Christina i Uruguay

No les dejo porque nos vemos en la vuelta. Les quiero tanto tanto tanto

Tue, 16 Jun 2009 13:38:01 +0200

Takk for at jeg fikk sjansen til aa oppfylle drommen min. Takk for det beste aaret noensinne.

Hei, ha det, adios, ses vi aldri igjen?

Fri, 12 Jun 2009 14:40:04 +0200

Mitt store comeback paa bloggfronten gikk utmerket helt til blogg.no innfoerte ny sikkerhetsordning hvor man maatte logge inn med en pinkode sendt til mobilnummeret ditt. Da de i midlertidig bare godtok norske mobilnr, ble det en heller komplisert affaere for min del.

Mye har skjedd siden sist. Datamaskinen min har kraesja. Hvis det betyr at jeg har mistet alle bildene mine, alle bevis paa at jeg en gang var i Uruguay, det eneste jeg har som kan bekrefte at hele oppholdet mitt ikke bare var en droem eller noe jeg fant paa i mitt eget hode, saa tror jeg at jeg skal bli stum.

Naar det gjelder spanskeksamen faar jeg vite resultatene i august, da det er en internasjonal eksamen som rettes i Madrid. For aa lese mer om denne eksamen kan du gaa inn paa: www.ihmadrid.no

Selv om jeg ikke har vaert saa flink til aa skrive paa bloggen i det siste saa betyr det ikke at jeg har glemt aa skrive ned viktige hendelser og milepaeler som har foregaatt de siste ukene av oppholdet mitt i notatboeker og i "dagboka". Jeg har aldri vaert en person som betror seg til dagboken hver kveld foer jeg legger meg, i mangel paa et over gjennomsnittlig interessant liv, men de viktigste momentene har allikevel blitt foreviget paa papiret med min trofaste kulepenn fra binders i Tromsoe, som mamma kjopte til meg en dag vi var paa handletur og jeg var masete.
Det kan jo bli fint aa ha noe aa lese i den dagen jeg blir gammel, graa og glemsk. Hvis det naa en gang skjer.

Jeg liker aa blogge og jeg kommer til aa fortsette aa blogge naar jeg kommer hjem, slik at andre kan lese om og kanskje laere av mine erfaringer rundt det aa vaere en utvekslingsstudent i et land med annerledes kultur og skikker enn det vi er vant med fra Norge. Jeg kommer dog utelukkende til aa blogge om temaer knyttet til utveksling. Blandt annet det aa komme hjem, hvordan jeg gaar tilbake til hverdagen, hva jeg merker at jeg har tatt med meg hjem fra den soer-amerikanske kulturen og ogsaa litt om hva jeg merker at jeg savner. Det blir spennende aa komme hjem og se hva jeg egentlig har laert og tatt med meg videre, hvordan mine venner vil merke forandringer, om det saa er noen store forandringer i det hele tatt. Eller kommer oppholdet mitt rett og slett til aa foeles som en droem, noe uvirkelig, naar jeg kommer inn i mine vanlige rutiner igjen hjemme?

En ting er i allefall sikkert. Jeg har hatt et alle tiders aar, og det er ikke en eneste krok av bevisstheten min som sitter bitter igjen med anger og skuffelse over oppholdet. Jeg har laert saa utrolig mye at jeg vet ikke hvordan jeg skal klare aa dele det inn i kategorier for deretter aa sette ord paa det. Jeg er fantastisk fornoyd med at jeg valgte aa gjennomfoere et utvekslingsaar. Hva som venter meg naar jeg kommer hjem er per dags dato fortsatt en lukket doer jeg ser frem til aa aapne, med tanke paa hva jeg skal gjoere videre med utdanningen min. Hva faar jeg brukt spansken til, hva slags fordeler tar jeg med meg hjem til den norske skolebenken etter aa ha sittet bak en uruguaysk skolepult i ett helt aar, om overhodet noen. Jeg vet i allefall at det skal bli en lettelse aa faa ha undervisning paa norsk, selv om jeg sikkert maa bruke et par maaneder paa aa hente meg inn i morsmaalet igjen. Foer jeg aapner munnen foeregaar en evig oversettelse mellom spansk og norsk, i blandt kommer ogsaa engelsken inn i bildet og spiller meg et puss, saa spraaksenteret i hjernen min har nok aa henge fingrene i for aa si det slik. Det gule huset. Huset som er gult. Gulehuset. Huset gult? Gule hus? Hvordan bygger man egentlig opp ei setning igjen? Skal adjektivet bestandig foer substantivet eller finnes det unntak? Jeg haaper ikke jeg har kastet norskbokerne mine fra barneskolen.
Heter det forresten norsk eller norskt? Er norskt et ord? Sier vi at brunost er veldig typisk norsk, eller at brunost er veldig typisk norskt?
Jeg skal slutte aa prate meg bort.

Naar jeg kommer hjem gleder jeg meg til:

BRODSKIVA

EIDKJIOSEN (fant ingen nyere bilda)

FISKEGRATENG (men helst bestemor sin)

TINEMELK

Onsdag 13. mai

Thu, 14 May 2009 01:53:56 +0200

Jeg våknet av at regnet trommet på metalltaket utfor vinduet mitt i halv ti-tiden. Stod opp og spiste frokostblanding og drakk en kopp kaffe (jeg har blitt gammel nå mamma) før jeg startet å lese på spansken. I to-tiden ble jeg lei og gjorde noen kjemilekser før jeg satte meg på pc'n. Tenk at Tanita har landet i Tromsø nå, jeg klør i hele meg etter å prate med henne for å høre hvordan hjemkomsten hennes var!
Senere lagde jeg en blåbærsmoothie og spiste pasta til middag, før jeg leste videre på spansken. Det ble mye gloser og skriving i dag. Jeg ble oppringt av London Institute og fikk endelig vite eksamenstidene mine. Jeg skal opp i muntlig på fredag, og skriftlig tidlig på løragsmorgenen. Jeg kan ikke unngå å glede meg til lørdags ettermiddag når alt er over. I morgen fortsetter puggingen, jeg skal prøve å komme meg opp tidlig for å trene en liten time, jeg føler alltid at jeg har så mye ekstra energi etter å ha trent på morgenen. Så da satser jeg på at morgendagen kommer til å gå på skinner og at jeg ved dagens ende er klar og forberedt til eksamen. Er det noen som har tips til gode treningssanger? Helst med litt tempo i, noe som får meg til å ville løpe fortere og enda lengre! Hittil har jeg spilt mye Mando Diao (svensk rockegruppe)og Silly Boy av Rihanna på repeat. Liker også å løpe til technosanger. (Ikke de med smurfestemmer i)

Vertsbroren min kom hjem i 12-tiden for å skru ned vektstangen han hang opp i går. Det var blitt svarte merker på den hvite dørkarmen, men det fikset han med litt blanko. Jeg gleder meg til å se reaksjonen til vertsmor.

