Salmen er skrevet på latin av Aurelius Prudentius Clemens i det fjerde århundre. På norsk finner vi salmen i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 528 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 571 med ni strofer. Vi siterer en normalisert utgave ved meg etter LR. Salmen bygger ellers på strofe 30, 14, 9-11 og 31-35 av den latinske hymnen. (Rynning). Landstad, og senere utgaver, utelater den fjerde strofen av disse.

Vi siterer strofe en (LR):

Med sorgen og klagen hold måde,
Guds Ord la deg trøste og råde,
Se til du i sorgen ei synder!
Ved døden vi livet begynner.

Vi finner salmen Med sorgen og klagen hold måte i flere utgaver både i norske, svenske og danske salmebøker. På norsk ble salmen oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Tittelen på salmen var No sorgi og klaga lat stilna. I Norske Samebok finner vi salmen som nummer 839. Her er titelen på salmen Lat sorga og klaga di stilne. Den er oversatt til nynorsk av Kr. J. Ørjavik i 1975 og videre bearbeidet av ham i 1979. Stofe en går da slik: "Lat sorga og klaga di stilne / og Gudsordet tåra di mildne / Du treng ei i vonløyse syrgje / Med døden me livet skal byrje."

Vi siterer strofe to (LR):

Vi innsvøper liket med tåre
Og legger det stille på båre;
Men svøpet og båren oss tyder:
Han slumrer, Frelseren byder.

Det er til dels store avvik i teksten mellom den norske, danske og svenske versjonen av salmen. Vi synes derfor det ikke er helt enkelt å finne tilbake til den opphavelige teksten. På norsk ble salmen bearbeidet i bokmålsversjoner både av Wexels og av Landstad. Den svenske utgaven er oversatt fra tysk av Wallin og senere bearbeidet ved Hartman. På dansk er det en tidlig oversettelse av salmen ved Hegelund og to senere versjoner av salmen ved Sundt og Grundtvig.

Vi siterer strofe tre (LR):

La hjerte og øye kun briste
Og legemet legges i kiste,
Den time ei borte skal blive
Da Herren det kaller til live.

Tittelen på den nyeste svenske oversettelsen av salmen er Låt gråten och klagan få stillna. Det er en begravelsessalme og den opprinnelige latinske teksten er Iam moesta quiesce querela. Andre titler på salmen i de svenske salmebøkene har vært Hörer til i Christtrogne alle og Nu tystne de klagande ljuden. Salmen ble først oversatt til tysk av Nicolaus Hermann med ti strofer, men Göteborgpsalmeboken (1650) har den med 14 strofer mens vi i 1819 års psalmbok finner den igjen med 12 strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Ved døden all ynde berøvet
De legemer blandet med støvet,
Men herlig de reises av mulde,
Av livsånd og yndighet fulle.

Oversettelsen til svensk er av ukjent opphav, skriver Wikipedia. Men denne utgaven av salmen ligger nærmere den latinske originalteksten enn den tyske oversettelsen av salmen, leser vi videre. I 1986 års psalmbok finner vi en imidlertid en bearbeidelse av salmen av Olov Hartman fra 1979. Her ble salmen ytterligere redusert fra tolv til åtte strofer. Den gamle svenske oversettelsen av salmen var ved Johan Olof Wallin fra 1816.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se kornet i jorden den sorte!
Det synes så visselig borte,
Men stundet det kommer det skyter,
I gylneste grøde frembryter.

Også på dansk foreligger det flere versjoner av salmen. Vi finner en utgave ved Peder Hegelund fra 1586 som ble videre bearbeidet av C.U. Sundt i 1840. Tittelen på salmen er Med sorgen og klagen hold måde og strofe en går da slik: "Med sorgen og klagen hold måde / Guds ord lad dig trøste og råde / lad hjertet i sorgen ej synde / ved døden vi livet begynde!". En annen utgave er ved N.F.S. Grundtvig fra 1844 og 1864. Her er tittelen på salmen den samme men fortsettelsen på strofen er annerledes. Den går da slik: "Med sorgen og klagen hold måd / Du mindes den hellige dåb / og Himmerigs bord af Guds nåde / Tilegn dig Guds herligheds håb!". Den første utgaven står som nummer 529 i den danske salmeboken, mens den siste versjonen finnes som nummer 564 i salmeboken. Begge utgavene har ni strofer.

Vi siterer strofe seks (LR):

O jord, vi en gave deg skjenker,
Med gråt i ditt skjød vi den senker;
En dyrebar sæd du mottaker,
Vi derfor deg kaller Guds aker.

Aurelius Prudentius kom fra en fremstående kristen familie og fikk en utmerket utdannelse. Han studerte jus og var to ganger provinsguvernør. Prudentius tjenestegjorde også ved hoffet til Theodosius. Mot slutten av sitt liv (muligens rundt 392) trakk Prudentius seg tilbake fra det offentlige liv for å bli asket. Han fastet hele dagen og avstå helt fra animalsk mat. Prudentius bestemte seg for å vie seg til poesi i tjeneste for kirken. Han samlet de kristne diktene han hadde skrevet i denne perioden og Prudentius la også til et forord som han daterte til år 405.　

Vi siterer strofe syv (LR):

En sjel i den støvhytte bodde,
En sjel som på Frelseren trodde
Og lengtet med håp mot det høye
Med Gud og hans glede for øye.

Aurelius Prudentius tidligste dikt er tolv salmer som vi finner i samlingen Cathemerinon. De er ment å skulle brukes av den troende om morgenen, til måltider og om natten. Tittelen avspeiler også dette. Prudentius poesi er ellers påvirket av tidlige kristne forfattere, som Tertullian og Ambrosius, samt av Bibelen og kristne martyrer.

Vi siterer strofe åtte (LR):

Du jord må nu legemet gjemme,
Gud vil dei den bolig forglemme
Hvor sjelen har sukket og smilet;
Han krever den når den har hvilet.

Marcus Aurelius Clemens Prudentius ble født inn i en overklassefamilie i 348. Hans fødested var trolig i provinsenTarraconensis som ligger i nord innenfor dagens Spania. Aurelius Prudentius  er kjent både som poet, polemiker og som salmedikter og døde trolig omkring år 413. Prudentius forsvarte den kristne tro mot vranglæren og formulerte også en kjerne av troslæresetninger.

Vi siterer strofe ni (LR):

Snart skuer vi dagen å gylle
Da Kristus vårt håp vil oppfylle,
Snart jorden ei mer dem dølger,
Guds billeder glade ham følger.

Leif Haugen. Bergen, 7. mai 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Landstads Kirkesalmebog (1910)

Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 185

Aurelius Prudentius på Wikipedia

Aurelius Prudentius på Danske Salmebog Online

Aurelius Prudentius på Nethymnal

Sist oppdatert: 8. mai 2011

Salmen er skrevet av Elias Blix i 1890 og vi finner den i Nokre Salmar, 4. Utgaave, (NoS IV) fra 1891, som nummer 47. Den opprinnelige melodien som Blix skrev salmen til, er Den signede dag, som vi nu ser. Vi finner ellers salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 558 med tre strofer under temaet "Guds Ord". Her er det oppgitt melodien til Jakob Sletten fra 1923. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 248 under "1. søndag i faste" med fem strofer. Landstad har tonen Jeg vet meg en søvn i Jesus navn til denne salmen. Av berre det brød som gror på jord er publisert på Ivar Aasen tunet med seks strofer. Salmen er meget svakt fornorsket (um - om, so - så osv).

Vi siterer strofe en (NoS):

Av berre det brød som gror på jord,

kan mennesket ikkje leva.

Det levande brød er Herrens ord,

som livet i Gud kan gjeva.

Som manna det fell i hungrig hug,

så hjarta av lyst må beva.

Av berre det brød som gror på jord bygger på flere sentrale evangelietekster. Den viktigste er vel kanskje hentet fra Jesu fristelse i Matt 4, 1-11: "Jesus ble så av Ånden ført ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Han fastet i førti dager og førti netter og ble til sist sulten. Da kom fristeren til ham og sa: «Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!» Jesus svarte: «Det står skrevet: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn.» Da tok djevelen ham med til den hellige by, stilte ham ytterst på tempelmuren og sa: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg. Og de skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot noen stein.» Men Jesus sa til ham: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» Så tok djevelen ham med seg opp på et meget høyt fjell og viste ham alle verdens riker og deres herlighet og sa: «Alt dette vil jeg gi deg dersom du faller ned og tilber meg.» Da sa Jesus til ham: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.» Da forlot djevelen ham, og se, engler kom og tjente ham". Temaet i første del av teksten er at "mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som kommer fra Guds munn" .

Vi siterer strofe to (NoS):

Var heile Guds jord eit åkerland,

ein hage kvar haug og sletta,

om korn kunne gro som havsens sand

og frukter på fjelltind spretta,

om steinen i øydemark var brød,

så vart ikkje hjarta metta.

Elias Blix bruker stoff fra flere steder i Bibelen som bakgrunn for sine salmer. Det gjør han også i Av berre det brød som gror på jord. Her knyttes avsnittet fra Matteusevangeliet sammen med manna-underet i 2. Mosebok: "Hele Israels-folket brøt opp fra Elim, og den femtende dagen i den andre måneden etter at de hadde dratt ut av Egypt, kom de til Sin-ørkenen, som ligger mellom Elim og Sinai. Ute i ørkenen begynte hele folket å murre mot Moses og Aron og sa: «Å, om vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt omkring kjøttgrytene og spiste oss mette! Men nå har dere ført oss ut i ørkenen, for at hele denne folkemengden skal dø av sult.» Da sa Herren til Moses: «Jeg vil la det regne mat ned til dere fra himmelen. Hver dag skal folket gå ut og sanke det de trenger. Slik vil jeg prøve dem og se om de følger min lov eller ikke. Når de lager til det de har kommet hjem med den sjette dagen, skal det være dobbelt så mye som det de ellers sanker om dagen", (2. Mos 16, 1-5), og videre lengre nede i det samme kapittelet: "Israelittene kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som honningkake". (2. Mos 16, 31).

