Hufsejakt

Jeg er 20 år i dag!

Sat, 20 Mar 2010 15:52:56 +0100

Å være 20 er skuffende lite annerledes enn å være 19.

Men hva gjør vel det?
Nå skal jeg spise et bedre måltid med et knippe gode venner, nyte god drikke og etterpå skal vi se på russerevy.

Hurra!

Hei, jeg fant et gammelt upublisert innlegg.

Mon, 15 Mar 2010 14:52:20 +0100

Her kommer det:

"Festina Lente" - "Skynd deg langsomt"

Når man skynder seg er det fort gjort å bli stressa. Når en er stressa er det fort gjort å gjøre feil. Disse 'feilene' kan igjen variere i omfang og katastrofe-nivå på en graf som representerer alt fra å ta på to forskjellige sokker, forsnakke seg, slå kroppsdeler inn i harde objekter fordi man kapper svingene i håp om å spare tid, og å dø. Ting tar med andre ord en litt annen vending enn det man opprinnelig hadde tenkt seg. Også er det så vanskelig å planlegge et liv, i hvertfall mitt.

Som oftest dør jeg aldri da. Men det er nok bare flaks. Og jeg har slått meg mye. For jeg kapper alltid svingene når jeg skal skynde meg. Og da møter jeg veggen. Bokstavelig talt.

Men nå skal jeg begynne å skynde meg langsomt, det passer nok bra for en som meg. Jeg må bare passe på at jeg ikke skynder meg for langsomt, jeg er nemlig en mester i å få dårlig tid. Det er nok arvelig. Før i tida måtte nemlig folk si til moren min at selskaper og festligheter begynte en halvtime før det egentlig skulle begynne. Bare sånn at hun skulle ha en sjanse til å komme til tida.

Singing whoah, whoah, oh, I could never belong to you

Thu, 11 Mar 2010 15:17:49 +0100

Winter and spring, summer and fall
You're the wind surfer crossing the ocean
on the boat behind

En strofe fra Boat Behind ispedd noen bilder...

... og vi har rørt sammen dagens innlegg på Hufsejakt.blogg.no
Spread the word, homie. Peace out og alt det der.

Nytt design!

Sat, 06 Mar 2010 14:58:15 +0100

How's it workin' for ya'll?

Nå ble det bra jentete her, eller hur? Lyst og fint, det liker vi.
Jeg har (som du kan se i header'n)(endelig vil noen kanskje si) oppdaget We heart it.
Inspirasjon er fint! (Og jeg glemte måndedens fotograf i februar. Uuups.)

Skriftene jeg har brukt er Colonna MT, Arial og Edwardian Script ITC.
Hvis dere ikke har dem (alle har vel Arial...), laster dere dem ned.
Det er en ordre, ellers ser det ikke noe fint ut her.

Ikke at designet er helt ferdig, jeg er bare utålmodig etter forandring som vanlig.

Det er mars måned, dere, (evt. mai måned etter den Telleriske kalenderen) og våren er på vei!
Den største forandringen for meg hittil er at narkisjakka har fått fyken for i år.
Alle hjerter gleder seg!

I stad så jeg en bil som kjørte med en kjele på taket.
Noget underlig.
(For ikke å snakke om random.)

Tazte Priv Vol. 2

Wed, 03 Mar 2010 21:24:31 +0100

I stille stunder kan kjedsomheten gripe tak i oss alle.
Det er gjerne i slike tilfeller at samtaler som den under her tar form:

18:46 Ida
- Hey
- ASL? Mann 63, Kongsvinger her. Tazte priv?

19:02 Ellinor
- Dame 67 drammen her!!!!

19:04 Ida
- Jeg er sprek som en ungfole på 36 og elsker turer i skog og mark! Har en bikkje, Mikkel, og 2 voksne barn fra tidligere forhold.

19:05 Ellinor
- Jeg sitter i rullestol, men føler meg ganske sprek allikevel. På fritiden spiller jeg bingo og driver med håndgymnastikk!
- Skal vi møtes?

19:08 Ida
- Hmm, gjerne det.
- Jeg vil gjerne ta deg med til skogs men det funker kanskje litt dårlig i rullestol. Jeg får ta deg i bæremeisen ellers så får Mikkel og jeg dra deg i pulk.

19:09 Ellinor
- Pulk høres flott ut! Men jeg er ikke så glad i skog og mark. Liker best å sitte i stua og røyke og kose med kattene

19:11 Ida
- Jeg forstår. Søstra mi, Gjestfrid, er også glad i sånt. Dere vil sikkert komme godt overens!

