Bloggen om Emil!

JEG FANT EN SPRETTBALL!

Sat, 09 Jan 2010 01:55:22 GMT

Denne ballen er drømmen min. Den er livet mitt. Den er alt jeg har og alt jeg vil ha. Uten den er jeg verdiløs. Uten meg er den verdiløs. Alt avhenger av denne ballen. Denne ballen er hva som gjør livet verdt å leve.

Dette er historien om Frøya (jenta fra landet)

Fri, 01 Jan 2010 05:07:05 GMT

Det var en gang en mann som hatet musikk. Derfor skapte han en køntrimusiker han kalte Frøya for å ødelegge musikkverden. Hun finnes den dag i dag og ødelegger folks liv ved å spille deler av sangene sine i reklamepauser.

Dette er en melding til alle som er mennesker:

Tue, 24 Nov 2009 08:45:37 GMT

Liker du å bruke bena? Har du lyst på en ny løve? Har du alltid ønsket deg en mulighet til å hoppe superhøyt? Da må du skaffe deg LARVESKO2\RW#Q RF;QEP#TE¤T4et og en løve.

Kjos.

Mon, 02 Nov 2009 11:04:44 GMT

Det var en gang en Kjos. Denne Kjosen het Kjos. Kjos var pen og hadde tykke ben. Håret hans var mørkegrønt, og på nesen hadde han en fiolett utvekst som lignet litt på en tuba, men ikke helt.
Det var ikke ofte Kjos gikk ut. Han satt for det meste på do og bæsjet. Han hadde gigantiske tarmer som aldri ble tomme, og han kunne bæsje i timesvis uten å bli sliten i rumpemusklene. Han ble tidlig kjent som verdens beste bæsjer, og mange så opp til ham. Men bortsett fra det hadde ikke Kjos det så bra. Han hadde ingen å prate med, for han lutket konstant avføring, for han hadde ikke dopapir. Han kunne heller ikke kjøpe dopapir, for han luktet konstant avføring. Om han gikk inn i en butikk for å kjøpe dopapir (for å forhindre at han konstant luktet avføring) løp alle som jobbet der hjem. Kjos hadde en sterk ikke-stjele-filosofi, og ville ikke kjøpe noe som helst uten å få det fra noen bak kassen. Derfor luktet han konstant avføring.
Men Kjos hadde en bestevenn. Planten Larvik. Larvik var en plante som stod ved siden av toalettet hans. Han pleide å prate til den mens han bæsjet store mengder, og han hadde mange gode minner med den. Han hadde fått Larvik som bursdagsgave da han var en liten gutt på 237 år. Han fikk den av oldemoren sin.
Men til tross for alle de gode stundene med Larvik følte han at noe manglet. Og han hadde helt rett. Det var noe som manglet. Kjos hadde nemlig aldri i hele sitt liv smakt leverpostei. Han hadde hørt storslagne fortellinger om den liflige smaken gjennom alle år, men aldri hadde han kunnet smake selv. Hvorfor? Foreldrene hans var imot all mat som måtte smøres, og spiste kun pålegg man kunne legge rett på brødskiva. En gang da Kjos var ung hadde foreldrene funnet ham på rommet sitt der han satt og smugspiste baconost. Da fikk han så mye deng at han ikke kunne gå på syv år.
Det var under denne perioden han oppdaget hva han kunne best: bæsje. Da han ikke kunne gå ble han sittende på toalettet hele dagen, og han oppdaget at tarmene hans aldri ble tomme. Men som jeg allerede har nevnt, etter syv år kunne han gå igjen. Da var begge foreldrene hans døde (de hadde spist muggen havregrøt), og Kjos måtte klare seg på egenhånd. Han bestemte seg for å søke på stipend for å utvikle sitt bæsjepotensiale, men han fikk det ikke. Dette sendte Kjos inn i en dyp depresjon, og han bæsjet nesten ikke på to og et halvt år. Han fikk besøk av en psykolog, men han ble bare enda mer deprimert da han fant ut av psykologen bæsjet i smug på hans toalett.
Det var noe helt annet som sendte Kjos ut av depresjonen. Det var Larvik. Han fant Larvik i en gammel kommode han hadde stående på loftet. Han hadde nesten glemt Larvik, men nå strømmet minnene tilbake. Han så for seg fjeset til oldemoren da hun rakte ham planten, pent innpakket i russiske aviser. Han så for seg de uttallige gangene han hadde løpt i hagen med Larvik på ryggen. Dette ble et vendepunkt i Kjos' liv. Han satt Larvik på en liten hylle ved siden av toalettet. Etter dette gikk det ikke én dag uten at Kjos bæsjet minst 1 kg. Og dermed er vi tilbake til begynnelsen.
En dag satt Kjos og bæsjet som vanlig, og han gråt. Han gråt fordi han tenkte på leverpostei. Mange ganger hadde Kjos prøvd å skaffe leverpostei, men han luktet konstant avføring, og kunne ikke gå i butikken for å kjøpe det. Denne dagen var Kjos mer deprimert enn vanlig, og han så ikke det spor av lys i enden av tunnelen. Han så på Larvik. "Hva skal jeg gjøre med livet mitt?" spurte han med et sukk. Larvik sa ingenting. Og det var da Kjos forstod hva han måtte gjøre. Kjos var veldig flink til å knyte, og han hadde et tykt tau i kjelleren. Neste dag var det ikke bare Larvik som var stille på toalettet. Kjos svaiet livløs over doen sin. Det var ingen som noengang fant Kjos, men det gjorde ingenting, for da løkken strammet seg rundt halsen hans var han endelig lykkelig.

