Linda North's Dagbok

Det Røde Redet

Wed, 30 Nov 2011 11:03:01 GMT

Vårt vakre hjem.

ØNSKELISTE 2011

Thu, 17 Nov 2011 09:49:56 GMT

Kunstbøker. Vedsekk. Vinterjakke. Rødvin. Varmeflaske. Tegnebrett. Treningssko. Blekk. Kirstang. Hodetelefoner. Smykkeholder. Penger. Ullsokk. Kakeform. Matboks. Gavekort. Reise/Opplevelse.

Blomstene på fjellet er formet som klokker og stjerner. Sagnet sier at det er fordi vidda ligger så nær himmelen.

Tue, 01 Nov 2011 08:08:13 GMT

Når dagene er hektiske, er det deilig å kunne reise bort fra alt. Det var vel nettopp det jeg gjorde denne helgen. Her hjemme var det fester både på den ene og andre kanten, men i år valgte jeg altså fjellet som mitt tilholdssted på halloween, det skulle vise seg å ikke være så dumt.

Jeg elsker brettspill. Og jeg elsker lyden fra peisen, nesten som om stillheten og gløret synger tostemt. Jeg elsker sene morgenstunder, å våkne opp til en våken verden. Å stå opp og faktisk være våken selv. Hyttelivet er virkelig noe helt spesielt, og egentlig burde jeg reise på slike turer oftere. Visste du at hvis du sparer et studentlån over to semester, så kan du kjøpe deg en hytte? RIktignok i Sverige, men likevel. Gleder meg til den dagen jeg kan våkne opp i mitt eget gjemmested midt i skogen. Stjerneklar himmel og god morgen kjære.

PRAKTISK INFORMASJON

Wed, 26 Oct 2011 19:43:44 GMT

Hurra, og hei hvor det går. Litt oppdatering hadde vært på sin plass, sa kjærringa og slo seg selv i hodet med en bok.

Mange dager tenker jeg at jeg skal begynne å blogge igjen. Mest for å få ut litt tanker, bilder og ymse av det kreative slag, men det blir aldri til at jeg gjør det. Men nå er jeg godt på vei, tre setninger allerede. Vel, så var det denne oppdateringen da. Som dere sikkert skjønner fra forrige innlegg, så er jeg lykkelig forelsket om dagen. Har svevet i en merkverdig sky som for mange går under navnet kjærlighet i over fire måneder nå. Ting føles veldig bra. Så bra at jeg faktisk blir samboer i løpet av nyåret. Ser derfor ekstra mye frem til det neste året.

Nå i disse dager er jeg ute i praksis. På en ungdomsskole i Skien, der jeg har ansvar for fire klasser i niende trinn, med til sammen seksti elever. Nå er vi inne i en leireperiode der elevene skal jobbe med skulptur, og vi som lærerstudenter stod helt fritt til å velge hva vi skulle drive med, og hvordan. Jeg har valgt en oppgave der elevene skal jobbe med mytologiske skapninger, fantasifigurer og vesner fra folkeeventyr. Veldig gøy, og jeg trives ute i praksis. Men er enda ikke helt sikker på om det er akkurat den retningen jeg vil gå.

Det blir lite tid til å faktisk leve. Er jeg ikke på skole, så jobber jeg. Og jobber jeg ikke, er jeg mest sannsynlig så sliten at jeg ikke orker å gjøre stort ut av meg. Føler at noe kreativt bygger seg opp, og gleder meg egentlig veldig både til juleferie og tid uten noe. Kanskje en idé å løsrive seg litt fra nett også, det er vel egentlig tidstyven nummer én. Ellers så har jeg blitt lat, og drikker nesten ikke vann i det hele tatt.

Skal vi si mandag? Vi sier mandag.

HJERTESPRÅK

Mon, 17 Oct 2011 21:50:36 GMT

Den høyeste kjærlighet finner man i bunnen av hjertet. Jeg elsker deg.

MÅMÅ, DAGEN DERPÅ.

Sun, 14 Aug 2011 10:57:30 GMT

SOMMERTID, SNART OVER.