19:11 Ellinor
- Flott, for jeg er lesbisk også

19:12 Ida
- Du mener bifil?

19:12 Ellinor
- Nei, jeg tiltrekkes kun av kvinner glemte å si det i min presentasjon

19:12 Ida
- Hvorfor er du da interessert i å treffe meg?

19:13 Ellinor
- Kameratslig pulkekjøring og sånt bare :)

19:14 Ida
- Jeg gir opp. Det er det eneste kvinner vil ha av meg. Kameratslig pulkekjøring. Adjø!

(For Tazte Priv Vol. 1, feat. Hufsejakt og Afterlaugh, trykk HER)

Hvem er jeg?

Sun, 28 Feb 2010 16:12:16 +0100

I kjent stil sitter jeg med ''oppgaven'' dagen før innleveringsfristen.

Jeg har hatt ett års tid på meg, men er like (u)klok nå som da. Studievalg. Det er et skummelt ord. Man gjør et STUDIEVALG, og dermed en FORANDRING FOR LIVET. Dette står med store bokstaver i hodet mitt. Noe sier meg at jeg gjør dette litt verre enn det trenger å være, men det er så møkkakjipt å velge feil. Jeg burde vite hva jeg vil. Men hva vil jeg? Hva passer jeg til? Blæh. Alt og ingenting. Det er en ond sirkel.

Til tross for mye fram og tilbake har jeg endt opp med:

- Fotojournalistikk

- Fotografi

- Journalistikk (I ett sekund så jeg for meg meg selv som tv-reporter alla Åsne Seierstad, ehehe... Det hadde vært awesome, men det spørs om jeg ikke er litt for pysete for krigsoppdrag.)

- Psykologi (Jeg var egentlig fast bestemt på at dette ikke var helt meg, men et årsstudium kan vel ikke skade?)

- Litteraturvitenskap

- Utviklingsstudier

- Engelsk, årsstudium (Ja. Nei. Jeg liker engelsk da... Frista såklart veldig med "Tverrfaglige kjønnstudier" eller noe i stedet, men altså...)

Når jeg ser på denne lista tenker jeg at det er svært forskjellige retninger jeg har valgt. Jeg tenker også at det like gjerne kunne stått historie, økonomi, eller statsvitenskap der. Man skulle ha kunnet studere litt av hvert samtidig! Hvor kult hadde det ikke vært å kunne studere journalistikk, psykologi og international relations f.eks? På en annen side har jeg også lyst til å dra på folkehøgskole...

Jeg blir sprø.
Over og ut.

Noen lærer aldri...

Mon, 22 Feb 2010 19:18:32 +0100

Dust, ass.

Å legge seg med vått hår har alltid funket usedvanlig dårlig for meg.
Resultatet som venter dagen derpå får meg først og fremst til ville å le en kort, men høy og brutal latter.
Deretter vil jeg bare gå og legge meg til å sove igjen.

I dag kunne jeg ikke gå og legge meg. Så da gikk jeg på jobb med en sveis som signaliserte "dust" lang vei.
Noe var altså helt feil. Trøtt som få i trynet, og med håret altfor høyt på toppen og helt flatt på sidene, så jeg rett og slett ganske tilbakestående ut.

Og nei, jeg er ikke for hard mot meg selv nå.
Og ja, jeg skal spare dere for synet av meg og dagens frisyre.

Ellers er jeg litt oppgitt fordi det dukker opp ukjente (muligens bortglemte) regninger hele tiden, mens et eller annet nettsted truer meg med inkasso. HEI MAMMA! Neida, jeg er jo stor jente. Ordner regningene mine sjøl og alt. Hvilket forsåvidt kan forklare inkassovarselet. Kremt. Har da aldri sagt at jeg fortjente den sekser'n i økonomi heller...

Beat it

Wed, 17 Feb 2010 21:38:17 +0100

Kaste en vase? Knuse et vindu?

Jeg føler meg litt destruktiv for tida. Det kan muligens ha noe med crappy hjemmeforhold å gjøre.
Hadde de andre her hjemme hadde hatt nok selvinnsikt til å ta på seg litt skyld de også istedet for å dytte alt ansvar over på meg, hadde jeg sikkert ikke vært så... ja, deppa nå. Jeg klarer ikke være sint nemlig, derfor blir jeg trist. Trist fordi de som burde kjenne meg best ikke ser ut til å ha den minste aning om hvordan jeg er eller hva jeg vil. Ikke ser de ut til å bry seg om å prøve å forstå det på noen som helst måte heller. Det er faktisk veldig frustrerende.

