Kathrines lille hjørne

Long time, no see!

Mon, 24 Oct 2011 16:27:32 GMT

Det har visst blitt en vane at det går flere måneder mellom hver gang jeg skriver et blogg-innlegg xD Ikke at jeg tror det er så mange som følger med på den lille bloggen min, jeg skriver vel egentlig mest for min egen del.. Er en fin måte å få ut tanker og følelser på ^^

Livet mitt har vært en følsesmessig berg og dalbane den siste tiden. Har gått veldig opp og ned, og et par veldig bratte nedoverbakker har nesten slått pusten ut av meg. Jeg har til tider ikke visst helt hva jeg ville eller hvordan jeg skulle få orden på livet mitt. Vel, det vet jeg fortsatt ikke. Har derimot bestemt meg for at nå skal jeg bare nye livet mens jeg er ung, ha det gøy og møte mange nye mennesker :)

I september var jeg og to venninner på ferie i Tyrkia. Det var den beste uka i mitt liv! Hadde det så fantastisk bra. Å reise hjem igjen var absolutt ikke noe jeg så frem til. Kom i kontakt med så mange koselige mennesker der nede, som gjorde at oppholdet ble enda bedre. Vi fant en restaurant som var helt awsome, med utrolig hyggelige mennesker, god mat og drikke, og en fantastisk hyggelig stemning. Og utelivet i Tyrkia, det kan ikke beskrives med ord, det må oppleves! Norge kan ikke sammenlignes. Gleder meg allerede til jeg skal ned dit igjen :)

Mens jeg var i Tyrkia tok jeg en veldig vanskelig besluttning. Jeg hadde vært usikker lenge, og tanken hadde streifet meg flere ganger, men når jeg kom litt vekk og fikk litt perspektiv på ting, så kom jeg til en endelig besluttning. Jeg bestemte meg for å slå opp med kjæresten.. Dette var noe jeg hadde nødt til å gjøre for min egen del, for at jeg skulle få det bra. Jeg hadde det ikke no bra med han. Vi kranglet hele tiden, og jeg irriterte meg over hver eneste lille ting han sa og gjorde, noe som resulterte i at jeg var sur og grinete nesten hele tida. Sånn skal det ikke være i et forhold. Etter å ha hatt det sånn en stund hadde jeg også mistet følelsene for han, så da fant jeg ut at det beste var å gjøre det slutt. Men enkelt, det var det så absolutt ikke. Det er det verste jeg noen gang har gjort!
Jeg er jo så vanvittig glad i han, og det å måtte såre han på den måten var helt forferdelig. Savner han fortsatt..

Må ærlig innrømme at jeg har følt meg ganske ensom til tider, etter det ble slutt. Har ikke lenger en å krype inn i armkroken til, ingen til å holde rundt meg, ingen til å gi meg gode klemmer og kyss. Savner det. Men likevel har jeg bestemt for å være singel en stund. Bruke mer tid på meg selv og vennene mine. Så får gutter komme etterhvert :)

Har skjedd mye i det siste, men jeg velger å se fremover. Liker å tro at jeg har en fin tid foran meg! ^^

Et helt land i sorg!

Mon, 25 Jul 2011 11:46:18 GMT

Fredag 22. juli, skjedde det vi aldri trodde skulle skje, det som på èn dag har snudd hele landet på hodet. En grusom hendelse, som har rammet så mange mennesker over hele Norge, utført av kun èn mann.
Det startet med bombingen av regjeringsbyggningen i Oslo, der hvor statsministeren vår har kontoret sitt. En voldsom eksplosjon sprengte hele byggningen i fillebiter, vinduer ble blåst ut, og ødeleggelsene er slående!
Jeg hørte først om det på radioen på vei hjem fra jobb. Jeg ble sjokkert, men trodde ikke at det var så ille som det viste seg å være. Da jeg så bildene ble jeg helt satt ut. Det lignet ikke på Oslo, men på en krigssone i et eller annet u-land. Et forferdelig syn! 7 personer ble drept i dette angrepet, og mange fler ble skadet.

Og som om dette ikke var ille nok i seg selv, så skjer det enda en hendelse, som er desto mer sjokkerende, skremmende og forferdelig. Den samme mannen drar ut på Utøya, hvor AUF har sin årlige sommerleir, med mange unge mennesker. De yngste var ned i 13-14 års alderen. Han er forkledd som politimann og vinner tilliten til alle, og lokker ungdommene til seg, ved å late som han skal beskytte dem. Deretter begynner han å skyte rundt seg. En etter en meier han ned, han rett og slett henretter dem. Kaldt og rolig. Folk løper, skriker og leter desperat etter et sted å gjemme seg. Mange hopper i vannet for å prøve å svømme i land på andre sida. Da står han på stranda å skyter på dem.

Mange klarte heldigvis å overleve. Desverre var det også mange som mistet livet, så altfor, altfor tidlig. Hele 85 sies det skal ha mistet livet på øya, og 1 person døde på sykehus to dager seinere, så alt i alt mistet 93 personer livet i helga. Flere er fortsatt savnet. Dette er helt forferdelig.

Jeg har tenkt mye i det siste. Har tenkt på alle som er døde og på dem som står igjen. Tenkt på alle foreldre, som har sett sin sønn eller datter for aller siste gang, og på dem som enda ikke vet hva som har skjedd med deres nærmeste. Jeg har tenkt på alle de ungdommene som overlevde, som så sine venner bli skutt og drept, som må leve med disse minnene resten av livet. Mange av dem mistet flere nære venner, og noen holdt også på å dø selv. Jeg tenker på dem som ligger på sykehuset, med alvorlige skader. De vi enda ikke vet om overlever.

Hele helga har tv-en stått på omtrent hele tida. Alt vi har sett på er nyheter. Vi har lest på nettet, på alle mulige nettaviser, vi har sett på nrk, tv2, cnn, bbc, ja alle verdens nyhetskanaler sender dette. Alle er berørt. Særlig her i Norge. Dette er en hendelse som rammer hele landet. Men vi skal ikke la oss knekke. Vi skal stå sterkere etter dette. Vi skal ta bedre vare på hverandre, og på landet vårt. Nordmenn er et stolt folk, og det skal mer til for å ødelegge det. Vi er stolte av landet vårt, vi er glad i landet vårt!