Vi siterer strofe tre (LR):

Det hjarta som sårt om brødet bed,

I verdi fær stein for føda.

Det hjarta som hungrar etter fred,

Men mettast med strid og møda,

Det fær berre nøgje i Guds ord:

Der eine gror livsens grøda.

Versjonen i Norsk Salmebok har bare tre strofer. Det er litt synd. Strofe tre, fem og seks er kuttet ut. En del sentrale avsnitt i salmen er dermed gått tapt. Verst er det kanskje med den siste strofen der Blix knytter Det levande brød er Herrens ord i strofe en sammen med livets brød i strofe seks: Du, Jesus, som sjølv er livsens brød. Anders Achim kommenterer det slik: "Men her har ein gjort det kunststykket å fjerne alle spor av evangelieteksten som i si tid var utgangspunktet for salmen. Dette er ikkje den salmen Blix skreiv, og det gjeld sjølv om kvart ord i Norsk Salmebok nr. 558 er skrive av Elias Blix!"

Vi siterer strofe fire (NoS, str 3):

Det ord som går ut or Herrens munn,

det heitaste hunger svalar.

Det gjer oss så godt i hjartegrunn

og kveikjer som dogg i dalar.

Det vekkjer dei døde opp til liv

når Gud over graver talar.

Vi siterer strofe fem (LR):

Så lenge me leva i Guds ord,

Kan syndi oss inkje saka.

Når freistaren lurer løynt på mord,

Med ordet til skjold me vaka

Og leva som ved det ord av Gud

Som fienden slær tilbaka.

Bibeltekstene for Brød-søndagen handler GT's "manna fra himmelen" og NT's "brødet fra himmelen". Elias Blix bruker begge disse avsnittene fra Bibelen i sin salme. Men i strofe seks skriver han også om Jesus som livsens brød. Dette finner vi gjengitt i blant annet Matt 6, 35 hvor Jesus forklarer for disiplene meningen med brødunderet i ødemarken hvor han metter 5000 mennesker på en gang: "Jesus svarte: Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste".

Vi siterer strofe seks (NoS IV):

Du, Jesus, som sjølv er livsens brød,

Ditt ord det er liv og Ande!

Det løyser oss ut or djupsens naud

og lyser i daudens vande:

Så fara i fred me på ditt ord

Og vakna i livsens lande. 

Leif Haugen. Bergen 17.februar 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)

Landstads reviderte salmebok (1970)

Anders Ashim sin BlixBlog 

Dette er en kjent salme skrevet av Edward Payson Hammond i 1866. Vi finner den i Salmer 97 som nummer 17 og 1986 års psalmbok som nummer 139. I Sangboken (1962) står salmen på bokmål som nummer 563 a og på nynorsk som nummer 563 b. Begge utgavene har fire strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Hin time i Getsemane

jeg aldri glemme kan,

da jeg i angst og blodig sved

fikk se deg, Gud og mann.

Hammond skrev denne salmen under et besøk i Getsemane-hagen i 1866. Det var like etter at han hadde giftet seg i mai samme år. Sangen ble oversatt til bokmål i 1886 og til nynorsk av Johannes Barstad i 1889. Dette er den første kristne sangen som virkelig fikk gjennomslagskraft på nynorsk. Barstad nyoversatte strofe tre og Aanestad mener at nynorskutgaven er bedre enn bokmålstgaven av salmen. Salmen ble videre bearbeidet i 1906.

Vi siterer strofe en på nynorsk:

Den stunda i Getsemane

eg aldri gløyme kan,

da du låg skjelvande

på kne min Gud og Frelsarmann.

Vi siterer strofe en på engelsk:

My Jesus, I would ne?er forget,
That hour I spent with Thee;
When there I saw Thy bloody sweat
In dark Gethsemane.

Salmen er oversatt til en rekke språk i tillegg til norsk. Den ble oversatt til gassisk av Arne Valen som May ora tao Getsæmane og på svensk heter salmen Den stunden i Getsemane. Salmen ble oversatt av Knut Johan Montelius og videre bearbeidet av av Carl Boberg i 1895 og av Karin Hartman i 1984. I den svenske utgaven har hver strofe åtte verselinejer. Vi siterer første del.

Vi siterer strofe en på svensk:

Den stunden i Getsemane
Jag aldrig glömma kan,
då dig i blodsvett jag fick se,
Min Jesus Gud ooch man.

Dette er en kjent og kjær påskesalmen for mange. Hin time i Getsemane er en sterk salme om dramet Getsemanehagen for over 2000 år siden. Salmen er full av sorg og smerte, men peker også på håpet og Guds kjærlighet til oss mennesker. Ikke minst finner det i Barstad sin oversettelse av strofe tre som går slik: "Av kjærleik der du sveitta blod / Av kjærleik der du bad / Av kjærleik skjelvande du stod / Så eg går frelst og glad".

Vi siterer strofe to:

Da jeg blant havens dunkle trær

I ånden vandret om,

Jeg så hvor tungt Guds vredes dom

På deg, min Jesus lå.

Salmen bygger beretningen i Bibelen der Jesus ligger på kne og ber i hagen ved Getsemane. Det er natten før han blir forrådt. Hans nærmeste disipler er med ham, men de faller i søvn. Jesus må kjempe seg gjennom den tyngste natten i sitt liv helt alene. Han er forlatt av alle.

Vi siterer strofe tre:

Forlatt du og av dine ble,

Ja, av din Fader med.

Og aldri jeg utgrunne kan

Hva da ditt hjerte led.
 

"Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane, og han sa til dem: «Sett dere her, mens jeg går dit bort og ber.» Han tok med seg Peter og de to Sebedeus-sønnene, og han ble grepet av sorg og gru. Da sa han til dem: « Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk med meg!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg ned med ansiktet mot jorden og ba: «Min Far! Er det mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» Da han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende, sa han til Peter: «Så klarte dere ikke å våke med meg en eneste time? Våk og be om at dere ikke må komme i fristelse! Ånden er villig, men kroppen er svak.» Igjen, for andre gang, gikk han bort og ba: «Min Far! Kan ikke dette begeret gå meg forbi, men må jeg drikke det, så la viljen din skje.» Da han kom tilbake, fant han dem igjen sovende, for øynene deres var tunge av søvn. Nå forlot han dem og gikk på ny bort og ba den samme bønnen for tredje gang. Så kom han tilbake til disiplene og sa: «Dere sover og hviler fremdeles? Nå er stunden kommet da Menneskesønnen skal overgis i synderes hender. Stå opp, la oss gå! Han som forråder meg, er nær.»" (Matt. 26, 36-46).

Vi siterer strofe fire:

Men skulle engang blive kold

Min kjærlighet til deg,

Da minn meg om Getsemane

Og om din sved for meg!

Edward Payson Hammond var en amerikansk evangelist som ble født i Ellington i Connecticut 1. september 1831. Han ble uteksaminert ved Williams i 1858 og studerte dertter to år i Union Theological Seminary i New York. Året 1861 avsluttet Hammond sine studier ved det teologiske seminaret i frikirken i Edinburgh i Skottland. Han ble ordinert som en evangelist ved prestegården i New York 2. januar 1863 og våren 1864 begynte Hammond å forkynnr i Chicago sammen med Dwight L. Moody.

Vi siterer refrenget på bokmål:

Jeg glemmer ei, jeg glemmer ei,

jeg glemmer ei din ve,

da jeg deg så i angst på kne

hist i Getsemane.

I årene 1866-1868 foretok Hammond en lengre reise gjennom Storbritannia, Frankrike, Italia, Egypt og Palestina..Det var i 1867 han hadde en seks ukers møtekampanje i London og var med på å etablere Children's Special Service Mission. Edward Payson Hammond har forkynt i hele USA og i Canada og har også tilbrakt seks og et halvt år i forkynnerarbeid i Europa. I 1886 gjennomførte han en rekke møter i London over en syv måneders periode. Edward Payson Hammond var den første til å innføre sangmøter og denne møteformen er siden blitt meget populær. Han er forfatter av rundt hundre bøker og avhandlinger, foruten mange salmer. Edward Payson Hammond døde 14. august 14 1910, nær 79 år gammel.

Vi siterer referenget på nynorsk:

Getsemane, Getsemane,

der du min Frelsar god,

for meg låg skjelvande på kne

så sveiten draup som blod!

Leif Haugen. Bergen, 24. mars 2010

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1962)

Salmer 97

Aanestad (1962), bd 1, sp. 831 og 917-918

http://www.cyberhymnal.org/non/no/denstund.htm

Salmen ble skrevet av Joseph Scriven i 1855. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 333 med tre strofer. Den ble oversatt til norsk av Elevine Heede i 1877 og senere modernisert i 1950. Salmen står plassert under temaet ?Kristus, vår frelser? og originaltittelen på salmen er What a Friend We Have in Jesus. Salmen har tre strofer på engelsk slik som på norsk, men noen siterer den med fire. Siste strofen er ikke original.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvilken venn vi har i Jesus!
Alt han vet og alt formår.
Tyngste byrde han oss letter
når i bønn til ham vi går.
Akk, men titt vår fred forstyrres,
sorg og uro blir vår lønn,
alt fordi vi ikke bringer
alle ting til ham i bønn!

Hvilken venn vi har i Jesus har en gripende forhistorie. Den ble skrevet av Joseph Scriven som var født i Irland og levde fra 1819-1886. Etter at han var uteksaminert fra Trinity College i Dublin, så han ut til å ha en strålende fremtid foran seg. Han var forlovet og skulle gifte seg. Men kvelden før vielsen, ble hans kommende brud kastet av hesten idet hun skulle krysse brua over River Bann. Hans kjære druknet i denne ulykken. Joseph fikk erfare i sin virkelig første store sorg her i livet. Men Gud kalte ham og han la sitt liv i Jesu hender. Ulykken førte til at han ble en kristen.

