Behind the scenes - Freedom lies in being bold.

En ny dag og et nytt forsøk.

Thu, 23 Feb 2012 07:18:59 GMT

En tur på trening, en kaffekopp med en av de beste, en hjemmelaget middag sammen med mamma, nyfarget hår og en tidlig, tidlig morgentur med søster siden sist - en ny dag er her, og jeg skal snart gi bøkene en ny sjanse.

"The voice in your head that says you can't do this is a liar"

Our greatest glory is not in never failing, but in rising up everytime we fail.

Wed, 22 Feb 2012 14:57:24 GMT

Nå har jeg brukt de siste dagene på å bestemme meg for å trekke meg fra eksamen, grint en skvett i frustrasjon over alt som ikke har gått helt veien dette semesteret og overbevist meg selv om at jeg bare kan slutte på universitetet med en gang. Bare for å ta alle katastrofetankene i samme slengen, og se litt ekstra mørkt på livet mens jeg har sjansen. Ikke de mest oppbyggende tankene, med andre ord. Jeg ble jo født pessimist, men til og med pessimister trenger å se litt lyst på ting iblant. Jeg har mistet alt som finnes av motivasjon dette semesteret, når jeg planlegger å begynne på en ny bachelor til høsten og alt føles så lite målrettet, men jeg har jo tross alt lest litt. Så jeg har ombestemt meg. Jeg kommer lenger av å lese litt mer, prøve å ta eksamen og eventuelt stryke enn jeg gjør av å la være å lese og ikke ta den i det hele tatt. Så da så.

Det er litt vrient å innse at ikke alt kan gå på skinner, og resultatet kommer til å stå i stil med veldig dårlig innsats, men noen ganger kan det være greit å få et slag i trynet istedenfor å dukke i tilfelle slaget kommer. Hoppe på toget istedenfor å vente på neste, som pappa ville sagt. Eventuelt løpe for harde livet etter toget og kanskje miste det, istedenfor å la være å prøve å rekke det (jeg er veldig glad i tog-metaforen). Jeg er så altfor flink til å sette livet på vent, bruke all tiden min på å tenke på alt jeg burde ha lest mens jeg vasker kjøkkenskapene og ser på tv, og så kommer alvorets time når jeg innser at jeg ikke har oppnådd noe som helst. Bortsett fra en veldig ren leilighet og god oversikt over programmene på tv2. Det er jo ikke det jeg skal bruke livet mitt på.

Det er vanskelig å skulle skifte fokus fra å prestere til å lære, men jeg prøver. Det blir fort sånn når man alltid har vært veldig opptatt av å klare seg bra. Jo høyere krav man setter til seg selv, jo lengre blir fallhøyden når det ikke går bra - og det går gale veien når det å trekke seg unna blir et bedre alternativ enn å risikere å ikke klare. Livet skal jo handle om å prøve og feile. Men det er skummelt å skulle gi hundre prosent og fortsatt forholde seg til at muligheten er der for at det kanskje ikke går bra. Det er på tide å ta et oppgjør med seg selv når man har gjort en vane ut av å gjøre ting halvveis og ikke tørre å satse ordentlig. Det er der jeg er nå, for det er ingen enkel sak å først gå gjennom prosessen med å trekke seg, for så å ombestemme seg igjen.

Jeg er ikke en av de som kan kaste seg over bøkene og lese døgnet rundt i innspurten. Jeg åpner boka, oppdager alt jeg ikke kan og finner ut at det ikke er noen vits uansett. Det blir litt som å slutte på trening etter en uke fordi man ikke fikk sixpack. Det er jeg jo også flink til. Jeg kan ikke skryte på meg god tålmodighet. Jeg trenger å lære meg at jeg ikke skal gi opp fremtiden på grunn av et feilsteg eller to, og at man kan ha lært mye av å gjøre feil. Ikke bare av å gjøre ting riktig. Jeg vil jo mye heller lære, ha det kjekt og godta at nedturer er en del av prosessen, enn å stresse meg gjennom hverdagen med prestasjonspresset hengende over meg til enhver tid. Jeg prøver, og jeg begynner med å ta en eksamen jeg ikke er godt forberedt til. Det er sånt som går helt greit for mange, så jeg krysser fingrene for et vendepunkt og at det kommer til å bli helt greit for meg også.

Timeout.

Mon, 20 Feb 2012 11:16:21 GMT

Eksamensangst. Vi snakkes om to uker ;)

An open mind leaves a chance for someone to drop a worthwhile thought in it.

