Jeg satt og hørte på skadehistorikken til drosjesjåføren som prøvde å få meg til å ikke grue meg, det hjalp ikke. Det eneste jeg tenkte på var at jeg ikke håpet han samme skulle kjøre meg hjem igjen etterpå, for det hadde gjort vondt! Det var en brann i huset ved siden av der jeg lå, proppa med smertestillende, så jeg klarte rett og slett ikke å bry meg da broren til Per Sundnes kom styrtende inn og lukket vinduet og retta på brillene sine. Det var forresten mamma som henta meg, så jeg slapp å høre mer om håndleddplagene taximannen  hadde pådratt seg, men til gjengjeld kasta jeg opp i en søppelbøtte på apoteket. Det er ikke det det er bilde av, det er potetgull og det er ikke en søppelbøtte, det er et pussbekken. Og det har ikke vært i folk før heller! Det bare passa så bra å ha potetgull i.

Senere leste jeg en bok på engelsk, den kunne ikke være morsom fordi det gjorde så vondt i stingene i magen hvis jeg lo. Den var heller litt skummel, så jeg gleda meg ikke til å gå ut på rommet på garasjeloftet om kvelden. Jeg møtte noen som fikk meg til å tenke på tidligere stadier og jeg fikk lyst til å skrive flere brev og flytte til en gammel, forlatt vindmølle i Edinburg. Jeg har kjørt bil for første gang etter operasjonen som jeg ikke har orket å skrive om, og spist myk Godt & Blandet som var varmet på engangsgrillen fra Rema 1000 i Drammen. Nå hører jeg på musikken fra Little Miss Sunshine og har lyst på en gul folkevognbuss! Livet er relativt bra til tross for at jeg må bruke tiden på noe annet enn det jeg egentlig vil, og må gå over til plan b og finne tilbake til ting som opptok meg før jeg fant ut av hva jeg ville. Det kan jo hende jeg syns det er like morsomt som plan a, jeg hadde bare kommet til et punkt hvor jeg måtte velge noe.

Lister er fint. Når man ikke får sove, og vil dele noe med andre kan lister være en måte å si mye, men ikke for mye. Jeg skriver mange lister, over ting som gjør meg glad, ting jeg ikke må glemme, adresselister til fine personer, oppskrifter, ting jeg samler på osv...

Mange av dem er spesielle og personlige. Jeg skrev for en stund siden at jeg skulle skrive om Paris da jeg hadde vært der på besøk hos en god venn, her er den. Dette er Parislista mi, den er både spesiell og personlig:

- Bakeriet rett over gata der Frode bodde, hvor vi kjøpte frokost nesten hver dag

- Trappen i Montmartre der disse sto og sjonglerte




- Metroen, som vi tilbragte en del tid på!
En kveld etter at vi hadde vært på forestilling (neste punkt) var vi så lykkelige etterpå at da vi kom til en av stasjonene der noen musikanter satt og spilte, tok jeg armen til Frode og danset nedover hele den lange gangen. Det var en fantastisk flott kveld! Folk smilte og ble glade

- Forestillingen til Chaplins datter og hennes rare mann, "El circo invisivle". Magisk, magisk!

- Versailles! Mye trasking, historie, kunst, gull og vakre blader som fortsatt ligger flate inni ordboka til Frode.

- Jeff Koons. Den første som har hatt utstilling i Versailles Palasset. Til glede for noen og frustrasjon for andre. Dette var det første som møtte oss da vi kom inn...

- Disneyland, noe blir man aldri for gammel til ;)

- Poaroid, generelt... Jeg hadde ikke digitalkamera da jeg dro, så vi saumfarte Paris etter film. Det resulterte i mange vakre minner!

- Notre Dame! Der satt jeg for meg selv og så på alle menneskene og skrev brev til Eira.

- Jeg hørte om bandet "Koop" for første gang da jeg var der nede. Fantastisk behagelig musikk, spesielt i samarbeid med Ane Brun.

