Snart flytter jeg dessverre fra gutten min, sørover, til Østlandet. Er lærling i Norwegian, og da må en nesten bare følge modulene som de kommer. Først Gatwick/Crawley fra 21. november til 16. desember, så Fornebu fra 19. desember og utover våren. Men gleder jeg meg likavæl? OM jeg gjør! :-) 

Uansett, kjærleik er kjærleik, og å ikke møtes noe oftere enn i helgene, ikke en gang hver helg, når en er vant til å møtes flere ganger i uka, blir tøft..

I gode og onde dager

Jeg elsker deg!

Jeg gråter og gråter og gråter, og på et så dårlig tidspunkt sover dessverre nesten alle det er å snakke med..
Jeg har brukt opp nesten alt dopapiret på å tørke tårer nå.. Plutselig, ti på halv 12 torsdag kveld, knakk jeg helt sammen.

Jeg beklager veldig at jeg ikke er like (mye som Utøya) rørt over bombeangrepet i Regjeringskvartalet - det har dessverre blitt ned-dysset, men er allikavel veldig alvorlig! Men jeg har der ingen personlige følelser, så det blir dessverre (kanskje følelsesmessig heldigvis) mer på avstand.

MEN - først når jeg hørte omskuddene på Utøya, trodde jeg heller ikke der at jeg kjente noen.Jeg visste at ei venninne av meg og kjæresten min var der, da hun er leder eller noe i Buskerud AUF. (Kommer mer tilbake til dette senere).

Jeg jobbet til nesten midtnatt 22. juli, men vi har datamaskiner på jobb, så jeg satt aktivt og fulgte med på Facebook. Etterhvert så jeg gruppen" Vi som vil ha deg hjem Aleksander Aas Eriksen". Da hadde det jeg hittil hadde blitt skånet for i livet - blitt en realitet. Å miste en venn. Jeg visste ikke en gang han var med i AUF. Han hadde nettopp meldt seg inn. Men vi måtte vente..Aleksander var ikke identifisert, og vi savnet han i et ekstremt sterkt håp en hel uke - førvi fikk den knusende beskjeden.

Etterhvert begynte flere og flere å innse at håpet var ute, men det var allikevel "godt" å slippe å vente - men å få det bekreftet.

Nå har jeg grått i nesten en time.. Det er så vondt, men samtidig greit å få det ut..Har ikke klart å gi slipp på følelsene veldig mange ganger - sånn mye. Først når vi møttes på Torget på Stjørdal 25. Juli knakk det for meg. Og da stoppet det ikke heller. Noen ganger knekker jeg sammen når jeg er ute og handler, på jobb, hvis jeg bare ser rundt på facebook, ser tv og noen skyter eller lignende.. Ofte når jeg har lagt meg.. Det er jo ganske vanlig generelt over - at følelsene og tankene kommer da.
I morgen skal jeg på graven. Jeg har 4 hvite roser stående i en vase - tar med de to modneste i morgen, og de andre to en dag senere. Jeg er lei av røde roser på graven - hvite og rene blir det.
 
 

Uansett hvor man går - så kjenner eller vet alle av noen. På jobb, på butikken, på uteplassen, på båten, på flyet osv.
Har hørt en del tall - og for å sette det i sammenheng med ulykkene 11. september i USA:
Med tanke på innbyggertallene i Norge i forhold til USA - er det prosentvis dobbelt så mange som døde 22. juli eller har dødd i etterkant.
For å sette tallene opp i ca, blir det det samme som at hele 5000, fem TUSEN amerikanske ungdommer, i tillegg til de på Regjeringskvartalet skulle blitt drept. En kan bare tenke seg landstragedien i USA dersom 5000 mennesker hadde blitt drept i terrorhandling i løpet av få timer.

Alle vet av eller kjenner noen, eller noen som gjør det - det rører hver og én.