Vi siterer strofe to (NoS):

Blir du fristet eller prøvet,
synes livets kamp deg hård?
Aldri skal du miste motet
når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter,
aldri svikter deg Guds Sønn.
Han kan hjelpe, han kan trøste,
tal til ham om alt i bønn!

Så reiste han til Canada i 1845 for å begynne et nytt liv der. Han ville legge sorgen bak seg. Men han ble forfulgt av dårlig helse og måtte vende tilbake til Irland igjen etter bare to måneder. Men to år seinere satte han igjen kursen for Canada for å bli lærer. Han ble forelsket i en kanadisk jente som het Eliza Roche og han forlovet seg med henne. Men ulykken rammet igjen. Eliza ble alvorlig syk og døde av lungebetennelse før de fikk giftet seg.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Er ditt hjerte fullt av uro?
Tror du trengsler forestår?
Jesus er den beste tilflukt
når til ham i bønn du går.
Bedre venn kan ingen finne
enn Guds egen kjære Sønn.
Bær i gleden som i sorgen
alle ting til ham i bønn!

Gjennom disse lidelser og prøvelser hadde Scriven fått et veldig personlig møte med Herren. Men i stedet for å bli bitter, fikk han kraft til å komme seg gjennom alle vanskelighetene. Herren ble ikke bare Frelseren, men også Vennen fremfor noen andre.

Vi siterer strofe en av salmen på engelsk som han skrev etter alt dette:

What a friend we have in Jesus,
All our sins and griefs to bear!
What a privilege to carry
Everything to God in prayer!
Oh, what peace we often forfeit,
Oh, what needless pain we bear,
All because we do not carry
Everything to God in prayer!

Joseph hadde lyst til å sende disse versene som en oppmuntring til sin aldrende mor i Irland. Hun var blitt syk og han hadde ikke sett henne på ti år. Joseph Scriven ville minne henne om den aldri sviktende vennen, Jesus Kristus. Selv hadde han ikke penger til å reise til Irland for å besøke henne. En venn besøkte Scriven i 1855 mens han lå til sengs og var syk. Han tok med seg versene som opprinnelig var skrevet som et dikt til moren i Irland.

Vi tar med strofe to på engelsk:

Have we trials and temptations?
Is there trouble anywhere?
We should never be discouraged -
Take it to the Lord in prayer.
Can we find a friend so faithful,
Who will all our sorrows share?
Jesus knows our every weakness;
Take it to the Lord in prayer.

Det var ikke menigen at salmen skulle publiseres. What A Friend We Have In Jesus var tenkt som trøst til ham selv og hans mor. Men en venn hadde fått tak i strofene og spurte Joseph hvem som hadde skrevet sangen. Og Scriven svarte beskjedent: Jeg og Herren har gjort det. Joseph Scriven døde i en drukningsulykke i 1886. På monumentet som ble reist i Port Hope i Canada er det risset inn disse verselinjene fra Joseph Scrivens velkjente sang: ?In his arms he?ll take and shield thee. Thou wilt find a solace there.? ?Guds armer vil beskytte deg. Du vil finne trøst hos ham.?

Vi siterer strofe tre på engelsk:

Are we weak and heavy laden,
cumbered with a load of care?
Precious Savior, still our refuge;
take it to the Lord in prayer.
Do thy friends despise, forsake thee?
Take it to the Lord in prayer!
In his arms he?ll take and shield thee.
Thou wilt find a solace there.

Salmen What A Friend We Have In Jesus benyttes både til fest og i sorg. Den ble sunget av amerikanske soldater på slagmarken under den første verdenskrig. Hos oss synges den ofte i begravelser. Og i Japan er hymnen den mest populære åpningssalmen for vestlige bryllup. Salmen har vært til trøst og oppmuntring for millioner av mennesker. Om alle svikter, så svikter ikke Jesus. Når håp forsvinner og det kjæreste du har, blir borte er likevel Herren der. Det fikk også Joseph Scriven erfare. Midt i sorgen er det en glede som overgår all forstand.

?Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men la alt som ligger dere på hjertet, komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.? (Fil. 4, 4-7)

Leif Haugen. Bergen, 25. februar 2010

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)

Joseph Medlicott Scriven på Wikipedia
Joseph Medlicott Scriven på Cyberhymnal

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen er Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Det langt på natt mun vera,
og stilt mot dag det går.
Vår lov vi fram vil bera
til morgonstjerna klår.
Den som ved natt har gråte,
må trøystig syngje med!
Til djupet i vår gåte
skin morgonstjerna ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God?s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men "det var den kristelege romanen og salmediktinga som tok det meste av hans tid", skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at
Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: "Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling." Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Det er alt langt på natten
og dagens lys er nær.
Løft blikket opp fra jorden
dit morgenstjernen er.
Snart er din smerte over.
Tørk tåren av ditt kinn.
Guds nåde har berørt deg
i stjernens milde skinn.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God?s salvation
Glows in a stable?s light.
As old as sin?s perversion
Is mercy?s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Birgitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin?s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary?s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg: Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner. Han vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: "Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder." Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: "Nå dør vi ? akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv". De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Leif Haugen. Bergen, 22. janaur 2010

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61
Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på tysk Wikipedia
Jochen Klepper på engelsk Wikipedia

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under "1. juledag", mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften "Jul". Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

H. A. Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Den handler altså om Jesu fødsel. Brorson fokuserer spesielt på at Jesus ble født inn i en fattig verden. Stall og krybbe understreker dette. En skulle forventet at en himmelsk konge ville ble født i et slott og at jordens konger skulle komme å tilbe barnet. Brorson er blitt kalt "julens dikter". Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. Salmen bør tolkes i lys av dette. Diktets virkemilder understreker salmens budskap. Men et poeng er at dikteren ikke står fritt i en salme. Han følger innholdet i Bibelen og omdikter eller omskriver det han finner der. Salmen understreker derfor Bibelens budskap.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Rent historisk kan det kanskje også forsvares at salmen fokuserer på julens egentlige budskap. Salmene til Brorson var blant annet skrevet som en reasjon på datidens løsslupne julefeiringer. Brorsons julesalmer var "ment som et angrep på uverdig julefeiring og som et alternativ til verdslige juleviser." (Elseth)

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Julen handler om at Gud ble menneske. Det er inkarnasjonens store mysterium. Forfatteren undrer seg over hvordan det gikk til Jesus ble født inn i vår verden i så ringe og fattige omgivelser (stall og krybbe): "Men under uten like / hvor kan jeg vel forstå / at Gud i himmerike / i stallen ligge må!" Temaet er understreket ved at det er satt opp en rekke kontraster slik som stall og slott, strå/høy og silkedyne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Jesu liv på jorden blir i strofe fem sammenlignet med kongelige aspekter og kosmiske krefter som himmeltelt, stjernefakler, himmelhelt, englevakt og silkedyne. Ikke noe av dette ble Jesus til del. Hans tilværelse var fattig. Selv spurven, svalen og løven i strofe seks finner lettere ly for natten enn ham. Stallen som Jesus var født i, var ikke hans egen. Han måtte skjule seg i andres "stall og strå".

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få ?
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Mitt hjerte alltid vanker hører med til de såkalte meditisjonssalmene, skriver Elseth. Den er i slekt med kjente middelaldersalmer som O hode, høyt forhånet og Naglet til et kors på jorden. "De er skapt av en tradisjon der undringen og meditasjonen over dype saker er en forutsetning for opplevelsen av mysteriet", skriver han videre. Og vi vil legge til at salmen er et mektig kunstverk om julen og julens mysterium som skjedde julenatt for over 2000 år siden. I de to siste strofene understrekes det personlige aspektet. I strofe syv lukkes Jesus inn i mitt hjerte og sinn. Jeg blir ett med ham i troen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

I den siste strofen er det lovsangen og hyllesten til Jesus som står i fokus. Ikke minst så understreker palmegrenene dette aspektet. De står som symbol for hyllest av en konge. Det ble ropt hosianna og viftet med palmegrener mot Jesus da han red inn i Jerusalem på palmesøndag. Med dette var ringen sluttet. Jesus skulle fullføre sin gjerning her på denne jorden. Brorson prøver å få frem inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forstås med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene,
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Leif Haugen. Bergen, 10. desember 2009

Kilder:

Elseth (1994), s. 22-24
Rynning (1967), s. 196
Salmelid (1997), s. 276-277
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Salmen er skrevet av den danske forfatteren og salmedikteren B.S.Ingemann i 1845. Melodien er av den danske komponisten Johan Peter Hartmann fra 1852. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 307 med fire strofer. Den står plassert under kapitteloverskriften "Guds omsorg". I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 31. Salmen har fire strofer. Det er små avvik i teksten på norsk i forhold til den danske originalen.
 
Vi siterer strofe en (NoS):

Til himlene rekker din miskunnhet, Gud,
din trofasthet når dine skyer;
din rettferdshånd over bergene ut
er strakt over daler og byer.

Meta lå før døden og led av tuberkulose. På nattbordet hennes lå det en oppslått Bibel. I denne svære tiden var det spesielt ordene fra Salme 36 som var hennes trøst: "Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene." (Salme 36, 6). Hun skrev et brev til Ingemann og spurte om han kunne skrive en salme ut fra yndlingsversene hennes i Bibelen. Det ønsket kunne ikke Ingemann avslå. Kort etter kom det et brev til henne med salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud. Ikke lenge etter døde Meta, men hennes siste ønske var blitt oppfylt.

Vi siterer strofe to (NoS):

Som himlenes favn er din kjærlighet, Gud,
som havenes dyp dine dommer.
Til frelsen fører du sjelene ut
og skapningens sukk ihukommer.

