Coastal scents har lansert en hel serie med paletter i lommestr, med tolv miniskygger i!

Jeg synes disse er geniale, da jeg har alt, alt, alt for mye sminke, og aaaldri klarer å bruke opp en hel skygge uansett, men gjerne vil ha med meg et utvalg når eg farter, for ikke å snakke om hvor geniale disse er på fotosett.

Og skygene er helt utrolig! Jeg bruker min hver eneste dag bare fordi det er de skyggene jeg har som blender raskest, go legger seg penest, på rekordfart, og jeg forsover meg daglig:P

Jeg har denne i Cairo:

Og Beijing:

Men jeg må nok ha de resterende 4 og...

Da Braker det løs igjen! Nøtterøy Amatørteater setter opp den gjerrige dommeren på Haugarock i Tønsberg, og DU er invitert!

I år har vi slått sammen Barne og ungdomsgruppen, til en gruppe full av liv, og sprell.

Den gjerrige dommeren er historien om en mann, som år merke konsekvensene av å ikke behandle menneskene rundt seg godt nok, og han får lærepengen sin!

Forestillingen er gratis, og alle er velkomne. Det er dog mulighet for å kjøpe en kopp kaffe, litt brus, eller et kakestykke å kose seg med under forestillingen!

Forstillingene ruller i gang:
Fredag 10 feb: 18.00
Lørdag 11 feb: 13.00 og 16.00
Søndag 12 feb: 13.00 og 16.00

Vi håper så mange som mulig kommer, og får med seg en forestilling for hele familien!

Jim syntes jeg så ut som en blotter når jeg kom traskende i frakk og høye heler:P haha!

Disse bildene er det Jim dokken som stod for!

Jeg har også fått med meg Linn i studio, en kjepekul jente jeg møtte da jeg jobbet for toplink og DNB, som jeg har holdt kontakten med!

Hvert eneste år kommer temaet med julegudstjenester opp. Jada, du har en annen religion og sånn, men må man se på skolegudstjenesten som at noen prøver å trykke religion ned i halsen på deg? Min erfaring med julegudstjenester er en veldig hyggelig sammenkomst, hvor man synger julesanger, og disse er ikke nødvendigvis salmer.

Vi skal respektere andre kulturer og religioner, men hvorfor skal ikke de da respektere våre tradisjoner, og vår kultur?  jeg er ikke veldig kristen av meg, jeg er faktisk veldig, innmari u-kristen. Jeg hadde tenkt til å melde meg ut av statskirken, men de siste mnd har det skjedd ting som gjør at jeg vil forbli. og heller statskirken enn human-etisk forbund.

Kirken er og blir en samlingsplass. I sommer mistet vi to ungdommer i andebu. Marie hadde jeg flotte leirminner med, og minner om diskotek og un stuff på lokalet i bygda. På høsten gikk lillebror vekk. Ved begge anledningene strømmet folk til kirkene, som var smekk fulle. Rådhuset var ikke oppe? Vi samlet oss i kirkene. Ikke for å be eller være fryktelig religiøse, men fordi det blir et samlingssted gjennom tunge tider.

Og merkelig nok, er det ikke fremmedkulturelle religioner som hyler høyest, nei, det er andre kristne trosamfunn, og våre helt egne humanetikere, som galer om kristne fanatikere som lager krig og faenskap, men hallo? Dere spyr bare blomster og nestekjærlighet?
Dere, som vil kverke alt vi har av tradisjoner, og avlive statskirken. Hva gjør dere i slike kriser? Tro det eller ei, men fakkeltog har ikke helt den samme effekten, og når det må dø et utall mennesker før dere gidder å reagere, vil jeg tørre å påstå dere er rimelig slappe og giddalause i forhold.

Skolegudtjeneste hander ikke om en religiøs hjernevaskelse. det handler om tradisjoner, og å ha en hyggelig stund sammen, som en fin avsluttning før vi tar ferie.  Religion er ikke et problem, når vi ikke LAGER det til et problem.

Kan kristne og Muslimer leve side om side i en by? Ja, det kan de! Men siden mennesker er evneveike bedrevitere, forventer vi at alle skal være enige med oss, og nekter å akseptere at andre har et annet syn på det.

Jaaa, kristendommen ble tvunget inn i Norge med vold. Men vikingtoktene med munkeslakt og nonnesex i høyst ufrivillig grad var selvsagt baaare hyggelig, sant?

Selvsag blir det bråk når man går ut og vil fjerne folks livssyn eller religiøse tro. Selvsagt føler folk seg krenket, eller blir såret når de blir offentlig latterliggjort. Vi må være med i synagoger og moskeer med skolen, selv om disse religionene kanskje byr oss tvert imot, men prøv å nekte liksom.

