IsabelleKaizer

21.jan.2010

Thu, 21 Jan 2010 16:41:50 GMT

Jeg har fått ny blogg.
Jeg kommer til å ha denne også, men jeg skal blogge i den andre:
http://isabellekaizer.blogspot.com/

21.jan.2010

Thu, 21 Jan 2010 10:42:13 GMT

God morgen. Egentlig er det ikke morgen. Jeg sto opp i nitiden, men er ikke helt våken ennå.
Jeg har det bedre i dag enn jeg hadde det i går. Jeg fikk snakket en del med mamma, som hjelp veldig på.
Vi hadde fotoshoot, og snakket løst og fast om alt. Her er forresten bildene om det vil interessere noen:

Se så søt hun er <3
hun virket selv fornøyd, så da er vi vel alle fornøyd.

I dag skal jeg være med gullklumpen. Han var ikke her i går, så han kommer i dag. Faen som jeg savner den gutten.
Jeg har forresten søkt på jobb som deltids ansatt hos notabene, jeg håper jeg får den jobben.
Jeg vil ikke gå hjemme å bare surre, selv om det kan være veldig greit avogtil.
Nå kan jeg også ta bussen igjen. Jeg har fått en mp4 spiller, slik at jeg da har noe annet å høre på enn mas.
Den har tilogmed plass til bilder og video, så jeg har satt her hele morgenen og lagt musikk inn på den.
Jeg holder på å laste ned good charlotte videoen "hold on", som kan hjelpe gjennom det meste.
Jeg anbefaler dere virkelig å se den:
http://www.youtube.com/watch?v=Uv2DyzhxpA0

Jeg er fortsatt fornøyd med klippen, og angrer ikke.
Jeg bør vel komme meg i dusjen nå. Tuddelu

20.jan.2010

Wed, 20 Jan 2010 19:03:32 GMT

Klokken er halv åtte, og jeg drikker ennå kaffi. Hvorfor? Fordi jeg er trøtt i trynet og vil ikke sove.
Dagen i dag har vert under middels, og jeg føler det skjer bare oftere og oftere. Hva skjer med meg?
Er dette et tilbakefall eller er dette et nytt fjell jeg må stige? Jeg aner rett og slett ikke.
Men jeg er fortsatt ved mine fulle fem når det gjelder kjærlighet. Jeg vet hvem jeg vil være med resten av livet, hvem jeg elsker.
Det er vanskelig å vakle på sånne følelser, fordi dette er så sterkt. Jeg elsker virkelig den gutten <3

Jeg trengte en forandring, ikke noe stort, men det gikk utover håret. Det kommer vel ikke som noen overraskelse. Men jeg føler meg bedre når jeg forandrer litt der. Resultatet? Okok, Camilla, jeg likte håret ditt, og det var godt å ta på en sidecut.
Jeg har bare en liten en, men du vet jeg liker hvordan du ser ut, så jeg prøvde meg. Det er ikke noe galt i å prøve.

Mamma: jeg vet du vil kjefte på meg nå. Men dette er mitt hår, og en kilde til at jeg kan få det bedre med meg selv.
Håper ikke du er så alt for sint. Jeg er glad i deg <3

Ellers fikk jeg brev fra helse bergen i dag, med beskjed at jeg har rett på hjelp. Endelig.
Jeg er lei av å føle meg ubrukelig og elendig. Ikke ha motivasjon til noe som helst. Det ødelegger meg og menneskene rundt meg. Menneskene jeg er glad i. Jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten verdens beste lege. Han har vert en fantastisk støtte for meg gjennom årene. En gave til menneskeheten.
Jeg har så masse å være takknemmelig for, spesielt mamma. Du vet selv hvor godt du har passet på meg.
Hadde det ikke vert for verdens beste mamma, hadde jeg på mange måter ikke vert her nå.

takk for alt alle sammen

Hat, håpløshet og kjærlighet

Mon, 18 Jan 2010 10:18:17 GMT

En helt vanlig dag. Samme som alltid. I går var det verre. Etter et angstanfall fra helvete følte jeg at jeg bare var helt tom.
Hodet var tomt, og jeg gikk ved siden av meg selv på en måte. Jeg var egentlig ganske følelsesløs, hadde lite tanker.
Det er merkelig at en kan føle seg sånn, at man kan føle seg dopet uten noen som helst form for piller.
Jeg hadde tatt de vanlige pillene, men ikke noe mer enn det. Hva skulle da dette bety?

Jeg har begynt å ta det litt mer med ro. Tenkt over hva som skjer, hva som har skjedd, hvem jeg er og vil være.
Og det er konklusjoner jeg har kommet fram til. Jeg er bare et menneske, så langt fra perfekt som overhodet mulig.
Alle kjenner til rangstigen, øverst kommer de som fortjener det, nedover er det andre viktige mennesker, nederst er det kjæledyr og andre viktige elementer, og så kommer jeg. Endårlig unnskyldning av et menneske. Dere hadde rett, dere som har sagt dette til meg. Jeg forstår nå. Men jeg skulle bare ønske jeg kunne, at jeg var viktig. Mamma sier jeg er viktig, at dette jeg skriver nå, antakeligvis bare er bullshit. Men jeg føler det sånn. Jeg tar ikke til meg positive kommentarer og ros, jeg sletter det automatisk som gårsdagens trash. Det sies at ingen kan få deg til å føle deg uverdig uten ditt samtykke. Men her har du mitt samtykke.