Helå.

Tue, 20 Oct 2009 08:53:32 GMT

Ai æm e mæn fråm e lænd. Ai hæv kåm tu dis blåg tu tell ju dæt inglish is a møtsj beter længuedsj dæn nårvidsjin, ænd ju sjuld spik it mår. If ju dånt, ai vil kil ju vid mai big nuklear båmb dat ai hæv in mai påket rait nao. Dæts rait, in mai påket. It is veri strång and it vil kil ju al in veri nåt lång taim. Nåo jåok. Såo spik inglisj, ænd du dat.

KNET KNET.

Thu, 15 Oct 2009 08:13:31 GMT

KNET KNET VAR EN LITEN MANN.

Jon - oversatt versjon.

Mon, 05 Oct 2009 11:08:11 GMT

Nylig ble jeg presentert for noe HILARIØST. Man flytter en tekst over i Google Translate og oversetter det fra norsk (om det er på norsk og ikke engelsk, altså) over til engelsk, deretter fra engelsk til fransk, deretter fra fransk til tysk, tilbake til fransk igjen, tilbake til engelsk og til slutt tilbake til norsk. Dere husker kanskje teksten Jon jeg skrev for noen dager siden (om du ikke gjør det kan du lese den lenger ned på bloggen). Jeg gjorde dette med denne teksten, og her er resultatet:

Jon var en dag. Plutselig kjørte han en gigantisk kamel. Camel brølte "Du har min kaffe!" Jon har blitt beslaglagt av sjokk og raskt snudde og flyktet. Men kamelen hadde nye sko, og kjørte dobbelt så fort som Jon, og returnerte kort tid etterpå. Jon var på bakken, som kamelen har kastet sitt hjem med cleft bein. Det viste seg at kamelen hadde beksvarte belte i karate. svartere enn natten selv. Belte var så svart at kamelen, og selv tips om hemmeligheter Karate, for eksempel pølser rundt i parken og semi Secret v2 Herman Park. Jon var redd og gråt for mamma. Den kom ved en tilfeldighet, gjorde hun en slags yoghurt kamelen var allergisk. Camel begynte umiddelbart nysing voldsomt, og flyttet til Jon. Hun ga en redselshyl hvor han forsvant inn i den mørke skogen. Jon ga mamma en klem og aldri glemme hvordan hun reddet fra den visse død. Men han glemte aldri hvordan kamelen så ut som han sto over ham med skum av, stor mørk lilla leppene og ikke sove godt igjen.