ALEKSANDER AAS ERIKSEN

Aleksander skulle ha fylt 17 år, mandag 29. 8.
Jeg og Aleksander satt i Hovedstyret hos Ole Vig Elevråd i lag... Bare ved å skrive den setningen, kommer det utrolig mange nye setninger jeg vil komme ut med, igjen og igjen og igjen. Det er overveldende, det får fram tårene igjen. Det er helt forjævlig.

Aleksander kan beskrives, men mange ord. God, først og fremst. Omsorgsfull, empatisk, omgjengelig - veldig omgjengelig! Og utadvendt. Underholdende. Jeg kan se for meg smilet hans i stolen på møterommet, han sitter laidback og knytter hender. Sånn når du folder hender i to knyttnever for å be. Jeg kan ikke huske stemmen hans. Men han er (her må jeg rette meg selv; var..) alltid engasjert. Det ble nevnt i begravelsen hans 9. august at "Aleksander va en skikkelig gladgutt, utstyrt med et sjeldent godt humør, og møtte andre mennesker med et varmt smil." Videre at engasjementet hans var stort, og ekte.

Aleksander gikk Helse og sosial på skolen min. 1. året. I tillegg hadde han nettopp startet opp Røde Kors Ungdom på Stjørdal - med største innlevelse. Husker godt at han syns det var så borsomt å engasjere flere ungdommer. Fikk inn så mange - også fikk de et lass med kondomer. Flere hundre. Og han reklamerte for at alle måtte ha seg slike, det var bare å ta kontakt. Og kontakt med Aleksander, det va ikke vanskelig gjort..

Det satt alltid mange rundt Aleksander i kantina. Alltid liv, alltid latter. Og jeg så hele tiden på FB at han spurte om folk ikke kom og besøkte han i hybelen hans på Stjørdal. Han hilste alltid, slo av en prat. Kjapp stemme, alltid smi, masse latter. Aldri noe negativt. Dersom det var noe "negativt", altså noe han ikke var fornøyd med, var det bare for at dette måtte gjøres noe med. Noe han ville prøve å gjøre noe med.

Så fikk han kjæresten sin, Jeanette. De ble i lag 3 uker før tragedien. Det stopper ordene opp igjen.. Hva skriver man om det? Det er forjævlig. Forjævlig er omtrent det eneste ordet jeg har - som dekker situasjonen. 15 år, nyforelsket og halve sommeren fortsatt foran seg... Jeg stopper der. Dere skjønner situasjonen. Bare ikke følelsen. Ingen i dette landet vet hvordan det føles å miste ham på denne måten. Ingen.

Video av talen til presten og finansminister Sigbjørn Johnsen i Værnes kirke

Gode Aleksander

Ville hjelpe folk i nød

Begravelsen

De etterlattes møte med Utøya, tristeste av alt..

Engasjement for å ordne Rosepark for Aleksander -FB og hos Bladet

MARTE ØDEGÅRDEN

Fine, gode, herlige Marte. For hvert sekund hun puster og lever, er jeg mer takknemlig for både hennes og mitt liv!
Først visste vi ikke hvordan det gikk.. Etterhvert kom oppdateringer fra hennes far, om at hun var skutt og hardt skadd, men levde. Etterhvert - etter noen dager - kom det frem at hun var stabil. Det var i alle fall ÈN lettelse, oppi alt det vonde.

Etterhvert fikk vi vite mer og mer fra faren, og til slutt fra Marte selv. Hver lettelse var som en ekstra julaften, hun kom til å overleve - og var stabil. Marte ble skutt flere ganger, men er allikevel sterk. Og det finnes ikke et meske jeg er stoltere over, når jeg hører hvordan det går med henne, hvor sterk hun er - og GOD!

Marte (17) ble skutt i ryggen og her

Fotball-lags støtteerklæring til ofrene - inkl Marte

Michael Owen sendte norsk hilsen til Marte

Manchester United har bedt Marte og familien til Manchester og her

Martes Blogg (veldig ærlige, herlige og sterke ord!)