Jeg aner ikke hva som er skjedd med meg. Jeg var så lykkelig. Er ennå lykkelig, men det finnes flere og flere dager hvor jeg føler jeg bare vil synke i jorden og bli der en god stund. Jeg er fylt med angst og håpløshet. Jeg vil lykkes. Jeg vil bli skikkelig lykkelig. Hva kan gjøres? Jeg aner ikke.
Jeg har jo alt jeg trenger (tror jeg), en god familie, et sted å bo, en fantastisk kjæreste, og forhåpentligvis snart en jobb.
Hva er da gale? Er det underbevisstheten og et tilbakefall som vil hindre meg i å være lykkelig? Faller jeg tilbake to steg hvor jeg startet? Jeg skulle bare ønske noen forsto, at enkelte ganger har jeg bare ikke lyst til å leve, har egentlig ikke lyst til noen ting. Men ingen forstår. Ingen kan si at "jeg forstår akkurrat hvordan du har det", det er en umulig oppgave, selv for de som kan leve seg inn i ting.
Har du noen gang prøvd å tenke deg til hvordan det er å være død? Jeg har. Jeg kan falle inn i en verden i tankene, hvor alt rundt meg er stille, alt og alle er borte. Det er vanskelig å beskrive. Men jeg blir redd. Redd av å tenke sånn, og redd for å bli helt alene. Jeg vil ikke være alene... Jeg er lei av å være full av hat og mislike alt og alle. Hvordan er jeg blitt sånn?
Er jeg redd for å slippe noen inn i hjertet og faktisk være glad i og for andre mennesker?
Jeg tror det. Det er så lett å bli såret, og mennesker er så vanskelig å stole på. Vi er for uforutsigbare, alle sammen.
Ingen kan love deg at du aldri vil oppleve noe som helst vondt i livet. Alle sier at du må slutte å være så negativ. Men hvorfor skal jeg slutte å være negativ når enkelte ting gjør det umulig å like? At ting slår seg vrang så mange ganger, at det bare blir mer og mer negativt, og til slutt en umulig ting. Er jeg ond?
Jeg hater ikke alt, men enkelte ting må gi meg en god grunn til at det kan likes, at det ikke kun er negative faktorer.
Er det mulig?
Jeg er sikkert dømt til et liv alene, fordi jeg ikke kan takle sjalusien og hatet. Men jeg prøver, jeg prøver å være en god kjæreste, en god datter, en god søster. Men jeg vet ikke hvordan. Jeg er sint, sint for at det finnes så masse som kan ødelegge. Jeg vil ikke at noe skal ødelegge.

Jeg vil bare viske disse tankene bort, våkne en dag å tenke at jeg er lykkelig, jeg er på rett vei.
Jeg er faktisk mulig å leve resten av livet med. Jeg håper, håper virkelig jeg er et kjæreste emne for min kjære.
Han bør aldri tvile på at jeg elsker han.
Ikke min familie heller. Jeg elsker dere alle sammen. Der, jeg har sagt det.
Det er ikke kun hat i meg....

Tannlegebesøk

Fri, 15 Jan 2010 13:38:28 GMT

DA er jeg ferdig hos tannlegen for i dag. Fy faen. Ikke nok med at jeg må fikse fortennene etter ulykken, men også en haug med hull og to tenner som skal trekkes. Jeg synes det at jeg har lov å synes synd på meg selv en liten stund fremover nå.
I dag var det tannstein som skulle fjernes. Kaffi og røyk setter virkelig sine spor, men det er ikke annet å gjøre. Og den helvetes piercingen. Den har ødelagt fortennene mine på underkjeven. Tannkjøttet har trukket seg tilbake, og tennene råtner i roten. Jeg har tatt den ut nå, men hva skunne skjedd om jeg ikke gikk til tannlegen? Jeg anbefaler dere alle som har piercing i munnen; få den ut. Dere aner ikke hvor vondt det er! Jeg skulle ønske jeg aldri tok den, men jeg var ung og dum. Jeg vet at dette er noe jeg har sagt ofte; men jeg skulle hørt på mamma. Disse som tok piercingen sa at det ville aldri bli så ille. Fuck dere!

Neste torsdag er neste time, og jeg kan ikke si jeg gleder meg. Da skal tannen trekkes, og jeg har heldigvis fått en valium jeg skal ta en time før jeg skal inn. Jeg tror det vil hjelpe veldig. Det har ihvertfall hjulpet andre ganger da det var annet jeg trengte dem for. The drugs do actually work.

Det føles merkelig i munnen nå, uten piercing, og tannkjøtt som har trukket seg laaangt tilbake, men jeg antar det er bare som annet noe jeg må venne meg til. Det er virkelig ikke noe kjekt dette. Men takke faen for Halvorsen, verdens beste tannlege.
Jeg tenker bare på om jeg fortsatt hadde vert hos løkrullene på u-phil, faen. Er det rart jeg er redd? Fyren dradde en tann ut av kjeften på meg med bittelitt bedøvelse. Alt jeg hørte var knaking og vrikking, og satan det var vondt.
Stakkars meg.

Regningen var ikke så ille som jeg først forventet, det må da være noe positivt i dette. Den kommer på rundt 12 000, noe jeg overhode ikke hadde forventet. Jeg trodde det ville bli verre. Men som alle sier til meg ; du må se det positive, istedet for det negative. Og det er sant. Jeg prøver så godt jeg kan. Men avogtil føles det godt å bare synes synd i seg selv også.
Slik som i dag. Gullklumpen skal komme å trøste meg senere, noe jeg gleder meg til.
Stakkar Mamma må være med meg hver gang til tannlegen, fordi jeg har sånn skrekk. Nesten som en unge som må ha mamma sin hånd å holde i. Du aner ikke hvor mye jeg verdsetter det, Mamma. Du er en knupp.

Vel, slutt på sytingen. Jeg får gjøre noe nytte for meg. Hjelpe mamma med noe husarbeid og sånn.
Morna du

Velkommen tilbake

Thu, 14 Jan 2010 14:21:51 GMT

Da er jeg hjemme igjen, etter fin tid hos Gullklumpen min. Jeg har egentlig bare slappet av i hans selskap, og kost ræven av meg. Nei, faen, det var ikke noe ræv som var forsvunnet. I går laget jeg middag og tok oppvasken mens han var på jobb, kanskje jeg nå er litt mer forlovelses emne??? Neida, jeg vil bare glede gullklumpen min. Så vi koste oss med god mat, og en noenlunde bra film. Wunderbar. Jeg liker det.
Jeg holder for tiden på med en laaang og stoor slange (som jeg strikker), med masse farger, i striper, den er dritsøt. Den skal gullklumpen låne mens vi venter på en liten en om noen år. Men det kan ta sin tid. Jeg tenkte jeg bare skulle strikke på den mens jeg er hos han, mens hjemme holder jeg på med en slags skjerfkrage til Veronica, som jeg har fått i oppdrag å strikke. Den blir fiin.