Sun, 19 Feb 2012 13:38:58 GMT

Jeg kan mene mye om mye, men jeg håper og tror at jeg aldri kommer til å bli trangsynt og fordomsfull. Jeg liker ikke tanken på å allerede skulle ha gjort meg opp meninger og tenkt tanker om det jeg egentlig ikke vet så mye om, uten å være åpen for å forandre meg. Jeg liker å få aha-opplevelser, og noe av det mest ålreite jeg vet om er å sitte i forelesning med en flink foreleser eller ha en samtale med et engasjert menneske og tenke at "jøss, sånn går det jo også an å se på det". Man går glipp av så mye om man er mer opptatt av å ha rett, passe inn blant flertallet eller stå på sitt å enn å høre etter, lære og bli inspirert til å tenke nytt.

En del av det å leve og erfare er å gjøre seg opp meninger om andre mennesker og hvordan verden fungerer, og jeg har ikke troen på at man kan være helt fri for fordommer. Men det er stor forskjell på det å holde fast på fordommene sine og det å anerkjenne fordommene, men fortsatt være åpen for at egne oppfatninger kanskje ikke er de eneste riktige. Jeg synes det er en skummel tanke å skulle ende opp med så fastkjørte meninger at man slutter å utvikle seg. Historien er full av gode eksempler på at det å se forbi fordommer og endre holdning er viktige forutsetninger for forbedring. Hvis ingen hadde åpnet øynene for at den fattigdommen den industrielle revolusjonen førte til var et sosialt - og ikke et moralsk - problem, så hadde ingen kjempet like hardt for at staten skulle gripe inn og ta ansvar, og den velferdsstaten vi kjenner i dag hadde kanskje ikke vært like sterk.

Jeg har hodet fullt av historie og eksamenslesing om dagen, men jeg tror det kan være nyttig å tenke litt gjennom at det som er de allmenne oppfatningene nå ikke nødvendigvis er de riktige og de beste. Noen må bryte gjennom mønsteret og bevege seg i nye retninger - på tvers av etablerte fordommer og oppfatninger - for at verden skal gå videre, og det er ingen grunn til å sette seg fast i gamle tankemønstre og motsette seg forandring og fornyelse fordi "alt fungerer så greit sånn som det er nå". Det er trist at det ofte er så viktig å passe inn at man glemmer gleden ved det å skape seg sin egen vei i livet ved å åpne øyne og ører for alt det som er annerledes og ikke bare rette seg etter hovedtendensen.

That lovely sunday morning.

Sun, 19 Feb 2012 10:20:27 GMT

Det var nesten som å være tretten igjen da jeg oppdaget en hestefilm på tv å avslutte lørdagskvelden min med. Jeg drømmer jo litt om å bo på ranch og begynne dagene mine med rideturer i soloppgangen og avslutte de med gitartraller rundt bålet.

Søndagen min skal få lov til å være søndag i dag, og jeg har begynt den med frokostsandwich med kalkunskinke, ost og avocado. Ikke fullt så god som kalkun- og avocadosandwichen de lager på Laura's, men ikke så aller verst til å være hjemmelaget ;) Gresset har blitt nesten helt grønt over natta, sola skinner i varmegrader og jeg er veldig, veldig klar for vårdager. Jeg leste at våren skal bli varmere enn vanlig i år, så jeg krysser fingrene for at det stemmer og at vi er helt ferdige med snøen for denne gang!

En lørdag i lesebobla.

Sat, 18 Feb 2012 10:56:19 GMT

God morgen! Sånn ser det ut en lørdagsmorgen to uker før eksamen, når man ikke har vært så veldig engasjert student helt fra begynnelsen av semesteret. Pensum er endelig lest gjennom, og jeg er glad for å ha kommet så langt, men det er først når alt er lest gjennom at jeg blir så veldig klar over omfanget av alt det jeg ikke kan enda. Jeg har sovet lenge, uten vekkerklokke og greier siden det tross alt er lørdag, og er snart klar for repetisjon av europeisk historie. Akkurat passe interessant lesestoff, noe litt mer spennende enn det andre, men så fryktelig vanskelig å begynne på når det er fordi jeg må og ikke fordi jeg vil. Skjerpings. Bare litt mer luftepause for hodet, så braker det løs med den franske revolusjonen, imperialisme, industrialisering og nasjonalisme ;)

En seier for vaksinemotstanderne?

