Eller. jeg trenger vel ikke slette den, siden det er masse minner og sånn, men jeg vil begynne på nytt.

En gang for nokså lenge siden satt en liten pike som het Alice oppe i yndlingstreet sitt mens søsteren hennes leste for henne. "Alice! Du følger jo ikke med på historien," skjente søsteren.  "Jeg er lei for det, men boken er så kjedelig. Det er ikke et eneste bilde i den." "Men lille venn, noen av verdens bøker har ikke bilder," forklarte søsteren. "Det er mulig," mente Alice. "Men i min verden ville alt vært annerledes! Alt skulle være motsatt og ingenting helt hva det så ut som."

Alice klatret ned fra treet og satte seg i gresset med katten sin i fanget. Snart gled øynene hennes igjen, og hun sovnet.

Plutselig fikk Alice øye på noe besynderlig. En kanin kledd i herrevest og med et stort lommeur i hånden! Kaninen hadde det skrekkelig travelt. "Hvor skal du?" ropte Alice. Men kaninen hastet bare videre. "Jeg kommer for sent," jamret kaninen. "Ikke tid til hverken goddag eller farvel. Jeg kommer for sent, jeg kommer for sent." "vent," ropte Alice, men kaninen forsvant inn i et hull i skråningen.

Ettersom Alice var en nyskjerrig liten pike, fulgte hun etter kaninen. Inne i jordgangen var det stummende mørkt. Plutselig kunne ikke Alice kjenne bakken under seg. Hun hadde falt ned i et stort, mørkt hull, og hun bare fortsatte å falle, nedover og nedover.

Etter en stund forldet kjolen hennes seg ut akkurat som en fallskjerm. Alice kikket seg omkring og fikk se at det svevde en mengde gjenstander rundt henne - møbler, lamper og bøker. Snart begynte hun å lure på om hun kom til å fortsette ned gjennom midten av jorda og til baksiden der folk gikk opp ned.

Langt om lenge nådde Alice bunnen av hullet. Hun rakk akkurat å få et glimt av kaninen, før han forsvant ut gjennom en dør som var altfor liten for Alice. "Unskyld meg," sa Alice. "men jeg må komme igjennom".   "Du er for stor," sa døren. "Hvorfor prøver du ikke flasken?" Alice frakk av en liten flaske merket "drikk meg", og straks ble hun bitte liten.

"Du vil ikke si at du har glemt nøkkelen?" sa døren. "Nå må du pent bli stor igjen for å hente den på bordet." Alice tok en liten bit av en kake som det sto "spis meg" på, men da vokste hun så mye at hun ble altfor stor for rommet. Ulykkelig begynte Alice å gråte, og de enorme tårene laget oversvømmelse i det lille rommet.

Fort tok Alice en slurk av flasken igjen, men nå ble hun så liten at hun falt ned gjennom flaskehalsen. Like etter seilte flasken av sted på tårehavet som Alice hadde grått. Alice visste ikke sin arme råd. Rett som det var kom det noen forunderlige skapninger seilende forbi, men enda så høyt Alice ropte, var det ingen som hørte henne. 

Etter en stund drev flasken inn på en strand. "Du må fortsette å løpe, ellers blir du aldri tørr," ropte dronten Dodo til Alice. "unnskyld meg," sa Alice, "men jeg leter etter en kanin." "Du er nødt til å løpe, jente, ellers blir du aldri tørr," svarte fuglen. I samme øyeblikk fikk alice se kaninen løpe forbi, og dermet skyndte hun seg etter.

Alice fulgte etter den travle kaninen inn i en skog. I skogen møtte hun to underlige fyrer- tvillingene Trillebim og Trillebam. De visste ingenting om noen kanin, men de ville ikke la Alice få fortsette før de hadde fortalt hene en historie med et viktig budskap. 

Tvillingenes historie:

Herr Hvalross og snekkeren var ute og gikk, da snekkeren plutselig fikk øye på noe interessant nede på havbunnen. "kom og ta en titt, herr Hvalross," ropte snekkeren nede fra vannet.

Herr Hvalross vasset ut i vannet for å se hva det var snakkeren mente. "Hallo, mine små venner," sa herr Hvalross da han fikk øye på de unge muslingene. "Bli med meg. Jeg inviterer dere på middag." De små uskyldige østersene fulgte villig med herr Hvalross. Selvsagt ante de ikke at det var de selv som sto på menyen!