Thu, 11 Aug 2011 16:07:16 GMT

Jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne. For en sommer, for en ferie. Det er den mest absurde, ubeskrivelige og uvirkelige ferien jeg noensinne har hatt. Det har skjedd mye, både på godt og vondt, og jeg vet med meg selv at det kommer til å ta lang tid før alt har lagt seg som erfaringer fremfor minner. Jeg kan vel kanskje begynne med å fortelle hvilke opplevelser som har satt dypest spor denne sommeren.

Jeg har vært mye i hovedstaden denne sommeren. Det var her jeg mistet macbooken og harddisken med alle bilder jeg har tatt de siste årene, mange billedlige minner gikk tapt. En trist sak, men ingenting i forhold til hva vi opplevde dagen etter. Vi satt faktisk i sentrum da det smalt, et stykke unna, men nok til å få med oss både kaos, knuste ruter, mennesker med frykt. En stemning som ikke kan beskrives, det kan heller ikke dagene etter. Folk var annerledes, noen triste, andre stille: For de fleste var det uvirkelig, og det ble snakket mye om hendelsen i ettertid. Dagen etter dette, fikk jeg vite at byen der jeg bor var rammet av flom, og gaten der huset vårt stod var blitt evakuert. I ettertid viser det seg at huset vårt stod trygt, men at veiene i byen fremdeles er ødelagte og rasert.

Det ble ganske mye, spesielt ettersom alt dette skjedde over tre dager. Men likevel følte jeg at jeg ikke kunne klage. Jeg lever, mine venner og familie er trygge, og når en skal se det i perspektiv har jeg bare mistet gjenstander som kan erstattes. Jeg har lært at jeg må ta bedre vare på ting rundt meg. En må se fremover, og lære av sine feil. Jeg har hatt en utrolig fin sommer, tiltross for enkelte kjipe hendelser. Gjennom sommeren har jeg blitt kjent med en meget spesiell person. Vi har delt utrolig mange fine hendelser sammen, og vi har støttet hverandre. Det er kanskje derfor ting har føltes lettere enn hva det ville gjort alene. Siste uken i ferien ble også positiv i form av en fotojobb i Sverige, der jeg deltok som fotograf for et band som spilte inn i studio. Utrolig gøy.

Neste uke starter monteringen av ny utstilling på jobb, og uken etter der vender jeg tilbake til skolebenken. Jeg har opplevd mye, masse inspirasjon har blitt opparbeidet. Håper motivasjonen kommer og tar meg snart. Fremtiden er lys.

SOMMERFERIEN 2011

Thu, 30 Jun 2011 17:07:49 GMT

Nå er ferien over. I hvertfall for noen uker. I morgen er det jobb og vanlig hverdag, og selv om det klisjémessig er en trist sak, er den ikke så trist her i huset. Nå kan jeg puste ut og ta innover opplevelser og erfaring gjort på de to ukene jeg har vært borte. Jeg har veldig mange tanker som kan komme godt med både i egen utvikling og i forhold til kreativitet, så fremtiden ser enda lys ut. Denne sommeren har allerede bydd på mange følelser, ofte på en og samme tid. Bror giftet seg, og samme uke forsvant pusen min. Jeg har møtt nye og spennende mennesker, mistet andre. Skoleresultatene ble alt annet enn forventet, og nye rutiner i forhold til det skal planlegges. Kalenderen min med alle sommerplanene kan jeg kaste, for ingenting blir som tenkt. Deilig og ekstremt forvirrende på en og samme tid. Jeg tenker alltid tilbake på sommeren før. En fin måte å se hvordan livet har utviklet seg, og hva en har gjort for å komme dit hvor en står nå. Ferien har så vidt begynt, det går dit en vil. Nå gjelder det bare å finne ut hvor og hva en ønsker selv.

FINN ET STRÅ, OG TRE DEM PÅ.

Wed, 18 May 2011 20:24:48 GMT

Gratulerer med vel overstått nasjonaldag. For min del ble det en forholdsvis fuktig dag, men det lå vel litt i kortene ettersom dagen startet med champagnefrokost klokken ti på morgenen. Det var veldig koselig å se igjen alle de fine vennene mine, og humoren er fremdeles den samme tiltross for avstand og lang tid. Etter en hyggelig frokost gikk turen til Cubaparken, forså å senere reise på fest med min kjære. Det endte opp med merkelige samtaler og swing på stuegulvet. Og når jeg begynner å danse, er det et tydlig tegn på at jeg har fått nok.