Jeg dro og trente klokken syv, jeg lurte vertsmor og sa at jeg skulle ta en taxi. Jeg liker å leve farlig. På treningssenteret viste det seg at treningsveilederen min fortsatt ligger hjemme med influensa (synes det er mistenkelig mange som får influensa for tiden til tross for at jeg ikke synes noe om de som lager hysteri og oppstyr rundt svineinfluensa). At treningsveilederen min er fraværende betyr at jeg og de andre på min gruppe får den samme vikaren som vi alltid får, og det er en grunn til at han bare får jobbe som vikar. På fredag som var, hadde vi den samme vikaren. Han inviterte alle oss jentene med ut for å spise på restaurant samme kveld hvis vi ikke allerede hadde planer da, og sånt. Han erklærte at det var en fin måte å bli bedre kjent med en av instruktørene på senteret. I tillegg bruker han å komme uanmeldt opp bakfra og klapse oss mens han roper "fortere, ti repitisjoner til, FUERZA". ehrmtaperhost. Det kan egentlig ikke forklares. Jeg snudde i døren og i stedet for å delta på styrketeningstimen løp jeg 6 km på tredemøllen og ble rimelig sliten. Etterpå drakk jeg nesten en liter vann, det var kanskje litt i meste laget. Jeg var kvalm hele veien hjem og det gav seg ikke før jeg var ferdig i dusjen. Minn meg på at jeg bør sjekke om jeg kanskje er tilbakestående!

Bestemor Olga har vært hos optikeren for å fikse seg nye briller, i mellomtiden bruker hun et par i fra det forrige århundret.

Nå skal jeg legge meg og se på en ny episode av frustrerte fruer på tv. Jeg har gledet meg helt siden forrige onsdag og erklærer meg nå voksen siden jeg har lært at det er de små gledende som er viktigst i livet. hehehehe
Det er forresten ganske kaldt her for tiden. Jeg får ikke sove uten at radiatoren er slått på, og jeg bruker ullester og skjerf når jeg går ut av døren. I morgen er det meldt 11 grader og regn. Kjenner at det ikke gjør noen verdens ting at jeg må sitte inne med eksamensforberedelser.

Merk 6 grader celsius på lørdag. Hei vinter

Hasta la vista

Tirsdag 12. mai

Wed, 13 May 2009 03:21:03 +0200

I dag har vært en vanlig dag. Jeg stod opp halv syv, spiste havregryn til frokost og gikk til skolen hvor jeg hadde biologi og matte. Da jeg kom hjem slo jeg meg ned for å pugge til eksamen. Tok noen tester på www.ihmadrid.com og fikk gode resultater. Det tok med seg litt av stresset. Jeg pugget forresten i går ettermiddag sammen med Lennard fra Tyskland. For det meste synonymer og verbtiden "conjuntivo", som jeg har problemer med å få tatt i bruk. Det som er greia er at man egentlig kan bruke verbet i infinitiv, men for at det skal klinge bedre (eller noe) så bruker man verbet i første pers. entall med a-ending for -er/-ir verb og motsatt for -ar verb. Det er veldig frustrerende ettersom det ikke finnes noe lignende verken på norsk eller engelsk. Hver gang jeg tror jeg har fått grepet om det så finner jeg en lureoppgave og går rett i fella. En annen ting jeg er nervøs for er den delen av eksamenen hvor vi skal høre på en kassett hvor en dame eller mann prater og deretter svare på en rekke spørsmål relatert til teksten. Damen/mannen på kassetten kommer til å prate med dialekt fra spania. Dialekten her borte er veldig annerledes, så jeg er redd for å ikke få med meg hva de sier når de lesber på s-ene.

Jeg spiste biscochos med syltetøy til lunsj/middag (jeg er egentlig litt forvirret når det kommer til måltider. Det som ville vært middag i Norge kaller de for lunsj, og senere spiser de et nytt varmt måltid rett før leggetid når hele familien er samlet i ti-tiden.) Etterpå dro jeg til yogaen hvor yogainstruktøren var fraværende med influensa. Etter et par minutter med hysteri og prat om svinefluensa (plis slutt med det før jeg må ta fram hammeren og banke vett inn i hodet på folk...) tok vi fatt på timen og mediterte til det sved i pekefingeren.

Jeg og vertsmor bestemte oss for å spasere hjem selv om det var sent, det er jo trossalt ikke så veldig langt. Etter episoden i forrige uke har kvartalet mitt vært ganske folketomt på kveldstid. Da vi kom hjem hadde vertsbror skrudd opp en treningsstang midt i stua, og vertsmor ble helt fortvilet, ettersom han hadde skrudd skruer inn i dørkarmene til stuedøra. Hele episoden endte i roping og slamring med dører. Jeg fant fort ut at det ikke kom til å bli noe middag i kveld, så jeg hev meg likegodt rundt og jogget et par runder opp og ned trappene etterfulgt av sit-ups og benøvelser med høyhælte sko på. Jeg klarte ikke å balansere bøker og samtidig gjøre øvelsene, så jeg fant ut at skoene er det tyngste jeg eier og veier sikkert minst et par kg tilsammen. Jeg prøver febrilskt å bryte ned de seige fettmolekylene som har festet seg til magen min, for jeg kan forsikre ulumskhetene om at de ikke er kommet for å bli her i gården. Nå sitter jeg nydusjet og venter på at håret skal tørke. I morgen skal jeg ikke på skolen fordi jeg har eksamensforberedelser. Er dette interessant å lese eller kaster jeg bare bort tiden min?

Hvorfor jeg skal bli vegetarianer...

Tue, 12 May 2009 15:04:34 +0200

Bjørneinvasjon på la plaza de Independencia

Tue, 12 May 2009 03:18:14 +0200

En kald tirsdagsmorgen med solen gløttende fram bak skyene, viser det seg at plazaen har blitt invandert av noen såkalte vennebjørner. Det er et internasjonalt prosjekt, hvor hver og en av bjørnene representerer ett land.

