I Europa er satsinga på lyntog økende og kolossal. Spania for eksempel skal satse tusen milliarder kroner på lyntog fram mot 2020. Dette fordi lyntog frakter folk raskt fra sentrum til sentrum fordi det gir næringslivet og godstransporten bedre vilkår og sparer lokalmiljøet for støy og forurensing fra biltrafikk.

Det er trist og skuffende at man ikke har en moderne jernbane på Vestlandet. Det er flott at Lyntog debatten er i gang igjen. En debatt om at reisetiden på jernbanen skal bli akseptabel, og gjøre at folk velger tog fremfor fly.

Men jeg tror at Storting og regjeringen velger å vende ryggen til disse som roper etter et miljøvennlig alternativ.

Salar Salih

Kommunikasjonsdirektør Kristian Martstrand Pladsen i Energi Norge sier at løsninger for å få gjort noe med dette er å fjerne flaskehalser og å få på plass nye overføringslinjer. Men jeg mener ved å fjerne flaskehalser, vil landet ligge åpent for at alle Norges magasiner blir tømt før Februar er omme. Resepten er å sette minstekrav på magasinfylling ved forskjellige datoer gjennom vintersesongen.

På en annen side hvis man klarer å produsere strøm så kosteffektiv som mulig, holder linjenettet så godt i stand som mulig og hele tiden er på let etter ny og bedre teknologi for å produsere ( miljøriktig) strøm, og lar være å legge på avgifter " for å regulere markedet", da kan mann se at prisene faller og forbruket stabiliserer seg der det skal være.

Med hensyn til kraftmangel og kraftpriser, vil SV innføre et to-prissystem for vanlig strømforbruk kontra luksusforbruk. Det ser sånn ut at SV har ikke skjønt at det er STATnett og STATkraft som styrer det meste av butikken, dvs. underlagt den regjering de selv er med i. Så det er kun politisk vilje som skal til for å endre kraftpriser, hele nettet er statseid. I tillegg er de fleste lokale kraftselskap eid av kommunene. så at neon roper opp om høye kraftpriser og kraftmangel, skyldes dette bare politisk unnfallenhet. Dette er ikke noen "griske kapitalister" men våre egne politikere som legger føringer. Klart kraftselskapene kunne endret nettleien f.eks. , men da hadde eierkommunenes inntekter endret seg, og det hadde jo ikke vært populært.

Nestleder i Sentrumsalliansen

Salar Salih

Følgdiskusjonen her

Statkraft som eier 49,9 prosent av BKK, i mange år var interessert i å overta hele BKK og ville at hovedkontoret i Bergen bli en liten del av Statkraft. For da på denne måten ville Statkraft fått mer makt i kraftmarkedet. Men Bergen kommune som eier 37,75 prosent av BKK, og resten av de 16 kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane som eier 12,35 prosent vil beholde kontrollen på Vestlandet og har nektet salg. Derfor fikk Statkraft ikke viljen sin og dermed ga opp kampen.

Statkraft vil selge sine aksjer i selskapet ikke for å finansiere investeringer i utlandet, men fordi de vil ha alt og vil ha kontroll over Vestlandet. Argumentet for at Statkraft trenger penger er alt for dårlig. Fordi for det første er investeringene i BKKs vannkraftproduksjon er nedbetalt. Nå produserer kraftverkene elektrisitet fortløpende og gir høy overskudd. Bare i 2009 tjente BKK 1,6 milliarder kroner på kraftproduksjonen. Bare i 2009 tjente Statkraft 650 millioner kroner i utbytte på aksjene sine fra BKK. Og sist men ikke minst er at BKK i regnskapet verdsatt til 16 milliarder kroner. Dette gir en utbytte på 1,3 milliarder og som igjen gir en avkastning på 8 % i året. Med andre ord Statkraft vil bytte gode penger med dårlige penger.

Uansett hva som ligger bak synes jeg at forslaget er alt for dumt. Men selv om forslaget er dumt, er det godt mulig at det blir realisert. Fordi det blir neppe noe politisk problem for regjeringen ettersom Stortinget i fjor begrenset privates muligheter til å eie mer enn en tredjedel av slike kraftselskaper.

Kunnskapsløftet reformen i grunnskolen og videregående opplæring har ikke gitt gode resultater. Dette tyder på at regjeringen har prioritert i feil retning.

Sentrumsalliansen vil ha åpenhet om kvalitet og innhold i skolen og vil ha sterk satsing på høyere utdanning, forskning og forskningsbasert kunnskap for å sikre fortsatt verdiskaping.

