Maarit

Guatemala

Thu, 06 Jan 2011 17:48:13 GMT

latterkramper.lopper.vulkantur.kaffe.spansk.mayaspråk.mais.inntrykk.samhold.utfordringer.tortillas.chicken-buss.hjemlengsel.mayaspiritualitet.borgerkrig.språkbarriere.glede. mennesker. jordfordeling.fattigdom.sol.tamales.myggstikk.bønner. evangelisme.hunder.mayaruiner.politikk.pick-up.barn. høflighet.vulkaner.marked.Guacamole.høner. sykdom.kultursjokk.utvandring.tårer.farger.blikkhus.muldyr.engasjement.små gleder.regn.platanos.salsa-picante.reising.kirkegårder.drager.kantalopemelon.nysjerrighet.gruver.pannekaker.postkort.macheter.gallo.wiskil.bananer.mayakalenderen.ligretto.

29.aug.2010

Sun, 29 Aug 2010 14:37:29 GMT

Før jeg dro på folkehøgskole var jeg overbevist om at dette var en ny mulighet, en ny start. Muligheten til å være den fantastiske personen jeg skulle ønske jeg var, og legge alle gamle, dumme vaner på hylla. Men er det virkelig sånn? Jeg finner det iallefall utrolig vanskelig å rømme fra mange egenskaper og erfaringer som jeg skulle ønske jeg kunne kaste ut av vinduet. Nye venner blir kjent med akkurat den samme Marit'en som vennene mine allerede kjenner. Selv om jeg ikke vil at det skal være sånn. Jeg vil være ryddige, reflekterte, selvsikre Marit. Istedenfor er jeg klønete, impulsiv og usikker.

Allikevel har uken vært fantastisk. Latterkramper, turer i flott natur, ny lærdom og opplevelser. Kanskje er det menneskene og de nye impulsene, og ikke meg selv som kan bidra til at jeg forandrer meg til den personen jeg vil være?

Selvstendig

Sat, 21 Aug 2010 22:19:53 GMT

Nå sitter jeg endelig på bussen på vei til mitt år på folkehøgskole. Jeg har john mayer i ørene og sommerfuglene i magen vokser. Det har ikke gått helt opp for meg enda. Men jeg er klar. Klar for nye mennesker, utfordringer og uventede opplevelser. Det blir så herlig.

I skrivende stund føler jeg meg litt sentimental, Men det må da være lov. Første gang jeg forlater redet og drar ut i den store verden. Eller, det var kanskje å ta litt hardt i, jeg befinner meg fortsatt i lille Norge. Uansett, jeg drar fra alt det kjente og kaster meg ut i noe helt nytt. Følelsen minner om den gangen jeg var syv år og sto spent i skolegården og ventet på å begynne på skolen. Men denne gangen er jeg helt alene om alt som står foran meg. Mitt første skritt ut i selvstendigheten.

.

Here I am, again

Mon, 26 Jul 2010 20:14:46 GMT

Jessda, det stemmer. Jeg lever. Og jeg har fortsatt, overraskende nok, noe på hjertet. Hvorfor ikke prøve en gang til? Kanskje har jeg noe mer interessant enn selvdisiplin å skrive om nå som jeg skal flytte til nord-trøndelag for å gå på folkehøgskole et år. En helt ny start, nye mennesker, nye steder å besøke og nye utfordringer.

Skolestart virker fortsatt litt langt unna; dagene går med til jobb. En jobb jeg egentlig er veldig fornøyd med, og jeg tror kontoen min er enda mer fornøyd. Allikevel er jeg litt skuffet; jeg hadde så mange planer om hva jeg skulle bruke sommeren min til. Sene kvelder i sola med hvitvin i glasset, nakenbading, treffe nye mennesker, få fregner på øret(det har jeg faktisk klart) og å gjøre ett eller annet vilt som jeg kan tenke på når jeg blir gammel og bare har minnene mine å trøste meg med. Men sommeren er jo faktisk ikke over enda, selv om været de siste dagene har gitt oss inntrykket av det. I det siste har jeg også lidd av mangel på initiativ, jeg har så mange venner jeg har lyst til å være sammen med, men timene etter jobb bare går bort som i en tåke og misunnelse overfor en viss jentegjeng som akkurat nå befinner seg i Rhodos.

