="application/x-shockwave-flash" allowScriptAccess="always"> </embed>
</object>
</div>
<div></div>
<div></div>
<div></div>
<div>
<p> </p>
<p>Are you, are you<br />coming to the tree<br />where they strung up a man they say murdered three<br />Strange things did happen here <br />No stranger would it be<br />If we met up at midnight in the hanging tree<br /><br />Are you, are you<br />coming to the tree<br />Where the dead man called out for his love to flee<br />Strange things did happen here <br />No stranger would it be<br />If we met up at midnight in the hanging tree<br /><br />Are you, are you<br />coming to the tree<br />Where I told you to run so we'd both be free<br />Strange things did happen here <br />No stranger would it be<br />If we met up at midnight in the hanging tree<br /><br />Are you, are you<br />coming to the tree<br />Wear a necklace of rope side by side with me<br />Strange things did happen here <br />No stranger would it be<br />If we met up at midnight in the hanging tree</p>
</div>
<!-- bso-embed-->
<div id="bso-embed"></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Hakke tid!</title>
			<pubDate>Tue, 14 Sep 2010 16:53:18 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1284483198_hakke_tid.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1284483198_hakke_tid.html</guid>
			<description><![CDATA[ Vel jeg startet jo på videregående etter sommeren og har ikke hatt tid til blogging i det hele tatt! Sorry guys! Som plaster på såret får dere en preview av min nye fortelling ;) 
 * 
 Grey bones 
 Chapter 1: Meadow 
 
 «To be or not to be.» That was the phrase Shakespeare used in a play called Hamlet. Sounds like a good play, but I died before I got to read it or see it. Now I?ve read it a million times, litterally. At least I know I don?t exist, so that would make me the  not to be  part of this little phrase, even though Shakespeare must have ment to make it something different than how I got it. 
 In many religions you would say that I should have been sent to heaven or hell, gotten reborn og or just dissapear, but who would know what really happened. Well, every other death have to be different. Maybe once every hundred year someones death would lead to this damed life, and I was the lucky winner. In stead of every single one of the possibilities of afterlives, I got to be the one still wandering with the living. But there had to be a catch to getting to stay in this world. There?s always a catch. I now have to help leading the dead souls to their afterlife. 
 I never know wich person is a spirit or a human. Of course the spirits always look completly freaked out. And I just have to swift my hand through their invisible body to know. They didn?t see me as a normal human like others would. They see me as a nightmare. As a dark deamon, slowly desiding their destiny. Torturing them from the inside and out with an agony so terrible they would rather burn alive than to look into my eyes. I would burn them and send them to the Land of Fires. I would make them pay for all their evil by getting them stuck in eternal pain. Still some managed to look when I changed. When they were one of those who got sent to the Paradise Sky I changed into a white guardian. I was a beatiful smiling girl in a white dress and big, white wings dancing in a meddow of yellow flowers in their eyes, ?cause that was the only time the pain in my chest got completly silenced. 
 But still, I was only called a few times every month. In the meantime I lived in a life of no aging and no happiness. People shied away from me automaticly, seeing my black, deep eyes and pale skin. The only time there was a change of color in my eyes was when I was happy. They were a beautiful color of light blue then.People could have mistaken me for a vampire. So I was alone. I had ran away from my family in Luisiana years ago and I now lived in Seattle, Washington. A rainy and dark city in my opinion. There was a few other angels here, so I had a lot of spare time on my hands. I read a lot. Every book I could get my hands on was read within a week. The old lady reseptionist at the library was actually starting to like me. We?d had a few conversations and she used to reccomend the books she had read. She even smiled when I came. At the time she was the only one I actually liked spending time with. But still, it was pretty hard being stuck at the age of 17. I still had to go to high school to fit in. I sat alone in every class and lunch. My siencepartner never spoke to me. I always walked alone in the hallways. Even the jocks looked at me like I was a walking flame threatening to burn them. Maybe that was exacly how I looked to everyone. My eyes were the gateway to your soul, since I had none anymore. 
   
 * 
  
 Ya like? Har slitt litt med inspirasjon, men ble fornøyd med dette. 
 ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p>Vel jeg startet jo på videregående etter sommeren og har ikke hatt tid til blogging i det hele tatt! Sorry guys! Som plaster på såret får dere en preview av min nye fortelling ;)</p>
<p style="text-align: center;">*</p>
<p>Grey bones</p>
<p>Chapter 1: Meadow</p>
<p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px Helvetica;">«To be or not to be.» That was the phrase Shakespeare used in a play called Hamlet. Sounds like a good play, but I died before I got to read it or see it. Now I?ve read it a million times, litterally. At least I know I don?t exist, so that would make me the <em>not to be</em> part of this little phrase, even though Shakespeare must have ment to make it something different than how I got it.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px Helvetica;">In many religions you would say that I should have been sent to heaven or hell, gotten reborn og or just dissapear, but who would know what really happened. Well, every other death have to be different. Maybe once every hundred year someones death would lead to this damed life, and I was the lucky winner. In stead of every single one of the possibilities of afterlives, I got to be the one still wandering with the living. But there had to be a catch to getting to stay in this world. There?s always a catch. I now have to help leading the dead souls to their afterlife.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px Helvetica;">I never know wich person is a spirit or a human. Of course the spirits always look completly freaked out. And I just have to swift my hand through their invisible body to know. They didn?t see me as a normal human like others would. They see me as a nightmare. As a dark deamon, slowly desiding their destiny. Torturing them from the inside and out with an agony so terrible they would rather burn alive than to look into my eyes. I would burn them and send them to the Land of Fires. I would make them pay for all their evil by getting them stuck in eternal pain. Still some managed to look when I changed. When they were one of those who got sent to the Paradise Sky I changed into a white guardian. I was a beatiful smiling girl in a white dress and big, white wings dancing in a meddow of yellow flowers in their eyes, ?cause that was the only time the pain in my chest got completly silenced.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px Helvetica;">But still, I was only called a few times every month. In the meantime I lived in a life of no aging and no happiness. People shied away from me automaticly, seeing my black, deep eyes and pale skin. The only time there was a change of color in my eyes was when I was happy. They were a beautiful color of light blue then.People could have mistaken me for a vampire. So I was alone. I had ran away from my family in Luisiana years ago and I now lived in Seattle, Washington. A rainy and dark city in my opinion. There was a few other angels here, so I had a lot of spare time on my hands. I read a lot. Every book I could get my hands on was read within a week. The old lady reseptionist at the library was actually starting to like me. We?d had a few conversations and she used to reccomend the books she had read. She even smiled when I came. At the time she was the only one I actually liked spending time with. But still, it was pretty hard being stuck at the age of 17. I still had to go to high school to fit in. I sat alone in every class and lunch. My siencepartner never spoke to me. I always walked alone in the hallways. Even the jocks looked at me like I was a walking flame threatening to burn them. Maybe that was exacly how I looked to everyone. My eyes were the gateway to your soul, since I had none anymore.</p>
<p style="margin: 0.0px 0.0px 0.0px 0.0px; font: 13.0px Helvetica;"> </p>
<p style="font: normal normal normal 13px/normal Helvetica; text-align: center; margin: 0px;">*</p>
<div></div>
<div>Ya like? Har slitt litt med inspirasjon, men ble fornøyd med dette.</div>
</p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>3</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Har dere lagt merke til...?</title>
			<pubDate>Wed, 21 Jul 2010 15:05:18 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1279724718_har_dere_lagt_merke_t.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1279724718_har_dere_lagt_merke_t.html</guid>