Yngve Tor

Mon, 05 Oct 2009 10:57:39 GMT

Yngve Tor var en helt vanlig Yngve Tor. Han bodde i et helt vanlig Yngve Tor-hus, og drev med helt vanlige Yngve Tor-ting. En dag skulle han på den helt vanlige Yngve Tor-butikken for å kjøpe ingredienser til en YngveTor-kake. Men da han stod ved hyllen der Yngve Tor-butikken hadde Yngve Tor-ingrediensene sine, kom tilfeldigvis Knut forbi. Knut var ikke veldig grei. En gang hadde Yngve Tor malt et helt vanlig Yngve Tor-maleri, og da hadde Knut sparket det i stykker uten å spørre om lov først. Det gjorde Yngve Tor lei seg, og han hadde aldri tilgitt ham. "Søpp dåog?" sa Knut avslappet. Yngve Tor så på ham med et ikke helt vanlig Yngve Tor-blikk, og Knut rygget unna.

Så døde de.

Jon

Wed, 30 Sep 2009 01:01:32 GMT

Jon var ute og gikk en dag. Plutselig løp han på en gigantisk kamel. Kamelen brølte "Du har tatt kaffen min!" Jon var grepet av sjokk, og snudde seg lynraskt og løp. Men kamelen hadde helt nye joggesko, og løp dobbelt så fort som Jon, og tok ham snart igjen. Jon ble slått i bakken idet kamelen dro til ham med den beinharde kloven sin. Det viste seg at kamelen hadde beksvart belte i karate. Svartere enn natten selv. Beltet var så svart at kamelen til og med kunne de helt hemmelige karatetriksene, som for eksempel pølseslaget, rundspark v2 og Hermans Hemmelige Halvspark. Jon var livredd, og skrek etter mamma. Hun kom løpende, og tilfeldigvis hadde hun med seg en type yoghurt kamelen var allergisk mot. Kamelen begynte umiddelbart å nyse voldsomt, og rygget vekk fra Jon. Den ga fra seg et redselshyl idet den forsvant inn i den mørke skogen. Jon ga mamma en klem, og glemte aldri hvordan hun hadde reddet ham fra den visse død. Men han glemte heller aldri hvordan kamelen så på ham mens den stod over ham med skum rennende fra de tykke, mørkelilla leppene sine, og han sov aldri godt igjen.

Geir og gjengen.

Mon, 28 Sep 2009 20:05:59 GMT

Geir slo Geir, og det gjorde Geir fryktelig sint. Geir slo Geir tilbake, og da løp Geir til Geir og ba ham banke Geir for ham. Geir sa det var greit, og tok med seg Geir. Geir ble igjen hjemme og ventet på at Geir og Geir skulle banke Geir. Da Geir og Geir kom fram til Geir, sa Geir: "Døh! Slår 'u te Geir elle?" Geir svarte med at Geir slo ham først, men det hørte ikke Geir på. Geir og Geir angrep Geir, og Geir var for svak til å ta seg av begge på en gang. Akkurat da kom Geir forbi. Han så Geir, Geir og Geir sloss og skjønte han måtte gjøre noe. "Stopp denne galskapen!" skrek Geir. Geir og Geir slapp Geir, og gikk opp mot Geir. "Løp, Geir, løp!" ropte Geir idet Geir og Geir fløy på ham. Men Geir løp ikke, han hoppet rett inn i slosskampen for å hjelpe Geir. Geir, Geir, Geir og Geir sloss lenge, og til slutt var Geir og Geir beseiret. Geir og Geir gikk fornøyd ned til Geirs bar for å ta seg en milkshake. Etter en stund våknet Geir og Geir opp, og måtte gå flaue hjem til Geir og fortelle om nederlaget. Geir ble fryktelig skuffet, og slo til Geir.

De siste ord

Sat, 26 Sep 2009 22:42:12 GMT

Kan du huske den tiden, min bror? Kan du huske følelsen av mykt brød mot huden? Kan du huske da den søte duft av salami fylte våre nesebor, mens den forsiktig befølte våre nesehår? Det var tider, da vi hvilte på lunsj hver ettermiddag, da vi løp gjennom enger av kneip, dumme og uten sorger. Ville du gått tilbake om du kunne? Jeg vet jeg vil. Nå forlater jeg denne verden, men jeg trekker mitt siste pust lykkelig, for jeg vet jeg har levd det lykkeligste livet en mann kan. Jeg har hoppet gjennom skoger av brokkoli, jeg har danset gjennom hav av pepperoni. Ja, det har ført til visse sorger, men var det ikke verdt det? Jeg har ingen minner så kjære som bildet av meg og deg, nakne i en eng av leverpostei. Farvel, bror, farvel.