Ellers jeg er i ganske god form. Føler meg lite sexy, men ellers greit. Jada, jeg holder på, det skal av. Men nå må jeg tenke litt på tennene, som da skal sjekkes i morgen. Tannlegen, ja. Jeg skal ha skikkelig glis, jeg vil kunne smile med tennene. Jeg gleder meg til jeg er ferdig, men gruer meg til smerten og summen. Jaja, hva gjør man ikke for skjønnheten?
Når tilogmed mamma har turt dette, skal faen jeg og. Ikke det at det er like ille som mamma sitt, men hun har faen fått tildelt masse smerte for det gliset.

I dag skal jeg være hjemme med gjengen, Gullklumpen skal jobbe til sent i dag, så jeg skal være med guttene, drikke kaffi, og hente pakken min på posten. Hva kan det være?? Enten premie eller bildene mine.

Da har jeg vel oppdatert nok. Nå skal jeg drikke kaffi... <3

12.jan.2010

Tue, 12 Jan 2010 12:14:20 GMT

Dagen i dag føler jeg er som alle andre dager egentlig. Jeg har ikke merket noe spesielt på humøret, annet enn jeg er litt mer sårbar i dag enn ellers. Jeg er kommet til det punktet igjen hvor jeg føler meg som en hval, og helst vil slutte å spise.
Jeg har alltid hatt et bilde av hvordan jeg vil være, men det vil bli å være en annen enn seg selv, og det er noe jeg ikke tror på.
Jeg vil se ut som Camilla, fordi hun har en veldig pen kropp, selv om hun ikke synes det selv. Jeg vil ha styrken til mamma, og trygghet som de uvitende. Jeg skulle igjen ønske jeg var barn, hvor kroppen ikke spillte noen rolle, fordi da var det meningen at man skulle være litt tubby. Og ingen bekymringer om hvordan livet skulle bli og utarte seg. Hvor det gode vant over det vonde.
Om jeg bare kunne krympe tilbake. Det var ingen som kunne love meg at livet ville bli smertefritt, men som vår godeste Ottesen sier :"det er ingen som går ut av livet i live", og det er så sant som bare det. Ingen lever evig. Og jeg prøver hardt hver dag å gjøre det beste ut av det, ikke sløse mer tid. Når jeg ser film strikker jeg gjerne samtidig, slik at jeg vet jeg har gjort ihvertfall noe fornuftig.

Men nå setter jeg foten ned. Jeg skal gå tur. Camilla og jeg. Opp det lille fjellet vi gikk før alt gikk til helvete. Vi skal ha med oss Wardruna og godt humør. Bare snakke dritt og le. Jeg gleder meg. Jeg skal bli slank og sexy.

Tiden løper så fort fra oss, sjeldent går tiden sakte. Jeg ser bare på min søster som sover bort hele livet sitt, og det vil ikke jeg. Jeg vil heller ikke at hun skal gjøre det for sin egen del. Men hun må gjøre som hun vil. Det er ikke jeg som bestemmer over henne.

Tilbake til det positive. Camilla og Ylva var hos oss i går, og det er noe jeg har savnet, ettersom de var her sist før jul, eller i fjor for å si det sånn. Vi drakk kaffi, snakket, lo, lekte med Ylva, og koste oss. Jeg har virkelig savnet det å være med Camilla og Ylva. Jeg gleder meg til jeg kan kjøre igjen. Jeg stoler bare ikke helt på Burt når det gjelder snø-føre, han er litt uforutsigbar på det området. Jeg har også fått tatt bilder av kjolene som skal selges, så nå håper jeg bare på litt respons. Jeg kan ligge bildene ut her, så får interesserte sende en kommentar angående priser og størrelser.
So long..

09.jan.2010

Sat, 09 Jan 2010 13:37:34 GMT

I dag er både hodet og tankene bedret seg. Jeg føler meg annerledes nå. Pillene er ikke begynt å virke ennå, men bare å vite at alt vil bli bedre gir meg også bedre tanker. Heldigvis. Jeg er glad jeg ikke har det som jeg hadde det hin dagen, for det var ikke noe å hige etter. Jeg trodde jeg skulle bli sprø, men det er over nå.
Siden sist har jeg vert hjemme med mamma. I dag er planen å fjerne all julepynten, og det er ikke noe liten jobb. Fordi jeg antar dette er ett av de husene i byen som har mest pynt. Selvfølgelig er det kos når den står, men å ta opp og ned julepynten er ikke så gøy. Problemet med å sette på plass pynten, er å huske hvordan vi hadde det året før. Men det ordner seg alltid.

Nå har vi fått Tobias på besøk, som skal være her til i morgen. Han er grei å passe, fordi han driver alt selv. Det er ikke mye han trenger hjelp til. Nå sitter han å ser tv, mens jeg oppdaterer her. Jeg følte det var på tide.

Når det gjelder Titanic-manien går det så fint så. Jeg leste en bildebok for guttene i går om henne. Det virket som de syntes det var interessant, og det kom mange rare meninger og spørsmål underveis. Hvorfor knakk den i to? Sank båten fordi det var så mange i båten? Det var ganske artig. Bare tanken på at jeg har lært dem om dette, gjør meg fornøyd. Men selvfølgelig, for små gutter er alt av store maskiner interessant. De slukte det ganske rått.

Dagen i dag blir nok hjemme alene med familien. Gullklumpen skal jobbe masse i dag, så jeg tror jeg bare skal la han jobbe i fred. Jeg liker ikke å mase. Jeg vet hvordan det er når folk maser, og du skal prøve å gjøre en jobb.
Men jeg kommer nok til å savne han masse i dag. Jeg får se positivt på det, at jeg da kan spille litt og strikke på de nye sokkene hans. De første jeg strikket, har han gått i stykker. Da er det vel bare å starte på nytt.
Denne måneden, 27 januar har vi vert ilag i et halvt år. Og det føler jeg er litt mer å feire enn de andre gangene, fordi dette er et halvt år, ikke bare to eller tre måneder. Jeg gleder meg til å feire det.

So long...