I dag står 270 000 mennesker i helsekø, og stadig flere tilbringer mange dager på korridorer og bøttekott. Sentrumsalliansen vil ha bedre kvalitet og mindre byråkrati i helsetjenesten. Vi vil fjerne byråkrati ved å legge ned de regionale helseforetakene og overføre pengene til sykehusene. Vi vil at pasientene får rett til å velge raskere behandling på private sykehus på statens regning.

Rus og psykiatri er i dag noen av samfunnets store utfordringer. Innen rus har vi senket terskelen så langt at diskusjonen rundt rusmisbruk veldig ofte går på hvordan vi kan lette på byrdene til de rusavhengige. Sentrumsalliansen vil ha de rusavhengige ut av rusmisbruket, og gjerne bruke sterkere virkemidler, som tvang i tett samarbeid med familiene til de rusavhengige. I behandlingen av rusmisbruk må det settes grenser med muligheter for å kontrollere grensene.

I de siste årene er blitt bygget færre kilometer vei, og kaoset i togtrafikken er blitt dramatisk. Stadig pålegges skattebetalerne ekstra utgifter i form av bompenger og rushtidsavgift. Sentrumsalliansen mener at det er statens oppgave å bygge og vedlikeholde veinettet, også på Vestlandet. Bompenger må fases ut som finansieringsform i Norge. Vi vil øke bevilgningene til samferdsel og vi ta i bruk virkemidler som OPS (offentlig - privat samarbeid) som sikrer en mer helhetlig, kostnadseffektiv og rask utbygging.

Asylpolitikken er også mislykket. Regjeringens uklarhet har gitt mange mennesker et falskt håp om opphold i Norge. Dette har igjen gitt en stor vekst i asylsøknader som vi ikke har vært i stand til å håndtere. Det kreves konkrete tiltak for å redusere ytterligere ankomster av asylsøkere til Norge som ikke oppfyller vilkårene for beskyttelse. Sentrumsalliansen mener at klare holdninger og streng, men rettferdig asylpolitikk vil sikre at tilstrømningen av ubegrunnede asylsøkere reduseres kraftig.

I følge SSB oppholder 18200 ulovlige innvandrere seg i Norge i dag. Dette går ut over både innvandrere og samfunnet rundt.

Sentrumsalliansen vil at behandlingstiden for asylsøknader skal kortes ned til maksimum 3 måneder, og vil innføre en effektiv hjemsendelsespolitikk.

Sentrumsalliansen mener at retningen innen politi, domstol og ettervern i forbindelse med kriminalitet har gått i feil retning. Vi vil at det skal være større fokus og ressursbruk på forebyggende arbeid blant barn og unge. Gjennom større prioritering av forebygging skaper samfunnet gode holdninger som hindrer samfunnet fremtidig kriminalitet.

Antallet anmeldelser for vold øker hvert eneste år. På grunn av manglende ressurser blir det færre politi i gatene, færre kriminelle som blir avslørt, mer narkotika på gaten og sakene hoper seg opp hos politiet.

Sentrumsalliansen vil øke bevilgningene til politiet. Vi vil arbeide for å opprette et ettervernsprogram for straffedømte i statlig regi. Samtidig vi vil skjerpe kravene for prøveløslatelse.

Regjeringen har systematisk satset på offentlige monopoler fremfor mangfold, valgfrihet og samarbeid med privat og frivillige aktører. For Sentrumsalliansen er det viktig at det offentlige og næringslivet er på lag for økt verdiskapning. Norges videreutvikling og velferdssamfunnet er avhengig av et velfungerende og lønnsomt næringsliv. Sentrumsalliansen vil være en offensiv pådriver for å sikre eksisterende arbeidsplasser i tillegg til å skape nye. Sentrumsalliansen vil innføre en god kultur hvor det offentlige og politikere har en aktiv holdning overfor bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge. Vi vil satse på økt verdiskapning slik at Norge vil være i stand til å møte utfordringene i fremtiden. Sentrumsalliansen vil arbeide for nyskapning og grundervirksomhet og vil tilrettelegge for et samspill mellom næringslivet, offentlig sektor, organisasjonene i arbeidslivet og forskningsmiljø.

Salar Salih
Nestleder i sentrumsalliansens
og 1. kandidat til stortinget

For å belyse disse spørsmålene tar jeg som utgangspunkt den senere tidens opphetede debatt om bruk av hijab. En vanlig islamsk forståelse er at kvinner når de er sammen med menn som ikke er i den nærmeste familien skal kle seg og oppføre seg på en måte som ikke kan tiltrekke seksuell oppmerksomhet. Oppfatningene av hvilke krav dette stiller til klesdrakt varierer fra lovfortolker til lovfortolker ? fortolker av de religiøse bestemmelsene ? og fra land til land. Hijabens rolle er først og fremst å skjule kvinnens hår for menns blikk.

