// weheartit

Men til tross for alt dette, så har jeg hatt en innmari koselig kveld. Har hatt besøk av Kathrine fra jobben. Vi har kost oss med den nyeste episoden av verdens beste serie, Pretty Little Liars. Også har vi spilt Buzz (haha), skravla og sett på triste musikkvideoer på Youtube. Blant annet. Utrolig koselig kveld, skjønner ikke hvorfor vi aldri har hengt før, haha. Føltes nesten litt komisk å ha venninnekveld på fjortisrommet. Som å reise tilbake i tid på en måte. Fin kveld, og jeg er happy.

Nå burde jeg egentlig legge meg, for jeg skal opp klokka seks i morgen. Men jeg elsker å sitte oppe om kvelden når alle andre har lagt seg. Ikke at jeg skal gjøre noe spesielt, jeg liker bare å kjenne på stillheten og roen som kommer når det er natt. Jeg tenker best da, og jeg føler meg mest levende da, på en måte. Tror jeg skal sitte her og drømme om hvordan det blir når jeg får meg min egen leilighet. Har jo faktisk aldri prøvd å bo helt alene, jeg har alltid hatt noen rundt meg. Tror jeg trenger det, kjenne litt på min egen selvstendighet. Kanskje jeg da finner den følelsen av at jeg hører til et sted jeg også...

...I wanna find something I've wanted all along
Somewhere I belong...

Jeg har forresten begynt på Easy Life-shaker igjen nå. Jeg har ikke vært like flink som sist, for jeg spiser litt vanlig mat innimellom. Og alkohol... Herremin, det vil jeg ikke snakke om engang, haha. Men jeg prøver så godt jeg kan, og har en plan om å gå ned en del kilo til før sommeren. Kanskje jeg for en gangs skyld kan føle meg vel i bikini? Det hadde vært noe... Men jeg merker at jeg har gått ned litt, bare se her:



Før var denne buksa så trang at jeg måtte ligge på gulvet for å få igjen glidelåsen. Egentlig så jeg ut som en sprengt pølse i den, haha. Men nå kan jeg ikke bruke den lenger, for den henger bare og slenger i rompa og rundt leggene. Det er helt greit det altså! Faktisk er det veldig gøy. Så det kan bare fortsette i den retningen, da er jeg fornøyd.

Hjelper kanskje ikke at jeg lagde muffins i går da... Men jeg måtte bare prøve minicupcake-jernet jeg fikk til jul! De ble så innmari søte. Ganske fascinerende at det går an å steke muffins på tre minutter.




Søte, right? :)

Jaja, dette ble et merkelig innlegg. Men sånn går det når jeg ikke skriver ofte nok, og må samle opp alt i ett innlegg. Skal prøve å bli flinkere til å skrive her, mest for min egen del egentlig.

Med belte...

...eller uten?

Jeg er så glad i denne kjolen her (fra Cubus) og har veldig lyst til å bruke den. Så troooor nok det blir den. Kanskje..


Syns den er så utrolig fin øverst :)

Men.. Jeg har nettopp kjøpt en ny genser fra Vila, og har litt lyst til å bruke den og. Men så vet jeg ikke helt om den er pynta nok for julebord.


Med høye sko og en kul veske kunne det kanskje funka?

Også har jeg kjøpt en topp på Vero Moda som jeg syns er helt nydelig. Men jeg vet ikke hva jeg skal ha inntil den! Bukse? Shorts? Skjørt har jeg ikke, så det er utelukket, hehe.


Syns armene er så nydelige. Og jeg elsker utringningen. Classy ;)

Så.. Da sitter jeg her da, og føler meg helt lost. Er nødt til å finne ut av dette, for må skifte på jobb før julebordet, og har ikke tid til å ombestemme meg hundre ganger da. Krise!

Har forresten farga håret siden sist. Det ble ganske mye mørkere, men jeg er fornøyd. Deilig med litt mørkere hår om vinteren egentlig.

Vad tycks?

Dagens antrekk: Ulltrøye og stilongs fra Janus. Sexy som fy!

Tok litt bilder mens jeg gikk, så tenkte dere skulle få se dere også. Heldige er dere, rett og slett!


Fine skogen min <3








Nesten litt skummelt...