Kroppen og hodet. En merkelig kombinasjon

Thu, 07 Jan 2010 11:43:07 GMT

Da er jeg ferdig hos legen for i dag. Jeg måtte ha en akkutt time på grunn av hodet mitt. Jeg er litt forvirret. Mildt sagt. Jeg er sykelig sjalu. Men hva kan man gjøre med det? Legen sa det var bare en del av meg. Jeg har alltid vert sånn, men hvorfor skal det ødelegge for meg? Jeg vil ikke være sånn. Overhode ikke.
Jeg har fått beskjed om å øke dosen, komme meg ut å trene litt, kjøpe meg en dagbok, ut i lære. Så skulle legen snakke med min eks psykolog for å få ordnet en eventuell ny psykolog. Det er ikke noe gale i det. Jeg tror alle på ett tidspunkt i livet vil trenge en eller annen form for hjelp. Noen mer ekstrem enn andre.
Jeg trodde liksom at helvete skulle roe seg, og det har det forsåvidt, men det er alltid noe. Sjalusien er min verste fiende, og det plager meg. Jeg ødelegger de jeg er glad i, og alt jeg tar i forvandles til dritt. Hvorfor er det sånn?
Jeg sårer ingen med vilje (bortsett fra mennesker jeg ikke liker). Men familien min, mine venner og min kjære, jeg sårer dere ikke med vilje. Jeg blacker ut. Er det noen som skjønner det?

Jeg lurer på om noen i det hele tatt forstår hva min sjalusi virkelig går ut på. Om dere forstår hvor ille det egetlig er. Om bare noen kunne. Forstå. Jeg vil ikke være sjalu på ting og folk som egentlig ikke spiller noen rolle. Faen.

Jeg har bestemt meg for å skrive en liste over positive ting i livet mitt, slik at jeg har den å se tilbake til, når ting er som verst.
1. Familien min. Spesielt mamma som hjelper meg med alt hun kan.
2. Gullklumpen. Som gir meg masse glede og en egen verden å rømme til.
3. Fotografering. Noe jeg blir avslappet av å gjøre. En slags frihet gjennom linsen.
4. Vennene mine. Camilla, som jeg har kjent siden ungdomsskolen. Mine nye venner som jeg setter pris på at jeg har.
5. Gameboy. Som gir meg en mulighet til å mestre noe i en virtuell og falsk verden.
6. Musikk. Som har hjulpet meg gjennom mang en gang. Det er utrolig hva musikk egentlig kan gjøre.
7. Ronny. Som alltid er der når jeg kommer hjem. En som tar meg for den jeg er.

Gir dette noe mening eller plaprer jeg bare nå, fordi jeg er forvirret? Jeg tror ihvertfall jeg kan se tilbake på denne listen når jeg er forvirret, og gjerne da få noen positive tanker tilbake i hodet. Jeg håper.

Her er en liten tekst til hodet mitt. Kanskje noen forstår:
Kjære hode: Når du fucker opp livet mitt skulle jeg ønske jeg kunne kvitte meg med deg. Men jeg vet hva folk mener om de som "mister hodet". Du er rett og slett for viktig for meg. Du er beklageligvis en del av meg. Hadde du vert lite viktlig som en pupp, kunne jeg ha fjernet deg for at jeg skulle få det bedre. Dette er desverre ikke tilfellet. Du gir meg dårlig selvtillitt og ødelegger de fine tankene jeg har. Hvorfor gjør du dette mot meg?
Du vrenger speilet og gir meg feile oppfatninger av ting. Vær snill å stopp. Fra jeg var liten har du vert en viktig del av meg, det er du ennå. Du er som en annen person enn meg. At du har to personer fanget inni deg. Den ene skal jeg kvitte meg med, og det er deg. Jeg vil bare ha den gode personen der, enkelt og greit fordi du ødelegger alt for mye for meg. Når jeg leser til prøver klarer du aldri å få noe viktig med deg. Du tar tak i det jeg ikke vil huske, og du glemmer det som faktisk er verdt å samle på. Skjerp deg er du snill.

Når jeg har fått en vond tanke, mater du den med enda verre tanker, slik at du er sikker på at jeg ikke har det bra med meg selv. Du er rett og slett ond, kjære deg. Det er trydeligvis ikke noe som kan ta knekken på deg. Piller? Slag? Nei, det har ikke hjulpet ennå. Men bare vent, du skal få se. Jeg skal ha revansj.

Du viser deg gjennom øynene mine, som et speil på hvor ond du egentlig er. Jeg vil ikke finne meg i det. Alt jeg gjør og sier styrer du. Jeg liker deg ikke. Jeg sier det rett ut som det er, at du er en jeg skulle ønske jeg ikke trengte å ha noe med å gjøre. Tenk å kunne få byttet hode.

Men kjære hode, nå er det slutt på faenskapen din. Jeg skal drive deg bort, slik at vi aldri mer trenger å ha noe mer med hverandre å gjøre. Er det forstått? Kom deg ut av livet mitt, slik jeg har fordrevet det meste andre som jeg ikke hadde behov for.
Morna du.

Vær snill folkens, gi meg en lyd om hva dere synes. Jeg trenger feedback.