Fri, 17 Feb 2012 10:04:03 GMT

Svineinfluensaen ble historie, og det samme ble diskusjonen mellom de som ville og de som ikke ville vaksinere seg mot den. Nå kommer avisforsidene med bivirkningene, og samtidig står de som som ikke falt for hysteriet og ikke lot seg vaksinere frem og er fornøyde med å ha gjort det riktige valget. De lot seg ikke lure til å ta en vaksine for en influensa som viste seg å ikke være så skummel som vi andre ble skremt til å tro - for det ble vi jo. Vi ble skremt av media, som den saueflokken vi er, til å la oss vaksinere med en vaksine som ikke var godt nok utprøvd og som gjorde større skade enn hva influensaen gjorde.

Det er så fort gjort å rette pekefingeren mot de som velger annerledes med en gang det dukker opp et godt argument for valget man tok, og så generaliserer man og anklager alle som valgte annerledes for å ha valgt annerledes av én og samme grunn. Vi som tok vaksinen gjorde det fordi vi var lettpåvirkelige og ble skremt, enkelt og greit. Jeg liker ikke å bli satt i bås. Folk har så lett for å forenkle virkeligheten og glemme at det finnes nyanser. Selvfølgelig finnes det de som ble redde og lot seg vaksinere av frykt for å dø av en ny influensa som fremstod som livsfarlig i media. Det betyr ikke at det ikke fantes de som hadde andre hensyn å ta som veide tyngre enn egen helse. Jeg regner med vi var ganske mange som gjorde det fordi vi ikke ville være smittebærere.

Jeg får litt inntrykk av at det er nå vi skal krype til korset og innrømme at det ikke var så lurt av oss å ta vaksinen. Det var jo bare en mild influensa. Det skjedde jo ingenting. Og nå kommer alle bivirkningene frem i lyset - de som vi valgte å lukke øynene for fordi vi var så redde for å dø av svineinfluensa. Det er ikke det at jeg ikke har forståelse for at noen angrer, at det er vanskelig for de som må leve med bivirkninger og at det finnes de som ikke følte seg godt nok informert. Mitt valg var bevisst. Jeg ville tatt det samme valget igjen, med de samme grunnene jeg hadde da. Jeg var veldig klar over at det følger en viss risiko med det å la seg vaksinere, på samme måte som jeg er veldig klar over at vaksinasjon redder veldig mange liv.

For å sette det litt på spissen; Er det mer riktig å ikke ha latt seg vaksinere, i frykt for bivirkninger av vaksinen, enn det var å la seg vaksinere i frykt for enten å bli syk selv eller å bli smittebærer? Mitt valg var det riktige for meg, uansett hvor feil det kan virke for andre. Selv om svineinfluensaen ikke ble en like dødelig pandemi som verden så for seg, så forandrer det ikke det at den hadde potensiale til å bli mye farligere enn en vanlig sesonginfluensa. Det må kunne gå an å respektere de som tok det på alvor, uten å kalle det hysteri - akkurat som det må gå an å respektere de som tok potensielle alvorlige bivirkninger fra noe som virket som en hastevaksine på alvor. Det ene er ikke mer riktig enn det andre.

Avbrekk før innspurten.

Thu, 16 Feb 2012 20:41:31 GMT

I dag byttet jeg ut kaffe- og tomatmetoden med kafé-, fylte påskeegg og skravlemetoden. Ihvertfall for en liten stund ;) Jeg har fått lest gjennom de to aller siste kapitlene nå i kveld, og før de to siste ukene med eksamensisolasjon og skippertak og alt sånn som trengs for at en prokrastinator skal ha sjans på et akseptabelt eksamensresultat setter igang, så var det kjekt med litt påfyll med hverdagsskravling. En påminnelse om at det finnes en verden utenfor eksamensbobla, og at det finnes et lys i enden av tunnelen - selv om det ligger to lange uker med mye lesing mellom meg og lyset akkurat nå. Jeg har hatt en kjempehyggelig lunsj med veldig god kaffe og god mat på Frk. Lyng, og nå er jeg klar for å ta fatt på masse repetisjon.

Jeg tar fortsatt godt vare på reiseabstinensene, og pleier de med bilder fra ei fantastisk uke i sommer-Berlin for to og et halvt år siden. I desember skal jeg tilbake igjen for å slå meg løs på noen av de seksti julemarkedene som blir arrangert i år.