Nå gjenstår bare et siste ganske avgjørende spørsmål. Er det noen der ute som faktisk er interessert i å lese noe av det jeg skriver? Til tross for at 90 % av innleggene handler om hvor synd det er på meg.

Meg i ett av mine bedre øyeblikk.

FML

Fri, 08 Jan 2010 09:12:26 GMT

Skolestart var litt hardere enn jeg hadde trodd. 8- timer med skole, revyøving, trening og lekser var ganske utmattende etter ferien. Men det var fint å begynne igjen også. Uansett, alle gjøremålene har fått humøret mitt til å synke ganske mye, og jeg innså hvor sur jeg hadde vært før i uka da jeg smilte til Bjørn når han gikk forbi ,og han kommenterte at dette var en annen Marit enn han hadde sett de siste dagene.

Hvis jeg klager på at ting ikke går min vei pleier mamma å si at jeg skal slutte å klage, det er tross alt mange som har det værre enn meg. Og hun har rett i det. Tror kanskje ikke det var fmylife.com hun mente, men det har iallefall gjort dagen min lysere, nok en gang. Det er hysterisk morsomt :D

Today, my college professor/employer failed to send in a letter I had been counting on for a scholarship application. He has also decided not to pay me for the last two months. I'm not going to make rent. Apparently this is the punishment you get for politely declining a date with a married man. FML

Today, I realized that the only time my girlfriend ever calls me is when she's drunk. FML

Today, my girlfriend dumped me proclaiming she wanted someone more like her "Edward". I asked her who Edward was. She held up a copy her "Twilight" book. She was talking about a fictional vampire. FML

Today, I checked my facebook, and my wife of 5 years was listed as single. I then write on her wall that it is ok to announce to be married. She writes back saying that we have to talk and to come to the kitchen. My wife divorced me over facebook. FML

Tilbake til virkeligheten

Mon, 04 Jan 2010 22:56:19 GMT

De siste to ukene har gått med til god mat, enda mer god mat, sene kvelder, alkohol, sex og singelliv og litt intriger. Alkoholen og intrigene har gjort sitt for å komplisere hverdagen min, men det som venter på onsdag skremmer meg litt allikevel. Religionsprøven samme dag gjør ikke saken bedre.

Jeg anser meg selv som et positivt menneske, men det er ikke alltid like lett. En liten pro-con liste hjelper meg muligens å få litt perspektiv på tingene.

+
* Det er revytid, og jeg gleder meg vanvittig mye til å stå på scenen i festiviteten sammen med en herlig gjeng, samt at premierefesten stadig rykker nærmere.
* Jeg kommer i gang med trening, håndball og gamle rutiner.
* Etter ferier får man muligheten til å begynne på nytt, både når det gjelder skole og andre ting.
* Hverdagen går fort , - noe som betyr at russetiden kommer snart, og at jeg snart er ferdig på videregående og klar for livet der ute.
* Jeg får se igjen de menneskene jeg har savnet i jula.
* Jeg får igjen norsktentamen

-
* Jeg får igjen norsktentamen
* Hverdagen betyr plikter, plikter betyr langt mindre tid.
* Døgnrytmen min er ikke klar for skole
* Jeg er redd for at forventningene mine til meg selv og andre failer.

Jeg må konkludere med at jeg er et positvt menneske, ettersom jeg faktisk ikke klarer å tenke på flere negative grunner. Så da er det bare å forberede seg på det siste halvåret på videregående med alt det innebærer.

Slenger med ett bilde av meg og lillesøss på 17.mai, og lurer på hvordan jeg kommer til å se ut på 17.mai dette året.