Titanic fanatikeren er slått til igjen

Wed, 06 Jan 2010 17:04:20 GMT

De som virkelig kjenner meg, vet at jeg er vill etter Titanic historier, og interesserer meg veldig på dette temaet.
Jeg har siden jeg som 12 åring interessert meg for dette. Jeg såg filmen først, noe som de fleste jenter gjør, fordi det er masse romantikk og suppe i filmen. Men det var ikke derfor jeg ville se den. Pappa hadde fortalt meg om skipet som ikke kunne synke, og jeg ville vite mer. Jeg så filmen og ble kraftig imponert. Jeg ville vite mer. Jeg ville se og lese mer om denne båten, om hele dramatikken på atlanteren i 1912. Jeg er rett og slett dypt forelsket i denne historien. Så mange som mistet livet, mangen som mistet et familiemedlem eller venn. 31 norske liv var ombord på Titanic, ikke flere enn 10 overlevde.
Og når vi snakker om overlevende kommer det interessante. Fordi moren til min kjære, har faktisk møtt en av de overlevende, og for meg var dette stort. Mannen het Bernt Johannessen Bratthammar, som var en av de få norske som overlevde.
Slik så Bernt Johannessen ut på sine gamle dager. Det var ikke mange bildene jeg fant, men dette burde holde. Han snakket visstnok ikke mye om sine opplevelser på Titanic, ikke mer enn han fortalte Walter Lords i et intervju, som da er i en bok eller film kalt A Night To Remember. Jeg må skuffe å si jeg ikke har sett eller lest dette, men det kommer. Bare vent. Nå har jeg endelig latt det synke, at jeg har møtt en, som har møtt en medpassasjer på Titanic. Hadde jeg bare vert litt eldre kunne jeg kanskje møtt noen av disse overlevende, men de er desverre døde nå. Ikke rart det når det er så mye som ca 100 år siden. Historien er riktig nok populær ennå, men mest for spesielt interesserte, som jeg. Historien går nok videre i flere tiår kan jeg tenke meg. Jeg skal ihvertfall fortelle mine barn videre om denne katastrofen. Ikke når de er så ung, men når de er gammel nok til å forstå. Kanskje de blir like interessert som jeg.

Om noen har filmer eller bøker de vil selge om titanic, så gi meg en lyd. Jeg er meget interessert.

Jeg har to av filmene, originalen, og en med zeta jones. Jeg leter etter den eldste fra 1900 tallet. Gammel i sort hvitt. Gleder meg til den dagen jeg får se den.
Her har jeg tatt med noen bilder av henne, Titanic.
Masse ligger ennå igjen på bunnen
promenade dekket for 1. klasse

spisesalen
kapteinende overlevende

Til dere som er interessert og vil gjøre meg glad til bursdag eller noe annet. En ny ønskeliste:

Jeg vet du vil;)
Dette er filmer og en bok. Ønsker meg:)

gave oppdatering

Sat, 02 Jan 2010 17:51:11 GMT

2. nyttårsdag, men hva skal man finne på? Jeg har nå satt med mange søknader til diverse frisørsalonger i Bergen. Disse skal da snarest mulig ut. Jeg må si jeg er litt forvirret om det er dette jeg virkelig vil, men jeg får vel bare ta meg selv i nakken også med dette. Jeg må ha penger, og har litt av utdannelsen min nå. Jeg vil ikke bare kaste dette rett i dass.

Jeg har i dag vert med mine nevøer, og hatt besøk av Esther, som vi var masse med som yngre. Det var veldig koselig. Gullklumpen er hjemme å jobber i dag, så jeg har ikke sett han på lenge. Men jeg må innrømme jeg savner han. Men, man skal ikke plage folk når de jobber. Eller?
Jeg har fått tatt bilde av noen av julegavene som jeg har fått, men ikke alle. Det ville vert unødvendig. Så, til dere som er nyskjerrige, her er litt bilder:

Den største badeanden jeg har sett i mitt liv.
Denne har jeg fått av Gullklumpen <3

Et stort skrin med sminke fra mamma. Her har jeg lagt oppi min egen
også, slik at jeg har alt samlet en plass.

En dritfet MJ jakke fra Gullklumpen.
Den er desverre for tynn til å gå med nå, så jeg får vente
til det blir varmere.

Filmer. Saw fra Karl, og de andre fra Mamma.
Så nå skal jeg se film <3

Sakser. Egentlig for frisering av dyr, men de funker på mennesker også.
Disse fikk jeg fra turtelduene. De skal brukes flittig:)
Som vist på bildet er en av dem jaguar, ikke noe tull når min søster kjøper
julegaver.

En tøff voodoo dukke som jeg fikk av pappa, samt 500 kr som skal brukes
på nyttige ting. Dukken skal få henge i speglet i bilen, for da kan
den gi bilen litt preg, og at jeg har en del av pappa med meg hele tiden.

En rosa kaffikanne fra mamma. De som kjenner meg vet at jeg drikker
ikke lite kaffi. Og nå har jeg tilogmed stil over kaffi drikkingen.

Fete støvletter fra Mamma, som er helt herlig å gå med.
Jeg sklir heller ikke på isen med disse. En wunderbar gave.

Badeand fra min søster, kledd ut som kaptein krok.
Er ikke den tøff så vet ikke jeg:)

Vel, det var det for i dag. Jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive.
Er ganske tom i hodet for tiden.
Ha en fortsatt fin helg:)

s

Updates

Fri, 01 Jan 2010 17:56:26 GMT

Godt nyttår alle sammen.
I år har jeg ikke noen spesifike nyttårsforsetter, jeg vil egentlig bare endre på måten jeg er, og selvfølgelig få begynne på læretiden min som frisør.

Jeg vil:
Prøve å ikke være så negativ
Få meg en læreplass
Ta mer vare på de menneskene jeg er glad i
Ikke ta ting så tungt, og ikke være så hårsår
Forsøke å slutte å røyke (jeg kan ikke love noe, fordi jeg blir skuffet hvert år jeg ikke klarer det)
Bevege meg mer
Forsøke å godta ting som jeg egentlig ikke kan fordra (for andre og min egen skyld).

Alt i alt har julen vert meget god. Jeg har vert hjemme hele julen med familien, og min kjære gullklump har også vert her, bortsett fra når han har jobbet litt og sånn. Jeg fikk masse fint til jul, mer enn jeg fortjente. Jeg kommer ikke på alt jeg har fått, men jeg kan nevne noen ting. Bilder kommer etterhvert når jeg bare får tatt dem.
Jeg fikk zoomlinse, klær, filmer, cder, sko, sminke, smykker, badeender, scrapbooking utstyr, og masse mer.
Jeg kan ikke velge ut hva jeg likte best, fordi jeg ble like glad for alt, men selvfølgelig, zoomlinse og en grisetøff michael jackson jakke er det jeg satt høyest på listen. Noe jeg aldri trodde noen ville kjøpe, som jeg egentlig skrev på listen som et håp. Men jeg er like takknemmelig for alt. Tusen takk, alle sammen <3

Romjulen har gått mest i avslapning hjemme forran tven. Vi har sett gode filmer, og spist masse god mat. Jeg har skeiet ut med fy-mat også. Det er lov når det er jul. Det er ikke mye jeg har vert utenfor døren, jeg har vert ute å tatt litt bilder av vinteren.

