Sīla

Allerede her!

Mon, 15 Mar 2010 05:49:33 GMT

Det bor noe i meg - noe uttrykksløst som lengter etter ord.

Min mor
mitt barn
min muse
min Gud.

Hvert øyeblikk skaper du.
Hvert øyeblikk skapes du.
Hvert øyeblikk inspirerer du.
Hvert øyeblikk er deg.

Jeg føler deg, kjære -
i hvert enkelt pust.

Jeg ser deg, kjære -
i form og formløst.

Jeg hører deg, kjære -
i lyd og stillhet.

Ingenting, kjære!
Ingenting kan vi dele,
før vi deler alt.

Og deler vi alt, kjære,
så deler vi heller ingenting.

Ikke er det deg jeg lengter etter min elskede,
for du er allerede her.
Du er meg!

For hva annet er du enn mine egne projeksjoner?

Jeg synger deg, Kjære.
Jeg skriver deg, puster deg, og gråter deg.

Jeg danser deg, Kjære.
jeg hvisker deg, sover deg, og elsker deg.

Fra jord er du kommet, til jord skal du bli.
Min Gudinne, min verden;
min tro og fantasi.

Jesus i østen?

Sun, 24 Jan 2010 07:13:44 GMT

Jesus sa: Den som søker skal ikke slutte å søke før han finner, og når han finner, skal han bli rystet, og når han blir rystet, skal han undre seg, og han skal være herre over alt.

Thomas 2

Thomasevangeliet ble funnet i 1945 ved Nag Hammadi, i Egypt. Forfatterskapet tilskrives Didymos Judas Thomas, men svært få lærde hevder at verket faktisk er ført i pennen av disippelen Thomas. Thomas ble kalt for tvillingen, bl.a. fordi han ble oppfattet som splittet og tvilende. Thomas tvilte på Jesu oppstandelse, og syntes å være opptatt av å virkelig erkjenne selv, fremfor å stole blindt på ordene. Thomas måtte vite. På den annen side hadde Jesus valgt Thomas som sin disippel, og viste hva som bodde i mennesket. Således er kanskje tvilen som den tvisynte Thomas representerer et viktig aspekt ved åndelig erkjennelse!? Notto R. Thelle skriver i boken "Kjære Siddhartha!" at tvilen var Thomas sitt kall, og at det kan ha vært slik at Jesus trengte Thomas som sitt sannhetsvitne.

Thomas reiste østover for å forkynne herrens ord, og evangeliet bærer preg av møte med østlig visdom. Han ble Indias apostel, og forbilde for de Thomaskristne i østen. Om ordene er inspirert av østen, eller tilpasset østen av misjonshensyn (eller begge deler) blir bare spekulasjoner fra min side. Omtrent halvparten av versene i Thomasevangeliet kan vi finne igjen i ulike varianter i de andre evangeliene, men det inneholder også særstoff som syntes å skille seg noe fra det nye testamente. Der Jesus fortalte om et ytre himmelrike som skulle komme, syntes Thomas mer opptatt av et slags indre himmelrike (ikke ulikt slik man i østen var opptatt av hvordan menneskenes sjel kan forenes med det guddommelige). Viktigst av alt syntes å være sammenhengen mellom det indre og det ytre. Ikke-dualismen står sterkt i Thomasevangeliet, og den menneskelige søken tilbake til det opprinnelige (før verden ble delt i godt og vondt).

Jesus sa til dem: Når dere anser det som er to, for ett, og dere anser det innvendige som likt med det utvendige, og det utvendige likt med det innvendige, og det øvre likt med det nedre, og når dere anser det mannlige og det kvinnelige for å være ett, slik at det mannlige ikke skal være mannlig og det kvinnelige ikke kvinnelig, når dere anser et øye for et øye og en hånd for en hånd, og en fot for en fot, og et bilde for et bilde, da skal dere gå inn i riket.

Thomas 22

Mye tyder på at også Jesus kan ha søkt inspirasjon i østlig visdom. Sufist og professor i arkeologi, Fida Hassnain fra Kashmir i India, skriver i sin bok "A search for the historical Jesus" at det finnes belegg for å hevde at Jesus har reist østover. I det nye testamentet står det mer eller mindre ingenting om hva Jesus gjorde, og hvor han var, fra han var ca. 13 til han var ca. 29. Kan Jesus ha vært i India og lært av flere ulike visdomstradisjoner? Prof. Hassnains kilder er, om ikke fullstendig overbevisende, iallefall særs inspirerende. I tibetansk buddhistisk tradisjon mener man at når en mester (tulku) dør, så vil han fødes på nytt (re-inkarneres) på jorden. Gjennom bl.a. astrologi kan de gjenværende buddhistene finne ut i hvilket område mesteren blir født på nytt. Dermed legger de ut på vandring for å finne den unge mesteren. Med seg har de gjenstander som har tilhørt den tidligere mesteren. For å kvalitetssikre at barnet virkelig er mesteren selv, må barnet velge ut mesterens gjenstander blant forskjellige objekter. I bibelen finnes det en liknende historie. Jeg siterer fra Matteusevangeliet:

Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem 2 og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett hans stjerne gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» .... 9 Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. 10 Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. 11 De gikk inn i huset og fikk se barnet og dets mor, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de sine skrin og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra.

Matt 2, 1-11

Tre vise menn kommer altså fra Østen, og presenterer barnet for ulike gjenstander. Kan Jesus være en re-inkarnert østlig mester? Lesere av "A search for the historical Jesus" vil bli overrasket over mangfoldet av kilder som beskriver en annen Jesus enn den Jesus som blir presentert i klassiske kirkelige verk. I østen var Jesus kjent som Issa, og mye tyder på at jødenes konge var tettere knyttet til østen enn det de tidlige kirkefedrene ville innrømme. Buddhister ble sendt ut i verden for å spre læren, og nådde middelhavskysten noen hundre år før Jesu fødsel. Misjonen hadde imidlertid en helt annen karakter enn i kristen og muslimsk forstand; den var subtil og skjult. Dette var imidlertid ingen enveisprosess. Det er tydelig at østlig og vestlig kultur har utøvd en viss innflytelse på hverandre. Mange av Buddhastatuene (også lenger østover) fikk en viss periode tydelige vestlige trekk. Det levde flere buddhister som Esseer i Palestina, og Maria og Josef skal ha vært medlem av en slik orden. Tantriske ritualer innenfor ordenen var ikke uvanlig, hvorav enkelte var av seksuell karakter. I slike ritualer ble foreningen av mann og kvinne sett på som en slags hyllest til ikke-dualismen, hvor motpoler smeltes sammen i guddommelig enhet. Som et resultat av et slik rituale, ble Maria gravid - derav jomfrufødselen (ettersom dette skjedde før Maria og Josef var gift). Josef nektet først å ta til seg barnet, men ble etterhvert overtalt av ordenen til å ta på seg farskapet. Dette gir ny mening til det vi allerede kjenner av historien:

18 Med Jesu Kristi fødsel gikk det slik til: Hans mor Maria var lovet bort til Josef. Men før de var kommet sammen, viste det seg at hun var med barn ved Den hellige ånd. 19 Josef, hennes mann, som var rettskaffen og ikke ønsket å føre skam over henne, ville da skille seg fra henne i all stillhet. 20 Men da han hadde bestemt seg for dette, viste en Herrens engel seg for ham i en drøm og sa: «Josef, Davids sønn! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din hustru. For barnet som er unnfanget i henne, er av Den hellige ånd.21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.»

Matt 1, 18-21

Hva betyr alt dette? I mine øyne svekker det ikke Jesus (eller kristendommen) på noen som helst måte. Tvert imot: Jesus var ikke "bare" en palestinsk frelser, han var en filosofisk og åndelig bevandret mester som forkynte en varm og inkluderende kosmisk lære som skiller seg ganske markant fra den dogmatiske og strenge kristendommen mange skremmes vekk fra idag (og som i stor grad syntes å ha blitt konstruert av de tidlige kirkefedrene). Jesus gjorde ikke forskjell på NOEN, og inkluderte ALLE. Selv om han fordømte overklassen og makthaverne, syntes han å mene at potensialet for frelse lå latent i alt og alle (ikke ulikt den iboende Buddhanatur). Selv om Jesus syntes å mene at alle kunne oppnå frelse, var han langt mer krass enn østlige vismenn i sin kritikk av dem som ikke lot tanke og ord etterfølges av handling:

7 Men da han så at mange av fariseerne og saddukeerne kom for å bli døpt, sa han til dem: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den kommende vrede? 8 Bær da frukt som svarer til omvendelsen! 9 Og tro ikke at dere kan si til dere selv: 'Vi har Abraham til far.' For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. 10 Øksa ligger allerede ved roten av trærne; hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.

Matt 3, 7-10

Disse opplysningene styrker min tro på at det finnes en slags felles essens som skjærer gjennom geografiske og tidsmessige barrièrer. Desto mer jeg pirker i verdens ulike visdomstradisjoner (for foreløpig er det ikke annet enn forsiktig pirking), desto mer opplever jeg at deres essens er en form for kontekstualisering av den samme læren. Det guddommelige ligger både I oss og UTENFOR oss, og himmelrike kan oppdages i foreningen mellom det indre og det ytre. Dermed har kristendommen kanskje noe å lære bort til mange buddhister hva angår metoder og ritualer for ytre søken, og omvendt: Antakelig har buddhismen et triks eller to å lære bort om metoder for indre søken.

For de fleste av oss er det imidlertid umulig å pløye alle verdens visdomstradisjoner inngående, og det er muligens heller ikke nødvendig. Det finnes et kinesisk ordtak som lyder omtrent slik: "Den som forsøker å fange to kaniner på en gang, vil ikke klare å fange noen av dem". Hensikten med å forstå andre tradisjoner trenger derfor ikke være for å falsifisere eller verifisere sitt eget standpunkt på et absolutt nivå, men for å utvikle en åpen og inkluderende holdning, samt innse at vi alle strekker oss mot det samme - selv om vi kaller dette noe som vi strekker oss mot med ulike (relative) navn.