I morgen starter en ny periode i livet mitt. Jeg skal nemlig flytte inn i mitt nye hjem, og det gleder jeg meg veldig til. Nå er det en stund siden jeg har bodd sammen med noen, så litt rart vil det nok bli i første omgang, men jeg er sikker på at det blir veldig bra. Skal prøve å poste noen bilder av det nye huset og rommet mitt når jeg har kommet meg til rette.

Natti.

JORDKVINNAN

Sun, 08 May 2011 20:08:13 GMT

For en helg. Åpning av utstillingen gikk veldig bra, og alle virket godt fornøyde. Jeg har sikkert sagt det tusen ganger før, men jeg sier det igjen: Jeg elsker jobben min. Denne helgen fikk jeg prøve meg som lydkvinne under forestillingen, og fikk styre lyd for selveste Knut Buen. Jeg fikk også gleden av å jobbe med Terje Norby på et arrangement som var nå i sted. Hvis disse virker ukjente for dere, så anbefaler jeg å søke de opp på wikipedia.

Ellers da, Linda? Joo, nei. Nå som det har vært jobb store deler av forrige uke, er det på tide å se litt på skolearbeidet. Det er på tide å komme i gang med metallperioden, og påbegynne ideene til et smykke. Jeg har absolutt fått masse energi til å starte på en ny uke, og gleder meg til å stå opp i morgen tidlig. Jeg tror at de som ikke liker mandager har feil jobb, og slikt er litt synd egentlig.

Ja! Jeg holdt nesten på å glemme å fortelle dere at jeg har hatt besøk denne helgen. Av en av mine bedre venner, Kim. Vi var sammen for leenge siden, men har heldigvis klart å beholde vennskapet etter at det ble slutt. Supert. Det ble grill, jordbær, blomsterpotte og et minnekort fult av bilder. Slikt liker vi.

I morgen skal jeg kjøpe sorte plastikksekker.

VÅRLYST

Wed, 04 May 2011 20:30:05 GMT

God vår, alle sammen. For noen fantastiske dager vi har hatt den siste tiden. Nesten sommer, på godt og vondt. Jeg har aldri vært en person som elsker solen. Jeg syns den er fantastisk, og skaper glede og gode følelser, men ofte blir det for varmt. Nå er det akkurat passe, håper det holder seg slik fremover.

Det er en stund siden jeg har skrevet her nå. Og jeg har en følelse av at jeg alltid gjentar hvor dårlig jeg er til å blogge når jeg først blogger. Det er ikke fordi jeg nødvendigvis er lei av å skrive om tanker og meninger, men av og til blir det bare for mye. Og da spesielt som student merker jeg at fritiden ikke egner seg spesielt godt til skriftlige arbeider. Men jeg har veldig mye på hjerte, så det er deilig å sette seg ned å skrive når en først lysten er der.

Jeg flytter snart. Tror det blir rundt 19.mai. Og jeg gleder meg utrolig mye nå. Det er så ufattelig fint i den villaen, og min kommende sambo har plantet masse urter og blomster, og snart blir det vist en liten jorbæråker i hagen også. Høres ut som en drøm, men den er sann, og jeg blir snart en del av den. Lykke.

Ellers har jeg feiret påske, og bildet i dette innlegget er en av hendelsene. Jeg møtte gamle venninner og venner, var i studio, drakk vin i solen og koste meg med kjæresten. Samtidig leste jeg til eksamen. Ja, jeg har hatt min første eksamen på lenge. Den var litt skummel, men tror den gikk bra. Kunsthistorie er så gøy at jeg vurderer å studere det videre. Mange planer på kunstfronten om dagen, men det er foreløpig litt sånn hemmelig. Jeg jobber mye også, og som innlegget under forteller, så er det troll som er temaet på neste utstilling. Jeg elsker troll, og blir ikke noe mindre glad i dem ved å tilbringe store deler av sommeren sammen med dem.