Snart kommer søster hjem fra feltkurs i Indonesia og Asia-opplevelser, sånn at jeg kan få litt påfyll av reiseabstinenser og drømmer om det store utlandet jeg enda ikke har fått oppleve, og jeg gleder meg til eksamenstidavbrekk og, om ikke annet, en mental utflukt til noe litt mer spennende enn eksamenstid og norsk hverdag :)

Kunden og butikkmedarbeideren.

Thu, 16 Feb 2012 10:44:56 GMT

Etter fem og et halvt år i servicebransjen blir man veldig bevisst på hvordan andre mennesker oppfører seg overfor folk de skal ha en tjeneste av, og det har samlet seg opp nok av historier til at jeg kunne skrevet en hel bok om kundene jeg har hatt gleden av å assistere. Jeg er egentlig litt overrasket over hvor lite høflighet det finnes blant folk, og det er ingen tvil om at jeg har blitt mye mer bevisst på og opptatt av både hvordan jeg er som kunde og hvordan andre mennesker i serviceyrker oppfører seg mot meg. Den hyggelige kunden er han som svarer meg når jeg sier hei, som takker for vekslepengene og sier hade før han går. Den hyggelige dama i kassa er hun som sier hei, takker for pengene og sier hade før jeg går.

Jeg savner vanlig folkeskikk. Kunder og butikkmedarbeidere som kikker meg i øynene når jeg prater, og ikke minst: hører etter når jeg prater. Etter fem og et halvt år med kunder som overser meg, skal lære meg jobben min, forlanger mer enn jeg kan gi og truer med å ringe sjefen min fordi de ikke får en rabatt vi aldri har hatt inne, har jeg rukket å lure på det mange ganger. Hvorfor folk ikke bryr seg mer om å være høflige mot hverandre. Hvorfor ikke det gjør noe å slenge med leppa til en som bare prøver å selge deg mat. Det er så overraskende mange mistroiske mennesker der ute, som tror at min jobb er å svi pizzaen deres med vilje og sette pizzabilen fast i snøen fordi jeg ikke har lyst til å levere pizzaen deres i tide, og bruker det som utgangspunkt for klagesangen.

Av og til tror jeg verden hadde vært en bedre plass å være om vi hadde spolt tilbake til en tid der tjenesteyrkene ikke var like mange og utvalget ikke like stort. Nå blir man så altfor fort tatt som en selvfølge når man står bak kassa et sted, og det samme gjelder den tjenesten man yter. Som servicemedarbeider kan man ikke sette folk på plass heller. Man kan forklare, men man kan ikke kritisere, og man kan ikke ta tak i folk og minne dem på hvor stor forskjell et lite smil og et hei utgjør. Det er mange som trenger å tenke litt over at det er mennesker de handler med, og at man behandler andre mennesker med respekt uansett yrke. Tålmodighet, høflighet og takknemlighet hjelper så mye mer enn sure bemerkninger om at jeg ikke kan jobben min.

Sett pris på servicebransjen og menneskene som jobber i den. Vi hadde ikke kommet så langt uten.

Kaffe- og tomatmetoden.

Wed, 15 Feb 2012 15:33:38 GMT

Jeg har plassert meg på leseplassen min hjemme, og så smått begynt å ta fatt på den franske revolusjonen. Jevnlig påfyll i den fine kaffekoppen, solskinn utenfor vinduet og tomat-metoden (lese tjuefem minutter og fem minutter pause) har vist seg å være en fin oppskrift på effektive hjemmelesedager, og til en forandring har jeg tålmodighet til å lese litt mer enn ti sider uten å måtte sette meg på skolen :) Nå har jeg tatt meg midt-på-dagen-pause for å spise, dusje eksamenshåret som bare blir surra opp i en nydelig dult om morgenen, lufte hodet og gjøre det klart for de to kapitlene jeg minst må rekke gjennom i dag. Jeg var litt optimistisk da jeg planla fire kapitler i dag, men i løpet av morgendagen skal alt pensum være lest og forelesningsnotatene skrevet ut og organisert.

Tommel opp for at det bare er et par uker igjen av denne eksamenstida, og fingre og tær er krysset for at jeg lærer meg å bytte ut skippertaksmetoden med kaffe- og tomatmetoden litt tidligere før neste eksamenstid ;)

Kjærlighetsdagen.