Denne hendelsen vil aldri bli glemt, og vil stå som et svart merke i Norges historie. Hvil i fred, alle tapre politikere og ungdommer. Og alle pårørende; vær sterke! Dere har hele landet i ryggen!

Jeg har tent lys, med et bilde av det massive blomsterhavet i Oslo på tv i bakrunn!

Fremtiden..

Tue, 08 Mar 2011 00:35:11 GMT

Når jeg ligger alene på rommet mitt, blir det fort til at det dukker opp mange tanker i hodet mitt.. I det siste har jeg tenkt mye på fremtiden. Fremtiden ja.. hva er mine planer for fremtiden? Hva har jeg tenkt til å gjøre, hva har jeg tenkt til å bli? Svaret er, helt ærlig, at jeg ikke har peiling! Jeg aner rett og slett ikke hva jeg vil. Greit, jeg er ung og alt det der, men det er vel snart på tide at jeg finner ut hva jeg vil gjøre, før det er for seint.
Skal jeg gå skole, få en ordentlig utdanning og en ordentlig jobb, som jeg kan ha resten av livet? Hvis jeg bestemmer meg for det, så er spørsmålet; hva skal jeg studere? Hva skal jeg utdanne meg som? Aller mest har jeg lyst til å jobbe med dyr, eller barn. Har lyst til å bli dyrepleier eller veterinær, men studiene er så innmari strenge, og det er vanskelig å komme inn, så jeg tror ikke jeg har noen sjans, med de dårlige karakterene jeg har.
Andrevalget er førskolelærer. Men er det det jeg egentlig vil jobbe som resten av livet?
Nesten helt fra jeg lærte å snakke, har drømmen vært den samme. Hver gang jeg ble spurt om hva jeg ville bli når jeg ble stor, har svaret alltid vært det samme. Jeg ville bli dyrlege. Jeg ville ofre livet mitt til å hjelpe dyr. Det å få gjøre livet bedre for et dyr, en fantastisk skapning, ville gi dagen mening. Det har alltid vært mitt største ønske. Enten det, eller å jobbe i dyrehage. Å komme tett innpå eksotiske og ellers ville dyr, ville vært som en drøm for meg. Skal den drømmen komme i oppfyllelse, så er jeg nødt til å flytte til Kristiansand. Det er ulempen.

Så.. jeg er bekymret! Jeg har en stor avgjørelse foran meg. Jeg må ta et valg, og det blir ikke enkelt. Vil jeg gå mer skole? Vil jeg flytte fra nære og kjente for å oppfylle en drøm? Eller vil jeg bli på Obs for alltid? :p Haha!
Jeg trives veldig godt på Obs, men (misforstå meg rett) det er ikke der jeg vil være resten av livet mitt. Jeg vil opp og fram. Jeg er enda ung, så har god tid (enda!), men det bekymrer meg likevel.
Det er ikke no gøy å bli voksen! =p

Hva er planene dine for fremtiden? :)

Nytt design!

Sun, 30 Jan 2011 19:08:38 GMT

Syns det var på tide med et nytt design nå. Et som var mer nøytralt og rolig, istedenfor knæsje farger. Er kanskje litt kjedelig med hvit bakrunn, men er det som ser best ut, igrunn ;)

Skulle gjerne hatt en ny header og, så får prøve å få laga en. Er det noen der ute som har forslag eller tips, så er det bare å si ifra, tar gjerne imot råd!

Nå, hva syns dere? Forslag til hvordan jeg kan gjøre bloggen enda bedre?

Dagens gode gjerning! :)

Sun, 30 Jan 2011 16:32:45 GMT

Da har Stine og jeg ryddet og vasket ned hele leiligheten til Helene, så nå dufter den deilig av grønnsåpe og sitron. Helene skal jo flytte, så da er det viktig at det ser bra ut for den nye leieboeren. Pakket har vi gjort tidligere, så nå er alt klart til hun kommer hjem. Bare å lasse på i bilen og få det inn i den nye leiligheten. Blir bra.
Gleder meg veldig til hun kommer hjem ihvertfall. Hun har riktignok bare vært borte i litt over en uke (to uker til torsdag), men det føles som en evighet. Jeg ser nå hvor avhengig jeg er av bestevenninna mi.
Det skjer ikke stort uten henne. Er hun som har den magiske evnen av å samle folk. De vennene jeg ser mest har jeg fått gjennom henne.
Jeg har jo selvfølgelig gode venner selv og, men dem har jeg dessverre glidd litt vekk fra. Veldig trist!
Er veldig glad jeg har Helene. Jeg kunne gjort hva som helst for henne. Jeg kunne gått gjennom ild og vann, jeg kunne ofra mitt eget liv. Hun betyr så utrolig mye for meg, det er umulig å beskrive. :)

Til torsdag kommer hun hjem igjen, etter å ha vært to uker på jobb på Color Fantasy. Da skal jeg til henne med èn gang for å hjelpe til å flytte. Gleder meg masse til bare å se henne igjen, og til å se den nye leiligheten. Og lørdagen etter blir det ut på by'n igjen! Er en stund siden nå. Blir ingen byturer når Helene ikke er hjemme, for er ikke så mange å gå ut med. Og så har man jo godt av en pause fra alkohol innimellom og ;)

Så denne uka blir bra. Jobbe tirsdag, fri onsdag, til Helene på torsdag, jobbe fredag og lørdag, og så til Helene på lørdagskvelden og så by'n. Ser fram til denne og neste uke.

Da var dagens gode gjerning unnagjort, så nå kan jeg slappe av resten av dagen med god samvittighet!

Stine, meg og Helene på forrige fest :)

- Hva har du gjort idag?

Would you know my name, if I saw you in heaven..?