 I dag prøvde jeg meg som russ igjen. Jeg er fortsatt glad for at den tiden er over for min del! Broren min er akkurat ferdig med det første musikk-kullet på Thor Heyerdahl vgs og det måtte feires med en bandvogn i russetoget. Jeg skulle hente bilen, så jeg måtte sitte bakpå tilbake til skolen mens de spilte for full guffe. Ja, jeg følte meg en smule malplassert! Huhei, man har vokst!

Og det er egentlig ganske deilig. Jeg har merka forandringer på flere områder i det siste. Etter avskjeden på folkehøyskolen har jeg innsett at jeg ikke akkurat har blitt MINDRE lettrørt med tiden! Til slutt fikk jeg beskjed fra klassen min om å ta meg et glass vann for å ikke bli dehydrert siden jeg bare gråt og gråt. Dette har vært et helt fantastisk år, og jeg kommer til å savne så utrolig mange mennesker!!! Når det gjelder neste års stipendiatjobb må jeg utsette det et år pga muligens flere kneoperasjoner, og da er det ikke håp (på et år i hvert fall) for små trapesartister uansett hvor brennende hjerter de har. Dermed måtte alle sakene mine fraktes hjem til pikepalasset i overetg. hos foreldra.

Her kommer forandring nummer to inn i bilde! Jeg måtte, etter en hel del bæring, inrømme at jeg har utrolig mange ting! Rommet mitt er som et kråkerede, stappa med ting jeg "sikkert kommer til å få bruk for om ikke så lenge", møbler og minner. Den siste uka har egentlig bare gått med på, med klump i halsen, å sortere, sortere og sortere... Det er fortsatt mye, men det er litt mindre ukritisk enn før. Det er egentlig ganske spennende å se alt som har vært viktig for en i tidens løp, hva som VAR viktig, men som man kan overleve uten og ikke minst finne ting man absolutt hadde glemt at var viktige -og finner ut at fortsatt er det fordi det minner deg om en herlig periode i fortiden. På grunn av mengden jeg sitter igjen med etter en ukes luking er konklusjonen at historier er det nok av! Når jeg blir 40 må jeg vel ha et eget minnerom. Jeg gleder meg!

Jeg har altså sagt ja til å oppbevare meg selv på Nordfjordeid et år til? Det føles som livet mitt styres av innfall jeg får og før jeg rekker å tenke at det var en dårlig ide så sitter jeg der. -Et gledelig gjensyn med en lærers hjemkomst fra Latin-Amerika og vips så studerer jeg i Nicargua. En avisartikkel om klovner og vips består skoledagene mine av sjonglering og linedans. En liten frustrasjon om høstens studieplaner og vips så skal jeg jommen meg gå sirkus et år til! Men denne gangen som stipendiat med nøkler, tilsyn og ansvar. Men det er ikke slik at jeg angrer på de avgjørende ideene som dukker opp i knotten min. Alt man gjør lærer man av, enten faglig eller personlig. Det er kanskje det siste som har vært tydligst de siste årene for meg. Selv om jeg ikke har merket det før jeg traff noen jeg ikke har sett på to år, som også viser seg å ha vokst en del. Jeg er glad.

Akkurat nå sitter jeg kattevakt til en liten svart jentepus som bare har vært ute i ti minuter hele sitt liv. Hun har definitivt forstått at livet er så mye mer enn å leke med potteplanter og garnnøster i en liten stue" Hver gang døra åpnes piler hun ut i gangen. Hun begynner å bli stor! Som Mushu i Mulan ville ha sagt "snufs, veslejenta vår skal ut og drepa folk!" Hun begynner å bli så stor at hun burde forstå at små katter ikke burde hoppe oppå store balanseballer, at dreads ikke er leketøy og at man ikke burde tygge på ledninger, men sånt kan ta opp til flere katteliv har jeg hørt.

Her om dagen hadde vi et foredrag på skolen om filosofi og slikt. Jeg og noen andre måtte velge tre dyr vi ville ha vært. Det første dyret mitt var en katt, det andre en laks og det tredje var en papegøye. Etterpå sa han at det første dyret er sånn vi tror vi er, det andre er sånn andre ser deg og det tredje er det du faktisk er! Jeg vet ikke om hvor godt det stemte på alle, men jeg syntes det passa litt, kanskje. Jeg er en papegøye. Tihi.

Hvilket dyr ville du vært?