Tue, 14 Feb 2012 10:19:15 GMT

God litt-ut-på-dagen, og ikke minst - happy valentines day ;)

Siden alle rosebukettene og hjertesjokoladene og kjærlighetsbrevene lar vente på seg i dag, så får det bli med et stemningsbilde fra Roma. Jeg hadde nesten glemt Roma da jeg satt og kikket i gamle bilder, for nå er det tre og et halvt år siden jeg løp rundt og tok bilder i Colosseum, Forum Romanum og av utsikten fra kuppelen på Peterskirka. Roma er byen hvor man må passe seg for å gå over veien på rødt lys, fordi det plutselig kommer en vegg av mopeder og biler som skal fortest mulig frem, og hvor alle parkerer de bittesmå bilene sine så tett at jeg fortsatt ikke har skjønt hvordan de kommer seg ut igjen. Og byen hvor man finner små kafeer og rekker med scootere rundt hvert eneste hjørne i de smale brosteinsgatene - og verdens beste pizza.

Jeg synes valentinsdagen er en hyggelig dag. Selvfølgelig skal man fordele fine ord og blomster utover hele året når man er glad i noen, men jeg ser ikke hva som er så veldig galt med å ha en dag i året hvor man skal gjøre litt ekstra ut av det. Det samme gjelder morsdagen, og jeg synes det blir unødvendig kynisk når jeg leser facebookstatuser og blogger som gratulerer handelsstanden med morsdagen og valentinsdagen. De tjener rått på julaften, alle bursdagsgavene vi handler til hverandre og rakettene vi skyter opp på nyttårsaften også. Å ha en dag i året hvor kjærligheten skal feires er det ingenting galt i, selv om køen med beundrere utenfor døra mi i dag stort sett består av to katter som vil inn og varme potene sine ;)

Sommerdrømmer i lesepausen.

Mon, 13 Feb 2012 18:51:55 GMT

Mandagen min kom litt sent i gang, men til gjengjeld har uka begynt med en veldig ålreit leseøkt - og jeg er, til tross for litt nerver for alt som fortsatt må leses og læres, litt mer optimistisk :) Jeg oppdaget nettopp at semesterets siste eksamen er allerede tidlig i mai, og det at det bare er tre måneder til sommerferie må jo feires med et par sommerbilder fra ferien i totusenogti.

Bildene er fra Kuhio Avenue, hovedgata i Waikiki hvor hotellet vårt lå, og fra utflukten vår med Atlantis for å titte litt på livet i havet fra en ubåt. I bakgrunnen på siste bildet er Diamond Head, som vi tok turen opp til en av de siste dagene våre i Waikiki før vi dro videre til Big Island og Kailua-Kona. Det er over et og et halvt år siden nå, og det er på tide å vinne i lotto og dra tilbake. Waikiki er akkurat passe lite til at man kan spasere rundt og finne alt man trenger, og akkurat passe stort til at det er mer enn nok å gjøre, og en renere og finere by skal det godt gjøres å finne. Det er nesten sånn at man føler man må ta av seg skoene for å gå ut på gata.

Jeg trenger nye opplevelser, og nå er det så lenge siden sist at jeg nesten løper på veggene. Amsterdam, Rjukan og Preikestolen i fjor sommer var fine opplevelser, men ikke like spektakulære som det å stå to meter fra brennende lava på Hawaii. Jeg savner å møte tjuefem varmegrader utenfor hotellet på kveldstid, spise på nye steder hver dag, bade med haier og gjøre sånt som man ikke får muligheten til her hjemme. Jeg vil dykke med hvithaier utenfor kysten av Sør-Afrika og dra på jungelsafari for å finne gorillaer - ikke lese til eksamen. Det er bare så synd at livet må bestå av begge deler ;)

Morsdagsfrokost.

Sun, 12 Feb 2012 07:49:52 GMT

I dag er ukas siste lesedag, men før jeg åpner bøkene drar jeg på besøk til mamma for å lage morsdagsfrokost og sette litt pris på at jeg har verdens beste mamma :) I ekte husmorånd har jeg rukket å bruke noen timer med nål og tråd denne uka (les: sydd som en gal og vært våken litt lenger enn jeg pleier), og bursdagsbroderiet til mamma rakk akkurat å bli et morsdagsbroderi. Hurra!

Det er morsomt å ha prøvd å brodere, men neste prosjekt blir nok litt mindre tidkrevende - så får det kanskje bli et broderiprosjekt til en annen gang ;) Innimellom brodering og lesing og andre spennende utfordringer har jeg fått tid til å knytte ekstra tette bånd til min kjære kaffemaskin og blitt kost ihjel midt på natta av en kjærlig katt som synes han får altfor lite kos og oppmerksomhet i disse litt ensformige eksamensdagene - mens den andre pusekatten har lekt med døde blader fra ei plante som også har opplevd mangel på oppmerksomhet. Jeg har smakt på den nye topprismelkesjokoladen, handlet for hele tjueni kroner på IKEA og kjast litt (med alle de jeg savner litt i eksamenstida) mellom slagene, og akkurat nå skal jeg ha noen timers deilig pause :)

Inspirasjon i posten.