Inspirasjon

Sun, 20 Dec 2009 00:46:37 GMT

Etter at en bølge av inspirasjon kom over meg har jeg funnet ut at det er verdt å gi bloggingen enda et nytt forsøk.Jeg satt her i sta og leste de gamle innleggene mine, og det var da jeg forsto hvor mye utløp for følelsene mine jeg fikk gjennom bloggingen. Derfor er jeg naiv nok til å tro at jeg kan prøve på nytt, og faktisk komme med et innlegg litt oftere enn det jeg gjorde tidligere.

Etter noen lange og mørke måneder virker det endelig som om tilværelsen begynner å falle på plass. Det er juleferie, revyøving og julestrid, og jeg føler meg så bra. Det er imidlertid mulig det kommer av at jeg lever i fornektelse hva angår julegaver og andre gjøremål. Men det overasker meg hvor mye småting kan endre på hverdagen . Det er mulig jeg er alene om det, men enkelte ganger blir jeg så grepet av øyeblikket, og i de aller fleste tilfeller er sånne stunder lykkelige. Favorittsangen min dukker opp på radio, det er fyr på peisen, eller et smil lyser opp dagen min. Små ting er av mye større betydning enn man skulle tro.

Tannlegeskrekk

Wed, 25 Feb 2009 21:27:18 GMT

Da jeg våknet i dag tidlig kom jeg på at jeg hadde time hos tannlegen. Det er en av de verste tingene som kan skje, ettersom jeg er så redd for tannleger som det er mulig å bli. HVa det skyldtes, er jeg ikke helt sikker på. Det er mulig at årsaken er tannlegen vi hadde i kommunen før. Jeg kan ikke si jeg husker så mye av han. Det er mulig jeg har fortrengt det. Uansett, jeg gikk hele dagen og grudde meg veldig til timen, til tross for at tannlegen min er enestående. Han behandler meg som om jeg skulle vært 7 år, og hver gang han gjør noe uten at jeg begynner å gråte smiler han med colgate-smilet sitt og forteller meg hvor flink jente jeg har vært.

Etter det som virket som en evighet var tiden inne. Det var først da jeg entret venteværelset at panikken bredde seg i meg. Jeg kaldsvettet og bena virket som limt fast til gulvet. Ventetiden var uutholdelig.Jeg ventet og ventet. Og ventet. Etter det som virket som en evighet så jeg på klokken og konstanterte at det hadde gått en time. Jeg klarte å ta meg sammen nok til å gå bort til skranken, bare for å oppdage at jeg hadde sett feil på lappen. Jeg har time onsdag 25 mars. En hel måned å grue seg. GREAT!

Frustrasjon

Wed, 18 Feb 2009 21:22:06 GMT

For en stund siden hadde jeg en presentasjon på skolen hvor jeg snakket om en blogger fra Afghanistan. Jeg konkluderte med at blogging er en uvurderlig mulighet for mange mennesker som har en helt annen hverdag enn oss selv. De kan nå få muligheten til å få fortelle sin historie via blogging. Det er flott!

Det er ikke like flott at utrolig mange av bloggene her i Norge er dårlige.Og med det mener jeg dårlig skrevet. Folk kan få skrive om hva de vil for min skyld. Men jeg mister interessen med en gang når jeg ser at folk har prestert å skrive nynorsk i to ord. Sånne mennesker skulle ikke fått ha en blogg. Et innlegg om dopapir kan bli bra, eller tilogmed interessant hvis man klarer å skrive det nogenlunde riktig, uten altfor mange smilefjes eller innslag av LOL.

I'm famous :D

Thu, 22 Jan 2009 00:01:42 GMT

http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/455198

Er stille synonymt med flink?