Kommende sommer blir en litt utenom det vanlige. Jeg har ingen planer, og vet ikke engang om det blir ferie. Jeg skal dog i bryllup, for broren gifter seg nemlig. Det blir staselig. Ellers blir det nok Telemark og noen turer til Oslo for min del. Deilig å slippe å planlegge og heller ta ting på sparket. Jeg ønsker meg en gammel sykkel, og får snart en ny sykkel. Jeg øver meg på å ikke stresse så mye, det å ha mistet den gode hukomelsen min på så kort tid gjør meg litt redd.

Men nå er det natt. Kom nettopp hjem fra skole og jobb. Opp tidlig i morgen. Begynner å bli vandt til det, men gleder meg veldig til den dagen jeg kan våkne uten alarm.

"TROLL"

Wed, 04 May 2011 20:07:12 GMT

Theodor Kittelsen: Skogstroll. (Eier: Blaafarveværket)

Lørdag, 7.mai 2011, åpner utstillingen "Troll" i Telemarksgalleriet. Det har vært en utrolig opplevelse å få være med på monteringen av denne utstillingen, og ikke minst få jobbe blant kunstverk laget av Kittelsen, Werenskiold og Muren for å nevne noen. Jeg har lært utrolig mye gjennom perioden, og gleder meg til å dele alt med alle besøkende i løpet av sommeren. Vi snakker om nærmere 60 malerier, tegninger og paspatur. Stein, skulptur og et stort og levende troll som har fått egen innheining. Utstillingen strekker seg fra 7.mai til 24.juli, og åpningen på lørdag finner sted kl.13. Vel møtt!

DE SISTE UKENE

Sat, 02 Apr 2011 19:41:43 GMT

Hei og hopp! Du store så mye som foregår om dagen. Sikkert nok til å fylle en blogg, men også nok til at jeg ikke rekker å skrive om det. Nå som jeg endelig har en helg til rådighet, kan jeg prøve å oppsummere de siste ukens hendelser. Tja, hvor skal jeg begynne.

Ting går veldig bra i den nye jobben. Jeg har fått mange spennende oppgaver, vakter og også møtt mange spennende folk. Forrige uke fikk jeg erfare hvordan det var å lede en omvisning. Tretti lærere fulgte nøye med på hva jeg sa. Litt skummelt, men også en utrolig opplevelse. Jeg har fått prøvd meg litt på markedsføringen, og vært så heldig å få ansvar for litt reklamering over nett. Jeg elsker det, og gleder meg til hver eneste vakt.

Jeg har vært på let etter en leilighet i Notodden den siste tiden, som jeg har skrevet om tidligere hvis jeg ikke tar helt feil. Dette ser ut til å ha ordnet seg nå. Ei jente i klassen har fått tak i drømmehuset. En liten søt villa med stor hage og epletrær. Tidligere forrige uke lurte hun på om jeg var interessert i å flytte inn mot sommeren, og det er jeg, veldig. Så det ser ut til at jeg både har fikset meg et sted og bo, og verdens søteste samboer, hvis ting går som planlagt. Jippi.

Ellers går skolen greit. Jeg sier greit fordi vi har hatt så utrolig mye å gjøre den siste tiden. Prosjekter her og der, som nå begynner å gå mot slutten. Innlevering på tirsdag, og jeg ligger forholdsvis godt ann. I løpet av denne perioden har jeg lagt merke til at jeg setter pris på skriftlige oppgaver fremfor praktiske, så det har gitt meg noe å tenke på. Som f.eks det at jeg mest sannsynlig vil begynne med noe muntlig etter at jeg er ferdig, eller at jeg rett og slett må jobbe med min egen tålmodighet.

Livet smiler for tiden. Jeg vet ikke om det skyldes meg selv, eller fine tilfeldigheter som stadig dukker opp. Solen skinner, jeg har begynt på den sommerlige kvoten på is og jeg planlegger å bli en husmor, igjen. Til mandag skal jeg lage tomatsuppe fra bunnen av.

JORDEN ER DET ENESTE VI HAR FELLES

Fri, 11 Mar 2011 19:01:34 GMT

Ask yourself whether the dream of heaven and greatness should be waiting for us in our graves - or whether it should be ours here and now and on this earth.

LINDA FIKK DRØMMEJOBBEN!