Fri, 28 Jan 2011 23:24:02 GMT

For noen få dager siden, nærmere bestemt den 24. januar, var det akkurat syv år siden ei veldig god venninne av meg forlot denne verden. Syv år har gått så innmari fort, jeg kan huske det som om det var i går. Jeg kan huske den søte, lille jenta som alle likte. Hun som brydde seg om alle, som kunne varme et hvilket som helst hjerte bare ved å smile. Hun var bare 10 år, men hadde likevel rukket å glede så mange, og hadde funnet sin vei inn i så manges hjerter. 10 år er ingen alder, livet har så vidt begynt, det er altfor tidlig å bli revet bort.
I ettertid har jeg tenkt på alt hun aldri fikk oppleve. Det er så mye jeg ville hatt henne med på, så mye jeg hadde villet at hun skulle oppleve, så mye jeg vet hun hadde elsket. Jeg blir trist av å tenke på det.
Syv år er lang tid. Mye har skjedd. Jeg kan ikke hindre meg selv i å tenke på hvordan hun hadde vært i dag. Hadde vi fortsatt vært venner? Det er jeg ganske sikker på. Jeg ville aldri gitt slipp på henne, likevel ble hun tatt bort fra meg, fra familien, fra gode venner. Det er helt uforstålig. Jeg skriver dette med tårer i øynene. Syv år etter gråter jeg fortsatt over henne. Hun hadde hele livet foran seg, og jeg er sikker på at hun hadde vokst opp til å bli en helt fantastisk jente. Det var hun allerede. Den beste personen jeg har kjent.

Jeg var tre år eldre, men likevel så jeg opp til henne. Jeg var misunnelig. Hun var alt jeg ønsket å være. Pen, populær, utrolig snill og tvers i gjennom god, hadde en kjempe fin familie og den beste personligheten jeg har sett i ei så ung jente. Jeg skjønner nesten ikke at det er mulig. Hun var venn med alle, og alle likte henne. Jeg hørte aldri et eneste stygt ord om henne.

Dagen hun døde og tiden etter var alle i sorg. Alle som kjente henne, nære og fjerne, man kunne se det i alles ansikter. Jeg kunne ikke tro at det var sant. Mine tanker gikk med en gang til familien. Til hennes mor og far, besteforeldre, og ikke minst hennes lille søster, som bare var 8 år den gang. Det må ha vært, og fortsatt er, helt ubeskrivelig vondt. Jeg kan ikke forestille meg det. Å miste en engel.
Vi er likevel heldige som fikk ha henne med oss i 10 fine år.

Selv kjente jeg henne i 7 av hennes 10 år. Vi ble kjent da hun var 3, jeg var 6. Mamma var dagmamma for henne og søsteren, og jeg pleide å hjelpe til. Vi fikk god kontakt, til tross for aldersforskjellen. Etterhvert som vi ble eldre, begynte vi å være mye sammen, og vi ble bestevenner. Vi delte alt. Til tross for at vi var ganske unge, så kunne vi sitte å prate om seriøse ting, vi kunne sitte sånn å snakke i timesvis, om alt og ingenting. Og så ble det selvfølgelig mye lek. Vi hadde allverdens tid.. trodde vi.. Når vi måtte avslutte midt i en lek, pleide vi å fortsette neste gang vi møttes. Den siste leken vi hadde ble vi aldri ferdig med.

Maren var en engel. En engel som vi her på jorden fikk låne. Hun bringte meg seg godhet og glede, kjærlighet og varme smil. Mang et hjerte gledet hun, mang en sjel har hun trøstet. Når 10 år var gått, tok Gud henne tilbake, og nå passer hun på oss fra himmelen.
Å lille engel, du er savnet! Håper vi ses igjen.

Tenk at syv år er gått,
mange tårer er blitt grått.
Det er mye som har forandret seg,
men likevel har jeg aldri glemt deg.

Du var kun tre år første gang,
jeg hadde deg på mitt fang.
Vi har funnet på mye moro sammen,
med dine hatter og kjoler var du reine madammen.

Du var tre år yngre enn meg,
men jeg så alltid opp til deg.
Så klok, så snill og god,
du var den som alltid forstod.

Jeg kommer aldri til å forstå,
hvorfor akkurat du måtte gå.
Du var min aller beste venn,
og jeg håper vi møtes igjen.

Back on track!

Tue, 10 Aug 2010 22:17:07 GMT

Har vært litt ute å kjøre til tider, men nå er jeg tilbake i toppform. Nå er jeg fast bestemt på å gjøre alt som skal til for at ting skal ordne seg. Både med jobb, leilighet, lappen og diverse andre ting. Planene er å prøve å søke på en fast stilling i kassene på Obs. Okei, kanskje ikke akkurat den mest attraktive jobben, men det holder for meg, foreløpig. Der jeg er nå, i kafèen, er sjansen veldig liten for at jeg får flere faste vakter enn de jeg allerede har, som altså bare er annenhver helg. Jeg må derfor finne meg noe annet, om ønskene mine skal gå i oppfyllelse. Grunnen til at jeg vil fortsette å jobbe på Obs er at jeg trives ganske godt der, det er et bra miljø og enkle arbeidsoppgaver. Nå har jeg jo kommet inn i miljøet der, så da har jeg ikke lyst til å forlate det :)

Har sett litt på leiligheter også, og har funnet en kjempe fin, som jeg tror ville passet perfekt for meg. Leia er på 6.500 i mnd, så da er jeg nødt til å tjene en del, så jeg har til mat og diverse. Nå hjelper det mye at det er inkludert strøm, internett og tv i leia da, sparer jo en del på det. Leiligheten er fullt møblert, med faktisk ganske ålreite møbler, så da sparer jeg jo på det og. Ihvertfall greit nok i første omgang, så får jeg heller kjøpe mine egne møbler etterhvert. Greit å slippe å stresse med det. Det er til og med oppvaskmaskin der. Men om jeg får den er en annen sak =p

Har også søkt om lån. Søkte to steder. Det ene stedet ble jeg avslått, mens det andre stedet har jeg ikke fått svar enda. Håper det går i orden. Trenger penger til depositum, og resten går til lappen, eller to måneders leie.. Hva som skjer får tiden vise.