Thomas er tvileren, og tvilen syntes essensiell i åndelig praksis. "Salig er den som ikke ser, og allikevel tror", sier Jesus. Det kan være nyttig å undersøke både sin egen og andres tro med et kritisk blikk, for først når de verdslige illusjonene man har bygd opp rundt seg gjennom et langt liv begynner å rakne, kan man begynne å oppdage det tibetanerne kaller tingenes grunnleggende natur. Enhver trosretning eller ideologi vil ikke være annet en flåten som tar deg over til den andre siden, og er dermed mindre viktig. Det som syntes viktig er derimot å fordype seg innenfor én retning, slik at man kan høste dens frukter. For frukten er den samme, selv om metodene er forskjellige. Den kjente buddhistmunken og fredsaktivisten Thich Nhat Hanh, skriver i sin bok "Være Fred" følgende om den buddhismen han selv forfekter: "Ikke klyng deg til noen ideologi - selv ikke denne". Ord er fattige dersom de ikke erfares selv. Nettopp nødvendigheten av at religiøs og åndelig praksis er erfaringsbasert, understreker den amerikanske forfatteren og filosofen Ken Wilber i sin bok "The marriage of Sense and Soul". Der skriver han at det kan være gunstig å anvende det han kaller for The 1-2-3 of science i sin åndelige søken:

1. Følg forsøks-anvisningene

2. Samle data
3. Sammenlikn data med andre som har gjort liknende forsøk

I åndelig sammenheng betyr det at man ikke bør avfeie noe uten selv å ha forsøkt å gjøre seriøse forsøk. Hvordan kan jeg avfeie noen kristen guddom uten selv å følge den oppskriften de kristne anbefaler? Og ikke minst: Hvordan kan kristne avfeie mine metoder uten selv å helhjertet ha undersøkt dem ut fra de tre ovennevnte prinsipper? Det kan imidlertid virke skummelt å følge disse prinsippene: Vil ikke det kunne føre til at jeg kan oppdage aspekter ved min egen tro og praksis som vil kunne bryte med det jeg tror på idag? Jo! Men ikke før du er villig til å miste alt, kan du oppdage himmelriket - skal vi tro mestrene. Kanskje vil man oppdage at det man har holdt så kjært ser annerledes ut i nytt lys? Kanskje ikke? Hva har man å tape? Dersom man mener at ens egen tro er rett, så bør den vel overleve alt - eller? Hva skjer hvis man tar skrittet ut i det ukjente, og aksepterer at livet ikke alltid er slik man hadde tenkt? Hva skjer hvis man beveger seg bort fra trygg grunn, og begynner å la noen av illusjonene rakne?

Kilder:

Thomasevangeliet, hentet fra http://www.dromsmia.no/tomas.htm
Det Nye Testamentet, hentet fra http://www.bibelen.no
Kjære Siddhartha! av Notto R. Thelle.
A Search for the historical Jesus, av Fida Hassnain.
Være Fred, av Thich Nhat Hanh
The Marriage of Sense and Soul, av Ken Wilber

Obamania - Begynnelsen på en økologisk revolusjon eller bare en utopisk drøm !?

Thu, 28 May 2009 09:38:52 GMT

Ordene "Yes We Can" har gitt dyp resonans hos optimister, miljøaktivister, demokratiforkjempere og mange andre over hele kloden. Som et slags mantra har Obama gjentatt disse ordene, med en slående karismatisk og nyansert retorikk - antakelig i håp om at det skal forvandles til en slags selvoppfyllende profeti. Yes We Can står som erkesymbolet på hvordan håp og tro kan forene, og skape det kraftmomentet verden trenger for å endre kurs. Verdens-gartneren Obama forsøker å så frø av optimisme, og håper å kunne høste økt global vilje til å handle. Energiene som ligger i tro og håp kan, under gunstige forhold, manifestere seg i engasjement, forpliktelse og handlekraft. Yes We Can representerer på mange måter et ønske om å mobilisere et verdenssamfunn som så sårt trenger en kursendring - vekk fra profittmaksimering, overforbruk, og unødig krigføring. De psykologiske effekter som ligger i det å skape en slik bevegelse kan vise seg å være akkurat det verden trenger, og og er en kjærkommen forandring fra Bush-administrasjonen. Det være seg Guds vilje, eller hyper-evolusjon; det representerer iallefall en sunn utvikling.

Allikevel kan det være nyttig å holde hodet kaldt i dette såkalte Obamania. Realisten, pragmatikeren og alle de som står godt plantet med begge beina på jorda, vet at ikke alle Obamas tidvis luftige visjoner kommer til å gjennomføres før sankthans. Obama sliter tilsynelatende med å få gjennomført sin politikk i et særs tungrodd amerikansk system. Litt som en moderne Don Quixote, slåss han mot samtidens vindmøller. Sterke republikanske krefter gjør alt de kan for å svekke Amerikas (og verdens) inntrykk av Obama, og på den måten styrke sin egen posisjon, fremfor å søke kompromisser og felles løsninger som kan bidra til den forandringen en febersyk verden trenger. Man kan stille spørsmålstegn ved hvor lenge slike positive krefter holder ut, og enkelte har allerede spådd at Obama kommer til å bli tatt av dage - fordi han representerer en visjonær politikk, som konservative krefter enda ikke er klare for. Det blir i så fall ikke første gang en visjonær politiker mister livet i USA. Alt håpet er det allikevel ingen grunn til å legge fra seg: Selv om beina står plantet fjellstøtt i jorda, kan det være svært fruktbart å la hjernen fornyes i frisk bris blant drivende skyer på himmelhvelvingen.

I en postmoderne verden, former teknologi og vitenskap et rammeverk som muliggjør enorme fremskritt for menneskeheten. Vi kan bl.a. bekjempe sykdommer og forbedre helseforhold, redusere fattigdom, og i beste fall øke graden av lykke. Teknologi og vitenskap bringer imidlertid også med seg muligheten for fullstendig katastrofe. Moderne teknologi i gale hender, kan få fatale konsekvenser. Nord-Korea og Iran kan for mange syntes som en slik vond drøm, og kan raskt utvikle seg til å bli vår tidsalders reelle mareritt. Teknologi og vitenskap kan forstås som et tomt skjelett, som vi selv må fylle med etisk sunne organer - både som enkeltindivid og som verdenssamfunn. Vitenskapen og teknologien representerer ytre og harde faktorer, mens etikk, moral og kultur utgjør de myke og indre. Kanskje er det på tide at vi i større grad ser utvikling av harde verdier først og fremst som en fasilitering av vekst for de indre? Altså: Jeg bygger et hus fordi jeg ønsker den tryggheten husly kan gi meg. Økonomisk vekst har ingen verdi i seg selv, før etikken trekkes inn. Hvor mye vekst trenger vi for å dekke våre behov? "There is enough for everyones need, but not enough for everyones greed", sa Mahatma Gandhi. Yin og Yang. Kanskje trenger vi å finne tilbake til tro, håp, og spiritualitet i en tidsalder hvor mange søker sine svar i vitenskapen? "Science can provide us truth, but can never offer us meaning", skriver filosofen Ken Wilber i boken "The Marriage of Sense and Soul". Sannhet og mening. Vitenskap og religion. Dette er to separate sfærer, og hverken kan eller bør forsøke å forklare hverandre. De to kan eksistere side om side. Obama syntes å vende fokus tilbake til de sunne myke verdiene som er utgangspunkt for all menneskelig vekst.

For at en bærekraftig utvikling skal kunne oppnås, må alle leddene i ulike produkters utvikling tas hensyn til. Det nytter med andre ord lite å produsere en hydrogen- eller el-bil, dersom bilen er produsert av materialer som ikke er gjenvinnbare i en fabrikk som forurenser like mye som de gamle - selv om det selvfølgelig ville vært en forbedring fra dagens situasjon. Når Obama strekker ut en hånd til en amerikansk bilindustri som vrir seg i dødskramper, og tilbyr økonomisk støtte dersom selskapene produserer mer klimavennelige biler er dette bare en begynnelse. Et sted må man jo begynne, men det kan virke som en dråpe i havet. Olje-, gass- og atomkraft må avløses av utslippsvennlige energikilder som kan fornyes, og bygningsbransjen må legges fullstendig om. Bygningsbransjen er en av de industriene som forbruker mest av moder jord. Stoffet Koltan finnes i de fleste mobiltelefoner og datamaskiner, og utvinnes i all hovedsak i Kongo. Ressurs-konflikten i Kongo angår med andre ord de aller fleste i vesten direkte, fordi krigen som føres der i stor grad handler om tilgang på ressurser og mineraler. CO2-utslipp er kanskje det mest promoterte symptomet for klimakrisen. Miljøaktivisten og forfatteren Bill McKibben sier at forskere har funnet et "tak" på hva jorden kan klare av CO2-utslipp. Det magiske tallet er 350, som promoteres på 350.org. 350 representerer antall partikler pr. million i atmosfæren, og dette er den høyeste tettheten av CO2 som kan forekomme for at bærekraft skal forekomme. Ønsker du å finne ut hvor stort økologisk fotavtrykk du lager, kan du ta følgende TEST! (Testen måler såkalt HPI - Happy Planet Index). Disse eksemplene skisserer hvor radikal en kursendring må være, dersom vi ønsker en fruktbar og bærekraftig jord.

Ikke bare må en slik endringsprosess fremme jordas bærekraftighet og økologisk mangfold, den må sørge for økonomisk bærekraftighet. Kanskje er det her mange av Obamas største hinder dukker opp. Å forsøke å snu en verden som er i overmåte profittorientert, kan syntes vanskelig. Hvordan skal man bringe etikken inn i førersetet i et system som er gjennomsyret av markedsliberalisme? Her trengs globale retningslinjer og global koordinering. World Governance, som ikke må forveksles med World Government, er det vi trenger. Vi trenger slagkraftige og sunne organisasjoner som kan sette i system og håndheve globale strategier for felles forvaltning av vår kjære moder jord. Dersom moderen representerer den materielle jorden, så kan faderen stå som symbol på det åndelige aspektet. Moder jord, og far i himmelen. Materie og ånd. Sannhet og mening. Vitenskap og tro. Tro kan være religiøs såvel som sekulær. Først når vi forener faderen og moderen, og ser at de er ett, finner vi antakelig det økologiske ekvilibrium vi søker.

Er det tro Obama genererer, når han mobiliserer så mange til "Change"? Tro på en bedre verden? En verden hvor jorden blomstrer - både i naturen og i mennesket; en verden hvor utslippene er få, og gjenvinningen høy; en verden hvor menneskelige verdier settes i sentrum; en verden hvor materielle goder kun sees som et middel til menneskelig vekst - ikke som et mål i seg selv; en verden hvor profitt og overskudd er byttet ut med subsistens og nestekjærlighet; en verden hvor grådighet er erstattet med glede og tilfredshet. Er en slik verden mulig, eller er det ikke annet enn en utopisk drøm i ett idealisthjerte? Er forandringene noen av oss drømmer om så fjerne at vi ikke vil se fruktene av det engasjementet vi sår i dette livet? Er det slik zen-buddhistene sier at "veien er målet"? Er ikke hensikten å komme frem, men å strekke seg? Er ikke Obamas drømmer noe annet enn drømmer? Hva hjelper det å tro, og hvor skal man søke sin tro? I Gud? I det gode? I rettferdigheten? I skjebnen? I seg selv? Uansett hvor du måtte søke, så la troen fylle deg med mening, samt gi deg styrke til å mobilisere de kreftene i deg selv og i andre som kan være drivkraften i den kursendringen mange av oss drømmer om.