Fri, 04 Mar 2011 17:37:50 GMT

I går fikk jeg en gledelig nyhet: Jeg har fått jobb i Telemarksgalleriet. Det blir veldig spennende og interessant å jobbe med noe en faktisk har en stor lidenskap for, nemlig kunsten. Dere aner ikke hvor glad jeg er nå. Dette er et fantastisk galleri, og til torsdag skal jeg møte kollegaer og bli kjent med lokalet og arbeidet. Er du interessert i å lese mer om dette galleriet kan du gå inn på www.telemarksgalleriet.no. Gleder meg!

VERDENS MEST BERØMTE SKOPAR

Wed, 02 Mar 2011 20:50:08 GMT

Tilhørte mest sannsynlig Vincent Van Gogh. Både kunsthistorikere, kritikere og teoretikere har latt sine meninger strømme gjennom aviser, avhandlinger og til og med bøker. Hva er det som gjør dette bildet til kunsthistoriens mest omdiskuterte bilde i nyere tid?

I 1886 kjøpte Vincent Van Gogh dette skoparet på et loppemarked i Paris. Han tok de med seg til sitt ateliet, og fant raskt ut at de ikke passet som de skulle. I stedet for å levere de med de tilbake eller selge de som en fattig kunstner ville gjort, ble de brukt i en rekke av maleriene hans. Martin Heidegger, som er en kjent filosof og forfatter kom over bildet i Amsterdam 1930, og ble en stor inspirasjon bak essayet som omhandler teori og kunst "The Origin of the Work of Art". Det er her debatten om verdens mest berømte sko startet.

Martin Heidegger skrev en romantisk forklaring på det hele: "Fra den mørke siden fra innsiden, snører lissene seg med et strevsomt uttrykk, fremover. I stiv ulendte tyngde av skoene er det en akkumulert fasthet av hennes sakte traskende gange, gjennom lange og spredte furer av felt, feid av en rå vind. På skinn ligger de i fuktighet og rikdom av jord. Under sålene skimtes lysbilder av ensomhet. I skoene vibrerer den tause samtalen av jorden, sin rolige gave modnes kornet og uforklarlig selv-avslag i brakk ødeleggelse av vinterlige felt. Dette utstyret er gjennomsyret av angst, som til vissheten av brød og livets opphold. Den ordløse gleden av å en gang å ha motsatt seg egne ønsker. Den skjelvende, før den forestående barneseng. Skjelvinger rundt trussel av døden. Dette utstyret tilhører jorden, og den er beskyttet i en bondekones verden. Ut av dette beskyttede tilbehøret, stiger dette utstyret til et sikkert sted." Med andre ord mente han at skopene representerte noe som stod trygt plantet på jorden, nærstående sine egne røtter. Teksten var skrevet på en måte som kan minne om et fanatisk kjærlighetsbrev, og skapte ganske så raskt debatt blant kunstinteresserte som hadde helt andre forklaringer.

Kunsthistorikeren Meyer Schapiro var nestemann på banen. Han mente at Heidegger her hadde misforstått totalt, og forklarte maleriet i "In The Still Life as a Personal Object" slik: "Da Van Gogh skildret bondens trestøvler, ga han dem en klar, ubrukte form og overflate, i likhet med andre gjenstander i hans kunst. Dette er hans egne sko, isolert på gulvet. Her står vi ovenfor dem, og de er så individuelle og krøllete i utseende at vi kan snakke om dem som et portrett. Dette er hans aldrende sko." Etter dette har det åpnet seg for en rekke andre forklaringer, blant annet der lissene representerer grenser og rammen i seg selv spiller rollen som sosialt hinder for personen som skal bruke skoene. Noen har også hevdet at skoene ikke er et par, men derimot tilhører to venstreføtter. Men som min lærer sier så fantes det ikke høyre- og venstresko på denne tiden. Skoene måtte gås ut før bruk, så denne påstanden er forholdsvis vag. Teoriene er mange.