OG, så har jeg bestilt dette flotte treningsapparatet:

Så nå skal det bli fart i treninga, og veien mot en flatere mage og fastere rompe. Jeg er villig til å prøve alt som ikke krever så mye av meg :p Hehe. Er litt for lat, og vil ha det gøy samtidig. Gleder meg til å teste den ut.

Fikk et par trenings-dvd'er i posten for en stund siden og, som jeg bestilte fra Play.com, men har så vidt fått testa den ene. Noen av øvelsene var litt for avanserte for min del, jeg fant også ut at jeg har altfor liten plass på gulvet til å utføre dem. Dette apparatet ser ganske praktisk og morsomt ut, så håper jeg bare det funker like bra som lovet. Man kan aldri vite med sånne ting. De skryter og skryter, men stemmer alt de sier? Altfor sjeldent, dessverre.

Så, ting ser ut til å gå riktige veien nå.

Alexander og jeg har det bedre enn noen gang. Forholdet blomstrer :) Vi krangler ikke så mye lenger, og jeg føler meg så forelska. Jeg har det så utrolig bra sammen med den gutten, han er den beste kjæresten jeg kunne fått <3

Hvordan har du/dere det for tida? :)

Ett år <3

Sun, 01 Aug 2010 12:47:07 GMT

Tenk at det er gått et år allerede. Et fantastisk, vidunderlig, herlig og spennende år, med min elskede Alexander :)

Syns pokker ikke det er lenge siden vi ble sammen jeg, men så er det faktisk gått et helt år. Et år, som så langt ifra har vært problemfritt. Vi har krangla, vi har kjefta og hylt (okei, det er det vel mest jeg som har gjort, Alexander er litt mer rolig), vi har grått, vi har hatt heftige diskusjoner (sånn helt på randen av en krangel), vi har trua med det ene og det andre og vi har våre uenigheter om ting og tang. Så til tross for alt vi har vært igjennom, alle krangler og uenigheter, så står vi fortsatt like sterke, om ikke sterkere, som vi gjorde i begynnelsen. Vår kjærlighet for hverandre har bare bygd seg opp, og det er tydelig at den tåler mye, for vi har holdt ut med hverandre et helt år! He he.. Og lenger skal det bli ;)

Elsker den gutten over alt på jord! Oss for alltid <3<3

Herlige sommertid!

Tue, 06 Jul 2010 19:56:35 GMT

Sola skinner fra tidlig morgen til seine kveld, den varmer godt og gir oss lyst på livet. Herlige sommerklær, grilling, is og jordbær i sola, tusling langs vannkanten på stranda, og soling til sola går ned. Å ja, det er helt klart sommer!

Den deilige, deilige tiden vi har ventet på i hele vinter. Vi er nå inne i den fineste sommermåneden av dem alle, nemlig Juli! Jeg er godt i gang med ferien, som i år er to uker, og jeg har tenkt til å nyte den fullt ut. Har allerede hatt noen fine dager alene hjemme, med kjæresten på besøk. Koselig var det :)

Så frem til torsdag skal jeg bare sløve, for på torsdag går turen til Kristiansand med familien. En liten telttur fra torsdag til søndag, hvor det blir et besøk i dyreparken og shopping i sentrum. Ser fram til det, ja. Har hørt at Kristiansand skal være en fin by. Selv har jeg aldri vært der, bortsett fra i dyreparken selvfølgelig. Sentrum derimot, har jeg ikke fått besøkt enda.

På mandag er det tilbake på jobb igjen, og da skal jeg jobbe omtrent hver dag, med unntak av annenhver helg og hver søndag. Da blir det lite tid med venner og kjæreste, lite tid til å gjøre det jeg vil, dra på stranda og sole seg, men penger blir det. Penger som jeg trenger sårt! Så alt i alt er det verdt det ;) Jobbperioden er uansett slutt i august eller september, og da er det tilbake til å jobbe annenhver helg. På tide å finne seg en ny jobb..

Ha en strålende sommer videre!

Late dager

Tue, 30 Mar 2010 19:31:01 GMT

Begynner å kjenne på kroppen at jeg har hatt altfor lenge fri nå. Det føles ikke engang som fri, men som om jeg er arbeidsledig. Skal bli deilig å komme på jobb igjen, selv om det bare er for èn dag. Kontoen min er ikke som den en gang var heller, og det er igrunn veldig synd, for kan ikke lenger gjøre det jeg vil. Må tenke over hver minste lille ting jeg skal bruke penger på, noe jeg er utrolig dårlig til. Tror jeg må vurdere å finne en annen jobb etterhvert, det her funker ikke i lengden. Jeg som har lyst på leilighet, lappen og bil!

Nå er det deilig å ha fri òg da, selvfølgelig. Får mer tid til venner, kjæreste og meg selv, og alt annet jeg måtte få lyst til å gjøre.

Har det forresten veldig bra for tida (:

Jeg koser meg og nyter livet, med alle de personene jeg elsker.

Altså, har skjedd noen ting som ikke har vært så behagelige, men det som er så fint er at det alltid ordner seg. Blant annet har Helene og jeg hatt vår første ordentlige krangel. Haha! Ikke gøy, men det måtte jo skje en gang. Ganske bra at det først skjer nå, etter 10 mnd. Er vel et tegn på hvor sterkt vennskapet vårt har blitt på de månedene. Er så uendelig glad i den jenta, vet ikke hva jeg skulle gjort uten henne.

I helga feira vi bursdagen hennes, i og med at hun fylte 21 år den 24. mars. På fredagen var vi i byen å shoppe dekorasjoner og andre festligheter, og gjorde alt klart til dagen etter. Satt å blåste opp 49 ballonger.. Slitsomt!

Men fint ble det da, når vi endelig var ferdige ^^

Lørdagen var helt knall. Beste festen på lenge, etter min mening, koste meg masse. De siste to gangene har jeg blitt dårlig og kasta opp, så var deilig å ikke gjøre det for en gang skyld. Ble kjent med mange nye, koselige mennesker og hadde fantastisk gøy. Ble ingen bytur da, for jeg kom ikke inn på noen av 20 års-stedene, og hadde vært så dum å lagt fra meg legget mitt hos Helene, så da kom jeg ikke inn på 18 års-stedet heller xD

Derfor dro vi heller på nach hos en av dem vi var med, ble koselig det og.