Kosmos er min kropp!

Sun, 03 May 2009 13:59:17 GMT

Etter en forelesning med direktør i Norad, Paul Engberg-Pedersen, ble jeg bevisst noe som lenge har kvernet i underbevisstheten min: Kosmos er min kropp!

Paul Engberg-Pedersen snakket bl.a om verdens kriser og utfordringer. Klimakrisen og finanskrisen har fått voldsom oppmerksomhet den siste tiden. Så stilte han det interessante spørsmålet: "Hvorfor tror dere at finanskrisen og klimakrisen har fått så voldsomt mye oppmerksomhet, tilsynelatende på bekostning andre kriser som fattigdomsproblematikk og sult?". Svaret er opplagt: Fordi det så tydelig angår oss direkte! Finanskrisen berører oss personlig, og påvirker vår økonomi. Klimakrisen vil kunne få konsekvenser som også berører oss i rike deler av verden: Dersom all isen på Grønnland smelter, kan land som Nederland bli fullstendig oversvømt.

Videre påpekte Engberg-Pedersen byråkratiske politikeres tendens til å forsøke å behandle krisene en og en, og hver for seg. Men flere av krisene henger da sannelig sammen. Klimaforandringer påvirker matproduksjon i store deler av verden, og berører derfor også fattigdomsproblematikk og sultkriser. Synkende matvareproduksjon henger også uløselig knyttet til verdensøkonomien. Faktisk er det slik at de aller fleste av verdens store utfordringer er knyttet tett sammen - enten det er i årsak, sammenheng eller løsning.

Med disse to momentene i bakhodet (at klimaspørsmål og finanskrisen angår oss direkte, samt at flere av utfordringene er knyttet uløselig sammen) blir det klart at alle krisene angår meg direkte i den forstand at de er tett knyttet sammen. Dersom de negative klimaforandringene fortsetter, eller finanskrisen blir betydelig værre, vil det kunne gå utover din og min personlige helse. Mangel på mat, og mangel på penger vil kunne drive langt flere mennesker inn i sultkatastrofer, og voldelige konflikter vil neppe reduseres. Slik kom jeg til å erkjenne at Kosmos er min kropp! Det er ikke noe tydelig skille mellom "dem" og "oss". Den fattige og den rike verden er uløselig knyttet sammen. Pleier jeg ikke verden med omhu og kjærlighet, så vil den heller ikke kunne gi min kropp og sjel det levegrunnlaget jeg trenger i tiden fremover. Tat Vam Asi, sier hinduene: "Du er det". Du henger sammen med det der ute, og det henger sammen med deg. Du er det, og det er deg. Om, sier buddhistene: "Alt er ett". Alt henger sammen, og er knyttet til hverandre i ulike nettverk. Alle de store religiøse tradisjonene har begreper og uttrykk som peker mot en slik sammenheng, eller sammenbindene kraft. Kosmos er min kropp! Den som ønsker å leve, bør pleie sin kropp med omhu, forståelse og kjærlighet.

Klimakrisen og finanskrisen er deler av en sykdom som inntar kroppen vår. Noen merker symptomene med en gang, mens andre fornekter det helt til de blir alvorlig syke. Sykdommene bør i større grad sees i sammenheng, og løses deretter. Man fjerner ikke en kreftsvulst med nesespray. Jeg opplever at Obama i stor grad forsøker å ta innover seg den kompleksitet som preger verdensbildet, og forsøker å benytte en krise (finanskrisen) til å løse en annen (klimakrisen). Dersom man nå stimulerer til innovasjon innenfor fornybar energi, miljøvennlig teknologi osv, vil man kunne skape arbeidsplasser i økonomiske nedgangstider, og samtidig bidra til en positiv miljøutvikling. Obama søker forsoning og dialog med deler av verden som Bush ikke engang ville prate med. Der Bush spilte på egeninteresser og polarisering, ønsker Obama en helhetlig tilnærming som inkluderer alle ledd som en del av prosessen. Vi er alle ulike organer i samme kropp, og må fungere sammen dersom vi skal se en helhetlig positiv utvikling.

Norad-direktør Paul Engberg-Pedersen mener at forståelsen av utviklingsspørsmål i fagmiljøer har gått fra å være etnosentrisk (hvor land i nord foreskriver løsninger for land i sør som i stor grad bygger på de rike landenes interesser og verdensforståelse) til et mer helhetlig syn hvor de rike landene i langt større grad ser seg selv som en del av både problemet og løsningen. Det er med andre ord ikke DE som må forandre seg i retning av OSS, men vi alle som må forandre oss sammen. Tat Vam Asi. Alt er ett. Fra egosentrisk (å bry seg utelukkende om seg selv), til etnosentrisk (bryr seg om en gruppe), til sosiosentrisk (bryr seg om et land), til verdensentrisk (ser verden som en helhet), til kosmossentrisk (ser alt som ett). Det er først den verdensentriske gruppen som i stor grad evner å se de store sammenhengende, og det bør derfor være et mål å søke en slik bevissthet - eller høyere. "Kroppen er ditt tempel", blir det sagt. Det som ofte forblir usagt, er imidlertid at "verden er din kropp". Tar du vare på kroppen din, vil den ta vare på deg. Tar du vare på verden, vil den ta vare på deg.

"Det du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt" - Henrik Ibsen

Fred ut,
Sila

Gudinnen og du!

Tue, 24 Mar 2009 00:15:18 GMT

Hun synger til meg -
Gudinnen;
gløder gjennom din yppige kropp,
skinner i din gyldne hud,
deler ydmykt gjennom ditt vennlige blikk,
skriker etter å bli omfavnet
av det guddommelige som virker gjennom meg -
og som like sterkt lengter tilbake.

Guddom lengter etter guddom,
men virker gjennom sjel.
Mens alt som er sjelelig
vil oppstå og forgå,
vil gudene for alltid søke hverandre.
Evig skal de tale kjærlige ord
gjennom menneskelige lepper,
slik at menneskene drømmer
om å fange det guddommelige:

Alt brenner!
Livet i meg brenner -
brenner etter å erkjenne det ytterste vakre;
det eneste ene;
den sanne kjærlighet -
der sjelen får elske sin guddom;
der jeg får elske dere begge -
Gudinnen og du.

Leonardo Da Vinci: Female Head (La Scapigliata)

Bagamoyo!

Sun, 22 Mar 2009 11:23:05 GMT

Fremmed er mesterens stemme.
Ukjent er mesterens bud.
Så kjent er allikevel smerten,
når lær pisker uskyldsren hud.

Legg ned ditt hjerte, Rafiki,
men selg ei ditt dyrebare sinn.
For i dypet av håpet er frelsen,
der ondskapen ei slipper inn.

Knel for din mester, Rafiki,
men bygg deg en åndelig bro.
For lenker kan holde på kroppen,
men fanger ei ånd eller tro.

Fotograf: Marthe Rosenvinge

Økologi mot sult!

Fri, 20 Mar 2009 10:29:16 GMT

Et typisk argument MOT økologisk jordbruk er at dersom bønder i fattige land skal gå over til å produsere økologisk, så vil produksjonen gå ned. Som følge av å velge bort effektive sprøytemidler, kunstgjødsel og GMO, mener mange at den totale produksjonen vil synke - og dermed svekke det aktuelle landets allerede skjøre økonomi. Derfor er det spennende å nå lese rapporten som FN slenger i bordet.

FN's milljøprogram har gjennomført en studie blant 1,6 millioner bønder i Øst-Afrika, og konklusjonen er klar:

"Etter å ha valgt bort tradisjonelle metoder til fordel for økologisk produksjon økte avlingene med opp til 128 prosent. 9 av 10 bønder fikk også et større økonomisk utbytte av driften."

Fordi økologisk jordbruk bidrar til å STYRKE jordens fruktbarhet, gir det ikke bare miljøfordeler, men bidrar til å øke produksjonen - og styrker dermed bøndenes og landets økonomi. Ved å utnytte billige lokale ressurser, og fordi bøndene med økologisk landbruk slipper å basere driften på innkjøpte innsatsmidler fra vesten, styrkes bøndenes posisjon og samtidig den langsiktige bærekraften i landbruket. Produksjon av økologiske produkter åpner opp nye markeder for bøndene, noe som også bidrar til økonomisk vekst. Det er tilsynelatende en vinn-vinn-situasjon!

Rapporten trekker frem en rekke økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler ved økologisk landbruk, og mener at det er "et steg i riktig retning for å dekke behovet for mat til den økende afrikanske befolkningen."
(Bilde fra en gård jeg besøkte i Tanzania tidligere i vår)

Dette er med andre ord et tydelig eksempel på hvordan en helhetlig økologi (som integrerer flere enn bare de miljømessige aspektene) kan bidra til en gunstig vekst. Integral økologi er noe mer enn en hobby for pengesterke mennesker i vesten; det er et forsøk på å sikre en fornuftig forvaltning av ressurser som i tillegg bidrar til å øke tilgangen på mat for mange av dem som virkelig trenger det.

Ønsker du å lese hele rapporten kan du klikke HER!
(For leseren med dårlig tid, kan konklusjonene på side 39 være interessante å få med seg).

For mange gir nok ordet økologi en forestilling om litt sære alternative mennesker som sier at de ikke vil spise "vanlig produsert mat" fordi alt som er kunstig er skummelt, og farlig for kroppen. Men økologi handler om LANGT mer enn ens egen kropp. Økologi handler om bærekraftighet på flere områder:

for menneskekroppen.
på bondens jorder.
i økosystemene som jordbruket er en del av (dyr, planter, skog, elver, osv.)
i matvareindustrien. At man f.eks. øker mulighetene for matsikkerhet (at alle får nok mat).
i økonomien (at det ikke svekker bøndenes, og det fattige landenes, økonomi).
For enkeltmenneskets etikk (kanskje får man en GOD følelse av å spise mat som ikke bidrar til å ødelegge jorden?)