Mitt første møte med dette bildet var intet annet enn at jeg satt ovenfor et par sko. Etter å ha lest litt om disse skoene ble jeg begeistret, og merket med meg selv at jeg ble sittende å se etter ting ingen andre har sett før meg. Noe som vanskelig når det er snakk om dette bildet som kun viser et par sko. Det gir rom for mange tanker. Det første som slo meg var å finne det som skilte seg ut: Skoen til venstre og lissen på høyresiden. Van Gogh var en kunstner med problemer, og i en periode av livet sitt ble det såpass ille at han skar av seg sitt høyre øre i en krangel med sin kunstnervenn, Gauguin. Det var med denne konteksten i bakhodet at skolissen til venstre virker til å ha formen til et øre. Ettersom det var hans høyre øre han mistet, kan det også stå i sammenheng med at hans høyresko er brettet ned. Hvis skoene så skulle symbolisere et selvportrett, kan dette tyde på at noe av han selv har synket mot jorden. Jeg mener at dette bildet er et selvportrett, og jeg liker å tro at i det øyeblikket Van Gogh prøvde skoene og fant ut at de ikke passet, assosierte han de med seg selv og omverdenen. Han var en kunstner som definitivt følte at han ikke passet inn, noe som både kan vise seg i hans kunst, men også utfallet av hans liv. Van Gogh tok sitt eget liv, 37 år gammel.

Were this shoes made for walking, walking over you?

EGON SCHIELE

Tue, 01 Mar 2011 20:36:55 GMT

:::1890-1918. ØSTERRIKSK. OLJE, AKVARELL, TEGNING. MODERNISTISK:::

NYTT DESIGN

Sun, 27 Feb 2011 18:03:44 GMT

Nå har jeg laget et nytt design på bloggen. Noen forandringer må nok til, som blant annet å gjøre bildet av meg litt mindre slik at folk faktisk kan være her inne uten å føle seg sett på. Ellers er jeg ganske fornøyd med denne minimalistiske stilen foreløpig. Jeg har også registrert meg på Bloggurat, slik at det blir litt enklere å finne tilbake til siden hvis det skulle være ønskelig. Fremover vil det blir skrevet mer om kunst, musikk, natur, livet og forhåpentligvis mindre av kjedelige hverdagsinnlegg uten mening. /Linda

KUNSTKRITIKKROMANTIKK

Sun, 27 Feb 2011 16:16:23 GMT

Etter at jeg startet med kunst og relaterte studier på heltid, har tanken flere ganger streifet innom å faktisk bli en kunstkritiker. I alle fag må en jo ha visse mål, og noe i meg sier at det ville vært en drøm å gå rundt på forskjellige gallerier og bedømme andres verk. Men på en annen side så hadde det jo aldri fungert. Jeg tror jeg er en romantiker av natur når det kommer til kunst. Ser alltid etter noe jeg liker, og finner som regel alltid meg selv, dog i to forskjellige sammenhenger.

Når en ser på et kunstverk, ser en inn i andres følelsesliv. Ville det ikke derfor blitt et direkte angrep på noen om en sa at kunstverket så direkte stygt ut, eller for å sitere min høyt respekterte lærer "kunstneren må være dum som et nek". I forhold til teknikk så forstår jeg hvorfor vi trenger kunskritikere. Vi trenger en person med erfaring i forhold til strøk og kvalitet. Men ettersom det estetiske i vårt syn ikke er fullstendig avklart, hvordan kan da kunstkritikere tørre å snakke om noe annet enn aktuelle teknikker? Hvorfor får en person alene stå foran et kunstverk å drøfte om det er bra eller dårlig under en tittel som gjør det respektabelt. Det forklares med at personlige meninger er med på å skape en debatt, som faktisk gjør kunst til det kunst er i dag. For å sette det på spissen; Blir ikke det det samme som at en lærer sier at en elev er stygg for å få frem diskusjonen om mobbing i skolen?

Jeg tør å påstå at kunstkritikere er en utvisket rase. Ikke døende, for de vil i stor grad eksistere som før, men i fremtiden tror jeg de vil finne sin eksistens i alle. Nå når vi har digitale kunstgallerier, forum, blogg og magasiner som direkte tar for seg disse temaene, vil kunstkritikk som yrke forsvinne gradevis. Når jeg tenker meg om: Når var sist jeg leste en kunstanmeldelse av en kunstkritker? Husker ikke.

FEBRUAR

Fri, 25 Feb 2011 22:04:47 GMT