Og det var det jeg orka å skrive nå. Blir sikkert en stund til neste gang. Er ikke i så veldig skrive humør for tida, og så har jeg ikke så mye å skrive om. Har blitt lite dikt i det siste og. Trenger den riktige inspirasjonen. Jaja, kommer vel etterhvert.

Helene og meg på festen :)

Snø gå din vei, sol kom til meg! ^^

Tue, 02 Mar 2010 21:55:28 GMT

Vi er nå inni mars måned, den første vår-måneden, og snøen har så vidt begynt å renne bort. En deilig tanke, at våren er snart er her. Kan virkelig trenge sol, varme og snø-frie veier igjen nå. Gleder meg til den første dagen vi kan gå rett ut av døra, uten å kle på seg noe annet enn sandaler eller små, lette sommersko, og kjenne solen varme herlig mot kroppen. Å endelig høre fuglene synge igjen og se trærne få tilbake sin grønne drakt. Å gå barbeint i det kjølige gresset, å se blomstene blomstre, å kjenne alle de deilige luktene. Åh, som jeg gleder meg til sommeren. Til late dager på plenen i bare bikini, med noe kaldt å drikke og bassenget rett ved om det skulle bli for varmt. Eller tilbringe hele dagen på stranda med gode venner og grillmat. Ta en is på brygga, vandre gatelangs i Sandefjord sentrum uten å vasse i snø, nyte utsikten utover vannet. Dra på telturer, hytteturer og båtturer (om vi finner noen med båt, selvfølgelig xD). Jo mer jeg tenker på det, jo mer gleder jeg meg. Gleder meg til å tilbringe den første sommeren med Alexander. Gleder meg til alle utefestene jeg skal på med de beste vennene, og noen fler.

Bare våren kan komme. Det er egentlig den årstiden jeg liker best. Ikke for kaldt og ikke for varmt, akkurat passe temperatur. Fuglene kommer tilbake, blomstene stikker hodene over jorda og trærne får bladene sine tilbake. Og så er lufta så frisk på denne tiden av året. Elsker våren! Jeg ønsker den hjertelig velkommen tilbake, ser fram til lysere tider :)

Et bilde jeg tok våren 2009 :)

Hundeutstyr, anyone? xD

Fri, 26 Feb 2010 14:46:19 GMT

Helene og jeg hadde en liten hund, blanding av border collie og retriever, men måtte selge den igjen etter en måned fordi Helene fikk allergi. De nye eierne hadde hatt hund før, så de ville ikke ha med noe utstyr, nettopp fordi de hadde sitt eget. Dermed sitter vi igjen med en del hundeutstyr vi ikke har bruk for. Vi har prøvd å få solgt det en god stund nå. Annonse ligger ute på finn, og har blitt fornyet 2 ganger, men uten nytte. Vi har hatt et par, tre interesserte, men de har ombestemt seg. SÅ derfor skriver jeg dette innlegget for alle dere hundemennesker der ute, ER DET NOEN AV DERE SOM TRENGER NOE SOM HELST HUNDEUTSTYR? :p

Er desperat etter å få solgt det, for det har tatt så lang tid nå. Legger ut bilder av utstyret her jeg, hvis noen er interesserte.

Fint, sammenleggbart bur i størrelse 50x90. Det er kjøpt nytt og som sagt bare brukt i en måned (resten av tida har det vært pakket bort). Vi kjøpte det for nesten 900 i dyrebutikk, og i annonsen på finn satt vi først at vi ville ha 800 for det, men nå har vi gått ned til 650. Det er nå et ganske bra tilbud syns jeg.

Refleksvest i str. xs og med reimer som kan justeres. Denne er svært lite brukt. Er vel bare brukt to ganger, tror jeg. Denne skal vi ha 100 kr for.

Mat og vannskål i ett. Godt brukt den måneden vi hadde henne, men er i fin stand. På bildet ser de litt skittne ut, men vi har vasket de etter at bildet ble tatt. Vi vil ha 100 for disse også.

En lang line på 15 m, med feste til halsbånd. Kan brukes som dressurbånd og turbånd. Selges for 100 kr.

Og så har vi et flexibånd til salgs, for hunder opptil 15 kg (tror jeg det var). Har desverre ikke bilde av dette. Vi vil ha 100 for dette og, for det er nesten like godt som nytt.

Er du interessert så er det bare å ta kontakt via mail (kathrine.90@hotmail.com), eller legge igjen en kommentar på bloggen :)

Happy new fucking year!

Sat, 02 Jan 2010 12:14:38 GMT

Alkoholen er drukket opp og fordøyd, fyrverkeriet er skutt opp og nyttårshilsner er sendt til alle venner og bekjente. Verden sier farvel til det gamle året, og ønsker 2010 velkommen. Godt nytt år ønsker jeg til hver og en. La oss nå inderlig håpe at dette året blir bedre enn det forrige, for i fjor skjedde det altfor mye negativt, som jeg helst bare vil glemme. Men som jeg liker å si, det som skjedde i 2009, vil forbli i 2009! Nå er det et nytt år med nye muligheter. Tiden er inne for å begynne på nytt og rette opp i feilene fra ifjor. Vi har enda et år med erfaringer bak oss, og er enda litt sterkere.
Nyttårforsettet mitt er i år, som i fjor, at jeg skal kutte ut søtsaker og usunnheter, trene og få det utseende jeg alltid har drømt om. Nå har det gått for langt. De siste månedene i 2009 har jeg vært så utrolig usunn, og har nok lagt på meg ganske mye. Jeg kan merke det på klærne mine og. De som alltid har vært behagelige å ha på, er nå trange og ekkle. Til jul fikk jeg to kjempe kule bukser av pappa, men så har jeg for stor rumpe til å få de på. Så målet mitt er å komme inn i dem!
Planen er at jeg skal begynne å dra i svømmehallen med Malene, for trening i vann er nokså effektivt. I tillegg skal prøve å få gått en tur hver dag. Godteriet skal gjemmes bort og bare nytes i helgene, men da i begrensede mengder. Jeg har prøvd på dette utallige ganger før, men aldri hatt viljestyrke nok. I år skal jeg klare det, jeg MÅ klare det!