Ingen i Nord-Irak på 1960-tallet brukte hijab på samme måte som i dag. Den kom definitivt i bruk i forbindelse med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979, og den påfølgende oppblomstring i andre deler av Midtøsten. Før var det bare eldre kvinner som brukte hijab, veldig få unge jenter brukte den. Men etter Saddam-regimets fall og med den nye politiske friheten, dukket det opp flere ekstreme islamske grupper som var dannet ved hjelp av Iran eller Al-Qaida. Kvinner i det sørlige Irak blir drept av islamske grupper for ikke å følge streng islamsk skikk, og trusler fra islamske grupper driver mange kvinner bort fra hjemmene sine. Hundrevis av kvinner er drept i løpet av de siste årene.

Hijaben er blitt til et symbol for politisk islamisme, men ikke et symbol for alle muslimer. I dag bruker ifølge den irakiske TV-kanalen Alsharqiya ca. 30 prosent hijab i Nord-Irak, og ca. 65 prosent i det sørlige Irak.

Bruk av hijab er forbudt i forskjellige offentlige sammenhenger i en rekke muslimske land, som Tyrkia og Tunisia. Tv-kanaler i Egypt, Syria, Libanon og Irak følger samme praksis. Årsaken til dette forbudet er at hijaben blir regnet som en støtteerklæring til politisk (radikal) islam. Det er grunnen til at en rekke fremtredende muslimer støttet forbudet mot bruk av hijab i grunnskolen da det ble innført i Frankrike, og at det bare var islamistene som protesterte.

I Iran, på den annen side, er det fortsatt påbudt å dekke seg til for kvinner. En kvinne som ikke gjør det kan bli dømt til piskeslag og bøter, og utmålingen av straffen er ofte overlatt dommerens skjønn. Et eget ?moralpoliti? stopper kvinner som de mener ikke bærer hijab på korrekt måte (se mer om menneskerettigheter i Iran).

Personlig mener jeg bestemt at det i utgangspunktet ikke er noen ting i veien for at man bruker hijab, og at ingen skal kunne forby slik bruk. Mange bruker hijab på arbeidsplasser i Norge. Det har aldri vært problematisk. Men når man på den annen side begynner å stille krav til at samfunnet skal innrette seg etter denne bruken, og akseptere slike politiske ytringer som del av en politiuniform, har man krysset en grense. Da har ikke lenger hijab noen plass i vårt samfunn.

Islam ønsker å dominere samfunnet

Islam er en kilde til stolthet for muslimene. De knytter seg til hverandre gjennom islam og en felles historie. Et historie hvor islam hadde en dominerende posisjon i samfunnet. Ifølge Koranen er profeten Muhammed den siste profeten Gud har sendt til folket og islam er dermed den siste religionen. Og derfor har folket rundt profeten Muhammed alltid villet dominere områdene og samfunnet rundt seg og også brukt vold og makt for å islamisere sine naboer. Eksempler på dette er dagens regimer i Iran og Saudi-Arabia som ikke vil godta andre enn islamistene i landene sine. De forsøker også å påtvinge nabolandene sin styreform.

Har vi radikal islamisme?

For å svare på dette, må man finne ut hvor mange typer islamisme vi har i Norge. Gjennom mediene får en lett inntrykk av at det utelukkende finnes ekstrem islamisme. Dette stemmer selvsagt ikke, og jeg mener at de aller fleste troende norske muslimer følger en moderat versjon av islam. Et islam som er tilpasset samfunnet de lever i.

Men vi kan ikke se bort fra at det også finnes radikale islamister som har makt i Norge, og som har et genuint ønske om å dominere samfunnet.

Jeg mener at norske politikere ikke ønsker å skape en debatt der de moderate muslimene slipper til. Det er en stor tabbe av våre sentrale politikere å benytte Islamsk Råd som rådgiver i innvandringsspørsmål. Konsekvensene av det blir at sittende regjering motarbeider muslimer flest ved å følge en radikal minoritet blant muslimene.

Problemene vi nå opplever er resultatet av mange års feilaktig håndtering av innvandrings- og integreringsspørsmål. Dialog og ryddig debatt er avgjørende for å skape en god integrering og flerkulturelt demokrati, og vi har behov for å definere et felles verdigrunnlag.

Hverken de konservative kristne, radikale islamister eller rasistene er opptatte av slike felles verdier, fordi de ser på dette som en trussel.