Tue, 20 Jan 2009 08:31:16 GMT

Av en eller annen grunn har jeg skrevet de fleste blogginnleggene mine i sosiologi-timene. Nå sitter jeg iallefall her igjen med en hel del på hjertet. Det har seg nemlig sånn at rådgiveren var på besøk i klassen for en god stund siden. Da hun kom inn hadde hun et par spørsmål. Men da hun stilte dem, var det ingen som svarte. Hun virket ikke frustrert over situasjonen, og etter et par minutter utalte hun: " Ja, jeg har hørt at dere er en sånn flink klasse. " Jeg må ha gått glipp av noe. Når ble stille synonymt med flink? Er det positivt å ikke svare på spørsmål? Når ble det bra å sitte rolig og ikke mene noe som helst? Dette er ikke første gang jeg har hørt, akkurat dette fra en lærer, og det er kanskje derfor jeg reagerer så veldig også.Der jeg har vokst opp har det alltid vært mye diskusjon i alle saker. Vi har kranglet og skreket til hverandre ved middagsbordet, men vi har alltid blitt venner igjen etterpå. Kanskje er det derfor jeg ikke har noe imot å stå foran en klasse å argumentere for noe jeg er alene om å mene. Og jeg har ikke noe imot at noen, eller alle er uenige med meg. Tvert imot, - det er jo det man lærer noe av. På skolen opplever jeg stadig oftere å se elever som vegrer seg mot diskusjoner, eller elever som ikke tåler at det finnes mennesker som ikke mener det samme som dem selv. Jeg er fullt klar over at enkelte har store problemer med å stå foran andre og ytre sine meninger. Men det går ikke ann å gi opp på grunn av det? Alle trenger trening for å kunne klare det. Og da holder det ikke med et par powerpoint presentasjoner hvor man snakker litt om et eller annet emne man har fått slengt i trynet av læreren. Nei, man er nødt til å kunne snakke for seg om noe man selv mener og har erfaringer med. Noe man brenner for. Men så er det vel ikke så mange som virkelig brenner for noe i dette landet lenger heller. Iallefall er det ikke merkbart.

De som mener at det å være stille er positivt i de fleste sammenhenger er i flertall også hos lærerne. Det har hendt flere en enn gang at jeg har opplevd misnøye med at jeg forteller mine synspunkter eller som tillitselev snakker på vegne av klassen, og at dette har rammet meg som enkeltelev. Flere av lærerne har sagt at de føler det som personangrep når jeg har snakket med dem. Selv syntes jeg at jeg har vært saklig og prøvd å presentere det hele på en god måte, fremfor å buse ut med skjellsord, som i flere tilfeller har vært nokså fristende. Elevmedvirkningen på skolen foregår i form av at lærerne stiller spørsmål og at vi svarer på dem. I noen tilfeller skjer det en endring, men som oftest blir alt som tidligere. Hvordan skal norske elever lære seg og tale og debattteknikk hvis lærerne ikke er åpne for diskusjon?

Dårlig karma?

Tue, 13 Jan 2009 11:48:06 GMT

Jeg lurer stadig på om jeg har gjort noe forferdelig i et tidligere liv. Noe må det være, siden jeg utvilsomt fikk den dårligste norsklæreren av alle på denne skolen her. Første dag som elev på videregående satt jeg spent ved pulten min, med store forventninger til den nye norsklæreren. Vel, det varte ikke lenge før jeg måtte glemme de forventningene, og heller takle skuffelsen.

Tankene mine om at jeg har dårlig karma ble utvilsomt bekreftet da jeg fikk tilbake heldagsprøven i norsk som jeg hadde før jul. Da jeg gikk ut av klasserommet under tentamen var jeg veldig spent på det jeg hadde skrevet, overbevist om at det var mye bedre enn det jeg hadde gjort tidligere. Vel, det syntes ikke læreren min. Nå når jeg leser teksten igjen er jeg usikker på om den er så god som det jeg trodde. Men jeg er iallefall sikker på at den er bedre enn det den er verdsatt til.