Herr Hvalross var en grådig mann, og da maten var klar ventet han ikke engang på sin venn, snekkeren. Han spiste opp alle østersene selv! "Det var vel noe til budskap," sa Trillebim til Alice, mens både han og broren gråt så tårene sprutet. "Bare om man tilfeldigvis er en østers," sa Alice snurt og fortsatte videre. Hun var fremdeles fast bestemt på å finne den travle kaninen.

Litt lengre inne i skogen traff Alice en kålorm som satt og røykte på en stor sopp. Da han så Alice, blåste han flere røykbokstaver som ble til ordene "Hvem er du?" "jeg er ikke helt sikker," inrømmet Alice. "Jeg har skiftet størrelse så mange ganger."

Da reiste kålormen seg og virvlet rundt i en rasende fart. Like etter var den forvandlet til en vakker sommerfugl som fløy i luften over Alice. "Den ene siden gjør deg større, den andre siden gjør deg mindre," sa han til Alice. "Hva i all verden mener du?" spurte Alice. "soppen!" hylte kålormen.

Alice kom til å tenke på flasken og kakene, og brakk av et lite stykke på begge sider av soppen. Da hun tok en bit av det ene stykket, begynte bakken å riste og skjelve. Alice vokste og vokste og snart var hun høyere enn det høyeste treet.

"En slange! en slange! hylte en skremt liten fugl. "Jeg er ingen slange," protesterte Alice. "jeg er en liten pike." "liten? Ha! Spiser du egg?" ville fuglen vite. "jo, jeg..." begynte Alice.  "Jeg viste det!" sa fuglen og begynte å skrike igjen. "slange!" 

Alice slikket litt på biten av den andre siden av soppen, og så begynte hun å krympe igjen. På en-to-tre hadde hun fått tibake sin tidligere størrelse, men hun hadde fortsatt ikke funne kaninen.

Etter en liten stund kom hun til et kryss der veien delte seg i mange stier. På trærne hang det forskjellige skilt. Rådvill sto alice og grunnet over hvilken sti hun skulle velge, da hun hørte noen som sang.

Sangen kom fra et av trærne, men i treet var det ikke annet å se enn en flirende munn. "Diddelidum, diddelidei," sang munnen, og litt etter litt kom en katt til syne. "unskyld meg," sa Alice. "men kan du si meg hvilken vei jeg bør velge?". "Avhenger av hvor du har tenkt deg, det." sa Filurkatten. "Men det vet jeg ikke," sa Alice.  "Ja, da spiller det ingen rolle, og du kan velge hvilken som helst av stiene du ser her"

Alice skjønte snart at hun ikke ville få noe ordentlig svar fra det tåpelige dyret. "Kan du stå på hodet?" spurte Filurkatten. "Kanskje du bør gå til høyre eller kanskje til venstre. Hvem vet?" Han så flirende på Alice. "Hvorfor spør du ikke den gale Hattemakeren? Kanskje han vet hvor kaninen er. Men ta deg i akt. Han er virkelig gal. Akkurat som resten av oss. Haha!" og litt etter litt ble katten borte igjen.

Utenfor hattemakerens hytte stoppet Alice og lyttet forbløffet. "Ha en riktig festlig ubursdag, en riktig festlig ubursdag," sang en lystig stemme innenfra. Alice gikk inn og satte seg.  "Du kan ikke sitte der." sa påskeharen. "du er ikke invitert!". "unskyld," sa Alice". "Jeg ville bare spørre hvor jeg kan finne kaninen." "Det vet vel ikke vi, " sa hattemakeren. "Men jeg tipper du har lyst på en kopp te!"

Men Alice rakk aldri å smake på teen ettersom de to andre hele tiden byttet plss og kopper. Det var et høyst forvirrende teselskap. "Hva er en ubursdag?" ville Alice vite. "Det er da innlysende," svarte hattemakeren. "Et år har 365 dager - du har bursdag bare på én av dem, men ubursadag har du 364 dager i året" Skjønner?" Og så begynte de å synge igjen. "unnskyld meg," sa Alice "men katten-"

"KATT! KATT!" Sjusovermusa spratt vettskremt opp av tekannen og begynte å løpe som besatt rundt bordet. "Ta syktetøy på nesen hans!" ropte Hattemakeren. "Det pleier å hjelpe!"