Å skrive blogg mens man er på skolen er bædæss.

Tue, 01 Sep 2009 08:29:14 GMT

Det er sant unger, gjør det og få streetcredz yo.

Hm osv.

Thu, 20 Aug 2009 18:49:20 GMT

På den nye skolen min var vi på klassetur på Bolærne fra i går til i dag for å bli kjent med hverandre. Jeg var skeptisk før vi dro, og tenkte det kom til å bli SUPAHLAME :S :S og kjedelig. Men det var superkoselig, og det er klassen også, for pokker. Det er en veldig liten klasse, vi er 16 stykker, så jeg ble ihvertfall litt kjent med de fleste, men det var jo såklart noen jeg ble bedre kjent med en andre, og de er koselige. Koselig klasse i det hele tatt. Og koselige lærere. Skolen og, koselig sted, men akkurat det visste jeg fra før. Så ting er ganske koselige for tiden. Og dessuten hører jeg på Tom Waits, som er superduper, uten at jeg visste om det! Jeg har selvølgelig hørt OM ham, og etter å ha hørt så mye om at han er Supermann for Kaizers måtte jeg nesten sjekke ham ut. Og jeg angrer ikke!

Snacks?

Mon, 10 Aug 2009 23:58:03 GMT

Snacks?

En samtale mellom Emil og Vebjørn:

Fri, 07 Aug 2009 19:52:47 GMT

Jeg er klar over at jeg har hoppet over en del punktum og store forbokstaver, men når jeg snakker med Vebjørn slapper jeg av.

Mr. Emil: Du burde begynne å spille gitar

Mr. Emo: vet

Mr. Emil: da får du damer

Mr. Emo: Ja, men Emil jeg spiller jo gitar da

Mr. Emil: HVA?

Mr. Emo: Sry at jeg ikke har sakt det, men jeg har spilt gitar i sjul

Mr. Emil: jeg føler at jeg ikke kjenner deg lenger

Mr. Emil: du skjuler alt for meg

Mr. Emo: Sry ass, men etter at du ikke sa at du kunne spille piano og sånt så har jeg følt meg litt utenfår ass

Mr. Emil: jeg slår opp med deg

Mr. Emo: Nei, Emil jeg eLsker dag

Mr. Emil: jeg elsket deg... men jeg har ikke de samme følelsene for deg lenger

Mr. Emo: Ja, men Emil jeg elsker DAg

Mr. Emo: Dag fra sandefjor

Mr. Emil: fint

Mr. Emil: jeg har nemlig hatt sex med Petter i smug

Mr. Emo: Nei, ikke søstra mi :O

Mr. Emil: JO, og hun er mye bedre enn deg

Mr. Emo: Nei, fy søren nå må jeg nok kastreer hu ;(

Mr. Emo: Og sy igjen greiene

Mr. Emil: 9e, vaginaen hans er altfor god for deg

Mr. Emil: det

Mr. Emo: Nå Kåre, nå klipper jeg deg av alt høre !

Mr. Emil: NEI

Mr. Emo: 9e

JON OG BJARNE

Sat, 25 Jul 2009 21:04:23 GMT

BJARNE: JON
JON: BJARNE
BJARNE: HVA
JON: BJARNE!
BJARNE: HVA!!
JON: BJARNE!!!

BJARNE: HVA!!!!

JON: BJARNE!!!!!

BJARNE: HVA!!!!!!

JON: JEG ER SULTEN!!!!!!!

BJARNE: SÅ KOK NOEN PØLSER DA!!!!!!!!

JON: JA!!!!!!!!!

Faith No More!