"Samhold og støtte? Pshh. Vi kjefter og smeller, klager og maser, smiler ikke og ler aldri. Det er sikkert god oppdragelse!" Men hva vet vel jeg om hva de tenker... Vi kommuniserer jo ikke. Og er det noe jeg er skikkelig lei av er det at de instinktivt går utifra at de VET hva JEG tenker og mener. Det plager meg at de tror jeg tenker i samme baner som en fireåring. Typ, "Jeg har alltid rett", "jeg er mye bedre enn deg" osv. Det tok virkelig av en gang da jeg fikk smelt "DU MÅ IKKE TRO DU ER SÅ JÆVLA PERFEKT!" rett i trynet. Totalt uprovosert var det også; Alt jeg hadde gjort var å rolig kommentere at badet vårt kunne trenge litt oppussing. Og jeg skal liksom være den som er i ubalanse? Jaja, døm selv.

På en annen side har jeg det veldig fint når jeg ikke er hjemme. Det må jeg virkelig understreke.
På jobb og med venner er jeg veldig glad, noe som styrker meg i troen på at bare jeg kommer meg vekk fra visse personer så vil tingene bedre seg. Her må vi være positive! Jeg har mye å glede meg over. Her er forresten noen bilder fra Mølen på lørdag:

Nydelig vær.

Ingrid på tur!

Det var to svanepar der, pluss en ''singel''.

Close-up av isen.

Hva synes du?

Sju bøtter tårer er nok, Beatrice

Sat, 13 Feb 2010 11:39:50 +0100

Du vett, alt du kan drømma, alt det kan henda
Akkurat som alt som er vakkert kan brenna
Og mens ingenting hender, kan du ingenting gjera
Du må bare la det vara

Det er mye en kan si om Kaizers Orchestra-konserten på torsdag men for å gjøre en lang historie kort;
Bandet, fansen, de nye sangene - ALT var awesome!

Jeg tar garantert turen til Spektrum for å se dem neste år, det foreslår jeg at du gjør også.
Siden jeg ikke hadde med kameraet denne gangen (noe som var synd ettersom vi hadde veldig god oversikt over scenen der vi sto), slenger jeg med noen bilder fra konserten i sommer.

Du kan høre de nye sangene "Sju bøtter tårer er nok, Beatrice", "Femtakt filosofi" og "Philemon Arthur and The Dung" på youtube eller kaizers.no.

Wroooooooom...!

Wed, 10 Feb 2010 16:35:21 +0100

Jo, hva var det jeg skulle ha sagt...

Ah, ja nå kom jeg på det.

Jeg har fått lappen.

Jeg har fått lappen.

Hurra!

Ditut og attende

Mon, 01 Feb 2010 18:56:19 +0100

H to the EI.

Jeg er sliten.
Burde ikke være det.
Men er det likevel.

Jeg er lost.
Burde ikke være det.
Men er det likevel.

Burde finne en skole.
Men Ida vet ikke hva hun vil bli når hun blir stor.
Det er et problem.

Man kan ikke jage hufser for alltid.

Det er for kaldt.
Og er det ikke det, så er det for varmt.
Jeg må gå med narkis-jakka mi.
Det er ikke noe gøy.

En blir full av fjær etterpå.

(Jeg vil ut, ut ut.
Snart skal jeg på tur og det gleder jeg meg til.
Kommaregler er noe dritt.)

Dilemma...

Wed, 27 Jan 2010 17:10:29 +0100

På jobben er det et kjøleskap. I kjøleskapet ligger en brødskive. Med brunost.

Poenget er bare det, kjære venner, at den forbaska brødskiva har ligget der siden jeg begynte å jobbe, dvs. tidlig i desember!

(Jeg vet ikke helt hva som irriterer meg mest; Det at den fortsatt ligger der, det at den fortsatt ligger der OG at den ikke er pakket inn i matpapir eller på noen annen anstendig måte (Kjøleskapet er da ikke en tallerken for helvede!) eller at den ikke viser tegn til å mugne...)

Uansett! Jeg sliter med å bestemme meg for om jeg skal kaste brødskiva uten videre forvarsel, eller om jeg skal spørre om lov til å få kaste den. Jeg mener, kanskje er det noens eksperiment? Jeg mener, kanskje er det pompøst av meg, som forholdsvis fersk på arbeidsplassen, å ta meg til rette på den måten ved å bare kaste noens brødskive?

Eller KANSKJE jeg bare skal drite i alt det der og bli kvitt den?

Jeg orker i hvertfall ikke se den mer enn én gang til, og er den ikke borte innen jeg går i morgen slutter jeg å bruke kjøleskapet...!

What would you have done?

Foto: benoitpaille@Deviantart

"Skal vi rømme til Hellas og anskaffe skjegg og leve for oss selv?"