Nå må jeg nesten mekke litt middag. Hade bloggen! haha.

Se så søøøte de var da!

Jeg var vel omtrent 11-12 år da jeg begynte å høre på Westlife. Var hekta fra første øyeblikk. Da jeg var 13 begynte jeg å skrive i noe jeg kalte "My Westlife book", hvor jeg rablet ned tanker, dikt og utallige brev til Mark Feehily som jeg var så vanvittig forelsket i. Litt teit kanskje, men garantert normalt for en 13-åring (trøster meg med det, hehe). Alt i denne boken er skrevet på engelsk. Kanskje jeg hadde et lite håp om at Westlife en gang skulle lese den...

Dere skjønner tegninga? hehe.

Skrev i denne boka nesten hver dag, og den inneholder mange ytterst personlige tanker. Jeg er faktisk veldig glad for at jeg har tatt vare på den, for den er et utrolig fint minne å ha. Jeg lagde også en Westlife-perm, hvor jeg limte inn utklipp fra diverse blader. Bakerst i permen ligger det et hefte med håndskrevne kopier av alle låtene på fire album. Jada, jeg var helt gæren. Men det er fint å se tilbake på nå.











Heldigvis kommer musikken deres til å fortsette å glede meg i mange år fremover. Favorittsangene kommer alltid til å være favoritter, og jeg kommer aldri til å slutte å høre på Westlife. Og selv om albumet de gir ut nå før jul blir det siste, så gleder jeg meg likevel. Og jeg krysser fingrene for at de innkluderer Norge på avskjedsturnèen!


Fineste guttene i verden

Til slutt har jeg lyst til å slenge inn en liten tekst jeg skrev i Westlife-boken tidligere i år. Den sier i grunn det meste:

"It's been six years since the last time I wrote something in this book. Six years. I was sixteen then. Now I'm 22. I've been looking through this book for about an hour, and I must say that I've forgot a lot of the things I felt back then.
     Westlife is that one thing that has stuck with me for more than half of my life. Westlife has never let me down, never disappointed me in any way. When I was sad I turned to you. When I was out of place or if I had a terrible heartache, Westlife was always there. I guess what I really mean to say is that you have saved me so many times. I feel so thankful and grateful for that.
      Some while ago I bought the Gravity-album, and I still feel the same way when I listen to your songs as I did the first time I heard "Swear it again". You guys make me feel so good, and when I'm listening to one of your albums nothing else matters in that particular moment. That is such a great feeling!
      It feels kind of strange to be writing in this book again. I actually never thought I would. But I feel like... I don't know, there are just so many things I want to thank you for. Especially you, Mark. I still get chills and giant goose bumps when I hear your voice. And you have a way of making me feel so good when I need it the most. I have to say that I love your vocals on "Talk me down" and "I get weak". I really do. Those songs remind me of why I loved you so unbelievably much back then. I understand why I wanted you so bad, why I wanted you to understand how much I really cared.
       So Westlife... I really need to thank you for every single feeling you've made me feel. Every tear you've dried from my eyes and all the wonderful music experiences I've had since that first time I heard you sing. You mean so much to me. I really, really wish you knew."

Kanskje vi alle skulle gjøre oss selv en tjeneste og ta livet av oss før vi dør...?

Spicey kjøttboller, tzatsiki og salat. Veldig, veldig godt. Føler jeg endelig har kommet litt ajour med lavkarbolivet igjen, og det føles godt. Har falt litt ut når det gjelder trening den siste tida, men nå skal det bli en slutt på det også. Bare å ta seg sammen! Skal straks ut og gå meg en tur i det deilige høstværet.

2. november skal jeg på FØØØØRpremieren på Ylvis 4 i Oslo, så må jo nesten prøve å se litt bra ut når jeg skal henge med alle kjendisene, hoho. En liten fugl har hvisket meg i øret at Henrik Thodesen skal dit. Da kommer jeg til å dø! Deiligste mannen i verden.  

Hopp og hei, leverpostei!

Genser / Gina Tricot


Tre deilige par med Converse fra Korea. Takk, Petter!

Ooogså har jeg kastet meg på trenden og kjøpt meg en hatt. Først prøvde jeg en på Cubus, men den var så trang at jeg kunne føle hjernen min bule ut når jeg tygget tyggis. Haha. Men så fant jeg en på Bik Bok, og den var helt knall. Syns hatt er skikkelig kult!