Det er mulig at jeg har litt for høye tanker om meg selv og min skriving. Uansett syntes jeg det er ganske oppsiktsvekkende at jeg bortsett fra språkhistorie ikke har lært noe som helst i norskfaget i løpet av vg 1 og halve vg 2. Det er kanskje ikke så rart at jeg føler det sånn, med tanke på at læreren min lever under den overbevisning at det å gi nådeløse tilbakemeldinger motiverer elevene til å jobbe hardere.

Nyttårsforsetter

Wed, 07 Jan 2009 19:45:57 GMT

Som veldig mange andre har jeg laget en liste over mine mål i år. Til tross for dårlige erfaringer og noen vonde stikk for selvtilitten min har jeg valgt å prøve igjen. Som det positive og naive mennesket jeg er har jeg ikke bare skrevet ned ett nyttårsforsett, men opptil flere. Ja, jeg har virkelig tenkt til å forandre meg. I år skal jeg spise sunnere, trene mer, planlegge bedre, spare mer penger og gjøre mer lekser. Kort sagt: Jeg skal bli et nytt og bedre menneske!

Det var iallefall det jeg sto og tenkte for meg selv mens jeg så på fyrverkeriet klokken 00.01 den 31/12. Det viste seg imidlertid vanskeligere enn det jeg hadde trodd. I strid med mine prinsipper, startet jeg den første dagen i året med å spise sjokoladepudding med vaniljesaus til frokost.

Det flotte med alle disse dumme og kanskje også uoverkommelige forventningene jeg har til meg selv, er at de i det minste varer en liten stund. Jeg spiser sunt i tre dager eller gjør alle leksene mine i like lang tid før jeg vender tilbake til gamle synder og blir meg selv igjen. Gode, gamle Marit.

Ps: Jeg lover at neste innlegg skal handle om noe helt annet enn hva jeg har gjort og ikke gjort.

JUL

Wed, 24 Dec 2008 16:54:31 GMT

De fleste vet at julefeiringen blir annerledes når man blir eldre. Også for meg. Men ikke nødvendigvis på en negativ måte. Denne julen har jeg oppdaget at jul er noe flott, selv om ikke spenningen ved gavene under treet er like stor som tidligere. Juleforberedelsene sammen med familien har gitt meg veldig mye. Det å gjøre noe felles med dem man står aller nærmest har fått en helt spesiell betydning. Selv om det dreier seg om å vaske kjøkkenskap eller rydde i gamle klær har det vært utrolig hyggelig å ha noe felles å jobbe for og glede seg til.

Timene før julemiddagen er nesten like lange som den gangen jeg var seks år gammel. Jeg gleder meg så veldig til gavene. Ikke til å få gaver, men til å gi bort. Ja, i år har jeg vært ekstra sjenerøs med innkjøpene, og flere ganger har jeg vært på nippet til å spørre de som skal få gavene om de vil åpne de med en gang.

Akkurat nå står liksom hele huset og dirrer i spenning. Alle rotet er ryddet vekk, det er rent overalt, lukten av ribbe siver inn i neseborene mine og jeg har akkurat kommet hjem fra kirka. Det blir ingen jul uten at jeg har vært en tur i kirka. Det er liksom den endelig bekreftelsen på at det faktisk er julaften. Dessuten er det noe spesielt med stemningen en dagen. De pyntede forventningsfulle menneskene og orgelmusikken. I Båstad kirke det tradisjon å gå rundt juletreet. En kjærkommen tradisjon når man går på videregående og er utelukket fra juletrefestene.

God jul alle sammen :)

Ønskeliste

Fri, 12 Dec 2008 21:18:10 GMT

Etter å ha snoka litt på dataen til Borghild har jeg endelig funnet ut hva jeg ønsker meg til jul. Mest av alt ønsker jeg meg Findus tilbake. Men siden det ikke går ønsker jeg meg en ny kattunge. En lodden og varm liten pelsdott som jeg kan kose med og fortelle alle mine rare tanker til.