Man bør altså ta hensyn til flere faktorer enn BARE de miljømessige. Økologi bør ikke tvinges på der ikke forutsetningene er tilstede for en noenlunde helhetlig bærekraftighet, men vi bør sakte men sikkert skifte fokus fra en matvareproduksjon som overforbruker ressurser til en matvareproduksjon som inkluderer og bygger opp. Ønsker du å lese mer om integral økologi, kan du klikke HER!

Ønsker du å lese en enkel innføring i økologi på norsk kan du trykke HER!

Fred ut,

Sīla

Spiral Dynamics!

Wed, 18 Mar 2009 19:50:25 GMT

De tre videoene om økologi (forrige innlegg), forståes antakelig best dersom man kjenner til to teorier som utgjør hovedtyngden i filosofien til den amerikanske samtidsfilosofen Ken Wilber. I to innlegg skal jeg forsøke å skissere hovedpoengene i disse to teoriene. I dette innlegget skal vi kikke nærmere på det som kalles for "Spiral Dynamics":

Don Beck and Chris Cowan utviklet en teori, kalt "Spiral Dynamics", som Ken Wilber har sydd inn i sin egen filosofi. Spiral Dynamics har røtter i både utviklingspsykologi og evolusjonsteori, og hevder hovedsaklig at mennesket har gått, og går, gjennom ulike stadier av utvikling. Folk på ulike nivåer vil ha ulik virkelighetsforståelse, og man vil forsøke å forstå verden rundt seg ut fra de rådene tanker som finnes innenfor dette nivået. De skisserer ulike nivåer (memer) av utvikling illustrert med ulike farger:

1. Beige meme:
Instinkt/Overlevelse - Startet for 100.000 år siden
Verdenssyn: En natur hvor mennesker avhenger av instinkter for å overleve.
Tankesett: Gjør det som må til for å overleve - Mat, varme, sex og trygghet.
Manifestasjoner: De første menneskelige samfunn, mennesker omgitt av sult, afrikanske buskmenn, ekstreme "gate-folk". Barn 0-18 måneder gamle.

2. Purpur meme:
Magisk/Animalistisk - startet for 50.000 år siden
Verdenssyn: Et levende og magisk sted med ånder og mystiske tegn.
Tankesett: Hold stammens medlemmer trygge og varme - stammeritualer, og sykluser basert på sesong.
Manifestasjoner: Tidlige indianerstammer, familieritualer, shamaner, blod-eder, magisk New Age. Barn 1-3 år gamle.

3. Rød meme:
Impulsiv/Egosentrisk - startet for 10.000 år siden
Verdenssyn: En jungel hvor de sterkeste og mest vågale overlever.
Tankesett: Unngå skam, få respekt, og gjør som du vil.
Manifestasjoner: Tidlige mytiske, føydale, og undertrykkende imperier, opprørsk ungdom, episke helter. Barn 3-6 år gamle

4. Blå meme:
Meningsfull/Autoritær - Startet for 5.000 år siden
Verdenssyn: En rangert verden under kontroll av den absolutte sannhet.
Tankesett: Etnosentrisk. Livet har mening, retning og hensikt - styrk prinsippene omkring hva som er rett levesett. Det gode mot det onde, og JEG representerer det gode! Føy deg etter min sannhet, eller dø. Disiplin og tro.
Manifestasjoner: Sen mystikk, autoritære nasjonalstater, fundamentalisme, fascisme, korstog, terrorisme, æreskodeks, absolutt religion. Barn 7-8 år.

5. Oransje meme:
Oppnåelse/Strategi - startet for 300 år siden
Verdenssyn: En markedsplass full av muligheter - Kapitalistisk demokrati.
Tankesett: "Spill for å vinne", kultiver optimisme, vitenskap, rasjonalitet og risikofylt selvavhengighet. Markedsstyrt meritokrati, hvor en må handle ut fra egeninteresse - materiell velstand, rasjonell sannhet, forsvar sivilisasjonen. Skyr ofte det religiøse/spirituelle, og søker det sekulære. Du er din egen lykkes smed; sett deg mål og jobb hardt. Mål fremgang og suksess.
Manifestasjoner: Opplysningstid og industrialisering, Silicon Valley, Fortune Magazine, fundamentalistisk kapitalisme, ekstrem forbrukerkultur. Barn/Ungdom 9-14 år.

6. Grønn meme:
Samfunnsengasjement/Egalit

et/Informasjon - startet for 150 år siden
Verdenssyn: Alle/alt er like mye verdt, og vi må hjelpe hverandre. Pluralistisk sosialdemokrati - Fritt fra dogmer.
Tankesett: Søk indre fred i et samfunn som bryr seg - verdsett mangfoldigheten, solidaritet, menneskerettigheter, løsninger som gavner flertallet, dialog og opptatt av konsensus/enighet. Unngå marginalisering, lytt til andre, aksepter annerledeshet og tenk på kollektivet. Anti hierarki.
Manifestasjoner: Menneskerettighetsbevegelser, Woodstock, multikulturalisme, miljøaktivisme, SV-mentalitet. Ungdom/Voksne 15-21 år.

(Alle memer beskrevet hittill kalles "1st tier" på engelsk - altså ikke holistiske/integrale. De neste nivåene beskriver mer helhetlige/integrale/holistiske syn - såkalt "2nd tier")

7. Gul meme:
Integrasjon - startet på 1950-tallet
Verdenssyn: Verden er en kaotisk organisme formet av forskjeller og forandring/utvikling.
Tankesett: Fleksibilitet, funksjonalitet, ansvar, og spontanitet - integral syntese, balanse i hele holarkiet, sunne hierarkier. "Lev fullt og ansvarlig". Utviklingsperspektiv - integrere ulikheter med integral forståelse.
Manifestasjoner: Integrerende strukturer, system-tenkning, "Third Way" politikk.

8. Turkis meme:
Holisme/Kollektiv Individualisme - startet på 1970-tallet
Verdenssyn: Et elegant balansert system av overlappende og sammenvevede krefter.
Tankesett: Opplev den eksistensielle helheten gjennom sinn og ånd - transrasjonell persepsjon, en økologi av perspektiver, ekte ironi. Søker fred i en kompleks verden.

9. Indigo meme:
Vitne til Selvet. Handling og ikke-handling uten å være emosjonelt investert i resultatet. Realisering er bare et verb, ikke et mål.
Oppgave: Bidra til å realisere integrerte frie funksjonelle mennesker.

______________

I Norge er vi (særlig de som setter politisk agenda) antakelig dypest forankret i den grønne memen, med fokus på menneskerettigheter (FN-deltakelse, holdning til Guantanamo), likhet og egalitet (velferdssystem med kollektive goder), multikulturalisme (selv om Islam- og hijab-debatten har sendt noen kalde gufs fra oransje, blå og rød memer), og miljøfokus (venstresidens grønne politiske linje). Den sittende koalisjonsregjeringen (AP, SV og SP) er antakelig en tydelig representant for den grønne memen, selv om innspill fra både tidligere og senere memer skinner gjennom iblant..

Til envhver tid vil de ulike memene manifestere seg i hverdagen. Beige kan vi finne i noen deler av Afrika, der hvor det er sultkatastrofer, eller hvor enkelte stammesamfunn fortsatt lever fra-hånd-til-munn, og hvor instinkter er rådende. Blå memes tro på det absolutte, kan vi finne i hos noen konservative religiøse - hvor den religiøse hevder å kjenne til den ENESTE SANNHET, og ønsker å prakke denne på alle andre. Oransjes strategiske og vitenskapelige fokus, skinner igjennom i store deler av den kapitalistiske og konsumorienterte verden. Selv om man er forankret i en meme, så kan man svinge frem og tilbake. Kanskje er man mest forankret i grønn (med fokus på miljøvern f.eks.) men bikker nedom oransje når man er på shopping og kommer over den siste iPod'en. I andre tilfeller kan man svinge oppover, og oppnå såkalte "peak experiences". Kanskje er man grønn, og har et anstrengt forhold til makt, men stikker hodet opp i gul idet man i et lite glimt forstår at noen hierarkier er nødvendige for å oppnå vekst og utvikling. Man er med andre ord ikke utelukkende i EN meme, men kan svinge litt frem og tilbake.

Det er også et viktig poeng av hver meme transcenderer og inkluderer den forrige memen. Det vil si at Grønn kan forstå oransje - for man har jo vært oransje selv på et tidspunkt. Oransje har imidlertid vanskelig for å forstå grønn, som ligger på en annet nivå, men forstår bedre hvordan blå fungerer. Hver meme forklarer verden rundt seg ut fra sin egen virkelighetsforståelse. Blå religiøse fundamentalister kan ikke skjønne hvorfor ikke de røde erkjenner den guden som de selv erkjenner, og oransje kan ikke forstå hvorfor grønne miljøvernere syntes det er viktigere å redde hval enn å stimulere til økonomisk vekst. En nynazist vil ha vanskeligheter med å akseptere den grønne memens fokus på multikulturalisme. Osv.

Skal man få til vekst, så er det viktig at man snakker ulike språk. Snakker man til en rød, så nytter det ofte pent lite med grønne argumenter. Derfor er denne modellen så spennende - fordi den kan være et (av flere) verktøy til å forstå ulike krefter der ute i det vi kaller verden ;-) Spørsmål som: "hvorfor hater noen muslimer?", eller "hvorfor forstår ikke ekstreme kapitalister verdien av økologi?" syntes plutselig litt lettere å besvare dersom man delvis, eller fullstendig, forstår "Spiral Dynamics".

Memene kan på mange måter sammenliknes med et menneskes gener - de legger visse premisser for ens egen utvikling. Kanskje kan man kalle et meme for et kulturelt gen, hvor ulike sammensetninger gir ulik utviklingsprosess. Det er også viktig å forstå at ingen utelukkende er i EN meme. Kanskje er man dypest sett forankret i EN, men ulike memer kan manifestere seg i ulike situasjoner. Man kan altså ikke si at en person ER den eller den fargen. Modellen er med andre ord ingen eksakt forklaring på all verdens mennesker, men kan brukes som et kart til å tolke ulike strømninger av tanker og ideer. "Et kart er bare et kart over terrenget - ikke terrenget selv".