Hatt / Bik Bok
Strikkejakke / H&M i Amsterdam
Kjole / Vila


Happyface

Nå skal jeg se resten av Tangerudbakken og kanskje spise litt. Snakkes!

Yummi ^^ Ikke akkurat lavkarbovennlige, men.. hehe.

I dag har jeg riktignok bakt litt sunnere ting. Kjøpte kokeboka "Frisk med lavkarbo" for en stund siden, og jeg tenkte det var på tide å teste noen av oppskriftene. Begynte med lavkarbobriks. De ligner egentlig litt på tykke knekkebrød, og smaker også omtrent det samme. De ble skikkelig gode iallfall!

Ferdige lavkarbobriks :)


Skikkelig god og sunn lunsj!

Da briksene var ferdige bestemte jeg meg for å lage noe som heter ostepletter. Tok ikke lang tid å mikse sammen røra, og de ble så gode at jeg ble helt imponert. Smaken var ganske lik ostesufflè, hvis dere har smakt det. Disse plettene kan spises som de er, eller med ost eller kjøttpålegg. I boka står det at de kan brukes som pizzabunn også, men jeg ville ikke gjort det. Til det ble konsistensen litt for myk.

Kjempegode!

Til slutt slang jeg sammen en frokostblanding som jeg lot stå i ovnen i ca 20 minutter for å bli litt crispy. Den har jeg ikke smakt på ennå, men kanskje det blir dagens kveldsmat.


Sammen med litt yoghurt blir nok dette helt knall!

Kjenner at det var deilig å spise skikkelig lavkarbomat igjen. Jeg har vært litt slapp i det siste, og jeg merker det både på energien og magen. Tåler visst ikke for mye mel og sånt, merker jeg. Tror jeg skal bruke "Frisk med lavkarbo"-boka mer flittig framover iallefall. Gleder meg til å prøve ut flere ting.

Her kommer alle oppskriftene, ettersom jeg hater å lese blogger med masse digge bilder av mat man ikke vet hvordan man skal lage!

LAVKARBOBRIKS:
(dekker en hel langpanne)

5 egg
2 1/2 dl solsikkefrø
2 1/2 dl sesamfrø
2 1/2 dl knuste linfrø (jeg brukte hele)
2 1/2 dl hakkede valnøtter
1 ts salt

Pisk eggene og bland inn resten av ingrediensene. Smør det hele utover på en smurt eller bakepapirkledd stekeplate (bruk bakepapir!!! Jeg gjorde ikke det, og det var et mareritt å få briksene løs fra plata).
Stekes midt i ovnen ved 190 grader i 10-15 minutter. Skjæres opp i ruter etter litt avkjøling.
Briksene kan oppbevares i kjøleskap 4-5 dager. Egner seg godt til å fryse ned, tiner på få minutter.


OSTEPLETTER:
(ca. 8 stk.)

3 egg
1/4 boks avrent kesam
2 dl revet ost (jeg brukte Norvegia)
1/2 ts salt
1/2 ts pepper
Litt basilikum eller annet krydder/urter du liker

Skill eggehviter og plommer. Stivpisk eggehvitene i en bolle - de blir stivere hvis du har i littegrann salt! Sett bollen til side.
Bland kesam, ost og eggeplommer med en gaffel, smak til med salt og pepper (Jeg liker ikke å smake på rå eggeplommer, så jeg måtte bare prøve meg fram).
Vend forsiktig inn den piskede eggehviten. Legg små klatter på en stekeplate kledd med bakepapir. Ha litt avstand mellom klattene, for de flyter utover under stekingen.
Stek plettene midt i ovnen ved 175 grader i ca. 20 minutter. Fargen skal være gyllenbrun. Avkjøl på rist.


FROKOSTBLANDING:
(ca. 1 liter)

2 dl solsikkefrø
2 dl linfrø
2 dl gresskarfrø (jeg hadde ikke det, så jeg brukte litt havregryn istedet)
2 dl sesamfrø
2 dl hakkede mandler

Bland alle ingrediensene. Ønsker du en crispy smak, sånn som jeg gjorde, kan du ha blandingen i en langpanne og steke dem i ovnen i ca. 20 minutter ved 110 grader. Rør i blandingen et par ganger mens den stekes.
Serveres med bær og yoghurt f.eks.