Sun, 24 Jan 2010 19:37:21 +0100

(Dette vil muligens gi deg et noe forvrengt inntrykk av meg og kusina mi Ellinor...)

I går var jeg på Sverigetur med en artig gjeng, og vel hjemme ved 22-tida begynte jeg og Ellinor å gomle godteri. Rundt kl. 01:00, hypre på sukker og en smule overtrøtte, fant vi ut at vi skulle mekke noen animasjoner. Jeg kan egentlig ikke huske sist jeg har ledd så mye av meg selv, tårene spratt og til tider hadde vi vanskelig for å få igjen pusten fordi vi lo så veldig. Du kan jo dømme noe av resultatet selv:

HAHA!

Månedens fotograf

Wed, 20 Jan 2010 19:13:54 +0100

Navn:   Anne Geddes
Født:    13. september, 1956
Fra:      Australia
Web:    www.annegeddes.com

Månedens fotograf fordi:

Denne gangen syntes jeg vi måtte ha en kvinnelig 'månedens fotograf'. Likestilling er bra, veit du!
Med det sagt, så oppdaget jeg Anne Geddes for et par dager siden. Vi har nemlig en kalender med bildene hennes i bokhandelen der jeg jobber, og jeg ble rett og slett betatt. Geddes har, som du får se, spesialisert seg på babyfotografi, og siden 'måndedens fotograf' er en dame, så er det vel på sin plass at bildene hennes reflekterer det litt feminine og omsorgsfulle som ja, kanskje typisk nok, kjennetegner kvinner?

Uansett, da. Anne Geddes har vunnet Lifetime Achievement Award som gis ut av Professional Photographers of America. Denne prisen blir ikke gitt ut hvert år, så en må med andre ord være meget dyktig for å få den. Geddes er altså en av de "select few whose body of work has enriched professional photography". Ikke dårlig det. I tillegg til å drive med fotografi designer hun babyklær. Spennende...

Du kan i det minste si meg hva du synes disse bildene:
(Liker du dem veldig godt kan du kjøpe den kalenderen vet du.. Okei, sorry, ikke noe snikreklame.)

Jeg vil ha en blomsterbaby! Er de ikke søte?

Vær lur!

Tue, 19 Jan 2010 18:25:15 +0100

Tips fra meg til deg:

- Ikke mist lommeboka di på bussen. Ikke mist den noe sted egentlig.
- Ikke ha bilder med glassrammer som detter ned og knuser og gjør trappa di til noe alla en dødsfelle.

Hvis du likevel, til tross for disse gode rådene, har vært så uheldig å gjøre/oppleve dette, gjør som meg:

- Bli oppringt av Snill Person som har funnet lommeboka di. (Kan bli vanskelig dersom ingen eller Slem Person finner den.)
- Selv om du helst vil utsette dette til mamma kommer hjem og kan gjøre det istedet;
Ta på sko, hent støvsuger og fjern glasskårene i trappa.

Jeg har med andre ord en trapp å ufarliggjøre. So long, fishes!

The Boho Dance

Wed, 13 Jan 2010 13:37:38 +0100

Björk - The Boho Dance

Jeg misliker sterkt å være syk.
Omgangssyke kan faktisk gå og legge seg på en togskinne.
Men, noe som hjelper litt på situasjonen er god musikk og koselige bilder.
På søndag gikk jeg forresten tur med min kusine, Ellinor:

Kanskje ikke de mest spennende bildene i verden, men det får bare være.
Nå skal jeg lese litt mer i 'Charlotte Isabel Hansen' og bli frisk til langkjøring i morgen.

Ida Den Barmhjertige

Mon, 11 Jan 2010 18:37:05 +0100

Stjeler fra de rike og gir til de fattige? Ikke akkurat, men...

Jeg begynner å bli bløt. Altså ikke feit, men ydmyk. Jeg har alltid hatt lett for å få dårlig samvittighet, men nå klarer jeg plutselig ikke å gå og samle på den mer. Jeg må gjøre noe. Jeg må hjelpe folk. (Ikke for det, det er sikkert bra. Det er bare litt uvant.)

Ta i stad for eksempel. Jeg skulle gå og hente post for jobben. Jeg går raskt forbi en blind mann som står og fekter blindestokken mot en reklameplakat utenfor Vic. Jeg gikk forbi. Tre meter. Så fikk jeg så dårlig samvittighet. Hva gjør Ida da? Snur, ja.