Fri, 10 Feb 2012 09:33:52 GMT

For en liten stund siden fikk jeg pakke i Posten fra IHerb, med mye nytt og spennende å teste ut. Denne gangen handlet jeg sjokoladedip og pannekakesirup uten kalorier, palmesukker, kokosmel og raw kakaopulver og kakaonibs.

Jeg har ikke rukket å teste ut så mye enda, men raw kakaonibs smakte så vondt og lukta så grusomt da jeg åpna posen at jeg måtte åpne kakaopulveret for å finne ut om alt var som det skulle være. Det var det. Det gjenstår altså å forstå hvordan noen bruker det som erstatning for sjokolade, for jeg klarer ikke å spise det en gang. Palmesukker har jeg prøvd en gang før, og med skapet fullt av forsøk på å erstatte sukker, så er palmesukkeret vinneren! Splenda kommer på en god andreplass, men stevia og sukrin har jeg ikke klart å like helt enda. Stevia smaker fort bittert, og sukrin? De kakene jeg har laget med sukrin har bare blitt tørre og triste ;)

Disse to, derimot. De slo an :) Sjokoladedip uten kalorier høres litt mistenkelig ut, men denne smaker akkurat passe sjokolade uten å være altfor søt, og jeg kommer definitivt til å handle inn igjen når boksen går tom. Jeg lever i troen på at man kan kombinere knask og en god livsstil, men jeg er altfor nysjerrig til å la være å prøve ut alt som finnes av alternativer. Det har gått litt opp og ned med nyttårsforsettet mitt om å ikke spise sukker, men jeg fortsetter å prøve, og sakte, men sikkert dukker det opp sunne alternativer som smaker nesten like godt som de usunne :)

Morgenfri og moderne greier.

Thu, 09 Feb 2012 09:54:03 GMT

God dag! Jeg har tatt meg morgenfri frem til klokka tolv, og siden det ikke fristet å kjøre til skolen for å sitte på en kald lesesal når sola skinner og lager påskeidyll rett utenfor stuevinduet - så blir det hjemmelesedag i dag :)

Jeg har fått meg ny telefon. En som er så moderne at det fortsatt går reklamer om den på tv, og toppbloggerne får den i posten for å teste den ut. Så moderne tror jeg aldri jeg har vært før, men jeg liker den. Jeg jobber fortsatt med å finne ut hvordan man gjør mer enn å sende melding, men menyen er enkel og oversiktelig, og det meste man trenger å vite står inne på Hjelp og veiledning. Den er godt brukt allerede, "hjelp og veiledning", og jeg mistenker at det kommer til å ta lang tid før jeg oppdager halvparten av hva man kan gjøre med en sånn telefon, men det er jo spennende å oppdage noe nytt hele tiden ;)

Ha en fin torsdag, og husk morsdagen til søndag!

Hverdag i vinterland.

Mon, 06 Feb 2012 13:29:23 GMT

En veldig fin helg i vinterland er over, og kløning på skøytebanen, etterlengtet kaffeskravling, familiemiddag og sofasløving er byttet ut med hverdagsplikter igjen. Nedsnødd bil, kald lesesal og eksamensangst. Heldigvis kan god kaffe reparere mandagen litt ;)

Jeg har allerede begynt å planlegge sommerferien neste år, siden eksamensangsten og reiseabstinensene har gjort det til en rutine å dukke opp samtidig, og siden denne sommeren kommer og går uten ferie. Jeg har så smått begynt å øyne en mulighet for å reise litt neste sommer, siden jeg jobber fullt i sommer og kan sette feriepenge- og skatteoppgjørtusenlappene på sparekonto. Akkurat nå står det mellom friviilig arbeid med eldre på Jamaica, pingvinredning eller hvithaiprosjekt i Sør-Afrika, nomadelivsstilen i Mongolia og dykkeprosjekt i Kambodsja. Eller å hjelpe til på barnehjem et sted i Afrika. Eller natur- og miljøprosjekt langt inne i regnskogen i Amazonas. Eller dyreprosjekt på bjørnesenter og senter for hunderehabilitering i Romania. Herregud. Jeg trenger å vinne i lotto.