			<description><![CDATA[Jeg skriver ut sinne og sorg. Det er vel en bra ting, for det blir mye skriving ut av det. Jeg bare tenkte helt plutselig at jeg har begynt å få mer inspirasjon nå. Fra gode bøker, gamle venner, nye venner, opplevelser. Jeg har ikke fått skrevet ned mye da. Skrivesaker var alltid ute av rekkevidde. Men det går bra. Inspirasjon kommer og går. Håper at jeg får flere noveller ut av det! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jeg skriver ut sinne og sorg. Det er vel en bra ting, for det blir mye skriving ut av det. Jeg bare tenkte helt plutselig at jeg har begynt å få mer inspirasjon nå. Fra gode bøker, gamle venner, nye venner, opplevelser. Jeg har ikke fått skrevet ned mye da. Skrivesaker var alltid ute av rekkevidde. Men det går bra. Inspirasjon kommer og går. Håper at jeg får flere noveller ut av det! ]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Rue&#039;s last song</title>
			<pubDate>Wed, 21 Jul 2010 11:57:32 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1279713452_rues_last_song.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1279713452_rues_last_song.html</guid>
			<description><![CDATA[ *SPOILER ALARM* Dette er fanfiction til boka &quot;The hunger games&quot; Ikke les hvis du planlegger å lese, eller leser boka og ikke har kommet til delen om Rue! Det ødelegger litt av ei god bok!   &nbsp;  Dette var bare litt morgeninspirasjon. Ikke forvent at det er et mesterverk. Den er på engelsk og allting! Håper du liker den!   &nbsp;  *  &nbsp;  I walked up on the stage, waiting for a sound, a breath in the silent crowd. It never came. I think every person in District 11 was silent. Standing, face forward towards the audience, was me.    I only had one slip with my name on it, but still I was the one chosen. None of my brothers or sisters could voulenteer and I am glad about that. This was my first time even having a slip in the big bowl of girls names. I was twelve, and all I heard was the wind, as I stood there not even bothering listening wich boy was chosen. I didn&#39;t want to know wich boy was going to face death with me. He would be dead in a few weeks anyway.    Did someone say my name? Maybe there&#39;s a voulenteer! Maybe someone else is going to get doomed in the Games. Maybe someone else will live the pain.  «Rue».  It may just be my imagination. Or maybe someone is saving me. Maybe there is hope! No.    &nbsp;   The loud boom and the earth shaking bring me back to reality. I must have been daydreaming. There is no time for that! Not now that the Games are at its worst. I start jumping again. From tree to tree towards the next campfire, but the Careers must be right at my tail.    I&#39;m guessing the boom was Katniss blowing up the Careers supplies. That means she did it, and they will never make it back in time to catch her. She is so fast. It takes I wile before I realise there is no one following me anymore. They must have turned around. Katniss is probably long gone. But I can&#39;t meet up with her now. I&#39;m tierd. Still I keep jumping. Flying to the campfire. But it is no use in lighting it now. They are probably back at their own camp, watching the small remains of supplies with shocked faces.    When I&#39;m completly sure no one&#39;s behind me, I stop and pull out the sleeping bag. It&#39;s freezing and dark, so I&#39;m kinda glad I got the it, even though Katniss must be cold too. I find a comfortable place in the tree and drift of quickly, only missing the warmth of Katniss next to me.   &nbsp;   The sun wakes me up. I didn&#39;t sleep for too long, but I should have woken up earlier, because the sun is well up in the sky. I pack up my sleeping bag as quick as I can. The Careers will be hunting now. I put the bag in my backpack and start jumping again.    It takes maybe half an hour to get to the campfire. Katniss is nowere in sight, but probably looking for me, so I sing my four note song to the mockingjays, hoping she will hear it. Then she will know I&#39;m safe. I jump down on the ground when I&#39;m a few trees away from the camp, in a small clearing. Better be on the safe side just in case the Careers show up. But I&#39;m so hungry! I ate the last of the roots when lighting the second fire yestarday. I&#39;m just about to dig in the ground for some roots to eat with the rabbit left in my backpack when something covers me. I can&#39;t get out! It&#39;s a net. I scream as loud as I can, with tears thretening to pour.    «Katniss! Katniss!» I yell, knowing she won&#39;t hear.    «Rue!» I hear someone yell back. Or is that too imagination, like when I was on that stage.    «Rue! I&#39;m coming!» I can now make out the voise. It&#39;s Katniss. I see her now, running into the clearing. I reach out my hand and a flicker of hope crosses my mind. «Katniss!»    Then pain takes over. Pain in my stomach. Pain in my heart. I look down to see a spear running through me. Then I look up and see the boy from District 1 fall with an arrow in his neck.    «Are there more? Are there more?» She keeps repeating. I say no. I know the other Careers has turned around. I roll over to my side and it eases the pain a little bit. The tears didn&#39;t fall out of my eyes in time. I can&#39;t cry now. Not wile Katniss is here. It will be too much for her. She leans down and cuts away the net. That makes it better. She looks so sad and helpless. I reach out for her hand and she doesn&#39;t hesitate on holding on to it. I know I have to make her win. My wounds are beyond repair.    «You blew up the food?» I wisper, using a lot of power to keep my eyes open.    «Every last bit,» Katniss says. At least I think she said it.    «You have to win,» I say as firmly as my voice can bare.    «I&#39;m going to. Going to win for both of us now.» Her voise is so sad.     «I know you will! You are the girl on fire!»  I can&#39;t find the strenght to say it. It&#39;s too much. So it just lingers on my mind instead. She knows I belive in her.    I think I hear a cannon. It must be for the dead boy next to me. The boy who wanted me dead.    «Don&#39;t go.» I get a tighter grip of her hand. She won&#39;t leave me right? No, I trust her. She has the mockingjay pin. It made me trust her the first time we met. The beautiful golden mockingjay.    «Course not. Staying right here.» She moves closer. I can feel her warmth.    Now I only need one more thing for the pain to dissappear completly. I close my eyelids.    «Sing,» I say, forcing the word out of my mouth, using up my last bit of strenght.    I always knew the had a beautiful voise. The song she starts singing sounds like a lullaby. Something you sing to get the hope of another day of beauty. I feel the splash of one of her tears dripping on my arm. I can&#39;t really hear her words anymore. Just a blurry melody, and the feeling of more tears warming up my arm. There is only sunshine. Warmth, beauty. And there is no pain. Only peace. Under my eyelids, the last thing I see is the picture of a million yellow flowers, as the song comes to an end.  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[<p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">*SPOILER ALARM* Dette er fanfiction til boka &quot;The hunger games&quot; Ikke les hvis du planlegger å lese, eller leser boka og ikke har kommet til delen om Rue! Det ødelegger litt av ei god bok! </p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">&nbsp;</p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">Dette var bare litt morgeninspirasjon. Ikke forvent at det er et mesterverk. Den er på engelsk og allting! Håper du liker den! </p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">&nbsp;</p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">*</p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">&nbsp;</p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">I walked up on the stage, waiting for a sound, a breath in the silent crowd. It never came. I think every person in District 11 was silent. Standing, face forward towards the audience, was me. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">I only had one slip with my name on it, but still I was the one chosen. None of my brothers or sisters could voulenteer and I am glad about that. This was my first time even having a slip in the big bowl of girls names. I was twelve, and all I heard was the wind, as I stood there not even bothering listening wich boy was chosen. I didn&#39;t want to know wich boy was going to face death with me. He would be dead in a few weeks anyway. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">Did someone say my name? Maybe there&#39;s a voulenteer! Maybe someone else is going to get doomed in the Games. Maybe someone else will live the pain. <em>«Rue».</em> It may just be my imagination. Or maybe someone is saving me. Maybe there is hope! No. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; min-height: 14px; margin: 0px">&nbsp;</p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">The loud boom and the earth shaking bring me back to reality. I must have been daydreaming. There is no time for that! Not now that the Games are at its worst. I start jumping again. From tree to tree towards the next campfire, but the Careers must be right at my tail. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">I&#39;m guessing the boom was Katniss blowing up the Careers supplies. That means she did it, and they will never make it back in time to catch her. She is so fast. It takes I wile before I realise there is no one following me anymore. They must have turned around. Katniss is probably long gone. But I can&#39;t meet up with her now. I&#39;m tierd. Still I keep jumping. Flying to the campfire. But it is no use in lighting it now. They are probably back at their own camp, watching the small remains of supplies with shocked faces. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">When I&#39;m completly sure no one&#39;s behind me, I stop and pull out the sleeping bag. It&#39;s freezing and dark, so I&#39;m kinda glad I got the it, even though Katniss must be cold too. I find a comfortable place in the tree and drift of quickly, only missing the warmth of Katniss next to me. </p><p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">&nbsp;</p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">The sun wakes me up. I didn&#39;t sleep for too long, but I should have woken up earlier, because the sun is well up in the sky. I pack up my sleeping bag as quick as I can. The Careers will be hunting now. I put the bag in my backpack and start jumping again. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">It takes maybe half an hour to get to the campfire. Katniss is nowere in sight, but probably looking for me, so I sing my four note song to the mockingjays, hoping she will hear it. Then she will know I&#39;m safe. I jump down on the ground when I&#39;m a few trees away from the camp, in a small clearing. Better be on the safe side just in case the Careers show up. But I&#39;m so hungry! I ate the last of the roots when lighting the second fire yestarday. I&#39;m just about to dig in the ground for some roots to eat with the rabbit left in my backpack when something covers me. I can&#39;t get out! It&#39;s a net. I scream as loud as I can, with tears thretening to pour. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Katniss! Katniss!» I yell, knowing she won&#39;t hear. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Rue!» I hear someone yell back. Or is that too imagination, like when I was on that stage. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Rue! I&#39;m coming!» I can now make out the voise. It&#39;s Katniss. I see her now, running into the clearing. I reach out my hand and a flicker of hope crosses my mind. «Katniss!» </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">Then pain takes over. Pain in my stomach. Pain in my heart. I look down to see a spear running through me. Then I look up and see the boy from District 1 fall with an arrow in his neck. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Are there more? Are there more?» She keeps repeating. I say no. I know the other Careers has turned around. I roll over to my side and it eases the pain a little bit. The tears didn&#39;t fall out of my eyes in time. I can&#39;t cry now. Not wile Katniss is here. It will be too much for her. She leans down and cuts away the net. That makes it better. She looks so sad and helpless. I reach out for her hand and she doesn&#39;t hesitate on holding on to it. I know I have to make her win. My wounds are beyond repair. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«You blew up the food?» I wisper, using a lot of power to keep my eyes open. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Every last bit,» Katniss says. At least I think she said it. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«You have to win,» I say as firmly as my voice can bare. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«I&#39;m going to. Going to win for both of us now.» Her voise is so sad. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px"><em>«I know you will! You are the girl on fire!» </em>I can&#39;t find the strenght to say it. It&#39;s too much. So it just lingers on my mind instead. She knows I belive in her. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">I think I hear a cannon. It must be for the dead boy next to me. The boy who wanted me dead. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Don&#39;t go.» I get a tighter grip of her hand. She won&#39;t leave me right? No, I trust her. She has the mockingjay pin. It made me trust her the first time we met. The beautiful golden mockingjay. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Course not. Staying right here.» She moves closer. I can feel her warmth. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">Now I only need one more thing for the pain to dissappear completly. I close my eyelids. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">«Sing,» I say, forcing the word out of my mouth, using up my last bit of strenght. </p> <p style="font: normal normal normal 12px/normal Helvetica; margin: 0px">I always knew the had a beautiful voise. The song she starts singing sounds like a lullaby. Something you sing to get the hope of another day of beauty. I feel the splash of one of her tears dripping on my arm. I can&#39;t really hear her words anymore. Just a blurry melody, and the feeling of more tears warming up my arm. There is only sunshine. Warmth, beauty. And there is no pain. Only peace. Under my eyelids, the last thing I see is the picture of a million yellow flowers, as the song comes to an end. </p>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Reisebloggen!</title>