Et barn som tror på julenissen befinner seg på et visst punkt i sin utvikling. Det er allikevel en forståelse om at det er unødvendig å ødelegge denne virkelighetsforståelsen - han/hun må vokse ut av det selv. Slik er det også med de ulike memene. Det er ingen grunn til å hate folk fra andre memer; vi må bare forstå hvorfor de tenker som de gjør, og forsøke å bidra til videre vekst. Dette er vanskelig: Det finnes svært lite empirisk forskning på hvordan man best mulig guider folk gjennom de ulike stadiene, men det er viktig å bidra til en helhetlig utvikling, og forsøke å tilrettelegge for vekst i de nivåene som en selv forstår. Einstein sa en gang: "våre problemer kan ikke løses med samme nivå av tenkning som skapte problemene". Anslagsvis befinner mellom 2 - 5 % av verdens befolkning seg på gult eller høyere. Det nyttigste tipset må vel være å søke å forstå de mekanismer som fremmer vekst, og på den måten forsøke å fungere som en bodhisattva for folket.

Selv liker jeg å SE ting foran meg. Dersom du er like avhengig av visuelle hjelpemidler som meg, så kan det følgende bildet gjøre det lettere å forstå Spiral Dynamics. Klikk HER for å åpne bildet!

- Sīla

Økologi !

Mon, 16 Mar 2009 21:03:26 GMT

Økologi har blitt trendy i visse kretser de siste årene, selv om ideen om økologi har eksistert lenge. Allikevel kommer økologiske produkter sent til Norge. Man skal ikke lenger enn til Sverige, før utvalget av økologiske produkter er langt større enn i Norge. Noen kaster seg på økologibølgen fordi man mener det er sunt for en selv, noen fordi man ønsker en mer human kjøttproduksjon, noen fordi man ønsker bærekraftig forvaltning av ressurser, noen antakelig av kommersielle årsaker (at det er penger å tjene), mens atter andre velger økologi av symbolske årsaker (kanskje gir det status i visse kretser, at man ønsker å vise andre at man har nok penger til det e.l.). Det er sikkert langt flere årsaker - poenget er bare å illustrere at det kan være mange innfallsvinkler.

Økologi i jordbruksammenheng betyr først og fremst at man unngår å bruke kunstgjødsel, og sprøytemidler. I de fleste tilfeller innebærer det også å avstå fra å bruke GMO (genetisk modifisert organisme). Kunstgjødsel virker ofte gunstig på kort sikt - hvor bønder kan få bedre avlinger en periode - men forringer (ødelegger) i mange tilfeller jorden på lang sikt. Dette er svært tydelig i flere land i sør. Den såkalte "grønne revolusjonen", hvor vestlige land forsøkte å hjelpe fattige land ved å bidra til økt jordbruksproduksjon gjennom å tilby kunstgjødsel, GMO og sprøytemidler, har vist seg i mange tilfeller å bidra til at jordsmonnet svekker sin bæreevne. Jorden blir rett og slett for steril, og lite rik på mineraler og næringsstoffer at det blir vanskeligere og vanskeligere å dyrke noen ting som helst lenger. Mange av sprøytemidlene får deler av skylden for at jorden blir steril, ved at den mister sitt naturlige mangfold. Sprøytemidlene var designet for å ta livet av skadedyr, men viste seg i mange tilfeller å ta livet av så mye at jordens fruktbarhet sank betraktelig. GMO kjenner jeg ikke så mye til, annet enn at mange land i sør gjorde seg avhengige av å kjøpe gode genmanipulerte såkorn (GMO) fra vesten, fremfor å bruke korn fra sine egne avlinger - slik de tradisjonelt hadde gjort. Det som etterhvert viste seg å være problematisk var at mange bønder ble avhengige av disse såkornene, og dermed veldig sårbare hvis prisen på disse kornene steg. Dette førte i mange tilfeller at vestlige GMO-selgere tjente gode penger, mens bøndene i sør ble tvunget inn i en økonomisk berg-og-dal-bane som gjorde dem økonomisk sårbare. I noen tilfeller fungerer imidlertid bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler godt, uten at det nødvendigvis forringer jordsmonnet - så det er viktig å ikke se seg blind på kritikken. GMO har også tilsynelatende positive egenskaper, og har åpenbart bidratt til økt produksjon og økonomisk avkastning for MANGE bønder i både sør og nord. Så helt svart hvitt er det ikke.

Økologi er på mange måter et forsøk på å ta av seg kapitalist-masken et lite sekund, og forsøke å se mer helhetlig på hvordan ulike former for produksjon påvirker både mennesket og dets omgivelser. Man stiller seg selv spørsmålet: Hvordan kan man implementere etikk og moral i produksjonen, og hvordan bør dette institusjonaliseres og organiseres!?

Men økologi er langt mer enn mat. Økologi representerer en "ny" måte å tenke produksjon på generelt - hvor bæreevne, etikk, og miljøhensyn integreres. Vi kan tenke oss hvordan økologi kan integreres i klesproduksjon, produksjon av ny teknologi, og ikke minst i byggebransjen. Forestill deg et hus - hvor alle komponentene er fremstilt økologisk. David Johnston er en pioner innenfor nettopp dette feltet, og under har jeg listet tre videosnutter hvor David prater om "nye" måter å tenke økologi på:

Film 1 - Integral Systems and Ecological Concern

Film 2 - Affecting the Market

Film 3 - Tales from the Trenches

Hvis noen har kommentarer, innspill eller motargumenter - så ikke nøl med å poste et innlegg. Jeg er fortsatt en novise innenfor dette området - og vil gjerne lære mer..

Fred ut

Ti bøker som virkelig har forandret meg!

Mon, 15 Dec 2008 21:19:26 GMT

Som med folk flest har mitt forhold til det å lese gått gjennom ulike faser. Med en mor som livnærte seg ved å jobbe med dukketeater, skuespill og eventyrfortelling fikk jeg servert en verden full av forunderlige historier sammen med morsmelken. Antakelig stammer mye av min interesse for østlig filosofi, poesi, og skjønnlitteratur fra nettopp moren min. Som hobby-rebell i ungdomstiden la jeg det meste av bøker på hylla, selv om jeg tidvis skrev litt dikt. Så helt fremmed for historieformidling var jeg nok ikke. Allikevel står ungdomsårene som en rolig periode hva angår lesing. Mitt forhold til skolearbeid smittet over til andre sfærer i livet, og som en del av pakka skulle jeg lese minst mulig! Sakte men sikkert vokste imidlertid interessen for lesing igjen, og den fikk en boost da jeg reiste gjennom Asia i 2006. Reisen gav tid til å pløye gjennom flere bøker. Jeg leste ofte. Jeg leste meg gjennom lange og late dager på tropiske strender; regntunge og fuktige netter i regnskogen; mystiske og mektige seilturer langs Mekongelven; og gjennom taktfulle togturer innover i Kinas enorme naturlandskaper. Siden den gang har leselysten vært noenlunde konstant, og jeg har lest mye vakker litteratur og filosofi siden den gang. Det slo meg en dag at mye av det jeg har lest, har vært med på å skape den personen jeg har blitt - og er, og at bøker kommer til å forandre meg også i fremtiden. Hvilken betydning bøkene har hatt for meg er selvfølgelig vanskelig å måle, men at de har hatt en effekt er åpenbart. Jeg begynte å scanne hjernen for de bøkene jeg har satt mest pris på, og som har påvirket meg mest. Tiltaket resulterte i en liste over ti bøker som jeg ser som essensielle i min utviklingsprosess (listet i helt tilfeldig rekkefølge):

(klikker du på tittelen fraktes du til bokkilden.no hvor du kan lese mer om bøkene, og også kjøpe dem)

Profeten av Kahil Gibran
Gjennom Profeten Almustafa formidler poeten, filosofen og kunstneren Gibran på særs vakkert og poetisk vis sin livsfilosofi. "Å lese Profeten er som å drikke direkte fra kilden" - Sitat fra en medbuddhist.
Munken som solgte sin Ferrari av Robin S. Sharma
Historien handler om en utbrent jurist som virkelig har fått vitaliteten tilbake etter et opphold hos noen mystiske munker i Himalaya. Han gir konkrete tips om hvordan man kan begynne å leve det livet man har lengtet etter.
Veronika vil dø av Paulo Coelho
Veronika våkner opp på et sykehus etter et mislykket selvmordsforsøk, og historien skildrer hennes tanker rundt livet og døden. Dette er en flott historie om hvordan lykken kan ligge i å søke å leve i nået.
Zahir av Paulo Coelho
En forfatter mister sin kone på mystisk vis, men forsøker å legge det bak seg. Han oppnår suksess, og finner kjærligheten på nytt, men får aldri helt fred med hva som skjedde. Til slutt legger han ut på en reise for å finne ut hva som egentlig skjedde. Reisen er like mye en indre reise - i hans eget sinn - som det er en fysisk reise. En flott fortelling om kjærlighetens natur, og det å følge hjertet.
Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug
Mino Aquiles Portoguesa er sommerfuglsamleren fra jungelen som sverger hevn etter at landsbyen hans blir brutalt slaktet ned. Etter noen års omflakkende liv, danner han den beryktede sommerfugl-ligaen som setter seg som mål å utslette alle miljøspekulanter. Boken er kåret til tidenes beste norske bok!
Little Angels av Phra Peter Pannapadipo
En nydelig samling av fortellinger om hvordan Buddhismen på sett og vis har vært redningen for flere barn i det rurale Thailand. Novisene forteller selv om sine liv i fattigdom, kriminalitet og vanskeligstilte familier, og om hvordan de opplever livet som små munker.
Siddharta av Herman Hesse
Historien om den søkende brahman Siddhartha skildrer et ungt menneskes frigjøring fra familie- og samfunnsmessige konvensjoner og utvikling fram mot et selvstendig liv. Sentralt i boken er erkjennelsen av at bevisstheten ikke overføres ved læresetninger, men bare erverves gjennom egen erfaring. En nydelig reise gjennom noen av buddhismens kjerneelementer.
Silke av Alessandro Baricco
Dette er ingen roman, og heller ikke en fortelling. Dette er en historie. Den begynner med en mann som reiser verden rundt, og den slutter med en liten innsjø som bare ligger der, en forblåst høstdag. Mannen heter Hervé Joncour. Det er en fortelling om sorger og begjær og kjærlighet. Og så har den sin egen musikk - den selsomme hvite musikken.
A Theory Of Everything av Ken Wilber
Ken Wilber er en samtidsfilosof med tydelige røtter i østlige tradisjoner. A theory of everything er en innføring til hans filosofi, hvor han forfekter en helhetlig (integral) tilnærming til utvikling av både det indre og det ytre i det individuelle og kollektive. Han utforsker sammenhengen mellom business, politikk, vitenskap og spiritualitet.
Være fred av Thich Nhat Hanh
Forfatteren formidler buddhistiske innsikter og viser hvordan vi kan leve i øyeblikket med glede og oppmerksomhet. Gjennom eksempler fra sitt eget liv, peker han ut veier til indre fred, og viser hvordan indre fred og fred i verden henger sammen.

