Tida går, og nå er det allerede to uker sia avreisedagen i Addis.

Dagen da Astrid Louise våkna og ikke så helt fram i mot en natts flyreise.

Dagen da Astrid Louise sloss mot sekken og kiloene.

Dagen da vi spiste vår siste frokost på Londo Café osv osv...

Men alt kan ikke vare evig, og nå er jeg godt i gang i vanlig Norges-modus igjen på Rema 1000. Det har naturlig nok blitt en del spørsmål om hvordan det er å være tilbake, og det er vanskelig å sette ord på egentlig. Det livet jeg har hatt i Etiopia og livet her Norge er som to vidt forskjellige verdener. Og begge har sine positive og negative sider. Det nærmeste jeg kanskje kommer en beskrivelse av overgangen fra Etiopia til Norge er noen av tankene jeg tok meg sjøl i å tenke de første dagene:

* Fint lite landcruisere langs veiene. Ingen mennesker eller eselkjerrer heller...

* Fytti, så bleike vi nordmenn er.

* Man behøver bare å vri nøkkelen en gang for å få låst døra.

* Hvis noen sier blått og grønt, så tenker jeg faktisk på sommer-Norge før jeg tenker på Langano. For kjære tid så grønt det er overalt! Og sjønn er jo knallblå! Ganske pent egentlig da..

* I matbutikken: Ingen ekspeditriser som kommer med handlekurv til meg når jeg står med henda fulle av matvarer, nei..

* Wow! Vi hadde tydeligvis ikke så mye trøkk i dusjen der nede som jeg trudde..

* Det er jammen kjølig luft her. Og det er sjøl om det er sol og skyfri himmel...

* Det er jo evig lyst om kvelden!

Jepps. Trur nok dette blir mitt avsluttende innlegg på denna bloggen. Håper dere kjære lesere har hatt glede av den! ;)

Så til slutt må jeg bare takke alle folka jeg blei kjent med for et absolutt herlig opphold! Og en ekstra tusen takk til Elisabeth, Elin, Bjarte, Dag og ikke minst Astrid Louise! Glad i dere lizzm...! ;)

Astrid Louise og Elisabeth

Bjarte og Dag

Elin

For et par uker sia var jeg med på en liten tur til Fiiltu, der Astrid Louise er til vanlig. Det var to studenter fra Fjellhaug som skulle fraktes nedover, så da fikk jeg også være med for å få se litt mer av landet. Kjekt!

Her var vi og så på ei cisterne som døm dreiv å bygga uti bushen. 

Der var det også ei jente som var blitt bitt av en krokodille når ho hadde vaska seg i elva ett par dager i forveien. Fytti, sier jeg bare!! 

---------------------

Etter ett par netter i Fiiltu dro Fjellhaug-guttene videre, mens Ingunn, Elin og jeg tok fatt på hjemturen. Det tok vel å merke ikke lang tid før vi stoppa opp.

Etter å ha kjørt ca seks km begynte det nemlig å lukte en smule brent...

Hmm....hva kan det være...

Motoren kokte, og det viste seg at det var høl på radiatoren. Vi begynte å tømme på vann av drikkeflaskene våre, men det hjalp ikke så mye. Vannet rant ut, og motoren var og forble like varm.

Hmm...what to do..?

No hjelp i sikte kanskje..?

Jepsipepsi! Etter få minutter kom det faktisk en lastebil med vann! Som bestilt! :)

De fikk kjøla ned og fylt opp med vann, og de mente at det skulle holde til Neghelle, der vi sku overnatte, så lenge vi etterfylte radiatoren.

Vi tok sjansen og dro videre, men det var ikke mange kilometerene vi fikk kjørt før motoren kokte igjen. Typisk vår flaks, hadde det begynt å regne, så dermed bar det ut for å samle vann!

Kliss-klass!

Etter en del stopp for å fylle vann, kom vi omsider til Neghelle. Etter 4-5 timer kanskje? 

Men sjøl om det tok dobbelt så lang tid som det ellers ville gjort, så var det jo litt festlig også da!