			<pubDate>Sat, 19 Jun 2010 19:37:11 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1276976231_reisebloggen.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1276976231_reisebloggen.html</guid>
			<description><![CDATA[http://hjelpvidrarpaferie.blogg.no/ Dette er min reiseblogg med familien. Følg med! ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[http://hjelpvidrarpaferie.blogg.no/ Dette er min reiseblogg med familien. Følg med! ]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>1. Uke. Igjen.</title>
			<pubDate>Sun, 13 Jun 2010 22:32:41 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1276468361_1_uke_igjen.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1276468361_1_uke_igjen.html</guid>
			<description><![CDATA[Jepp! Jeg drar til USA om en uke! Og pga streiken slipper jeg muntlig eksamen!  Dette blir den beste uka EVER! Fri på mandag, bokinnlevering på tirsdag, hele trinnet drar til Utøya onsdag til torsdag, fri igjen på fredag og Christines bursdagsfest, så stikker jeg av til Texas på søndag!      Skriveblokk kan virkelig irritere! So I&#39;m signing off.      Og husk: Glede er noe du må være med på å lage!          ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jepp! Jeg drar til USA om en uke! Og pga streiken slipper jeg muntlig eksamen! <div>Dette blir den beste uka EVER! Fri på mandag, bokinnlevering på tirsdag, hele trinnet drar til Utøya onsdag til torsdag, fri igjen på fredag og Christines bursdagsfest, så stikker jeg av til Texas på søndag! </div><div><br /></div><div>Skriveblokk kan virkelig irritere! So I&#39;m signing off. </div><div><br /></div><div>Og husk: Glede er noe du må være med på å lage! </div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-10-1276468353644.jpg" alt="" /><br /><br /></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-10-1276468353644.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Æsj...</title>
			<pubDate>Sat, 12 Jun 2010 23:20:16 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1276384816_sj.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1276384816_sj.html</guid>
			<description><![CDATA[Jeg har egentlig ikke lyst til å blogge. Jeg vil skrive videre på historien min! Jeg vet at inspirasjonen er der, men jeg klarer bare ikke å få det til å stemme. Jeg har nesten lyst til å grine.     I dag har vært lillebrors bursdagsfest. Han fikk en Wii. Det er her dagens drit startet. Jeg har fortalt foreldrene mine at jeg har ønsket meg Wii eller Ps3, så gir de det til han? Jeg ble litt såret. Dette fikk meg til å tenke. Kjenner foreldrene mine meg i det hele tatt? Jeg føler meg som en fremmed i dette huset. Som et gjenferd, ignorert og borte. Det er en grunn til at jeg er mye alene. Som oftest er det ingen venner jeg føler for å ringe, og det er som om jeg isolerer meg fra familien min. Det er fordi at når jeg snakker med dem hører de ikke etter. Som om de hadde drukket mye, og ikke husket noe dagen etter. Klart de blir glade for gode karakterer og vi går på kino og ser på filmer sammen, men det er også litt det at de ikke er veldig sammarbeidsvillige.   I dag, etter jeg og mamma hadde sett på film, spurte jeg henne: &quot;Kunne du hjelpe meg litt? Jeg sitter litt fast på denne boka jeg skriver. Jeg klarer ikke finne på en hoveddel.&quot;   &quot;Vet du hva jeg syntes du burde gjøre?&quot; spurte hun. Jeg fikk et lite glimt av håp om at hun faktisk skulle hjelpe meg, men det forsvant fort. &quot;Du burde hjelpe meg med å rydde bort dette her, og så legge deg.&quot; Skuffelse. Unngå meg.   Jeg vedder på at hvis jeg spurte henne hva favorittfargene mine var, hadde hun ikke visst det. Jeg blir bare pissur en gang iblandt! Og alt dette gjelder pappa også. Det er som om han bare driter i det. Vi har det koselig, men vi snakker aldri skikkelig.    Det føles som om de setter brødrene mine forran meg. Vil ikke gå inn på det tema.   Jeg høres vel ut som en skikkelig drittunge. Jeg har det meste. Men jeg vet ikke om foreldrene mine virkelig bryr seg.   Godt å få det ut.  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jeg har egentlig ikke lyst til å blogge. Jeg vil skrive videre på historien min! Jeg vet at inspirasjonen er der, men jeg klarer bare ikke å få det til å stemme. Jeg har nesten lyst til å grine. <div><br /></div><div>I dag har vært lillebrors bursdagsfest. Han fikk en Wii. Det er her dagens drit startet. Jeg har fortalt foreldrene mine at jeg har ønsket meg Wii eller Ps3, så gir de det til han? Jeg ble litt såret. Dette fikk meg til å tenke. Kjenner foreldrene mine meg i det hele tatt? Jeg føler meg som en fremmed i dette huset. Som et gjenferd, ignorert og borte. Det er en grunn til at jeg er mye alene. Som oftest er det ingen venner jeg føler for å ringe, og det er som om jeg isolerer meg fra familien min. Det er fordi at når jeg snakker med dem hører de ikke etter. Som om de hadde drukket mye, og ikke husket noe dagen etter. Klart de blir glade for gode karakterer og vi går på kino og ser på filmer sammen, men det er også litt det at de ikke er veldig sammarbeidsvillige. </div><div>I dag, etter jeg og mamma hadde sett på film, spurte jeg henne: &quot;Kunne du hjelpe meg litt? Jeg sitter litt fast på denne boka jeg skriver. Jeg klarer ikke finne på en hoveddel.