Den norske bjørnen i midten pyntet med steinalder-tegninger.

Det fargerike dere ser er forskjellige bjørner.

"We have to get to know each other better ...
... it makes us understand one another better,
trust each other more, and live together more peacefully." - www.buddy-bear.com

Hvor har det blitt av tiden?

Tue, 12 May 2009 02:34:13 +0200

August
Jeg forlot Tromsø lufthavn den 13. august klokken 19:30. Ankom endelig destinasjon Montevideo fredag den 15.
De to første døgnene mine i Uruguay ble tilbrakt på bibelskolen i utkanten av Montevideo.

Søndag den 17. august kom vertsfamilien min for å hente meg, og jeg forlot campen som førstemann, veldig nervøs med små panikkanfall ("tenk om jeg ikke finner ut hvordan jeg skal vaske undertøyet mitt og tenk hvis de frastjeler meg alle verdisaker og sender meg til slummen") - det er mye som foregår oppe i hodet på en nyankommet utvekslingselev. Alle de andre utvekslingselevene ønsket meg lykke til og klappet da jeg kjørte avgårde. I bilen pratet jeg om alt det som falt meg inn og spurte mange spørsmål - på engelsk, i full tro om at jeg gjorde meg forstått. I ettertid har jeg funnet ut at det ikke var en tilfeldighet at de svarte: "vi har ingen fjell i uruguay", når jeg sa at det var en fin solnedgang og varmt i været.

Jeg dro i møte med rektor på skolen den 20. august og hadde min første skoledag den 21.

"This is verfebrados, you understand si? muy bien". Biologilæreren var nesten mer nervøs enn meg når hun måtte prate engelsk.

De første venninnene mine som tok meg inn i varmen. Min første "salida" i Uruguay, bursdagen til Macarena og "la noche de la nostalgia".

Jeg fant ut at vertsmor er over gjennomsnittlig interessert i appelsiner:

Vertsonkel var sammen med Alicia. Jeg gikk til treningssenteret sammen med Federico og fikk min første personlige trener. Jeg spiste milanesas, asado og polenta for første gang, og jeg hadde utrolig mange rare drømmer. Jeg tror min måte å fordøye nye inntrykk på var å drømme i ekstremtilfeller for deretter å våkne opp og se at ting egentlig ikke var så ille som jeg trodde.
Spanskkunnskaper: Moderate og svært beskjedne. En intern spøk jeg har med venninnegjengen: "Hamburguesa con queso, coca cola y... hola!" Dette var en av de første frasene jeg fikk bruk for da de tok meg med ut i anledning "noche de la nostalgia" og nasjonaldagen 25. august.

September
Jeg trivdes godt på skolen men kjedet meg fort ettersom jeg ikke forstod så mye av undervisningen. Jeg fortsatte å være sammen med venninner i helgene og jeg gikk til spanskundervisning to ganger i uka.
Vi holdte foredrag om YFU på The British School i Carrasco, hvor jeg møtte Alfonso og ble introdusert for overklassen i Uruguay.

Sofia og Belen tok meg med til Rural del Prado og jeg ble satt ut da jeg så min første gaucho.

Jeg reiste til Paysandú sammen med Steinar hvor vi bodde hos Lena og var samlet alle tre norskene for første og siste gang. Det var mye surr i hodet når vi kunne slappe helt av og formulere oss på norsk, og la alle nyinnlærte gestikuleringer ligge og gi pekefingeren hvile over helgen.

Dro siden til Las Piedras med YFU hvor jeg bodde hos en mindre velstående familie ei helg. Det er ok å kunne si at jeg kjenner flere sider av Uruguay fra innsiden. Vi hadde ei moro helg hvor halvparten av utvekslingselevene var samlet, men spredt utover forskjellige vertsfamilier for helgen.

Dette er et kjøkken fra middelklassen i Uruguay.

Det var vinter i Uruguay:

Spanskkunnskaper: Forsøkte å slå av min første spøk, den slo ikke an.

Oktober
Jeg hadde min første spanskprøve, og min første innlevering i biologi på skolen. Jeg sluttet å dra til treningssenteret sammen med vertsbroren min. Spiste tortas fritas for første gang. Begynte å vende meg til den nye hverdagen og de merkeligste drømmene begynte å avta betraktelig.

Dro sammen med vertsonkel, vertsmor og Olga til Piriapolis.

Jeg farget håret brunt.

Vertsonkel og vertsmor tok meg med til Santa Lucia, byen hvor de vokste opp. Våren kom til Uruguay.

Olga fylte 88 år og jeg feiret 17års-dagen min.

Jeg fikk medlemskap på nytt treningssenter i bursdagsgave fra Vertsonkel. Et treningssenter kun for jenter. Trivdes godt fra første stund, instruktørene hadde lang erfaring og treningslysten økte igjen.
Spanskkunnskaper: Begynte å lære meg å formulere setninger og å gjøre meg forstått. Kunne delta på samtaler om lette emner, med litt hjelp og god vilje fra samtalepartnerene sin side.

November
Sommerferien trådde i kraft fra og med 1. november, hvor det også var duket for å reise til Buenos Aires med YFU. Vellykket oppmøte med 95% av alle studentene samlet på tur. Havnen, obelisken og sightseeing var uungåelige elementer.

Andre helgen i November fikk jeg besøk av Tove fra Sverige. Vi reiste til Paysandú etter et par dager i Montevideo, hvor vi ble boende ei uke hos Lena. Skandinavisk samling.

Årets første bikinianlednig bydde seg ved golfklubben i Paysandú.

Federico fylte 21 år, noe som ble feiret med treretters middag på La Perdiz. Tre måneder med forhåndsbetalt spanskundervisning ble avsluttet med en prøve som omfattet alt av pensum vi gikk igjennom. Sommeren begynte å ta tak i Uruguay. Vennene mine var innelåst på skolen lesende til eksamen mens jeg reiste Uruguay på kryss og tvers og knipset bilder. Leste ut mange bøker i November og gjorde mange oppgaver i norskboken.

Spanskkunnskaper: Kjøpte min første bok på spansk, Harry Potter y la piedra filosofal.

Desember
Sammen med en liten utvalgt gruppe studenter holdte vi foredrag om det å være på utveksling i samarbeid med festival aprendizajes 2009.