Jeg kunne antakelig ha laget en langt større liste - for det er mange bøker som har gjort inntrykk. Disse ti bøkene er allikevel med på å danne et lite bilde av hvem jeg er. "Fortell meg hva du leser - og jeg skal fortelle deg hvem du er" heter det. Disse bøkene har utvilsomt gitt meg mye, og bidratt til å forme den personen jeg er idag. Som en elv er mitt sinn - stadig i bevegelse - hele tiden med tilsig fra små bekker. Uten de små bekkene, er elven ingen ting, på samme måte som sinnet trenger åndelig føde for å holde hjulene igang. Hvilke bøker har betydd noe for deg?

Tat Tvam Asi !

Thu, 21 Aug 2008 19:07:18 GMT

Jeg eier ikke tanken; bare låner den en stund.
Vi deler av hverandre - deler hvert sekund.

Jeg er solen, jeg er regnet. Jeg er et spirende frø.
Jeg er jorda, jeg er blomsten. Jeg er levende, jeg er død.

Jeg eier ikke ordet; bare låner det en stund.
Vi deler av hverandre - deler hvert sekund.

Jeg er kokongen, jeg er larven. Jeg er sommerfuglens sinn.
Jeg er pollen, jeg er nektar. Jeg er vinger, jeg er vind.

Jeg eier ikke livet; bare låner det en stund.

Vi deler av hverandre - deler hvert sekund.

"Forandringens epos"

Mon, 07 Jul 2008 20:47:50 GMT

Innsvøpt i blomsterklede åpner vakre Eos himmelens porter
så hennes bror kan bringe lyset ut til verden;
morgen blir til dag.
Slutten er starten -
ikke alt er fortapt.

Helios daglige lysferd ender når han trekkes ned bak horisonten i vest
mens en blodrød sol intenst maler himmelens ytterkanter;
dag blir til natt.
Slutten er starten -
ikke alt er fortapt.

Sølvskimrende lys fra Selenes gylne krone legger seg forsiktig over jorden
og hennes bleke ansikt speiler seg i den kritthvite månen;
natt blir til morgen.
Slutten er starten -
ikke alt er fortapt.

Sirkelen fullendes, og livet omfavner oss idet vi forstår
at det mørket som omgir oss i det ene øyeblikket,
er selve unnfangelsen av lys i det neste.
Slutten er starten -
ikke alt er fortapt.

- Sila 2008

Hva er et godt demokrati?

Wed, 04 Jun 2008 11:27:22 GMT

Etter å ha fulgt litt med på situasjonen i Burma og Tibet, har jeg forsøkt å gjøre meg noen tanker om hva som kjennetegner et godt styresett. I vestlige medier blir både Burmesiske og Kinesiske myndigheter portrettert som autoritære, forholdsvis følelsesløse og tidvis inhumane. Selv om Kina har opplevd voldsom økonomisk vekst de siste tiårene, er det bilder av menneskerettighetsbrudd, henrettelser, undertrykking, sensur, og fengsling av uskyldige som ofte brenner seg fast i netthinnen. Den vestlige demokratiske modellen fremstilles nærmest som (den beste og eneste) løsningen på problemet, og vesten (med USA i spissen) forsøker å prakke denne modellen på en rekke land. At noen reagerer på metodene brukt i denne prosessen er flott, men kanskje bør vi også reflektere litt rundt fenomenet demokrati?

Demokrati betyr folkestyre og innebærer at flertallet har avgjørende innflytelse, men at mindretallet også blir tatt hensyn til. Folket har mulighet til å ta del i viktige spørsmål, enten gjennom direkte avstemninger, eller gjennom valg av folkerepresentanter. Det er vanlig å tenke seg at et slik demokrati forutsetter allmenn stemmerett, rettssikkerhet, ytringsfrihet, og fri partidannelse. Det er fraværet av disse elementene som kjennetegner autoritære regimer, som Kina, Burma og Nord-Korea. Stemmeretten er sterkt begrenset fordi det i realiteten bare er mulig å stemme på ett politisk parti: Kommunistpartiet har lovfestet rett til utøvelse av politisk autoritet. Fri partidannelse eksisterer ikke, og rettsvesenet er preget av omfattende korrupsjon. Lovverket er særs diffust, hvilket fører til at myndigheter og politi kan "ta" nærmest hvem de vil. Ytringsfriheten er sterkt begrenset, og informasjonsflyten blir nøye kontrollert gjennom et av verdens mest avanserte sensursystemer. Kontroll er et nøkkelord for Kinesiske myndigheter; de overvåker, kontrollerer og sanksjonerer både omfattende og nøye. Det er slike elementer som er utgangspunktet for kritikk når omverdenen nå reagerer. Reaksjon er flott, men hvordan skal vi agere?

Med demokratiutviklingsprosessen fra Afghanistan og Irak friskt i minnet, er det ikke helt opplagt hvordan demokratiforkjempere i og utenfor Kina skal angripe situasjonen. Historien er full av tilfeller hvor (deler av) vesten utøver militær makt angivelig for å fremme demokratisk vekst i et land eller en region. Man kan imidlertid stille seg selv spørsmålet: Finnes det noen eksempler på at en slik metode fungerer? Har man noen glanshistorier å vise til? Jeg er hverken ekspert på verdenshistorie eller krig, men glansbildene syntes å være færre enn vi liker å innbille oss. Sør-Korea står kanskje som selve symbolet på hvordan vestens innblanding virkelig har ført til demokratisk vekst. Vietnam står imidlertid som en dyster motpol, der vestens engasjement endte i en av verdenshistoriens største tragedier. Hvordan bygger man opp et velfungerende demokrati, og på hvilke premisser?

En av de store utfordringene i årene som kommer vil være å forsøke å bygge opp demokrati på de ulike landenes egne premisser. Kilden til demokratisk utvikling bør komme primært fra innsiden, ikke fra utsiden. Kanskje behøves en viss drahjelp, men vi må åpne øynene for at demokratisk vekst ikke alltid trenger å være basert på vestlige verdier. Demokratisk utvikling tar tid, og i mange tilfeller oppleves vesten som særdeles utålmodig. Demokrati er et sinnelag, ikke bare et styresett. Et slik sinnelag tar tid å innarbeide. Dersom forandringene er for brå, og utviklingen for tydelig preget av vestlige verdier, vil prosessen føles som fremmed og påtvunget og dermed møte større motstand. Antakelig vil det være nyttig å basere demokratisk utvikling på en mentalitet som allerede er tilstede. Dersom den demokratiske utviklingen kommer fra innsiden, og har rot i lokal mentalitet vil et nytt styringssett føles som mer eget av innbyggerne. Selv om vi i Norge er stolte av sosialdemokratiet, er det langt fra ferdig utviklet og på ingen måte perfekt. Derfor vil det være både arrogant og lite hensiktsmessig å prakke den nøyaktig samme modellen over hodet på andre.

Et viktig moment jeg ønsker å belyse er behovet for velfungerende samarbeid på flere plan når det gjelder stimulans til demokratisk vekst andre land. Det er et behov for en eller flere handlekraftige multinasjonale organisasjoner, som kan lede an. Slik Amerikansk utenrikspolitikk oppleves om dagene hverken kan eller bør USA lede an en slik demokratiseringsprosess alene. Det trengs en verdensomspennende demokratisk organisasjon med både myndighet og gjennomslagskraft når det gjelder utviklingsspørsmål. FN kan ikke sitte på gjerdet der USA agerer, for så å komme springende etter med feiebrett. Videre savnes også et bredere samarbeid mellom fagfolk og myndigheter. Slike spørsmål bør i større grad inkludere fagfolk, og ikke håndteres utelukkende av politikere.

Det trengs sårt en utviklingspolitikk som er mindre preget av ønsket om økonomisk vinning. UD arbeider med utvikling på et non-profit nivå, men ønsker samtidig en utenrikspolitikk som gavner Norge økonomisk. Dette kan i noen tilfeller virke motstridende. Økonomisk vekst og idealistisk utviklingshjelp kan selvfølgelig gå hånd i hånd, men det avhenger av hva som er den økonomiske motivasjonen. Det er viktig å ikke blande disse kortene av flere grunner. Amerikanske politikere blir beskyldt for å primært ha økonomiske motiver i det meste av sitt utenrikspolitiske engasjement. Særlig har kritikken rundt Irak og Afghanistan vært krass. Vi må være observante i forhold til hva slags signaler slik politikk sender ut. Det er neppe tilfeldig at kritikken mot USA har vokst seg så stor verden over, og at enkelte av presidentkandidatene snakker om å måtte gjenoppbygge omverdens bilde av USA. Det er imidlertid et sunnhetstegn at så massive krefter ønsker forandring. At Burma ikke ønsker å ta imot amerikansk nødhjelp er heller ikke uforståelig når man ser hvordan USA ofte gir hjelpen på sine egne premisser; de utstrakte hendene syntes plutselig skitne. Kapitalismens lurvete bakside skinner gjennom, og den rene idealismen forsvinner som sand gjennom fingrene.

Idag ble det kjent at norske myndigheter i flere år har stått bak et hemmelig diplomatisk arbeid for å få istand en løsning på konflikten mellom Kina og den tibetanske eksilregjeringen. Slik mekling er en viktig kilde til demokratisk vekst, og dialog essensielt i en slik prosess. At både Den Norske Burmakommité og Den Norske Tibet-Kommité har utøvd stor innflytelse er flott. Det vitner om et genuint engasjement. Gjennom mekling og dialog kan demokratiet blomstre fra innsiden, og ikke tvinges på fra utsiden. "Fighting for peace, is like fucking for virginity" ble jeg fortalt da jeg var litt yngre, selv om jeg i de senere år har forstått at det er langt mer komplekst. Jeg tror og håper imidlertid fortsatt at det finnes humane, fredlige og diplomatiske måter å "angripe" disse utfordringene på.

Fred ut,
- Sīla

Har mediene et ansvar?