Vi finner en barnlig tillit til Gud i Ingemanns salmer. "Gud oppfattes som en kjærlig far som i sin himmel våker over våre minste skritt. Trygghet og fortrolighet preger forholdet mellom Gud og mennesker". Ingemann kan veksle mellom "det uendelig store og det uendelige små, fra barnlig enkel idyll til bilder av kosmisk storhet", leser vi i en dansk litteraturhistorie. I salmen Deilig er jorden blir det nesten for mye av det gode. Men i salmen Til himlene rekker din miskunnhet, Gud møter vi også Ingemann som sjelesørger med den barnlige og tillitsfulle tro til Gud i alle forhold.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor dyrebar er dog din miskunnhet, Gud,
hvor menneskebarnene bygger.
I mulm er kjærlighetsvinger bredt ut,
vi skjuler oss i deres skygger.

Salmen er bygger på Bibelens ord i Salme 36, 6-10: "Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Du berger mennesker og dyr. Herre, hvor dyrebar din miskunn er! I skyggen av dine vinger, Gud, søker menneskebarna ly. De får spise seg mette av det beste i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys." Bildet med den "bevende due" er imidlertid hans eget og er et mesterlig uttrykk for frykten for døden, men samtidig hvilen i Gud. Familien til Beta var meget musikalsk og Ingemann kalte den for "sangfuglfamilien på Fredrikskilde".

Vi siterer strofe fire (NoS):

Du kveger i ørknen den tørstende sjel,
du berger den bevende due.
Hos deg er livets, det evige vell,
og lys i ditt lys skal vi skue.

Leif Haugen. Bergen, 24. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 400
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1058-1059

B. S. Ingemann på Danske Salmbog Online

Landstad oppgir at salmen er skrevet av Louise Henriette av Brandenburg. Salmen ble første gang publisert i to forskjellige tyske salmebøker i 1653. Den ble oversatt til dansk av Fredrich Rostgaard og trykket opp i hans 34 Udvalde Tydske Psalmer i 1734. Vi finner salmen som nummer 565 i Landstads Kirkesalmebog (LK) med ti strofer og som nummer 638 i Landstads reviderte salmebok (LR) med syv strofer. Salmen står plassert under "23. søndag etter trefoldighet". Vi bruker LR som kilde i meget svakt og forsiktig fornorsket form.

Vi siterer strofe en (LR):

Jesus er mitt håp, min trøst,
Han min Frelser er i live;
Derfor jeg med fryd og lyst
Alltid meg tilfreds vil give,
Hva endog meg dødens stund
Gir for tanker mangelund.

Det er noe usikkert hvem som har skrevet salmen, men både LK og LR oppgir Louise Henriette, kursfyrstinne av Brandenburg som forfatter. Som 19-ring ble hun gift med den tyske kurfyrsten Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Men Louise Henriette kom opprinnelig fra Nederland. Hun var datter av prins Henrik av Oranien og var født i Haag, 7. desember 1627. Louise Henriette hadde tysk mor og hollandsk far. Hun omtales også som Louise Henriette av Oranien-Nassau.

Vi siterer strofe to (LR):

Jesus, Krist, Min Frelser sann,
Lever visst, og jeg skal skue
Ham i løftets skjønne land,
Hvorfor skulle jeg da grue?
Han er hoved, jeg er lem,
Han med seg meg fører hjem.

På tysk heter salmen Jesus, meine Zuversicht og den ble bla publisert i Geistliche Lider und Psalmen. Salmen bygger delvis på ordene i Joh 19, 25-27 hvor det første verset lyder slik: "Men jeg vet at min gjeløser lever; og som den siste skal han stå frem på jorden." Og salmen ble bla tatt med i Pontoppidans salmebok fra 1740 og i den Evangelisk-kristelige salmebok fra 1798. Herfra kom den også inn i harpen, Lammers og Landstads salmebøker. Salmen har opprinnelig ti strofer.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg til ham med håpets bånd
Uoppløselig er bundet;
Inntil enden troens hånd
Fast i hans skal blive funnet,
Så jeg vet, i hjertet glad,
Døden skiller oss ei ad.

På den sosiale området var Louise Henriette en meget foretaksom kvinne. Hun gikk i gang med potetdyrking og hun opprettet flere elementærskoler. Louise Henriette grunnla også det første barnehjemmet i Tyskland, som ga plass til 24 barn. Og om hennes ekteskap skriver Richard George i 1899: "En kvinne med indre fromhet, ekte vennlighet, kvinnelig sødme og skarpt intellekt. For kursfyrsten var hennes råd snart uunnværlig i alle offentlige anliggender. Og de hadde et veldig lykkelig ekteskap, et par som modell for hele landet. Louise Henriette arbeidet utrettelig for å lindre lidelse og helbrede de sårene som krigen hadde rammet landet med. I særdeleshet gjelder det den lille byen Bötzow hvor deres aktivitet har kommet innbyggerne til gode, og hvor minnet om Louise Henriette har overlevd til i dag som en velsignet minne."

Vi siterer strofe fire (LR):

Jeg er kjød og ganske visst
Må til støv og aske vorde,
Men min Frelser, Jesus Krist,
Skal oppvekke meg av jorde,
At jeg må i evighet
Se ham i hans herlighet.

"Faren lot Louise Henriette få en meget solid teoretisk og praktisk utdannelse." Og Louise Henriette var en meget dyktig kristen kvinne som tross sin unge alder "sto sin mann bi med råd og dåd", skriver Aanestad om henne. Men som mor opplevde Louise Henriette flere spontanaborter og hun fødte seks barn, hvorav bare tre sønner kom til å leve opp. Hun døde i Berlin 18. juni 1667, knapt 40 år gammel.

Vi siterer strofe fem (LR):

Hva her finnes sykt og svakt,
Sterkt og herlig der skal være,
Jordisk bliver ned jeg lagt,
Himmelsk står jeg opp med ære;
Som en skygge bort jeg går,
Der et evig liv jeg får.

Det er utrolig mye visdom og god kristen kunnskap og erfaring i de gamle salmene. Når en leser gjennom strofe etter strofe i salmen, kan det noen ganger hende at budskapet går direkte fra hjerte til hjerte. Det var akkurat dette jeg hadde bruk for i dag. Troen på oppstandelsen og det evige liv kan gi oss trøst og oppmuntring på veien videre i livssamfunnet med Jesus.

Vi siterer strofe seks (LR):

Mine lemmer, vær da glad,
Kristus bærer eder alle;
Visner I som treets blad,
Snart han frem vil eder kalle,
Når basuners sterke lyd
Høres til de frommes fryd.

Det har vært anført at salmen ikke kan være skrevet av Louise Henriette. Blant annet er det hevdet at hun ikke kunne tysk. Det kan godt være at disse opplysningene er riktige, men vi har ikke funnet noe i tyske eller engelske kilder som har bekreftet dette. Vi synes kanskje også at det er litt underlig at Louise Henriette ikke forstod tysk siden tysk nettopp var hennes mors talemål. Og hvis det er riktig at Louise Henriette tok hånd om både økonomien og kulturen i landet, tilsier det at hun trolig også behersket tysk. Hun var i tillegg en viktig politisk rådgiver for sin mann, kurfyrst Friendrich Wilhelm av Brandenburg. Hennes tredje sønn, Fredrik, utropte seg i 1701 til konge i Preussen. Men at hun interesserte seg for salmer, er ganske sikkert. Det var på Louise Henriettes initiativ at salmeboken som Christoph Runge trykte, ble utgitt.

Vi siterer strofe syv (LR):

Kun at ederes ånd seg må
Løs fra verdens lyster rive;
Sjelens himmelske attrå
Må I eder overgive!
Hellige da eder til
Himmelen hvor I være vil!

Leif Haugen. Bergen, 26. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 159 og 350
Aanestad (1962), bd 1, sp. 1093-1094
Aanestad (1965), bd 2, sp. 289-290

Louise Henriette av Brandenburg på Wikipedia

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Heinrich Georg Neuss i 1678. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 532 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 577 med fem strofer. Begge steder står salmen plassert under "16. søndag etter trefoldighet".

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, du er min,
Jeg vil og være din!
Se hjertet, sjel og livet
Har jeg, min Gud, deg givet,
Motta, o Herre meg!
Gjør hva deg kan behage
Av meg i mine dage,
Inntil jeg ligner deg!

På tysk heter salmen O Jesus, du bist mein. Den ble oversatt til svensk i 1724 og til dansk i 1733. Salmen er opprinnelig på syv strofer og den ble publisert i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnson, Wexels, Landstad og Hauge. Landstads Kirkesalmebog gjengir alle strofene på norsk, men vi siterer salmen etter Landstads reviderte salmebok, meget svakt normalisert.

Strofe to går slik (LR):

Min Jesus, drag du meg
Å følge efter deg!
Løs nådig ånd og hjerte
Fra verdens lyst og smerte,
Som binde vil min sjel!
Ja før la hjertet briste,
Før la meg all ting miste
Enn blive verdens trell!

En av episteltekstene for denne søndagen er hentet fra Hos 6, 1-3: "Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden." Gud ville så gjerne at vi skulle ha vårt alt i ham. Da blekner verdens glans og glimmer. Da blir vi løst fra jordens bånd: "Som binde vil min sjel / Ja før la hjertet briste / Før la meg all ting miste / Enn blive verdens trell!"

Vi siterer strofe tre (LR):

For her er ingen ro
I denne syndens bo;
Dens rikdom snart bortrinner,
Dens herlighet forsvinner
Og metter ei min sjel.
Hva verden høyest skatter
Det spreder mer og matter
Enn gjør meg glad og sæl.

