Levende som aldri før

Tid, eller rettere sagt mangel på tid...

Thu, 26 Nov 2009 22:01:09 GMT

Jeg har tenkt jeg skulle blogget i mange dager nå.. Begynte jo så fint, men det var liksom vanskelig å komme videre. Flere ganger har jeg satt meg ned, logget på blogg.no og gjort meg klar for å skrive.. Men der stoppet det. Jeg lider visst litt av "albert åberg"-syndromet.. Jeg skal bare bare....og så er det jeg egentlig skulle gjort helt glemt! Dessverre er det ikke bare blogginga det går utover, så det er jo lett å tenke seg til hvordan det ser ut her.. Neida, det er faktisk ikke så ille. Jeg har blitt utrolig god på å multitaske ;) Tenk å vaske klær, smøre matpakke, pakke for morgendagen, spise kveldsmat OG oppdatere seg på alt som skjer i verden SAMTIDIG!! Jeg må rett og slett være et skikkelig supermenneske ;) Med tanke på hvor effektiv jeg er når jeg først setter i gang så må det da være lov å glemme litt innimellom.. Eller nedprioritere litt, som jeg liker å kalle det. Og når alt det virkelig nødvendige er gjort, ja da sovner jeg som regel.. Det er nemlig ikke det at jeg ikke vil gjøre ting (som bloggingen), men tida strekker rett og slett ikke til! Så hva er det egentlig jeg bruker all tida mi på...? Det er et spørsmål jeg vil komme tilbake til.... Når jeg har tid ;)

I'm back :)

Tue, 17 Nov 2009 11:37:53 GMT

Eller, det vil vel egentlig bli feil å si. Jeg har egentlig aldri har vært borte, selv om det har vært veldig stille her i nesten et år nå. Sannheten er den at jeg har skrevet flere innlegg, men aldri postet dem. Hvorfor husker jeg ikke lenger, og det er vel kanskje derfor jeg nå er tilbake. Jeg savner det å blogge. Savner det å skrive ned tankene mine, få dem ut av hodet, men samtidig ikke glemme dem. Synes det er greit å kunne lete opp gamle tanker og erfaringer bare ved hjelp av et par tastetrykk. Klart det er skummelt å ha gjort ordene og tankene sine uforglemmelige, men samtidig har det gitt meg veldig mye å lese gjennom gamle innlegg. Jeg har ledd meg gjennom mitt syn på håpløse sjekketriks, mimret over gamle dater jeg har skrevet et og annet om i kampens hete, og innsett at jeg nok alltid kommer til å være "frøken håpløs skippertakstudent".. Ikke minst har jeg lest nøye gjennom de tre innleggene jeg skrev om han som lagde spor i hjertet mitt. Det er godt å kunne se tilbake på hvordan ting var, føle litt på usikkerheten og sommerfuglene som flakset, og faktisk innse at vi har det minst like bra sammen nå :) Det er mye å oppdatere på og det er kanskje på tide. Viktigst er det nok at jeg gjør dette for min egen skyld - for å samle flere minner for fremtiden, men jeg blir så klart veldig glad hvis noen har lyst til å slå følge på veien :)

Så... I'm back!

42 ting jeg mener mannfolk burde vite...

Fri, 13 Mar 2009 20:20:50 GMT

At du sier du elsker meg rett før, under eller rett etter sex teller ikke
Skikkelige menn kjører ikke automatgirede biler
Jeg forlater deg om du lyver for meg
Du er helskjønn i hettegensere
Jeg digger at du står bak meg og holder rundt meg, samtidig som du hvisker søte ting i øret mitt
?Ok? er aldri det rette svaret om jeg spør deg om hvordan jeg ser ut
Når jeg fantaserer er du faktisk involvert de fleste gangene
Jeg er dødsredd for å bli lik min mor, selv om jeg beundrer henne
Jeg blir kjempeglad når jeg ser jeg du ringer meg eller har sendt en melding
Jeg forventer at du ringer meg mer enn jeg ringer deg
Jeg forventer at du skryter av meg til kompisene dine, og jeg regner med at du ikke forteller dem om alle tabbene jeg gjør
Jeg er redd for å miste min uavhengighet
Jeg tilgir deg mye lettere enn jeg egentlig skulle
Du gjorde noe som var skikkelig dårlig gjort. Det ser ut til at jeg har glemt det. Det har jeg ikke.
Sko viser om du har stil eller ikke
Når jeg sammenligner den lite trente magen min med en hvetedeig så bør du holde kjeft
Mannen jeg digger planlegger tilfeldige ?ut og spise i pene klær? kvelder, tar meg med på spontane helgeturer og kjøper favoritt godteriet mitt på forhånd, selv om vi bare skal på kino.
Du skal aldri fortelle meg hva jeg bør gjøre om jeg ikke spør om det
Ikke kjeft på meg for noe jeg har kjøpt for mine egne penger. Du kjøper fjollete dvd samlinger, jeg kjøper sko.
Om jeg ligger over hos deg skylder du meg frokost
Jeg blir imponert om du spør om mitt råd.
Jeg blir enda mer imponert om du gjør det jeg faktisk rådet deg til
Jeg føler meg som en prinsesse om disker opp med levende lys og rødvin på en helt alminnelig tirsdag
Jeg blir lite imponert av en mann som ikke tar initiativ
Diskusjoner og samtaler om ekser, både dine og mine, bør unngås i det lengste
Når du er i tvil så ta den skjorta som matcher øyefargen din
Jeg skulle ønske jeg var Angelina Jolie, lat som jeg er det noen ganger
Jeg er i 7de himmel når du holder meg i hånden
Du er ekstremt sexy når du barberer deg, fikser ting, har på deg hvit t-skjorte og jeans, kjører bil, spiser en fersken, holder en baby...
Jeg trenger å høre hva du føler for meg. Ofte. Fortell meg det nå.
Overraskelser, spesielt gaver til meg = bonuspoeng
Å feire merkedager, selv om de strengt tatt ikke er merkedager, er bonuspoeng. Mange bonuspoeng.
Om jeg ikke føler meg elsket vil jeg begynne å lete
Jeg liker at du forteller meg hva du tenker, selv om du ikke helt vet det selv.
Jeg elsker å se deg svett
Du bør alltid hilse på meg med et kyss. Selv om det bare er fem timer siden vi så hverandre sist.
Jeg elsker å holde på rompa di
Tilogmed snille jenter liker å få hvisket dirtytalk i øret på offentlige steder
Du er utro så fort du gjør noe med henne som du ikke vil jeg skal se, høre eller lese om...
For å understreke; det er bedre at du slår opp enn at du er utro
Jeg husker alt som omhandler vårt forhold
Du burde vite alt dette, og mer, uten at jeg trengte å fortelle deg det