&quot; </div><div>&quot;Vet du hva jeg syntes du burde gjøre?&quot; spurte hun. Jeg fikk et lite glimt av håp om at hun faktisk skulle hjelpe meg, men det forsvant fort. &quot;Du burde hjelpe meg med å rydde bort dette her, og så legge deg.&quot; Skuffelse. Unngå meg. </div><div>Jeg vedder på at hvis jeg spurte henne hva favorittfargene mine var, hadde hun ikke visst det. Jeg blir bare pissur en gang iblandt! Og alt dette gjelder pappa også. Det er som om han bare driter i det. Vi har det koselig, men vi snakker aldri skikkelig.  </div><div>Det føles som om de setter brødrene mine forran meg. Vil ikke gå inn på det tema. </div><div>Jeg høres vel ut som en skikkelig drittunge. Jeg har det meste. Men jeg vet ikke om foreldrene mine virkelig bryr seg. </div><div>Godt å få det ut. </div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>3</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>Finn fram en kalkulator!</title>
			<pubDate>Wed, 09 Jun 2010 13:42:59 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1276090979_finn_fram_en_kalkulat.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1276090979_finn_fram_en_kalkulat.html</guid>
			<description><![CDATA[Velg et tall mellom 1 og 7. Multipiser dette tallet med 2. Pluss på 5. Multipliser med 50. Hvis du allerede har hatt bursdag i år, pluss på 1760, hvis ikke pluss på 1759. Trekk fra det firesifrede året du var født i. Du har nå et tresifret nummer. Det første tallet er nummeret du valgte mellom 1 og 7. De to siste tallene er alderen din. Ble det rett?]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Velg et tall mellom 1 og 7. Multipiser dette tallet med 2. Pluss på 5. Multipliser med 50. Hvis du allerede har hatt bursdag i år, pluss på 1760, hvis ikke pluss på 1759. Trekk fra det firesifrede året du var født i. Du har nå et tresifret nummer. Det første tallet er nummeret du valgte mellom 1 og 7. De to siste tallene er alderen din. Ble det rett?]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>ET MIRAKEL!!</title>
			<pubDate>Sat, 29 May 2010 12:52:15 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1275137535_et_mirakel.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1275137535_et_mirakel.html</guid>
			<description><![CDATA[Vel kanskje ikke et mirakel, men ganske stort for meg.  Jeg har to kaniner: Fido og datteren hennes Maggie. Disse er ikke veldig disiplinerte og gjør mye ugang. Men I dag ville jeg teste noe. Jeg så en side på internett med små kanintrene tips, som å få kaninen til å gå i ring ved hjelp av tegn. Jeg tok bare med fido for hun er eldst og roligst, og bæsjer ikke i senga.   Jeg tok henne med til sofaen og prøvde. Det gikk ikke, så jeg tok henne med til senga mi. Der gravde hun i dyna, så jeg la hånda på hodet hennes og fikk henne til å legge seg ned. Så, uten å slippe taket på henne, begynte jeg å klø henne på øret.   Etter noen minutter med dette la hun seg frivillig i en bedre stilling. Og etter litt sluttet jeg å klø, og hun ble liggende helt rolig. Et øyeblikk holdt hun på å sovne! Men jeg ble litt avbrutt av mamma, så jeg måtte starte på nytt, men hun lagde en koselyd som kaniner lager. Det ble en liten tisseskvett i senga, men hun prøvde å advare meg. Nå er hun oppe og går igjen, men jeg tror at jeg har funnet ut hvordan man får henne til å bli rolig.  ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Vel kanskje ikke et mirakel, men ganske stort for meg. <div>Jeg har to kaniner: Fido og datteren hennes Maggie. Disse er ikke veldig disiplinerte og gjør mye ugang. Men I dag ville jeg teste noe. Jeg så en side på internett med små kanintrene tips, som å få kaninen til å gå i ring ved hjelp av tegn. Jeg tok bare med fido for hun er eldst og roligst, og bæsjer ikke i senga. </div><div>Jeg tok henne med til sofaen og prøvde. Det gikk ikke, så jeg tok henne med til senga mi. Der gravde hun i dyna, så jeg la hånda på hodet hennes og fikk henne til å legge seg ned. Så, uten å slippe taket på henne, begynte jeg å klø henne på øret. </div><div>Etter noen minutter med dette la hun seg frivillig i en bedre stilling. Og etter litt sluttet jeg å klø, og hun ble liggende helt rolig. Et øyeblikk holdt hun på å sovne! Men jeg ble litt avbrutt av mamma, så jeg måtte starte på nytt, men hun lagde en koselyd som kaniner lager. Det ble en liten tisseskvett i senga, men hun prøvde å advare meg. Nå er hun oppe og går igjen, men jeg tror at jeg har funnet ut hvordan man får henne til å bli rolig. </div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>LANGHELG=&lt;3</title>