Mon, 12 May 2008 23:05:05 GMT

Mange har de siste dagene ytret sin misnøye over medias dekning av situasjonen i Burma (eller mangel på sådan). Det anslåes at mellom 1,5 og 2 millioner mennesker er rammet av syklonen, og hundretusenvis har blitt gjort hjemløse som følge av syklonens herjinger. Syklonen er den største naturkatastrofen siden tsunamien for noen år tilbake. Mediene har en kjempemulighet til å være med å sette saken på dagsordenen, og på den måten bidra til at oppmerksomheten holdes oppe. Noen mener imidlertid at mediene ikke tar dette ansvaret seriøst nok. Mens militærjuntaen beslaglegger store deler av nødhjelpen som ankommer landet, og insisterer på å gjøre hjelpearbeidet selv, dukker nyheten om at Manchester United har vunnet årets Premier League opp som flere av nettavisenes toppsak. Dette vekker avsky hos mange avislesere, og det stilles spørsmålstegn ved medienes prioritering av de ulike sakene. Nettavisene på sin side argumenterer med at det er viktig med sirkulasjon på hva som er toppsaker, og at det er vanskelig å dekke saken fordi særs få mennesker slipper inn i landet. Viktig med sirkulasjon for hvem da? Avisene er åpenbart opptatt av profitt, og ønsker så mange klikk som mulig. Dette er en av grunnene til at toppsakene sirkulerer, og må kunne sies å være en av kapitalismens baksider: Tid er penger. Dette skaper en følelse av avmakt for den engasjerte leseren. Noen går så langt som å si at media gjør seg medskyldige i dødsfallene når de nedprioriterer saken slik de gjør. Desto høyere situasjonen i Burma blir prioritert i media, desto mer engasjement skaper man rundt saken. Det er ingen tvil om det.

Samtidig dukker andre utenriksnyheter opp: Konflikten i Libanon, hvor det foregår en væpnet konflikt mellom regjeringskritiske grupperinger som Hizbollah, og regjeringsvennlige i form av militssoldater. Situasjonen i Sudan blir dekket gjennom noen få artikler, og jordskjelvet i Sichuan-provinsen i Kina seiler opp som nettavisenes store toppsak. Hvor grensen går mellom profitt og etikk skal ikke jeg forsøke å tegne opp her, men man kan jo stille seg selv spørsmålstegn ved hvordan sakene blir prioritert. På den ene siden er det viktig å gi leserne en viss bredde i utvalget av artikler, på den andre siden kan media antakelig bidra til å redde liv i form av å gi viktige saker større oppmerksomhet. Hvordan kan dekningen av de ulike sakene gjenspeile behovet for dekning på best mulig måte?

Jordskjelvet i Kina er en katastrofe, og man antar at omtrent 8500 mennesker allerede har omkommet. Kinesiske myndigheter informerer om at de klarer å håndtere hjelpearbeidet selv, og det er det vel heller ingen tvil om. Kina har god erfaring med nødhjelp etter forholdsvis store naturkatastrofer. Kina har fått enormt mye kritikk i forbindelse med OL, og er blant landene som støtter militærjuntaen i Burma. I så måte kom jordskjelvet beleilig. Misforstå meg rett: Det er selvfølgelig fryktelig grusomt det som har skjedd, men nyheten er med på flytte omverdenens fokus vekk fra Kinesiske myndigheters konsekvente undertrykking av ulike etniske grupper og politiske aktivister. Fokuset flyttes også vekk fra situasjonen i Burma. Kinesiske myndigheter trenger, av flere grunner, nyheter hvor de selv blir positivt fremstilt. Både for å bedre omverdens inntrykk av landet, og for å dekke over det faktum at de støtter militærjuntaen i Burma. Dette klarer de til en viss grad også. Vi er mennesker, og mennesker glemmer. Buddha skal en gang ha sagt at menneskets sinn er som en ape som kaster seg fra gren til gren. Tankestrømmene er hele tiden i bevegelse, og den ene tanken avløser den andre. Dermed glemmer man kanskje litt hva som har skjedd tidligere. Hvor ble det av engasjementet rundt Tibet og opprøret i Lhasa? Dette er på ingen måte ment som kritikk til alle de som glemmer, det er ment som en oppfordring til å forsøke å ta tak i utfordringene før vi glemmer dem.

På førstehjelpskurs for endel år tilbake lærte jeg hvordan man skal forholde seg når man ankommer et ulykkessted. Det er kritisk at man får kartlagt situasjonen, slik at nødhjelp kan bli gitt der det trengs mest. Slik er det på mange måter også nå. Vi må på ingen måte neglisjere det som skjer i Kina, men vi må ta det med i beregningen når vi forsøker å kartlegge situasjonen. Kina håndterer hjelpearbeidet flott, og ser ut til å kunne redde mange liv. Dermed er det på tide å vende blikket mot de stedene nøden er størst, og hjelpen trengs mest.

Fred ut,

- Sila

Burmas motvillige militærjunta!

Fri, 09 May 2008 11:00:30 GMT

Syklonen Nargis dundret inn over Burmas kyst den 2. mai 2008, og har ført til enorme ødeleggelser i landet som siden 1992 har blitt styrt av militærjuntaen. Burma har tidligere vært både under japansk og britisk styre, men erklærte uavhengighet i 1948. Et militærkupp i 1962 gjorde slutt på den demokratiske utviklingen, og militærjuntaen har styrt landet med jernhånd. I 1990 vant aktivisten og demokratiforkjemperen Aung San Suu Kyi, og hennes parti NLD (National League for Democracy), valget med god margin. Juntaen nektet imidlertid å gi fra seg makten, og har fortsatt å styre landet frem til idag. Aung San Suu Kyi mottok Raftoprisen i 1990, og Nobels Fredspris i 1991, og har sittet over 12 år til sammen i husarrest siden 1989. Hun er ett av flere eksempler på hvordan militærjuntaen knebler og vanskeliggjør demokratisk vekst i landet.

Nå har altså landet blitt hardt rammet av en voldsomt ødeleggende syklon; den verste siden tidlig på nittitallet. Det figurerer endel ulike tall i media: Juntaen melder om over 22.000 drepte, og over 40.000 savnede. Videre antar nødhjelpsorganisasjoner at mellom 2 og 3 millioner burmesere har blitt hjemløse som følge av syklonens herjinger. De offisielle tallene på drepte og savnede stammer kun fra noen regioner, og er derfor ventet å stige etterhvert. Representanter for Amerikanske myndigheter rapporterer om over 100.000 døde. Irrawaddy-deltaet er preget av store oversvømmelser, og lik som flyter i elvene er ikke et uvanlig syn. Det store antallet hjemløse burmesere trenger sårt vann, mat og tak over hodet. De burmesiske buddhistmunkene stiller templene til disposisjon, men trenger forsyninger med mat og drikke for å kunne fø alle som har søkt husly. Landet er også avhengige av å ta imot medisinsk hjelp, bl.a. for å unngå at epidemier skal spre seg. Skadde og syke burmesere har ikke tilgang på den medisinske behandlingen som de kunne ha fått dersom landet slapp inn flere bistandsarbeidere.

Nødhjelpsorganisasjoner over hele verden står parate til å strekke ut hjelpende armer mot det isolerte landet, men militærjuntaen nekter brorparten av bistandsarbeiderne visum til landet. Juntaen "ønsker å ta imot nødhjelp, men ingen utenlandske hjelpearbeidere" kan vi lese på dagbladet den 9. mai. Representanter for FN, WFP (verdens matvareprogram), og andre vestlige organisasjoner blir nektet innreisetillatelse til landet. Det militære regimet tar imidlertid imot noe nødhjelp fra bl.a. Bangladesh, Thailand og India, og røde kors har akkurat fløyet inn sine første forsyninger. Den strenge kontrollen er en tydelig indikasjon på at burmesiske myndigheter ikke ønsker omfattende innblanding fra vesten. Årsakene til landets motvillighet kan være mange, men det er ikke unaturlig å tenke seg at militærjuntaen frykter for sin egen posisjon dersom internasjonale organisasjoner slipper inn i landet. Desto større oppmerksomhet Burma får fra omverden, desto større press vil det antakelig legges på regimets styringssett, og deres forhindring av demokratisk utvikling. Det burmesiske folket trenger hjelp NÅ, men hvor langt er juntaen villige til å strekke seg?

Med menneskerettighetsdebatten som foregår i forbindelse med OL i Kina fortsatt hengende som en klam eim i lufta, er det ikke totalt uforståelig at burmesiske myndigheter ønsker å opprettholde en viss isolasjon. "Ute av syne, ute av sinn..." Det er ikke utenkelig at militærjuntaen frykter internasjonal tilstedeværelse, fordi det vil føre til økt press på menneskerettigheter, demokrati, samt økt kritikk av regimet. Amerikanske marinefartøy er på vei mot Burmas kyst med nødhjelp, men det er langt fra uforståelig at burmesiske myndigheter ikke ønsker besøk av amerikanske tropper. "Let America help you" sier en noe hoven Bush i en tale rettet mot burmesiske myndigheter, men juntaen ønsker å gjøre hjelpearbeidet selv. Nødhjelpsorganisasjoner verden over er imidlertid skeptiske til hvordan regimet vil forvalte donerte midler. Det er mange som reagerer på måten burmesiske myndigheter takler situasjonen på, og FN-talsmann Paul Risly ytrer følgende i artikkelen nevnt overfor: "Denne motarbeidelsen av hjelpearbeidere er noe vi aldri har sett i moderne tids humanitære historie".

Det er ikke mer enn 9 måneder siden vi kunne se tusenvis av fredelige munker i Yangoons gater protestere mot det totalitære regimet i Burma. Protestene ble slått hard ned på, og endte med blodbad for mange av demonstrantene. Kampen for demokrati stikker kjepper i julene for det sittende regimet, og det er muligens en oppblomstring av slike ønsker juntaen ønsker å kvele ved å nekte internasjonale bistandsarbeidere inn i landet.

Det er med andre ord ikke bare et spørsmål om å ta imot nødhjelp, eller ikke: Det er er spørsmål om frihet, demokrati og menneskerettigheter. Jeg tror allikevel det er viktig å skille mellom bistandsarbeid og nødhjelp på den ene siden, og kritikk av regimet på den andre siden. Først og fremst er det viktig at Burma får motta den hjelpen de trenger. Burmesiske myndigheter vanskeliggjør selvfølgelig denne prosessen når de kun aksepterer hjelp fra afrikanske og asiatiske land. Kanskje må vesten svelge litt av sin stolthet, og forsøke å kanalisere midlene inn til landet gjennom asiatiske og afrikanske organisasjoner? Dette handler tross alt ikke om å vise frem hvor flinke vesten er på bistandsarbeid, men det er et spørsmål om hvorvidt vi kan hjelpe de som er rammet av syklonen. Først må nødhjelpen frem, og så får menneskerettighets- og demokratidebatten komme i etterkant! Det viktigste nå må jo være å forsøke å redde så mange liv som mulig.