Spor etter helgens herligheter

Wed, 21 Jan 2009 01:32:27 GMT

Mandag formiddag;
Det manglet noe da jeg våknet i dag. Ikke første gang jeg åpnet øynene, men da jeg våknet og klokka fortalte meg at det var på tide og stå opp og ta fatt på en ny dag. Senga var fremdeles varm der han hadde ligget, eller kanskje det heller var varmen etter min egen kropp jeg kjente. Uansett; det luktet han, og det var ensomt. Det var akkurat så tomt og stille som jeg vanligvis liker det, bare at jeg denne morgenen ville gitt (nesten) alt i verden for å våkne til gryntinga av en trøtt isbjørn-lignende sak.. Jeg gravde nesa ned i puta og pustet godt inn. Følte meg nærmere et lite øyeblikk før jeg brått ble dratt tilbake til virkeligheten. Han var borte.

Det er rart hvor tomt det kan bli sånn plutselig. Det er ikke det at jeg er vant til å ha han her, men heller det at de timene han er her gjør stedet til noe helt annet. Stemningen forandrer seg, jeg forandrer meg. Eller forandrer meg blir vel feil å si, men jeg er meg selv på en måte jeg ikke klarer med andre. Det er kanskje nettopp derfor jeg så gjerne vil ha han her, derfor jeg gjør alt jeg kan for å holde på det lille som er igjen av han. Det er litt rart å bli glad for å se en halvtom saftmugge stående i kjøleskapet, eller en vått håndkle som henger over dusjen. Men sånn er det. Det er hans ting (eller egentlig mitt som han låner) og det er her. Gode minner, selv om det nå bare minner meg om noe som er borte.

Ute ligger snøen hvit og tung. Selv om varmen har begynt å snike seg på og gjør snøen til den våte massen vi alle så inderlig hater, så kan man tydelig se at det er snø. Ikke minst kan man se sporene i snøen. Både på godt og vondt. Utenfor leiligheten min kan jeg fremdeles se sporene etter bilen hans. Den mørke firkanten i snøen er et solid tegn på at han faktisk var her, at ikke alt bare var en drøm. Snart viskes vel de sporene også ut, samtidig som den mandige lukten i puta forsvinner og han er enda lenger unna enn hva jeg føler at han er nå. Spor kommer og spor går. Snøen kan ikke ligge evig. På en måte så er det bra at tida går og at ting forandrer seg. Selv om noe er bra så tror jeg at jeg ville blitt gal av å ha nøyaktig det samme hele tida. Og det som er enda bedre er at jeg kan begynne å telle dager igjen. Han er tilbake her på lørdag og klar for å lage nye spor. Både der jeg bor og i hjertet mitt ;)

*sommerfugler i magen*

Nytt år, nye muligheter?

Fri, 02 Jan 2009 01:53:30 GMT

Hver nyttårsaften blir jeg på en måte litt sentimental. Mens jeg lager mat, dusjer og stæsjer meg opp for kvelden, bruker jeg stort sett all tid på å tenke tilbake på hvordan det "gamle" året har vært. Hva har jeg gjort? Hva har jeg opplevd? Hvilke nye erfaringer har jeg fått? Og hvilke feil har jeg lært av? Det er mye å tenke på og mye som skal vurderes både opp og ned. Det merkelige er hvor annerledes alt ser ut når man tenker tilbake på det. Det som kanskje opplevdes som en skikkelig krise og et verdensproblem i mai, er noe jeg i dag kan le og lære av.