Nå skal jeg rydde litt her, men senere kommer det et innlegg om alle klærne jeg har kjøpt i det siste! Stay tuned ;)

Ingrid i aksjon


Mmmmm :)


Godt å mævvle litt margarin!


Nam nam :)

Etter bakinga hadde vi ikke noe å finne på, så da bestemte vi oss for å leke litt frisør. Jeg elsker jo å ordne hår og drive med sminke, så jeg syns jo det var litt gøy å få prøve det på Ingrid. Hun ble så fiiin!


Her har vi retta ut håret. Hun ble så fornøyd :)


Også slang den ivrige tanta på litt sminke. Verdens vakreste 10-åring dette <3

Det er så koselig å tilbringe tid sammen med tantebarna mine, det er noe av det morsomste jeg vet. De sier så mye artig, og ikke minst får jeg mulighet til å være litt barnslig. Jeg er så glad i dem alle sammen! Ingrid og jeg har kost oss trill rundt i dag, og selv om de muffinsene ikke hadde mye med lavkarbo å gjøre, så bryr deg meg absolutt ingenting akkurat i dag. Av og til er fine stunder sammen med de skjønne ungene veldig mye viktigere for meg :)


Heeelt normale er vi


Er så glad i deg, jenta mi <3

HOPP OCH HEJ!

Og plutselig sprakk egget helt opp, og en bitteliten kylling kom ut. Den så skikkelig stakkarslig og sliten ut, men den var absolutt veldig søt. Den ligger fortsatt inne i rugemaskinen for å tørke og sånn. Vi skal ta den ut og sette den i pappesken sammen med den andre kyllingen når mamma kommer hjem fra jobb. Spennende å se om de liker hverandre, hehe.


Liten krabat

Nå har nettopp niesa mi Ingrid på ti år vært her med ca halve klassen sin for å se på kyllingene. De syntes kyllingene var kjempesøte, og det skal jeg være helt enig i. Tror det blir mye ungebesøk her framover, hehe. Barn og dyrebabyer altså, uslåelig kombinasjon. På søndag skal vi kanskje putte fler egg i rugemaskinen, siden det ble suksess. Hadde vært koselig med et par små krabater til. De er iallefall mye skjønnere enn de voksne hønene. Og ikke galer de heller, som den grusomme hanen vi har. Får bare håpe kyllingene ikke er gutter, for da blir det mye bråk her. Hoi hoi!

Gammel header

Ny header

Følte det var på tide!

Hva syns du? :)

Flyet gikk fra Gardermoen ca halv fem, og jeg rakk så vidt å lese ferdig [mag] før vi var framme. Schipol Airport er den sjukeste flyplassen jeg har sett i mitt liv. Den var så vanvittig diger at jeg ikke kan beskrive det engang.


To glade flyrotter

Vi kom oss lekende lett til hotellet, som lå litt utenfor sentrum, og ble ganske så fornøyde med rommet. Vi var ikke helt sikre på hva vi skulle forvente oss, så da både senga og badet var mer enn godkjent var vi fornøyde. Det ble tid til en kattevask og litt klesskift før vi kjøpte oss trikkekort og stakk ned til sentrum for å spise middag. Vi fant en liten Steakhouse-restaurant, og koste oss med biff og greier.
        Etter middagen bestemte vi oss for å utforske byen litt. Vi begynte å gå i en retning, som skulle vise seg å være ganske feil. Vi passerte den ene Coffee-shop'en etter den andre, og folka rundt oss ble bare høyere og høyere jo lenger vi gikk. Så vi snudde, og havna like gjerne i Red Light District istedet. Haha. Plutselig stod vi i en gate med vinduer fulle av lettkledde damer så langt øyet kunne se. Vi hadde hørt at det er frekt å le av dem, så vi gikk temmelig fort for å unngå de verste fniseanfallene. Sjuk, sjuk opplevelse.




Love me some Red Light! :P

Etter å ha vandret gatelangs halve natta, tok vi siste trikken tilbake til hotellet. Mange inntrykk i løpet av en kveld, og vi sovnet raskt begge to.

