Bah. En lang men usedvanlig spennende skoledag er over, jeg sitter på hybelen og gleder meg til at min kjære mamma skal komme opp til meg. Mamma er på dametur i Trondheim med to venninner denne helga, blir koselig å henge litt. Jeg er veldig glad i mamma.

Jeg har rukket å tulle meg inn i dyna, men burde vel kanskje heller prøve å rydde litt i og med at hybelen ser ut som en slagmark og mamma kommer til å få et stygt sjokk om hun ser rommet mitt sin sanne identitet (sist gang hun og pappa var på besøk brukte jeg en hel dag på å rydde og vaske). Jeg har prøvd å forberede henne på at det ikke er spesielt rent her, men tror jeg skal gjøre et forsøk på å rydde vekk de verste haugene med klær  Mamma har med kanelboller. Nam! 

Mye har forandret seg fra jeg var 2 til i dag (jeg har lært meg å snakke, blitt noen cm høyere, fått venner og hår på hodet samt lært meg andregradslikninger + norsk luftfartshistorie), men stilen på skitur er ganske nøyaktig den samme. "Wayfarers" (det er vel egentlig pilotbriller, men pytt), strikket topplue med dusk i rosatoner, strikkavotter + en fresh anorakk i den feteste fargen. Bare trist jeg ikke får ligge i pulk lenger ... Det er jo når man er 19 man virkelig kan nyte å bli dradd mens man ligger skjermet for vind og uvær, inntullet i ull og skinn, og de andre svetter rumpa av seg.

Jeg så gjennom gamle bilder i går. og fant disse fra samme dagen som jeg på grunn av et ekstremt ønske om fornyelse ba frisøren om gå amok med saksa. Det var en fredelig desemberdag sisteåret på videreågende. Jeg følte meg helt fantastisk (jeg bare må bruke det ordet hver gang jeg skriver, favorittordet etter imidlertid), som en ny person (klisjé). Og jeg tenkte; aldri i verden om jeg noen gang skal spare til langt hår.

Vel vel. Håret forble kort i et år, men nå er det på stødig kurs ned mot puppene igjen. Jeg sa det samme om striping da jeg farget håret mørkebrunt på grunnkurs. Tenk at det er mulig å være så lite prinsippfast. Men til poenget. Å spare til langt hår eller ikke å spare til langt hår. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Det ser iallefall særdeles lite fint ut as is. Noe må gjøres. Jeg må ta en avgjørelse. Jeg tror jeg sparer.

Det blir festival på meg i sommer! Jeg som trodde alt håp var ute. Storaasfestivalen med Kaizers på plakaten er et faktum i agendaen min. Gleder meg. Nå har jeg vært på korøvelse, og venter halvveis på at Bjørn skal komme hjem fra Bodø. Jeg er sliten.

Hei og hallo. I dag har jeg begynt mitt nye og ufattelig spennende, glamorøse liv med å lese hele dagen. Respirasjon. Spyttdannelse. Jeg blir kvalm av tanken. Selv om jeg (ikke overraskende) synes gastro er ganske festlig. Gastrin i et stort, rødt hjerte. Jeg har også satt årsrekord i sunnhet, har spist en ananas og to 0,1% Yoplait (jeg spiste også boller fra Narvesen men det snakker vi ikke om...). Det er helt fantastisk, for nå slipper jeg å ha dårlig samvittighet når vi har skremselspropaganda om ernæring i morgen. Shit. Tror aldri jeg har skrevet så mye om skole siden jeg begynte på medisin.

Iallefall. De ytterst få minuttene i løpet av dagen hjernecellene ikke har vært iherdig opptatte med å tilegne seg kunnskap om symport, uniport og antiport har de bedrevet dagdrømming på høyt nivå. Jeg gleder meg til jeg en gang får en jobb. Jeg har lyst til å bli gastrokirurg (hysj, ikke si det til noen).

Jeg våknet i dag og ante fred og ingen fare, men da jeg hadde vært på skola i en time hadde jeg vært på do og kastet opp tre ganger. Jeg trodde først at jeg var dårlig etter vinen jeg drakk i går (det var helsefest), men jeg måtte etterhvert innse at en god, gammeldags runde omgangssyke er synderen. Har tilbrakt hele dagen i senga med løpende telefonkontakt med mamma, alt jeg har fått i meg er en halv desiliter Cola + to slurker vann (det har kommet opp igjen). Iallefall godt å ha noen man kan ringe som er nødt til å finne seg i å høre på sytet mitt. Mammaer er herlige.