Så kommer det store spørsmålet.. Hva har jeg egentlig lært?
* Tid er mangelvare, men man får tid til det man vil hvis man bare vil det nok og prioriterer riktig ;)
* Tida går merkelig nok fortere enn vanlig når man ligger på sofaen og gjør "ingenting"
* Uansett hvor sliten man er, så orker man å trene...
* ...og man får også mer energi av det!
* Det finnes noen mennesker som faktisk bare vil deg ditt eget beste
* Men selv det peneste eplet i kurven kan være pillråttent inni
(les; innsiden matcher ikke alltid utsiden)!
* Fool me once, shame on you. Fool me twice, shame on me!
* Love comes and goes. And comes again ;) *you can't hurry love*
* Når man utsetter ting, så fører det som oftest bare til at det blir enda mer arbeid senere..
Om ikke annet; enda mer stress!
* Ting som er sagt, det er sagt. Likevel er det ofte værre å skrive ting enn å si det, skrevne ting står der for alltid :\
* Det lønner seg å "pick your battles" - ikke alle krangler er verdt å ta!
* Man må ikke alltid leve opp til andres forventninger, det er lov å ikke være i superman-tilstand 24/7
* Uansett hva som skjer så er det mulig å finne noe positivt i det
* Livet blir faktisk bare bedre jo eldre man blir ;)
* Du kan aldri si ofte nok til venner at du verdsetter dem
* Det er som oftest de små tingene som gir de største smilene

En herlig liste (sånn kjapt oppsummert) over hva jeg har fått med meg i løpet av det siste året, uten å gå inn på hva som egentlig har skjedd. Det har skjedd mye. Mye mer enn hva jeg har trodd. Når jeg ser tilbake på det "gamle" året, så er det skummelt hvor fort tida har gått. Skummelt at jeg føler at jeg ikke har fått utnyttet tida maks, selv om jeg jo også ser at jeg har fått utrettet en hel del, dog ikke løst noen verdensproblemer.. Vel, man kan ikke klare alt! Nå gjelder det bare å huske på denne lille lista over alt jeg har lært. Tror jeg skal printe den ut og henge på kjøleskapet (i stedet for alle nyttårsforsettene som er glemt før jeg rekker å venne meg til å skrive 2009), så kan jeg hver dag minne meg selv på hva jeg skal/ikke skal gjøre. Tenk så mye tid jeg kan spare ;) Nytt år, nye muligheter. Hvertfall med en slik liste i bakhånd. Da gjenstår bare en ting å si;

Godt nytt år, og takk for det gamle <3

Noe så enkelt som å sove..

Sun, 21 Dec 2008 00:19:47 GMT

Som jeg pleier å si; jeg leter ikke etter noen jeg vil sovne sammen med,
men noen jeg vil våkne opp med. Nå har jeg funnet deg <3

Jeg liker å sove sammen med deg. Jeg liker å kjenne varmen ved siden av meg i senga. Den minner meg på at jeg ikke er så ensom, selv om du befinner deg i drømmeland og er langt unna min åndelige rekkevidde. Varmen fra kroppen din forsikrer meg om at jeg hverken kan fryse ihjel eller ramle ut av senga i natt. Du lar meg jo selvsagt ligge innerst. Innerst mot veggen, og innerst mot deg. Jeg liker måten jeg kan snu meg fritt rundt på, og hvordan du følger etter - selv i søvne. Jeg våkner nemlig alltid inntil deg. Trygt, varmt og deilig. Bare synd at du er så langt unna nå...

Hadde det bare vært så enkelt som å strekke ut en hånd nå..

Forklaringer og bortforklaringer...

Fri, 19 Dec 2008 02:00:17 GMT

Allerede i det jeg hører pip-pip-pip i andre enden av telefonen er det noe inni meg som gjør vondt. Jeg savner deg faktisk så mye at det gjør vondt. Og det uten at jeg har kjent deg særlig lenge..
Hva skjedde egentlig?

Jeg har vært borte en del i det siste (beklager Tove!), av flere grunner. En av dem er at jeg bruker svært lite tid på nettet fordi jeg stort sett er opptatt med mobilen min. Enten så trykker jeg så tastene nesten knekker under fingrene mine og bokstavene på dem viskes sakte bort, eller så skravler jeg så heftig at mikrofonen spraker og hjernen er på kokepunktet som en følge av all den farlige strålinga som spys ut av denne elektroniske dingsen som så ofte advares om. Det hender at jeg bytter ut såre fingertupper og hjernekoking med sprenging av trommehinner og midlertidig nedsatt hørsel. For selvfølgelig bruker jeg handsfree dersom jeg sitter i bilen - jeg kan jo ikke risikere å måtte ta ned telefonen noen sekunder i tilfelle jeg skulle være så uheldig å se blålys ved neste gatehjørne ;) Jeg har faktisk brukt mobilen så mye at jeg nå har byttet telefon. Batteriet holdt ikke lenge nok på den andre.. Det sier vel sitt. Jeg er avhengig, kort sagt. Ikke av telefonen, men av følelsen jeg får av å ha kontakt med et visst menneske.
Hvem er denne karen? (Med sekk og lue på?)

Nei, det er ikke Jon Blund. Denne julen har jeg nemlig ikke funnet tid til min daglige dose av Tøfflus, nellikspikerappelsiner og Jul i Skomakergata. Det finnes jo så mye viktigere ting å bruke tiden på! Som for eksempel han. Han som får meg til å smile, le og slenge teite kommentarer til folk jeg møter. Han som gir meg gåsehud helt ut i fingertuppene bare han er borti meg. Han som nesten har fått meg til å innrømme at det er jeg som bor på feil side av fjorden.. (Fysj, for en tanke!) Han som ringer i tide og utide, men som jeg likevel ikke klarer å la være å svare på telefoner fra. Ja, tenk. Jeg som ikke engang liker å snakke i telefonen!
Hva i all verden har skjedd med meg...??