Slutt å lage et problem av religion, Respekter at andre mennesker har et annet livvsyn enn deg. Skolegudsjenestene krever en lapp for å bli frittatt, selvsagt med en grunn, men så enkelt er det faktisk. Fra 15 år trenger du ikke engang foreldreunderskrifter. La tradisjonene stå!

Jeg kommer ikke til å melde meg ut av statskirken. og skal den tradisjonelle julegudstjenesten avvikles, synes jeg vi kan avvikle alle religiøse fridager også, for humanetiker. Hva skal de ha fri for?

Jeg vet jeg ikke er alene, jeg vet det er mange mennesker som synes denne høytiden er grusom, av masse forskjellige grunner.  I år har jeg kun kapasitet til å tenke på mine egne grunner.

Vi kommer til å mangle et ansikt ved bordet mangle et navn under treet, og mange en stor dose latter og glede fra "minstemann"

Det er litt over 4 måneder siden lillebror gikk vekk, og fremdeles kan jeg ikke si navnet hans, eller se på bildene av han, eller gå forbi soverommet hans uten å måtte kjempe med tårene. dagliglivet går videre, men det stopper liksom litt opp inne i hodet ditt på enkelte

Jeg har alltid elsket julen. Familietid, god mat, koselig stemning, og masse koselige selskaper. I år bare gruer jeg meg. Vi skal til Onkel og tante, og der får vi nok hysterisk god mat, siden Ribba til Onkel er og blir den beste. Mne hvordan skal vi komme oss gjennom kvelden, som en konstant påminner?? Jeg er vesentlig midre optimist enn for en uke siden, og det er forferdelig sårt. Jeg vil på jobb igjen, spol frem til 31 er du snill? Eller til 28, hvor jeg får besøke kjæresten min.  Bare... noe.

jeg vil ha en uke til å manne meg opp. En uke til å prøve å tyne frem litt energi til dette. En uke til å stresse med alt annet.

Kanskje jeg bare skal gå i hi i år?

Uff John-Martin, vi savner deg så fryktelig.

Jah, jeg HAR muskler, de kommer av såkaldt fjøsstell:P jeg sitter med andre ord ikke helt stille:P

Og dette liker jeg så godt, at jeg reposter det:

Tideligere har jeg brukt en vanlig foundationkost fra GOSH, som har funka kjempeint, men så fikk jeg lyst til å bytte påføringsmetode, for å se om det tok mindre tid.

Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke likt ekabukikoster, for jeg hadde prøv MANGE, og syntes de stakk, Det inkluderer både ID, Everyday Minerals, Coastal Scents, og fler andre merker. Men så ble jeg anbefalt Tikei sine kabukikoster, og tenkte jeg skulle teste minien først, og vel... jeg ELSKER den!

De er myk, sånn... veldig myk! Jeg vil bare koose med den! Den dekker bra, og er enkel å komme til over hele ansiktet med, og den er ikke svindyr heller.

kr 79 på tikei.se

I det siste har jeg fått litt spørsmål om hvorfor jeg ikke bare sletter dritten.. Vel..

Jeg lever og ånder etter mottoet "Uten kritikk, blir du lat, og kommer ingen vei, Ros er en bjørnetjeneste. Det betyr ikke at jeg ikke liker å få skryt, det betyr at jeg har innsett at om alle bare skal hvine "Åååh, du er så fantastisk" hvergang jeg gjør noe, kommer jeg for det første til å tro jeg er mye bedre enn jeg er, og jeg kommer overhodet ingen vei. Det er KONSTRUKTIV kritikk som gjør deg bedre, ikke rosen, som gjør deg latere. Om alt jeg gjør er fantastisk, har jeg jo ikke noe å jobbe mot. Konstruktiv kritikk gir meg noe å jobbe med.

Når det er sagt, er konstruktiv kritkk, kritikk jeg kan vokse på. Konstruktiv kritikk er ikke "Du er så feit, og stygg, og hvorfor går du ikke bare å dør" Men når disse dukker opp med jevne mellomrom, og det gjør de, beviser det jo tydeligvis at noen liker ikke trynet mitt, men har ingen gode grunner for det. Altså, føler de seg truet på et vis.