Nyttårsaften var jeg hjemme med familie og gullklumpen. Fra vår side var det dårlig med raketter, men alle andre fyrte opp masse, så det var nok å se på. Det er så vakkert når alle fargene spraker på himmelen, og det smeller i alle kanter. Det er da en vet at det er nyttårsaften. Jeg fikk tatt et par bra bilder av fyrverkeriet, men det var vanskelig fordi jeg ikke er så flink med dette ennå. Jeg fikk ikke med manual til kameraet da jeg fikk det. Men det gikk bra. Så lenge noen var bra er jeg fornøyd.
Vi hadde det koselig iallefall, det er det som er viktlig. Vi spiste kalkun til middag, noe som sikkert ikke er så vanlig. Jeg vet ikke hvorfor egentlig. Men det var god mat.
Stakkars Ronny hadde gjemt seg under sengern, fordi hun er så redd all smellingen på nyttårsaften, så jeg satt på lyset og noe musikk, slik at det ikke skulle smelle så masse. Stakkar babyen min.

Så hva er planen fremover?
Jeg skal ihvertfall levere ut søknader på læreplass, noe som er vanskelig, fordi jeg vil ha noe i nærheten, og det meste er opptatt. Ellers har jeg planer om å gjøre som jeg pleier, men jeg vil bruke litt mer tid på folk jeg vanligvis ikke har brukt så masse tid på, pga skolen. Jeg savner Camilla og Ylva, så jeg vil ta meg en tur til dem når snøen og isen er borte. Jeg tør ikke kjøre før det. Nå kommer jeg ikke på noe mer å skrive, så jeg avslutter her. Ha et flott nytt år!

Hvordan har dere feiret julen og nyttårsaften?

Lillejulaften

Wed, 23 Dec 2009 17:46:53 GMT

Julen er kommet, men ikke julestemningen. Det føles som en helt vanlig dag, bortsett fra at vi holder på tradisjonene.
Jeg antar dette er som i fjor, da julaften føltes som en annen vanlig dag. Man åpner vanligvis ikke gaver på en vanlig dag, men det føltes på en måte så unaturlig. Det er litt trist at det blir sånn. Jeg koser meg selvfølgelig, men det blr sånn at jeg glemmer fort hva som skjer. At det ikke er en vanlig dag på en måte. Jeg skulle bare ønske jeg hadde den stemningen inne, den er blitt så vanskelig å finne de siste årene. Jeg aner ikke hvorfor.

Jeg har endelig funnet meg en kjole til i morgen. Den er grønn faktisk, med noe rosa på. Jeg digget den. Bordet har jeg dekket, og alle gavene jeg har ansvaret for er pakket inn.

I dag dro pappa hjem igjen til O***. Det var trist da han reiste, til og med tiden før han reiste. Jeg lot dette igjen gå utover min kjære. Hvorfor er jeg sånn? Hvorfor gjør jeg dette? Jeg vil bare at alt skal være bra, at vi kan kose oss sammen i julen. Men det er så mange problemer. Jeg tenker på alt hele tiden. Og jeg lar dette gå utover mine nærmeste. Faen. Jeg overdriver alltid. Jeg anser problemer som større enn de egentlig er. Jeg vil ikke at dette skal være sånn. Unnskyl, Gullklumpen min. Du vet at du er uhyre viktig for meg. Jeg vil ikke såre deg med vilje. Jeg elsker deg...
Vi skal ihvertfall kose oss i dag, om jeg ikke har ødelagt hele dagen din. Vi skal se en artig film, og spise god mat. Jeg gleder meg til å se deg igjen.

Jeg ønsker alle en god jul, og et godt nyttår:)

I dag og i går

Tue, 22 Dec 2009 07:05:13 GMT

Uff, det føles virkelig ikke som det er jul. Uansett hva jeg gjør kommer ikke julestemningen frem. Jeg har bakt, pyntet treet, pakket julegaver, you name it, men jeg kan bare ikke finne julestemningen. Hvor er den blitt av?
Jeg visste dette ville bli en annerledes jul, men jeg trodde kanskje jeg fikk stemningen når snøen kom. Nei.
Jeg får vel bare prøve videre tenker jeg.

Akurrat nå sitter jeg på kjøkkenet med morgenkaffi og røyk. Det er kun jeg som er våken, så det er så stille og rolig her nå. Jeg tenkte jeg skulle vekke mamma om ikke så lenge. Jeg vil sitte å prate litt med henne før jeg skal til byn.
Pappa og jeg skal nemlig handle litt julegaver, slik vi pleide å gjøre før. Vi skal møte min søster og guttene senere for å se på sundt nissene. Jeg tror det kan bli koselig. Jeg er bare bekymret for vår kjære bussemann som sikkert ikke er i tide i dag. Snøen har visst skapt kaos til en viss grad alle steder. Jaja, vi får se.

Jeg har ryddet kjøkkenet for mamma. Kun for å være snill. Det såg ikke verre ut enn et bombet horehus her når jeg våknet, så jeg tok i et tak. Hva gjør man ikke for sin kjære familie?

I går hadde vi besøk av pappa. Vi laget julelunch, slik vi pleide å ha i julen når alle var her. Det var akurrat som gode gamle dager, det var veldig kjekt. Senere på dagen kom min søster og guttene, og min kjære gullklump.
Det var godt å ha huset fullt igjen. Vi spillte nintendo 64, og guttene er blitt så flinke å spille. Det er som å se meg selv når jeg var på den alderen. Det går stort sett i mario bros der også. Kjekt.

Jeg er lei for at jeg reagerte som jeg gjorde i går, gullklumpen. Det ble bare litt for mye for meg. Jeg vil kun være med deg, og jeg er villig til å gjøre alt for at du skal være lykkelig. Jeg elsker deg mer enn jeg kan forklare med ord. Jeg håper du tror meg. Det er kun deg jeg vil være med. Jeg er for alltid din.