Plutselig kom kaninen inn. For sent, selvsagt. "Det er fordi klokken din går to dager for sakte," sa Hattemakeren. "La meg få se på den." og så trakk han ut fjær og tannhjul av lommeuret og erstattet dem med smør, fløte, salt og to skjeer. Kaninen ble aldeles sønderknust da han fikk se det ødelagte uret sitt.

Kaninen sprang sin vei igjen, og alice fulgte etter. Men nå begynte det å bli mørkt, og Alice var sliten. Det eneste hun ville var å dra hjem. Da hun fikk øye på et skilt som pekte mot "Tulgey-skogen", tenkte hun at det kunne være en vei så god som noen.

Men den gang ei. For nå møtte hun det ene dyret mer merkelig enn det andre, og alle sammen stilte seg opp for å se på stakkars Alice. 

"Hadde jeg bare ikke ønsket meg til en annen verden der alt skulle være andeledes og motsatt. Det er så forvirrende" sa Alice. Hun var trett, og hun syntes synd på seg selv. Akkurat da hørte hun en velkjent sang.

Det var Filurkatten igjen. Rett som det var satt han på en gren i et tre rett foran Alice. "Har du ennå ikke funnet kaninen?" spurte katten. "Nei, og jeg vet fortsatt ikke hvor jeg skal lete. Vil du være så snill å hjelpe meg," ba Alice. 

"tja, du kunne kanskje lete etter ham her.." Filurkatten åpnet en dør i trestammen. Foran Alice lå det en enorm labyrint som førte opp til et stort slott.

Alice samlet det siste hun hadde av krefter og tok fatt på veien gjennom labyrinten. Da hun nærmet seg slottet, fikk hun se tre spillkort som malte hvite roser røde. "Hva er det dere gjør?" spurte Alice. "hysj! vi plantet disse hvite rosene ved et uhell. Hvis hjerterdamen oppdager hva vi har gjort, kapper hun av hodene våre!" "Da er det vel best jeg hjelper dere," sa Alice og fant seg en kost.

Like etter lød lyden av trommer som nærmet seg. "Dronningen kommer" ropte kortene.  "Dronningen kommer!". "De slapp alt de hadde i hendene og kastet seg flatt ned på bakken. Alice skyndte seg å gjøre det samme, samtidig som hun tittet nyskjerrig på hjerterdamen som kom skridende mot dem.

Dronningen la merke til Alice med det samme. I begynnelsen var hun meget fiendlig, men Alice oppførte seg så pent og var så høflig at dronningen fant ut at hun ville spille et slag krokket med den lille piken. Men dette var ikke noe vanlig krokketspill - både køller og baller var av et helt uvanlig slag.

Dronningen var vant til å spille, og dessuten gjorde alle sitt ytterste for at hun skulle lykkes. De visste bare så altfor godt hva som ellers ville skje. Da ville dronningen straks gi ordre om at de skulle halshugges.

Etter et perfekt slag sa dronningen til Alice at det var hennes tur. "Men jeg vet ikke hvordan man spiller. " protesterte Alice, men dronningen bare rakte henne en kølle. Det var en rosa flamingo!

Nå gjorde flamingoen sitt beste for at Alice skulle mislykkes. Uansett hvor hardt hun prøvde gikk det galt. Etter en stund ble Alice så sint at hun traff ballen - langt bedre enn dronningen hadde klart. 

Dronningen ble rasende! "Hugg hodet av henne!" hylte hun.   "Tror du ikke at vi bør avholde en rettssak først, søte deg," spurte den lille kongen meget forsiktig.  "La gå da, hvis det er det du vil," sa dronningen.

Alle sammen tok plass inne i rettsalen. "Kall inn det første vitnet!" sa kongen som fungerte som dommer. Det første vitnet var hattemakeren. "Jeg vet ikke noe som helst," sa han der han sat og holdt i tekoppen sin. 

Dronningens tålmodighet tok snart slutt. "Hvorfor kan vi ikke bare kappe hodet av henne?" ropte hun ergerlig.

Alice hadde fortsatt soppstykket i lommen sin, og nå tok hun en liten bit. 

Hun begynte å vokse, og snart var hun mye høyere enn alle de andre i salen. Hun hadde ikke lenger noe å frykte fra hjerterdamen, og ikke fra noen andre heller for den saks skyld. "Nå skal du høre på meg, ditt ufordragelige utyske!" sa Alice til dronningen. "Du har ikke rett til å behandle folk på den måten." Men før Alice rakk å avslutte tordentalen sin, begynte hun å krympe igjen.