Ja, det er mye ubrukelige mennesker jeg ikke liker. Jeg får tvangsnevroser av omtrent 80% av VG-lista, og drømmer om at Rihanna skal få akutt stemmebetennesle, og miste stemmen permanent. Ikke fordi jeg ikke liker trynet hennes, men fordi jeg finner artikulasjonen hennes irriterende fraværende, og stemmen hennes nasal, og digital. Og krøller meg i angst hvergang jeg hører datamaskinen løfte stemmen til Miley Cyrus til nye høyder. Men det er nok fordi jeg er sterkt imot glorifisering av middelmådighet. Men det er derfor jeg ikke liker dem Eller, jeg foretrekker at de IKKE slår inn på radioen min og gjør meg til en aggresiv sjåfør er vel heller det jeg leter etter. For all del, de er sikkert kjempesøte... Når de IKKE synger!

Og selv om enkelte mener det, er jeg faktisk ikke fullstendig hjernedød. Når jeg har fått 13 hatkommentarere, under forskjellige nick, uten mail., men med samme IP, da skjønner jo jeg og at det er en og samme person. Men da har jeg ip adresse, og kan sammenlikne, sant? Jeg har anmeldt sånne saker, og da har jeg en ip adresse og gå etter.

Jeg vet jeg legger meg på huggestabben når jeg poster bilder. og folk kommer ikke til å dømme personligheten min på bildene mine, den er revnenede likegyldig.Jeg vet imidlertid at jeg er innenfor idealvekt, har et sunt nivå underhudsfett, og er i bedre form enn majoriteten på min alder, og blodprøvene ved den årlige helsesjekken viste gode verdier, altså, er jeg sunn og frisk. Nettopp derfor, gir jeg fullstendig f om et eller annet usikkert bimbotroll synes jeg bør gå ned i vekt, eller et eller annet idiotisk kvinnfolk føler seg bedre om jeg hadde veid litt mer. Jeg veier rett over 60 kilo, og er 175 høy, med en midjemål på 65 cm, hvilket i og for seg er fullstendig sunt.  Jeg har til og med former! 

Folk kommer til å dømme utseendet eller kroppen min. Hver eneste gang jeg poster bilder faktisk. Enkelte finner meg for feit, enkelte finner meg for tynn.  Men i stedet for å slenge ut en "Du er så stygg", kan du ikke komme med noe konstruktivt? Hvis ikke, er det faktisk lov å holde fullstendig kjeft. Konstruktiv kritikk, gjør meg glad!

Noe skal man jo bruek alle plastklærne sine til, right?

(Where the fuck did that Muscle come from?)

Besøk GJERNE siden hans for fler flotte bilder: http://www.jontrygve.com

Jeg har en slik som helst ligger under min dyne og skal kose, og det er liksom med noe at når du har pus som ligger helt inntil brystet ditt. og maler og purrer, det er kaldt ute, og grunnen til at du skal opp er et fjøsstell, så ble det pluttselig en halvtime ekstra.

Jeg kaller det puserelaterte forsinkelser, år jeg må stresse gjennom morgenrutinen, fordi jeg la inn litt for mye tid med pelsdottene, og har en stygg tendens til å gjøre det litt underveis også. Så kommer man kansje et minutt for sent, men fy søren så koselig!

Lørdag 10 september, skulle jeg til kjæresten min i gjøvik, og dro etter jobb. Jeg hadde sagt opp jobben den dagen, og gledet meg til å finne en ny jobb, og gjøre nye ting. Jeg var fremme hos thomas i 22-23 tiden, og vi lå i sengen og pratet, og tullet som vi pleier. Jeg var sliten, og orket ikke gå ned da telefonen ringte, så jeg ringte opp pappa igjen etter en time, siden vi syntes det var rart han hadde ringt både meg og Thomas flere ganger.

"hei, du hadde ringt"

"ja, hei, det er pappa"

"Jeg vet det da"

"vi har hatt en ulykke på gården"

"jaha?"

"ja, John-Martin er død"

"Nei"

"Jo"

"Nei, jeg vet du tuller, da hadde du ikke sagt det sånn"

"Nei, jeg gjør ikke det"

"Jeg tror deg ikke, du får ikke lov til å tulle sånn"

"Det er sant, jeg ville ikke tullet sånn. Thomas må kjøre deg hjem"

"Er det greit om jeg kommer hjem i morgen tidlig? Jeg MÅ sove litt"

"Da snakkes vi i morgen"

Jeg bare slang fra meg mobilen på bordet, og ble sittende på sofaen i ren apati. Husker jeg tenkte at jeg våkner jo snart, dette er bare tull. Jeg satt og glente i noe som føltes som en evighet, til thmas kom og holdt meg inntil brystet og spurte hva som hadde skjedd. Jeg fortalte han at Lillebror var død, og begynte å hikste helt ukontrollert. Vi satt sånn lenge. Jeg gråt, og Thomas klemte meg inntil brystet sitt, og passet på meg.

vi sov logisk nok ikke så mye den natten. jeg svimte av på grunn av utmattelse rundt 6, og våknet igjen i 8 tiden. Thomas hadde sovet enda mindre den natten. Men kjørte meg helt hjem gjorde han like fult. Jeg tror det er greit, jeg hadde ikke sett veien likevel, og garantert sovnet. Når man er så emosjonell, er det ganske smerteult å kjøre forbi Utøya, og se havet av blomster som fremdeles er der.