Heinrich Georg Neuss ble født i Elbingerode i Tyskland 11. mars 1654. Faren var lege, men døde kort tid etter at gutten kom til verden. Moren satt etter dette alene med to små gutter og forsørget dem med sying og hardt arbeid. Heinrich Georg Neuss studerte teologi i Erfurt og ble prest i Wolfenbüttel i 1690. Han ble biskop i Werningerode i 1695 og etter at Neuss avla den teologiske doktorgraden i Giessen i 1696 ble han samme år også utnevnt til konsistorialråd i Werningerode. Heinrich Georg Neuss døde i Werningerode 30. september 1716, 62 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du, Herre, er min trøst,
Mitt hjertes beste lyst;
For tårer, angst oog møye
Du giver evig nøye
Og herlighet til sist;
Men den seg verden velger
Og til dens lyst seg selger,
Han seg bedrager visst.

Som dikter og komponist var Heinrich Georg Neuss høyt aktet. Særlig i pietistiske kretser var det mange som elsket hans kirkesalmer. Samlingen Hebopfer zum Ban der Hütten Gottes (1692) inneholdt, da den kom i 2. opplag i 1703, ikke mindre enn 134 salmer og 86 egne melodier. Rynning oppgir tre salmer som er oversatt til dansk/norsk. Heinrich Georg Neuss "mente at sangen i kirken burde være lys og glad", skriver Aanestad. "Hvem har større grunn til å synge glad enn kirken om den store frelse i Kristus", skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg vil i hjertens tro
Hos deg kun søke ro
Og meg fra deg ei vende
Inntil min vandrings ende,
Dertil du hjelpe meg!
O Herre, styrk meg svake,
La ingen makt tilbake
Få rive meg fra deg!

Leif Haugen. Bergen, 11. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1972)

Rynning (1967), s. 234 og 352
Aanestad (1965), bd 2, sp. 484 og 569

Heinrich Georg Neuss på Wikisource

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet "Lydighet og etterfølgelse".

Vi siterer strofe en:

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai  1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to:

Motganger møter meg -
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. "Det er noe stillfarende, troverdig og hjertelig ved hans diktning. Men neppe noen av hans dikt eller salmer når så høyt at de kan tas inn i noen salmebok, - med unntak av Jesus det eneste. Derimot har han en Blåkorssang som er tatt inn i Sangboken", skriver Aanestad. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: "Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham."

Vi siterer strofe fire:

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Leif Haugen. Bergen, 12. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Bothner (1963), s. 84-90
Rynning (1967), s. 351
Salmelid (1997), s. 278
Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Vi kaster atter garnet.

Salmen er skrevet av M. B. Landstad i 1861. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 500 og i Nynorsk Salmebok som nummer 826. I begge salmebøkene står salmen plassert under ?5. søndag etter trefoldighet?. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Vi kaster atter garnet,
O, Herre, på ditt bud,
For vi vil fange sjele
Og drage dem til Gud.
Men mangen ærlig Peter
Har sine garn utsatt
Og har dog intet fanget
Den hele lange natt.

Vi finner salmen også i sangbøkene. I Sangboken (1962) står den oppført under ?Arbeid i Guds rike?, også her med fem strofer. Rynning oppgir at bakgrunnen for salmen er Luk 5, 1-11. Det stemmer godt overens med prekenteksten for ?6. søndag etter pinse? eller ?Apostelsøndagen? som den også kalles. I den gamle tekstrekken var dette prekentekst for ?5. søndag etter trefoldighet?.

Vi siterer strofe to:

Ja natten ligger over
Det dype folkehav,
Og i de kolde bårer
Er mørkt som i en grav.
Frimodigheten brister,
Og tvilen tager til -
Hvor lenge, å hvor lenge
Før du oss hjelpe vil!

Landstad er vår største norske salmedikter. Han ble født 7. oktober1802 på Måsøy i Finmark hvor hans far var sogneprest. Magnus Brostrup Landstad var både prest, salmebokutgiver og folkeminnesamler. Han virket som prest i Gausdal, Kviteseid, Seljord, Halden og Sandar. Magnus Brostrup Landstad ble tildelt St. Olavs Orden i 1870. Fra 1874 flyttet han til Kristiania (Oslo) hvor han døde i 1880. Det er spesielt som salmedikter og folkeminnesamler Landstad har gjort seg bemerket. I Seljord ligger Landstad-instituttet, oppkalt etter ham.

Vi siterer strofe tre:

Drag ut, drag ut på dypet.
Kast garnet til en drett!
Så lyder din befaling
Til ham som sitter trett.
Han sitter trett ved stranden
Av frukteslsøst besvær,
Men se, nu treder Herren,
Den sterke Gud ham nær!

I Landstads Kirkesalmebog var det 65 originale salmer av Landstad. Han hadde i tillegg tatt med 82 oversettelser og 20 omarbeidede eldre danske salmer i sin salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi 57 av Landstads egne salmer og 75 av hans oversatte. Rynning (1967) nevner 87 originale salmer og 88 oversatte salmer i tillegg til 36 salmer som Landstad har omarbeidet. Dette gjør Landstad til en av våre mest produktive salmediktere noensinne. Det er også Landstads fortjeneste at han frigjorde den norske kirkesangen fra det danske språket. Magnus Brostrup Landstad ga ut Norges første autoriserte salmebok i 1869.

Vi siterer strofe fire:

Da reiser sig den svake
Og går i Jesu navn:
Javel, på ditt ord vender
På dypet vi vår stavn!
Å se, hvor nu det lykkes,
Hvor fangsten den er stor!
Det var imot forhåpning,
Det var på Herrens ord.

Avsnittet i Bibelen som salmen henter sitt stoff fra, er Peters fiskefangst. Fra gammelt av er dette også lest som et eksempel på hvordan en kan samle sjeler til Gud. Jesus ville også at apostlene skulle bli menneskefiskere. De skulle føre andre til Jesus slik at de kunne komme til tro på ham. Vi siterer fra Luk 5, 1-11:

?En gang sto Jesus ved Gennesaretsjøen, og folk trengte seg inn på ham for å høre Guds ord. Da fikk han se to båter som lå ved stranden. Fiskerne var gått ut av dem og holdt på å skylle garna. Jesus steg opp i en av båtene, den som tilhørte Simon, og ba ham legge litt ut fra land. Så satte han seg og underviste folkemengden fra båten. Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: «Legg ut på dypet og sett garna til fangst!» «Mester,» svarte Simon, «vi har strevd hele natten og ingenting fått. Men på ditt ord vil jeg sette garna.» Så gjorde de det, og fikk så mye fisk at garna holdt på å revne. De ga tegn til arbeidslaget i den andre båten at de skulle komme og ta i med dem. Og da de kom, fylte de begge båtene, så de var nær ved å synke. Da Simon Peter så det, kastet han seg ned for Jesu føtter og sa: «Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann.» For han og alle som var med ham, ble grepet av forferdelse over den fangsten de hadde fått. På samme måte var det med Sebedeus-sønnene Jakob og Johannes, som fisket sammen med Simon. Men Jesus sa til Simon: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker.» Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.?

Vi siterer strofe fem:

På ditt ord, Herre kjære,
Så skal det atter skje,
Om vi ei lever dagen
Da vi kan fangsten se.
Der kommer bedre tider
Da båten bliver full;
Guds fangst vi visst skal vorde
Og han vår Herre hull.

Leif Haugen. Toledo City, 8. juli 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 243-245
Bothner (1963), s. 64-83
Holsvik (1950), s. 103-109
Rynning (1967), s. 295 og 348-349

Landstad på Wikipedia
Landstad på CyberHymnal
Salmebloggen til Leif Haugen

Guds salige godhet og nåde.

Salmen er skrevet av Johannes Brunsmand i 1687. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 490 med åtte strofer. Den står plassert under "4. søndag etter trefoldighet".

Vi siterer strofe en:

Guds salige godhet og nåde
Som ikke har mål eller måde,
Sig alle til kjenne har givet,
Innbyder oss alle til livet.

Johannes Brunsmand er en norsk-dansk prest og salmedikter, født i Trondheim 30. oktober 1637. Hans far var presten Bernhard Brunsmand. Moren het Margrethe Mogensdatter. I sin barndom ble Johannes forfulgt av uhell hvor han en gang falt ned i en kjeller og en annen gang holdt på å drukne i en elv. Etter dette måtte han leve med en svak helse livet ut.

Vi siterer strofe to:

Den driver oss alle og tukter
Å bære omvendelsens frukter.
Og synden å sky og forlate,
Som helvede selv den å hate.

Johannes Brunsmand gikk på skole i Trondheim og skulle i 1658 sendes på Universitetet i København. Men på grunn av krigen, hvor Trondheim nettopp var avstått til Sverige, måtte han dra til Universitetet i Upsala i stedet. Etter fredsslutningen reiste han i 1661 til København for å fortsette sine teologistudier. Han ble rektor ved Herlufsholm skole i 1668 og fra 1679 prest ved Vartov Hospital, samt ved Børnehuset og Pesthuset. Fra 1685-1707 var han kun prest ved Vartov.

Vi siterer strofe tre:

All verdslig begjæring forsage,
At vi må vår Herre behage,
Og leve vårt høie kall verdig,
Gudfryktig og tuktig, rettferdig, -

Brunsmand giftet seg med postmesterenken Magdalene Andersen Klaumann i 1687. Hun var velstående med stor formue og flere barn. Da hun døde år 1700, gav skiftet ham stor problemer. Men Johannes Brunsmand ble i sitt embete livet ut. Han døde 25. juli 1707 etter lang tids smertefull sykdom.

Vi siterer strofe fire:

Og efter hans salige vilje
Og velbehag alltid oss stille,
Med sukk og med inderlig lengsel
Å løses og løftes av fengsel, -

Til de mest kjente verkene etter Johannes Brunsmand regnes Køge Huus-Kors, Aandelig Siunge-Lyst og Den siungende Himmellyst. Det siste verket er i seg selv en liten salmebok som inneholer 90 originale salmer med et tillegg på 18 salmer av andre forfattere. Kingo tok med 9 av Brunsmands salmer i Vinter-Parten i 1689, men bare en av disse ble utgitt i Kingos Salmebog i 1699.