Nå sitter jeg og moter meg opp til å få i meg noe fast. Mamma anbefalte tørt brød, men det eneste jeg har lyst på er kake. Helst gulrotkake (skrives det seriøst ikke gullerot? Det har jeg alltid trodd...) med masse glasur av melis, smør og kremost. Eller kanskje litt potetgull. Og jeg som hadde tenkt å lese i dag.

Her er beviset! Mamma var litt irritert på meg fordi jeg hadde rotet på rommet, og i stedet for å  være  søt og filink jente og rydde opp tingene mine (med et tilbakeblikk fra et noe mer voksent perspektiv ser jeg jo at rommet faktisk så ut som en svinesti, det er også en god del rot som ikke synes på bildet) la jeg meg ned og sov i rotet, med yndlingspleddet over meg og kosekluten (et gammelt utvasket putevar jeg kalte for kosen) til pute. Priceless.

Jeg er tilbake i Trondheim og eksamenstidens harde realitet begynner å slå innover meg. Jeg drakk en Cafè au Chocolat (skrives det sånn?) som tydeligvis inneholdt ekstremt lite koffein, i og med at det ikke resulterte i min vanlige respons på kaffe, med latter, stolsnurring og andre symptomer som likner lystgassinnhalasjon. Jeg er fortsatt trøtt som en strømpe, og prøver hardt å konsentrere meg om cytoskjelettet (1. år på medisins kjedeligste tema, garantert). Jeg satt på lesesalen og sa til meg selv at det var en fantastisk ide å gå opp på datasalen for å lage et kompendium om cytoskjelettet i Word, og nå sitter jeg her. Har allerede sjekket de to mailinnboksene mine og vært et kvarter på Facebook.

Bildet over viser et fjell med en kvadratisk topp, og den kvadratiske toppen er yndlingsfjellet mitt, Steigtinden. Jeg gleder meg til eksamen er over, til sommer og til fjelltur.

Jepp. Bildet av denne alvorlige, seriøse og utvilsomt ekstremt dyktige kirurgen er tatt da jeg var fire år og skulle på karneval (derav de flatterende fregnene mamma har tegnet på meg. For ikke å snakke om rougen). Da jeg så bildet i albumet føltes det nesten som om livet ... eller kanskje bare studievalget mitt fikk en helt ny mening, en ny dimensjon! Det må jo ha vært en grunn til at jeg ikke var klovn eller brannmann eller ... indianer. Egentlig føler jeg meg litt lurt i og med at mamma har fortalt meg at jeg var prinsesse i rosa kjole på hvert eneste karneval fra jeg var tre til jeg var sju. Og jeg som har gått rundt og trodd at jeg var en skikkelig overflatisk unge. Jeg var jo klar til å helbrede og redde liv, det er det ingen tvil om. Jeg holder jo til og med hendene slik at jeg klart og tydelig signaliserer at jeg har vasket meg inn og er steril.

Så var påskeferien snart over, og jeg har klart å bruke den på absolutt ingenting. Bortsett fra soving, lange turer,  besøk hos venner, lesing og kvalitetstid med familien såklart. Har gjort meg klar til 7 ukers massiv kunnskapstilegnelse ved å gå amok på Rema og kjøpe posemat for mammas regning. Nå har jeg amerikansk gryte, mexikansk gryte, italiensk gryte, chicken tandoori og chicken curry + en boks med rett i koppen som jeg skal ha på lesesal i kofferten. Mamma er så snill med meg. Posemat er genialt når man har mikrobølgeovn, og spesielt når kjøttdeigen på Coop er på tilbud til 19,90  per pakke.

Den perfekte søndag? Hadde det utrolig gøy på karaokefest i går, klokka er stilt en time tilbake (skulle ønske det skjedde hver helg), den grusomme oppgaven i ex.phil er levert (flere dager før fristen!) og jeg har en pizza i ovnen. Dagen i dag skal brukes til Naturvitenskap og Verdensbilde som jeg har eksamen i i desember. Har regnet meg til at jeg er opptatt alle helgene fram til da, så resultatet på den prøvelsen blir heller spennende. Jeg skal på tre hytteturer, en med medisinrevyen (jeg er med i tekstgruppa), en med koret mitt og en med klassen (kan man kalle det klasse når man er 121 stk?). I tillegg skal jeg hjem til Bodø på festival og rocke hemningsløst til de svenske punkerne i Randy. Æ gler mæ!

Skrytenytt! Jeg har fått meg stetoskop, og det er ikke fritt for at jeg føler meg litt stolt. Nå kommende onsdag skal jeg og en kamerat i klassen ha vår første paisent på allmennpraksis, kanskje jeg får brukt herligheten?