Må sette ekstremistene på sidelinjen

Det er ingen tvil om at det finnes en viss bekymring blant folk for radikale islamister. Det finnes flere årsaker til dette. Det kan skyldes medias fokus på tvangsekteskap, jødehat, krav om dødsstraff for homofile, hijabtvang, og omskjæring av småjenter blant en del muslimer.

Misforstått kulturell forståelse som blant annet gir seg utslag i at våre politikere ønsker å utdanne imamer i Norge, hjelper heller ikke på situasjonen. Det er ikke behov for å utdanne imamer. Hva gjør vi med mange imamer som plutselig står ferdig utdannet? Det er ikke dokumentert at muslimer ikke er i stand til å tenke og vurdere uten veiledning fra en imam. Jeg ser ingen grunn for at vi skal ta penger fra andre nødvendige formål for å utdanne imamer. For eksempel kan disse pengene brukes for tiltak om ordentlig integrering.

Det samme må kunne sies om at man ønsker å la imamer få formidle Al-Qaidas budskap gjennom undervisning på universiteter og høyskoler. Foran en fullsatt forelesningssal på Høgskolen i Oslo gikk imamen Zulqarnain Sakandar Madni langt i å hevde at det var amerikanske styresmakter som sto bak terrorangrepene 11. september 2001.

Problemet med radikal islamisme kan aldri løses så lenge man velger å la ekstremister på begge sider legge premissene for den nødvendige dialog. Vi er avhengige av at våre sentrale politikere tilegner seg kunnskap om de personer og grupper de benytter som rådgivere, og at vi alle setter ekstremistene på sidelinjen. Bare slik kan det store moderate flertall bli premissleverandører for vår fremtidige samfunnsutvikling.

Når regjeringen avgiftbelegger bilistene ved de kjøpesentrene som ligger i sentrum av byene er grei nok, men nå i tillegg vil de også avgiftsbelegge parkering ved de kjøpesentrene som ligger utenfor sentrum.

Dette gjør vanskelig for folk flest å handle i fremtiden, fordi de fleste og særlig barnefamilie har mindre tid i hverdagen og er dermed avhengige av bilene sine.

Vi må innse at folk kan ikke benytte kollektivtransport når man skal på handletur. Dessuten er bussene ikke utformet for en slik formål. Du kan forestille deg hvordan blir det når 10 personer som var på handletur hos Elkjøp skal om bord på en buss som er allerede stappfulle med folk.

Sentrumsalliansen mener at en slik politikk gjør hverdagen til folk vanskelig og løser ingen miljøproblemer. Folk er villige til å betale en slik avgift, men samtidig er fleste veldig irriterte over dette. Vi må arbeide for bedre tiltak for å redusere privatbilismen og en del av miljøproblemet.

Sentrumsalliansen vil derfor arbeide for:

·        At alle kollektivtransporter og offentlige tjenestebiler skal gå på miljøvennlig/alternativt drivstoff.

·        Å redusere behovet for pendling mellom hjem og arbeidsplass, ved å tilrettelegge for
   arbeidsplasser i   nærmiljø.

·        Å innføre gratis kollektivtransport i rushtiden.

·        Å øke utbyggingen av parkeringsplasser, etter park and ride prinsippet i alle bydeler.

Det ser ut til at Hanssen fremdeles tror på julenisse. Fordi et slikt tiltak aldri vil hindre asylsøkere fra å komme til Norge. Dette minner om den gangen når Erna Solberg var kommunalminister, da hun kuttet alle støtte til asylsøkere og kastet dem på gate. Hun ville også gi et signal til asylsøkere om ikke å komme til Norge. Det viste seg seinere at dette var en fiasko. Resultatet er at Norge ble mer attraktiv for asylsøkere.  

SENTRUMSALLIANSEN mener at dette er en dårlig informasjonsstrategi og skader asylpolitikken. I tillegg mener vi at å huse asylsøkere under telt er uverdig for folk på flukt.
Selv om teltleirene er tenkt som midlertidige transittmottak, vil ikke dette være helsemessig forsvarlig og vil føre til flere psykiske lidelser. Undersøkelser viser at halvparten av asylsøkerne har en psykiatrisk diagnose. Likevel behandler utlendingssystemet alle asylsøkere likt. For å unngå tragiske hendelser som selvmord, må helsemyndighetene gi psykisk støtte til asylsøkere ved ankomst, og følge opp underveis.

SENTRUMSALLIANSEN mener at når vi først tar i mot asylsøkere bør vi tilby dem verdige forhold.

SENTRUMSALLIANSEN vil at behandlingstiden for asylsøknader skal kortes ned til maksimum tre måneder, ved å styrke Utlendingsdirektoratet og Utlendingsnemnda.