Vi siterer strofe fem:

Guds komme i skyen forvente
Når han de utvalgte vil hente
Med ånder og englenes skare,
Sin herlighets kraft åpenbare.

I den danske salmeboken finner vi kun salmen Hvorfor vil du dog klage etter Johannes Brundmands oversettelse fra 1680. Salmen er opprinnelig skrevet av Johann Heermann i 1630 og bearbeidet av N.F.S. Grundtvig i 1864. Men hos Rynning er det referert til vel 60 originale og mer enn 30 oversatte og bearbeidede salmer av Johannes Brunsmand. Det var Landstad som først fant frem den gamle Brunsmand-salmen Guds Salige Godhed og Naade og tok den med i sin salmebok med ubetydelige rettelser.

Vi siterer strofe seks:

For oss led han pine og smerte
At rense vårt syndige hjerte,
All ondskap fra oss at bortskjære,
At vi må hans eiendom være, -

I Landstads reviderte salmebok finner vi en salme av Johannes Brunsmand. Gamle Landstad hadde to salmer etter Johannes Brunsmand, en oversettelse og en i original. Han er ikke representert i Norsk Salmebok, men Nynorsk Salmebok tok "Guds salige godhet og nåde" på bokmål under "4. sundag etter trieining".

Vi siterer strofe syv:

I sjel og i legeme rene
Rettsindig og trolig ham tjene,
Han Ånd ei med synder bedrøve,
I godhet oss idelig øve.

Johannes Brunsmand sine salmer er bibelske og fortrøstningsfulle. Men ganske mange av dem er omdiktninger og parafraser over de bibelske salmene. Det gjelder f. eks. "Som en Hiort i Heden higer". Salmen bygger på salme 42 og har tolv strofer tilsvarende antallet vers i Bibelen. Salmen ble publisert i Den sjungende Himmel-Lyst i 1687 og tatt med i En Ny og Fuldkommen Dansk Psalme-Bog inneholdendes 1010 Psalmer som kom ut i København i 1709. De fleste av Brunsmands salmer ble republisert nettopp i "1010 Psalmer". Salmen "Guds salige godhet og nåde" er derimot en selvstendig salme. Den har ikke noen slik kobling til Bibelens salmer. Men Rynning oppgir likevel Tit 2, 11-14 som en bibelsk referanse til salmen: "For Guds nåde er åpenbaret til frelse for alle mennesker" (Tit 2, 11). Denne nåden rekker helt til vi står hjemme hos Gud i hans faderhus og kan prise ham med en løst tunge.

Vi siterer strofe åtte:

O hellige Fader, bønnhør oss
Og hjem til ditt faderhus før oss,
At der vi for evig dig kunde
Lovsynge med hjerter og munne!

Leif Haugen. Toledo City, 1. juli 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1959), s. 74-76, 166
Rynning (1967), s. 338-339
Aanestad (1962), bd 1, sp. 338-339

Johannes Brunsmand på Danske Salmebog Online

Vi siterer strofe en på svensk (SP):

Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.
Tom den lycka är, som vinnes,
Om vi glömma Gud därvid.
Men ej högsta nöd skäll rycka
Glädjens känsla ur vårt bröst,
Om i både nöd och lycka
Vi förnimma Herrens röst.

Johan Olof Wallin ble født i Stora Tuna i Dalarne i Sverige 15. oktober 1779. Han studerte ved universitetet i Uppsala og tok magistergraden i filosofi i 1803. I året 1806 ble han ordinert til teologisk adjunkt og prest ved Karlberg Krigsakademi. Etter at han hadde avlagt pastoraleksamen, ble Wallin forfremmet til lektor og sogneprest i Solna. Samme år som dette ble han doktor i teologi og 1810 medlem av Svenska Akademien. Året 1812 ble Wallin sogneprest ved Adolf Frederikskyrkan i Stockholm og i 1816 domprost i Västerås. Wallin ble 1818 pastor primarius ved Storkyrkan i Stockholm og i 1830 overhoffpredikant. Han ble utnevnt til erkebiskop i 1837, men rakk ikke å flytte til Uppsala. Johan Olof Wallin døde i Uppsala under en visitas 30. juni 1839. Wallin er kjent som en meget dyktig predikant, som en av Sveriges største salmediktere og som forfatter av 1819 års psalmbok.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred.
Tom den glede er som vinnes,
om vi glemmer Gud derved.
Men ei noen ting skal rykke
varig glede av ditt sinn,
når du i din nød og lykke
Alltid lukker Jesus inn!

Uten Gud blir livet tomt. Vi kan ha glede i verden, men den er kortvarig. Det er bare Gud som kan fylle vårt dypeste behov. Hos Wallin er sann glede å finne hos Gud. Alt annet er bare tom lykke. Den er ikke varig. Gleden i Gud kan ingen ta fra oss: "Men ei nogen ting skal rykke / Varig glede av ditt bryst / Når du i din nød og lykke / Giver akt på Herrens røst."

Vi siterer strofe to (NoS):

Mørket titt vårt utsyn stenger,
vanmakt er vårt jordlivs kår.
Inn til alt Guds øye trenger,
alt, ja, alt hans makt formår.
Faderhjertet i det høye
vokter barnehjertets rett.
Faderhånd og faderøye,
det er Guds regjerngssett.

Den norske utgaven av salmen følger i hovedtrekk den svenske teksten. Vi legger merke til at både "fadershjärtat", "barnahjärtat", "fadershand" og "fadersöga" er beholdt i norsk oversettelse. Det samme gjelder "regeringssätt" helt på slutten av strofen. Slik går den svenske teksten: "Molnen våra blickar stänga / Vanmakt tecknar våra spår / Men till allt hans blickar tränga / Över allt hans makt formår / Fadershjärtat i det höga / Vårdar barnahjärtats rätt / Fadershand och fadersöga / Heter Guds regeringssätt."

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjenne skal vi da med glede:
Salighet og sinnets ro
blir vårt eie alt her nede,
Kristus vil hos oss bo.
La oss derfor alltid minnes
under striden tung og het:
Glede uten Gud ei finnes,
uten Gud ei finnes fred!

Det er bare strofe 1, 2 og 5 av salmen som er oversatt til norsk. Den ble første gang publisert i Norge i Salmer og Sange i 1898. På svensk ble den tatt inn i Wallins salmebok i 1819 med fem strofer. Han satte for øvrig et sterkt preg på sin salmebok. Av de 500 salmene i 1819 års psalmbok hadde Wallin ikke mindre enn 150 originale og 80 forbedrede eller bearbeidede salmer i salmeboken. I Norsk Salmebok finner vi 5 originale salmer etter Wallin.

Vi siterer strofen på svensk (SP):

Så vi känna hur försoning,
Helgelse och sinnesro
På vår vandring, i vår boning
Med oss vandra, bland oss bo.
Så vårt hjärta tröstligt minnes
Under livets sorg och strid:
Glädje utan Gud ej finnes,
Utan Gud ej finnes frid.

Flere av Wallins salmer er også oversatt til andre språk. I den nyeste danske salmeboken finner vi to Wallinsalmer. Og på den engelske salmesiden NetHymnal (NH) er det publisert fire av ni salmer i engelsk oversettelse. Salmen "Glädje utan Gud ej finnes" er oversatt som "Only God can bring us gladness". Det er ikke oppgitt hvem som har oversatt salmen, men den står sitert med fem strofer.

Vi siterer strofe en på engelsk (NH):

Only God can bring us gladness,
Only God can give us peace;
Joys are vain that end in sadness,
Joy divine shall never cease.
Mid the shade of want and sorrow
Undisturbed, our hearts rejoice;
Patient, wait the brighter morrow;
Faithful, heed the Father?s voice.

Leif Haugen. Bergen, 8. juni 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Den Svenska Psalmboken (1930)

Rynning (1967), s. 81 og 360
Salmelid (1997), s. 426-427
Stene (1933), s. 73-74
Aanestad (1965), bd 2, sp. 194-1097
Aasmundteit (1995), s. 96

Johan Olof Wallin på Wikipedia
Johan Olof Wallin på NetHymnal

Vi fryder oss av hjertens grunn.

Salmen er skrevet av Peder M. Offvid i 1648 etter en tysk salme fra 1607. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 231. Salmen står plassert under ?Treenighetssøndag? og den er sitert med fem strofer. Denne dagen omtales også som ?1. søndag etter pinse?.

Vi siterer strofe en:

Vi fryder osss av hjertens grunn
og jubler høyt i denne stund!
På tronen sitter nå Guds Sønn!
I himlen hører han vår bønn!

En av evangelietekstene for denne søndagen er ?misjonsbefalingen? i Matt 28, 16-18: ?Men de elleve disiplene dro til Galilea, til fjellet der Jesus hadde sagt han ville møte dem. Og da de fikk se ham, falt de ned og tilba ham; men noen tvilte. Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.»?

Vi siterer strofe to:

Se, ved Guds høyre sitter han
som levde her, vår frelser sann.
I himmel og på jord all makt
skal være Sønnen underlagt.

Rynning mener at Offvid fortjener en større plass i vår salmebok. Til nå har vi bare en oversatt tysk salme av ham i salmeboken. Og det er salmen: ?Vi fryder oss av hjertens grunn?. Peder Matthissønn Offvid var en bonde og salmedikter fra Innherdad i Nord-Trøndelag. Han var gift med Maline Samuelsdatter og salmen ?Min sjel o Gud skal love deg? er skrevet over hennes akrostikon.

Vi siterer strofe tre:

Men han som så opphøyet er
vil alltid være hos oss her.
Og hva oss enn skal komme på,
hans trøst og seier skal vi få.

Offvid regnes som den første norske bonden som har utgitt salmesamlinger. Salmene hans har en lys og optimistisk tone. Han venter ingen snarlig dommedag, men håper på alt godt for fremtiden. (Blom Svendsen). Og Peder Offvid er den første nordmannen som yter et større tilskudd til salmesangen i den evangeliske kirken i Norge, skriver Rynning. Han var en av de mest produktive forfatterne i sin samtid.

