Det kjipeste med å bo så langt fra hverandre er at vi bare får maks. fredag-søndag sammen (i tillegg er tog dyrt, altfor altfor altfor dyrt). Men i dag har vi holdt ut i 11 måneder. Om nøyaktig 1 måned er vi i Trondheim (don't ask me why) og spiser på restaurant og er søte kjærester som kysser masse. Og jeg gleder meg til jeg blir student i Bergen siden han også skal dit. Ikke for å studere, men han skal tjenestegjøre i Forsvaret. Jeg har gruet meg som en... Jeg vet ikke hva, men jeg har i alle fall gruet meg til førstegangstjenesten hans. Men nå er alt i orden og vi får sett hverandre (nesten (forhåpentligvis)) hver helg og jeg skal få meg fin leilighet og alt skal være akkurat slik jeg ønsker det skal være (forhåpentligvis)! Nå må jeg bare komme meg inn på studiene, men det går nok fint. Bank i bordet! Men ja nå babler jeg men jeg er så himla lykkelig siden det ser ut til at fremtiden min/vår blir kjempefin og... Ja.

PS: hvis du leser dette, vil jeg bare si at jeg elsker deg. Ilu verdens beste ♥

PPS: jeg gleder meg til kartet vårt ser sånn någenlunde ut som dette (vi skal ha et stort verdenskart i det fine hjemmet vårt med masse nåler i som viser hvor vi har vært sammen).

"Hva da?" spurte han undrende.

"Jeg savner den kvelden sist sommer da vi spontant tok brettene våre og suste avgårde til byen der vi kjøpte firkløverkjeks og jordbær og rullet ned til brygga der vi satt og kyssa og delte kjekspakka og jordbærene i et par timer", svarte hun.

"Enig."

"Du?", spurte hun.

"Jaa?"

"Jeg gleder meg til sommer med deg igjen, jeg."

"Jaa. Vinter nå da! Pledd og kakao og skitur og alt. Blir bra."

"Vel, nå burde du ha en god unnskyldning til å ikke ha blogget på en god stund, frøken", tenker du vel nå ja. Kan vel si at blablabla skole har skylda (to tusen prøver + særemne + eksamen = 0 blogg). Og litt jobb da (og Ulrik). Neida jeg tulla. Har hatt alt for mye fritid som jeg har brukt på andre ting enn blogg. Slem Iselin :( Grunnen til at jeg blogger i dag er at jeg er SYK og borte fra skolen for første gang dette skoleåret (har altså nå 1 økt + 1 dags fravær). Jeg er så flink  

Men jeg har fått meg ny papirkurv på docken! Aw to the esome!

Herregud jeg er så full av dritt.

I ♥ U

Herregud så klissete jeg har blitt i løpet av det siste halve året. Men herregud så fint det er. Å elske.

Forrige fredag kjøpte jeg roser til min syke mor (som jeg tydeligvis har smittet med bronkitt (i morgen har jeg vært syk i sek uker, og jeg har blitt skikkelig tett i nesa i løpet av de siste dagene, noe som er sinnsykt irriterende)). Helt spontant. Også gav jeg penger til fattige barn i Kambodsja forrige uke en gang. Akk, hvor er du, gode karma? Kan du ikke la meg være med kjæresten min når jeg trenger ham så sårt?

Men pappa har kjøpt blåbærsaft til meg da. Og nattbord. Endelig har jeg nattbord etter et år uten.

Jeg har verdens beste kjæreste ♥

MONSTERMELK. Hvor sært er ikke det?

Jeg vurderer å ta med macen på skolen i morgen (OK da, i dag siden det akkurat ble 7. juni) bare for å kunne se Skins. Men så bare? Åja stemmer har bare en økt i morgen og så har jeg sommerferie. Og forresten: fuck den stygge bankstreiken. Jeg trenger ny shorts. Hører på Timo Räisänen og irriterer meg fortsatt over bankstreiken. Hvis ikke kortet mitt kommer til å funke i morgen klikker jeg i vinkel. Neida. Joda. Nå vil jeg sove. Nattinatti alle mine søte lesere, husk å legge igjen en kommentar fordi da blir jeg glaaad *^..*=^__^=*..^* Hilsen kosejenta93 puss och kräm!

Når jeg vrir meg rundt så jeg vender fra ham og jeg kjenner at han snur seg mot meg og presser meg inntil ham og kjenner armene hans legge seg rundt kroppen min

Når jeg lager mat og kjenner han kommer og klemmer meg bakfra mens han kysser meg i nakken

Når vi går på gata og han stopper opp og drar meg inntil seg og kysser meg

Når vi kysser masse og lenge og han stopper opp og ser meg dypt inn i øynene mens han smiler og deretter sier fine ting

 


Slike små ting gjør livet virkelig verdt å leve

Meh.

Ser en episode av Skins, jeg. Mens jeg hører på stormen og drikker iskaffe.

Jeg har egentlig ingenting annet å meddele enn at jeg har fått pakke i posten og er dausjuk.

Er litt sånn oppi skyene for tida. Selv om jeg nyser fem ganger i minuttet og hoster resten av tida.

À bisous.

Å tenke på

Foto: Paal Audestad

Jeg var på Kaizerskonsert i går med verdens fineste kjæreste. Herregud jeg elsker livet mitt!!!!! Det kunne seriøst ikke blitt bedre. Selv om jeg er støl i både ben og armer, var det virkelig verdt det. Spørs om ikke jeg tenker noe annet om saken i gymtimen i morgen klokken 08:20.

Hun våkner. Mareritt. Ligger helt stille i senga. Rommet er mørkt. Bekmørkt. Hun våger ikke røre seg. Ligger helt musestille i sikkert to minutter. Tør knapt nok å kikke opp fra under dyna. Til slutt griper hun etter mobiltelefonen som ligger ved siden av hodet hennes i senga. Leter frem et nummer. Trykker inn venstre knapp der det står 'ring'. Det ringer en gang. To ganger. Tre ganger. Noen tar den. 

"Jeg har hatt mareritt"

"Nei du daa, stakkars liten"

"Det var så grusomt. Jeg er redd"

"Det var bare en drøm"
 

Samtalen fortsetter i 7 minutter. 7 minutter og 39 sekunder for å være helt nøyaktig.

"Jaja, jeg får vel stå opp snart" hører hun i den andre enden.

"Stå opp? Klokka er halv tre"

"Åja."

"Ja, natta da"

"Natta, vi snakkes i morgen tidlig"

Hun hører at det blir lagt på. Ligger der, musestille med mobilen i hånda. Fortsatt inntil øret. Hun tar den ned. Manner seg opp til å skru på lyset. Sender en SMS:

"Jeg får ikke sove. Jeg klarer ikke å sove. Hver gang jeg lukker øynene må jeg åpne de for å se om det er noe i rommet. Jeg skrudde på lyset."

Sender enda en:

"Jeg tør ikke sette på ipoden heller. Tenk om jeg ikke hører at det kommer noen. Eller noe. Inn i rommet. Og jeg tør ikke gå bort og lukke opp døren. Hjelp meg"

Hun får ikke svar.

Jeg hadde mareritt i natt.