Det er rart, men det har vært sånn siden første gang vi snakket sammen. Det skulle bare være en kort telefon for å forklare veien, men vi endte opp med å skravle i timesvis og tida bare fløy. Noen ganger skulle jeg nesten ønske at mobiltelefon var et fremmedord (eller i det minste at telefonregninga ble betalt av en rik onkel i usa), men samtidig så vil jeg ikke gi slipp på denne følelsen for noe i verden. Det er noe spesielt, noe annerledes. Ikke bare med følelsen, men med deg. Og du vet det, men på en positiv, ikke-selvgod måte. Du er så annerledes enn alle andre. På en måte så lik meg. Men samtidig også veldig ulik. Jeg vil nemlig ikke karakterisere meg selv som en supermacho arbeidsnarkoman bilmekaniker med dysleksi og et stort behov for å daglig tilbringe noen timer med å løfte på jernstenger.. Du er så langt unna hva jeg trodde jeg lette etter, men likevel sitter jeg her med hjertet i hånda og krysser fingrene for at snillheten din ikke bare er et forbigående anfall av galskap.

Hvor går så veien videre?

For første gang i livet mitt gjør jeg hva jeg kan for at ting skal gå sakte frem. Den eneste tanken i hodet mitt er å få beholde denne følelsen lengst mulig. Heldigvis tenker han noe av det samme. Hvorfor stresse? Hvis det er 'ment to be' og skal vare en stund, så har vi da all verdens tid på å finne ut av ting.. Hvis ikke, så har vi uansett ingenting å tape. Ting er bra som det er, så hvorfor forandre noe som funker så bra? Det er en deilig tanke. Og en deilig følelse å vite at det går sånn nogenlunde likt begge veier. For første gang er jeg ikke i tvil om at det er riktig. Ikke i tvil om at han faktisk er oppriktig interessert i meg og ikke bare leker myk mann som et spill for galleriet. Selv om ordene ikke er sagt enda, så føler vi det. Det ligger i lufta, blant de frekke kommentarene som slenges om alt og ingenting, og ikke minst i den ekstreme bruken av telefoner.. Dette er på grensen til sykt, men det er enda ingen som har sagt at man blir fornuftig når man er rusa på kjærlighet.

Jeg savner måten hånda di tilfeldigvis stryker bort de løse hårene som har sklidd ut av hårstrikken og ned på kinnet mitt, og hvordan du lar fingrene ligge der noen sekunder lenger enn nødvendig. Jeg savner hvordan jeg kjenner at det prikker i huden etter at du har tatt på den. Det gjør vondt å savne, men det er vondt på en god måte. Jeg vet at du er verdt å bruke tid på, jeg vet at jeg ikke venter forgjeves..

_____________________________________________________________

Så nå vet dere hvor jeg er. Jeg er ikke borte, bare i min egen lille verden der jeg svever rundt på en rosa sky. Og dere? Vær så snill å ikke sprekk den bobla her helt enda ;)

tanker/usikkerhet

Thu, 27 Nov 2008 00:06:54 GMT

Jeg tenkte jeg skulle oppdatere litt i forhold til mr nabo, men for tiden er det lite å skrive om.. Ikke at jeg ikke har møtt han, flørtet og kost meg den siste uka, men jeg vet bare rett og slett ikke hva jeg skal skrive. Eller hvordan ting skal tolkes, hva han egentlig mener med det han sier eller gjør. Derfor har jeg gått litt i meg selv for å analysere min egen oppførsel. Hva ville jeg gjort hvis jeg var i hans sko? Ikke at skoene hadde passet uansett, but you get the point. Jeg tror ikke helt at det er riktig å sammenligne heller, men noen universelle kjennetegn må da finnes.. Eller?

Denne helga har jeg ikke sett no' til mr nabo. Det er helt greit, eller jeg overbeviser jaffal meg selv om at det er det. Både fordi jeg har hatt andre planer (kan jo ikke akkurat sitte og vente på han 24/7) og fordi han har hatt besøk. Venninnebesøk, for å være mer presis. Hva er egentlig dette med venninnebesøk? Jeg kjenner nemlig et lite stikk inni meg og tankene flyr med en gang avgårde til et stereotypisk bilde av en solbrun blondine med store pupper, en jente som han selvsagt har siklet på siden første gang han så henne. Jeg vet selvsagt at dette bare er tull og at jeg egentlig har null og nada grunn til å tenke sånn, men likevel... Han sier at hun er en gammel venninne, og det er jo faktisk ingenting mellom meg og han, annet enn flørting og et godt naboskap. Jaffal ikke ennå ;)

Men tilbake til venninnebesøk. Jeg har tusenvis av spørsmål og enda flere tanker. Det stemmer virkelig det som sies om at kjærleik kan gjøre gal. I den grad dette er kjærleik da, og ikke bare et vilt anfall av sjalusi og et ønske om å ha det man ikke kan få? Men... Hva ligger egentlig i det med venninnebesøk? Drar hvem-som-helst over atlanterhavet for å besøke en "gammel kompis"...? Er det mulig for gutter og jenter å bare være venner, uten at det har vært eller at minst den ene parten ønsker at det skal være noe mer? For å bare nevne noe av det som surrer rundt i hodet mitt..