På lørdagen hadde vi bestemt oss for å shoppe, så vi tok nok en gang trikken til sentrum for å boltre oss i butikker. Vel, det var lettere sagt enn gjort. Vi hadde plukket med oss en kartbok fra hotellet, og tenkte at det skulle bli lett som en lek å finne gatene vi visste ble omtalt som shoppinggater. Vi gikk og gikk og gikk og gikk, og kom igrunn ingen vei i det hele tatt. Til slutt ble vi bare stående og le i ei random gate, og gikk tilbake mot Sentralstasjonen igjen. Der fant vi en trikk, og plutselig fant vi alle gatene lett som en lek. Vi var sultne som to ulver, og som de urbane menneskene vi er, falt valget på McDonalds. Haha. Der har de forresten majones til pommes frites'en! Det er noe Norge burde adoptere, syns jeg.


Machtige eenvoud Quarter Pounder. Hva nå det enn betyr.. :P

Vi tuslet rundt i gatene, kikket i butikker og var glade for å endelig ha funnet fram dit vi skulle. Vi kjøpte oss Helena Rubinstein-maskara i en fancy sminkebutikk begge to, og var ganske så fornøyde med det. Klær kjøpte vi også. På (hold dere fast!) H&M. Haha. Men det var en veldig fin H&M-butikk altså! Etterhvert begynte det å regne, og vi bestemte oss for å gå til Anne Frank Huis for å være litt turister. Men der var køen milelang, og siden vi ikke hadde paraplyer gadd vi ikke stå der. Så vi dro til den smaleste restauranten ever, og spiste middag istedet. Der ble vi vitne til en chickfight mellom to ansatte, og to menn som stirret på oss ved nabobordet. Det var generelt mye glaning på gang. Vi må være veldig pene i forhold til nederlandske jenter, tydeligvis! Haha.

Etter mat og kjøping av ny kameralinse til Kjersti, stakk vi til Madame Tusauds. Faktisk var vi de to siste i køen som fikk komme inn før det stengte, så det passa jo veldig bra. Der inne måtte vi gå gjennom en grusomt skummel gang hvor de hadde noe de kalte "Scream show", og jeg måtte holde i Kjersti for ikke å dø av hjerteinnfarkt. Det er ingen ukjent sak at jeg hater spøkelseshus og lignende. Men til slutt kom vi inn til alle kjendisene, og boltret oss sammen med både Justin Bieber, Beyonce, Robert Pattinson og Michael Jackson.

To gladgutter


Me and my man ;)


Biebster!


Mongoer i speilet


Kjersti tok ei lita treningsøkt med David Beckham


Min kommende ektemann <3

Etter denne turistopplevelsen var vi så slitne at vi rett og slett bestemte oss for å kjøpe noe godt og stikke tilbake til hotellet for å slappe av resten av kvelden. Men på vei tilbake til stasjonen, så gikk vi forbi dette:



Vi kunne ikke la sjansen gå fra oss, så vi punga ut med 4 euro for å komme inn her. Morsomte museet jeg har vært på noen gang. Her fantes det ikke sensur, for å si det sånn!








Heftig shit!


Fnis knis

Morsomste museet jeg har vært i noen gang iallefall! Etter denne festlige opplevelsen kjøpte vi oss donuts, belgiske vafler og godteri, før vi dro tilbake til hotellet og tilbrakte resten av kvelden i senga med nederlandsk tv.


Vi leeeker ikke godteributikk, liksom!

Søndagen ble den store turistdagen. Det var fortsatt mange ting vi hadde lyst til å gjøre, og vi fikk en fin start på dagen hos Sara's pancake house. Største pannekakene jeg har sett noen gang. Også så gode som de var! Selv om de som jobbet der så ut som de hadde malt huset, bakt brød til en hel bataljon og gått seg en tur gjennom byens kloakkannlegg før de kom på jobb, så var iallefall pannekakene helt smashing.


Yummi ^^


Fornøyd lita rotte :P

Etter denne eminente frokosten (:P), tok vi turen til Artis Zoo. Kjersti hadde funnet ut at det lå rett utenfor sentrum, så vi tok trikken dit for å kikke på alle dyra. Det var en utrolig fin dyrepark, og med egen sommerfuglpark og akvarium hadde vi absolutt nok å se på. Koste oss i sommersola i flere timer.