Vi siterer strofe fire:

Ja, himlen hører oss nå til,
ved deg, Guds Sønn, vår broder mild!
Kom, led oss gjennom jordens dal
til lovsang i din himmlesal!

Salmesamlingen Aandens Glæde inneholder 87 salmer, hvorav 29 salmer er originale. De andre har Offvid oversatt fra tysk. Peder Matthissøn Offvid har skrevet 6 originale salmer som kom inn i salmebøkene på 1600-tallet. Kingos salmebok hadde to av hans oversettelser, nemlig ?Oppstanden er Kristus vår Herre? og ?Deg takker vi, o Herre Krist?.

Vi siterer strofe fem:

Vær lovet, Fader, Sønn og Ånd!
forén oss du i troens bånd!
O Gud, din pris i himlens kor
skal høres overalt på jord!

Leif Haugen. Bergen, 3. juni 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Blom Svendsen (1935), s. 127-132
Rynning (1954), bd 1, s. 72-80
Rynning (1967), s. 352
Salmelid (1997), s. 311
Aasmundtveit (1995), s. 47
Aanestad (1965), bd 2, sp. 583-584

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 470 og i Nynorsk Salmebok som nummer 814. I Sangboken (1962) er salmen plassert som nummer 117 under temaet ?Innbydelse til Kristus?. Sangboken (1983) har salmen med fem strofer under temaet ?Vekkelse og omvendelse?. Den står som nummer 173. Hos Landstad har den seks strofer og vi finner den under ?2. søndag etter trefoldighet?. I Nynorsk Salmebok har salmen ti strofer og står plassert under ?2. sundag etter trieining?.

Vi siterer strofe en (LR)

Hvem vil med til himmerike?
Kom, ti Jesus kaller nu!
Kom, I fattige, I rike,
Vend dog hjerte, sinn og hu
Fra den arme verden bort!
Tiden herefter er kort,
Her er mere å bestille
Enn med verdens lyst å spille.

En av de gamle prekentekstene for 1. søndag etter trefoldighet er hentet fra Lukasevangeliet: En i mengden sa til ham: ?Mester, si til min bror at han skal dele arven med meg! Men Jesus svarte: ?Venn, hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere?? Så sa han til dem alle: ?Pass dere for pengebegjær! For det er ikke det en eier, som gir livet, selv om en har overflod.? Og han fortalte dem en lignelse: ?Det var en gang en rik mann. Jorden hans hadde båret godt, og han tenkte: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min. Jo, nå vet jeg det: Jeg river ned låvene og bygger dem større, og der samler jeg kornet og alt jeg ellers eier. Så vil jeg si til meg selv: Nå har du mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro, spis, drikk og vær glad! Men Gud sa til ham: Uforstandige menneske! I natt kreves ditt liv tilbake. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik i Gud.? (Luk 12, 13-21)

Vi siterer strofe to (LR):

Jesu fotspor er alene
Vei til himlens herlighet,
Og hvo dette ei vil mene,
Han av gudsfrykt intet vet.
All hans kunst og visdoms vei,
All hans gjerning duger ei;
Vil man vei til himlen finne,
Da må verden ut av sinde.

Strofen står som strofe tre i den danske salmeboken. Vi finner litt avvik i teksten, men ikke mye. Det er om å gjøre å følge i Jesu fotspor. Verden og dens vesen kan røve troen fra oss. Bare Jesus er veien til Gud: ?Jesu fotspor er alene / Vei til himlens herlighet.? Derfor er det om å gjøre å følge i Jesu fotspor: ?Vil man vei til himlen finne / Da må verden ut av sinde.?

Vi siterer strofe tre (LR):

Du kan vride dig og vende
Her så lenge som du vil,
Syndens lyst må have ende,
Ellers lukkes himlen til.
Sier du jeg vet det grant,
Den som kunde kun så sant!
Hen til Gud om kraft å bede,
Hen til hjelpen straks å finne.

Salmen er full av kristne sannheter og visdomsord. Generasjoner før oss har hentet trøst og styrke fra disse salmene. Brorson har hatt en sterk posisjon i våre norske salmebøker. I Landstads Kirkesalmebog var det 57 av hans originale salmer, skriver Stene. Landstads reviderte salmebok hadde 59 salmer av Brorson. I Norsk Salmebok er det 32 originale og 22 oversatte Brorsonsalmer.

Vi siterer strofe fire (LR):

Op, I kristne, samler krefter,
Fatt nu mot i barm og bryst
Rett å følge Jesus efter,
Rett å følge ham med lyst!
Kom ham alltid mere nær,
Få ham alltid mere kjær,
Elsk oppriktig eders næste,
Søk med flid hverandres beste!

En av tekstene for 2. søndag etter trefoldighet handler om det store gjestebudet eller også lignelsen om den store nattverden som det stod i den gamle bibeloversettelsen fra 1930. Vi siterer fra Luk 14, 15-24: ?Da en av dem som satt med til bords, hørte dette, sa han til ham: Salig er den som får sitte til bords i Guds rike. Da sa han til ham: Det var en mann som gjorde en stor nattverd og innbød mange; og han sendte sin tjener ut ved den tid nattverden skulde holdes, for å si til de innbudne: Kom! for nu er det ferdig. Men de begynte alle som én å undskylde sig. Den første sa til ham: Jeg har kjøpt en aker og må nødvendig gå ut og se på den; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og en annen sa: Jeg har kjøpt fem par okser og går ut for å prøve dem; jeg ber dig, ha mig undskyldt! Og atter en annen sa: Jeg har tatt mig en hustru, og derfor kan jeg ikke komme. Og tjeneren kom og fortalte sin herre dette. Da blev husbonden harm og sa til tjeneren: Gå i hast ut på byens gater og streder, og før herinn de fattige og vanføre og blinde og halte! Og tjeneren sa: Herre! det er gjort som du bød, og der er ennu rum. Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og ved gjerdene og nød dem til å komme inn, forat mitt hus kan bli fullt! For jeg sier eder at ingen av de menn som var innbudt, skal smake min nattverd.?

Vi siterer strofe fem (LR):

Kjenn dog eders store våde
I en grundig ydmykhet!
I vår Herre Jesu nåde
Dypt I senke eder ned!
Legg av hele hjertet vinn
På å have Jesus sinn!
Hvad han gjorde, det gjør efter,
Han skal give mot og krefter.

Hans Adolph Borson var en dansk prest, biskop og salmedikter. Han var født i Randerup 20. juni 1694. Han tok teologisk embetseksamen 1721 og var først dansk prest i tysktalende Tønder før ble utnevnt til stiftsprost i Ribe og fra 1741 biskop samme sted. Hans Adolph Brorson døde i Ribe 3. juni 1764. Han regnes som en av Skandinavias aller største salmediktere.

Vi siterer strofe seks (LR):

Er det ikke tid å vandre?
Evigheten er oss nær.
Bed, å bed! og styrk hverandre
Med formaning til enhver!
Hit I store, hit I små!
Jesu kors I tage på!
Alle følge, ingen svike,
Hvem som vil til himmerike!

Leif Haugen. Bergen, 26. mai 2009

Kilder:

Bibelen (1930 utg)
Bibelen (2005 utg)

Landstads reviderte salmebok (1960)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på NetHymnal

Du kommer, Jesus, til meg inn,
Og så er solen tent,
Så flykter skyggen fra mitt kinn,
Og hvert et savn er endt.

Sangen er en av Madsens mest personlige sanger og en av de siste han skrev. Vi kan spore mye av hans egen livshistorie i sangen. Den ble funnet etter hans død sammen med en del etterlatte papirer. Blant notatene lå også en annen mindre kjent sang av ham. Det er sangen "Kom til Jesus, kom dog nu". Madsen minnes spesielt den natten i København da han ga seg over til Gud. Det skjedde etter en gudstjeneste "da Jesus var kommet til ham på en spesiell måte", skriver Aanestad. Og siden fikk han komme til Jesus på nytt og på nytt.

Vi siterer strofe to:
 
Du kommer, som hin første natt,
Da jeg på deg fikk tro,
Du stormer tier bratt,
Og tvilen går til ro.

N. P. Madsen er en av Danmarks mest markante og innfytelsesrike prester. Han ble født i Tune på Sjælland i 1860. Madsen ble student i 1882 og tok sin teologiske embetseksamen i 1889. I året 1890 ble han prest på Christiansø før han i 1892 ble sogneprest i Kollerup. Men i 1897 måtte han imidlertid søke avskjed fra sitt presteembete på grunn av  sykdom. Madsen prøvde et par kuropphold i Sveits og Tyskland uten at det hjelp noe særlig på helsen hans. Han kom deretter til å arbeide som redaktør, først for bladet Annexet og siden for sitt eget Filadelfia. Madsen er også kjent for å ha skrevet en rekke oppbyggelsesbøker og romaner. Mest kjent og lest er trolig hans Husandaktsbog fra 1895. Niels Peder Madsen døde i Odense i 1916, 56 år gammel.

Du kommer, og så svinner alt
Som ellers gjør meg redd,
Da kan jeg stå hvor før jeg falt,
Og smile hvor jeg gred.

Madsen hadde egentlig tenkt å bli lege. Men etter at han i studietiden ble omvendt til Gud, valgte han å studere til prest i stedet. Han forkynnelse var preget av sterk vekt på omvendelse og formaning til et hellig liv. Og gjennom sine mange religiøse bøker fikk han også store skarer i tale. Madsens sanger finner vi spredt om både i hans bøker og blader.

Du kommer, så er all ting glemt
Og godt hva enn som skjer.
Og trengslene som har meg skremt,
Er ikke trengsler mer.