Jeg kjenner at dette river og sliter i meg. Gleder meg faktisk til middagsdaten vår denne uken, bare så jeg kan snoke meg frem til litt informasjon om helgens hendelser blant alt det rare som kommer frem i de små bisetninger. Jeg er rar. Og gal. Jeg har innsett det nå etter å ha lest gjennom innlegget mitt. Kanskje jeg bare burde flytte og legge kjærlighetslivet mitt dødt? Det ville nok vært det beste for hele verden.. Jaffal for min kjære nabo. Synes nesten synd på dyret sånn som jeg er nå.
Vel, på tross av mange spørsmål er det likevel et som peker seg ut som det viktigste for meg nå;
Hvordan vet man egentlig om han er interessert?

The mighty sky of Nuts Island tonight..

Aller helst ingen..

Tue, 18 Nov 2008 17:01:21 GMT

Når man er sliten, stedet man bor ser ut som et bomba hore-hus, hodet dunker i takt med beaten på en dårlig trance-sang og hver eneste lille muskel i kroppen verker - ja, det er klart at influensaen holder på å flytte inn - hva har man minst lyst på da? For min del er svaret ganske enkelt. Besøk.

Til tross for slike tilstander hos min kjekke nabo, fikk jeg melding fra han i går. (JA, han tok kontakt!) En melding som ikke var til å ta feil av. Han var ensom og ønsket selskap. For min del er dette lite logisk. Hadde jeg vært i en tilstand av sykdom og med et rotete hjem ville jeg helt klart foretrukket en kveld på sofaen. Alene. Jeg ville jaffal unngått å vise meg i en usjarmerende og langt fra beste side til en potensiell fremtidig beiler. Eller egentlig en hvilken-som-helst person. Er jeg rar? Og burde jeg tatt turen over til naboen i går? Dessverre hadde jeg jentekveld med min gode venninne og private frisør. Sex & the City - The Movie, Baileys i cocktailglass og godt selskap er ikke noe man enkelt bytter ut. Selv ikke for en kjekk nabo i nød..

Hvem ville du hatt besøk av dersom du var syk...?

Overskriften på innlegget er forøvrig bare mitt eget svar på spørmålet..

Another friday night in..

Sat, 15 Nov 2008 09:24:51 GMT

I litt annen versjon enn den forrige fredagen da jeg bestemte meg for å tilbringe kvelden i sofaen. For nå var Skal vi danse og Senkveld byttet ut med Beat for Beat og Nytt på nytt, samt at det ble slengt på en solid dose av Terminator-filmen som gikk på canal+, og for ikke å glemme ishockey'en da.. Så klart.. I tillegg ble det burgere og smågodt. Null alkohol, bare ren og skjær fredag-kveld-sofa-glede :) Sofaen var forsåvidt også byttet ut, i likhet med at selskapet mitt ble oppgradert fra tause seigmenn til en sprell levende nabo. En sprell levende syk nabo, for å være mer presis.. Tror vi trengte en rolig kveld begge to, så hvorfor ikke ta den sammen? ;) Som vi har blitt så fint enige om; det er jo ikke vits i å sitte alene og sture når man har en god nabo bare 60 meter unna ;)

Til tross for sykdom var dette selskap av litt bedre kvalitet enn forrige inne-fredags seigmenn.. Har faktisk dyret liggende (nesten i drømmeland) på fanget mitt, i kjent stil når vi slapper av på sofaen og glaner dumboksen. Så si meg....er det noe mer enn bare godt naboskap på gang...?

-------------------------------------------------------------------------
Og hvis naboen finner bloggen min (noe vi krysser fingrene for at han ikke gjør), så benekter jeg det hele, sletter bloggen før noen rekker å si nabo, og stille og rolig bare forsvinner til sydpolen.
Eller et eller annet sted der ingen kan peke og le av meg..

Nabo'en ;)

Thu, 13 Nov 2008 07:07:25 GMT

I ekte og velkjent paparazzi-stil stod jeg luskende i vinduet.. Resultatet av dagens jakt ble bilder av en noe difus karakter, men det hører jo hjemme i en slik situasjon. Sånn bortsett fra at det er et illustrerende bilde, så kan jeg vel egentlig si at resultatet rett og slett ble drit-dårlig. (Jeg har jaffal selvinnsikt og ser mitt forbedringspotensiale! Hmm.. Her har vi noe mr. kjekk nabo kan hjelpe meg med ;) Men her ser dere jaffal dyret. Den kjekke naboen min. Grunnen til at han bare ses bakfra er rett og slett at det var den eneste vinkelen det var mulig å få tatt bilde i. Og da trenger man kanskje heller ikke være rakettforsker for å finne ut hvor han kom fra...

Ha en fin dag, alle sammen! Det skal jaffal jeg ;)

*nynne glade sanger*

Flowers in the window

Wed, 12 Nov 2008 19:25:59 GMT

...eller på kjøkkenbordet for min del da...

Nei, de er ikke fra mr. kjekk nabo (dessverre), men fra en kompis som stakk innom en tur. Han skulle bare komme kjapt innom for å hilse på ettersom vi ikke har sett hverandre på en stund, og dette var blant annet hva jeg endte opp med.. Ehm.. Hva sier man egentlig når man får blomster sånn? Selv så ble jeg omtrent like rød som blomstene. Ikke pga blomstene i seg selv, men måten de ble gitt på og tanken bak.. Jeg har nemlig en ørliten (åkei da, egentlig ganske elefantstor) mistanke om hva han i realiteten ønsker at skulle vært mellom oss. Og som du kanskje har skjønt, så er jeg ikke helt der. Men blomster er koselig det, absolutt. Lyser opp hverdagen hjemme :)
Når fikk du sist blomster? Og av hvem?