Følelser

Sat, 06 Dec 2008 22:02:06 GMT

Enda en dag er gått siden torsdag. Enda en morgen har jeg våknet og lurt på om det hele var en drøm. Enda en morgen har jeg ligget i senga mi med så mange spørsmål.De fleste spørsmålene har vært i forhold til min egen reaksjon.Jegg har ikke noe svar enda, og tviler på om jeg det finnes noe svar. Hvert menneske er individuellt. Alle har sin måteå få utløp for følelser for. Jeg gjør det ved å skrive.

Til tross for at jeg ikke et eneste øyeblikk får de siste dagenes hendelser ut av hodet mitt, oppfører jeg meg ganske apatisk. For å være helt ærlig har jeg mest lyst til å skru av lyset på rommet mitt og ligge under dyna. Det tryggeste stedet i hele verden

Etter slike hendelser ser man nye sider av mennesker man trodde man kjente. Både gode og dårlige.
Det finnes de som har sett meg inn i øynene, oppriktig bekymret. De har vist at de er her for meg, også i en slik situasjon. Andre har sendt meg en melding.og jeg bare vet at de er ekte.
Noen har ringt. De som aldri ringer ellers. De som du vet alltid er først ute med nyhetene om hva som har skjedd. Det føles som å bli tråkket på. Det er allikevel ikke det værste. Det værste er de som bare stirrer. De som ikke gjør noenting for å skjule sine egne følelser. Til tross for at jeg selv kjemper en kamp for å skjule mine.

Center of atteniton

Fri, 05 Dec 2008 15:07:09 GMT

Vanligvis er det en situasjon jeg føler meg ganske bekvem i. Egentlig vil jeg vel si at jeg har et unormalt oppmerksomhetsbehov.

Men ikke i dag. Når du slår opp på aftenposten.no og får øye på et bilde av huset der du bor og en ganske dramatisk overskrift er det plutselig ikke like spennende at alle ser på deg lenger. Selv om jeg var klar over noe av det de hadde skrevet var reaksjonen min uventet. Jeg ble forferdelig stresset og det hele endte i et kaos av følelser og tårer. Det er ikke før man opplever slikt at man virkelig forstår hvordan det føles.Selv om det bare var huset mitt som var avbildet var det forferdelig. Det trygge koselige stedet der jeg har så mange gode minner var plutselig framstillt som et skummelt uhyggelig sted. Et sted man er redd for. Hvorfor det?

Reaksjonen min bunnet også i frykt og uvitenhet. Frykten for hva som kom til å skje og ikke minst hvordan folk ville reagere i forhold til meg selv og min familie. Dessuten kvernet utallige spørsmål inne i hodet mitt. Det gjør det forsåvidt fortsatt, og belastningen er utrolig mye større enn det man kunne tro.

Plutselig ble min trygge tilværelse snudd på hodet. Alt ble forandret. Til tross for at mitt eget bosted var avbildet på mange nettsteder virket det hele ganske fjernt. Jeg kunne ikke forstå at noe sånnt kunne intreffe der jeg bor. Ting som jeg bare har sett på tv var plutselig i livet mitt!

Er det noen der?

Thu, 04 Dec 2008 20:48:22 GMT

Jeg håper det!

Jeg vet at folk bare gidder å lese bloggen hvis jeg oppdaterer den, og akkurat det har jeg ikke vært særlig flink til i det siste. Har rett og slett begynt å tvile på om jeg har noe å bidra med som blogger. Bortsett fra et uvanlig stygt bloggdesign er det ikke mye spesiellt over denne siden.

Livet mitt har vært uvanlig travelt i det siste. Ja, jeg vet at det er en dårlig unnskyldning for ikke å blogge. Dessuten er det antakeligvis maaange der ute som har like mye å gjøre som meg. Jeg har det alltid travelt, så når jeg bruker ordene uvanlig travelt betyr det såpass mye å gjøre at det eneste man orker på slutten av dagen er å legge seg utmattet i senga og sikre seg noen timer søvn før neste dag gryr.