Jeg drakk mye mate og så på mange solnedganger spaserende langs la rambla med venner.

Jeg fikk anelse av at det fortsatt finnes spor av meg i Norge da jeg fikk mange fine julegaver i posten.

Steinar begynte å gjøre seg klar for hjemreise, men først gjenstod det å besøke Punta del Este. Vi tilbringte ei vellyket helg i huset til svenske Tove sammen med vertsfamilien hennes.

Jeg opplevde den fineste solnedgangen hittil i mitt liv.

Helgen etter reiste jeg til Mercedes for å rekke å bli kjent med byen Steinar holdt til i. Vi hadde ei rolig helg med mange soltimer på øya i Mercedes. Da helgen var over tok han farvel med Mercedes for denne gang og ble med meg til Montevideo. Steinar tatoverte seg og spiste menta granizada is for siste gang, og jeg tok traguspiercing i øret.

Julen kom før jeg visste ordet av det. På julaften satt jeg på verandaen i en solstol og tygde på et eple mens jeg tenkte: nå er det sannelig julaften i Norge. Jeg feiret en annerledes og lite tradisjonsrik jul, men proppet med nye erfaringer. Hele julen og de første dagene på nyåret tilbrakte jeg her:

Spanskkunnskaper: Begynner nå å få mer eller mindre flyt og kontroll over alle de fem trillioner verbtidene. Fortsatte å studere flittig til YFU-eksamen i januar.

Januar
Jeg ankom Montevideo etter en rolig og avslappende jule- og nyttårsfeiring. Ikke mye julestress der i gården.

Jeg reiste til Salto og Torres i Brasil med en liten gruppe utvekslingselever. Forutenom at det var larver i sengene og at alle ble matforgiftet, var det en fin tur, med mye sol og svømmebasseng på taket.

18. januar kom tante Anita på besøk. Vi reiste rundt og fikk med oss både Santa Lucia, Punta del Este og Buenos Aires. Kort og effektivt de viktigste stedene jeg har besøkt under oppholdet mitt. Jeg fikk skolebøkerne fra Norge og begynte smått å pløye igjennom dem.

Meg, tante Anita, Olga og vertsmor Geraldine

Santa Lucia

Jeg dro på min første fotballkamp her i Uruguay, Nacional vs. Peñarol.

Jeg kjøpte meg mitt første par av de argentinske tøyskoene som visstnok er på moten for tiden, ikke bare her nede men også der hjemme (?) har jeg hørt, full av forundrelse.

Halve året har flydd forbi og tiden var inne for å samle oss til midtårscamp med YFU på den samme bibelskolen vi var på ved ankomst. Spanskeksamen ble gjennomført og forberedelser til Brasil-turen sattes i gang.

Februar
Det ble fullført en meget vellyket tur til Las Cataratas del Iguazu. Fossefall, sene ettermiddager ved bassenget, fugleparker og mye fin natur.

Den første tarantellen jeg har sett i virkeligheten, utenom på TV:

Jeg tilbrakte to uker i Montevideo sammen med venner før jeg tok flyet til Buenos Aires for å møte pappa og Tone-Lise. En innholdsrik uke i hjertet av Sør-Amerika, hvor vi besøkte kirkegården i Recoleta, Evita museumet, Casa rosada (det gamle presidenthuset) og La boca. Jeg red på hest for første gang i mitt liv på gården Don Silvano. Og vi spiste mye mat.

Pasandolo bien el veranito de Montevideo.

Casa Rosada

La boca

På graven til Eva Perón i Recoleta.

Uunngåelig.

Ved stadiumet til Boca juniors.

Spanskkunskaper: Noe tilbakeholdende etter å ha pratet en del norsk. Det er skremmende hvor lite det skal til for å komme ut av rutinene og å begynne å glemme!

Mars
Sammen med vertsonkel kjører vi Uruguay på langs og får med oss sommerhuset i Villa Argentina, Piriapolis i regnvær, Punta del Este, overnatting i Rocha, Chuy (grensen til Brasil), La Paloma og sist men ikke minst Cabo Polonio, en landsby uten elektrisitet og nymoderne teknologi.

Pappa og meg på siletur.

Cabo Polonio

På vingården "Juánico"

Vertsonkel Jorge Raymundo, Pappa, meg, Tone-Lise, Olga og vertsmor Geraldine.

Skolen startet opp igjen mandag 9. mars. Jeg tok farvel med pappa og Tone-Lise for denne gang og jeg gikk til min første yogatime tirsdag 10. mars. Jeg ble allergisk mot appelsiner.

Hverdagen tok over igjen og jeg ønsket den velkommen med åpne armer.

April

April startet med påskeferie fra og med den 3. Jeg dro på gården til ei venninne sammen med venninner fra skolen.
Yoga gav mersmak så fortsatte å gå til timer to ganger i uken sammen med vertsmor. Resten av dagene ble fylt opp med lekser og trening.

Lucia, Solange, Sofia og meg

Modus: Campo

Jeg entret fotballstadiumet for andre gang for å se Uruguay spille landskamp mot Paraguay.

Jeg begynte smått å legge meg i hardpugging til spanskeksamen som finner sted fredag den 15. og lørdag den 16. mai.

Mai
Vinteren begynner smått å ta tak i Uruguay. Sur og kald vind gjør at graderstokken synker. Jeg har begynt å pakke meg inn i skjerf og ullester, allikevel har ikke temperaturmåleren vist så langt under ti grader. Jeg ligger i hardpugging til spanskeksamen og har nesten gjort ut kjemibøkerne jeg ble sendt fra Norge. På skolen går det greit, det er fortsatt mye jeg ikke forstår. Men de fleste lærerne er forståelsesfulle, andre der igjen kan spise søppel for min del. Jeg har igjen en og en halv måned, og ved tilbakeblikk er det utrolig hvor fort tiden har gått. Nå skal jeg gi gass med eksamen, tilbringe mye tid sammen med venninner, og prøve å utnytte den siste tiden og ikke la de negative tankene få slippe til.

LIBERTAD O MUERTE!