20.des.2009

Sun, 20 Dec 2009 13:01:26 GMT

Det snør faktisk her i Bergen. Endelig. Jeg sa jeg ville ha snø når jeg sluttet på skolen, og jeg fikk det som jeg ville.
Nå er ikke julaften langt unna, og jeg er glad jeg er ferdig med det meste jeg skulle gjøre. Gaver, kaker, pynt, jeg er faktisk ganske fornøyd med meg selv.

Jeg aner ikke hvor mye snø det faktisk er, men det er masse. Jeg skal ut i snøen å leke, men jeg har foreløpig bare tatt bilder av en kanin som leker i snøen. Søte lille dotten.
I gårkveld hadde jeg en fin kveld med min kjære, men jeg klarte desverre å sovne midt i filmen, igjen. Jeg beklager, gullklumpen. Jeg håper du kan tilgi meg for det.

Nå er jeg ferdig på skolen, og det var en blandet følelse. Jeg var glad for å være ferdig, men samtidig litt trist for at jeg ikke skal være på nfs lenger. Men vi hadde en fin avslutning i salongen med pizza, gaveutdeling og kos. Det var bra. Vitnemål fikk jeg også. Firere og treere, jeg er fornøyd. Jeg kan si jeg har gjort mitt beste, så ingen kunne forventet stort mer. Jeg er bare glad jeg besto, så kan resten være som det er.

Takk til dere som var så søt å sitte modell for meg på eksamen.
Jeg har desverre ikke bilder av min søster fra eksamen, men jeg har av Camilla.

Her er bilde før, under og etter.
Jeg må si meg veldig fornøyd, på tross av at sensorene ikke var fornøyd.

I dag skal jeg møte pappa igjen. Jeg har ikke sett han siden august, så jeg håper dette bilr bra. Jeg har savnet han.

Det ble en kort blogg dette, men jeg skal komme igjen med oppdateringer om litt.
Kos dere i snøen:)

Julen2009

Mon, 14 Dec 2009 14:39:04 GMT

Det er merkelig dette med julen. Tiden fra 1. desember til nyttårsaften går så alt for fort. Det er denne tiden av året jeg skulle ønske jeg fortsatt var liten. Det er dette som er barnas tid. Det var da jeg slapp å tenke på om jeg hadde kjøpt nok julegaver, og om pengene ville rekke. Den største bekymringen jeg hadde var om det ville være snø på julaften.
Nå bekymrer jeg meg for det meste, spsielt i julen. Det er så masse som skal gjøres før ferien setter i gang. Eksamener, gaver, kort, og ikke minst snø. Ja, jeg bekymrer meg ennå, fordi jeg savner snøen.
Jeg savner da hele familen var samlet, og alle koste seg. Det var ingen krangling eller bråk, ihvertfall ikke som jeg la merke til.
Alt var bare 100%. Jeg husker jeg la meg lille julaften, og fikk ikke sove, fordi jeg lurte på hva jeg fikk av mamma og pappa.
Mamma hadde alltid lagt en stor julesokk med snop til oss på kjøkkenet. Det var også blad i sokken. Denne tradisjonen holder vi ennå, men nå lager vi sokker til henne også. I fjor laget jeg en svær en med masse snop, gavekort, og et langt brev om hvor glad jeg var i henne. Jeg tror hun satt veldig pris på det. I fjor hadde jeg litt mer penger enn jeg har år, så vi får gjøre det enkelt denne gangen. Jeg har tilogmed en gullklump som må få strømpe i år også.

Jeg husker i fjor, da fikk jeg 66 gaver. Jeg skrev alt ned i en bok. Hva jeg fikk, og hvem jeg fikk det fra.
Det var pappa som husket på det, for han sa at jeg måtte huske på de positive tingene, ikke alt som gikk skeis i fjor.
Men jeg lurer samtidig på hvor mange gaver jeg gav bort. Det var ikke langt fra det tallet. Jeg har alltid vert så fæl på å lage julegaver, fordi jeg vet at det var det mamma og pappa likte best. Om jeg malte eller tegnet, så ble ihvertfall mamma mer glad for det enn noe jeg hadde kjøpt.

200

Jeg vet at denne julen vil bli noe annerledes enn i fjor, det kan ingen nekte for.
Men som jeg har sagt før, så skal vi gjøre det beste ut av det. Vi skal kose oss alle sammen. Gullklumpen skal være her med oss også, det gleder jeg meg til. Jeg har laget masse bra i år, av julegaver altså. Jeg vet mamma vil like det.
Jeg håper bare mine søstre og gullklumpen liker det jeg har laget til de. Jeg synes bare det blir litt mer personlig når det er laget. Det blir litt mer koselig. Jeg gleder meg til å se ansiktet til hesten når hun ser hva jeg har laget. Det blir kjekt.

Det kommer til å bli tomt her uten pappa i år. Det er tross alt den første julen uten han. Helt siden jeg var liten har han alltid vert hjemme i julen, uansett hvor mye jobb han hadde å gjøre. Jeg kommer til ¨å savne pappa, og at han ikke er her. Det er vanskelig å tenke på at han er en annen plass i julen, med en annen familie. i fjor koste vi oss med god mat, julefilmer,og spill. Hele familien. Nå har vi også to nye familiemedlemmer som gir oss masse glede i julen. To ikke så fullt små gutter som vil være hjemme hos bestemor i julen. Det er tross alt barnas tid.

Takk pappa for de fine årene vi har hatt, den fine juletiden, og de gode minnene.
Jeg er fortsatt veldig glad i deg, og resten av familien.

13.des.2009

Sun, 13 Dec 2009 09:19:27 GMT

Hvorfor står det snø på barometeret? Det er ikke kommet et eneste fnugg ute. Bare rim. Argh.
Jeg leste at vi for en gangs skyld skulle få hvit jul, men det er ikke skjedd ennå. Får håpe det kommer snø når jeg slutter på skolen, det hadde vert kos.
Uff, jeg føler jeg bare har sløvet i helgen, og ikke gjort noe særlig nytte for meg. Jeg har tjent noen penger på å klippe, men utenom det er det ikke særlig mye. Fredag var jeg med guttene hele dagen, i går var guttene også her. Jeg har fått ryddet i julegavene og sjekket hvem jeg mangler til, så jeg er på sett og vis ferdig. Jeg har bare noen småting igjen som jeg skal kjøpe i byn i morgen etter jeg har hentet papirene på skolen.