			<pubDate>Mon, 24 May 2010 10:15:29 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1274696129_langhelg3.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1274696129_langhelg3.html</guid>
			<description><![CDATA[Jaja, selv om eksamen ødela litt av uken min endte det godt. Har langhelg! Fri i morra. DIGG!    I går var jeg på kino og så The runaways (bra film btw) med jentene mine Kristine og Sunniva og så overnattet jeg hos Sunniva. Hun har en ganske streng pappa, så vi var i seng klokka halv tolv, men vi spilte guitar hero og så på en halv film (måtte avslutte midt i filmen når vi måtte legge oss). Sunniva har myk hud!   I dag skal vi kanskje til Nordbytjernet og slappe av i den kalde vinden, kanskje vasse litt. Så skal vi på camping bak huset mitt. Gleder meg!      Camping gives you the feeling of moving out for one night.           ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Jaja, selv om eksamen ødela litt av uken min endte det godt. Har langhelg! Fri i morra. DIGG! <div><br /><div>I går var jeg på kino og så The runaways (bra film btw) med jentene mine Kristine og Sunniva og så overnattet jeg hos Sunniva. Hun har en ganske streng pappa, så vi var i seng klokka halv tolv, men vi spilte guitar hero og så på en halv film (måtte avslutte midt i filmen når vi måtte legge oss). Sunniva har myk hud! </div><div>I dag skal vi kanskje til Nordbytjernet og slappe av i den kalde vinden, kanskje vasse litt. Så skal vi på camping bak huset mitt. Gleder meg! </div><div><br /></div><div>Camping gives you the feeling of moving out for one night. </div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-10-1274696252941.jpg" alt="" /><br /><br /></div></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>1</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-10-1274696252941.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
		<item>
			<title>EKSAMEN!! OG SOMMER!!!</title>
			<pubDate>Sat, 22 May 2010 11:20:18 GMT</pubDate>
			<link>http://elisesblogg.blogg.no/1274527218_eksamen_og_sommer.html</link>
			<guid>http://elisesblogg.blogg.no/1274527218_eksamen_og_sommer.html</guid>
			<description><![CDATA[Ja da var skriftlig eksamen ferdig og jeg har langhelg!  Jeg ble trukket opp i Norsk, altså sidemål og bokmål, og er veldig fornøyd. Jeg håper på bra karakter, men det gjør vel alle.      Åååå! Nå er det bare 29 dager igjen til jeg drar til New York! Vi skal være der i en uke, så ta fly til Texas og være der en uke, så tilbake til New york, der vi forhåpentligvis rekker 4th July paraden. Vi har tenkt å dra til Washington og Rhode island eller Florida også. Er ikke det drømmeferien?   Om 13 dager er det Green day konsert! Wow, jeg gleder meg!   Også blir det jo landsleir i hedemark en uke etter jeg er hjemme fra USA turen. Det er en ukes leir med 4h.      Jeg tror at dette blir en fantastisk sommer! The scent of summer is the greatest perfume..      Begynner å tvile på at &quot;Life sucks, and then you die&quot; greia. Så jeg sier heller min nye setning:      There&#39;s nothing happier then watching butterflies.          ]]></description>
			<content:encoded><![CDATA[Ja da var skriftlig eksamen ferdig og jeg har langhelg! <div>Jeg ble trukket opp i Norsk, altså sidemål og bokmål, og er veldig fornøyd. Jeg håper på bra karakter, men det gjør vel alle. </div><div><br /></div><div>Åååå! Nå er det bare 29 dager igjen til jeg drar til New York! Vi skal være der i en uke, så ta fly til Texas og være der en uke, så tilbake til New york, der vi forhåpentligvis rekker 4th July paraden. Vi har tenkt å dra til Washington og Rhode island eller Florida også. Er ikke det drømmeferien? </div><div>Om 13 dager er det Green day konsert! Wow, jeg gleder meg! </div><div>Også blir det jo landsleir i hedemark en uke etter jeg er hjemme fra USA turen. Det er en ukes leir med 4h. </div><div><br /></div><div>Jeg tror at dette blir en fantastisk sommer! The scent of summer is the greatest perfume.. </div><div><br /></div><div>Begynner å tvile på at &quot;Life sucks, and then you die&quot; greia. Så jeg sier heller min nye setning: </div><div><br /></div><div>There&#39;s nothing happier then watching butterflies. </div><div><br /></div><div><img src="http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-11-1274527383864.jpg" alt="" /><br /><br /></div>]]></content:encoded>
			<bs:blogid></bs:blogid>
			<bs:blogurl></bs:blogurl>
			<bs:blogname></bs:blogname>
			<bs:itemtitle></bs:itemtitle>
			<bs:image-profile></bs:image-profile>
			<bs:url-profile></bs:url-profile>
			<bs:comments>0</bs:comments>
						<bs:image>http://bloggfiler.no/elisesblogg.blogg.no/images/263971-11-1274527383864.jpg</bs:image>
					
		</item>

		
	</channel>
</rss>