Den kjekke naboen ;)

Sun, 09 Nov 2008 11:45:15 GMT

Sist torsdag ettermiddag surret jeg rundt i heimen for å fikse litt diverse greier jeg aldri ellers rekker å gjøre. Å vaske vinduer er en av disse oppgavene som jeg valgte å ta fatt på denne herlige torsdagen. Solen skinte og alt så lovende ut. Meget lovende. Og bedre skulle det bli, spesielt da en av naboene svingte inn på plassen foran der jeg bor. Musikken var så høyt på at jeg akkurat ikke kunne høre hva det var og dermed måtte lene meg enda litt lenger utover for å sjekke hvem dette kunne være. En herlighet av en Mercedes (ja, faktisk!) med en enda bedre herlighet av en kar inni. Jeg kjente hjerterytmen endre seg i det jeg tenkte tanken; den nye naboen..

Så da er det kanskje ikke så vanskelig å gjette seg til hvor jeg har hatt tilholdssted de siste dagene..? Må jo gjøre mitt ypperste for å finne ut mest mulig om denne nye karen som har bestemt seg for å ha tilholdssted like ved der jeg bor. Frem til nå har jeg møtt han noen ganger utenfor. Faktisk veldig tilfeldig i forhold til hva jeg hadde trodd - med mindre han driver med det samme som jeg gjør.. For å være helt ærlig, så føler meg litt stalkersk for tiden, selv om jeg ikke enda har satt ut i livet noen av mine snike-rundt-i-buskene-planer. Nei, så gal er jeg faktisk ikke.. Eller jeg kan jaffal ikke la han tro det!

Så her sitter jeg altså. Eller står rettere sagt, jaffal store deler av dagen. Er overlykkelig over å ha leiligheten med best utsikt, samt nyvaskede vinduer slik at jeg faktisk kan nyte denne utsikten litt. Wohoo.. Så nå vet dere jaffal at jeg fremdeles lever. Jeg er bare litt opptatt med å nyte utsikten ;) Hihi..

Men frøkna må stikke nå. Hører nemlig en bil utenfor og akkurat den lyden er ikke til å ta feil av!
I'll be back ;)

Lei av å være syk..

Wed, 29 Oct 2008 09:26:23 GMT

Nå har jeg hostet mer eller mindre sammenhengende - natt og dag - i tre uker. Jeg er rett og slett lei, og for sliten til å klare å hoste mer. De ikke-eksisterende magemusklene mine har aldri vært utsatt for en slik påkjenning før.. Så nå gjør jeg noe med det, etter å ha funnet ut at majoriteten av hostesaften som er å oppdrive fungerer like effektivt som sukkervann (for å sitere legen min litt..). Foran meg er hva jeg tror er løsningen på mine problemer; frokost bestående av honning med te, og FrokostQuiz som selskap. Hvis jeg ikke blir frisk nå så gir jeg opp..

Jeg tar utfordringen, Tove! ;)

Mon, 27 Oct 2008 10:49:51 GMT

Jo, takk for den. Nå fikk jeg jaffal blogga igjen. Har vært borte herfra en stund av flere grunner. Først og fremst fordi nettet mitt hadde tatt seg en ufrivillig ferie og naboene er kjipe når det gjelder å dele. Dermed begrenser jo det meste av nettlige aktiviteter seg, men nå er jeg sterkere tilbake ;)

Så tilbake til denne utfordringen fra Tove. En herlig liste med spørsmål. Men nok pjatt, this is me;

1. Hvis du kunne byttet plass med en kjendis; hvem ville det vært og hvorfor?
Når det gjelder kjendiser, så er jeg egentlig ganske blank. Skjønner ikke helt hvorfor det er så stort å være kjent for et eller annet, ha et hav av papparazzier løpende etter seg og ca null privatliv igjen - ever! For å sette det litt på spissen.. Skulle jeg vært en kjendis, så måtte det vært et menneske som faktisk gjør noe bra, ikke bare for seg selv. Tror det hadde vært spennende å prøvd en periode (men ikke resten av livet) i Angelina Jolie's sko. Hadde ikke hatt noe i mot en natt eller ti i Brad Pitts selskap ;) Ellers så hadde det vært skoj å være Pia Haraldsen en dag, sånn bare for å finne ut om hun egentlig er så dum som hun fremstår som..

2. Hvis du kunne reist hvor du ville, hvor ville du reist og hvorfor?
Jeg ville kastet meg på første fly til Australia. Har ei venninne som studerer i Sydney og det hadde vært tidenes ferie å kunne vært der med henne og kjæresten hennes. Har nærmest lovet henne å komme ta turen down-under i løpet av de kommende årene, så det er førsteprioritet. Ellers kan jeg like godt innrømme at jeg har skikkelig reisefeber og sikler på turer til alt fra Malaysia&Singapore til Afrika eller Brasil. Ja, til og med Svalbard frister.. Noen som har et privatfly til låns...? :)

3. Tror du på et liv etter døden?
Både ja og nei. Jeg tror det finnes noe mer enn det som vi opplever og erfarer her og nå. Jeg er egentlig veldig realistisk når det gjelder alt, men noe må jo ha vært før alt oppstod, før big bang. Så hvorfor skulle det ikke finnes flere dimensjoner og mennesker som lever videre? Er egentlig dødsredd for alt som ikke kan forklares sånn, så holder meg langt unna alle tv-serier om sånne ting..