Et kort øyeblikk var alle helt lamslåtte. Men like etter ljomet dronningens stemme gjennom lokalet.: "Grip henne! Ellers skal hodene rulle på dere alle!" Alice hadde fått et lite forsprang, og nå løp hun for livet, med forfølgerene sine halsende etter. Snart fikk hun øye på den lille døren der hun var kommet inn første gangen. Bare den ikke var låst!

Fortvilet ropte alice til døren: "Slipp meg ut! Jeg må få slippe ut!"    "Du er allerede ute, lille venn," sa døren. "se!". Alice tittet gjennom nøkkelhullet og så seg selv ligge i dyp søvn under treet i hagen. "Våkn opp, Alice!" ropte hun så høyt hun kunne. 

"Alice! Alice!" Stemmen kom langt bortenifra. Langsomt våknet Alice opp av den besynderlige drømmen. "Alice du må våkne! Du har jo ikke hørt et eneste ord av hva jeg har sagt!" skjente søsteren hennes igjen.  "Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med deg!"   

Alice var så lettet over å ha unsluppet den gale hjerterdamen at hun ikke brydde seg det minste om søsteren sin. Men hvorfor kaninen hadde slikt hastverk, det fikk hun aldri vite.

// Disneybok.

♥ Pokémon

♥ Mummitrollet og det usynlige barnet

♥ Snehvit

♥ Peter Pan

♥ Aladdin

åååååååå ♥

jeg husker jeg syns hun var så teit fordi hun grein fordi havet var stort.

Og så syns jeg så synd på stinky når de fanget han i hulen.

Fint? ♥ ♥ ♥ ♥

Tommy er vekke og jeg må ha tristkjedeligaleine lørdag. Han er på HVulk (Hv-ungdommens landskonkuranse) og det føles som han har vert der dødslenge, selvom han bare har vert vekke i 2 dager.

Oi, vakkert!

♥ Det vil si; FRI.

♥ Jeg skal ikke på skolen i morgen, fordi mamma synes det er unødvendig.

♥ Jeg skal ikke på skolen på onsdag, fordi jeg har fri

♥ På torsdag skal vi bare levere inn nøkler og pc, (og balldag. balldag hallo!)

♥ På fredag er siste skoledag! (andre har sommerferie neste uke!) og vi skal bare være på skolen til kl 11.

♥ Jeg har fått sånn superfint kamera og jeg har hatt lyst på analogt kamera leenge, + jeg fant mange filmruller.

♥ Fotoknutsen holder på å fremkalle en film som var inni kameraet, og jeg vet ikke hva som er på de, det er hvertfall bilder som pappa tok når han var liten.

♥ Jeg har et engangskamera jeg skal fremkalle snart

♥ Jeg har kjøpt et suuperfint album jeg skal ha de fineste bildene inni.

♥ håret mitt begynner å bli langt.

♥ I morgen får jeg ny mobil, og den er superfin.

♥ Har kjøpt 3 nye filmer og holder på å se den ene + oreokjeks

♥ Jeg har verdens fiiiiineste og beste kjærestepus i hele verden! og det mener jeg

Idag gikk jeg for å fremkalle filmen som var inni kameraet. Vist det er bilder på den, så er det bilder som pappa tok for leeenge siden! 

Se se se se så fint:

Jeg kjøpte dette suuuperfine albumet. Det er mykt (stoff bare.) og jeg skal ha engangskamerabildene mine inni der. Det blir superfint. Jeg gleder meg til å fremkalle de ♥

Denne filmen kjøpte jeg, jeg har aldri sett den men føler den er bra. (og har hørt at den er det. tror jeg)

Og så kjøpte jeg denne 

Og denne ♥

Disse skal man egentlig ha i pannen, men det skal ikke jeg. skal pynte den nye mobilen min ♥ (Tror jeg. De var bare fine)

På torsdag kjøpte jeg The sims 3, når jeg var ferdig med eksamen. Det er supergøy og jeg har laget meg og Tommy, vi er gift og har lyst på barn, bor ilag, og tenker på hverandre heele tiden. 