El cumpleaños de Sol

Mon, 11 May 2009 16:24:35 +0200

I syv-tiden lørdag kveld tok jeg taxi til Sofia, hvor vi stelte oss i stand for kvelden. Vi dro bort til Sol i åtte-tiden, lenge før de andre gjestene ankom for å hjelpe til. Det var mange familiemedlemmer tilstede og alle hadde hendene fulle. Festen fant sted i bakgården, og her er det snakk om nøyaktig en slik spansk bakgårdsfest man ser i spanske filmer på tv. Grillen var allerede i gang, hvor over hundre hamburgere og chorizoer ble stekt. (Chorizo er en type salamipølse, bare med større porsjoner av fett). Sol, som hadde fått både nytt klesskap, bærbar datamaskin og en golden retriever hundevalp, var i storhumør. Det er forresten den skjønneste hundevalpen jeg har sett i hele mitt liv, og jeg har blitt utnevnt til tante.

Etter pizza, øltønner, hamburgere, store mengder med chorizo og BLODPØLSE var det tid for kake. Her er Sol sammen med moren, faren og lillebroren.

Senere dro vi ut på diskotek, men jeg tok tidlig kveld etter mye drama med noen venner som havnet i slosskamp.
Det finnes såkalte "planchas" som er heller mindre utrustet når det kommer til penger og materielle goder, ofte bor de i de skumleste og mørkeste områdene av byen. Men dansefoten har de allikevel ikke blitt foruten, så å henge utfor diskotekene en lørdagskveld er synonymt med en vellykket lørdagskveld innenfor deres kretser. Det er viktig å understreke at "kartong" er et plancha-ord, ettersom de drikker vin fra kartonger. Da jeg spurte om de også drakk melk fra kartonger, og om melkekartong ville vært veldig "plancha uttrykt" av meg, ble de usikre, men kom fram til at melkekartonger er dyrere enn vanlig melk i plastposer. Så mest sannsynlig ville melkekartonger være et unntak når det kommer til kartonger plachaer ofte observeres i besittelse av. De har også kartonger de sover i, da gjerne av større størrelse enn vin- og melkekartonger. (Her drikker vi, som nevnt tidligere, melk fra plastposer. Melkekartonger er svært sjeldne å oppdrive. Og finner du en, har den tre-fire måneders holdbarhetstid og er ment som lagringsmelk, som de putter i matskapet til dårlige tider eller hvis det skulle oppstå streik, noe det gjør ved stor frekvens her nede.)
Plancha betyr forresten også rettetang og strykejern.
Planchaene er kjent for å behandle jenter dårlig, skape trøbbel, slåss og å havne i bråk. Lørdag kveld kom en god venn fra skolen litt skeivt ut med en av dem, og endte opp med blåttøye og ødelagt t-skjorte. Litt av en partypooper spør du meg, men jeg tror Sol hadde en fin bursdag alt i alt. Nedenfor kommer diverse bilder.

Les quiero a todas chicas

Nico, Sol, Nacho og Kunda (kallenavn er på moten)

Sofia & Joaquina

Presidentvalg

Sat, 09 May 2009 16:28:14 +0200

Jeg har kanskje glemt å fortelle at i forrige uke ble en kvinne ranet og knivstukket i halsen et kvartal unna huset mitt. Vertsmoren min rister på hodet og sier at det er helt uakseptabelt. Men det er jo ikke stort mye man kan gjøre. Jeg kan i det minste gå ute på gaten alene, - på eget ansvar. Det er nok mange steder i verden jeg ikke kunne ha gjort det engang. Presidentvalget nærmer seg og vi prater mye om det på skolen. Det er interessant å se hvor stor lidenskap de har når de forteller om tilstanden og forskjellige maktpartier som har regjert i Uruguay de siste årene, og håpet som lyser i øynene deres når de prater om forbedringer og tiltak som har blitt lovet.
Å betale skatt til staten ble innført her i Uruguay for en kort periode tilbake. Det er ingen som ser nytten av dette og mange går så langt at de faktisk kaller det svindel. Noen ser håp lengre fram i tid når ordningen får slått røtter og fundamentert seg, og de forstår at ting ikke kan forandre seg over natten. Men mange demonstrerer i gatene fordi de tror de blir svindlet. Dette er interessant å være en del av. På en måte kan man kalle de uvitende, der jeg forsøker å forklare hvordan denne ordningen drar med seg mange fordeler i Norge. Men på en annen måte, så er det stor forskjell på regjeringen her nede og regjeringen i Norge. At mye av pengene de blir fratrekt går til helt andre ting enn hva som er planlagt, er kanskje ikke så utenkelig.

Visste dere at Uruguay var et av verdens første velferdsstater på begynnelsen av 1900-tallet? Det er sant. Men så alt for mye har gått galt i ettertid. Sør-Amerika er inne i en trist utvikling og mye verre er det i land som Bolivia, Colombia og Ecuador. Militærdiktaturen kom til Uruguay 1970-tallet fulgt av "Partido Blanco". Partiet "Frente Amplio" har vært fram og tilbake på tronen i ettertid, med sin venstrepolitikk og demokratiske spilleregler. Nå ser det ut som at de kommer tilbake til makten igjen, da de dominerer med hele 75% av befolkningens stemmer i presidentvalget som finner sted i år.

"En ekte sosialpolitikk må skape sosiale og personlige muligheter, som sikter mot mye mer enn akutt-løsninger, men å løse de sosiale problemer ved strukturelle forandringer og ved å angreper de dypereliggende årsaker som skaper sosial esklusjon og ved å bryte ned den onde sirkel av reproduksjon av fattigdom."

Det som står bak dette flagget vil kanskje alltid være en liten hjertesak for meg.

Her sammen med historieklassen min. (De er fra linjen "Rettslære," eller "Derecho".). Et litt uklart bilde.

neida så joda

Sat, 09 May 2009 16:23:23 +0200

Det går fraaamooover sakte men stødig. Skolen sliter meg ut rett og slett, jeg har absolutt tatt meg vann over hodet ved å tro at jeg skulle klare å følge opp fagene jeg tar på spansk. Men jeg prøver å ikke grave meg ned i negative tanker og spekulasjoner - noe jeg er ekspert på. Jeg må nesten oppføre meg litt som en som en hjernedød tulling som bare flyter med i bekken, jeg skaper problemer for meg selv ved å tenke, anta og analysere alle detaljer og hver eneste handling jeg foretar meg. Hadde det å tenke for mye vært kategorisert som en sinnssykdom ville jeg vært diagnotisert og sperret inne etter eget ønske.

Jeg har eksamen i spansk fredag 15. mai og lørdag 16. mai, noe jeg finner stressende. Gleder meg til å få det overstått.