4. Hva brenner du for?
Jeg brenner for forandring. Er lidenskaplig opptatt av politikk og har et ønske og en drøm om å faktisk kunne gjøre samfunnet bedre. Til tider bruker jeg kanskje mer tid og krefter enn hva jeg har og burde bruke på dette, men er det ikke sånn man er når det er noe man virkelig brenner for?

5. Hva er din flaueste opplevelse?
Ja, si det.. Hvis jeg har opplevd noe virkelig flaut, så er det sikkert så ille at jeg nok har fortrengt det. Og dermed kan jeg jo heller ikke fortelle om det.. Men skal skrive et innlegg hvis jeg kommer på noe ;)

6. Hvilke blogger er dine favoritter?
Tove sin blogg, http://tft.blogg.no er en absolutt favoritt. Ellers leser jeg ofte Drea, m. cooper, Ida Wulff, Linn Elisabeth, Frøken Larsen, Else og en del andre. Varierer litt fra dag til dag ut fra hvem som oppdaterer, men kikker alltid innom de som ser spennende ut :)

7. Er du materialistisk?
Alle er vel materialister på en eller annen måte. Hvem verdsetter vel ikke ting man har? Jeg er av den oppfatning at penger er til for å brukes. Selv om jeg er glad i shopping og annet moro, så setter jeg enda mer pris på å gjøre andre glade - noe mine nære venner får merke veldig godt! Opplevelser og minner er mer verdt enn ting, etter min oppfattelse. Men ja, jeg har også skapet (over)fullt av klær og altfor mange jakker, sko, playstationspill og annet jeg fint kunne klart meg uten..

8. Hvor mange par sko har du?
Hehe.. Skal jeg telle? Tror jeg kom til 35 sist jeg telte (da jeg flyttet for et år siden), inkludert alt av fottøy i form av sandaler, treningssko, støvler, osv.. Siden den gang har jeg kjøpt minst 10 nye par. Ehm.. Det vil si at jeg nærmer meg 50 par. Heldigvis fortsatt færre enn søsteren min, så mamma er ikke sint på meg. Enda.. :S

9. Er du en romantiker?
Romantiker og romantiker, fru blom.. Er ikke av typen som i tide og utide forlanger roser og sjokolade fra en potensiell kjæreste, men setter helt klart pris på at noen viser at jeg betyr noe for dem. Hverdagsromantikken kan faktisk fort bli for mye for meg. Jeg har faktisk aldri vært så pinlig berørt som da en jeg flørtet litt med for noen år siden hadde overstrødd hele stedet jeg bodde med blomster. Han hadde uten tvil brukt flere tusen på roser til meg, noe jeg ikke akkurat så meningen i.. Jeg visste jo at han brydde seg! Romantikken for meg ligger i de små tingene. Overrask meg med en kaffekopp når jeg er sliten, inviter meg på film en kveld, tenn stearinlys på badet - jeg kan garantere at jeg smelter! ;)

Sånn.. Bra nå? Har svart etter beste evne. Hvis noen lurer på noe mer, så er det bare å spørre ;)

friday night in

Fri, 17 Oct 2008 18:13:57 GMT

Jeg har fått guttebesøk denne fredagskvelden. En hel pose med herlige mannfolk av rasen seigmenn har okkupert plassen ved siden av meg. Ingen hender som sniker seg avgårde for å tafse. Ingen uønskede forsøk på noe som uansett ikke hadde skjedd. For min del fungerer dette utmerket. Selskap av skikkelig kvalitet! Trenger man egentlig noe mer? Lenge leve Nidar!

Hva var vel livet uten deg?

Mon, 13 Oct 2008 11:20:41 GMT

Akkurat nå ljomer GT Sara's stemme utover stua mi. Siden det er så stille her på formiddagen bruker jeg tv'en som selskap, og da selvsagt God Morgen, Norge ;) Hva ellers...? Det kan definitivt klassifiseres som underholdning når kjente og ukjente mennesker stikker innom den koselige røde sofaen eller hjelper Wenche å lage allerede-ferdiglaget-mat på kjøkkenet. For ikke å glemme blomster-Finn og hans finurlige dekorasjoner på fredagene da ;) Det er ganske utrolig hvor mye jeg har fått ut av dette programmet gjennom de siste årene. Både når det gjelder treningstips, vær-rapporter, litteratur-/musikk-anbefalinger og mimring. Det er sist nevnte jeg driver med nå.. Hva var vel livet uten deg? Som du skjønner så er det sangen og ikke GT Sara som bringer meg tilbake til tidligere tider, selv om de er gamle begge to.. Hvorfor akkurat denne sangen? Ja, det er faktisk en lang historie. For å si det kort (i den grad det kan gjøres på en fullferdig og forståelig måte) så kan jeg si at det handler om min siste avstandsforelskelse, lange blikk og en forelesning i Mediehistorie. Kanskje vel så mye handler det om et menneske jeg ikke klarer helt å glemme, noe denne formiddagens mimring er et tydelig tegn på.. Hva hadde livet vært hvis jeg faktisk hadde visst mer om deg, hvis vi faktisk hadde delt mer enn lange blikk under kjedelige forelesninger..? Det er lett å angre på ting man ikke gjorde. Lett å se tilbake og være etterpåklok. Hva hadde livet vært hvis det ikke var uten deg? Kunne det vært noe mer eller bare fabulerer jeg...? Som dere skjønner så er ikke ett eneste skritt nærmere drømmemannen. Det at jeg faktisk har begynt å gå i fortiden sier vel litt om hvor jeg befinner meg nå. Ikke bra, men jeg klarer ikke helt å glemme likevel..