Alt i alt tror jeg 2010 blir et bra år! Et år fyllt med kjærlighet og vennskap. Nå gleder jeg meg til sommeren, for sol og varme er det beste jeg vet. Bare ligge på stranda å sløve. Digg! :D

HÅPER ALLE FÅR ET VIDUNDERLIG 2010!

Alt ordner seg til slutt.. :)

Thu, 10 Dec 2009 15:53:45 GMT

Så ordnet det seg likevel. En brikke er tilbake på sin plass. Og jeg er mer bestemt enn ever på at jeg trenger en forandring. Jeg har fått venninna mi tilbake, men neste gang kan det gå verre, om jeg ikke gjør noe med meg selv snart.
Nå vil jeg bare nyte livet. Og så er det jo snart jul! Den koseligste tiden på hele året =D
Lønningen er på plass på kontoen, så nå lengter jeg bare etter en fridag så jeg får shoppa litt julegaver. Skal bli bra.
Selvom jobben tar veldig mye av fritida mi, så er jeg glad jeg har den. Ingen jobb, ingen penger. Blir verre etter nyttår, for da blir det betydelig mye mindre jobbing på meg. Kommer til å merke det på kontoen ja. MEN på en annen side, da får jeg mer tid til venner og kjæreste, og DET er positivt ;) Har ikke akkurat fått ofret dem så mye tid i det siste, og det merker jeg at jeg trenger nå.
Blir bedre etter jul, for da jobber jeg ikke no mer, bare de faste vaktene mine som er annenhver helg. Skal bli deilig å ha fri hele jula, bare slappe av og kose meg. Til neste helg skal jeg være med mamma og mormora mi til Sverige en tur. Blir der fra fredag til lørdag. Blir nok veldig koselig det. Meningen var at vi skulle på det spa-hotellet i Strømstad, men de holder på å pusse opp nå i desember, så da skal vi ta det igjen i januar, men sverigetur blir det likevel :)

I kveld skal jeg en tur til Helene. En liten jentekveld med taco og film. Så blir det vel til at jeg sover der, ble ihvertfall spurt om det ^^ Det blir kos.
Ha en fin kveld, folks! :D

What a great day...

Thu, 03 Dec 2009 00:39:09 GMT

For dere som ikke skjønte det, så er overskriften ironisk ment.
Det er bursdagen min idag, dagen jeg fyller 19 år, ikke no spesielt med det igrunn, men jeg hadde gledet meg veldig til den dagen her. Jeg må desverre innrømme at den ikke ble helt som jeg hadde planlagt.. Jeg hadde sett fram til en koselig dag med kjæresten min, vi skulle ut å spise på restaurant og bare ha det fint. Restauranten ble ikke no av, fordi det skjedde så mye annet, så vi mistet lysten litt.

Jeg har nå gjort noe veldig dumt. Jeg har fucka opp så mye, at det ikke er noen vei tilbake. Idag sa jeg mye dumt. Og en ting, som startet som en bagatell, var kilden til at min dag var offisielt ødelagt. Å, som jeg angrer, men jeg vet ikke hvordan skal få ordnet opp i dette. Jeg har vært en idiot, hele mitt liv, og nå får jeg straffen for det. Jeg har mista den personen som har stått meg nærmest i åtte lange år, og det gjør vondt, veldig vondt. Det føles nesten som å ha blitt dumpa igjen, det føles som å ha kjærlighetssorg. Og det er vel på en måte det jeg har og. Over et vennskap, som jeg trodde skulle vare livet ut. Jeg trodde det var sånn det skulle være, oss to for alltid. At ingenting skulle komme imellom oss. Hva skjedde?
Jeg skulle så inderlig ønske det var noe jeg kunne gjøre for å ordne opp. Gjøre opp for alt det gale jeg har gjort, alle gangene jeg har såret folk. Jeg er veldig, veldig lei for det. Men kjære, kjære Malene, du har det nok bedre uten meg!

Jeg håper tiden vår sammen aldri blir glemt. Du vil alltid ha en helt spesiell plass i hjertet mitt, alltid. Du er den beste vennen jeg noen gang har hatt, og ingen kjenner meg så godt som du.

Damn, disse tårene vil ikke slutte å renne! xD

Jeg klarer ikke å fortsette.. Håper bare alt ordner seg.. en dag...

Et år siden rosen visnet

Sat, 28 Nov 2009 23:14:21 GMT

Rart å tenke på at det er gått et år allerede. Tiden har gått fort, altfor fort. Det er idag akkurat et år siden en fantastisk person forlot denne jord, en engel, som jeg har skrevet i mine dikt. Jeg kjente han desverre ikke så godt, men han var faren til min daværende kjæreste. Jeg syns det er trist å tenke på, og det sitter i meg den dag i dag. Jeg husker så godt den dagen det skjedde, og tiden etterpå. Jeg så hvordan det gikk inn på familien, og de som stod han nærmest. Det var første gangen jeg så den ellers så tøffe gutten, gråte, og det gjorde vondt. Det gjorde vondt å vite at jeg ikke kunne gjøre noe for å hjelpe han. Jeg kunne trøste, jeg kunne være der for han, men det ville ikke bringe faren hans tilbake.
Selvom jeg ikke har noe kontakt med den familien den dag idag, så tenker jeg på dem. Spesielt på denne dagen, for den er nok helt spesiell for dem. De vil nok alltid huske denne datoen, 28. november, stoppe opp litt og tenke. Det vil ihvertfall jeg. Jeg tenker på dem idag. De vil nok ikke vite av meg lenger, for jeg har gjort en tabbe (som jeg angrer veldig på, vel å merke), men jeg ønsker dem bare godt. Og de fortjente ikke den tragedien som rammet dem, virkelig ikke.
Jeg har flere ganger tatt meg selv i å tenke at jeg vil besøke graven, men har funnet ut at det ikke passer seg.