Salar Salih                                          

Nestleder i Sentrumsalliansen

Det mangler 2,5 milliarder kroner for å fullføre andre byggetrinn av Ringveg Vest og Bybanen. Å innhente økning i statlige overføringer er med sittende regjering mikroskopisk sannsynlig, dermed tyder alt på at kommunen og fylket ser seg tvunget til å lande på en enighet om å øke bompengeprisen fra 15 til 22,50 kroner per passering. Dette samtidig som det er snakk om enten å forlenge bompengeperioden med fire år eller beholde dagens satser og forlenge bompengeperioden med åtte år.

Vi mener at det er prinsipielt galt å finansiere veier med bompenger. Samferdsel og veier er et fellesgode som bør finansieres over skatteseddelen og ikke gjennom ekstra skatter som bompenger.

Vurderingsenheten som mottar henvisningen skal gjøre en vurdering, bl.a. av alvorligheten og behovet for prioritering av den gjeldende pasient. I dette ligger å bl.a. gjøre en vurdering om pasienten gis status som rettighetspasient

Det er store forskjeller på hvem som blir ?kvalifisert? som rettighetspasient (rett til nødvendig helsehjelp) i de forskjellige helseregionene og helseforetakene. For å få behandling som rettighetspasient som vil gi pasienten kortest ventetid i behandlingsapparatet gir ikke ?kun? rusavhengighet status som rettighetspasient. Man bør i tillegg har flere ?tunge? diagnoser innefor psykiatri og somatikk. Som fare for eget liv og helse gjelder for eksempel ikke om en rusmisbruker har tatt flere overdoser på en uke. Det finnes svært mangelfull kunnskap blant fastleger og utredningspersonell når det gjelder å vurdere fare for eget liv og helse når det gjelder langt kommet rusmisbruk. Hvem som vurderer dette når det ikke finnes noen spesialist på området?!, spør jeg!

Salar Salih

Nestleder for Sentrumsalliansen

Vi er inne i en ny fase av globalisering. En rekke omfattende endringer skjer samtidig og med stor kraft. Dette skaper utfordringer og muligheter for land, bedrifter og enkeltpersoner. God miljøforvaltning er derfor avgjørende for velferd og verdiskaping både i utviklingsland og industrialiserte land.

Endringer i klimaet er et av vår største globale miljøproblemer. Endringene skyldes hovedsakelig den menneskeskapte drivhuseffekt. Verdens regnskoger binder opp enorme mengder av klimagassen CO2. Hogsten av disse tropiske skogene bidrar til rundt 20 % av verdens totale utslipp av drivhusgasser.
Vi må kjempe mot avskoging og alle verdens land må ta ansvar og arbeider sammen om dette.

Salar Salih

Nestleder for Sentrumsalliansen

- Bedre dialog mellom helse- og sosialvesenet og ulike innvandrerorganisasjoner  og trossamfunn er en 
  viktig tiltak.
- Bedre informasjonsformidling til innvandrere om hvilke tiltak og tjenester som finnes.
- Representanter for innvandrere bør innlemmes i eldrerådene.
- Etablere et flerkulturelt eldresenter for både nordmenn og innvandrere.
- Det må også satses mer på utdannelse blant helse- og sosialpersonell slik at nøkkelpersonell i disse
  gruppene kan få en særlig kompetanse til å arbeide med eldre innvandrere.

Barrierene er ofte store når eldre innvandrere har behov for å ta kontakt med helse og sosialvesen.
Det dreier seg ikke bare om at eldre innvandrere kan ha vanskeligheter med det
norske språket, men at også andre, mer kulturelt betingede hindringer, kan hemme initiativet og kontakten.

Salar Salih

Nestleder for Sentrumsalliansen

Når byrådet kutter i skole og omsorg, dreier seg ikke om å holde valgkampløftene eller ikke. Det dreier seg om feil prioritering. Kutt på disse områdene vil ha enorme konsekvenser og langvarige negative ringvirkninger.
Kvaliteten på vårt samfunn må bedømmes ut fra hva vi gjør for de svakest stilte. Vår visjon for byen er at alle våre innbyggere skal oppleve et varmt og verdiforankret lokalsamfunn, der alle har lik verdi, opplever rettferdighet og at de offentlige ressursene forvaltes ansvarlig til beste for alle mennesker i byen vår. Det er mye ugjort i Bergen, og vi må spesielt styrke områdene som gjelder barn, unge, funksjonshemmede og eldreomsorg. Vi vil ha et rettferdig lokalsamfunn hvor vi tar vare på de svakeste gruppene.

Salar Salih    

Nestleder for Sentrumsalliansen