Etter lang tids sykdom fikk Madsen bekreftet at flyttedagen nærmet seg. Det var hjertet som sviktet. Hans hustru gir ham et meget vakkert ettermæle. Da han fikk vite det gikk mot slutten, jublet han: Halleluja! Og en dag spurte Madsen legen hvor lenge han hadde igjen å leve. Dr. Scroll svarte at han hadde bare 10 dager. Legen takket Madsen for at han i døden hadde bekreftet det han hadde forkynt i livet. Den 11. dagen var han meget trett og led meget. Fra midnatt til klokken tre på natten kjempet han med åndenød, men falt så i rolig søvn en time. Rett før han døde slo han øynene opp og åndet ut med et strålende smil om munnen.

Du kommer, Jesus, slik som før,
Når jeg skal gå herfra,
Og lukker øyet når jeg dør
I deg, halleluja!

Leif Haugen. Bergen, 21. mai 2009

Kilder:

Sangboken (1983)
Salmelid (1997), s. 83 og s. 267
Aanestad (1962), bd 1, sp. 500-501
Aanestad (1965), bd 2, sp. 323-324

Salmen er skrevet av Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 374. Her står salmen plassert under 2. søndag etter påske og den er sitert med seks strofer. Tittelen på salmen er ?Herren han er min hyrde god?. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 518 plassert under ?7. søndag efter trefoldighet?. Salmen har opprinnelig seks strofer som hos Landstad.

Vi siterer strofe en:

Min hyrde, det er Herren god,
Min vekter og min nærer;
Ti har jeg alltid trøstig mod
Han meg alt godt beskjærer.
Jeg skal ei fattes livets brød,
Med hjelp og glede i all nød -
Vel meg for sådan Herre!

Salmen er skrevet med bakgrunn i Salme 23 i Bibelen: ?Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.? (Salme 23, 1-3). Det virker kanskje litt merkelig for moderne mennesker å skrive en salme med utgangspunkt i en salme fra Bibelen. Men på Arrebos tid var dette nytt. Hans salmesamling over kong Davids salmer kom til å bli epokegjørende. Ikke bare innholdsmessig, men også i form kom hans arbeid til å få stor betydning. Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Og Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Dikteren Petter Dass satte Arrebo meget høyt.

Vi siterer strofe to:

Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.

Anders Arrebo var en dansk prest og salmedikter som ble født i Ærøskøbing 2. januar 1587. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613 og fra samme år ble Anders Christensen Arrebo utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Arrebo satte seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang. Flere av Arrebro?s bearbeidelser av David?s salmer gikk inn i det syttende hundreårs salmebøker. Tre av dem havnet til slutt i Kingo?s salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi to, LR 356: Om salighet og glede (Salme 118) og LR 518: Min hyrde, det er Herren god (Salme 23).

Vi siterer strofe tre:

Om lyst til syndig ting jeg får,
Min sjel skal han omvende
Og lege hvert mitt hjertesår,
Selv tage meg ved hende
Og lede meg så trygg og fri
Ved ordet på rettvishets sti
For sitt navns skyld og ære.

Arrebo ble avsatt fra sitt bispeembete etter en rettssak. Mange mener at han ble uskyldig fradømt kappe og krage. Arrebo flyttet til Malmø hvor han bodde fra 1623-1626. Her kom han til å arbeide mye med diktning. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Han er kanskje mest kjent for sin gjendikting av Davids salmer. Men Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637. Her døde han også 12. mars 1637, 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Hvi skulle jeg da frykte mer
Når du går meg til hånde
Og rette vei meg nådig ter
Alt med ditt ord og ånde?
Tross motgang og all verdens nød,
Tross helved og den bitre død
Din kjepp og stav meg trøster.

For mange av dagens mennesker er det trolig salmebok og Bibel som er den viktigste kilden til kunnskap om hyrde og hjord. Det står som et bilde på forholdet mellom Herren og hans menighet her på denne jorden: ?Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.? Hyrden passer på at sauene får mat, drikke og hvile. Og han beskytter dem mot farer: ?Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.? (Salme 23, 4-6).

Vi siterer strofe fem:

Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Og metter meg med føde best
Og intet ondt tilsteder;
Du salve er meg sjelebot,
Fra hode flyter den til fot,
Mitt beger og går over.

En av bibeltekstene for andre søndag etter påske er hentet fra Joh 10, 11-16. Jesus omtaler seg selv som den gode hyrde. I den nyeste Bibelen er dette oversatt med den gode gjeteren. Om nødvendig gir han sitt eget liv for sauene sine: ?Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter.?

Vi siterer strofe seks:

Så skal jeg nyte mangelund
Din godhet her i live,
Din store nåde og miskunn
Hos meg skal stetse blive,
Og siden skal til evig tid
Jeg se i lys ditt ansikt blid -
Ei ende får de dager!

Leif Haugen. Bergen, 19. april 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Den frie norske salmesiden
Salmebloggen til Leif Haugen



Anders Christensen Arrebo på Wikipeda
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online

Salmen er skrevet av Anders Christensen Arrebo i 1627. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog som nummer 374. Her står salmen plassert under 2. søndag etter påske og den er sitert med seks strofer. Tittelen på salmen er ?Herren han er min hyrde god?. I Landstads reviderte salmebok finner vi salmen som nummer 518 plassert under ?7. søndag efter trefoldighet?. Salmen har opprinnelig seks strofer som hos Landstad.

Vi siterer strofe en:

Min hyrde, det er Herren god,
Min vekter og min nærer;
Ti har jeg alltid trøstig mod
Han meg alt godt beskjærer.
Jeg skal ei fattes livets brød,
Med hjelp og glede i all nød -
Vel meg for sådan Herre!

Salmen er skrevet med bakgrunn i Salme 23 i Bibelen: ?Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld.? (Salme 23, 1-3). Det virker kanskje litt merkelig for moderne mennesker å skrive en salme med utgangspunkt i en salme fra Bibelen. Men på Arrebos tid var dette nytt. Hans salmesamling over kong Davids salmer kom til å bli epokegjørende. Ikke bare innholdsmessig, men også i form kom hans arbeid til å få stor betydning. Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Og Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Dikteren Petter Dass satte Arrebo meget høyt.

Vi siterer strofe to:

Som hyrden driver sine får
På deilig gressgang grønne
Og med dem hen til bekken går
Og til de vanne skjønne,
Så gjør min hyrde, Jesus Krist;
Han føder sjel og legem visst,
Hver får sin mat og drikke.

Anders Arrebo var en dansk prest og salmedikter som ble født i Ærøskøbing 2. januar 1587. Arrebo ble slottsprest i København i 1608 og tok magistergraden i 1610. Han ble slottsprest i Fredriksborg i 1613 og fra samme år ble Anders Christensen Arrebo utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København. Fra 1616-1622 var Arrebo biskop i Nidaros. Arrebo satte seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang. Flere av Arrebro?s bearbeidelser av David?s salmer gikk inn i det syttende hundreårs salmebøker. Tre av dem havnet til slutt i Kingo?s salmebok. I Landstads reviderte salmebok finner vi to, LR 356: Om salighet og glede (Salme 118) og LR 518: Min hyrde, det er Herren god (Salme 23).

Vi siterer strofe tre:

Om lyst til syndig ting jeg får,
Min sjel skal han omvende
Og lege hvert mitt hjertesår,
Selv tage meg ved hende
Og lede meg så trygg og fri
Ved ordet på rettvishets sti
For sitt navns skyld og ære.

Arrebo ble avsatt fra sitt bispeembete etter en rettssak. Mange mener at han ble uskyldig fradømt kappe og krage. Arrebo flyttet til Malmø hvor han bodde fra 1623-1626. Her kom han til å arbeide mye med diktning. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Han er kanskje mest kjent for sin gjendikting av Davids salmer. Men Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637. Her døde han også 12. mars 1637, 50 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Hvi skulle jeg da frykte mer
Når du går meg til hånde
Og rette vei meg nådig ter
Alt med ditt ord og ånde?
Tross motgang og all verdens nød,
Tross helved og den bitre død
Din kjepp og stav meg trøster.

For mange av dagens mennesker er det trolig salmebok og Bibel som er den viktigste kilden til kunnskap om hyrde og hjord. Det står som et bilde på forholdet mellom Herren og hans menighet her på denne jorden: ?Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting.? Hyrden passer på at sauene får mat, drikke og hvile. Og han beskytter dem mot farer: ?Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider.? (Salme 23, 4-6).

Vi siterer strofe fem:

Du er min vert, jeg er din gjest,
Din duk du for meg breder,
Og metter meg med føde best
Og intet ondt tilsteder;
Du salve er meg sjelebot,
Fra hode flyter den til fot,
Mitt beger og går over.

En av bibeltekstene for andre søndag etter påske er hentet fra Joh 10, 11-16. Jesus omtaler seg selv som den gode hyrde. I den nyeste Bibelen er dette oversatt med den gode gjeteren. Om nødvendig gir han sitt eget liv for sauene sine: ?Jeg er den gode gjeteren. Den gode gjeteren gir sitt liv for sauene. Men den som er leiekar og ikke gjeter, og som selv ikke eier sauene, han forlater dem og flykter når han ser ulven komme, og ulven kaster seg over dem og sprer flokken. For han er bare leiekar og har ingen omsorg for sauene. Jeg er den gode gjeteren. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, slik som Far kjenner meg og jeg kjenner Far. Jeg gir mitt liv for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min røst, og det skal bli én flokk og én gjeter.?

Vi siterer strofe seks:

Så skal jeg nyte mangelund
Din godhet her i live,
Din store nåde og miskunn
Hos meg skal stetse blive,
Og siden skal til evig tid
Jeg se i lys ditt ansikt blid -
Ei ende får de dager!

Leif Haugen. Bergen, 19. april 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Den frie norske salmesiden
Salmebloggen til Leif Haugen



Anders Christensen Arrebo på Wikipeda
Anders Christensen Arrebo på Danske Salmebog Online