Årsakene til Burmas motvillige militærjunta må sees i lys av flere faktorer:

Juntaens forståelse av hvordan den vestlige verden har behandlet andre lignende regimer.
Juntaens frykt for at vesten skal blande nødhjelp med politikk, avsette regimet og tvangsinnføre demokrati i landet.
Juntaens mulighet til å øke sin popularitet ved å tilby nødhjelpen "selv".
Ønsket om å beholde landet isolert; både for å unngå vestlig kulturimperialisme og for å dekke over sitt totalitære styresett.
Ønsket om å unngå blest rundt menneskerettighetsspørsmål og utvikling av demokrati.
Landets angivelig omfattende korrupsjon.

Kinesiske myndigheters tette bånd til militærjuntaen må også sies å kunne være kritikkverdig, men får antakelig økt oppmerksomhet både i forbindelse med tildelingen av OL samt den nåværende situasjonen i Burma. Kina blir kritisert for å ikke legge sterkt nok press på Burmesiske myndigheter. Kinesiske myndigheter har antakelig ressurser og mulighet til å yte omfattende bistand i Burma. Det ville i så måte vært en gyllen mulighet for Kina å kjøpe seg litt goodwill, etter all den negative omtalen i kjølvannet av opprøret i Tibet. Uansett hva som skjer videre er det essensielt for å unngå epidemier og sultkatastrofe at Burma letter litt på de strenge restriksjonene om hvem som får komme inn i landet. Utenlandske journalister får heller ikke innreisetillatelse, og juntaens generaler syntes ikke å ha noe ønske om å forandre på disse strenge reglene.

Munker i, og utenfor, Burma forteller at midlene som blir gitt til myndighetene ikke blir distribuert til folket på en god måte, og flere munker har derfor kommet med alternative løsninger på problemet. Ved å donere penger direkte til busmesiske buddhistklostre kan munkene tilby de hjemløse tak over hodet, vann og mat og noen enkle medisiner. Dette kan være en av flere måter å gå frem på. Det er imidlertid viktig å presisere at det burmesiske folket i mange tilfeller trenger mer ekspertise enn det munkene klarer å tilby.

Noen viktige spørsmål fremover vil være:

Hvordan kan vi best mulig yte nødhjelp på grunnlag av de premissene vi faktisk har?
Har Burmas folk tid til å vente på om vesten skal bestemme seg for å stole på juntaen eller ikke?
Kan vi hjelpe gjennom å støtte munkene, og på den måten unngå at midlene havner i hendene på juntaen?
Hva skjer hvis juntaen får forvalte de donerte midlene? Kan man stole på at juntaen forvalter donerte midler slik at det gavner folket?
Hvordan skal omverdenen forholde seg til juntaens isolering av landet?
Hvem, og hvordan, skal man forsøke å jobbe frem en løsning som når ut til det burmesiske folket?

Ønsker du å engasjere deg mer i situasjonen kan du lese videre her:

Hjelpeorganisasjoner:

CARE
Norsk Folkehjelp
Røde Kors
Avaaz - International Burmese Monks Organization

Mer informasjon:

Den norske Burmakomité
Fakta om Burma
Fakta om syklonen Nargis

Fred ut,
- Sīla

Kina, en verdig OL-vert?

Thu, 10 Apr 2008 00:32:51 GMT

<-- Er det slik årets OL-logo ble til?

I avisene kan vi lese om kaotiske demonstrasjoner i London, Paris og San Fransisco. På TV ser vi tibetanske flagg vaie i vinden, og menneskerettighetsaktivister som henger opp bannere på Golden Gate Bridge. Det er utrolig flott å se at det er så mange som engasjerer seg, men hva er det egentlig som er drivkraften for dette engasjementet?

Kina havner under lupen, og plutselig er vi alle detektiver. Hele verden gransker midtens rike, men åpenbart med noe ulike innfallsvinkler. Noen skriker om ett fritt Tibet, andre om menneskerettighetsbrudd. Det ytres et ønske om at Kinesiske myndigheter skal frigjøre flere politiske fanger, og noen mener Kina bør kutte sine forbindelser til militærjuntaen i Burma. Enkelte mener at Kinesiske myndigheter undertrykker flere etniske minoriteter, og andre igjen mener at det er det kinesiske sensursystemet som problemets rot. Graden av religionsfrihet i Tibet og kinesiske myndigheters utvisking av tibetansk kultur har vært blant hjørnesteinene i debatten.

Det forekommer med andre ord kritikk på mange ulike plan, og det er flere særs viktige temaer som berøres. Fellesnevneren for det meste av kritikken syntes imidlertid å være myntet på kinesiske myndigheters brudd på menneskerettigheter. Da Kina for noen år siden tok på seg vertskapsansvaret for de olympiske leker, ble det signert en avtale mellom kinesiske myndigheter og IOC. Gjennom disse pennestrøkene forpliktet Kina seg til å følge en rekke konvensjoner, deriblant menneskerettighetene.

Fungerende generalsekretær for Amnesty International Norge, Ina Tin, sier følgende:

"- Overgrepene i Kina øker ikke bare til tross for OL, men på grunn av OL. Kinesiske myndigheter har den siste tiden økt forfølgelsen av de som tar opp krenkelser av menneskerettighetene knyttet til OL-forberedelsene."

Videre lovte Kinesiske myndigheter at utenlandsk presse skulle få ferdes fritt i hele Kina både før, under, og i etterkant av de olympiske lekene. Dette ble konsekvent brutt da opprøret i Tibet brøt løs: Samtlige utenlandske journalister ble vist ut av regionen. Denne, og andre former for kinesisk sensur er klare indikasjoner på at fler av de inngåtte konvensjonene ikke blir fulgt.

Vestlig media velger å fokusere nærmest utelukkende på den Tibetanske frigjøringskampen. I en tale ytrer George Bush at han ønsker at de Kinesiske myndighetene skal innlede en dialog med Dalai Lama og hans representanter. Kina, på sin side, hevder at det er Dalai Lama selv som står bak opprøret, og at tibetanerne er terrorister og kriminelle separatister som kun bruker OL som middel i sin frigjøringskamp.

At Bush velger å fokusere på Tibet er neppe tilfeldig. Antakelig har USA lenge ønsket Tibetansk selvstendighet. I boken "The CIA's Secret War In Tibet" hevdes det at CIA har mottatt økonomisk støtte til en rekke pro-tibetanske aksjoner. Angivelig har USA gjennom denne linken lenge oppfordret Tibetanere til å stå imot de kinesiske myndighetene. Det er åpenbart geopolitiske årsaker til at Kina tviholder på Tibet, fordi landet grenser til mange viktige områder. Dette er USA smertelig klar over, og man kan jo stille spørsmålstegn ved Bush-administrasjonens motiver for engasjementet. Når vestlige medier, og USA, noe ensidig velger å fokusere på Tibetansk frigjøring er det ikke alltid like lett å huske at det er menneskerettigheter som er den virkelige kjernen i debatten.

Lett er det heller ikke å vite hvor tett opp mot sannheten det mediebildet vi får servert er. Opprøret i Lhasa fikk skremmende ensidig dekning. I en reportajse fra CNN får vi imidlertid se en annen side av saken. Her kan vi se tibetanere gyve løs på flere han-kinesere, i det som virker som en klappjakt på alle av han-kinesisk opprinnelse. Tibetanere brøt seg inn i og sønderknuste en rekke kinesisk-eide butikker og restauranter. At en folkegruppe som har ført en ikkevoldelig kamp i så mange år tyr til slike handlinger er en tydelig indikasjon på omfattende undertrykking. Derfor kan man på mange måter forstå at tibetanernes beger av sinne renner over.

Kanskje er det gunstig at nettopp Kina har fått OL, av den grunn at verdens befolkning nå titter mot denne mulige fremtidige supermakten med argusøyne.

Mange verdensborgere, inkludert en rekke statsledere, vurderer ulike former for boikott som virkemiddel i sine protester. Skal vi se noen forandring i Kina, bør vi imidlertid smi mens jernet er varmt: Det må legges press på kinesiske myndigheter NÅ! Kina vil antakelig gjøre mye for å fremstå som perfekt utad, og den inngående sensuren gjør det vanskelig for den gjengse kineser å vite hva som foregår. Derfor har vi som verdensborgere et ansvar.

Bildet: Kinesiske soldater med
tibetanske munkedrakter.
Bildet er angivelig fra en filminnspilling.

Vi har et ansvar ovenfor alle som blir undertrykket av kinesiske myndigheter, det være seg tibetanere, taiwanere, mongoler eller etniske kinesere. Det foregår en utspekulert og kynisk undertrykking av en rekke personer samt etniske minoriteter, og dette har vi altså en gyllen anledning til å forsøke å gjøre noe med i disse dager. Det er viktig å understreke at demonstrasjonene som foregår kun er et middel, og ikke målet i seg selv. Målet må jo være å kunne skape en dialog med kinesiske myndigheter slik at situasjonen kan forbedres. Enkelte syntes kanskje litt for opptatt av å forsøke å stjele OL-fakkelen. Fakkel-slukking har blitt aktivistenes "ekstremsport", men flytter muligens fokus vekk fra problemets kjerne.

Jeg vil oppfordre alle til å legge press på både norske og kinesiske myndigheter, også vil jeg stresse viktigheten av å skape gode dialoger. Det er gjennom dialog, ikke gjennom voldelige demonstrasjoner, at mulige løsninger vil kunne arbeides frem. Det er viktig at vi fortsetter kampen helt til vi ser en politisk vilje til handling. Det er særlig fire punkter som er viktige i kampen fremover:

En uavhengig gransking av opprøret i Tibet må settes igang før Kinesiske myndigheter får vasket bort alle spor, og fengslet vitner og andre kritiske røster. Granskingen kan f.eks. være i regi av FN.
Å jobbe for at Kinesiske myndigheter skal respektere menneskerettighetene og etniske minoriteters rettigheter, deriblant tibetanere.
Å få Kinesiske myndigheter til å igangsette dialog med Dalai Lama og den tibetanske eksilregjeringen.
Å legge press på Kinesiske myndigheter slik at man får en gjennomgang av det kinesiske rettssystemet, og behandlingen av politiske fanger.

Buddha skal en gang ha sagt følgende: "Better than a thousand hollow words is one word that brings peace."

Ønsker du å lese mer, eller engasjere deg videre, kan du sjekke en eller flere av følgende lenker:

Amnesty International Norge
Oppropet "Hjelp Tibet"
Den Norske Tibet-Komité
Den Tibetanske Eksilregjeringen
Den Norske Burmakomité

Fred ut,