Vel hjemme, hadde hele familien samlet seg, hvor man drakk kaffe, gråt og klemte hverandre. Så mange klemmer vi fikk den dagen er det helt utrolig at ingen utviklet hodelus. Det var her vi innså hvor fantatsiske naboer vi har! Ikke nok med at de strømmer til, de tok inn kornet for oss, ryddet opp etter gårsdagens febrilskeleting, tok seg fri fra jobb og kom med mat! Vi har så avgjort antatsike folk rundt oss. Jeg var ikke hjemme da det skjedde, men min mor og far sier de var her da de kom hjem fra sykehuset. Han ble erklært død lørdag klokken 23.30.  Så det sier sitt.

Etterpå bar det opp til kirken, hvor kriseteamet møtte oss, og presten og kriseteamet hadde laget et opplegg, Rektor talte, pappa talte presten talte, og bestemor talt. og kirken var stappfull, så utrolig mange som kom og tente lys, og var der bare.

Senere på dagen bar det inn til byen for å sette thomas på toget, og dra å se lillebror på sykehuset. Thomas hadde på dette tidspunktet allerede lagt 3 timers reise bak seg, og reisen til Gjøvik tok nesten 6 timer. Snakker om en brå start på forholdet, med en kjæreste, som virkelig stiller opp for meg.

Uken gikk, og vi satt stort sett hele uken rundt kjøkkenbordet, og snakket med alle som kom innom,. vi spiste ikke så mye, emn vi drakk mye kaffe, og spiste mye kake i alle fall. Aldri har vi noen gang hatt så mye blomster. Vi hadde så mye blomster, at vi til slutt øsnket oss penger til dyrevernsaliansen sitt omplasseringssenter på skoppum. som John-Martin var så opptatt av, siden han elsket katter.

Begravelsen kom. På dette tispunktet begynte jeg å føle meg fullstendig tappet for energi. Vi hadde grått i en uke, og fått i oss alt for lite nærig, og sovet alt for lite. Needless to say, jeg så ganske lite innbydende ut, og hadde totalt manko på energi, hvilket gjorde det hele enda værre. Altså, tilbragte jeg store deler av seremonien sammenkrøllet i armen til min kjære, i mer eller mindre strigråt. Det var ikke fordi ting som ble sagt ikek var interassant, jeg var bare rett og slett fullstendig kjørt på felgen.

DEt er så rart, nrå folk du knapt har hatt kontakt med på en stund, kaster seg rudt halsen in, og gir deg en bamseklem, emn fy som det varmer.

Vo kom hjem, og leste alle kortene. 40 000 til kattepusene. Jeg er ganske sikker på at det hjelper MANGE kattepuser, og John-Martn hadde vært så ufattelig glad!

Jeg jobber igjen. jeg går ut og møter folk, pappa jobber, mamma er tilbake på skolen, og likevel, er jo ting fremdeles grisevondt. Tingene hans ligger her, det går ikke ann å gå opp trappen uten å se rett inn på rommet hans, og det er bilder her. Værst av alt er det kanskje når kattene sitter utenfor rommet hans og mjauer for han er jo ikke der. Han hadde alltid kattene i sengen, og de første ukene, gikk de ikke inn der engang, de stor bare i døråpnongen og klaget.

folk skriver så mye pent. Det er stadig nye brev på graven, og det er tydelig at folk er oppom ofte, det føles utrolig bra!  Likevel, er det en utrolig grusom måte å finne ut av at folk bryr seg. jeg vet ikke om jeg ville vært foruten heller. jeg tror det er lett å ta folk rundt seg for gitt.

Noen dager er tunge noen dager tenker jeg på litt annet. Jeg har folk rundt meg som er utrolige. Noen dager har jeg remdeles behov or å sitte på rommet mitt og tute, og det skjønner folk. Enkelte dager er jeg reelt lite koselig, emn da holder jeg meg bare unna andre mennesker.

Her kommer garantert mer.

Kittytime!

Vi orket ikke bruke masse tid og penger på kostymer i år, så da sminket jeg meg selv og min kjære, som puser, og ørene, stod thomas for!

Jeg hadde catsuit, og thomas bare var fin!

Ja, det er uklart, men det er koseliiig!