Kaffepausen er over. Snart er det middagspause, men først er det den politiske utviklingen i Norge som står for tur :)

Eksamenstid rett rundt hjørnet.

Thu, 02 Feb 2012 11:16:15 GMT

Vinteren har slått seg ned for en stund, og det begynner å bli kaldt ute. Femten iskalde minusgrader har de meldt til helga, og da blir det nesten unntakstilstand på denne kanten av landet. Ingen fare for at jeg kommer til å bruke for mye tid ute, med andre ord ;) Dagene mine glir litt over i hverandre for tiden, med bare noen uker igjen til eksamen, og jeg gleder meg til helga. I morgen kveld skal jeg prøve meg på skøyter igjen, før de aller verste minusgradene setter inn, og jeg krysser fingrene for ingen knekte bein!

Jeg har så smått begynt å kjenne litt "dette-kommer-aldri-til-å-gå-bra-og-jeg-kan-bare-gi-opp". Den som kommer hver eksamenstid, til de av oss som har en alt eller ingenting-tankegang. Jeg har satt opp en leseplan, og satser på å ha lest alt pensumet i god tid før eksamen, og så gjenstår det bare å lære meg at det går som det går. Det er ikke bare-bare med eksamenstid, og dette semesteret kommer det to. Jeg krysser fingrene for at jeg overlever begge to og at sommerferien kommer veldig fort i år ;)

Failing to plan is planning to fail.

Mon, 30 Jan 2012 19:16:18 GMT

Jeg har oppdaget at det å planlegge litt ikke er så dumt når man begynner dagen tidlig. Spesielt for de av oss som tenker litt klarere på kvelden enn tidlig på morgenkvisten og sliter litt ekstra med å slå på hjernen før det er lyst ute. Denne uka har jeg ganske lange dager på skolen siden eksamen nærmer seg i full fart, og det frister ikke å stå opp tidlig når man har tjue ting man skal huske før man drar hjemmefra, så nå har jeg begynt å gjøre skoleveska, nista og treningsbagen klar kvelden før.

Jeg føler meg nesten som et profesjonelt morgenmenneske. Et sånt som har god tid iblant. Jeg lever i troen om at a-mennesker har et veldig balansert og harmonisk liv, siden de ikke trenger å begynne dagen med å stresse, så denne uken har jeg tenkt å sjekke om det stemmer. Det har mye med b-menneske-døgnrymten å gjøre at jeg føler jeg henger etter med det meste. Det kan være veldig demotiverende å våkne klokka elleve, når man liker å komme i gang tidlig, og da blir det enda vanskeligere å ta fatt på alt det man egentlig allerede skulle vært ferdig med. I forrige uke satt jeg på lesesalen allerede halv åtte én dag, og det var den beste lesedagen på lenge, så nå skal jeg gjøre en rutine av å være på plass på skolen klokka åtte. Tommel opp for hverdagsrutiner ;)

Slutten på pizzakarrieren.

Sun, 29 Jan 2012 10:18:29 GMT

Jeg bytter på å være veldig fornøyd og bittelitt trist over at jeg er ferdig i jobben min, etter to og et halvt år på samme sted og fem og et halvt år i samme bransjen. Det var på tide, men man blir jo vant til å gå inn og ut av de samme dørene, og nå er det over. Mye har skjedd i løpet av den tiden jeg har jobbet der, og jobben min er en av de få tingene som alltid har vært det samme. Jeg har dratt til Australia et halvt år, bodd en sommer i Oslo, begynt å studere og flyttet flere ganger, men den gode, gamle arbeidsplassen min har alltid vært den samme, og nå skal jeg aldri brette pizzabakerpizzaesker eller møte pizzabakerstamkundene igjen. Det føles litt rart akkurat nå, men noen ganger er det på tide å bytte ut noe med gammelt med noe nytt, og nå var det på tide å avslutte det som var i ferd med å bli en rekordlang karriere som pizzabaker og pizzasjåfør.

Det føles litt som om en ny generasjon holder på å ta over, nå som alle de nye som begynner er like gamle som jeg var da jeg begynte, og jeg kjenner det blir bra å legge ut på nye veier og gjøre nye ting. Takk for nå, pizzaplassen min.

Day Zero Project.