"Hvor er du på vei da?"
"Et sted..."
"Åja. Eh... Trenger du hjelp til å komme deg dit kanskje?"
"Ja, hadde du giddi det da?"
"Hvis du forteller meg hvor du skal så...?"
"Nei, men da tror jeg ikke du vil følge meg!"
"Å, det var da ille?"
"Ja, haha, nå skal du høre..."

Det viste seg at gamlingen skulle til Morohuset for å kjøpe et bastskjørt i presang til noen. (Noe han tydeligvis anså som litt på kanten av hva som sømmer seg.) Da vi kom dit hadde det ikke åpnet enda, så da ville han veldig gjerne be meg på kafé. Dette avslo jeg høflig ved å påpeke at "jeg er jo på jobb". Jeg mener, ett sted får grensa gå. Hjelpe - ja, bli med fremmede, gamle menn på kafé - nei. Før jeg derimot rakk å gå noe sted, hadde han takket meg, gitt meg en klem, bråsnudd og stampet avgårde i motsatt retning.

Verden er et rart sted.

"I'm sorry, toro!"

Mon, 04 Jan 2010 18:23:59 +0100

Glattkjøringa gikk glætt.

Men jeg kjørte på en "elg".

Det gjorde også den syriske mannen som kjørte i samme bil som meg.

Forskjellen var bare at jeg ikke sa unnskyld til den.

Apropos elger.

Det er tydeligvis stor elgfare i fotoboksen på Larvik Trafikkstasjon.

Hvilket forklarer hva det skumle vesenet på førerkortbildet mitt egentlig er...

Hva slags forventninger har du til denne bloggen i år? Hvem er du egentlig?

"Alt godt skal stappes ned i min kropp"

Fri, 01 Jan 2010 20:30:29 +0100

Slik lyder altså mitt eneste nyttårsforsett.

Jeg er så lur. Alle burde velge seg slike forsetter. Sånne enkle. Som faktisk lar seg gjennomføre. Bare tenk, hver gang jeg spiser sjokolade så kan jeg si til meg selv; "Bra Ida, nå holder du nyttårsforsettet ditt!". Og så ofte som jeg kommer til å kunne si det til meg selv, vil jeg nok være konstant glad resten av året. Silje er mongosinnsykt genial. Det var hun som fant det på.

Men nok om det. Jeg har andre planer for 2010 også, men de kan ikke kalles forsetter tror jeg. I hvertfall, jeg skal være veldig flink til å finne på, og å gjøre, ting som gjør meg glad. Høres bra ut, ikkesant? Om jeg er flink blir det mer moro å blogge om også. Jeg vet ikke med dere, men jeg synes 2009 har vært et veldig kjedelig år. Hvertfall siste delen. Blæh. Orker ikke det igjen. Men det gikk sabla fort da...

Uansett! Følgende vil forhåpentligvis være noe av det som skal gjøre meg glad i 2010:

- Reising! Masse reising! (Er så lei av Sandefjord at jeg kaster opp snart...)
- Lappen ?og bil? (Sikler på en oppussa boble 69-modell, I wants it so bad. Eller hippiebuss, olala.)
- Konserter (Kaizers Orchestra og Metallica for å nevne noen.)
- Festivaler (Slottsfjell, Hove?, Roskilde?)
- Å leva livet
- Sol og sommer
- Skrive brev
- Lese masse bøker
- Ta mange bilder og spare til/kjøpe nytt fotoutstyr.
- Faktisk få lært meg å spille et instrument
- Lære meg et nytt språk, fortrinnsvis spansk
- Bli god på noe som ikke er så vanlig i min alder... strikking eller noe. Og ski. Jeg skal jo bli super på ski.

Disse tingene skal jeg selvsagt gjøre med de menneskene jeg liker aller best.
"Happiness is only real when shared" - Alex Supertramp.

Takk for 2009, dere, og godt nyttår!

Ut-på-tur-aldri-sur!

Wed, 30 Dec 2009 23:14:45 +0100

I dag har jeg gått én mil på ski i 17 minusgrader.

I løpet av de tre timene turen tok, erfarte jeg (nok en gang) at jeg er skremmende dårlig på langrenn, at det er veldig upraktisk når ens øyevipper glasseres med et islag og at -17 faktisk er grisekaldt. Men det er greit. Tror alle synes det var en koselig tur. Bare synd vi kom litt sent avgårde, sola holdt oss ikke med selskap så altfor lenge, nei.

Ingrid snek seg med for et nytt profilbilde til Facebook.

Humøret var det ingenting å si på.

Ingrid og Marthine i teten.

Ellinor og meg (bak kameraet...) dannet baktroppen.

Årets 2. og siste skitur er altså tilbakelagt.
Kanskje det å forbedre mine skiskills burde være et mål i 2010?