Fine elefanten :D


Denna hadde blitt bitt midt på truten. Sikkert deilig.


Råaste dyra i hele dyreparken!


Vårs :)


Kjersti og noen rødrumpa aper


Sommerfugl ^^


Sjiraffer! :D

Etter dyreparken ble det nok en gang mat på McDonalds, før vi bestemte oss for å dra til Anne Frank huis. Vi hadde jo funnet fram dit dagen før, men likevel tok det sin tid før vi fant det igjen. I Amsterdam er det nemlig langt mellom info-skiltene til attraksjoner, men vi fant fram til slutt. Stod i kø i cirka tre kvarter for å komme inn, men det var virkelig verdt det. Jeg har lest Anne Franks dagbok mange ganger, og har ofte prøvd å se for meg hvordan det så ut inne i bygget hvor de gjemte seg i to år. Det var spesielt å få se det på ordentlig, og da jeg stod i Annes soverom fikk jeg en skikkelig rar følelse inni meg. Tenk det, der stod jeg i samme rom som hun en gang har vært i. Det samme bygget hvor hun og familien konstant kjente på frykten og uvitenheten. Og jeg tenkte på hvor utrolig varmt det må ha vært der inne om sommeren, uten mulighet til å slippe inn luft. Det må ha vært uutholdelig. Jeg er veldig glad jeg fikk se dette huset, det var en sterk opplevelse. Tidligere har jeg sett graven hennes i Bergen-Belsen, så det var veldig interessant å få se gjemmestedet også. Jeg har lest utallige bøker og sett mange filmer om andre verdenskrig, og jeg har alltid vært utrolig interessert i temaet. Likevel er det Anne Franks dagbok som har gjort aller mest inntrykk.


Inngangen


Den hemmelige døren inn til skjulestedet, gjemt bak en bokhylle

Etter denne sterke opplevelsen dro vi tilbake til hotellet for å dusje og slappe av. Vi fant ut at dette var kvelden for å sjekke ut Amsterdams uteliv, så vi pynta oss, styrta litt redbull/vodka og tok trikken ned til Dam. Vi skulle egentlig spise på Hard Rock, men vi fant aldri fram, så vi endte opp på en annen restaurant istedet. Der tok jeg meg en obligatorisk Heineken, og etterpå ruslet vi rundt for å finne et utested vi kunne like. Først endte vi opp på en stygg, liten bar hvor vi tok et par tequilashots før vi bestemte oss for å dra et annet sted. Innkasterne var veldig ivrige, og vi måtte prøve oss litt fram før vi fant det perfekte stedet. Der ble det mer tequila, og vi heiv oss ut på dansegulvet hvor vi ble innsirklet av en dverg. Haha. Vi hadde det skikkelig gøy, og da vi tok oss litt frisk luft ute fikk vi to "free coctail"-chips av dørmannen. Men da vi skulle bruke dem ble det mye misforståelser i baren, og det endte med at Kjersti kasta en coaster på bartenderen og en diger vaktmann dukket opp bak oss. Vi stakk derfra, og gikk for å finne en taxi. Vi stoppet i en gate, jeg hadde et lite "kysseeventyr" med en nederlandsk krølltopp med sykkel, før vi kom oss inn i taxien. Vi gikk av på trikkestoppet "vårt", og veien tilbake til hotellet derfra ble en voldsom affære. Vi fniste og lo så vi nesten ikke greide å gå, Kjersti forsvant plutselig bak et tre og kom ramlende ut av en tornebusk like etter, for så å gå rett i asfalten med kneet først. Herregud som vi lo, enda hun revna buksa og fikk en stygt sår, stakkar. Jeg ler fortsatt når jeg tenker på det, det var et så komisk syn.

Dagen etter var det hjemreise, og vi var rimelig reduserte begge to. Tilbrakte en del timer på Schipol, sov hele flyturen hjem, og jeg måtte løpe til toget mitt på Gardermoen. Vi hadde en skikkelig fin tur, og det er virkelig koselig å reise sammen med bestevenninna si. Ikke en eneste gang følte jeg meg utrygg, og Amsterdam var så absolutt en vakker by. Takk for en super tur, Kjersti! Nå er det bare å tenke ut hvor ferden skal gå neste gang... ;)

I ♥ U!