Har du en gammel kjærlighet du ikke helt klarer å gi slipp på i tankene...?

Bildet er fra pbase.com og var faktisk et av bildene i filmen som de
spilte da vi hørte denne sangen på forelesninga.. *Sukk*
Hvilke idiotiske detaljer man husker fra sånne magiske øyeblikk...

Det beste med fine høstdager... ;)

Sat, 11 Oct 2008 15:59:29 GMT

Kurerer alt fra kjærlighetsproblemer til høstdepresjoner.. ;) Jaffal for min del!

Forelsket...?

Sun, 05 Oct 2008 21:48:39 GMT

Dette er noe jeg har tenkt på lenge. Faktisk skrev jeg dette innlegget omtrent ferdig for en uke siden, men jeg har bare ikke fått gjort noe mer med det før nå. Hvorfor? Nja.. Kanskje først og fremst fordi jeg trenger å strukturere tankene mine. Jeg trenger å få stokket om på følelsene mine sånn uten å egentlig måtte tenke så mye og forholde meg til andres tanker i tillegg til mitt eget surr.. Men her kommer det. En uke for sent, men likevel. Det kom. Les og..tja..Le..?

Jeg er ikke helt meg selv om dagen. Sommerfuglene i magen er omtrent like aktive som da jeg var på vei ned den store røde sklia i barnehagen, samtidig som jeg er distre som en oldemor på dementavdelinga på det lokale sykehjemmet. Med andre ord; jeg går rundt i min egen verden, både på godt og vondt. Jeg enser det som skjer rundt meg, men mesteparten av ordene går inn det ene øret og rett ut igjen. Skulle tro jeg hadde et tykt lag av teflon på hjernen! Jeg er kort sagt håpløs, og har da selvsagt tidenes eksempel på dette.. På mandagen skulle jeg ut. Jeg stakk hånda ut av døra, kjente regndråpene treffe håndflata og løp inn for å hente en paraply. På vei ut stappet jeg beina i favorittsneakers'ene mine, vel vitende om at de er meget godt brukt og og kun egner seg til bruk ved pent vær.. Men nei, det var de skoene jeg skulle ha - selv om skapet inneholder minst førti andre par med fottøy av ymse slag.. Resultatet var da selvsagt at skoene mine kunne vært brukt som plaskebasseng for nabolagets søte smårollinger, og dette allerede før jeg hadde kommet halvveis til busstoppet. Og selvsagt var jeg akkurat litt for sent ute til at jeg tørte å ta sjansen på å løpe tilbake og bytte.. Omtrent SÅ susete er jeg for tida.

Det er ikke tvil om hva slags følelser som surrer rundt inni meg. Head over heals, det er bare mildt sagt. Men selv om jeg jo elsker denne forferdelige følelsen av å ikke helt vite hva som skjer med meg selv og tankene mine, så føler jeg at noe ikke er helt som det skal være. Det er så mange spørsmål, så mange halvveis fullførte tanker, så mange følelser som jeg ikke forstår. Jeg ligger i senga om kvelden og drømmer meg bort. Ikke i McDreamy som fremdeles befinner seg på "feil" side av fjorden, men i fremtida. Jeg drømmer om gull og grønne skoger, frokost på sengen og familiebilder av en lykkelig meg. Det er bare en ting som skurrer. Bildene er uskarpe og menneskene står med ryggen mot meg. Jeg vet at jeg vil bli lykkelig, men ikke med hvem. Selv om den kjekke karen på andre siden av fjorden kanskje er alt man kan ønske seg og helt klart en god kandidat til årets mann, så er jeg fremdeles ikke noe nærmere et svar på om det faktisk er MIN drømmemann.. Skal det være slik hvis man virkelig er forelsket..? Jeg vet rett og slett ikke helt hva som skjer. Kan det rett og slett være at jeg er forelsket i forelskelsen...?

Hvordan vet man at man er forelsket...?

Hurra for meg :)

Thu, 02 Oct 2008 08:23:52 GMT

Jeg har funnet ut at det ikke føles så ille på å bli år eldre likevel. Foreløpig har det tikket inn hele 27 gratulasjoner på telefonen min, jeg har åpnet gaver og fått kake. (Åkei da, jeg er litt som en fire-åring i dag.. Tihi..) Selv om jeg ble et år eldre var det faktisk ikke trangere mellom lysene på kaka i år.. Mmm.. Nå skal jeg nyte en herlig morgen. Spise frokost, ta en dusj, nyte tida og stillheten. Så skal jeg gafle i meg kake til den store gullmedaljen og vente på at huset fylles opp med mer eller mindre kjente som vil feire denne o'store dagen med meg :) HURRA FOR MEG!!

Takk for herlig kake, vennen.. Du kan virkelig det å overraske ;)
<3