Jeg har det bra. Jeg lærer nye ting og blir overrasket både av meg selv og omgivelsene mine hver eneste dag. Dette er noe kanskje noe jeg kommer til å kjenne som en mangel når jeg kommer hjem igjen. Det å lære nye saker og bygge meg erfaringer jevnlig som en del av dagsordenen.

I morgen er det morsdag her i Uruguay. Kanskje jeg kommer tilbake og forteller om det senere. Vi får se om en plutselig lyst til å blogge melder seg, den lysten har imidlertidig vært fraværende i det siste.

Lucia, Sofia, Solange, meg og Juliana. I kveld feirer vi 18års-dagen til Sol.

Negativ energi

Tue, 28 Apr 2009 15:08:27 +0200

Hva gjør du når du er motløs? Jeg er veldig nedfor for tiden og hjemreisen føles uendelig langt unna. Jeg må ta meg sammen og få opp motet, men det er lettere sagt enn gjort. Merker at det sliter meg ut psykisk når ting er som de er. Det er bare et spørsmål om å holde ut de to siste månedene, men det er en hardere oppgave enn forventet når alt går deg i mot!

Jeg vet ikke hvor mye av skylden som ligger på mine egne skuldre.

Jeg leste at hverdagen føles enklere å hanskes med når man har noe å se fram til. Det er en mangelvare for tiden. Den ene skoledagen tynger meg ned etter den andre med undervisning som jeg må piske hjernecellene til det svir for å forstå. En vertsbror jeg ikke kommer overens med og mye tid tilbringt alene i negative omgivelser sliter på meg. Jeg merker at jeg ikke er meg selv for tiden.

Et lite kvekk fra Uru

Tue, 21 Apr 2009 17:07:22 +0200

Da er det to måneder igjen. Jeg har blandede følelser ovenfor temaet. Det kommer til å bli leit å reise herifra. Når jeg setter meg på flyet hjemover til Europa betyr det slutten på en epoke og begynnelsen på en annen. Jeg kan selvfølgelig reise tilbake til Uruguay ved en senere anledning, men ting vil aldri bli slik som de er nå. Klassekameratene mine vil være uteksaminert og spredt for vinden, vertsfamilien min vil bli eldre og det samme gjelder andre personer rundt meg her nede. Jeg vil bli eldre, og kanskje jeg vil oppfatte ting annerledes enn hva jeg gjør her og nå i dag. Det tok tid å vende seg til å fungere i det uruguayske samfunn med nye regler og normer å forholde seg til, men jeg er ferdig-konvertert og jeg trives, selvom det er veldig annerledes enn samfunnet hjemme i Norge. Selvfølgelig er det mange ting de kunne blitt bedre på, og saker jeg aldri kommer til å forstå, eller finne meg i for den saks skyld, men de får da hverdagen til å gå rundt de óg.

Er inne i en litt slitsom periode. Vertsbestemor føler seg veldig syk og dårlig, og når jeg er tilstede føler jeg at jeg tapper energien hennes selv om hun sier at hun trives i mitt selskap. Hun trenger hjelp til det meste og våkner flere ganger per natt av "smerter", og da pleier hun å vekke meg for å få hjelp til å gå på badet o.l. Min øvrige vertsfamilie oppfører seg forsåvidt ganske likegyldige og sier at hun alltid har likt å få ekstra oppmerksomhet. På en måte synes jeg det er leit på bestemorens vegne, for hun må føle seg veldig ensom når vertsfamilien min sjeldent besøker henne om det ikke er i egen fortjeneste.
Det er slitsomt å bo sammen med ei 90 år gammel dame som trenger hjelp til det meste, og dette kommer på toppen av flere andre bekymringer jeg har for tiden.

Det er vanskelig å følge med på skolen. Vi har ikke skolebøker så her gjelder det å ta notater i teori-timene. Jeg sliter meg ut med psykisk-stress og bekymringer for om jeg vil få skoleåret godkjent eller ikke. Hvis ting går skeis vil jeg se på det å bli holdt igjen et år på skolen som et handikapp ovenfor videre utdanning. Det er mulig jeg overreagerer, men det finnes ikke noe jeg har mindre lyst til eller noe som ville dratt meg ned ytterligere. Jeg vil ikke legge skylden på noen, for valgene har vært mine egne hele veien. Men jeg synes utvekslingsorganisasjonene bør gi bedre informasjon og oppfølgning til elever som reiser til land hvor morsmålet er noe annet enn engelsk. Det er mye de kunne informert meg om på forhånd som kanskje ville ha endret valgene mine. Hadde jeg blitt tidligere informert om enkle forskjeller på skolene, nivået på fagene o.l. ville jeg kanskje tatt andre beslutninger. Før jeg reiste gjorde jeg det klart at jeg ikke ville dra hvis det ikke var mulighet til å få året godkjent hjemme i Norge. Her fikk jeg klarsignal både av skolen min hjemme og av organisasjonen jeg reiser med.
Men ved senere anledninger har ikke organisasjonen min vært til mye hjelp. De har også vært sent ute med betalingsavdrag til skolen min så jeg til tider har blitt behandlet som luft. Jeg mener ikke å skrive dette som uthegning, snarere som en advarsel til andre som har tenkt seg ut i verden etter sommeren. Med oppfordring til å sjekke ut og kontakte skolen i utlandet på forhånd for å vite hva de kan tilby deg og hva du kan forvente deg.

Nå blir det mye klaging men jeg har mye jeg gjerne skulle ha løftet av skuldrene. Jeg ser fram til å komme hjem og starte på en normal hverdag med enklere bekymringer som om jeg vil rekke bussen eller om klesvasken vil bli tørr til dagen etter. Jeg ser fram til å komme tilbake til en normal hverdag og omgås mennesker jeg har omgått hele livet mitt. Mennesker som støtter meg og stiller opp.

For å få dagene til å gå trener jeg så ofte som mulig, og leser opp fag fra Norge. Norsk, historie, kjemi og matematikk. Mine norske lekser blir som et deilig avbrekk sammen med alle innleveringer og leksehøringer på spansk. De kan jeg faktisk forstå uten å måtte lese igjennom teksten to-tre ganger, og jeg føler at jeg i det minste lykkes med noe!

Har meldt meg på spanskeksamen, og jeg skal opp 15. og 16. mai. Ser fram til å se resultatene, da har jeg kanskje fått noe brukbart ut av året mitt her nede allikevel. Det er ikke meningen å høres motløs ut for jeg har det veldig bra. Er bare litt trøtt og lei og ser fram til at bekymringene skal komme til en ende.