Martes Twitter (anbefaler jeg forøvrig å følge uavhengig av hendelsene. Mye morsomt og smart fra henne!

Hun var også på NRK1 under minneseremonien - fra sykesengen.

helt grei måte å tilbringe en torsdag, liksom

sett bort fra at jeg fortsatt har hovne mandler etter russetiden....



isn't always that easy

isn't that dumb

it's that freedom

you easily forget

but actually can't live without

puste inn, puste ut. repeat. that's what we do all the time. Men vi er alt for flinke til å glemme å la tiden stå stille noen sekunder, å puste dypt inn, puste rolig ut, og å slappe av

weheartit.com/chalottn

Etter skolen dro jeg på lekebutikken


For å handle gave til Filip, søskenbarnet mitt som hadde bursdag egentlig rett etter meg, men jeg, Stig Roar, søstera mi og typen hennes skal på etterpå-bursdag:-)

Så jeg benyttet meg av sjangsen, og kjøpte meg en SLINKY :-DDD løve!





Så her er da Toy Story-samlingen min inntil videre, bare å donere noen leker!

yeee :-)



What a day......

Det ENESTE gode med denne formiddagen, er at jeg har fri i både 2., 3. og 4. time, så nå blir det soving hjemme til klokken halv 1. Greit nok. Men så blir det gym, og gåtur i ikke en så alt for tørr skog. Og fjell..... God Natt.



 

Sykt til sol i trøndelag nå, men gradestokken sprenges ikke akkurat..

Men det er meldt bedre vær til i morgen, og det er det som teller!

Ogsåååå russ igjen:



Nei, jeg skal på intervju hos Norwegian i morgen, med tanke på lærlingjobb. Da må jeg nok være klar i toppen, så slikt holder jeg meg unna i dag :-) Men til hæljaa! ja for da har jeg gebursdag:-)

Laget meg sjokolademousse med daimkuler i går, og det du, var fæn ikke dumt!


Skadet ikke med jordbær heller




Og da må man vel bare forberede seg til morgendagen :-)

noomin












og mamma bare: drikkeflaske til deg, til russetiden!



1. Hvorfor i helv. har Facebook begynt med SPØRSMÅL? Who cares om du synes mazda eller pølse er best å sitte på. Og ja, selv om du svarer "ja" på at du er j*vlig lei alle disse spørsmålene, så framstiller du deg som like fjortis som alle andre.

2. Folk klarer ikke en gang å skrive rett. HVEM sport er best? Hvilken fag er dårligst! NORSK! For du kan ikke skrive, hva faen..

Det skulle i det minste gått an å blokkere denne tjenesten som alle andre. Æ spyr

på 1,5 time pløyet jeg igjennom (dvs noterte litt)  rundt 100 sider kroppsøving. 200 sider to go, tho..

Også har vi den virkelige imponerende handlingen, etter den andre, to ganger i løpet av disse timene har jeg klart å velte vannglass på rommet. Ene gangen over bordet og teppet, andre gangen over bordet og senga. Flenk sju.

EDIT: er så klabb at jeg nesten må grine litt. RETT etter at jeg postet dette innlegget, klarte jeg selvfølgelig å velte det samme vannglasset igjen over senga og gulvet. Ye.

EDIT2: mamma leser bloggen min, mamma hjelper meg:

"denne, Mona, søler ikke!"



Men jeg fikk Non-stop-is, igjen av lillesøs! So I'm nøgd.



"strike a pose" betyr ikke nødvendigvis den SAMMe posen hver j*vla gang

haha, mindfuck

for å se flere slike bilder, trykk på "underholdning" i menyen under headeren :-)

Men liksom... TRIVSEL? eh


Nei, her i gården satser vi på HELSE!


Lille søte Celina, lillesøstera mi, kom akkurat opp med kakao og marsmellows på pinner, yummi!

Så, da var det bare å lese igjen..

Og i går vettu, så dro vi på festningen i Trondheim!



Så i dag da vettu, må jeg gjøre lekser.. Historisk pæsjon