Mon, 29 Jun 2009 21:07:43 GMT

På torsdag var jeg på Hovefestivalen med onkelen min. Nå ser du kanskje for deg en halvfeit mann med måne som hører på danseband, men nei, han er den typen tøff onkel som hører på metall og spiller skytespill. Uansett, vi dro dit for å se Faith No More. Jeg har aldri hørt noe særlig på dem, men jeg godtok invitasjonen allikevel. Jeg prøvde å høre mer på dem dagene før Hove, men jeg klarte ikke forelske meg helt i den relativt sprø musikken deres. Men det forandret seg sånn omtrent 22:30 sist torsdag. Vel, det var nok litt senere, for de brukte veeeeeeeeeeeeeeeeldig lang tid på å komme seg ut på scenen. Treiginger! Uansett, konserten var KNALL, og Mike Patton (vokalisten) var vill. Akkurat ham hadde jeg hørt litt mer på fra før, nemlig i bandet Mr. Bungle. Dessuten er det han som har laget stemmene til zombiene i Left 4 Dead, tjo! Ærlig talt, stemmen hans er vill. Han skrek som en gærning gjennom store deler av konserten, og sang allikevel som en gresk gud på den siste, balladete sangen. Så nå har jeg falt for den barske funk-rocken deres. MEN, Faith No More var ikke det eneste tøffe bandet på Hove. Jeg så også Disturbed live, som jeg allerede hadde litt kunnskap om. Ikke helt min smak metall, men det var en bra konsert. Vokalisten var ganske masete, det var mer enn én gang han skrek "I don't know what the FUCK is wrong with you guys in the back, but you better join the FUCKING PARTY!" Vi lot være, måtte spare energi til FNM-konserten. Det var også et ganske bra band fra Bærgæn der som het Major Parkinson, men jeg ble skuffet da jeg kom hjem og sjekket studioversjonene av sangene deres. De var MYE bedre live.

Nå skal jeg snakke om hvor godt livet er igjen, selv om jeg gjorde det i forrige innlegg også. Livet er godt. Det er ferie, jeg har ikke mye planer, jeg har mye bra musikk å høre på, jeg har pene kompiser, og jeg kan gå sitte inne i bar overkropp og prompe hele dagen.

Et innlegg!

Wed, 24 Jun 2009 19:42:05 GMT

Nei, jeg snakker ikke om produkter fra Libresse. Jeg føler at det er utallige timer, for ikke å snakke om uker og muligens måneder, siden jeg skrev mitt forrige innlegg. Det er ikke det at jeg ikke har hatt noe å skrive om, for det har jeg hatt, jeg har bare aldri tatt meg tid til å virkelig sette meg ned og voldta tastaturet. Derfor gjør jeg det nå!
Naturlig nok har det skjedd en del saker og ting siden forrige innlegg. Jeg er ferdig med Vear Skole, noe som føles rart, jeg har endelig fått kjøpt meg Maskineri, jeg har kjøpt shorts og sandaler, og mobilen min har fått aids. Det å slutte på skolen er nok den største hendelsen av de nevnte. Etter å ha gått på samme skole i ti år føles det rart å aldri trenge å gå tilbake dit. Her er et bilde fra avsluttningen:

Til neste år blir der forhåpentligvis media og kommunikasjon på Melsom. Det blir rock.
For noen dager siden gikk det opp for meg at jeg ikke har vært ordentlig sint eller lei meg på veldig lenge, noe jeg digger. Med ferie og bra musikk blir livet slappt, og et slappt liv er et godt liv. For å sitere Trang Fødsel, livet det er helt ålreit.

MSN-samtale:

Fri, 29 May 2009 22:34:44 GMT

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

Heyy x

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

who thiss

Lime sier:

Jesus.

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

No i mean it

Lime sier:

A lot of people say I look like Jesus.

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

Fine

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

I will block youu

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

cuz you wont tell me who you r

Lime sier:

Why, are you a satanist?

Beanaaa Boppps :) :) Josh *Blow Kiss* :) sier:

:D no

Så blokket hun meg.
Greit, jeg var kanskje ikke så veldig vennlig, men samma det, jeg er trøtt og syk.

Sånn rent bortsett fra det, mye styr med eksamener og slikt for tiden. Jeg er ferdig med skriftlig, og skal sannsynligvis ha muntlig på fredag. Det blir nok tøft, yo.

Jeg har kjøpt en ukulele! Den ser slik ut:

Den er barsk, og hot å spille på. Den er kanskje ikke den beste ukulela du kan få, den var ganske billig, men jeg er ikke en rik fyr, og den fungerer fint.

Som jeg nevnte tidligere har jeg klart å bli syk, og det på en fredag. Det er ikke supert. Så nå har jeg svelget to smertestillende. God natt!

Eirik har bursdag!

Tue, 05 May 2009 22:25:05 GMT

Og ettersom MSNen hans har aids utnytter jeg bloggen til å gratulere.
Gratulerer med dagen, tjueåring!