Vi hadde sex 

Og etterpå slappet vi av

Min kjærestepus kom og hentet meg så kjørte vi på senteret ♥ så da slapp jeg å tenke på eksamen hele tiden. Han er supersnill. Jeg fant selvfølgelig ikke noe sims-spill, bare et dyrt et, uten den pakken med superfin minnepenn og tshorte og alt (trenger jeg det? si ja). Men det var kanskje like greit, så kan jeg heller kjøpe det etter jeg har hatt eksamen, som en "gratulerer du er ferdig"presang. I morgen skal jeg på skolen for å ha matte selvom vi har fri! Jeg synes jeg er dødsflink. Mattelæreren er der så kan de som vil komme for å gå gjennom det vi har lært og få hjelp til eksamen. Jeg fortjener virkelig den gratulererpresangen.

Og jeg har bare 3 skoledager igjen(!) og ikke sånn litt over en uke som jeg trodde.

3 dager halloooooo. det er jo ingenting. ♥ ♥ ♣ ♣ og nå skal jeg reise å shoppe med kjærestepus. Håper ikke det finnes noe karma. Jeg skal øve i kveld og i morgen da. lover ♥

Jarle klepp er en gutt på 17 år som elsker å skille seg ut. Han hater å oppdage ting sist, og vist et band han liker blir populært så synes han det var bedre før. Han tror han vet alt, og at det er rett det som han mener, og at han er sentrum.  Han har kule venner, kjæreste som han elsker, hører på kul musikk og spiller i band, har kul stil, og skiller seg ut fra alle de andre.
Alt forandres når det begynner en ny gutt på skolen, Yngve. Han er helt motsatt av Jarle, og dette synes han plutselig er interessant, og tiltrekkes av det.
Han prøver med en gang å bli kjent med han, og han tenker på han hele tiden. Han tenker ikke at han er forelsket. Hvorfor skulle han være det? Han har jo verdens beste kjæreste, og han har alltid elsket jenter. Alle type jenter. Katrine blir etter hvert erstatningen til Yngve, og de tingene han ønsker å gjøre med Yngve, gjør han med Katrine. Når han blir ekstra forelsket i Yngve, blir han også ekstra forelsket i Katrine. En dag reiser han hjem til Yngve. Han finner adressen og sykler hjem til han etter han har vert å trent. Han finner på masse unskyldninger til hvorfor han er der, og han skjønner ikke at det kan virke rart at han plutselig dukker opp hos han når han bare har hilst på han 1 gang før. Hele tiden studerer han hva Yngve gjør, og gjør akkurat det samme som han. Han snakker mindre og blir mer rolig, fordi han tenker det er sånn Yngve er, han har det mer ryddig og holder orden i tingene sine fordi han tenker at Yngve er en ryddig person. Han begynner og å spille tennis, fordi yngve gjør det.
Vist det hadde vert en annen person enn Yngve som var sånn, så hadde han hatet det, men nå liker han det og synes det er interessant. Kameraten til Jarle, Helge er veldig skeptisk til den nye Jarle, og liker ikke endringene i det hele tatt. Han skjønner ikke hva som har skjedd med han, og hvorfor han plutselig har blitt interessert i disse tingene de hater. F.eks tennis. Katrine liker det veldig godt, og hun synes Jarle er moden, og hun ser opp til han. Hun synes det er bra at han endrer meninger fordi hun tror det er fordi han begynner å bli voksen.
Jarle må ta mange valg. Han må velge mellom bandet, Katrine og moren. Han velger yngve, og lyger til de andre.
 Vi ser tydelig at han er interessert i yngve, men han nekter for det til seg selv. Han vil ikke være forelsket i yngve. Han må velge mellom å være den kule Jarle, eller kjærligheten. Hovudvekten i romanen ligger på samfunnsmessige forhold.  Det er mange uskrevene regler i samfunnet man må holde seg til, og i denne romanen får man innblikk i noen av de. Jarle kan ikke gå rett bort til Yngve å si at han liker han å kysse han, fordi det er ikke akseptert i samfunnet. Det at han endrer seg og endrer stil er gale nok i seg selv. Vi forventer oss hva folk skal gjøre i forskjellige situasjoner.
Boken er veldig spennende, og vi lurer på hva jarle kommer til å gjøre, og hva kosekvensene vil bli.  Vil han velge yngve og bli upopulær, og miste katrine og helge og alt han har? Det kommer egentlig aldri et vendepunkt der vi får vite hvilken vei han valgte. Vi får ikke vite det på slutten engang, bare at han kysser yngve, som han har hatt lyst til så lenge.  Jeg mener at budskapet er at man skal være seg selv. Jarle vil hele tiden skille seg ut og være seg selv, og selv om han endrer seg når han blir forelsket i yngve, så er han fortsatt seg selv.

Tips fort? ♥