Sun, 29 Jan 2012 00:39:00 GMT

Startdato = 29/01/12
Sluttdato = 26/10/14

1. Sove under åpen himmel
2. Reise på piknik
3. Fullføre en bachelorgrad
4. Sy ferdig et broderi - 08/02/12
5. Ta en tatovering
6. Spasere på en av barnevandrer-stiene
7. Være vegetarianer hver dag i en uke
8. Spise frokost hver dag i en måned
9. Få til 10 armhevinger
10. Være a-menneske en hel måned
11. Bli forelsket
12. Hoppe i strikk
13. Oppleve et nytt sted
14. Klare 5 chin-ups
15. Jogge i et kvarter
16. Vinne en konkurranse
17. Klare B i snitt på bacheloren
18. Jogge ei mil
19. Dra på ridetur
20. Stå på snowboard
21. Lære noen ord på tegnspråk
22. Få til 20 armhevinger
23. Jobbe som frivillig
24. Kjøre en Mustang
25. Delta i en demonstrasjon
26. Dra på road trip
27. Klare 10 chin-ups
28. Ta en offisiell IQ-test
29. Dra på festival
30. Lære å spille biljard
31. Lære å lage hjemmelaget såpe
32. Lære å ta bedre bilder
33. Få til 30 armhevinger
34. Strikke et skjerf
35. Lese femti bøker (2/50)

Lawrence Hill - Any Known Blood
Tore Pryser - Norsk historie 1814-1860.

36. Slutte å prokrastinere
37. Begynne på en mastergrad
38. Spille lotto
39. Teste ut yoga
40. Få en tekst publisert
41. Dra på spontantur
42. Prøve femti nye oppskrifter (0/50)
43. Prøve en kampsport
44. Bli flinkere på spagat
45. Feire nyttårsaften i utlandet
46. Reise et sted alene
47. Gå på skøyter - 03/02/12
48. Klare planken i ett minutt
49. Se 29 filmer som begynner på hver sin bokstav i alfabetet (4/29)

D - Dreamer (2005)
K - King Kong (2005)
N - No Country for Old Men (2007)
S - Slumdog Millionaire (2008)
Y - Yohan Barnevandrer (2010)

50. Ta motorsykkellappen
51. Treffe igjen fem gamle kjente (0/5)
52. Lage en snøengel
53. Lese en bok på én dag
54. Klare planken i to minutter
55. Ikke klage over noe hver dag i en uke
56. Få en massasje
57. Plante en blomst
58. Lære å spille fem nye spill (0/5)
59. Bake en bursdagskake til noen
60. Lese fem bøker anbefalt av andre (0/5)
61. Bli kvitt en fobi
62. Lære mer origami
63. Besøke en ny storby
64. Ha en datafri dag i uka i minst én måned
65. La være å titte på TV hver dag i en uke
66. Lage en liste over 101 ting jeg liker
67. Spise ute på ti nye steder og prøve noe nytt (0/10)
68. Klare et av disse målene hver dag i en uke
69. Trene tre dager i uken i en måned
70. Sende julekort
71. Lage påskeegg til noen
72. Dra på en ordentlig bra konsert
73. Stå opp uten å slumre i én uke
74. Åpne en kokebok på en tilfeldig side og følge oppskriften
75. Blogge alle fullførte mål (0/101)
76. Besøke det nye teateret
77. Klippe ny sveis
78. Lære førstehjelp
79. Ta et selvportrett hver uke i et år (0/52)
80. Huske jerntablettene hver dag i en måned
81. Bruke mindre enn en halvtime på internett hver dag i en måned
82. Komme over bikiniangsten
83. Se soloppgangen fra stranda
84. Delta på en reunion
85. Lære å si god morgen på ti nye språk (0/10)
86. Lære en sang på gitaren
87. Lære å spise med spisepinner
88. Fikse noe som er ødelagt alene
89. Plukke en blomsterbukett
90. Slutte å prate i telefonen når jeg kjører
91. Skrive et dikt
92. Ta et kurs
93. Lage is fra bunnen av
94. Dra på helgetur til Oslo
95. Finne ny jobb når sommeren i Badeland er over
96. Finne et nytt sted å bo
97. Sende en flaskepost
98. Skrive brev til fadderbarnet mitt
99. Lære fem nye sanger på keyboard (0/5)
100. Sitte på kanten av Trolltunga
101. Fullføre alle målene på lista!

Uthevet tekst = Fullført.
Tekst i kursiv = Jobber med saken ;)

"Life is not a journey to the grave with the intention of arriving safely in a pretty and well preserved body, but rather to skid in broadside, thoroughly used up, totally worn out, and loudly proclaiming - "WOW - What a Ride!"

.... Here goes!