Håper virkelig ikke dette innlegget berører noen på en negativ måte, for det er bare ment godt. For å vise at jeg bryr meg. Hvis noen føler seg støtt, så beklager jeg det på det sterkeste. Jeg vet det er veldig personlig å skrive om dette, men det er bare for å vise at jeg fortsatt tenker på dere (til familien) og bryr meg.

For de som lurer på hvor overskriften kommer fra, så valgte jeg den i forbindelse med det diktet jeg skrev til den gang kjæresten min, etter denne tragedien skjedde. Les, så skjønner dere...

En rose har visnet, en stjerne har fallt,
natten er her, det er mørkt og kaldt.
En tåre faller, så en til,
men tårene styrker håpets ild.
Engelen har forlatt vår jord,
men glem ikke, du har din mor.
Når du føler deg trist og lei,
tenk, han sitter å smiler til deg.
Hver en dag, hver en natt,
du er alltid hans dyreste skatt.

En rose har visnet, en stjerne har fallt,
på jorden er det atter kaldt.
Tusen spørsmål, ingen svar,
blir man noengang helt klar?!
Alt kan skje så altfor fort,
før man vet det, er man gått bort.
Tider kommer, tider går,
kjærlighet er alt som består.
En engel full av kjærlighet,
vil vise folket herlighet.
Engelen er hos deg i natt,
der hvor din far en gang satt.

En rose har visnet, en stjerne har fallt,
hvorfor ble det så inderlig kaldt?
Jeg tror at ingenting skjer uten grunn,
selvom det kanskje vil føles sånn en stund.
Engelen er der oppe et sted,
smiler, vinker og titter ned.
Din far vil alltid være med deg,
enten du er glad, eller du er lei.
Og du kan trøste deg med,
at han nå er på et bedre sted.

Noe må gjøres!

Wed, 04 Nov 2009 22:21:03 GMT

Jeg må gjøre noe. Jeg må gjøre noe, som bare jeg kan gjøre. Nemlig, forandre meg selv. Den jeg er idag, den jeg har blitt, eller kanskje alltid har vært, gjør at jeg mister venner. Jeg mister mine beste venner! Er det noe jeg ikke overlever så er det å miste venner. Jeg kan overleve en hjertesorg, jeg kan leve uten en kjæreste, men jeg kan ikke leve uten venner. Når ei veldig god venninne av meg døde for noen år tilbake, mistet jeg en del av meg selv. Dette er noe jeg ikke vil oppleve igjen. Selvom de lever, selvom de er der ute et sted, så vil jeg heller dø enn å vite at vi ikke er venner lenger. Derfor må jeg gjøre noe for å beholde de vennene jeg har.
Jeg har hørt det før. Folk har fortalt meg om mine dårlige sider, gang på gang. Hver gang har jeg sagt at jeg skal forandre meg, lovet at jeg skal skjerpe meg, men jeg har alltid gått tilbake, og blitt værre enn jeg var før. Jeg har blitt en bitch, rett og slett. Kanskje det også er derfor jeg mistet den gamle kjæresten min? Pga personligheten min, mine negative sider, min idioti..
Jeg risikerer å miste den nåværende kjæresten min også, om jeg fortsetter å oppføre meg som jeg gjør. Han har også klaget litt på meg, og ikke uten grunn. Jeg har mine dårlige egenskaper og sider, og jeg er fullt klar over dem, men klarer aldri å gjøre noe for å forandre dem. Grunnen er vel at jeg ikke har prøvd hardt nok. Jeg har alltid tenkt at, de er vennene mine, de kommer alltid til å være der, de respekterer meg og liker meg for den jeg er. Nå skjønner jeg at det ikke alltid er sånn. Hvordan kan man like meg når jeg er bitch, hvordan kan man holde ut med meg da? Det hadde jeg ikke gjort selv engang.
Men nå må jeg gjøre no drastisk. Ellers mister jeg det aller kjæreste for meg. Bestevenninna mi! Det jeg er aller reddest for å miste (bortsett fra nærmeste familie selvfølgelig). Ho er som en søster for meg, den søsteren jeg aldri fikk. Jeg deler alt med henne, og ho har alltid vært der for meg. Jeg har prøvd å alltid være der for ho og, men noen ganger har jeg vel trekt henne mer ned enn opp. Det er ikke noe jeg gjør med vilje, det bare blir sånn. Jeg angrer alltid på de dumme tingene jeg gjør, men da er det for seint. Det har skjedd så altfor ofte at jeg ikke tenker før jeg sier eller gjør noe. Dermed sårer jeg andre, og meg selv.
Jeg trenger hjelp. Jeg vil forandre meg. Det kommer til å ta tid, det kommer til å bli vanskelig, men jeg skal klare det. Jeg MÅ klare det.
Jeg må slutte å mase, slutte å bli sur for små-ting, slutte å være så sta og vrang, slutte å være så egoistisk og ha mer respekt for andre. Alt dreier seg ikke om meg. Jeg må også respektere at folk har andre venner enn meg og et eget liv. Jeg må tåle å få et nei, og ikke bli sur for dette. Ta et "nei" for det det er, nettopp et "nei"! Dette er ting jeg har hørt andre si om meg, til meg, og som jeg er klar over selv. Ihvertfall når jeg tenker over det..
Jeg er ikke no godt menneske. Jeg var det kanskje, en gang i tida, men jeg er ikke stolt over den personen jeg har blitt, og de tinga jeg har gjort. Jeg har såret de jeg er glad i, de som betyr alt for meg. Jeg må skjerpe meg!

Et bilde av meg og mine nærmeste venner :)

Jeg bobler over ...