Om det er noe spennende over det jeg har bedrevet er jeg usikker på. Det har gått mest i lekser og jobbing. Siden jeg ikke er særlig motivert kan leksene ta mye lenger tid enn det de egentlig burde . I skrivende stund sitter jeg å prøver å få fram noen ord på tysk om det politiske systemet i Liechtenstein. Ikke særlig inspirerende. Det tok foresten ganske lang tid før jeg i det hele tatt fant noe stoff. Det er vel ikke så rart, tatt i betraktning at jeg skrev navnet på landet feil. Haha.

Jentetur til Oslo

Sun, 23 Nov 2008 22:29:31 GMT

Torsdag dro jeg og en hel gjeng med jenter til Oslo for å se på premieren av Grease. Bilettene var bestilt for lenge siden, og jeg hadde nesten glemt hele greia før jeg så det i den elevboka mi. Den boka er kanskje den eneste grunnen til at jeg har sånn nogenlunde styr på livet mitt.

Det at biletten var bestilt på forhånd var vel kanskje det eneste som var ordentlig planlagt. Det andre tok vi litt som det kom, akkurat sånn som jeg liker det. Etter å ha pynta oss og rota noe forferdelig hos Heidi dro vi mot stasjonen. Det ble veldig travelt, og vi fikk panikk da minibanken ikke fungerte. Jeg fikk enda mere panikk da jeg oppdaget at det var 298 kr på kontoen min, til tross for at mamma overførte 1500 kr som jeg skulle kjøpe meg jakke for i forrige uke. Det ble aldeles ikke jakke. Heller kjole, sko og hyppige besøk hos kvartingen. Jeg er dårlig til å disponere penger!

Da vi kom til Oslo endte vi opp på en fancy kinarestaurant. Maten var god, og kelnerne var morsomme. Etter å ha hamstret godis var det tid for å gå inn i Oslo spektrum. All honnør til Stina, som hadde ordnet veldig veldig bra plasser til oss. Jeg hadde forsåvidt ingen forventninger til selve showet, men det var utrolig bra. Grease er den perfekte attraksjonen for jenteturer. Det er som en moderne askepott, men enda bedre. Prinsen er iført lær!

Smiledagen

Thu, 20 Nov 2008 13:49:14 GMT

Da jeg fikk høre at det skulle bli arrangert en smiledag her på Mysen Vgs ble jeg egentlig ganske oppgitt. Jeg syntes det var litt naivt å tro at alle plutselig skulle legge merke til hverandre, eller i det hele tatt prøve å smile til ukjente selv om elevrådet hadde gitt navnet smiledag til akkurat denne dagen. Dessuten hadde de prestert å skrive smiledag i to ord! Men jeg, som den pliktoppfyllende elevrådsrepresentanten jeg er, bestemte meg for å gjøre det beste ut av det. Til tross for at jeg hadde et stivt og vondt kne etter gårsdagens håndballkamp, og heller ikke hadde fått gnidd søvnen ut av øynene, trappet jeg opp på skolen med et smil om munnen. Plakatene som hang rundt på skolen nevnte at man skulle kle seg i "glade farger", så jeg var antrukket i noe jeg håpet kunne lokke fram et par smil i seg selv.

For å være ærlig merket jeg ikke så mye til smiledagen før lunsj. Jeg er ikke akkurat en pessimist, og tør påstå at jeg pleier å gå rundt å smile ganske ofte. Når det er sagt skal det sies at jeg har et ganske tydelig kroppsspråk, så de gangene jeg ikke er fornøyd er det ikke vanskelig å legge merke til det.

Det var ikke før under storefri at jeg merket noe.Jeg ruslet inn i kantina, og oppdaget til min store glede at det ble spilt musikk. Hovedstyret solgte muffins til inntekt for elevrådet og det virket til å være en ganske munter stemning blant elevene. Etter å ha fått en liten påminnelse om dagens tema var det flere elever som smilte strålende mot meg. Det gjorde meg virkelig glad, og dagen min ble plutselig mye mye bedre.