Jeg har nettopp sittet ute i skogen i fullt regntøy en times tid. Følte at jeg nesten ikke fikk puste inne, jeg måtte ut. Og jeg har sittet på en stein og grått. Grått for alle dem som har mistet barna sine. Mistet søstre, brødre, bestevenner og politiske kamerater. Jeg satt og tenkte på hvor uendelig takknemlig jeg var akkurat da, for at jeg kunne sitte på den steinen og kjenne lukten av vått gress rundt meg. At jeg kunne irritere meg over et myggestikk på kinnet og kjenne følelsen av lette regndråper på nesen. For jeg har ikke mistet noen av mine nære. Jeg har ikke kjent på den følelsen av å ikke vite om de jeg er glad i er i live eller ikke. Hjertet mitt blør for alle dem som har mistet noen de er glad i. Det blør for dem som ennå ikke vet.

Norge er i sorg, og jeg går rundt med en vond klump i magen som ikke vil forsvinne. Når jeg våkner om morgenen føler jeg med en gang at noe er galt. Landet vårt, det trygge og gode landet vårt, har blitt en del av den store, skumle verden. En enkelt person, med ett vanvittig mål, har vært nok til å rokke ved all den tryggheten vi har vært så heldige å ha. Når jeg tenker på at denne morderen har sittet i blokken ved siden av der jeg bodde på Skøyen i to år, og planlagt dette terrorangrepet på hele det norske samfunnet, gjør det meg fysisk uvel. Det er fullstendig ufattelig at noen kan tenke slike tanker, og plaffe ned uskyldig ungdom som er på sommerleir for å dele politiske meninger og vise at de bryr seg om verden rundt dem. Jeg hadde aldri trodd at det å være politisk aktiv i et av verdens beste land skulle kunne få slike konsekvenser.

Som stolt medlem av Det norske Arbeiderparti, føler jeg en enda sterkere trang til å stå opp for mine meninger. Ingen skal komme her og tro at vårt hardt oppbygde demokrati og vår frihet skal kunne brytes ned. Nå er tiden der for å ta hverandre i hånda, og holde enda hardere enn noen gang før. Vi må stå sammen som en nasjon og vise at solidaritet og kjærlighet er sterkere enn hat og terrorisme. Som ei jente i AUF så flott sa det da hun ble intervjuet av CNN: "Om én mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen."

I morgen skal jeg gå i fakkeltog i Larvik, og være med på å vise verden og Anders Behring Breivik at vi er et samlet folk som ikke viser frykt for terrorisme. Jeg sender mine varmeste tanker og dypeste medfølelse til alle der ute som har mistet noen, eller som fortsatt lurer på om deres kjære er i live. Jeg kan ikke få sagt nok hvor ufattelig trist og meningsløst jeg synes dette er. Avslutter med noen velvalgte ord fra Nordahl Grieg:

Kanskje du spør i angst,
udekket, åpen:
hva skal jeg kjempe med
hva er mitt våpen?

Her er ditt vern mot vold,
her er ditt sverd:
troen på livet vårt,
menneskets verd.

(Til ungdommen)







Jeg elsker Henrik Thodesen. Etter min mening er han den beste komikeren Norge har å skryte av. Dessuten er han utrolig søt og litt sånn keitete kjekk. Faktisk hadde jeg planer om å gifte meg med han. Han visste bare ikke om det ennå.

MEN! Så kom det lille skadedyret av en DJ og snappet ham opp rett foran nesa på meg. Norges nye superpar? My ass. Jeg kaller det heller Årets store skandale. Jeg gir dem to måneder.

Satser på dette bare er en faaase Henrik må igjennom. Æsj. Jeg spyr.

Over og ut.

...Do you ever feel like breaking down?
Do you ever feel out of place?
Like somehow you just don't belong
And no one understands you

Do you ever want to run away?
Do you lock yourself in your room?
With the radio on turned up so loud
That no one hears you screaming

Welcome to my life...