Da er det tid for eksamen igjen. Tirsdag og onsdag skal min kjære Camilla være modell for meg, og på torsdag er det min yngste søster sin tur. Jeg håper det går bra. Jeg føler jeg begynner å stresse litt, men det går vel fint håper jeg.
Camilla skal ha hvitt hår med blå striper, jeg tror det blir grisetøft. Jeg skal også klippe håret hennes litt, fordi det var en regel at jeg måtte klippe også. Min søster skal jeg stripe og klippe opp håret. Begge skal også sminkes.

Her er noen av de siste bildene fra desember.

Camilla og Ylva leser bok om puser.

Jul i Bergen

Ronny har fått en ny venn

04.des.2009

Fri, 04 Dec 2009 12:23:43 GMT

Enda en eksamen er endelig overstått. Jeg har hatt så mange som tre eksamener denne uken, og jeg kan skrive under på at det var et jævla slit. Nå er det så mange som 3 stykker igjen, hvorav to er praktiske, og en er teoretisk.
Det er ikke akkurrat noe å glede seg til, men jeg antar at de praktiske er mer kjekk en teoretisk. Jeg er drita lei teori akkurrat nå. I dag holder jeg humøre oppe med at det er helg, og opsummerer derfor med positive ting fra de siste dagene, for nettop å holde på humøret:
1. det er helg
2. jeg har bare 3 eksamener igjen
3. det er faen snart jul
Jeg mener dette er positivt nok, så jeg trenger ikke utbrodere det mer enn det. egentlig.
I dag er planen kino med min kjære og min søster, det blir nok veldig koselig. Ikke bare fordi det er kino, men fordi dette er andre gangen min kjære og jeg er på kino sammen. Jeg har ikke vert så mye med min søster heller, og derfor er det da koselig å kunne gjøre noe sammen.
Ellers er julen kommet godt i gang hjemme. All pynten er på plass, og kalenderene er endelig fremme. Nå gjenstår det bare ferie. Skolen blir avsluttet den 17 hos Malin i klassen, og den 18 med hele klassen på skolen. Koselig middag og partay. Me like. Fotograferingen har jeg vert flink med i det siste, så bilder og oppdateringer kommer senere. Eller en annen dag.
Jeg skal ta kameraet med meg til byn i dag og ta litt bilder av julen som endelig er kommet. Julelys og juletre. Koooselig.

Nå venter jeg på gullklumpen skal komme til meg. Jeg må bare en rask tur i dusjen først.
Håret er klart, jeg tok en lang kur i går, noe jeg anbefaler på¨det sterkeste. Dette er den nye kuren fra SP, en repair kur. Jeg hadde silkehår. Det er ikke tull engang. Den er virkelig verdt et forsøk. Det jeg gjorde var å bruke sp hydrate shampoo først, så håndkletørket jeg håret litt, og tok kur i. Du kan la kuren stå hvor lenge du vil. Helt herlig.

Men jeg har et lite ønske; kan noen kommentere bloggen min? Vil ha kommentarer.
Føler meg litt alene her.

Ellers er det lite nytt.
Enjoy

1 desember blogg

Tue, 01 Dec 2009 12:08:27 GMT

Endelig desember, og jeg kjenner julestemningen smyger seg innpå meg. Det er herlig. Jeg elsker det.
Vi var tidlig ferdig på skolen i dag, så jeg tok bussen hjem til mamma, fordi det er her jeg skal være i dag. Da jeg satt på bussen begynte snøen plutselig å falle. Jeg følte meg som en unge igjen, det var så gøy. Små hvite flak som dalte fra himmelen.
Beklagelig nok fikk jeg ikke kjent snøen på meg, fordi jeg satt på bussen, men jeg håper det kommer mer.

Jeg føler virkelig at julen er her nå, det er julelys i byn, og julepynt hjemme. Nå gjenstår bare ferien når jeg er ferdig med alle eksamenene. Jeg skal love jeg fikk sjokk da jeg fikk vite at det var flere eksamener enn jeg hadde trodd. Men jeg får se positivt på det, jeg er ferdig med to stykker. På fredag og torsdag har jeg to til, så til helgen har jeg da 4 jeg er ferdig med.
Camilla skal være modell for meg på den ene eksamenen, jeg gleder meg til det, men har selvfølgelig litt nerver.

I dag og i morgen skal jeg lese til eksamen på torsdag, men hva gjør jeg? Jeg blogger om alt som har skjedd og som skal skje. Jeg lager historie istedet. Men jeg må komme meg opp på senteret å kjøpe et album til en gave som jeg ikke kan fortelle om. Jeg skal være kreativ i dag.

Ellers savner jeg den gode gullklumpen min som er hjemme å rydder og pynter til jul.
Jeg elsker den gutten så høyt.

Nå bør jeg vel komme igang med å gjøre noe.

So long

Eksamensnerver

Sun, 29 Nov 2009 12:17:13 GMT

I dag er eksamensnervene på topp. Min første skriftlige eksamen er i morgen klokken 08:30, og jeg gruer meg som en gammel hund. Til dere som er i nærheten av meg i dag; beklager hvis jeg er hissig, men jeg er jævlig nervøs.
Får vi ha hjelpemidler med? Magny sa vi kanskje fikk ha mappene med, så jeg får bare ta de med i tilfelle.
Takket være min kjære slipper jeg å ta bussen i morgen, han er så søt at han kjører meg.
Han er virkelig en søtnos.
Eksamenen skal finne sted i møllendalsbakken 6, men hvor i helvete er det? Faen, jeg har vondt i magen, jeg skjelver og er svimmel. Jeg vil bare bli ferdig med dette. Den 18 desember skal jeg slappe av.

Ellers driver vi å pynter til jul her hjemme. Ja, mamma liker julepynt, og bruker første anledning siden det er 1. søndag i advent i dag. Jeg liker det. Jeg liker julen på tross av en helvetes jul i fjor. Vi skal nok klare oss gjennom dette også.
Jeg tror det blir en fin jul likevell.

Nå skal jeg lese litt til eksamen i morgen.
Ønsk meg lykke til.

So long