Christina

Svar på gåten

Fri, 03 Apr 2009 01:41:59 +0200

Vi har endelig funnet kilden til den forferdelige lyden som har holdt på siden tirsdagen, slik at jeg har måtte sove på madrass i spisestuen. Jeg fant ei gresshoppe på rommet mitt, bak tv-bordet, og der har den mollkost seg nå i flere dager! Det er en lettelse å ha den skjærende lyden ute av rommet mitt. Det gjorde vondt innerst i ryggmargen når jeg lå i sengen og forsøkte å sove. At ingen skjønte hvor lyden kom fra gjorde ikke saken bedre. Det hørtes ut som ei handlevogn med rustne hjul eller som at noen dro en tørr svamp over ei tavle. Vel, i kveld skal jeg sove, i min egen seng, uten forstyrrende lyder.

Fant forresten også en edderkopp på størrelse med ei håndflate her i leiligheten for noen dager siden. Det ser ut til at vi er populære for tiden, med så mange hyggelige vesener som stikker innom for å si hei.

I morgen er siste skoledag før påskeferien. Jeg skal reise på gården til ei venninne sammen med andre klassevenninner. Det finnes visst både hester, kuer og svømmebasseng der ute, så aktivitetene blir mange og varierte. Vi krysser fingrene for sol og klar himmel! Jeg skal ta mange bilder til dere. God påske!

GÅTE

Tue, 31 Mar 2009 14:52:31 +0200

I natt våknet jeg klokken halv fem av at noe lagde en skjærende pipelyd et sted i leiligheten. Jeg tumlet meg ut av senga og fjernet batteriene fra brannalarmen, da det så ut til å være det eneste objektet som jeg kunne erklære skyldig. Fordnøyd gikk jeg tilbake til sengen for å sove videre. Fem minutter senere startet pipelyden på nytt, måtte gudene vite hva det var for noe. Jeg hentet en stol og fjernet batteriene fra brannalarmen ute i gangen, og bestemor våknet forskremt av synet av meg halvnaken og balanserende på en kjøkkenstol. Ikke før jeg hadde kommet meg ned av stolen startet pipelyden på nytt igjen. Jeg spurte vertsbestemor om hun hørte noe, men nei det gjorde hun ikke. Lyden ga seg og jeg gikk tilbake til sengen og sovnet. Bare noen minutter senere startet lyden på'an igjen og nå begynte jeg å bli irritert. Med puten over ansiktet ropte jeg til naborommet: hører du lyden nå? Men nei, det gjorde hun ikke. Var jeg blitt på tullerusken? Lyden fortsatte jevnlig hele natten og jeg måtte sove med musikk i ørene for å overdøve den. Klokken halv syv da jeg stod opp og gjorde meg klar for å gå på skolen, spurte vertsbestemor meg om hva det var jeg tullet med hele natten. Det var den mest skjærende og skingrende pipelyden jeg noensinne har vært utsatt for, det skalv i trommehinnene mine lenge etter at lyden gav seg. Hvordan kan det ha seg at vertsbestemoren min ikke hørte noe som helst? Ps. hun har hørselen i orden.

Det var like før jeg reiv med meg madrassen og gikk for å legge meg til å sove i heisen.

Skolen startet med prøve i biologi, som jeg tror gikk nogenlunde greit. Vi fikk god tid på å løse fire oppgaver som dreide seg om ting vi har hatt om de to siste ukene. Senere fulgte to mattetimer hvor vi forberedte oss til prøve i sistetimen. Det gikk ikke fult så bra men jeg tar det igjen på neste prøve.

Nå sitter jeg og spiser suppe.

God påske!

Ya nos vemos gringos

Thu, 26 Mar 2009 15:47:51 +0100

Jeg føler ikke at det er så mye å blogge om lengre. Den uruguayske hverdagen har på et skummelt vis blitt til den hverdagen jeg kjenner, og det er ikke så mye som overrasker eller frustrerer meg lengre slik at jeg må skrive det ned i dagbøker eller på bloggen. Dagene fylles opp med skole, lekser og trening. Før dere vet ordet av det er jeg jo hjemme igjen. Men først har jeg igjen tre måneder av oppholdet mitt i Uruguay. Denne epoken av livet mitt får jeg aldri tilbake så nå gjelder det å utnytte den siste tiden jeg har igjen. På skolen fyller vi dagene med prøver og lab-rapporter, og vi drikker mate som aldri før. Det er et fint hjelpemiddel for å holde oss våkne nå som høsten trenger seg på. Cumbiaen er selvfølgelig heller ikke til å komme unna, og for å skape en kontrast har jeg begynt på tango-kurs for nybegynnere. Samtidig som jeg knør litt etter å komme hjem igjen vet jeg at disse tre månedene skal utnyttes maksimalt og jeg kommer til å være høyt og lavt fram til jeg atter en gang skal pakke sammen alle mine eiendeler og fly tilbake til den nordlige halvkule og tromsø by, 69 grader nord og bare 2000 km unna nordpolen. Huttemegtu!

Underskriver med en sang fra Bacilos for å hjelpe til med å varme dere opp før våren kommer.

Oppgjør med postkontoret

Fri, 13 Mar 2009 18:28:33 +0100

Jeg har endelig fått julegavene! Tusen takk skal dere ha alle sammen. Bedre sent enn aldri!

En del av meg vil alltid tilhøre Sør-Amerika

Sat, 21 Feb 2009 00:23:45 +0100

Tango, Salsa, Cumbia, Candombe, Cha-cha-cha - her nede er livet en dans på roser

Lev deg inn i det mens du lytter til musikken:

14. feb. 2009

Sun, 15 Feb 2009 12:45:25 +0100

Fjortende februar totusenogni, en dag utenom det vanlige i Uruguay. (Ikke som alle andre dager). Det er ikke til å stikke under bordet at uruguayerne er sløve og late når det kommer til tradisjoner. Jeg har bevitnet nok nå til å flau innrømme på vegne av mitt andre fedreland at befolkningen her nede er ikke noe annet enn noen late livsnytere. Hvor begynner jeg? Jo, nasjonaldagen. - Jeg forventet tog, musikk og taler på tv'en. Dagen passerte uten at jeg fikk med meg at det var en dag utenom det vanlige i det hele tatt.