Det er lenge siden jeg har skrevet et innlegg som ikke handler om EasyLife eller nye klær. Følte det var på tide å gå litt dypere nå. Har så mange tanker i hodet for tiden, og jeg føler meg litt som han i Simple Plan-sangen over her. Føler meg rett og slett litt "out of place". Jeg prøver hele tiden å undertrykke hva jeg går rundt og føler, og jeg kjenner at det egentlig ikke er så veldig smart. Snart kommer det til å eksplodere, og alle tankene ramler ut overalt slik at jeg ikke greier å samle dem sammen i den lille boksen jeg har gjemt innerst inne.

Dere skjønner sikkert ikke hva jeg prater om i det hele tatt akkurat nå. Det er faktisk så vidt jeg skjønner det selv. Men jeg går og lengter etter noen jeg ikke helt vet hvem er, og som jeg ikke kjenner så veldig godt. Kjenner ham vel egentlig ikke i det hele tatt. Men likevel føles det som jeg gjør det. Gir det noen mening..? Hver gang jeg setter meg ned og ikke har noe å finne på, så dukker han opp i hodet mitt. Eller jeg kan stå og lage mat, og jeg forsvinner langt inn i en dagdrøm av en annen verden. Jeg hater å gå rundt med en sånn uvisshet, og jeg skulle ønske jeg bare kunne styre og kontrollere dette slik at det ble sånn jeg ville. Jeg liker ikke å ikke ha kontroll, ikke vite hva som kommer til å skje.



Dagdrømmene mine ser mer eller mindre sånn ut. Bortsett fra at jeg overhodet ikke ligner på den jenta der, og han ligner heller ikke på den gutten. Hehe. Men dere skjønner tegninga. Jeg føler meg deppa samtidig som jeg ikke er det. For jeg har egentlig ingenting å være deppa for. Jeg burde heller være glad. Men jeg liker ikke å vente, og det er vel derfor den lille tankeboksen min er i ferd med å sprenges. Når jeg har for mye tid til overs, så tenker jeg altfor mye. Nesten så jeg burde stått i Guiness Rekordbok for å være den personen i verden som overtenker alle situasjoner mest.

Dette innlegget ble jo egentlig bare noe innvikla tull. Men det var godt å skrive likevel. Forhåpentligvis har jeg ingenting å bekymre meg for sånn eeegentlig. Det meste ordner seg til slutt, gjør det ikke det da? I bunn og grunn er det jo litt spennende. Så lenge jeg ikke har rotet meg inn i noe jeg ikke kommer ut av før jeg er fullstendig ødelagt...





...Will we remember different summers?
It's like tossing your heart to see where it lands...

<3

På før-bildet var jeg på mitt største tror jeg. Og på nå-bildet ser jeg jo.. normal ut. Det føles så rart! Jeg klarer fortsatt ikke å forstå det helt. Jeg er ennå ikke ved målet mitt, men jeg er adskillig mye nærmere enn jeg var for ett år siden.

Ettersom jeg har fri i dag, så har jeg hatt utrolig lite å gjøre. Har to ekstreme gnagsår på begge hælene, så jeg går bare rundt her og har vondt og har ikke ork til å finne på noe særlig. Tok en liten photoshoot ute da det var oppholdsvær, og her har vi resultatet:













Jah, dett var dett. Nå skal jeg tenke ut en lur måte å komme meg i butikken på, uten å bruke sko som dreper føttene mine. Det blir ikke enkelt..

Ha en fin fredag =D

Kjole fra H&M. Syns den er så utrolig fin! Love it. 299,-

Playsuit fra Gina Tricot. Kjempebehagelig! 149,-

Cardigan fra Cubus. 99,-

Olakjole fra Gina Tricot. Syns den var sååå søt! 299,-

Enda en cardigan fra Cubus. Var salg! 99,-

T-skjorte fra Gina Tricot. 99,-

Enda en t-skjorte fra Gina Tricot. 99,-

Bikini fra Cubus. Husker ikke prisen ;)

Bikini fra Cubus. Husker ikke prisen på den heller ;)

Det var det! Var egentlig bare det jeg skulle skrive om. I morgen skal jeg trene. Det trengs nå, etter en helg med kaker og litt for ustabilt matinntak. Blir deilig.

Hva syns dere om klærne?

Nattinatt :)