Tue, 27 Oct 2009 20:56:10 GMT

...av glede! :D

Jeg vil ikke si at jeg ikke kunne hatt det bedre, for det ville vært en løgn, men jeg har det likevel veldig bra. Jeg er veldig glad for tida. Grunnen? Den fantastiske kjæresten min, stort sett ^^ Bare tanken får meg til å smile. Det bobler inni meg, kjærlighetens bobler. Snart kommer det vel hjerter ut av ørene mine xD Hehe. Jeg er forelska, rett og slett! <3

Har fått veldig god kontakt med Henriette i det siste og. Jenta er jo fantastisk gøy å være med. Med henne blir det heller aldri no tull og surr, ho møter alltid opp til tiden og avlyser aldri ting i siste liten. Det liker vi ;)
Jeg savner selvfølgelig bestevenninna mi, Malene, men Henriette og jeg har kommet nærmere hverandre nå enn vi var før. Vi fyller hverandres tomrom, nå som Malene ikke har så mye tid til oss lenger. Må innrømme at jeg føler, vi begge føler, at vi har mista henne litt. Innmari synd! Kjæresten hennes får all oppmerksomhet for tiden. Greit nok det, jeg skjønner jo at ho vil være med kjæresten sin, men det går en grense et sted. Man må ta seg litt tid til venner av og til og, ellers kan man risikere å miste dem, og om det da blir slutt med kjæresten så står man der alene. Selv er jeg også mye med kjæresten min, men jeg legger ofte inn tid til venner og. Venner er noe av det viktigste man har her i livet. Uten venner er man så og si alene, derfor er det viktig å ta vare på dem. Håper Malene skjønner det etterhvert. Vi savner henne!

Og nok en gang: Jeg elsker Alexander! <3

I am dying inside, and crying outside..

Tue, 20 Oct 2009 22:19:09 GMT

Jeg gråter. Jeg vet ikke riktig hvorfor, men jeg gråter, skikkelig. Eller gjorde ihvertfall. Kan fortsatt kjenne en tåre renne nedover kinnet mitt, og smaken av salt i munnen. Jeg trengte det. Av en eller annen grunn har jeg en helt jævlig følelse innvendig. Hvorfor vet jeg ikke, det er det som er så irriterende. Har bare hatt en ekkel følelse i det siste, av at jeg mister venner, og at jeg går folk på nervene. Og det værste av alt, at min "søster", er lei av meg..

Jeg er så redd. Jeg er så redd for å miste det aller kjæreste jeg har. Min beste venn, min søster, min tvillingsjel. Vi pleide å være som èn, det var oss to hele tida, alltid oss. Har vi vokst fra hverandre? Hva har skjedd? Har vi ikke tid til hverandre lenger, nå som vi har kjæreste begge to? Jeg vet ikke hva som skjer.

Jeg er ikke sikker på noen ting lenger. Ikke engang forholdet jeg er i. Ikke misforstå meg, jeg forguder kjæresten min og elsker han, men noen ganger blir jeg så sinnsykt usikker. Vil det vare?
Jeg må skjerpe meg. Det er alltid min feil når noe går galt. Jeg klarer alltid å rote til alt. Faen!

Watching the days go by..

Mon, 19 Oct 2009 22:29:44 GMT

Dag etter dag etter dag, forsvinner foran øynene mine, jeg klarer ikke å stoppe dem. Jeg kan bare sitte å tenke; så fort tiden går. Hvor blir den av? Tiden, dagene, åra, hvor blir de av? Alt bare forsvinner ut i intet, man kan ikke stoppe det, kan ikke stoppe tiden, kan ikke spole tilbake. Så står man bare igjen med minnene, minnene på tiden som en gang var "nå". Minnene kan aldri forandres, aldri gjøres bedre.
Personlig mener jeg at livet burde hatt en fjernkontroll, livets fjernkontroll. Slik kunne man spolet tilbake, rettet opp i ting man har gjort galt, slette episoder man helst ikke vil huske, og sette livet på pause. Det er så mye jeg angrer på, så mye jeg skulle gjort anderledes, og så mye jeg skulle ønske jeg aldri hadde gjort i det hele tatt. Sånn har vel de fleste det, antar jeg, men den følelsen av at man aldri får sjansen til å rette opp igjen, ta tilbake ting som har blitt sagt og gjort, den er helt jævlig. Noen ting vil jeg bare glemme. Bare slette fra minnet. Visse ting som får meg til å gråte. De er så mange.
Livet er som en berg og dalbane. Det går opp og ned, og før du vet ordet av det, er det slutt. Det gjelder bare å leve mens man kan, og ta vare på de minnene og dagene som er verdt å ta vare på. Tiden forsvinner, men glede og sorg vil sitte i hjertet som et arr, og aldri forsvinne. Det kan gjøre vondt, det kan rive deg i stykker innvendig, det kan få deg til å gråte, men det finnes alltid en vei ut, et lys i tunellen.

Mitt lys er mine gode venner. De som alltid får meg opp, alltid får meg glad, alltid støtter meg, uansett. Når hele verden går imot meg, vil de stå som fjell ved siden av meg, som jeg kan lene meg på. Jeg kan være en idiot noen ganger, og bare tenke på meg selv. Bare sitte på rommet å deppe, gråte og syns synd på meg selv, og drite i alle andre rundt meg. Likevel er de der. Hjelper meg. Får meg ut av meg selv. Hva skulle jeg gjort uten?

Så mange rare tanker som samler seg i hodet på en gang. Skjønner nesten ikke hvordan det er mulig. Både triste og glade tanker, dårlige og gode minner. Jeg vil skyve de triste tankene til side. Jeg vil bare være glad. Når jeg er med venner, og med kjæresten min, og med folk som bryr seg, har jeg det kjempe fint. Så lenge jeg ikke er alene, så lenge jeg har det gøy. Når jeg sitter alene igjen, kommer tankene. Tankene jeg ikke vil ha. Minnene jeg bare vil slette fra hukommelsen. Ting jeg aldri ville skulle skje, ting som har laget dype arr i hjertet mitt.
Men for tiden har jeg det bra. Kjæresten min er vidunderlig, og vennene mine er fantastisk gode, og jeg har det gøy. Jobben går også greit, og jeg tjener de pengene jeg trenger. Noen ting kunne vært bedre, men jeg skal ikke klage, for alt i alt har jeg det bra :)

Det var alt for idag! xD