Halloween - fortsatt ingen tegn på unormale bevegelser.

Advent - eksisterer ikke.

Julaften - terma og milanesas med vertsfamilien (en helt vanlig dag med andre ord)

Romjulen - strand, mer terma og 30 grader celsius

Nyttårsaften - Standarden blir dratt oppover her, men er fortsatt ikke noe videre imponert.

Så kom valentinsdagen da. Jeg gidder ikke kommentere noe videre rundt temaet ettersom meningene er delte og mange. Når det kommer til Uruguay; det spilles kjærlighetssanger på hver eneste radiostasjon, alle kiosker selger helt plutselig ut av det blå konfekt og sukkertøy som om alle de tannløse kioskeierne plutselig hadde vunnet i lotto, og menneskene går rundt og roper: feliz día de san valentin! Greit nok tenkte jeg, helt til jeg dro på kinoen sammen med Leandro og Simon. Min billett kostet 125 pesos, mens billettene til Simon og Leandro som betalte sammen kostet 115 pesos! Det var nemlig par-rabatt på kinoen. Om jeg ikke syntes noe særlig om denne dagen fra før av så kan jeg forsikre dere om at det jeg føler nå ikke engang egner seg på trykk.

Over til noe positivt. Filmen vi dro for å se var den ikke så ukjente Crepúsculo (eller "Twilight", som er originaltittelen). Jeg klarer ikke helt å sette fingeren på om jeg interesserer meg for fantasy-filmer eller ikke, men hvis de treffer meg og fanger oppmerksomheten min så gjør de meg oppslukt på minuttet. Det skjedde med the chronicles of narnia da jeg var liten, det hendte på nytt med superman og Clark Kent da jeg gikk i femteklasse, og nå har det skjedd igjen, jeg er så fascinert over denne vampyr-fortellingen at jeg allerede har kjøpt boken for å starte å lese den. Høres jeg ut som en nerd nå? Dette blir den andre boken jeg begir meg ut for å lese på spansk, la oss vente i spenning og se hvor det fører hen.

Sammen med Simon brukte vi 1,5 timer på å gå rundt og kikke på og diskutere nettopp bøker. Vi har startet en bok-klubb. Det endte med at jeg kjøpte to andre bøker i tillegg. "Red de mentiras" av David Ignatius og "A orillas del río Piedra me senté y lloré" av Paulo Coelho. Den har jeg allerede lest på norsk så det var mest bare fordi jeg lenge har ønsket å lese Coelho på originalspråket. Nå får jeg litt å henge fingrene i framover og samtidig øvd på spansken, buenisimo.

Senere bestilte jeg, Federico og Leandro kinesisk mat på døren etter mitt forslag. Kinesisk mat på uruguaysk vis smakte ikke like godt som kinesisk mat på norsk vis, det får meg til å lure på hvordan kinamaten egentlig smaker i Kina. Enough said, valentinsdagen er over for denne gang og alle single, intelligente og uavhengige individer (som allikevel automatisk blir gjort dumme på denne datoen) kan nå legge vekk 3-litersboksen og bevege seg ut døren igjen. Håper alle har hatt en like givende dag som meg.

Bilder fra Las cataratas del Iguazu

Sun, 15 Feb 2009 11:19:16 +0100

YFU Uruguay 2008/2009

Las cataratas på den brasilianske siden

Meg og Tove

Las cataratas

Målløs

Regnbuen

Ei bro som tok deg med ut i elven der fossene møttes, her ble du våt!

Slik ser en tarantell ut live

Terje, Anna-Bea, Oliver, Lena, Mattes, Triin, Lennard og Jannis - lett blanding

Las escandinavias

Fossefall

Første syn ved fossen på den Argentinske siden

Alt annet enn skuffende

Meg og Tove

Dyreliv

Som tatt rett ut av en pocahontas-film

VAMOS LOS PIBES!

Det var en ubeskrivelg og berikende opplevelse å besøke Las Cataratas del Iguazu, også omtalt som ett av naturens syv store mirakler. Det var en fantastisk tur med fantastiske mennesker på et fantastisk sted. Begynner jeg å få et begrenset ordforråd sier du? Beklager, men jeg tror det er sånt som skjer. Jeg kan ikke si annet enn at jeg føler meg HELDIG som får lov til å være her nede, jeg føler meg heldig som har fått muligheten til å være med på dette utvekslingsprogrammet. Er du i ferd med å søke på et program i disse dager men er i tvil om det egentlig er noe for deg, så kan jeg forsikre deg om at i mitt hjerte finnes det ingen tvil om at dette var det riktige å gjøre. Det var verdt hvert eneste øre. Hver eneste arbeidstime på narvesen. All masingen på foreldre om tidsfrister, lån av penger og underskrifter. Dette er en opplevelse for livet, a once in a lifetime experience, en unik erfaring. Alt ettersom. Når skal du få tid til å oppleve verden etter at studielånet tar deg? REIS, OPPLEV VERDEN, voks erfaringsmesseig og få et nytt og bredere perspektiv med på kjøpet. Tvilen og usikkerheten kommer du til å glemme straks du setter foten på flyet. Hopp i det og reis ut der for å ta verden med storm! Takk for meg. EN FANTASTISK TUR!

La gran aventura

Sun, 15 Feb 2009 11:05:21 +0100

For å få en mer levende opplevelse fra fossefallene kunne du for 300 NOK være med på "Det store eventyret". Merk deg at det ikke blir omtalt som hvilket som helst eventyr, men DÉT store eventyret, i entall. Og det kan jeg stolt fortelle at det var også.

Først ble vi satt på en buss som fraktet oss ut i skogen hvor et spennende fartøy ventet på oss for å frakte oss langt inn i den ville jungelen.

Allerede nå kriblet det i magen.

Vi ankom endelig destinasjon hvor en blanding av racerbåt og oppblåsbar flytemadrass ventet på oss.

Spenningen stiger.

Her sitter vi spente og litt smånervøse grunnet high-tec redningsvestene vi ble påtredd.

Det var helt ubeskrivelig å kjøre opp langs elven mens båten danset over bølgene og fossene rant ned fra begge sider.

Fossen sett fra nært hold, før vi pakket vekk kameraene og kjørte inn under fossen. Hvem kjører båt frivillig inn under et fossefall? Det har jeg gjort og det var et adrenalinkick uten like.

Sett fra land.